Norske myndigheter er både gjennom
folkeretten og gjennom nasjonal rett forpliktet til å legge
forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre
og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Regjeringens mål er at Norge skal oppfylle alle sine nasjonale
og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen.
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) påpekes
det at det ikke er tilstrekkelig å erklære en
politikk preget av diskriminering og assimilering som avsluttet.
Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger kan sitte i
lenge. Det er derfor nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene
av slik politikk. Aktiv handling fra statens side vil i mange tilfeller
være påkrevd for å reparere noen av de
skadene kultur og språk er påført, og å legge
grunnlaget for en språklig og kulturell revitalisering.
Internasjonale instrumenter som Norge har sluttet seg
til når det gjelder etniske minoriteter og urfolk samt nasjonal
lovgivning av særlig betydning for samepolitikken beskrives
i kapittel 3 i St.meld. nr. 55 (2000-2001).
Arbeidet med å klarlegge samiske rettsforhold
og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur vil bli videreført.
Regjeringen tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon
om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark våren
2003. Arbeidet skjer med utgangspunkt i Samerettsutvalgets utredning
NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, og høringsmaterialet
til denne.
Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår
det at regjeringen, i tilknytning til Samerettsutvalgets arbeid
i forhold til områdene sør for Finnmark, vil sørge
for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i disse områdene
blir utredet.
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter vil
være i drift fra høsten 2002 i Kautokeino. Regjeringen
anser opprettelsen av senteret som et betydelig framskritt i synliggjøring
og utvikling av urfolksrelaterte problemstillinger både
i Norge og i utlandet.
Det tas sikte på at den nye domstolen
Indre Finnmark tingrett/Sis-Finmárkku diggegoddi
skal være i drift innen utløpet av 2004. Domstolen,
som lokaliseres til Tana, vil være en ordinær
førsteinstansdomstol, som skal betjene alle innbyggerne
innenfor sitt domssogn. Det vil bli lagt vekt på at domstolen
skal være tospråklig. Regjeringen mener at økt
kompetanse om og forståelse for samisk kultur og sedvane
bør prioriteres i domstolene. Opprettelsen av den nye domstolen
vil være et bidrag til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det
ikke finnes noen generell, internasjonalt definisjon av urfolk,
men ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige
stater, inneholder i artikkel 1b en definisjon som brukes av Regjeringen
i forbindelse med St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33
(2001-2002):
"Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige
fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk
region som landet hører til da erobring eller kolonisering
fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble
fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling - har
beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske,
kulturelle og politiske institusjoner."
Flertallet legger denne definisjonen
til grunn for sine vurderinger når det gjelder samenes
rettslige grunnlag, og viser til at ILO-konvensjon nr. 169 sammen
med den tidligere ILO-konvensjon nr. 107 foreløpig er de
to eneste internasjonale rettslige instrumenter som direkte omhandler
vern av urfolk.
For Norges vedkommende legger flertallet til grunn
at lovgivningen, generelt sett, er i samsvar med konvensjonens prinsipper.
Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk
og stammefolk i selvstendige stater, la Regjeringen til grunn at
det ikke forelå hindringer for norsk ratifikasjon av konvensjonen.
Stortingets kommunalkomité hadde ingen
merknader til saken, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget.
Flertallet mener det er viktig å klarlegge
samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur
kan bli videreført. Flertallet mener derfor
det er viktig å avklare retten til og forvaltningen av
land og vann i Finnmark fylke. Flertallet viser til
Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samiske
kultur. Videre er flertallet kjent med at det foreligger
et omfattende høringsmateriale som viser at sentrale temaer
og forslag er kontroversielle, og som krever både tid og
fordypelse for å komme fram til rettferdige løsninger. Flertallet vurderer
utredningen med høringsmaterialet som et godt grunnlag
for å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget
for samisk kultur i Finnmark.
Flertallet vil påpeke
at dette arbeidet også bør skje i nær
dialog med Sametinget og Finnmark fylkeskommune for å få utdypet
sentrale spørsmål, herunder disse organers rolle
i den framtidige grunnforvaltningen i fylket.
Flertallet mener det er svært
viktig å finne løsninger som både sikrer
naturgrunnlaget for samisk kultur og samtidig gir hele Finnmarks
befolkning tilgang til naturressursene i fylket. Flertallet ser
i den forbindelse frem til at Regjeringen vil fremme en odelstingsproposisjon
om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
avvikle norsk samepolitikk og viser til Fremskrittspartiet prinsipielle
syn.
Disse medlemmer legger også til
grunn at samer ikke er urfolk i Finnmark.
Disse medlemmer viser til vitenskapsmann Karsten
Adriansens bok "Er samene Finnmarks urbefolkning?" Konklusjon i
denne boken er at det ikke finnes fnugg av bevis for at samene kan
betegnes som urfolk i Finnmark eller på Nordkalotten. I
boken fremkommer det derimot at samene trolig var den siste av de
tilstedeværende gruppene som tok Finnmarks ressurser i
bruk. Samene er en minoritet i Finnmark og bør behandles
sådan, sier vitenskapsmannen Karsten Adriansen.
Disse medlemmer viser til at
selv om Norge var det første land som ratifiserte ILO-konvensjon
nr. 169 (den 19. juni 1990) "om urbefolkning og stammefolk i selvstendige
stater", er dette ikke noe bevis for at samene kan betegnes som
urfolk.
Disse medlemmer viser til at
i SOU 1999:25 (Sveriges Offentlige Utredning) uttaler en svensk ekspertgruppe
at Norges behandling av ILO-konvensjon nr. 169 "burde fungere som
en varselklokke" for svenske beslutninger.
Disse medlemmer har også merket
seg at Sverige og Finland ikke har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169.
Disse medlemmer finner det uakseptabelt
at samer er gitt rettigheter på den øvrige befolkningens bekostning.
Disse medlemmer viser også til
en artikkel Nordlys 20. september 2002 der det står at
medlem i NSR, Janos Trosten, holdt innlegg i Sametinget der han gjorde
det klart at definisjonen på samisk selvstyre innbefatter
også en samisk utenrikspolitikk og en samisk forsvarspolitikk.
Trosten snakket ifølge avisen Nordlys om en samisk statsdannelse
basert på etnisitet. I samme kommentar står det
videre: "At Nystø (Sametingspresidenten) aksepterer slike
synspunkter fremført av Trosten kan neppe tilskrives annet
enn et behov for å unngå splittelse i den gruppen
som sitter med makten i Sametinget."
Disse medlemmer har lenge vært
kjent med disse fakta og er ikke forundret over slike ytterliggående
meningsytringer som i realiteten gir uttrykk for etnisk løsrivelse
og ny statsdannelse.
Disse medlemmer finner det imidlertid
alarmerende at norske myndigheter og de andre partiene på Stortinget
"fyrer stadig mer opp" under en slik politisk utvikling i deler
av det samiske miljø ved å tilrettelegge for økt
samisk selvstyre gjennom en egen norsk samepolitikk.
Disse medlemmer advarer Stortinget
og ber om at det nå settes en definitiv stopper for denne
farlige utviklingen. Dette kan best skje ved å nedlegge
Sametinget og avvikle samepolitikken.
Disse medlemmer vil presisere
at når det gjelder forvaltning av land og vannressursene
i Finnmark, bør prinsippet om lik rett for alle være
gjeldende. Et slikt prinsipielt syn vil i det lange løp
være det minst konfliktskapende for bruk og utnyttelse
av land og vannressursene i Finnmark.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at opprettelsen
av Kompetansesenter for urfolks rettigheter i Kautokeino høsten 2002,
er et betydelig framskritt i synliggjøring og utvikling
av urfolksrelaterte problemstillinger både nasjonalt og
internasjonalt. Etter flertallets vurdering er dette
en viktig institusjon for å samle inn, bygge opp, systematisere,
vedlikeholde, bearbeide, tilrettelegge og formidle relevant informasjon
og dokumentasjon om urfolks rettigheter generelt og om det samiske folket
spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser på Stortingets
vedtak våren 2001 om opprettelse av ny domstol Indre Finnmark
tingrett som et viktig bidrag til at rettsvesenet blir mer tilgjengelig
for det samiske folk. Flertallet vil understreke at
lovgrunnlaget denne domstolen skal forholde seg til er det samme
som i alle andre domstoler, men at opprettelsen av domstolen vil
bidra til å øke rettsvesenets kunnskap og kompetanse
om samiske sedvaner, kultur og rettsoppfatninger. Flertallet mener
videre at denne domstolen må være i drift senest
innen utløpet av 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Rettshjelpskontoret for Indre
Finnmark ble kraftig svekket under behandlingen av St.meld. nr.
25 (1998-1999). I Innst. O. nr. 67 (2001-2002) ble ordningen med
fri rettshjelp vesentlig styrket ved at det ble vedtatt å fjerne
egenandeler for fri rettshjelp innen 1. januar 2003 og å heve
inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp til 230 000
kroner fra 1. januar 2003. Disse generelle forbedringene vil bøte
på noe av rettstapet som følge av endringene. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfating av rettshjelpsbehovet
i Indre Finnmark totalt sett er svekket og at det er behov for en fornyet
vurdering av særordninger for Rettshjelpskontoret for Indre
Finnmark.
Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002).