Regjeringen har som utgangspunkt at tolkningen
av samenes rett til selvbestemmelse må skje i samsvar med
folkerettslige bestemmelser og internasjonal normutvikling på området.
En samisk rett til selvbestemmelse må også skje
innenfor rammene av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat,
og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.
Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår
det at viktige elementer i utviklingen av samenes selvbestemmelse kan
konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse. Denne retten
inkluderer retten til å delta på alle beslutningsnivåer
i saker som gjelder lovgivning og administrasjon og i arbeidet med å opprettholde
og utvikle samenes politiske systemer. Samenes selvbestemmelse vil
derfor måtte ta utgangspunkt i en rett til å delta
i avgjørelser som angår dem. Samisk selvbestemmelse
er, i den norske konteksten, et spørsmål om hvorvidt
vårt demokratiske system evner å gi den samiske
befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de nasjonale
politiske prosessene og beslutningene som angår dem.
Regjeringen ønsker å videreføre
dialogen med Sametinget for å komme fram til en felles
forståelse av hvordan de folkerettslige bestemmelsene om
rett til selvbestemmelse skal forstås, og kunne
utformes som praktisk politikk i Norge.
Regjeringen vil legge til rette for at departementene innfører
en felles praksis for å sikre at Sametinget innenfor sitt
arbeidsområde involveres på et tidlig stadium
i prosessen i lovarbeid og lignende.
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det en nærmere
oversikt over Sametingets arbeids- og myndighetsområde, herunder
omorganiseringen av Sametingets underliggende råd, som
trådte i kraft 1. januar 2001.
Regjeringen ønsker å gi Sametinget
større innflytelse og økt avgjørelsesmyndighet
i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen.
Regjeringen har tatt initiativ til en dialog med Sametinget om hvilke oppgaver
det er ønskelig å overføre til Sametinget
både i et kortsiktig perspektiv og på lang sikt.
Regjeringen ønsker også å sette i gang
et samarbeid med Sametinget for å bedre prosesser og ulike
forhold knyttet til overføring av budsjettmidler og myndighet.
Regjeringen vil legge vekt på å gi
Sametinget rammer som gjør det mulig å utvikle
en selvstendig politikk på de områder som er overført.
Sametingets valgordning er drøftet
i begge stortingsmeldingene. I tilleggsmeldingen vises det til uttalelser fra
kommunalkomiteen i Stortinget hvor det på bakgrunn av valgdeltakelse
og antall innskrevne i samemanntallet i hver valgkrets stilles spørsmål
ved legitimiteten til Sametinget som representativt organ.
Regjeringen erkjenner at det er et problem hvis
misforholdet mellom flertallet av velgerne og flertallet i Sametinget
blir for stort. Regjeringen vil se nærmere på dette,
og vurdere å innføre utjevningsmandater for å rette
opp uønskede skjevheter i representasjonen. Det er også viktig
at en viss andel av representantene er kvinner.
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til
at de overordnede prinsippene for valg til Sametinget, slik som valgkretsinndeling
og mandatfordeling, i første rekke angår den samiske
befolkningen, og at Sametinget derfor selv bør få myndighet
over disse spørsmålene.
I tilleggsmeldingen slås det fast at
Regjeringen har som utgangspunkt at overordnede prinsipper både
for sametingsvalg og andre valg bør vedtas av Stortinget. Regjeringen
viser til at regelverket for valg til Sametinget har vært
til vurdering av en arbeidsgruppe, nedsatt av Stortinget. Regjeringen ønsker
ikke å ta endelig stilling til problemstillingene nevnt
ovenfor før Sametingets forslag til endring i valgreglene
foreligger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at begrepet
selvbestemmelse er et uavklart folkerettslig begrep.
Flertallet har merket seg at
Sametingets flertall har gitt uttrykk for at "det er samene selv,
og ikke staten, som avgjør hvilke samfunnsområder
det samiske folk skal ha styring, kontroll og forvaltning over". Flertallet konstaterer
at Sametingets vedtak kan tolkes som om det ikke er noen begrensning
på en slik selvbestemmelsesrett. Flertallet kan
ikke gi sin tilslutning til en slik fortolkning av samisk selvbestemmelse.
Flertallet legger til grunn at
det i alle høve vil være snakk om at innholdet
i begrepet selvbestemmelse må skje innenfor rammen av en
eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende
geografiske grenser. Flertallet ser det som uaktuelt
med noen form for territorielt selvstyre.
Flertallet legger til grunn at
begrepet selvbestemmelse må forstås i forhold
til prinsippet om urbefolkningens rett til å bevare og
utvikle sin kultur. Dette er for de norske samenes del nedfelt i
Grunnlovens § 110a som pålegger norske myndigheter å legge
forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Flertallet legger til grunn at
det er samene selv gjennom sitt folkevalgte organ som må avklare
innholdet i og den ønskede utviklingen av samenes særskilte språk,
kultur og samfunnsliv. Samtidig erkjenner disse medlemmer at mange
spørsmål som ikke alene gjelder samenes særegne
språk, kultur og samfunnsliv har betydning for utviklingen
i de samiske samfunnene.
Flertallet mener at spørsmålet
om samenes rett til å bestemme over egen utvikling derfor
må ta utgangspunkt i en rett til innflytelse på alle
områder som angår samene som gruppe. Dette vil
i stor grad være knyttet til hvilken myndighet og hvilken
innflytelse som skal tillegges samenes folkevalgte organ, Sametinget.
Flertallet viser til at samene
de siste årene har fått mer reell innflytelse
i samfunnsforhold som angår dem. Sametinget er på stadig
flere områder tillagt beslutningsmyndighet for oppgaver
som utelukkende, eller i det alt vesentlige, retter seg mot den
samiske befolkningen. Samtidig er Sametinget gitt innflytelse gjennom
mulighet til å påvirke beslutningene i alle saker som
etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppen økonomisk,
kulturelt, juridisk og sosialt. De spørsmål som
drøftes i denne innstillingen utdyper dette.
Flertallet viser eksempelvis
til at samene gjennom sitt folkevalgte organ, med hjelp av midler
fra staten, vil kunne styre utviklingen av samisk språk.
Sametinget fastsetter likeså, innenfor omfangs- og ressursrammer
fastsatt av departementet, forskrifter om læreplaner for
opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den
videregående opplæring og om læreplaner i
særskilte samiske fag i den videregående opplæring. På den
annen side oppnevner Sametinget representanter til ulike offentlige
utredningsutvalg og avgir høringsuttalelser i saker som
er til behandling.
Flertallet er enig i at Regjeringen
bør invitere til en dialog med Sametinget om slike spørsmål,
blant annet med sikte på å oppnå større
klarhet i hva Sametinget legger i begrepet selvbestemmelse.
Flertallet slutter seg til Regjeringens ønske
om å videreføre dialogen med Sametinget om forståelsen
av hvordan de folkerettslige bestemmelsene om rett til selvbestemmelse
skal forstås og kunne utformes som praktisk politikk i
Norge. Flertallet anser det som viktig at dette arbeidet
tar utgangspunkt i folkerettslige bestemmelser. Flertallet forutsetter
videre at en samisk rett til selvbestemmelse for norske samer må skje
innenfor rammene av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat,
og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen har skapt en viss forvirring med sitt uklare syn
på hva innholdet skal være når det gjelder
samisk rett til selvbestemmelse. På den ene siden lar Regjeringen
seg presse av at Sametinget forlanger stadig økende selvbestemmelsesrett
i områder der samer er i flertall. På den andre
siden kvier Regjeringen seg for å sette klare grenser for
samisk selvstyre av frykt for konflikter med Sametinget. Denne balansegangen
mellom å ville fremstå som snill og imøtekommende
overfor Sametingets stadige nye krav om økt innflytelse,
gjør at det politiske flertall ikke tør si klart
nok ifra hvor yttergrensen for samisk selvstyre skal gå.
Dette er fatalt og feigt.
Disse medlemmer vil slå fast
en gang for alle at Norge er et udelelig rike, med eget nasjonalflagg, nasjonalsang
og én nasjonaldag, 17. mai. Vi har videre ett storting
og én regjering som skal sørge for at alle landets
innbyggere får sine rettigheter ivaretatt etter prinsipper
som likhet for loven og rettferdig fordeling. Eventuelle krav fra
etniske minoritetsgrupper som går på lovregulerte
særordninger for minoritetsgrupper eller andre krav om
ulike former for selvstyre innen nasjonalstaten Norges grenser,
skal avvises kategorisk fra første stund.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at sameloven § 2-1 regulerer
Sametingets ansvarsområde og myndighet. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at Sametinget får reell
innflytelse og medbestemmelse i saker som berører den samiske
folkegruppe, og støtter Regjeringens målsetting
om å overføre mer myndighet og oppgaver til Sametinget.
For å oppnå denne målsettingen, er flertallet enig
med Regjeringen i at Sametinget bør involveres på et
tidlig stadium i prosessen i lovarbeid og lignende samt at rutinene
for oppnevning av utvalg endres, slik at Sametinget gis mulighet
til representasjon i, eventuelt mulighet til å oppnevne
eksperter til, utvalg hvor saker som særlig berører
den samiske folkegruppe skal utredes. Videre vil flertallet understreke
viktigheten av at større saker og saker av særskilt
betydning for den samiske folkegruppe, blir sendt på høring
til Sametinget, og at Sametingets høringsuttalelser i slike
saker blir tillagt særskilt vekt. Flertallet mener
videre at det er nødvendig for å oppnå målsettingen
om overføring av arbeids- og myndighetsområde
til Sametinget at det er en felles forståelse mellom partene
om forutsetningene for overføringene. Flertallet er
oppmerksom på at skal en lykkes i å utvikle en
selvstendig politikk på de områder som overføres,
henger dette sammen med bl.a. Sametingets økonomiske rammer.
Flertallet vil gi Sametinget økt
avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse
for den samiske befolkningen. Flertallet mener at
hovedregelen må være å integrere hensynet
til de samiske interessene i den ordinære forvaltningen
istedenfor å bygge opp egne samiske ordninger. Ordninger
som retter seg utelukkende, eller i det alt vesentlige, mot den
samiske befolkningen , vil det imidlertid etter flertallets syn være
mer naturlig at Sametinget har ansvaret for. Flertallet understreker
at ansvarsområder som blir overført til Sametinget
er klart definerte og i praksis ukompliserte å skille ut
fra andre forvaltningsorganers ansvarsområde.
Flertallet mener følgelig
at oppgaver som berører både samer og den øvrige
befolkning, som hovedregel bør ivaretas av de ordinære
forvaltningsorganene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at
det fra ulikt hold fryktes for legitimiteten til Sametinget som
representativt organ. Dette er et spørsmål som
har blitt drøftet tidligere, blant annet i forbindelse
med St.meld. nr. 7 (2000-2001) om Sametingets virksomhet 1999. I
tillegg framkommer denne bekymringen av komiteens egne innstillinger;
Innst. S. nr. 145 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (2000-2001).
Der uttrykker flertallet bekymring for den store variasjon i antall
stemmer bak hver representant, dels på grunn av antall
innskrevne i manntallet, dels på grunn av valgdeltakelse
i de 13 valgkretser.
Flertallet er av den oppfatning
at Sametingets legitimitet både som folkevalgt organ og
som forvaltningsorgan er av stor betydning for den videre samepolitikken. Flertallet erkjenner
at det er et problem hvis misforholdet mellom flertallet av velgere
og flertallet i Sametinget blir for stort.
Flertallet erkjenner også at
manglende kvinnerepresentasjon i Sametinget er og har vært
et problem, og vil i den sammenheng peke på at de politiske
partiene som stiller lister til Sametinget må nominere
både kvinner og menn på toppen av listene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener at Stortinget bør ha ansvaret
for overordnede prinsipper ved ulike valgordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at spørsmål om valgordningene for Sametinget,
herunder spørsmål om avgrensning av stemmerett,
valgkretsinndeling, mandatfordeling mv. er det prinsipielt riktig
at den samiske befolkning selv gjennom deres folkevalgte organ,
bestemmer. Disse medlemmer mener derfor at målsettingen
om at samene gjennom Sametinget selv skal bestemme over saker som
spesielt angår den samiske befolkningen, oppfylles best
ved å la Sametinget selv ha myndighet over disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent
med at Sametinget har nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert regelverket
for sametingsvalget, og at Sametinget på bakgrunn av denne rapporten
har fremmet forslag til endringer i valgreglene for Sametinget. Disse
medlemmer er kjent med at Regjeringen har Sametingets forslag
til vurdering og oppfølging. Disse medlemmer vil
avvente Regjeringens behandling av saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
sterkt avstand fra en valgordning der etnisk tilhørighet
er den avgjørende faktor om berettigelse til stemmerett.
Disse medlemmer mener et en etnisk
differensiering for berettigelse til deltagelse i demokratiske valg er
forkastelig. Ingen folkegrupper skal på etnisk bakgrunn
få vidtrekkende demokratiske rettigheter i forhold til
den øvrige befolkningen. Slike ordninger vil bare skape
dyp splid og så hat mellom folkegrupper. Dette er ikke ønskelig,
og disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen
og stortingsflertallet velger å legge opp til en slik politikk.
Disse medlemmer har av disse
grunner ingen forståelse for Regjeringens politikk på dette
området. Samtidig må man kunne anta at 80-85 pst.
av befolkningen er imot at Sametinget blir tildelt økt
makt. Den samiske representasjon i demokratiske fora må skje gjennom
det ordinære demokratiske system vi har i Norge og ikke
gjennom Sametinget. Hvorvidt Sametinget i Finnmark skal bestå eller
ikke, bør derfor være gjenstand for en folkeavstemning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent
med at Sametinget har behandlet valgordningen til sametingsvalg.
Sametinget foreslår en ordning med utjamningsmandater etter
samme modell som ved stortingsvalg. En slik ordning vil etter dette
medlems oppfatning ta nødvendig hensyn til underrepresenterte distrikter. Dette
medlem merker seg også at Sametinget går
inn for at disse mandatene skal forbeholdes det underrepresenterte
kjønn. Dette medlem ber Regjeringen legge
stor vekt på Sametingets uttalelse i det videre arbeidet
med denne saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at
valgordningsloven sier at hvis listeforslaget er satt fram av et
registrert politisk parti, skal overskriften være enslydende med
partiets registrerte navn. Flertallet har merket seg
at politiske parti på denne bakgrunn har blitt nektet å bruke
tospråklige navn på sin liste ved valget i 1999. Flertallet mener
det bør være mulig å bruke tospråklige
listenavn.
Flertallet vil be Regjeringen
legge fram de nødvendige lovendringsforslag, slik at det
blir tillatt med både det norske og samiske partinavnet
på valglistene.
I og med at Sametinget er det representative
talerøret for samene i Norge, ser flertallet det
som en høyt prioritert oppgave å øke
velgeroppslutningen ved sametingsvalget. Flertallet mener
at de statlige myndighetene og Sametinget sammen må styrke
informasjonen om samemanntallet og Sametingsvalget. Flertallet vil
samtidig peke på at en stadig mer positiv holdning til
det samiske fra det norske storsamfunnets side i seg selv vil kunne
bidra til at flere skriver seg inn i manntallet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det må vurderes å la ektefeller som er gift
med samer som står i manntallet få anledning til å skrive
seg inn i samemanntallet og stemme ved valg. Dette flertallet vil
ikke ta standpunkt til dette spørsmålet før
en nærmere vurdering foreligger. Dette flertallet ber
Regjeringen legge dette spørsmålet fram for Sametinget
til vurdering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at valgordningen
må sikre større samsvar mellom stemmer og antall
representanter som blir valgt.
Flertallet ser det som svært
uheldig at det er lav kvinnerepresentasjon i Sametinget. Dette kan
ha sammenheng med at valgkretsinndelingen er slik at de fleste lister
bare oppnår å få valgt én representant,
og at menn er overrepresentert på førsteplass
på listene. Flertallet viser til at samiske
kvinner tradisjonelt har hatt en sterk stilling i samfunnet. Utfordringen
nå er å få kvinnene representert på lik
linje med menn i de samepolitiske organene.
Flertallet mener at både
manglende samsvar mellom velgeroppslutning og representasjon i Sametinget og
lav kvinnerepresentasjon kan true Sametingets legitimitet. Flertallet mener
derfor at Sametinget må legge stor vekt på arbeidet
med å oppnå en representativ valgordning.
Flertallet har merket seg at
Sametinget går inn for en ordning med utjamningsmandater. Flertallet vil ut
fra Sametingets behandling be Regjeringen vurdere om en slik ordning
kan innføres.
Flertallet har merket seg at
Sametinget legger til grunn at utjamningsmandatene skal forbeholdes
det underrepresentert kjønn. Flertallet ber
Regjeringen vurdere en slik ordning. Flertallet antar
at dette i alle høve ikke vil være tilstrekkelig
til å sikre rimelig likestilling i representasjonen mellom
kjønnene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det må vurderes å øke
størrelsen på valgkretsene som et virkemiddel
for å oppnå større representativitet. Disse
medlemmer ber Regjeringen legge dette spørsmålet
fram for Sametinget til vurdering.