5.1 Sammendrag

Regjeringen har som utgangspunkt at tolkningen av samenes rett til selvbestemmelse må skje i samsvar med folkerettslige bestemmelser og internasjonal normutvikling på området. En samisk rett til selvbestemmelse må også skje innenfor rammene av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at viktige elementer i utviklingen av samenes selvbestemmelse kan konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse. Denne retten inkluderer retten til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon og i arbeidet med å opprettholde og utvikle samenes politiske systemer. Samenes selvbestemmelse vil derfor måtte ta utgangspunkt i en rett til å delta i avgjørelser som angår dem. Samisk selvbestemmelse er, i den norske konteksten, et spørsmål om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de nasjonale politiske prosessene og beslutningene som angår dem.

Regjeringen ønsker å videreføre dialogen med Sametinget for å komme fram til en felles forståelse av hvordan de folkerettslige bestemmelsene om rett til selv­bestemmelse skal forstås, og kunne utformes som praktisk politikk i Norge.

Regjeringen vil legge til rette for at departementene innfører en felles praksis for å sikre at Sametinget innenfor sitt arbeidsområde involveres på et tidlig stadium i prosessen i lovarbeid og lignende.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det en nærmere oversikt over Sametingets arbeids- og myndighetsområde, herunder omorganiseringen av Sametingets underliggende råd, som trådte i kraft 1. januar 2001.

Regjeringen ønsker å gi Sametinget større innflytelse og økt avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Regjeringen har tatt initiativ til en dialog med Sametinget om hvilke oppgaver det er ønskelig å overføre til Sametinget både i et kortsiktig perspektiv og på lang sikt. Regjeringen ønsker også å sette i gang et samarbeid med Sametinget for å bedre prosesser og ulike forhold knyttet til overføring av budsjettmidler og myndighet.

Regjeringen vil legge vekt på å gi Sametinget rammer som gjør det mulig å utvikle en selvstendig politikk på de områder som er overført.

Sametingets valgordning er drøftet i begge stortingsmeldingene. I tilleggsmeldingen vises det til uttalelser fra kommunalkomiteen i Stortinget hvor det på bakgrunn av valgdeltakelse og antall innskrevne i samemanntallet i hver valgkrets stilles spørsmål ved legitimiteten til Sametinget som representativt organ.

Regjeringen erkjenner at det er et problem hvis misforholdet mellom flertallet av velgerne og flertallet i Sametinget blir for stort. Regjeringen vil se nærmere på dette, og vurdere å innføre utjevningsmandater for å rette opp uønskede skjevheter i representasjonen. Det er også viktig at en viss andel av representantene er kvinner.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til at de overordnede prinsippene for valg til Sametinget, slik som valgkretsinndeling og mandatfordeling, i første rekke angår den samiske befolkningen, og at Sametinget derfor selv bør få myndighet over disse spørsmålene.

I tilleggsmeldingen slås det fast at Regjeringen har som utgangspunkt at overordnede prinsipper både for sametingsvalg og andre valg bør vedtas av Stortinget. Regjeringen viser til at regelverket for valg til Sametinget har vært til vurdering av en arbeidsgruppe, nedsatt av Stortinget. Regjeringen ønsker ikke å ta endelig stilling til problemstillingene nevnt ovenfor før Sametingets forslag til endring i valgreglene foreligger.

5.2 Komiteens merknader

5.2.1 Begrepet selvbestemmelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at begrepet selvbestemmelse er et uavklart folkerettslig begrep.

Flertallet har merket seg at Sametingets flertall har gitt uttrykk for at "det er samene selv, og ikke staten, som avgjør hvilke samfunnsområder det samiske folk skal ha styring, kontroll og forvaltning over". Flertallet konstaterer at Sametingets vedtak kan tolkes som om det ikke er noen begrensning på en slik selvbestemmelsesrett. Flertallet kan ikke gi sin tilslutning til en slik fortolkning av samisk selvbestemmelse.

Flertallet legger til grunn at det i alle høve vil være snakk om at innholdet i begrepet selvbestemmelse må skje innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser. Flertallet ser det som uaktuelt med noen form for territorielt selvstyre.

Flertallet legger til grunn at begrepet selvbestemmelse må forstås i forhold til prinsippet om urbefolkningens rett til å bevare og utvikle sin kultur. Dette er for de norske samenes del nedfelt i Grunnlovens § 110a som pålegger norske myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Flertallet legger til grunn at det er samene selv gjennom sitt folkevalgte organ som må avklare innholdet i og den ønskede utviklingen av samenes særskilte språk, kultur og samfunnsliv. Samtidig erkjenner disse medlemmer at mange spørsmål som ikke alene gjelder samenes særegne språk, kultur og samfunnsliv har betydning for utviklingen i de samiske samfunnene.

Flertallet mener at spørsmålet om samenes rett til å bestemme over egen utvikling derfor må ta utgangspunkt i en rett til innflytelse på alle områder som angår samene som gruppe. Dette vil i stor grad være knyttet til hvilken myndighet og hvilken innflytelse som skal tillegges samenes folkevalgte organ, Sametinget.

Flertallet viser til at samene de siste årene har fått mer reell innflytelse i samfunnsforhold som angår dem. Sametinget er på stadig flere områder tillagt beslutningsmyndighet for oppgaver som utelukkende, eller i det alt vesentlige, retter seg mot den samiske befolkningen. Samtidig er Sametinget gitt innflytelse gjennom mulighet til å påvirke beslutningene i alle saker som etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppen økonomisk, kulturelt, juridisk og sosialt. De spørsmål som drøftes i denne innstillingen utdyper dette.

Flertallet viser eksempelvis til at samene gjennom sitt folkevalgte organ, med hjelp av midler fra staten, vil kunne styre utviklingen av samisk språk. Sametinget fastsetter likeså, innenfor omfangs- og ressursrammer fastsatt av departementet, forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den videregående opplæring og om læreplaner i særskilte samiske fag i den videregående opplæring. På den annen side oppnevner Sametinget representanter til ulike offentlige utredningsutvalg og avgir høringsuttalelser i saker som er til behandling.

Flertallet er enig i at Regjeringen bør invitere til en dialog med Sametinget om slike spørsmål, blant annet med sikte på å oppnå større klarhet i hva Sametinget legger i begrepet selvbestemmelse.

Flertallet slutter seg til Regjeringens ønske om å videreføre dialogen med Sametinget om forståelsen av hvordan de folkerettslige bestemmelsene om rett til selvbestemmelse skal forstås og kunne utformes som praktisk politikk i Norge. Flertallet anser det som viktig at dette arbeidet tar utgangspunkt i folkerettslige bestemmelser. Flertallet forutsetter videre at en samisk rett til selvbestemmelse for norske samer må skje innenfor rammene av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen har skapt en viss forvirring med sitt uklare syn på hva innholdet skal være når det gjelder samisk rett til selvbestemmelse. På den ene siden lar Regjeringen seg presse av at Sametinget forlanger stadig økende selvbestemmelsesrett i områder der samer er i flertall. På den andre siden kvier Regjeringen seg for å sette klare grenser for samisk selvstyre av frykt for konflikter med Sametinget. Denne balansegangen mellom å ville fremstå som snill og imøtekommende overfor Sametingets stadige nye krav om økt innflytelse, gjør at det politiske flertall ikke tør si klart nok ifra hvor yttergrensen for samisk selvstyre skal gå. Dette er fatalt og feigt.

Disse medlemmer vil slå fast en gang for alle at Norge er et udelelig rike, med eget nasjonalflagg, nasjonalsang og én nasjonaldag, 17. mai. Vi har videre ett storting og én regjering som skal sørge for at alle landets innbyggere får sine rettigheter ivaretatt etter prinsipper som likhet for loven og rettferdig fordeling. Eventuelle krav fra etniske minoritetsgrupper som går på lovregulerte særordninger for minoritetsgrupper eller andre krav om ulike former for selvstyre innen nasjonalstaten Norges grenser, skal avvises kategorisk fra første stund.

5.2.2 Sametingets arbeids- og myndighetsområde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at sameloven § 2-1 regulerer Sametingets ansvarsområde og myndighet. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Sametinget får reell innflytelse og medbestemmelse i saker som berører den samiske folkegruppe, og støtter Regjeringens målsetting om å overføre mer myndighet og oppgaver til Sametinget. For å oppnå denne målsettingen, er flertallet enig med Regjeringen i at Sametinget bør involveres på et tidlig stadium i prosessen i lovarbeid og lignende samt at rutinene for oppnevning av utvalg endres, slik at Sametinget gis mulighet til representasjon i, eventuelt mulighet til å oppnevne eksperter til, utvalg hvor saker som særlig berører den samiske folkegruppe skal utredes. Videre vil flertallet understreke viktigheten av at større saker og saker av særskilt betydning for den samiske folkegruppe, blir sendt på høring til Sametinget, og at Sametingets høringsuttalelser i slike saker blir tillagt særskilt vekt. Flertallet mener videre at det er nødvendig for å oppnå målsettingen om overføring av arbeids- og myndighetsområde til Sametinget at det er en felles forståelse mellom partene om forutsetningene for over­føringene. Flertallet er oppmerksom på at skal en lykkes i å utvikle en selvstendig politikk på de områder som overføres, henger dette sammen med bl.a. Sametingets økonomiske rammer.

Flertallet vil gi Sametinget økt avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Flertallet mener at hovedregelen må være å integrere hensynet til de samiske interessene i den ordinære forvaltningen istedenfor å bygge opp egne samiske ordninger. Ordninger som retter seg utelukkende, eller i det alt vesentlige, mot den samiske befolkningen , vil det imidlertid etter flertallets syn være mer naturlig at Sametinget har ansvaret for. Flertallet understreker at ansvarsområder som blir overført til Sametinget er klart definerte og i praksis ukompliserte å skille ut fra andre forvaltningsorganers ansvarsområde.

Flertallet mener følgelig at oppgaver som berører både samer og den øvrige befolkning, som hovedregel bør ivaretas av de ordinære forvaltningsorganene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

5.2.3 Sametingets valgordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at det fra ulikt hold fryktes for legitimiteten til Sametinget som representativt organ. Dette er et spørsmål som har blitt drøftet tidligere, blant annet i forbindelse med St.meld. nr. 7 (2000-2001) om Sametingets virksomhet 1999. I tillegg framkommer denne bekymringen av komiteens egne innstillinger; Innst. S. nr. 145 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (2000-2001). Der uttrykker flertallet bekymring for den store variasjon i antall stemmer bak hver representant, dels på grunn av antall innskrevne i manntallet, dels på grunn av valgdeltakelse i de 13 valgkretser.

Flertallet er av den oppfatning at Sametingets legitimitet både som folkevalgt organ og som forvaltningsorgan er av stor betydning for den videre samepolitikken. Flertallet erkjenner at det er et problem hvis misforholdet mellom flertallet av velgere og flertallet i Sametinget blir for stort.

Flertallet erkjenner også at manglende kvinnerepresentasjon i Sametinget er og har vært et problem, og vil i den sammenheng peke på at de politiske partiene som stiller lister til Sametinget må nominere både kvinner og menn på toppen av listene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at Stortinget bør ha ansvaret for overordnede prinsipper ved ulike valgordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at spørsmål om valgordningene for Sametinget, herunder spørsmål om avgrensning av stemmerett, valgkretsinndeling, mandatfordeling mv. er det prinsipielt riktig at den samiske befolkning selv gjennom deres folkevalgte organ, bestemmer. Disse medlemmer mener derfor at målsettingen om at samene gjennom Sametinget selv skal bestemme over saker som spesielt angår den samiske befolkningen, oppfylles best ved å la Sametinget selv ha myndighet over disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at Sametinget har nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert regelverket for sametingsvalget, og at Sametinget på bakgrunn av denne rapporten har fremmet forslag til endringer i valgreglene for Sametinget. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har Sametingets forslag til vurdering og oppfølging. Disse medlemmer vil avvente Regjeringens behandling av saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra en valgordning der etnisk tilhørighet er den avgjørende faktor om berettigelse til stemmerett.

Disse medlemmer mener et en etnisk differensiering for berettigelse til deltagelse i demokratiske valg er forkastelig. Ingen folkegrupper skal på etnisk bakgrunn få vidtrekkende demokratiske rettigheter i forhold til den øvrige befolkningen. Slike ordninger vil bare skape dyp splid og så hat mellom folkegrupper. Dette er ikke ønskelig, og disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen og stortingsflertallet velger å legge opp til en slik politikk.

Disse medlemmer har av disse grunner ingen forståelse for Regjeringens politikk på dette området. Samtidig må man kunne anta at 80-85 pst. av befolkningen er imot at Sametinget blir tildelt økt makt. Den samiske representasjon i demokratiske fora må skje gjennom det ordinære demokratiske system vi har i Norge og ikke gjennom Sametinget. Hvorvidt Sametinget i Finnmark skal bestå eller ikke, bør derfor være gjenstand for en folkeavstemning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent med at Sametinget har behandlet valgordningen til sametingsvalg. Sametinget foreslår en ordning med utjamningsmandater etter samme modell som ved stortingsvalg. En slik ordning vil etter dette medlems oppfatning ta nødvendig hensyn til underrepresenterte distrikter. Dette medlem merker seg også at Sametinget går inn for at disse mandatene skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn. Dette medlem ber Regjeringen legge stor vekt på Sametingets uttalelse i det videre arbeidet med denne saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at valgordningsloven sier at hvis listeforslaget er satt fram av et registrert politisk parti, skal overskriften være enslydende med partiets registrerte navn. Flertallet har merket seg at politiske parti på denne bakgrunn har blitt nektet å bruke tospråklige navn på sin liste ved valget i 1999. Flertallet mener det bør være mulig å bruke tospråklige listenavn.

Flertallet vil be Regjeringen legge fram de nødvendige lovendringsforslag, slik at det blir tillatt med både det norske og samiske partinavnet på valglistene.

I og med at Sametinget er det representative talerøret for samene i Norge, ser flertallet det som en høyt prioritert oppgave å øke velgeroppslutningen ved sametingsvalget. Flertallet mener at de statlige myndighetene og Sametinget sammen må styrke informasjonen om samemanntallet og Sametingsvalget. Flertallet vil samtidig peke på at en stadig mer positiv holdning til det samiske fra det norske storsamfunnets side i seg selv vil kunne bidra til at flere skriver seg inn i manntallet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det må vurderes å la ektefeller som er gift med samer som står i manntallet få anledning til å skrive seg inn i samemanntallet og stemme ved valg. Dette flertallet vil ikke ta standpunkt til dette spørsmålet før en nærmere vurdering foreligger. Dette flertallet ber Regjeringen legge dette spørsmålet fram for Sametinget til vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at valgordningen må sikre større samsvar mellom stemmer og antall representanter som blir valgt.

Flertallet ser det som svært uheldig at det er lav kvinnerepresentasjon i Sametinget. Dette kan ha sammenheng med at valgkretsinndelingen er slik at de fleste lister bare oppnår å få valgt én representant, og at menn er overrepresentert på førsteplass på listene. Flertallet viser til at samiske kvinner tradisjonelt har hatt en sterk stilling i samfunnet. Utfordringen nå er å få kvinnene representert på lik linje med menn i de samepolitiske organene.

Flertallet mener at både manglende samsvar mellom velgeroppslutning og representasjon i Sametinget og lav kvinnerepresentasjon kan true Sametingets legitimitet. Flertallet mener derfor at Sametinget må legge stor vekt på arbeidet med å oppnå en representativ valgordning.

Flertallet har merket seg at Sametinget går inn for en ordning med utjamningsmandater. Flertallet vil ut fra Sametingets behandling be Regjeringen vurdere om en slik ordning kan innføres.

Flertallet har merket seg at Sametinget legger til grunn at utjamningsmandatene skal forbeholdes det underrepresentert kjønn. Flertallet ber Regjeringen vurdere en slik ordning. Flertallet antar at dette i alle høve ikke vil være tilstrekkelig til å sikre rimelig likestilling i representasjonen mellom kjønnene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må vurderes å øke størrelsen på valgkretsene som et virkemiddel for å oppnå større representativitet. Disse medlemmer ber Regjeringen legge dette spørsmålet fram for Sametinget til vurdering.