1. Innledning - bakgrunn

1.1 Sammendrag

I St.meld. nr. 55 (2000-2001), som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg, ønsket denne regjeringen å skissere aktuelle målsettinger, utfordringer og tiltak på det samepolitiske området. I tillegg ville Regjeringen gi et bilde av utviklingen i norsk samepolitikk i de fire årene som var gått etter at forrige stortingsmelding var lagt fram. Sametingets årsmelding om virksomheten i 2000 er vedlagt denne stortingsmeldingen.

Samarbeidsregjeringen besluttet å legge fram en tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken. I tilleggsmeldingen, St.meld. nr. 33 (2001-2002), sammen med St.meld. nr. 55 (2000-2001), legger Regjeringen rammene for samepolitikken for resten av stortingsperioden. Det understrekes i tilleggsmeldingen at oppdateringer og forslag til nye tiltak og endringer i forhold til St.meld. nr. 55 (2000-2001) må leses i sammenheng med denne.

Tilleggsmeldingen inneholder blant annet også en omtale av levekårssituasjonen i Indre Finnmark og en redegjørelse for de nylig avgitte Høyesterettsdommene i "Selbusaken" og "Svartskogensaken", og betydningen av disse.

Regjeringen peker på at tilleggsmeldingen ikke vil kunne gi en uttømmende beskrivelse av samepolitikken. Utviklingen vil også foregå parallelt med generell politikkutvikling, som får betydning for samisk språk, befolkning og kultur. Regjeringen vil informere Stortinget om utviklingen av samepolitikken både gjennom de årlige meldingene i tilknytning til Sametingets årsmelding, og gjennom integrering av det samiske perspektiv i andre stortingsmeldinger.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til sine merknader knyttet til de enkelte kapitler nedenfor.

2. Det prinsipielle grunnlaget for samepolitikken

2.1 Sammendrag

I tilleggsmeldingens kapittel 2 er det redegjort for Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform, og hvordan denne kommer til uttrykk i ulike deler av Regjeringens samepolitikk. Utgangspunktet er at Samarbeidsregjeringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og i den kristne og humanistiske kulturarv. Samarbeidsregjeringens politikk bygger også på et grunnsyn om at menneskeverdet er ukrenkelig. Det er et overordnet mål for Regjeringen å respektere og sikre menneskerettighetene. Regjeringen viser til at Norge har særskilte forpliktelser overfor det samiske folk.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Det prinsipielle grunnlaget for same- politikken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger som et prinsipielt grunnlag for sin samepolitikk til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk - samer og nordmenn - og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

Flertallet viser til at samene er anerkjent som urfolk fordi de bebodde landet da de nåværende statsgrensene ble fastlagt.

Flertallet viser til at de fleste samer bor i Norge. Norge har derfor et særskilt ansvar for å ivareta samisk kultur.

Flertallet mener at samepolitikken må bygge på prinsippet om menneskenes likeverd. Kulturelt mangfold er en berikelse.

Flertallet legger til grunn at norske myndigheter både gjennom nasjonal rett og gjennom folkeretten er forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette utgjør et sentralt fundament for det videre arbeid med samiske spørsmål.

Flertallet legger til grunn at hensikten med disse rettighetene er å sikre at det som er unikt for den samiske folkegruppen, slik som språk og kultur og særegen samisk næringsvirksomhet, skal kunne sikres og videreutvikles på samenes egne premisser. Flertallet viser til at dette i stor grad forvaltes av samenes eget folkevalgte organ, Sametinget.

Flertallet mener like fullt at de nasjonale, regionale og lokale myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, også som en del av Norges felles kulturelle arv.

Flertallet ser det også som en sentral målsetting at samene oppnår likeverdighet med majoritetsbefolkningen når det gjelder samfunnstjenester og levekår.

Flertallet erkjenner at det gjennom lang tid var offisiell politikk at det samiske språket og den samiske kulturen skulle bort. Formålet med den nye politikken er ikke å gi samene en særstilling, men å rette opp de negative virkningene av det som har skjedd tidligere, oppnå reell likebehandling og motvirke diskriminering.

Flertallet vil påpeke at urfolks mulighet til å oppnå reell likestilling og likeverd er avhengig av fordeling av ressurser og rettigheter. Dette oppnås delvis gjennom å opprette politiske organ, gjennom lovgivning og ved rammebetingelser, og delvis ved å finne fram til nye samarbeidsformer mellom samene som urfolk og det norske storsamfunn. Sametingets rolle som viktigste premissleverandør i dette arbeidet må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at likeverd og respekt for enkeltmenneskets egenart, retten til å utfolde seg og bestemme over sitt eget liv, er et viktig og grunnleggende samfunnssyn. Ifølge prinsippet om likeverd og respekt for menneskeverdet skal dette prinsipp gjelde uavhengig av rase, kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Fremskrittspartiet tar derfor sterk avstand fra enhver forskjellsbehandling basert på slike kriterier. Det er ifølge et slikt prinsipielt syn ikke ønskelig at det fokuseres på utvalgte etniske grupperinger i et land med det formål å skape en politikk tilpasset slike folkegruppers spesielle krav.

Disse medlemmer ønsker å fremme tanken om likeverd og likebehandling uavhengig av rase, religion eller etnisk opprinnelse og mener av disse grunner at det ikke er behov for en egen politikk for den samiske folkegruppe. Disse medlemmer ser på samer som alminnelige norske borgere som har de samme demokratiske rettigheter som enhver innbygger har til å utøve og hevde sitt språk, kultur og samfunnsliv slik det passer best for dem selv. Forutsetningen er selvsagt at dette skjer innenfor rammen av gjeldende norsk lov.

Disse medlemmer respekterer derfor fullt ut det syn at samene selv utmerket godt kan ivareta sitt språk, sin kultur og samfunnsliv uavhengig av om det finnes en spesielt tilpasset lovgivning for samer eller ikke. Som enhver norsk borger kan samene fritt delta i alle de politiske og demokratiske fora som finnes innenfor det norske konstitusjonelle system og samfunnsliv for øvrig. Særbehandling av folkegrupper kan virke stigmatiserende og dermed virke mot sin hensikt ved å skade fremfor å fremme deres sak.

Disse medlemmer mener derfor som en konsekvens av dette syn at Norge på sikt bør vurdere å si opp ILO konvensjon 169, opphever § 110 a i Grunnloven samt oppheve lov om sametinget og andre samiske rettsforhold. Som en konsekvens av dette foreslås Sametinget nedlagt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle lov av 12. juni 1987 nr. 56, sameloven, med den konsekvens at Sametinget nedlegges."

Disse medlemmer vil av de grunner som er nevnt ovenfor basere sitt syn i denne innstilling på disse medlemmers generelle syn i denne sak slik det fremgår i denne merknad. Disse medlemmer vil således bare i et begrenset omfang fremme egne særmerknader under de respektive kapitler videre i dette dokument, men henvise til sine generelle merknader foran.

2.2.2 Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at Samarbeidsregjeringens politikk bygger på et grunnsyn om at menneskeverdet er ukrenkelig. Videre er disse medlemmer oppmerksom på at Norge har særskilte forpliktelser overfor det samiske folk, blant annet på bakgrunn av artikkel 27 i FN-konvensjonen av 1966 Om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjonen nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Disse medlemmer har også merket seg at den samiske folkegruppens rettigheter både når det gjelder språk, kultur og samfunnsliv er nedfelt i Grunnlovens § 110 a.

Disse medlemmer har tro på at sentrale føringer i samepolitikken kan styrke den samiske identitet og kultur, men er oppmerksom på at dette er et holdningsskapende arbeid som kan ta tid både hos den samiske befolkning, blant nordmenn i samiske områder og i landet generelt. Disse medlemmer har merket seg at det har vært av stor betydning at den samiske befolkning har fått rettigheter og innflytelse gjennom lovverk, Sametinget m.m. Det er etter disse medlemmers vurdering viktig at dette arbeidet videreutvikles og videreføres med tanke på at dyptgripende negative holdninger kan snus og den samiske identitet styrkes.

Disse medlemmer er enig med Regjeringens ønske om mer aktiv bruk av samisk, og initiativet om at forholdene bør legges til rette for en økt bruk av samisk i det offentlige rom.

Disse medlemmer støtter også Regjeringens forslag om at det er viktig å legge til rette for at samiske næringsutøvere ikke støter på strukturelle hindringer i møtet mellom regelverk og samiske tradisjoner, kultur, sedvane og språk. Disse medlemmer mener at samisk tradisjon og sedvane skal være en viktig premiss i lovgivning og annet regelverk der hvor dette er naturlig og hensiktsmessig ut fra de hensyn lovgivningen og regelverket skal ivareta.

Disse medlemmer er oppmerksom på at de fleste samer bor i Norge, og at Norge derfor har et særskilt ansvar for å ivareta samisk kultur. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen planlegger å fremme en odelstingsproposisjon om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark våren 2003. Disse medlemmer mener dette er viktig i forbindelse med å klarlegge samiske rettsforhold og å sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur blir videreført.

Disse medlemmer er enig i at Sametinget skal være Regjeringens fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken. Blant annet mener disse medlemmer det er viktig at Regjeringen, i samarbeid med Sametinget, viderefører innsatsen i forhold til utviklingen av en FN-erklæring om urfolks rettigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar Regjeringens redegjørelse i St.meld. nr. 33 (2001-2002) til orientering og viser til sine merknader under de enkelte kapitler i innstillingen.

3. Samisk og norsk historie - noen historiske momenter

3.1 Sammendrag

I kapittel 2 i St.meld. nr. 55 (2000-2001) beskrives meget kort enkelte trekk fra samenes historie fra 800-tallet og fram til i dag. Det er lagt hovedvekt på relasjonene mellom det norske og samiske folket opp gjennom tidene. Fornorskningspolitikken, som pågikk i mer enn 100 år fra rundt midten av 1800-tallet, står sentralt i en slik forbindelse.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at det opp gjennom historien har vært varierende og skiftende syn på den samiske befolkningen. Komiteen har merket seg at hovedinntrykket av sentralmyndighetenes politikk før 1814, er at samene på den tiden var akseptert som en av mange folkegrupper i helstaten, noe som kom til uttrykk gjennom den vekt man la på å sikre samenes interesser da grensen mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751.

Komiteen har merket seg at holdningene til den samiske kultur endret seg i negativ retning opp gjennom 1800-tallet. Finnmark ble av regjering og Storting i 1848 definert som et opprinnelig herreløst område. Omtrent samtidig med dette begynte man også å se tegn til omlegging av kulturpolitikken, og for­norskingsperioden ble for alvor innledet på 1860-tallet.

På slutten av 1930-tallet begynte det imidlertid å gjøre seg gjeldende en mer positiv holdning til samene. Margrethe Wiigs ABC på norsk og nordsamisk (1951) var et viktig bidrag til fremming av det samiske språk. Videre har komiteen merket seg at samekomiteens innstilling i 1959 la opp til en politikk som innebar avgjørende brudd med fornorskings- og assimilasjonspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at på 1980-tallet ble det opprettet et kontor for samiske saker i Kommunaldepartementet, noe som etter flertallets vurdering var et viktig og riktig skritt når det gjelder å fremme samisk kultur.

Flertallet viser til at den grunnleggende lovgivningen for dagens samepolitikk kom gjennom vedtaket av Grunnloven § 110a og vedtaket om sameloven i 1989. Gjennom dette ble også Sametinget opprettet.

Flertallet er kjent med at Stortinget 6. juni 2000 vedtok å bevilge 75 mill. kroner til et "Samefolkets fond", og at fondets opprettelse er ment som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten for­norskningspolitikken har påført det samiske folk.

4. Det rettslige grunnlaget for samepolitikken

4.1 Sammendrag

Norske myndigheter er både gjennom folkeretten og gjennom nasjonal rett forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Regjeringens mål er at Norge skal oppfylle alle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) påpekes det at det ikke er tilstrekkelig å erklære en politikk preget av diskriminering og assimilering som avsluttet. Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger kan sitte i lenge. Det er derfor nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene av slik politikk. Aktiv handling fra statens side vil i mange tilfeller være påkrevd for å reparere noen av de skadene kultur og språk er påført, og å legge grunnlaget for en språklig og kulturell revitalisering.

Internasjonale instrumenter som Norge har sluttet seg til når det gjelder etniske minoriteter og urfolk samt nasjonal lovgivning av særlig betydning for samepolitikken beskrives i kapittel 3 i St.meld. nr. 55 (2000-2001).

Arbeidet med å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur vil bli videreført. Regjeringen tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark våren 2003. Arbeidet skjer med utgangspunkt i Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, og høringsmaterialet til denne.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at regjeringen, i tilknytning til Samerettsutvalgets arbeid i forhold til områdene sør for Finnmark, vil sørge for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i disse områdene blir utredet.

Kompetansesenteret for urfolks rettigheter vil være i drift fra høsten 2002 i Kautokeino. Regjeringen anser opprettelsen av senteret som et betydelig framskritt i synliggjøring og utvikling av urfolksrelaterte problemstillinger både i Norge og i utlandet.

Det tas sikte på at den nye domstolen Indre Finnmark tingrett/Sis-Finmárkku diggegoddi skal være i drift innen utløpet av 2004. Domstolen, som lokaliseres til Tana, vil være en ordinær førsteinstansdomstol, som skal betjene alle innbyggerne innenfor sitt domssogn. Det vil bli lagt vekt på at domstolen skal være tospråklig. Regjeringen mener at økt kompetanse om og forståelse for samisk kultur og sedvane bør prioriteres i domstolene. Opprettelsen av den nye domstolen vil være et bidrag til dette.

4.2 Komiteens merknader

4.2.1 Samiske rettsforhold - videre utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det ikke finnes noen generell, internasjonalt definisjon av urfolk, men ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, inneholder i artikkel 1b en definisjon som brukes av Regjeringen i forbindelse med St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002):

"Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner."

Flertallet legger denne definisjonen til grunn for sine vurderinger når det gjelder samenes rettslige grunnlag, og viser til at ILO-konvensjon nr. 169 sammen med den tidligere ILO-konvensjon nr. 107 foreløpig er de to eneste internasjonale rettslige instrumenter som direkte omhandler vern av urfolk.

For Norges vedkommende legger flertallet til grunn at lovgivningen, generelt sett, er i samsvar med konvensjonens prinsipper.

Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, la Regjeringen til grunn at det ikke forelå hindringer for norsk ratifikasjon av konvensjonen.

Stortingets kommunalkomité hadde ingen merknader til saken, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

Flertallet mener det er viktig å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur kan bli videreført. Flertallet mener derfor det er viktig å avklare retten til og forvaltningen av land og vann i Finnmark fylke. Flertallet viser til Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samiske kultur. Videre er flertallet kjent med at det foreligger et omfattende høringsmateriale som viser at sentrale temaer og forslag er kontroversielle, og som krever både tid og fordypelse for å komme fram til rettferdige løsninger. Flertallet vurderer utredningen med høringsmaterialet som et godt grunnlag for å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i Finnmark.

Flertallet vil påpeke at dette arbeidet også bør skje i nær dialog med Sametinget og Finnmark fylkeskommune for å få utdypet sentrale spørsmål, herunder disse organers rolle i den framtidige grunnforvaltningen i fylket.

Flertallet mener det er svært viktig å finne løsninger som både sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur og samtidig gir hele Finnmarks befolkning tilgang til naturressursene i fylket. Flertallet ser i den forbindelse frem til at Regjeringen vil fremme en odelstingsproposisjon om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle norsk samepolitikk og viser til Fremskrittspartiet prinsipielle syn.

Disse medlemmer legger også til grunn at samer ikke er urfolk i Finnmark.

Disse medlemmer viser til vitenskapsmann Karsten Adriansens bok "Er samene Finnmarks urbefolkning?" Konklusjon i denne boken er at det ikke finnes fnugg av bevis for at samene kan betegnes som urfolk i Finnmark eller på Nordkalotten. I boken fremkommer det derimot at samene trolig var den siste av de tilstedeværende gruppene som tok Finnmarks ressurser i bruk. Samene er en minoritet i Finnmark og bør behandles sådan, sier vitenskapsmannen Karsten Adriansen.

Disse medlemmer viser til at selv om Norge var det første land som ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 (den 19. juni 1990) "om urbefolkning og stammefolk i selvstendige stater", er dette ikke noe bevis for at samene kan betegnes som urfolk.

Disse medlemmer viser til at i SOU 1999:25 (Sveriges Offentlige Utredning) uttaler en svensk ekspertgruppe at Norges behandling av ILO-konvensjon nr. 169 "burde fungere som en varselklokke" for svenske beslutninger.

Disse medlemmer har også merket seg at Sverige og Finland ikke har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169.

Disse medlemmer finner det uakseptabelt at samer er gitt rettigheter på den øvrige befolkningens bekostning.

Disse medlemmer viser også til en artikkel Nordlys 20. september 2002 der det står at medlem i NSR, Janos Trosten, holdt innlegg i Sametinget der han gjorde det klart at definisjonen på samisk selvstyre innbefatter også en samisk utenrikspolitikk og en samisk forsvarspolitikk. Trosten snakket ifølge avisen Nordlys om en samisk statsdannelse basert på etnisitet. I samme kommentar står det videre: "At Nystø (Sametingspresidenten) aksepterer slike synspunkter fremført av Trosten kan neppe tilskrives annet enn et behov for å unngå splittelse i den gruppen som sitter med makten i Sametinget."

Disse medlemmer har lenge vært kjent med disse fakta og er ikke forundret over slike ytterliggående meningsytringer som i realiteten gir uttrykk for etnisk løsrivelse og ny statsdannelse.

Disse medlemmer finner det imidlertid alarmerende at norske myndigheter og de andre partiene på Stortinget "fyrer stadig mer opp" under en slik politisk utvikling i deler av det samiske miljø ved å tilrettelegge for økt samisk selvstyre gjennom en egen norsk samepolitikk.

Disse medlemmer advarer Stortinget og ber om at det nå settes en definitiv stopper for denne farlige utviklingen. Dette kan best skje ved å nedlegge Sametinget og avvikle samepolitikken.

Disse medlemmer vil presisere at når det gjelder forvaltning av land og vannressursene i Finnmark, bør prinsippet om lik rett for alle være gjeldende. Et slikt prinsipielt syn vil i det lange løp være det minst konfliktskapende for bruk og utnyttelse av land og vannressursene i Finnmark.

4.2.2 Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at opprettelsen av Kompetansesenter for urfolks rettigheter i Kautokeino høsten 2002, er et betydelig framskritt i synliggjøring og utvikling av urfolksrelaterte problemstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Etter flertallets vurdering er dette en viktig institusjon for å samle inn, bygge opp, systematisere, vedlikeholde, bearbeide, tilrettelegge og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolks rettigheter generelt og om det samiske folket spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

4.2.3 Opprettelse av domstol i Indre Finnmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser på Stortingets vedtak våren 2001 om opprettelse av ny domstol Indre Finnmark tingrett som et viktig bidrag til at rettsvesenet blir mer tilgjengelig for det samiske folk. Flertallet vil understreke at lovgrunnlaget denne domstolen skal forholde seg til er det samme som i alle andre domstoler, men at opprettelsen av domstolen vil bidra til å øke rettsvesenets kunnskap og kompetanse om samiske sedvaner, kultur og rettsoppfatninger. Flertallet mener videre at denne domstolen må være i drift senest innen utløpet av 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark ble kraftig svekket under behandlingen av St.meld. nr. 25 (1998-1999). I Innst. O. nr. 67 (2001-2002) ble ordningen med fri rettshjelp vesentlig styrket ved at det ble vedtatt å fjerne egenandeler for fri rettshjelp innen 1. januar 2003 og å heve inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp til 230 000 kroner fra 1. januar 2003. Disse generelle forbedringene vil bøte på noe av rettstapet som følge av endringene. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfating av rettshjelpsbehovet i Indre Finnmark totalt sett er svekket og at det er behov for en fornyet vurdering av særordninger for Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark.

Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002).

5. Sametingets myndighet og ­begrepet selvbestemmelse

5.1 Sammendrag

Regjeringen har som utgangspunkt at tolkningen av samenes rett til selvbestemmelse må skje i samsvar med folkerettslige bestemmelser og internasjonal normutvikling på området. En samisk rett til selvbestemmelse må også skje innenfor rammene av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at viktige elementer i utviklingen av samenes selvbestemmelse kan konsentreres rundt samenes rett til medbestemmelse. Denne retten inkluderer retten til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon og i arbeidet med å opprettholde og utvikle samenes politiske systemer. Samenes selvbestemmelse vil derfor måtte ta utgangspunkt i en rett til å delta i avgjørelser som angår dem. Samisk selvbestemmelse er, i den norske konteksten, et spørsmål om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de nasjonale politiske prosessene og beslutningene som angår dem.

Regjeringen ønsker å videreføre dialogen med Sametinget for å komme fram til en felles forståelse av hvordan de folkerettslige bestemmelsene om rett til selv­bestemmelse skal forstås, og kunne utformes som praktisk politikk i Norge.

Regjeringen vil legge til rette for at departementene innfører en felles praksis for å sikre at Sametinget innenfor sitt arbeidsområde involveres på et tidlig stadium i prosessen i lovarbeid og lignende.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det en nærmere oversikt over Sametingets arbeids- og myndighetsområde, herunder omorganiseringen av Sametingets underliggende råd, som trådte i kraft 1. januar 2001.

Regjeringen ønsker å gi Sametinget større innflytelse og økt avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Regjeringen har tatt initiativ til en dialog med Sametinget om hvilke oppgaver det er ønskelig å overføre til Sametinget både i et kortsiktig perspektiv og på lang sikt. Regjeringen ønsker også å sette i gang et samarbeid med Sametinget for å bedre prosesser og ulike forhold knyttet til overføring av budsjettmidler og myndighet.

Regjeringen vil legge vekt på å gi Sametinget rammer som gjør det mulig å utvikle en selvstendig politikk på de områder som er overført.

Sametingets valgordning er drøftet i begge stortingsmeldingene. I tilleggsmeldingen vises det til uttalelser fra kommunalkomiteen i Stortinget hvor det på bakgrunn av valgdeltakelse og antall innskrevne i samemanntallet i hver valgkrets stilles spørsmål ved legitimiteten til Sametinget som representativt organ.

Regjeringen erkjenner at det er et problem hvis misforholdet mellom flertallet av velgerne og flertallet i Sametinget blir for stort. Regjeringen vil se nærmere på dette, og vurdere å innføre utjevningsmandater for å rette opp uønskede skjevheter i representasjonen. Det er også viktig at en viss andel av representantene er kvinner.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til at de overordnede prinsippene for valg til Sametinget, slik som valgkretsinndeling og mandatfordeling, i første rekke angår den samiske befolkningen, og at Sametinget derfor selv bør få myndighet over disse spørsmålene.

I tilleggsmeldingen slås det fast at Regjeringen har som utgangspunkt at overordnede prinsipper både for sametingsvalg og andre valg bør vedtas av Stortinget. Regjeringen viser til at regelverket for valg til Sametinget har vært til vurdering av en arbeidsgruppe, nedsatt av Stortinget. Regjeringen ønsker ikke å ta endelig stilling til problemstillingene nevnt ovenfor før Sametingets forslag til endring i valgreglene foreligger.

5.2 Komiteens merknader

5.2.1 Begrepet selvbestemmelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at begrepet selvbestemmelse er et uavklart folkerettslig begrep.

Flertallet har merket seg at Sametingets flertall har gitt uttrykk for at "det er samene selv, og ikke staten, som avgjør hvilke samfunnsområder det samiske folk skal ha styring, kontroll og forvaltning over". Flertallet konstaterer at Sametingets vedtak kan tolkes som om det ikke er noen begrensning på en slik selvbestemmelsesrett. Flertallet kan ikke gi sin tilslutning til en slik fortolkning av samisk selvbestemmelse.

Flertallet legger til grunn at det i alle høve vil være snakk om at innholdet i begrepet selvbestemmelse må skje innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser. Flertallet ser det som uaktuelt med noen form for territorielt selvstyre.

Flertallet legger til grunn at begrepet selvbestemmelse må forstås i forhold til prinsippet om urbefolkningens rett til å bevare og utvikle sin kultur. Dette er for de norske samenes del nedfelt i Grunnlovens § 110a som pålegger norske myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Flertallet legger til grunn at det er samene selv gjennom sitt folkevalgte organ som må avklare innholdet i og den ønskede utviklingen av samenes særskilte språk, kultur og samfunnsliv. Samtidig erkjenner disse medlemmer at mange spørsmål som ikke alene gjelder samenes særegne språk, kultur og samfunnsliv har betydning for utviklingen i de samiske samfunnene.

Flertallet mener at spørsmålet om samenes rett til å bestemme over egen utvikling derfor må ta utgangspunkt i en rett til innflytelse på alle områder som angår samene som gruppe. Dette vil i stor grad være knyttet til hvilken myndighet og hvilken innflytelse som skal tillegges samenes folkevalgte organ, Sametinget.

Flertallet viser til at samene de siste årene har fått mer reell innflytelse i samfunnsforhold som angår dem. Sametinget er på stadig flere områder tillagt beslutningsmyndighet for oppgaver som utelukkende, eller i det alt vesentlige, retter seg mot den samiske befolkningen. Samtidig er Sametinget gitt innflytelse gjennom mulighet til å påvirke beslutningene i alle saker som etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppen økonomisk, kulturelt, juridisk og sosialt. De spørsmål som drøftes i denne innstillingen utdyper dette.

Flertallet viser eksempelvis til at samene gjennom sitt folkevalgte organ, med hjelp av midler fra staten, vil kunne styre utviklingen av samisk språk. Sametinget fastsetter likeså, innenfor omfangs- og ressursrammer fastsatt av departementet, forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den videregående opplæring og om læreplaner i særskilte samiske fag i den videregående opplæring. På den annen side oppnevner Sametinget representanter til ulike offentlige utredningsutvalg og avgir høringsuttalelser i saker som er til behandling.

Flertallet er enig i at Regjeringen bør invitere til en dialog med Sametinget om slike spørsmål, blant annet med sikte på å oppnå større klarhet i hva Sametinget legger i begrepet selvbestemmelse.

Flertallet slutter seg til Regjeringens ønske om å videreføre dialogen med Sametinget om forståelsen av hvordan de folkerettslige bestemmelsene om rett til selvbestemmelse skal forstås og kunne utformes som praktisk politikk i Norge. Flertallet anser det som viktig at dette arbeidet tar utgangspunkt i folkerettslige bestemmelser. Flertallet forutsetter videre at en samisk rett til selvbestemmelse for norske samer må skje innenfor rammene av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen har skapt en viss forvirring med sitt uklare syn på hva innholdet skal være når det gjelder samisk rett til selvbestemmelse. På den ene siden lar Regjeringen seg presse av at Sametinget forlanger stadig økende selvbestemmelsesrett i områder der samer er i flertall. På den andre siden kvier Regjeringen seg for å sette klare grenser for samisk selvstyre av frykt for konflikter med Sametinget. Denne balansegangen mellom å ville fremstå som snill og imøtekommende overfor Sametingets stadige nye krav om økt innflytelse, gjør at det politiske flertall ikke tør si klart nok ifra hvor yttergrensen for samisk selvstyre skal gå. Dette er fatalt og feigt.

Disse medlemmer vil slå fast en gang for alle at Norge er et udelelig rike, med eget nasjonalflagg, nasjonalsang og én nasjonaldag, 17. mai. Vi har videre ett storting og én regjering som skal sørge for at alle landets innbyggere får sine rettigheter ivaretatt etter prinsipper som likhet for loven og rettferdig fordeling. Eventuelle krav fra etniske minoritetsgrupper som går på lovregulerte særordninger for minoritetsgrupper eller andre krav om ulike former for selvstyre innen nasjonalstaten Norges grenser, skal avvises kategorisk fra første stund.

5.2.2 Sametingets arbeids- og myndighetsområde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at sameloven § 2-1 regulerer Sametingets ansvarsområde og myndighet. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Sametinget får reell innflytelse og medbestemmelse i saker som berører den samiske folkegruppe, og støtter Regjeringens målsetting om å overføre mer myndighet og oppgaver til Sametinget. For å oppnå denne målsettingen, er flertallet enig med Regjeringen i at Sametinget bør involveres på et tidlig stadium i prosessen i lovarbeid og lignende samt at rutinene for oppnevning av utvalg endres, slik at Sametinget gis mulighet til representasjon i, eventuelt mulighet til å oppnevne eksperter til, utvalg hvor saker som særlig berører den samiske folkegruppe skal utredes. Videre vil flertallet understreke viktigheten av at større saker og saker av særskilt betydning for den samiske folkegruppe, blir sendt på høring til Sametinget, og at Sametingets høringsuttalelser i slike saker blir tillagt særskilt vekt. Flertallet mener videre at det er nødvendig for å oppnå målsettingen om overføring av arbeids- og myndighetsområde til Sametinget at det er en felles forståelse mellom partene om forutsetningene for over­føringene. Flertallet er oppmerksom på at skal en lykkes i å utvikle en selvstendig politikk på de områder som overføres, henger dette sammen med bl.a. Sametingets økonomiske rammer.

Flertallet vil gi Sametinget økt avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Flertallet mener at hovedregelen må være å integrere hensynet til de samiske interessene i den ordinære forvaltningen istedenfor å bygge opp egne samiske ordninger. Ordninger som retter seg utelukkende, eller i det alt vesentlige, mot den samiske befolkningen , vil det imidlertid etter flertallets syn være mer naturlig at Sametinget har ansvaret for. Flertallet understreker at ansvarsområder som blir overført til Sametinget er klart definerte og i praksis ukompliserte å skille ut fra andre forvaltningsorganers ansvarsområde.

Flertallet mener følgelig at oppgaver som berører både samer og den øvrige befolkning, som hovedregel bør ivaretas av de ordinære forvaltningsorganene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

5.2.3 Sametingets valgordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at det fra ulikt hold fryktes for legitimiteten til Sametinget som representativt organ. Dette er et spørsmål som har blitt drøftet tidligere, blant annet i forbindelse med St.meld. nr. 7 (2000-2001) om Sametingets virksomhet 1999. I tillegg framkommer denne bekymringen av komiteens egne innstillinger; Innst. S. nr. 145 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (2000-2001). Der uttrykker flertallet bekymring for den store variasjon i antall stemmer bak hver representant, dels på grunn av antall innskrevne i manntallet, dels på grunn av valgdeltakelse i de 13 valgkretser.

Flertallet er av den oppfatning at Sametingets legitimitet både som folkevalgt organ og som forvaltningsorgan er av stor betydning for den videre samepolitikken. Flertallet erkjenner at det er et problem hvis misforholdet mellom flertallet av velgere og flertallet i Sametinget blir for stort.

Flertallet erkjenner også at manglende kvinnerepresentasjon i Sametinget er og har vært et problem, og vil i den sammenheng peke på at de politiske partiene som stiller lister til Sametinget må nominere både kvinner og menn på toppen av listene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at Stortinget bør ha ansvaret for overordnede prinsipper ved ulike valgordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at spørsmål om valgordningene for Sametinget, herunder spørsmål om avgrensning av stemmerett, valgkretsinndeling, mandatfordeling mv. er det prinsipielt riktig at den samiske befolkning selv gjennom deres folkevalgte organ, bestemmer. Disse medlemmer mener derfor at målsettingen om at samene gjennom Sametinget selv skal bestemme over saker som spesielt angår den samiske befolkningen, oppfylles best ved å la Sametinget selv ha myndighet over disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at Sametinget har nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert regelverket for sametingsvalget, og at Sametinget på bakgrunn av denne rapporten har fremmet forslag til endringer i valgreglene for Sametinget. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har Sametingets forslag til vurdering og oppfølging. Disse medlemmer vil avvente Regjeringens behandling av saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra en valgordning der etnisk tilhørighet er den avgjørende faktor om berettigelse til stemmerett.

Disse medlemmer mener et en etnisk differensiering for berettigelse til deltagelse i demokratiske valg er forkastelig. Ingen folkegrupper skal på etnisk bakgrunn få vidtrekkende demokratiske rettigheter i forhold til den øvrige befolkningen. Slike ordninger vil bare skape dyp splid og så hat mellom folkegrupper. Dette er ikke ønskelig, og disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen og stortingsflertallet velger å legge opp til en slik politikk.

Disse medlemmer har av disse grunner ingen forståelse for Regjeringens politikk på dette området. Samtidig må man kunne anta at 80-85 pst. av befolkningen er imot at Sametinget blir tildelt økt makt. Den samiske representasjon i demokratiske fora må skje gjennom det ordinære demokratiske system vi har i Norge og ikke gjennom Sametinget. Hvorvidt Sametinget i Finnmark skal bestå eller ikke, bør derfor være gjenstand for en folkeavstemning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent med at Sametinget har behandlet valgordningen til sametingsvalg. Sametinget foreslår en ordning med utjamningsmandater etter samme modell som ved stortingsvalg. En slik ordning vil etter dette medlems oppfatning ta nødvendig hensyn til underrepresenterte distrikter. Dette medlem merker seg også at Sametinget går inn for at disse mandatene skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn. Dette medlem ber Regjeringen legge stor vekt på Sametingets uttalelse i det videre arbeidet med denne saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at valgordningsloven sier at hvis listeforslaget er satt fram av et registrert politisk parti, skal overskriften være enslydende med partiets registrerte navn. Flertallet har merket seg at politiske parti på denne bakgrunn har blitt nektet å bruke tospråklige navn på sin liste ved valget i 1999. Flertallet mener det bør være mulig å bruke tospråklige listenavn.

Flertallet vil be Regjeringen legge fram de nødvendige lovendringsforslag, slik at det blir tillatt med både det norske og samiske partinavnet på valglistene.

I og med at Sametinget er det representative talerøret for samene i Norge, ser flertallet det som en høyt prioritert oppgave å øke velgeroppslutningen ved sametingsvalget. Flertallet mener at de statlige myndighetene og Sametinget sammen må styrke informasjonen om samemanntallet og Sametingsvalget. Flertallet vil samtidig peke på at en stadig mer positiv holdning til det samiske fra det norske storsamfunnets side i seg selv vil kunne bidra til at flere skriver seg inn i manntallet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det må vurderes å la ektefeller som er gift med samer som står i manntallet få anledning til å skrive seg inn i samemanntallet og stemme ved valg. Dette flertallet vil ikke ta standpunkt til dette spørsmålet før en nærmere vurdering foreligger. Dette flertallet ber Regjeringen legge dette spørsmålet fram for Sametinget til vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at valgordningen må sikre større samsvar mellom stemmer og antall representanter som blir valgt.

Flertallet ser det som svært uheldig at det er lav kvinnerepresentasjon i Sametinget. Dette kan ha sammenheng med at valgkretsinndelingen er slik at de fleste lister bare oppnår å få valgt én representant, og at menn er overrepresentert på førsteplass på listene. Flertallet viser til at samiske kvinner tradisjonelt har hatt en sterk stilling i samfunnet. Utfordringen nå er å få kvinnene representert på lik linje med menn i de samepolitiske organene.

Flertallet mener at både manglende samsvar mellom velgeroppslutning og representasjon i Sametinget og lav kvinnerepresentasjon kan true Sametingets legitimitet. Flertallet mener derfor at Sametinget må legge stor vekt på arbeidet med å oppnå en representativ valgordning.

Flertallet har merket seg at Sametinget går inn for en ordning med utjamningsmandater. Flertallet vil ut fra Sametingets behandling be Regjeringen vurdere om en slik ordning kan innføres.

Flertallet har merket seg at Sametinget legger til grunn at utjamningsmandatene skal forbeholdes det underrepresentert kjønn. Flertallet ber Regjeringen vurdere en slik ordning. Flertallet antar at dette i alle høve ikke vil være tilstrekkelig til å sikre rimelig likestilling i representasjonen mellom kjønnene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må vurderes å øke størrelsen på valgkretsene som et virkemiddel for å oppnå større representativitet. Disse medlemmer ber Regjeringen legge dette spørsmålet fram for Sametinget til vurdering.

6. Samiske interesser og Same­tingets rolle I forhold til stat, kommune og fylkeskommune

6.1 Sammendrag

I 1998 ble det etablert faste møter på politisk nivå om Sametingets budsjett mellom Sametinget og enkelte departementer forut for regjeringens årlige budsjettkonferanse. En nærmere redegjørelse for kontakten mellom statlige organer, fylkeskommunene, kommunene og Sametinget er gitt i St.meld. nr. 55 (2000-2001).

I stortingsmeldingene vises det til at for at forpliktelsene overfor det samiske folk skal kunne ivaretas, er det viktig at det samiske perspektivet ivaretas også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Regjeringen ønsker at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ tar hensyn til samiske interesser og rettigheter i de politiske prioriteringene som gjøres. Det er ønskelig at fylkeskommunene involverer Sametinget i det regionale partnerskapet som del av rollen som regional utviklingsaktør.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) presenteres ulike alternativer for hvordan man kan gjennomgå ansvars- og oppgavefordelingen for samiske spørsmål. Regjeringen vil i første omgang ta initiativ til en konferanse hvor Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og brukere inviteres for å avdekke behov og utfordringer vedrørende forvaltningen av samiske spørsmål i kommunene.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at selv om staten har hovedansvaret for å legge forholdene til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, må de praktiske oppgavene som følger av dette ansvaret i stor grad også iverksettes av lokale og regionale forvaltningsnivåer. Flertallet understreker at kommuner og fylkeskommuner har de samme forpliktelser som staten til å være med på å oppfylle våre nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen. Hensynet til samisk språk og kultur må derfor tillegges vekt i de politiske prioriteringene som gjøres på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Flertallet vil peke på viktigheten av at de fylkeskommunene der det er aktuelt involverer Sametinget i det regionale utviklingsarbeidet.

Flertallet har merket seg at kontakten mellom kommunesektoren og Sametinget nå er under utvikling. Flertallet ser det som positivt at dette samarbeidet kommer inn i faste former.

Flertallet er opptatt av at arbeidet med å utvikle gode og hensiktsmessige samarbeidsformer og oppgavefordeling mellom Sametinget og de ulike forvaltningsnivå videreføres. For at forpliktelsene overfor det samiske folk skal kunne ivaretas, mener flertallet det er viktig at det samiske perspektivet er i fokus også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Hvordan samhandlingen mellom forvaltningsnivåene foregår, henger bl.a. sammen med kunnskap om og respekt for hverandres ståsted, kultur, behov, utfordringer, oppgaver, ansvars- og myndighetsområde m.m. Flertallet har i denne sammenheng tro på at det er et skritt i positiv retning når Regjeringen vil ta initiativ til en konferanse hvor Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og brukere inviteres for å avdekke behov og utfordringer når det gjelder forvaltningen av samiske spørsmål i kommunene. Særlig viktig mener flertallet det vil være å få avdekket hvordan behov og utfordringer hos kommuner utenfor forvaltningsområdet for det samiske språk kan imøtekommes.

Etter flertallets mening kan de samiske interesser delvis ivaretas gjennom at Sametinget gis mulighet til å påvirke de kommunale og fylkeskommunale prosessene. Flertallet er enig i at dette kan skje gjennom at Sametinget kommer med innspill til fylkesplanene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark, og har møter og samarbeid med kommuner og fylkeskommuner på en rekke områder.

Det er verken mulig eller ønskelig fra flertallets side at samiske interesser på lokalt og regionalt nivå kun skal ivaretas gjennom påvirkning fra Sametinget, da det er prinsipielt viktig for flertallet å styrke det lokale selvstyret, slik at avgjørelsene kan fattes så nær dem det angår som mulig. Flertallet oppfordrer derfor kommunene og fylkeskommunene på eget initiativ om å ta hensyn til samiske interesser i de politiske prioriteringer som gjøres. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens utspill om at styrkingen av det regionale nivåets rolle som utviklingsaktør også bør skje ved at fylkeskommunen involverer Sametinget i de fylkene som er nevnt ovenfor.

Videre mener flertallet at de samiske næringsorganisasjoner bør være samarbeidspartnere i det regionale partnerskapet i fylker med samisk bosetting.

Flertallet vil understreke at Sametinget skal være den viktigste premissgiver i utviklingen av samiske saker. Flertallet vil videre påpeke viktigheten av at dialogen mellom Sametinget og berørte kommuner og fylkeskommuner blir basert på gjensidighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er nødvendig å utvikle den aktive samepolitikken. Sametinget er opprettet av Stortinget og bør derfor være Stortingets viktigste medspiller i utviklingen av samepolitikken. En viktig forutsetning for å få dette til er å utvikle systemet for samhandling og samarbeid mellom Sametinget og regjeringen og mellom Sametinget og Stortinget. Det vil være naturlig å opprette særlige møter med de komiteene i Stortinget som har ansvar for samepolitikk på ulike områder, utover vanlige høringer i komiteene.

Disse medlemmer vil foreslå overfor Stortingets presidentskap at det legges til rette for å etablere faste årlige samarbeidsmøter mellom Sametinget og Stortinget v/komiteene.

Disse medlemmer vil vise til at Canada har valgt en forhandlingsmodell og ber Regjeringen gå igjennom denne modellen og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av den.

Disse medlemmer vil også understreke at statlige myndigheter ikke må fraskrive seg medvirknings- og samarbeidsansvar i saker der Sametinget er gitt myndighet og forpliktelse til finansieringen av tiltak som desentraliseres.

Disse medlemmer er kjent med at det er inngått samarbeidsavtale mellom Sametinget og Troms fylkeskommune, og at Sametinget vil avholde møte med de andre fylkeskommunene med samisk bosetting. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har overført regionale midler til fylkeskommunen for å styrke det regionale utviklingsarbeidet og mener at også Sametinget må bli tilført regionale utviklingsmidler til bruk i samarbeidsprosjekt med fylkeskommunene.

7. Det samiske mangfold

7.1 Sammendrag

Den nordsamiske gruppen er tallmessig den største. I Norge finnes det også andre mindre grupper som bl.a. har egen identitet, egne kulturuttrykk og/eller språk/hoveddialekter. Felles for disse mindre gruppene er at den harde fornorskningstida helt eller delvis har utradert deres språk og kultur. I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det gitt en nærmere omtale av sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer. I tilleggsmeldingen gis en utfyllende omtale av disse gruppene, samt pitesamene.

Regjeringen ønsker å legge til rette for bevaring og videreutvikling av mangfoldet innen samisk kultur.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at Regjeringen, i tilknytning til Samerettsutvalgets videre arbeid, vil sørge for at lule- og sørsamiske sedvaner og rettsoppfatninger blir utredet. Regjeringen vil også bidra til at det utvikles læremidler på sørsamisk, østsamisk/skoltesamisk og lulesamisk. Regjeringen vil fortløpende vurdere grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som kan bidra til å styrke og utvikle østsamens/skoltesamenes språk-, kultur- og næringsgrunnlag.

Av tilleggsmeldingen framgår det at Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt med tilskudd til Rørosmuseet i 2001 til en sørsamisk temautstilling. Departementet har også bevilget midler til utviklingsarbeidet i forbindelse med en sørsamisk kulturfestival på Røros i 2002.

I forbindelse med tildeling av 40 konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret, skal to av konsesjonene lokaliseres til Musken i Tysfjord for å styrke det lulesamiske samfunnet.

I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 2,5 mill. kroner til prosjektering og forberedelse av byggestart av det samiske tusenårsstedet, Østsamisk museum, i Neiden. Samlet tilskuddsramme er på 30 mill. kroner over tre år.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det innenfor den samiske folkegruppe finnes et rikt mangfold som framtrer med ulike samiske språk, kulturelle uttrykk, bosettinger og næringstilpasninger. Flertallet deler Regjeringens syn på at det er ønskelig å legge til rette for bevaring og videreutvikling av dette mangfoldet. Særlig ønsker flertallet å peke på at naturen som næringsgrunnlag og eksistens er viktig for de ulike samiske gruppene og at de vil være svært sårbare i reguleringssaker som berører de ulike samiske bosettingsområder. Å legge til rette for utviding og utvikling av eksisterende og nytt næringsgrunnlag er etter flertallets mening viktig for de ulike samiske gruppene. Flertallet er kjent med at Regjeringen har igangsatt et arbeid med å utforme et konsekvensutredningsprogram i området Tysfjord-Hellmo som et ledd i vernearbeidet i området. Flertallet ønsker i den sammenheng å påpeke at det ikke nødvendigvis er motsetning mellom naturvern og naturforvaltning. Flertallet mener at det bør være en målsetting å kunne kombinere disse interessene i dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg omtalen i meldingen av verneplanen for Tysfjord-Hellmo-området. Flertallet henstiller til Regjeringen om å trekke Hellemofjorden i sin helhet ut av verneplanarbeidet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å trekke Hellemofjorden i sin helhet ut av verneplanarbeidet for Tysfjord-Hellemo-området."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Samerettsutvalget har igangsatt sitt arbeid sør for Finnmark fylke. Utvalgets mandat er bl.a. å vurdere og fremme forslag til fremtidig forvaltning av samiske områder av hensyn til bevaring og sikring av samisk kultur og levemåte. Disse medlemmer konstaterer at Hellemofjorden med tilliggende områder er kjerneområder for den samiske befolkningen i lulesamisk område.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg omtale av verneplanen for Tysfjord-Hellemo-området i meldingen, og konstaterer at Hellemofjorden med tilliggende områder er kjerneområder for den samiske befolkningen i lulesamisk område. Disse medlemmer understreker betydningen av at det i verneplanarbeidet tas hensyn til de lulesamiske interessene i området og at et eventuelt vernevedtak må bygge på at levegrunnlaget for den lulesamiske befolkningen sikres.

Disse medlemmer viser til at Samerettsutvalget har igangsatt sitt arbeid sør for Finnmark fylke, der mandatet bl.a. er å vurdere fremtidig forvaltning av samiske områder av hensyn til bevaring av samisk kultur og levemåte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at hensynet til denne prosessen blir vurdert i det videre vernearbeidet, herunder om man bør avvente Samerettsutvalgets innstilling før endelig avgjørelse - slik også Miljøverndepartementet har tatt høyde for i brev av 26. februar 2002 til Fylkesmannen i Nordland om verneprosessen:

"Det vil ikke bli fattet noen avgjørelse i vernesaken uten at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt. I den utstrekning myndighetene mener at det vil være nødvendig å avvente Samerettsutvalgets innstilling om samiske rettigheter til og forvaltning av land og vann i samiske områder utenfor Finnmark, vil man vurdere å utsette avgjørelsen etter at saken for øvrig er ferdig utredet. Et slikt spørsmål vil bli avgjort etter kontakt med bl.a. Sametinget."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gir sin støtte til at Regjeringen utreder lule- og sørsamiske sedvaner og rettsoppfatninger i tilknytning til Samerettsutvalgets videre arbeid.

For å bevare det samiske mangfold mener dette flertallet at språket står sentralt. Dette flertallet er derfor enig med Regjeringen i at den bør bidra til at det utvikles læremidler på sørsamisk, østsamisk/skoltesamisk og lulesamisk.

Dette flertallet er kjent med at de ulike samiske folkegrupper har bosetting over landegrensene mot Sverige og Finland. I tillegg er dette flertallet kjent med at det også er samisk bosetting i Russland. Det er etter dette flertallets mening derfor viktig at Regjeringen fortløpende vurderer grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som kan bidra til å styrke og utvikle samiske språk-, kultur- og næringsgrunnlag. Særlig gjelder dette østsamene/skoltesamene.

Dette flertallet er oppmerksom på at Sametinget har valgt Østsamisk museum i Neiden, Sør-Varanger som samiske tusenårssted og at det over en tre-års periode er innvilget en samlet tilskuddsramme på 30 mill. kroner. Dette flertallet støtter Regjeringen i at det østsamiske/skoltesamiske miljøet selv skal ha innvirkning på innholdet og utviklingen av museet. Denne lokale forankringen må sikres gjennom den framtidige styringsstrukturen.

Dette flertallet legger vekt på å bevare og videreføre det samiske mangfoldet. Dette krever en aktiv politikk også i forhold til de mindre samiske folkegruppene som har egen identitet, egne kulturuttrykk og/eller språk/hoveddialekter.

Dette flertallet viser imidlertid til at mangfoldet også innebærer mangfold i bosettinger og næringstilpasning. Dette tilsier blant annet vilje til å sikre det næringsøkonomiske grunnlaget for den sjøsamiske kulturen.

Dette flertallet vil peke på at språklig og kulturelt mangfold henger sammen med biologisk mangfold. En uforstandig forvaltning av reinbeitene er en trussel mot reindriftsnæringen og med det mot den reindriftssamiske kulturen. På samme måte er økologisk ubalanse i havet en trussel mot den sjøsamiske kulturen. Dette flertallet vil derfor peke på at en bærekraftig miljø- og ressurspolitikk også er viktig for å bevare samisk språk og kultur.

Dette flertallet understreker at arbeidet med likestilling må være en integrert del av samepolitikken. Det gjelder både likestilling i politikk og samfunnsliv, og likestilling innen de samiske næringene. Dette flertallet vil peke på at likestilling handler om innholdet i politikken, og ikke bare om valgregler og representasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

8. Samisk språk

8.1 Sammendrag

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det gitt en omtale av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til samisk språk.

Ansvaret for ivaretakelse av samisk språk innenfor de ulike sektorer tilligger de angjeldende fagdepartementer i samarbeid med Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet har et generelt og overordnet forvaltningsansvar for samisk språk gjennom forvaltning av samelovens språkregler.

Regjeringen ønsker mer aktiv bruk av samisk, og vil legge forholdene til rette for økt bruk av samisk i offentlige rom.

En arbeidsgruppe som hadde i oppgave å se nærmere på kommunenes og fylkeskommunenes utgifter knyttet til tospråklighet la fram sin rapport i mai 2002. Beregningene som ligger til grunn i rapporten, viser at kommunene og fylkeskommunene har utgifter som overstiger de statlige tilskuddene. Regjeringen vil følge opp arbeidsgruppens rapport.

Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon høsten 2002 om ny organisering av arbeidet for samisk språk, bl.a. på bakgrunn av Sametingets nye organisasjonsstruktur.

Stedsnavneloven med forskrifter gjelder fastsetting av skrivemåte for norske, samiske og finske stedsnavn. Av forarbeidene framgår det at språklige minoriteter til vanlig bør ha rett til å få sine egne stedsnavn tatt i bruk, dersom ikke "særlige praktiske eller tekniske vanskar" taler mot det. En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet har levert en rapport om erfaringer med hvordan regelverket har virket i de ti årene etter at loven trådte i kraft. Rapporten inneholder også endringsforslag som særlig tar sikte på forenkling av saksgang og saksbehandling, endring av bestemmelser som har vist seg å være uhensiktsmessige, og klarere definisjoner. En undersøkelse i forkant av evalueringsrapporten viser at lov og forskrifter har vært lite kjent i kommuner og andre offentlige organer. Regjeringen vil følge opp evalueringsrapportene om stedsnavnetjenesten og jobbe for å synliggjøre samisk kultur og historie og samiske stedsnavn.

Som en del av arbeidet for å synliggjøre samisk og kvensk kultur og språk, vil Regjeringen legge til rette for flerspråklige kommune- og fylkesnavn for de kommuner og fylker som ønsker det. I offentlig språkbruk vil man heretter bruke parallelle navn.

Endringer som er foretatt i navneloven innebærer at samer og nasjonale minoriteter vil få større muligheter til å ta etternavn med rot i sin kultur.

Det offentlige har en særlig oppgave i forhold til å legge til rette for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse for minoriteter. Tilskuddsordningen til samiske aviser over Kultur- og kirkedepartementets budsjett har som mål å opprettholde grunnlaget for utgivelse av samiske aviser. De samiske avisene har stor betydning både som informasjonskilder og ytringskanaler og for bevaring av samisk språk. Regjeringen går derfor inn for at tilskuddet i noe større grad rettes inn mot de samiskspråklige avisene. Regjeringen er åpen for å diskutere en eventuell overføring av tilskuddsordningen for samiske aviser fra Statens medieforvaltning til Sametinget.

Regjeringen vil stimulere til utgivelse av litteratur på samisk. Regjeringen ser det som viktig med nordisk samarbeid på dette området.

Regjeringen vil i samråd med Sametinget vurdere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere samer til å søke videregående opplæring. Regjeringen vil styrke samisk opplæring i skolen ved å heve lærernes kompetanse i samisk språk og kultur, jf. St.meld. nr. 16 (2001-2002).

Samisk språk inneholder en omfattende og detaljert terminologi i tilknytning til rein og reindrift. I henhold til Konvensjon om biologisk mangfold artikkel 8j, forplikter partene seg til innsamling, formidling og bevaring av tradisjonell urfolks kunnskap. Disse forholdene gjør det viktig å opprettholde og styrke samiskkompetansen i reindriften og i reindriftsforvaltningen.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Sametinget følge opp rapporten "Samisk tegnsett og IT".

Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle en eSapmi-plan, hvor døgnåpen forvaltning og offentlig servicekontor inngår som en del av en større satsing. Sametinget etablerer et pilotprosjekt over tre år under eSapmi-planen, som tar sikte på å framskynde og koordinere en gjennomføring av de tiltak som er foreslått i Rapport om samisk tegnsetting og IT etter oppdrag fra eNorge.

I tilleggsmeldingen vises det til at det er en utfordring å stimulere til at originalspråket i forsknings- og utredningsarbeider i større grad er på samisk. Det er derfor viktig at det utvikles gode fagmiljøer med god samisk kompetanse, og at det samiske språket anvendes mer i forskningssammenheng og at språket utvikles som vitenskapsspråk med bl.a. terminologiutvikling.

8.2 Komiteens merknader

8.2.1 Internasjonale forpliktelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker at det settes et særlig fokus på det samiske språk. Dette på bakgrunn av at Norge har forpliktet seg internasjonalt når det gjelder regions- eller minoritetsspråk gjennom å ratifisere Europarådets pakt av 5. november 1992 Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Flertallet viser til artiklene i Den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk. Dette forplikter Norge også i det praktiske arbeidet med samisk språk i Norge.

Flertallet anser det språklige mangfoldet som en berikelse for Norge blant annet ut fra det faktum at når språk forsvinner, forsvinner også kunnskapen som bevares og formidles i språket. Flertallet vurderer derfor mer aktiv bruk av samisk som et virkemiddel blant annet for å sikre at flere samiskspråklige kan lære å lese og skrive samisk. For å rekruttere samiskspråklige medarbeidere til den sentrale reindriftsforvaltningen, bør Regjeringen komme frem til konkrete tiltak som sikrer forvaltningen støtte i de samiskspråklige vitenskapelige miljøer.

Flertallet vil videre vise til at også andre forvaltningsorganer enn den sentrale reindriftsforvaltningen, har behov for å rekruttere samiskspråklige medarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

8.2.2 Tospråklighet i kommuner og fylkes­kommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at kommunenes og fylkeskommunenes arbeid knyttet til tospråklighet (samisk og norsk) er viktig når det gjelder å gjøre samisk til et levende språk i alle sammenhenger, og å sikre enkeltmenneskets rettigheter i møtet med det offentlige.

Flertallet understreker betydningen av at kommunene, fylkeskommunene og statlige myndigheter oppfyller samelovens krav når det gjelder tospråklighet. Flertallet ser det positivt at bevilgningene for å dekke merutgiftene ved tospråklighet er økt, og ser behov for ytterligere satsing på dette området.

Flertallet er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet i januar 2001 opprettet en arbeidsgruppe som ble gitt i oppgave å se nærmere på kommunenes og fylkeskommunenes utgifter knyttet til tospråklighet. Arbeidsgruppen la fram en rapport som Regjeringen vil følge opp i det videre arbeidet om tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner. Flertallet sier seg enig i dette. Flertallet er videre enig i at Sametinget forvalter de midler som i dag gis til kommuner og fylkeskommuner som har merutgifter til tospråklighet. Flertallet er positiv til at Sametinget har en jevnlig dialog med de aktuelle kommuner og fylkeskommuner om strategier, målsettinger og resultater for utviklingen av tospråklig forvaltning og tjenesteyting.

Av forutsigbarhetshensyn legger flertallet vekt på at Sametinget i samråd med kommunene og fylkeskommunene, har etablert tildelingskriterier for ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at tilskuddsordninger som etableres for å dekke utgifter til tospråklighet dekker reelle kostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

8.2.3 Stedsnavnloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens ønske om å synliggjøre samisk kultur og historie, både i det offentlige rom og i skoleverket. Flertallet mener at stedsnavnloven kan bidra til dette. Flertallet har imidlertid merket seg at stedsnavnloven med forskrifter har vært lite kjent i kommuner og andre offentlige organer, og at bl.a. bruk av flerspråklige navneskilt, kart osv. i samiske områder er lite utbredt. Flertallet har merket seg at dette også kan henge sammen med tekniske vansker og økte kostnader eller at holdninger til samisk språk og kultur har vært et hinder for at stedsnavnlovens regler blir fulgt i de samiske områdene. Flertallet mener derfor at det er viktig at det arbeides videre for å synliggjøre samisk kultur og historie og samiske stedsnavn.

For å bevare reindriftstermer, stedsnavn og termer knyttet til andre samiske næringer, mener flertallet arbeidet med innsamling og systematisering av dette materialet bør prioriteres.

Flertallet vil påpeke at navnekonsulenttjenesten må ha tilstrekkelig kapasitet til å fylle sin oppgave.

8.2.4 Flerspråklige fylkes- og kommunenavn

Regjeringen foreslår videre å synliggjøre samisk kultur gjennom flerspråklige kommune- og fylkesnavn for de kommuner som ønsker det. Komiteen vil her vise til komiteens behandling av Ot.prp. nr. 111 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 5 (2002-2003).

8.2.5 Sametingets organisering av arbeidet for samisk språk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det på bakgrunn av Sametingets nye organisasjonsstruktur og som en oppfølging av de prinsipper som er lagt til grunn i St.meld. nr. 55 (2000-2001) er behov for å endre samelovens kapittel 3 når det gjelder organisering av arbeidet for det samiske språk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at samelovens språkbestemmelser bør evalueres for å se om loven virker etter lovens målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

8.2.6 Medier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at offentlige myndigheter har en særlig oppgave i forhold til å legge til rette for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse for minoriteter. Flertallet ønsker i den sammenheng å fokusere på økt bruk av samisk i det offentlige rom og satsing på presse- og litteraturutgivelse på samisk. Etter flertallets vurdering har de samiske avisene stor betydning både som informasjonskilder, ytringskanaler og for bevaring av samisk språk. Flertallet mener i den forbindelse at tilskuddsordningen til samiske aviser er helt nødvendig for å opprettholde grunnlaget for utgivelse av slike aviser. Flertallet er kjent med at Sametinget ved flere anledninger har reist spørsmålet om å overføre forvaltningsansvaret for denne tilskuddsordningen fra Statens medieforvaltning til Sametinget. Flertallet kan være åpen for en slik løsning, men da forutsettes det at tilskuddsforvaltningen gir den nødvendige avstand og uavhengighet i forholdet mellom samiske politiske myndigheter og samisk presse.

Flertallet viser til brev av 23. september 2002 fra Sametinget til Statens medieforvaltning, Fredrikstad der det heter:

"Det vil være et stort behov for at avistilbudet på lule- og sørsamisk styrkes, og det vil også være behov for en bredere redaksjonell dekning i de lule- og sørsamiske områdene. Sametinget ser derfor positivt på initiativ om etablering og styrking av avistilbud på lulesamisk. Sametinget stiller seg av den grunn også positiv til planene til lokalavisa Nord-Salten om etablering av et lulesamisk avistilbud."

Flertallet vil anbefale at det kan gis offentlig støtte til lulesamisk innstikk i norskspråklig lokalavis.

Flertallet har merket seg at Regjeringen går inn for at tilskuddet til samiske aviser i noe større grad skal rettes inn mot de samiskspråklige avisene. Flertallet er enige i at det er sterke grunner til å øke støtten til de samiskspråklige avisene. Flertallet vil likevel peke på at mange samer ikke kan lese samisk. Det er derfor behov for aviser innrettet mot den samiske befolkningen selv om de skriver på norsk. Flertallet mener derfor at en styrking av støtten til samiskspråklige aviser ikke må finansieres ved reduksjon i støtten til samiske aviser som skriver på norsk.

Flertallet er videre av den oppfatning at det er en offentlig oppgave å stimulere til utgivelse av litteratur på samisk. Flertallet er kjent med at et av hovedproblemene knyttet til litteratur på samisk i dag, er at bøkene som utgis oppnår lave salgstall. Flertallet mener derfor at det må fokuseres på alternative løsninger som kan stimulere etterspørselen, for eksempel et nordisk samarbeid og å ta i bruk moderne formidlingsformer som IKT.

Flertallet vil vise til Nærings- og handelsdepartementets plan, eNorge 2005, der det også er satt fokus på arbeidet med å utvikle IKT innenfor det samiske området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

8.2.7 Språktiltak i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at stipendordningen til fulltidselever i videregående opplæring, som tar samisk som fag, er et godt tiltak for å stimulere flere samer til å ta slik opplæring. Flertallet mener at videregående opplæring er viktig basis også for den samiske befolkning, og sier seg derfor enig i at Regjeringen, i samråd med Sametinget vurderer flere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere samer til å ta videregående opplæring.

Lærernes kompetanse i samisk språk og kultur er etter flertallets vurdering av stor betydning når det gjelder fremming av samisk språk i skolen. Flertallet viser til St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning og merknad i Innst. S. nr. 262 (2001-2002) der det legges opp til å heve lærernes kompetanse i samisk språk og kultur.

Flertallet vil peke på at svært mange med samisk bakgrunn har mistet språket, eller ikke hatt mulighet til å lære å lese og skrive eget språk. Flertallet ser det som viktig at det tilrettelegges tilbud for voksne samer som ønsker å lære språket.

Flertallet viser til at det utenfor det samiske språkområdet kreves minimum 10 elever for å opprette en samisk klasse. Flertallet er gjort kjent med at i flere kommuner, bl.a. i Troms, er dette kravet for høyt for det enkelte årskull, men at det i praksis blir mange elever med samisk som morsmål som ikke får mulighet til å gå i samisk klasse. Flertallet vil derfor be Regjeringen vurdere å senke kravet til antall elever som kreves for å opprette en klasse og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003.

Flertallet vil i den forbindelse vise til Sametingets behandling av dette tema i november 2002, sak 46/02 hvor det bl. a. heter i Samerådets innstilling til Sametinget:

"Sametinget mener at prinsipielt bør alle elever med samisk som førstespråk ha lovfestet rett til opplæring på samisk. For å nå denne målsetningen, må det iverksettes en rekke tiltak, bl.a. endring av opplæringsloven. Sametinget vil foreslå at Opplæringslovens § 6-2, andre ledd, endres til: Utenfor samiske distrikt har minst 5 elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst 3 elever igjen i gruppa."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

8.2.8 Samisk IT

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det må være et mål at samisk språk skal kunne brukes i all IKT-sammenheng, da IKT gir nye muligheter for minoritetsspråk i en situasjon med stadig økende globalisering. Flertallet er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte en arbeidsgruppe med utgangspunkt i de problemer man møter med samisk tegnsett i IT-sammenheng. Videre er flertallet kjent med at arbeidsgruppen har levert rapporten "Samisk tegnsett og IT" og at denne rapporten nå er på bred høring. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil følge opp rapporten, dvs. arbeidsgruppens anbefalinger og innkomne høringsuttalelser i sitt videre arbeid med Samisk IT.

Flertallet er videre kjent med at Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle en samisk IT-plan, hvor døgnåpen forvaltning og offentlige servicekontor inngår som en del av en større satsing. Etter flertallets vurdering vil dette være et viktig bidrag til arbeidet med modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor generelt, og ikke minst forbedre tilgjengeligheten til offentlige tjenester for samene spesielt.

Flertallet vil understreke at det må utvikle samisk innhold til den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Det er viktig at samiske barn og ungdom kan finne samisk innhold på Internett og ved bruk av andre moderne medier. Flertallet mener at utvikling av samiske dataspill, elektroniske læremidler mv. må få like stor oppmerksomhet som for eksempel oversetting av kommunale sakspapirer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

9. Holdninger og informasjon

9.1 Sammendrag

Det er en viktig oppgave for Regjeringen å motvirke negative holdninger og intoleranse i forhold til samer gjennom å øke kunnskapen om samiske forhold både i forvaltningen og hos allmennheten. Regjeringen vil blant annet utarbeide undervisningsmateriale som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt og forståelse mellom samer og nordmenn, både i grunnskolen og i videregående skole.

Statskonsult har i samarbeid med Sametinget og Regjeringen startet en kvalitativ undersøkelse for å undersøke holdninger til samiske spørsmål, og finne ut hva som får samer til å registrere seg i samemanntallet.

Regjeringen ønsker også å kartlegge eksisterende kunnskaper og forskning om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske, og hvordan de kan motvirkes. I den grad det er behov for det ønsker Regjeringen i tillegg å igangsette videre FOU-virksomhet på området.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at fornorskningspolitikken som ble ført i Norge fram til slutten av 1960-tallet, førte til at samisk kultur og samisk språk av mange ble stigmatisert og sett på som mindreverdig, og at følgen av dette var at mange samer ble assimilert inn i den norske kultur og noen fornektet sin samiske bakgrunn. Flertallet er kjent med at de siste tiårs samepolitiske utvikling har ført til en sterk revitalisering av samisk politikk, kultur og språk. Dette har ført til at det har vokst opp aktive samiske miljøer som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet, blant annet ved at det er blitt bygget samiske kulturhus som ligger som håndfaste bevis på samisk tilstedeværelse og den status samisk kultur og språk har i området.

Flertallet er videre kjent med at det i noen lokalsamfunn har vært konflikter, blant annet har dette kommet fram i debattene om samisk læreplan og rett til forvaltning av land og vann i Finnmark.

Flertallet ser det som viktig at det føres en kunnskaps- og kulturpolitikk som gjør hver enkelt trygg på sin egen og andre menneskers kulturelle identitet. Mange ungdommer føler et press på å måtte velge mellom en samisk og en norsk identitet. Flertallet ser det som en utfordring å legge til rette slik at den enkelte føler frihet til å velge sin egen identitet, samtidig som man føler seg velkommen og har en plass i samfunnet - enten man snakker om det samiske samfunnet eller i det norske storsamfunnet. Økt tilrettelegging for tospråklighet i barnehagen og skolen, mer kunnskap om samisk samfunn og historie, bedre synliggjøring av samisk kultur og flere kulturelle og sosiale møteplasser, vil etter flertallets syn bidra til dette.

Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger kan sitte i lenge. Flertallet mener derfor det er nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene av slik politikk. Dette gjelder både i forhold til det samiske folkets selvfølelse, og i forhold til oppfatninger og holdninger i samfunnet for øvrig. Flertallet mener derfor det er behov både for informasjon og holdningsskapende tiltak, og en aktiv politikk for revitalisering av språk og kultur.

Flertallet mener at staten i samarbeid med Sametinget har et klart informasjonsansvar om samiske forhold. Det er viktig at det lages informasjonsstrategier og iverksettes tiltak som bidrar til økt, balansert innsikt i samiske spørsmål.

Utfra målsettingen om å skape gjensidig respekt og forståelse mellom samer og nordmenn og å motvirke negative holdning og intoleranse i forhold til samer, mener et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, det er viktig å iverksette en holdnings- og informasjonssatsing om samer og om samiske forhold.

Spesielt ber dette flertallet Regjeringen vurdere tiltak som vil øke faktainformasjon i samfunnet om samene, herunder om deres ulike nærings- og yrkestilknytning.

Dette flertallet er på denne bakgrunn enig i at det bør utarbeides undervisningsmateriale både i grunnskolen og videregående opplæring med tanke på dette. Dette flertallet mener videre det er viktig å kartlegge eksisterende kunnskaper og forskning om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske, og hvordan det kan motvirkes.

Dette flertallet vil vise til Innst. S. nr. 5 (2002-2003) der det ble bevilget 2,5 mill. kroner til informasjonstiltak under kap. 541 Tilskudd til samiske formål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at det bør igangsettes videre FoU-virksomhet på området i den grad det er behov for det. Flertallet mener det må stilles økonomiske ressurser til rådighet for nødvendig FoU og kartlegging av nødvendig kunnskap om årsaken til negative holdninger og hvordan de kan motvirkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

10. Samiske barn og unge

10.1 Sammendrag

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at Regjeringen vil sikre at barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur. Videre vil Regjeringen samarbeide med Sametinget om en videre utvikling av en samisk barne- og ungdomspolitikk og rutiner for innspill fra samiske barn og ungdom til dette arbeidet. Regjeringen vil, i samarbeid med Sametinget, utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning. Det er fortsatt behov for å styrke og integrere det samiske perspektivet og kompetansen i barnevernet.

I tilleggsmeldingen påpeker Regjeringen den muligheten som ligger i opprettelse av samiskspråklige private barnehager.

Regjeringen vil i samarbeid med Sametinget arrangere en nordisk barnehagekonferanse høsten 2002.

10.2 Komiteens merknader

10.2.1 En helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, erkjenner at samiske barn og unges oppvekst foregår i dag i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering; mellom på den ene siden det samiske samfunns bevisste forhold til sin egen tradisjon, og på den andre siden det moderne samfunns innflytelse og krav om omstillinger på alle livsområder. Flertallet ønsker å presisere at Norge er forpliktet av FNs konvensjon om barnets rettigheter. Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling. Dette vil gjelde felt som barnehage, grunnskole, videregående skole, media og andre områder av livet der offentlige myndigheter er definert til å ha et ansvar. På dette grunnlag er flertallet enig i at Barneombudet bør styrkes med samisk språk og kompetanse. Flertallet vil i denne sammenheng vise til at Barneombudet er pålagt i lovs form å ha et nasjonalt ansvar for alle barn i Norge.

Flertallet vil understreke at tiltak må ta utgangspunkt i både å styrke den samiske identiteten og ta hensyn til at barn og ungdom i dag kan identifisere seg både med samisk og norsk identitet og kultur. Det er også viktig å finne fram til tiltak som setter foreldre og foresatte som har mistet det samiske språket i stand til å være en støtte for sine barn når disse lærer samisk.

Flertallet mener at det er viktig å styrke barns og ungdoms innflytelse, og å bedre barns og unges oppvekstvilkår. Flertallet er kjent med at Regjeringen som et ledd i å videreutvikle dette arbeidet, har igangsatt et utviklingsprogram over flere år for styrking av oppvekstmiljøet. Flertallet støtter målsettingen om at det ved valg av nye deltakerkommuner til programmet bør velges en av kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Flertallet viser til at samiske barn og unge som bor i språkforvaltningsområdet og i de kommuner som har vedtatt å bruke samisk læreplan, har fått rimelig gode forutsetninger for å lære samisk språk og kultur. Flertallet ser behov for å utvikle opplæringstilbudene overfor samiske barn og unge som er norskdominert tospråklig, og som ønsker opplæring i samisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

10.2.2 Barnehageområdet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i Regjeringens vurdering om at opprettelse av samiskspråklige barnehager kan være et viktig bidrag til å fremme samisk språk og kultur. Men for å skaffe seg oversikt og kunnskap om barnehagebehovet blant samiske foreldre, særlig utenfor de samiske områdene, vil flertallet anbefale at Regjeringen setter i gang en undersøkelse i samarbeid med Sametinget. Flertallet vil videre peke på at ordinære driftstilskudd til barnehager og Barne- og familiedepartementets spesielle tilskudd til samiske barnehageformål bør utnyttes fullt ut når det gjelder utbygging av barnehagetilbudet til samiske barn. Det er etter flertallets mening viktig fra Regjeringens side å satse på samarbeid og opplysningsarbeid mellom samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Å gjøre dette gjennom å arrangere konferanser, i samarbeid med Sametinget og på tvers av nordiske landegrenser er etter flertallets vurdering formålstjenlig. Flertallet mener dessuten at personalets kunnskaper i samisk språk og kultur vil være avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal få utviklet sitt språk og sin identitet. På denne bakgrunn vil flertallet støtte Regjeringens forslag om i samarbeid med Sametinget, å utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning.

Flertallet vil påpeke at også barnehagene må legge til rette for funksjonell tospråklighet i likhet med skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

10.2.3 Barnevernet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge arbeider med kunnskap om barnevernet for den samiske befolkningen. Flertallet forutsetter at Regjeringen i samarbeid med Sametinget, fanger opp og iverksetter tiltak tilpasset de resultater og behov som kommer fram på bakgrunn av dette arbeidet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det rekrutteres et tilstrekkelig antall samisktalende fosterhjem for de tilfeller der samiske barn har behov for omsorgsovertakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

11. Utdanning

11.1 Sammendrag

Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Samenes innflytelse på innholdet i skolen er et viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har derfor et ansvar for skolens rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn og samisk identitet hos samiske barn og unge.

I St.meld. nr. 55 (2001-2002) omtales det rettslige grunnlaget for samisk utdanning. Og det gis en oversikt over ulike typer utdanning og skoletilbud fra grunnskolen til høyere utdanning, samt samisk forskning.

Samisk læremiddelutvikling skal omfatte barnehager, grunnskole, videregående skole og spesialpedagogiske læremidler. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil få en kompetent offentlig institusjon til å styrke skoleverkets satsing på IKT i samisk opplæring.

Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ble innført i 1997 (L97Samisk). Samisk høgskole har fått i oppdrag å evaluere innføringen av L97Samisk. Rapporten vil foreligge i 2003.

Av St.meld. nr. 33 (2001-2002) framgår det at Sametinget, Samisk utdanningsråd og Samisk språkråd har utarbeidet en rapport om Organisering av Sametingets arbeid med språk og opplæringssaker. Arbeidsutvalget som har avgitt rapporten, foreslår å overføre oppgaver til Sametinget utover dem som følger av bestemmelsene i opplæringsloven. I meldingen er det gitt en oversikt over Sametingets syn på hvilken rolle Sametinget bør ha i forhold til utdanning i tillegg til de oppgaver Sametinget får gjennom opplæringsloven.

Utdannings- og forskningsdepartementet har i budsjettet for 2002 bevilget penger til finansiering av Sametingets prosjekt Kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring. Med denne bevilgningen overtar Sametinget det videre arbeidet med evalueringsrapporten og forslagene fra Læringssenteret.

Utdannings- og forskningsdepartementet har oppnevnt et utvalg som i løpet av første halvår av 2002 skal lage en rapport om de samiske videregående skolene og komme med forslag om disse skolenes administrative tilknytning.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til at det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart. Det er behov for å rekruttere flere samer til den samiske forsk­ningen, for videre oppbygging av kompetanse og for kommunikasjon mellom forskere på feltet. Høy samisk kompetanse innenfor ulike fagområder er av avgjørende betydning for å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv for fremtiden. Samisk forskning er også omtalt i St.meld. nr. 34 (2001-2002).

Regjeringen vil legge fram for Stortinget saken om et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino etter at forprosjektet er ferdigstilt.

11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. På denne bakgrunn mener flertallet det er viktig at det på alle nivå i skolen tilrettelegges for at samene kan få en funksjonell og tospråklig kompetanse. Flertallet er kjent med at Sametinget gjennom opplæringsloven har oppgaver og myndighet knyttet til utdanning og opplæring, og mener dette vil bidra til å sikre de samiske interessene og tilpasning av undervisningen til samene.

Flertallet er også kjent med at Utdannings- og forskningsdepartementet i budsjettet for 2002 bevilget penger til finansiering av Sametingets prosjekt "Kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring", og at Sametinget med denne bevilgningen overtar det videre arbeidet med evalueringsrapporten og forslagene fra Læringssenteret.

Flertallet ser det som viktig at reindrift og duodji er godkjent som lærefag, at ordninger med fagbrev i reindrift og duodji videreutvikles og at opplæringskontorene for reindrift og duodji styrkes. Flertallet er kjent med at det er vanskelig å skaffe bedrifter til lærlinger innen disse fagene og ber Regjeringen vurdere om utøvere i reindrift og duodji med lang realkompetanse kan godkjennes som opplæringsbedrifter og få støtte til bedrifter som tar imot lærlinger.

Flertallet er kjent med rapporten om de samiske videregående skolenes administrative tilknytning. Det internasjonale og nordiske aspektet i samisk videregående opplæring må utvikles og styrkes. Skolene bør legge vekt på samarbeid om samisk utdanning med samiske miljøer i Sverige, Finland og Nordvest-Russland.

Flertallet viser til rapporten om de samiske videregående skolers administrative tilknytning. Denne rapporten er nå ute på høring, og flertallets vil derfor avvente resultatene av høringsrunden før en foretar en endelig vurdering av skolenes administrative tilknytning. Flertallet vil videre vise til at det finnes to samiske videregående skoler med felles styre og at disse er vanlige videregående skoler omfattet av Lov om videregående utdanning. Skolene har landslinjer som reindrift og duodji. Etter flertallets oppfatning er det derfor viktig å sikre fortsatt statlig finansiering av skolene og skoleinternatenes drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at utvikling av flere samiske institusjoner vil berike det samiske samfunnet. Disse medlemmer vurderer at Sametingets rolle som politisk organ først og fremst bør være som premissleverandør på det overordnede og prinsipielle plan, og ikke ha en så direkte rolle som foreslått i rapporten i forhold til samisk videregående opplæring. Disse medlemmer mener at noen styremedlemmer kan foreslås av bl.a. Norske Reindriftssamers Landsforbund og Association of World Reindeer Herders (WRH) for å sikre en god og direkte tilknytning av reindriftsskolen til samisk næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er opptatt av å sikre høy kompetanse innenfor ulike fagområder som kan bidra til bevaring og videreutvikling av samisk språk og kultur. Flertallet har merket seg at det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart. På denne bakgrunn mener flertallet det er særlig viktig å legge til rette for høyere samisk utdanning og forskning i fremtiden.

Flertallet ber Regjeringen sikre finansieringen av en samisk vitenskapelig høgskole. Byggingen av et nytt vitenskapsbygg, som skal romme Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt, m.fl. må prioriteres.

Flertallet mener at Samisk høgskole må ha et særlig samfunnsansvar for aktivt å bevare og utvikle det samiske språket.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Om høyere samisk utdanning og forskning, der utdanningspolitikken for den samiske befolkning er drøftet.

Flertallet mener at funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse i samfunnet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at det samiske samfunnet også er en del av det norske storsamfunnet. Utgangspunktet for opplæringen for samiske elever skal være reelt likeverd. Dette flertallet mener derfor det er viktig at opplæringen for samiske elever skjer innenfor rammen av fellesskolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

12. Helse- og sosial

12.1 Sammendrag

Regjeringen vil følge opp Handlingsplan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge, som ble lagt fram høsten 2001.

I 2001 ble det i Karasjok etablert et senter for samisk helseforskning knyttet til Universitetet i Tromsø.

Sosial- og helsedepartementet har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan. Innen rammen av disse midlene har Sametinget siden 1999 forvaltet tilskuddsmidler til opplærings- og utviklingstiltak i helse- og sosialsektoren. Midlene anvendes i hovedsak til utviklingstiltak for tilpasning av tjenestetilbudene til samiske brukeres behov, opplæring og personell i samisk språk og kulturforståelse, og tolketjeneste.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at Regjeringen vil vurdere hvordan hensynet til den samiske befolkningen kan ivaretas i styringsdialogen mellom Sosial- og helsedepartementet og de regionale helseforetakene.

12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at Regjeringen har lagt fram en Handlingsplan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning. For flertallet er det prinsipielt viktig at oppfølgingen av planen skjer innenfor rammene av helselovgivningen, dvs. gjennom de etablerte tjenestene og i tråd med målsettingen om individuell tilpasning.

Flertallet vil understreke betydningen av å bli forstått og forstå ved møtet med det offentlige. Flertallet vil særlig peke på viktigheten av at en verdig eldreomsorg må tilrettelegges med hensyn til språk.

Flertallet vil også peke på behovet for tospråklighetsmidler til helseforetakene og andre statlige helsetjenester slik at tidligere praksis kan videreføres.

13. Kultur

13.1 Sammendrag

Regjeringen er av den oppfatning at satsingen på samiske sentra eller flerbrukshus må anses som en lojal oppfølging av våre folkerettslige forpliktelser. Med hensyn til bevilgninger har Regjeringen forholdt seg til Sametingets samlede plan for Samiske kulturhus ny prioritering, vedtatt av Sametinget 3. juni 1999. Regjeringen erkjenner at med dagens finansieringsordning vil det ta lang tid å bygge ut de samiske sentrene det anses å være behov for.

Samisk kulturbygg er blitt gitt tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg. Østsamisk museum i Neiden, utpekt av Sametinget som samisk tusenårssted, fikk tilskudd fra denne posten i 2002. Regjeringen foreslo i Revidert budsjett 2002 en bevilgning på 5 mill. kroner, som sammen med øvrige bevilgninger og lån, skal realisere fase 2 av byggetrinn II ved Arran lulesamisk senter.

Fra 1. januar 2000 overtok Sametinget ansvaret for, og forvaltningen av, Samisk spesialbibliotek, lokalisert til Karasjok.

Det foreligger planer om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt i det som i dag er Samisk arkiv i Kautokeino.

Minst fire arbeidsstipend skal gå til samiske kunstnere.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til at institusjonaliseringen av et eget samisk teater, Beaivvas Sami Teahter, har betydd mye for samisk teater, språk og kultur. I meldingen omtales også samiske musikk- og kulturfestivaler.

Av meldingen framgår det at det er nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse, begrunnet ut fra avisenes kulturelle verdi og det offentliges ansvar for økonomiske rammer som sikrer en levedyktig samisk presse.

Fra 2000 er prøveordningen hvor det ble avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon gjort permanent.

Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sami Radio. I tillegg finnes et lite antall private samiske nærradiostasjoner.

Fra 1. januar 2001 er Samisk kulturminneråd nedlagt som eget organ og arbeidsfeltet er lagt direkte under Sametinget.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) står det at Regjeringen planlegger en oppfølging av arbeidet med samisk byggeskikk i 2002-2003, bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk samarbeid, der også samer fra sørsameområdet bør medvirke.

Av denne meldingen framgår det at Kulturdepartementet vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget. Vurderingen skjer i samarbeid med Sametinget og berørte organisasjoner/institusjoner.

I meldingen er det redegjort for kirkens tiltak for samisk språk og for virksomheten til Samisk kirkeråd.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at satsingen på samiske sentra eller flerbrukshus må anses som en lojal oppfølgning av våre folkerettslige forpliktelser. Flertallet vil vise til at bygging av samiske kultur- og flerbrukshus er en sak hvor man har gitt Sametinget en reell mulighet til å prioritere. Ved tildeling av offentlige midler er det viktig at Sametingets prioriteringsliste følges, enstemmig vedtatt av Sametingets plenum i sak 21/99. Flertallet erkjenner imidlertid at med dagens finansieringsordning vil det ta lang tid å bygge ut de samiske sentrene det anses å være behov for. Flertallet mener derfor at mulighetene til alternative finansieringsmuligheter må vurderes.

Flertallet har registrert at Aja samiske senter ved budsjettbehandlingen i Troms fylkesting 12. desember 2002 ble innvilget 2 mill. kroner forutsatt at Sametinget bevilger samme beløp. Fra før har Troms fylkeskommune bevilget 3 mill. kroner, slik at totalt 5 mill. kroner er nå bevilget til Aja-senteret fra fylkeskommunen. Flertallet har merket seg at denne bevilgningen, i tillegg til bevilgning fra Sametinget, vil kunne gjøre det mulig å stikke spaden i jorden før sommeren 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det nasjonale ansvaret for å virkeliggjøre målene i samepolitikken ikke må svekkes. Disse medlemmer vil ikke gå imot å åpne for alternative finansieringsmuligheter av samiske sentra og flerbrukshus, men vil advare sterkt mot at en mulighet til alternativ finansiering blir brukt til ansvarsfraskrivelse hos regjering og Storting for å sikre nødvendig offentlig finansiering slik at målsetningene kan nås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener videre at regional og lokal delfinansiering må vurderes opp imot i hvilken grad sentrene stimulerer til vekst og sysselsetting i lokalområdet. Flertallet viser i denne sammenheng til fylkeskommunens styrkede rolle som regional utviklingsaktør.

Flertallet støtter planene om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt i Samisk arkiv.

Flertallet er enig i at samisk presse og kringkasting er viktige kulturfremmende tiltak. Flertallet erkjenner blant annet at samiske aviser står i en særstilling i forhold til andre aviser, både som kulturformidlere og informasjonskilder, men ikke minst for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform. På denne bakgrunn mener flertallet at offentlig støtte er helt nødvendig for å sikre utgivelse av samiske aviser.

Flertallet mener at det ut fra behovet for å styrke demokratiet er riktig å øke støtten til samiske medier.

Flertallet er kjent med at ulike kulturtiltak er blitt direkte underlagt Sametinget, og sier seg enig med Regjeringen i at det fortløpende bør vurderes om ytterligere kulturtiltak kan og bør overføres til Sametinget. Flertallet vil understreke at vurderingene omkring overføring av ytterligere kulturtiltak til Sametinget må gjøres i nært samarbeid med Sametinget.

Når det gjelder kirken i de samiske områdene vil flertallet særlig peke på opprettelsen av Samisk kirkeråd (1992) og de tiltak som er kanalisert gjennom dette rådet. Flertallet mener at Den norske kirke her har fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Rådet har som hovedoppgave å samordne kirkens innsats blant samer, og arbeide for å bedre folks kjennskap til samisk kirkeliv. Flertallet mener Kirkemøtets beslutning om at det blant annet skal satses på arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk, og utvikling av mer materiell på samisk, som viktig for å fremme samisk kirkeliv og kultur.

Flertallet understreker at arenaer for kultur- og språkutøvelse er viktig som ledd i styrkingen av samisk språk og kultur. Flertallet legger til grunn den prioritering som Sametinget har gjort for utbygging av samiske kulturhus.

Flertallet har merket seg at den samiske idrettsbevegelsen er en viktig kulturformidler i ungdomsmiljøene på tvers av landegrensene. Dette arbeidet fortjener både oppmerksomhet og støtte også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

14. Samisk næringsliv

14.1 Sammendrag

Av St.meld. nr. 33 (2001-2002) framgår det at Regjeringen gjennom den generelle næringspolitikken vil komme med tiltak som vil gi gode og forutsigbare rammevilkår for alle næringsutøvere, og også for samisk næringsliv.

Regjeringen vil også styrke regionalpolitikken for å sikre bosetningen og verdiskapningen i alle deler av landet. Regjeringen vil bl.a. evaluere og styrke tiltakssonen for Troms og Finnmark. Selektive tiltak i regionalpolitikken vil også komme samisk næringsliv til gode.

Regjeringen vil sikre gode rammevilkår for tradisjonelle samiske næringer som reindrift, laksefiske, duodji osv. Det påpekes i meldingen at i arbeidet med å legge til rette for utviklingen av samisk næringsliv, må man ta utgangspunkt i de spesielle kulturelle føringer som kjennetegner deler av dette.

Regjeringen vil nå legge vekt på nøytrale rammevilkår, slik at den enkelte næringsutøver selv finner den tilpasningen som er mest gunstig. Om dette skjer gjennom eneyrke eller kombinasjonsdrift, er opp til den enkelte næringsutøver.

Tradisjonell kombinasjonsdrift har bestått av jordbruk og fiske. På grunn av press på fiskeressursene og overkapasitet innen landbruket, har det vært nødvendig med strenge reguleringer innen begge næringer. Samtidig har disse næringene gått over fra å være arbeidskrevende til å bli kapitalkrevende. Tradisjonell kombinasjonsdrift bestående av jordbruk og fiske har derfor fått dårligere rammevilkår.

Regjeringen vil forskyve eventuell støtte vekk fra drift, og over mot innovasjon, nyskapning, investering, kompetanseheving, produktutvikling, markedsføring og nettverksbygging. Det er samtidig statens oppgave å legge til rette for utbygging av infrastruktur som legger til rette for næringsutvikling. I virkemiddelbruken vil man fokusere på de tidlige fasene i en bedrifts liv.

Sametinget har gjennom Samisk utviklingsfond (SUF) og støtteordninger til duodji-næringen selv virkemidler for å styrke og utvikle samisk næringsliv. Årlig overføres det i tillegg midler fra reindriftsavtalen og jordbruksavtalen til SUF for å støtte opp om kombinasjonsnæringer. Regjeringen ønsker en dialog med Sametinget for å få en best mulig utnyttelse av virkemidlene. Utgangspunktet er at Sametinget selv skal få kunne velge hvordan virkemidlene skal benyttes.

Det har gjennom de senere år vært økt tap av tamrein på grunn av rovdyr. Foreløpige erstatningsutbetalinger for siste reindriftsår er i størrelsesorden 36 mill. kroner, og vil trolig øke med styrkingen av erstatningene i den nye ordningen som trer i kraft for inneværende reindriftsår med utbetaling i 2002. Regjeringen iverksetter nå et arbeid med ny stortingsmelding om rovdyrpolitikken som skal fremmes for Stortinget i 2003. I meldingsarbeidet vil det opprettes arbeidsgrupper med deltakelse fra berørte parter på noen sentrale områder.

Under reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 2001-2002 ble partene enige om å avsette 7 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for reindriften.

Reindriftslovutvalgets innstilling er sendt på høring, og lovforslag vil bli oversendt Stortinget.

Landbruksdepartementet satte i 2001 ned en arbeidsgruppe med oppgave å vurdere Reindriftsforvaltningen med tanke på å bedre oppnå gitte politiske mål innenfor fastsatte økonomiske rammer. Arbeidsgruppen mente at Reindriftsforvaltningen bør omorganiseres for å få styrket samhandlingen mellom nivåene i organisasjonen, få en flatere organisasjonsstruktur og få et økt lederfokus. Landbruksdepartementet legger rapporten fra arbeidsgruppen til grunn for det videre arbeidet med å utvikle og effektivisere Reindriftsforvaltningen.

Regjeringen vil vurdere å gjennomgå skatte- og avgiftsregimet for reindriftsnæringen. En slik gjennomgang må ses i sammenheng med reindriftsavtalens ramme.

Regjeringen vil legge til rette for en mer fleksibel lakseforvaltning som åpner for økt verdiskaping knyttet til laksefisket. Herunder vil en i samråd med rettighetshavere, lokale myndigheter og Sametinget gjennomgå dagens regelverk med sikte på å endre bestemmelser som begrenser det lokale utnyttingspotensialet.

Regjeringen ønsker å tilrettelegge for å utvikle oppdrett av innlandsfisk som næring godt forankret i næringspolitiske målsetninger om lønnsom og konkurransedyktig virksomhet. Regjeringen vil også peke på de muligheter som ligger i kultivering av overtette fiskebestander i ferskvann, også i områder med samisk bosetning.

Kongekrabben har vist seg å være en verdifull ressurs, men den kan samtidig ha store effekter på miljøet i fjordområdene. Dette er dårlig undersøkt, og Regjeringen vil derfor bedre kunnskapene om denne artens økologiske effekter. Regjeringen åpner for kommersiell fangst av kongekrabbe i de områdene hvor bestanden er tettest fra høsten 2002.

Regjeringen vil tildele to konsesjoner for oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjøvann lokalisert til Tysfjord kommune i Nordland. Formålet med tildelingen er å styrke det lulesamiske samfunnet Musken. Tildelingen har videre til hensikt å bidra til at det skapes varige og lønnsomme arbeidsplasser i Muskensamfunnet. Samtidig skal etableringen bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetting og vekst, for på denne måten å legge til rette for å opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø. Tiltaket er en oppfølging av det tre-årige Hellemoprosjektet (1997-1999).

Fiske, gjennom kystflåten, er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Regjeringen vil sikre størst mulig forutsigbarhet i kvotefordelingen mellom ulike fartøygrupper.

Det vises til St.meld. nr. 55 (2000-2001) kapittel 14.3.3 Samlekvoteregulering, var på tidspunktet for St.meld. nr. 55 (2000-2001) et pilotprosjekt. I 2002 er dette den gjeldende reguleringsform for alle fartøy under 15 meter største lengde som deltar i gruppe I i fisket etter torsk nord for 62N. Erfaringene fra pilotprosjektet med samlekvote var viktige i vurderingen av om samlekvoter kunne være et reguleringsalternativ for framtiden. Ordningen kommer kystfiskerne til gode.

Det er fortsatt behov for å få på plass en ny minerallov, og Regjeringen har derfor startet arbeidet med dette. I arbeidet vil representanter fra grunneier- og næringsorganisasjoner og representanter fra samisk side bli trukket inn. Dette vil danne bakgrunn for et nytt lovforslag der både interessene til mineralnæringen, grunneierne og den samiske befolkning vil bli vurdert av Regjeringen.

14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn tre sentrale elementer når det gjelder samisk næringsliv: Kultur, næring og bosetting. Flertallet har tro på at den beste samiske næringsutviklingen oppnås i et godt samspill mellom de tre elementene og under gode og forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen legger til rette for å styrke samisk næringsliv gjennom en rekke ulike tiltak. Disse medlemmer har ingen merknad til disse tiltakene utover at det vil være svært viktig at det legges til rette for nyskapning, samtidig som det må sørges for at det ikke rokkes ved eksistensgrunnlaget for de tradisjonelle samiske næringene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, kan ikke slutte seg til Regjeringens vurdering av virkemidlene i næringspolitikken, og viser til sine respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil framheve at samisk kultur er knyttet til områder som i et nasjonalt perspektiv anses som distrikter eller utkant. Flertallet vil understreke at en vellykket distriktspolitikk i samiske bosettingsområder derfor er en forutsetning for opprettholdelse og videreføring av samisk språk og kultur.

Flertallet mener at de distriktspolitiske utfordringene med høy arbeidsledighet i de samiske kjerneområdene og høy fraflytting i de sjøsamiske områdene er bekymringsfull, og gjør det nødvendig med en målrettet distriktspolitikk overfor disse områdene generelt. Det er ikke mulig å sikre en positiv utvikling av det samiske i disse regionene uten å legge opp til en positiv utvikling for regionen som helhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor det er uheldig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har lagt opp til en svekkelse av de distriktspolitiske virkemidlene, blant annet i områder som rommer de samiske kjerneområdene. Dette flertallet kan ikke slutte seg til Regjeringens argumentasjon i meldingen for å redusere støtten til kommunale næringsfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fylkeskommunen får overført midler som bl.a. kan disponeres til kommunale næringsfond.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at næringsliv og kultur hver på sin måte bidrar til kreativitet og vekst i samfunnet. Flertallet ser det derfor ønskelig å styrke kulturbasert næringsutvikling gjennom et tettere samspill mellom kultur og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å styrke kystflåtens relative andel av fiskeressursene. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om drifts- og stimuleringsordninger i kystflåten ikke er konsekvensutredet. Det betyr at Regjeringen ikke har oversikt over eventuelle innvirkninger på det materielle grunnlaget for samisk kultur og næring dersom disse forslagene blir gjennomført slik de foreligger. Dette er i strid med uttalte målsettinger i norsk samepolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

15. Arealforvaltning i områder med samisk bosetting

15.1 Sammendrag

I arbeid med lover og regler vil Regjeringen, der det er aktuelt, søke å ta hensyn til samisk sedvane, tradisjon og interesser. I miljøvernarbeid og arbeid med verneregimer, ønsker Regjeringen å legge vekt på samiske natur-, kulturminne- og kulturmiljøverdier og sedvaner.

De samiske kjerneområdene omfatter store naturverdier som det er en viktig nasjonal oppgave å ta vare på for ettertiden - ikke minst som grunnlag for fortsatt samisk bosetting, næringsvirksomhet og kultur.

Tysfjord/Hellemobotn er det eneste kjerneområdet for den lulesamiske befolkningen i Norge. I vernearbeidet som nå pågår i området, vil det være særlig viktig å trekke inn samiske interesser i planleggingen og legge til rette for et vern som ikke vil være en trussel for området som fortsatt lulesamisk kjerneområde.

Regjeringen legger videre vekt på at lokale myndigheter skal få delta i forvaltningen av verneområdene. Slike spørsmål vil det være naturlig å løse gjennom den ordinære planleggingen av vernetiltaket, men Regjeringen vil også vurdere nærmere i hvilken utstrekning bl.a. Sametinget bør bringes nærmere inn i forvaltningen av verneområder innenfor samiske kjerneområder.

Sametinget er en viktig premissleverandør i reindriftspolitikken, og Sametinget er for 2002 tilført midler for å kunne styrke sitt arbeid med reindriftsrelaterte spørsmål. Samtidig er det viktig at reindriftssamene selv har nødvendig innflytelse i utformingen av reindriftspolitikken og i arealforvaltningen.

Særlig i Finnmark har man de siste tiårene stått overfor store utfordringer når det gjelder å legge til rette for en livskraftig reindrift innenfor de rammer naturgrunnlaget setter. I forbindelse med reindriftsforhandlingene avtaleåret 2000/2001 ble avtalepartene enige om at forhold som berører reintallsregulering skal følges opp gjennom reguleringer med hjemmel i reindriftsloven.

Det er behov for å få et styrket vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er av avgjørende betydning for en bærekraftig reindrift. Hvilke arealer dette er, vil variere mellom reinbeitedistriktene. Reindriftsforvaltningen vil ha som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere disse arealene og utarbeide en verdiklassifisering på allerede eksisterende arealbrukskart.

Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å sikre ressursgrunnlaget i reindriften. I forbindelse med revisjonen av plan- og bygningsloven, ser Regjeringen det som viktig at loven videreutvikles til et verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser og ivaretar disse i de ulike planprosessene. På den andre siden er det også viktig at den enkelte reindriftsutøver får økt kunnskap om gjeldende regelverk og planleggingsprosesser, slik at disse bedre kan ivareta egne interesser i sine uttalelser til bl.a. kommunens arealplaner. Et sentralt verktøy i samhandlingen mellom reindriften og offentlig forvaltning er reindriftens distriktsplaner. Regjeringen ser det som viktig at den reviderte plan- og bygningsloven gjenspeiler de folkerettslige reglene som Norge er bundet av, og som har betydning i areal- og plansammenheng. Dette gjelder også krav om konsekvensutredninger.

Ivaretakelse av reindriftens arealer er et av flere områder som har regionale særtrekk, og som kan forsøkes løst i et regionalt perspektiv. Regjeringen ser behov for å etablere en samordningsarena regionalt hvor avveiningen mellom ulike nasjonale mål og hensyn settes inn i en regional kontekst. Videre er det behov for å få etablert et plansamarbeid over kommunale og fylkeskommunale grenser. I den forbindelse vil det være viktig at reindriftens forvaltnings- og styringsorganer blir delaktige på et tidlig stadium av prosessene.

Dagens konsekvensutredningsbestemmelser i plan- og bygningsloven har til hensikt å fange opp utbyggingstiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Et tiltak innenfor et reindriftsområde utløser i dag ikke en konsekvensutredning på bakgrunn av tiltakets virkning for reindriften.

Norge har i oktober 2001 som det første land i Europa godkjent den europeiske landskapskonvensjonen. Formålet med konvensjonen er vern, forvaltning og planlegging i landskap, og å organisere et europeisk samarbeid på disse områdene.

Den samiske bruken av landskapet og tilnærmingen til det vil være en nyttig og nødvendig innfallsvinkel i det videre arbeidet med oppfølgingen av konvensjonen.

15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at de samiske kjerneområdene omfatter store naturverdier som det er en viktig nasjonal oppgave å ta vare på for ettertiden, ikke minst som grunnlag for fortsatt samisk bosetting, næringsvirksomhet og kultur. Flertallet vil understreke viktigheten av at Sametinget og lokale myndigheter må involveres i saker vedrørende naturområder som har særlig stor verneverdi.

Flertallet mener videre at Sametinget skal være en viktig premissleverandør i samepolitikken. Samtidig er det viktig at reindriftssamene selv har innflytelse på utformingen av reindriftspolitikken og i arealforvaltningen. Flertallet vil imidlertid påpeke at en grunnleggende forutsetning for økologisk og bærekraftig reindriftsnæring er at beiteressursene ikke utnyttes i større grad enn det bæreevnen tillater. Spesielt skadelige eksterne arealinngrep må unngås for å sikre sammenhengende beiter til den nomadiske reindriften.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at reindriften står overfor store utfordringer. Dette flertallet vil understreke reindriftens rolle som samisk kulturbærer. Dette flertallet ser det derfor avgjørende viktig at reindriften blir økologisk og økonomisk bærekraftig.

Dette flertallet mener at økologisk bærekraft forutsetter at beitegrunnlaget forvaltes slik at beitegrunnlaget sikres på lang sikt. Dette forutsetter at reintallet må tilpasses beitegrunnlaget i et område. Dette flertallet ser også den sviktende økonomien i deler av næringen som svært alvorlig. Denne situasjonen svekker næringens kulturelle bærekraft, blant annet ved at flere reindriftsfamilier blir helt avhengig av å hente mesteparten av familiens inntektsgrunnlag utenfor næringen.

Dette flertallet viser til at samene må gis mulighet til å utvikle samisk kultur på egne premisser. Dette innebærer også ansvar for å ta vanskelige valg av betydning for den kulturelle utviklingen. Med reindriftens rolle som sentral kulturbærer, vil utviklingen av næringen også være av stor betydning for utviklingen av samisk kultur. Samene selv gjennom Sametinget må derfor ha ansvar for å avklare de samepolitiske rammebetingelsene for hvordan reindriftspolitikken skal innrettes, blant annet om reduksjon i reintallet skal skje ved reduksjon i antall driftsenheter eller i reintallet pr. driftsenhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i arbeidet med reintalltilpasning i Vest Finnmark be Regjeringen sikre etableringen av det planlagte Reindriftens ressurs- og kompetansesenter i reinbeiteområdet, for bedre å kunne møte de utfordringer reintalltilpasningene skaper. Senteret vil representere en mulighet for kompetanseoppbygging og ikke minst formidling av tradisjonell basert reindrifts- og naturkunnskap, gjennom reindriftsamenes ervervede kompetanse gjennom generasjoner. Offentlige etater og myndigheter kan kjøpe naturforvaltningstjenester fra dette senteret.

Flertallet mener det er viktig at Regjeringen legger rammevilkårene til rette for økt verdiskapning hos den enkelte reineier. Næringen må utvikles bort fra bulkproduksjonen av kjøtt til en næring med kvalitetsprodukter.

Plan- og bygningsloven er etter flertallets vurdering det viktigste virkemiddel for å sikre ressursgrunnlaget i reindriften. Flertallet er kjent med at loven er under revisjon, og at Planlovutvalget er styrket med en representant fra reindriftsnæringen for å bidra til å sikre bevaringen og utviklingen av samisk kultur. Flertallet er imidlertid klar over at det ligger store utfordringer når det gjelder å sikre forståelse og gjensidig respekt i samhandlingsprosessene mellom samiske reindriftsinteresser og fylkeskommunal og kommunal forvaltning i planprosessene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er derfor av den oppfatning at plan- og bygningsloven må videreutvikles til et verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser og ivaretar disse i de ulike planprosessene. Dette flertallet ønsker også å påpeke at revideringen av plan- og bygningsloven må gjenspeile reindriftsretten og urfolks rettigheter, hjemlet i reindriftsloven og de internasjonale folkerettslige regler for urfolk som Norge er bundet av.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ta stilling til eventuelle forslag til endringer i plan- og bygningsloven når Planlovutvalgets forslag foreligger.

Disse medlemmer viser til sine merknader foran om verneplanen for Tysfjord/Hellemobotn.

Disse medlemmer viser likeså til sine merknader foran om behovet for en bærekraftig reindriftspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 101 (2000-2001) om at Sametingets rolle som høringsinstans må fastsettes og ikke overlates til andre organers velvilje.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig at dagens bestemmelser om konsekvensutredning etter PLB også må gjøres gjeldende der tiltaket har virkning for reindriften. Disse medlemmer mener det er aktuelt å utarbeide rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til fylkesplanarbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at fiske er et sentralt element i den samiske kulturen, og at det er flere som er tilknyttet fiske enn reindrift i samiske bosettingsområder. Flertallet mener at fiskeripolitikken må ta hensyn til at fisket i samiske kyst- og fjordstrøk er avhengig av de lokale, kystnærme ressursene og at tilgang på fangstmottak og produksjonsanlegg har betydning for flåtegruppens avsetningsmuligheter. I den sammenheng mener flertallet det er viktig å vurdere egnede virkemiddeltiltak omkring infrastruktur og mottaksanlegg. Videre mener flertallet det er viktig å legge til rette for oppdrett, laksefiske og fiske etter kongekrabbe.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:29 (2002-2003) som innebærer adgang til fritt fiske på kongekrabbene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

16. Nordisk og internasjonalt samarbeid

16.1 Sammendrag

I fellesmøte 7. november 2001 mellom de nordiske ministrene og sametingspresidentene, ble navnet til tidligere samarbeidsorgan på embetsnivå endret til Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål. For å sikre og ivareta de nye samarbeidsformene med fellesmøter mellom ministrene og sametingspresidentene, er embetsmannsorganet utvidet med fast representasjon fra sametingene.

Ministrene og sametingspresidentene besluttet i fellesmøte 7. november 2001 å opprette en ekspertgruppe med representanter fra Finland, Sverige og Norge til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon med utgangspunkt i rapporten "Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon".

Regjeringen anser opprettelsen av sametingenes eget samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et positivt tiltak. Rådet vil være et viktig organ i det nordiske samarbeidet framover, og vil også kunne ha betydning i en internasjonal sammenheng. Regjeringen legger vekt på at rådet skal gis gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at Regjeringen anser det som viktig at Sametinget blir konsultert og deltar i det arktiske samarbeidet, bl.a. i Arktisk Råd.

Videre vil Regjeringen ifølge St.meld. nr. 55 (2000-2001) i samråd med Sametinget utarbeide prosedyrer og strukturer for konsultasjoner med tanke på internasjonalt urfolksarbeid i FN og ILO.

NORAD er for tiden i gang med å utarbeide retningslinjer for støtte til urfolk og stammefolk. Arbeidet forventes avsluttet første halvår 2002. Sametinget og andre aktuelle samiske institusjoner vil bli trukket med i dette arbeidet som dialogpartner og høringsinstans.

NORAD yter støtte til urfolk via flere kanaler. Det norske urfolksprogrammet yter direkte støtte til lokale urfolksorganisasjoner i Brasil, Chile, Guatemala, Paraguay og Peru. Norske og internasjonale frivillige organisasjoner mottar støtte til prosjekter rettet inn mot urfolk i en rekke land. I tillegg ytes fra enkelte ambassader direkte støtte inn mot urfolk.

NORAD har en god dialog med Sametinget, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Samerådet. Det tas sikte på å fortsette og utvikle dette samarbeidet, også til andre samiske miljøer som arbeider med urfolk i bistanden.

Sametinget har tatt opp spørsmålet om en egen Urfolks Agenda 21. Dette spørsmålet vil vurderes nærmere bl.a. på bakgrunn av evalueringen av det samiske knutepunktet for Lokal Agenda 21, som ferdigstilles i 2002.

16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at norske og internasjonale frivillige organisasjoner mottar støtte fra NORAD til prosjekter rettet inn mot urfolk i en rekke land, og at NORAD har en god dialog med blant annet Sametinget når det gjelder bistandsspørsmål tilknyttet urfolk. Flertallet har merket seg, og er enig i at Regjeringen må fortsette å utvikle samarbeidet med Sametinget, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Samerådet når det gjelder urfolksspørsmål i bistanden.

Flertallet anser opprettelsen av Sametingenes eget samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et viktig organ i det nordiske samarbeidet framover, og ikke minst vil rådet kunne ha betydning i en internasjonal sammenheng. Flertallet mener det bør legges vekt på at rådet skal gis gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.

Flertallet vil vise til etableringen av Permanent Forum for urfolk og ber Regjeringen medvirke til at et sekretariat for Permanent Forum etableres. Flertallet vil understreke at dette må finansieres over FNs regulære budsjetter.

Flertallet er videre kjent med FN-forhandlingene i Genève om en urfolkserklæring og mener Norge må bidra til at forhandlingene kan sluttføres.

Flertallet ser det som viktig at Norge er aktiv for å utvikle en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Flertallet har merket seg at den norske delegasjonen i forhandlingene har gitt uttrykk for at retten til selvbestemmelse er en rettighet som skal utøves innenfor eksisterende uavhengige og demokratiske stater. Flertallet har også merket seg at den norske delegasjonen har uttrykt at i denne sammenheng omfatter selvbestemmelsesretten urfolkenes rett til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon, og i arbeidet med å opprettholde og utvikle sine politiske og økonomiske systemer.

Flertallet vil også vise til arbeidet med Nordisk Samekonvensjon og har forventninger til det videre arbeidet med konvensjonen.

Videre viser flertallet til samarbeidet mellom urfolk i Barentsregionen og særskilt til den betydning dette har for russiske samer.

Flertallet viser til at samene er det eneste folket som bor i alle de fire landene i Barentsregionen. Flertallet mener Barentssamarbeidet er viktig når det gjelder å styrke samenes muligheter til å fungere som ett folk på tvers av landegrensene.

Når det gjelder samisk medlemskap fra Samisk Parlamentarisk Råd i Nordisk Råd vil komiteens medlem fra Senterpartiet støtte dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at reindriften er en circumpolar næring som er godt tilpasset de marginale arktiske områder, arktisk klima, miljø og vegetasjon. Flertallet mener derfor at den fremtidige generelle utviklingen i Arktis vil påvirke reindriftens utviklingsmuligheter.

Reindriften som en arktisk næring har utviklet en særegen kunnskap tuftet på bærekraftige, økologiske, miljømessige og kulturelle tilpasninger. Potensial for økt verdiskapning gjennom mer samarbeid mellom ulike reindriftsfolk bør være til stede.

Flertallet ber Regjeringen legge til rette for at samarbeidet mellom de ulike arktiske reindriftsfolk sikres tilstrekkelige og gode rammevilkår for å sikre en positiv utvikling i den faglige og kulturelle samhandlingen mellom reindriftsfolkene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber Utenriksdepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vurdere etableringen av et internasjonalt fag- og formidlingssenter for de circumpolare reindriftsfolk.

Dette flertallet mener det er viktig at reindriftens organisasjoner settes i stand til å utvikle sin egen næring og være premissleverandør for denne utviklingen og delta i fora hvor nordområdenes fremtid bestemmes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen om å jobbe for deregulering av den samiske reindriftsnæringen i de nordiske landene på kunde- og leverandørsiden. For å unngå uheldige konkurransevridninger mellom de ulike lands reindriftssamer er det viktig å harmonisere rammebetingelsene for reindriften i Norden. Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens ønske om å gå gjennom avgiftsregimet for reindriftsnæringen. En slik gjennomgang må sees i sammenheng med reindriftsavtalens ramme og innenfor en økologisk bærekraftig utnytting av ressursgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

17. Bruken av det samiske flagget

17.1 Sammendrag

Det samiske flagget ble godkjent under den 13. Samekonferansen i Åre 15. august 1986. Samerådet bestemte at de respektive lands regler for flagging skal gjelde. I Norge har Utenriksdepartementet utarbeidet midlertidige regler for flaggets rangering i forhold til andre flagg.

Spesielt i forbindelse med 6. februar, samenes nasjonaldag/samefolkets dag, som offisiell flaggdag er nærmere retningslinjer for bruken av det samiske flagget etterspurt. En arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått regler for bruken av flagget. Det viktigste forslaget er at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger bringes i overensstemmelse med gjeldende praksis for bruken av det samiske flagget. Videre foreslår Sametingets representant i arbeidsgruppen 6. februar som offisiell flaggdag.

Arbeidsgruppens rapport har vært på bred høring. Regjeringen vil på bakgrunn av høringsuttalelsene vurdere en endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger, og forslaget om 6. februar som offisiell flaggdag.

17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet har sett nærmere på regler for bruk av det samiske flagg, og at det foreligger et betydelig høringsmateriale på bakgrunn av arbeidsgruppens innstilling. Flertallet har merket seg at det gjennom dette arbeidet særlig er etterspurt nærmere retningslinjer i forbindelse med 6. februar, som er samefolkets dag, og i forhold til bruken av flagget på kommunenes offentlige bygninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i at Regjeringen på bakgrunn av hørings­uttalelsene til arbeidsgruppen som har sett nærmere på retningslinjer for bruken av det samiske flagget, vurderer en endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger, samt forslaget om 6. februar som offisiell flaggdag. Dette flertallet viser til Ot.prp. nr. 34 (2002-2003).

Dette flertallet viser til at ordet "nasjon" i folkelig språkbruk oppfattes synonymt med stat, mens det i vitenskapelig sammenheng brukes synonymt med folk. Dette flertallet mener derfor at en i offisiell sammenheng bør benytte benevnelsen samefolkets dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til at samefolkets dag 6. februar etableres som offisiell flaggdag.

18. Indre Finnmark - Utjamnings­meldinga

18.1 Sammendrag

Indre Finnmark består av de fem kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Porsanger. Kommunene i Indre Finnmark (OFFA-gruppa) fikk i august 1998 utarbeidet et hefte med statistikk om sysselsettingsbehovet og stønadsomfanget i omstillingskommunene i Indre Finnmark. Utredningen viste bl.a. at Indre Finnmark hadde tilsvarende levekårsproblemer som i indre Oslo øst.

I forbindelse med Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga, viste sosialkomiteens flertall til utredningen, og ba om at Regjeringen på egnet måte orienterer Stortinget om situasjonen i Indre Finnmark (Innst. S. nr. 222 (1999-2000)). Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet har som oppfølging av dette finansiert en regional prosjektgruppe som har utarbeidet en handlingsplan for en bærekraftig utvikling i Indre Finnmark. Prosjektgruppen har gjennom rapporten "Oppfølging Indre Finnmark", datert den 21. januar 2002, foreslått en rekke tiltak for å fremme utvikling i Indre Finnmark.

I tilleggsmeldingen er det redegjort for det faktum at Indre Finnmark kommer dårlig ut på de fleste levekårsindikatorer. Det er fortsatt en høy arbeidsledighet i området, spesielt i Kautokeino. I tillegg er det mange sosialhjelpstilfeller, stor andel enslige forsørgere, lavt inntekts- og formuesnivå og mange uten utdanning utover grunnskolen. Indre Finnmark har også en stor andel ikke yrkesaktive.

Samisk helseforskning i Karasjok skal i løpet av 2002 sette i gang en egen helse- og levekårsundersøkelse for den samiske befolkningen. Det er naturlig at det i en slik undersøkelse legges vekt på andre levekårsindikatorer enn det som Sosialdepartementet gjør for alle landets kommuner.

På bakgrunn av Utjamningsmeldinga satte daværende Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, i september 2000 i gang et fireårig forsøk hvor noen utvalgte kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Forsøket har som mål å forebygge ytterligere marginalisering og få flere ut i arbeidslivet.

På bakgrunn av et stort antall søknader fra interesserte kommuner og anbefalinger fra fylkesmennene, valgte Sosial- og helsedepartementet i 2000 ut åtte kommuner til å delta i forsøket. I 2001 ble antallet utvidet med fem nye kommuner. Kautokeino kommune er en av de deltakende kommunene.

Sosialdepartementet vil legge til rette for at de andre kommunene i Indre Finnmark skal få ta del i de foreløpige erfaringene som er gjort i hovedprosjektet. Disse kan legge grunnlaget for videreutvikling av virkemidler i forhold til de særlige utfordringene kommunene i Indre Finnmark opplever når det gjelder sysselsetting av langtidsmottakere av sosialhjelp. Kautokeino kommune vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder samordning og erfaringsspredning av prosjektet.

Utover de øvrige tiltakene som vil bli iverksatt overfor Indre Finnmark, er det behov for bredt anlagte aktiviteter rettet mot geografisk avgrensede områder som har en opphopning av vedvarende dårlige levekår i befolkningen. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen i disse områdene for å stimulere til økte sysselsettingsmuligheter, bedret næringsgrunnlag, skole, fritidstiltak osv. etter behov. Formålet med tiltakene vil være å legge til rette for bedrede levekår i utsatte kommuner og utjevning av levekårsforskjeller.

Barne- og familiedepartementet har valgt Kautokeino kommune som en av åtte nye kommuner for deltagelse i Utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet fra 2002. Programmet startet i 1998 og vil strekke seg over flere år. Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter.

18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Indre Finnmark er selve kjerneområdet for samisk bosetting. Utviklingen i dette området er derfor av avgjørende betydning for den samiske befolkningens levekår, og for mulighetene for å sikre og utvikle samisk kultur.

Flertallet understreker de distriktspolitiske utfordringene som er i forhold til Finnmark generelt, og i denne sammenheng i forhold til Indre Finnmark. Flertallet understreker samtidig den samepolitiske utfordringen som følger av levekårssituajonen i Indre Finnmark. Dette kommer i tillegg til den allmenne velferdspolitiske utfordringen. Flertallet mener at dette gjør det nødvendig med en kombinasjon av målrettede velferdspolitiske og næringspolitiske tiltak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer gjennom svar fra Kommunal- og regionaldepartementet på spørsmål fra komiteen, at fylket har fått en kraftig reduksjon i rammene fra 2001 til 2002, og at rammen vil bli ytterligere redusert i 2003. Dette har sammenheng med den generelle svekkelsen som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjennomført i de distriktspolitiske virkemidlene. Dette flertallet har foreslått en betydelig styrking av bevilgningene til distriktspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg Regjeringens svar at Finnmark vil få en forholdsmessig større andel av de midler som skal fordeles til regionalt utviklingsarbeid, som reflekterer behovet for tiltak i Indre Finnmark.

Komiteen ber Regjeringen ved den varslede gjennomgangen av tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms og i den varslede stortingsmeldingen om regional- og distriktspolitikken å redegjøre for tiltak for å styrke levekårssituasjonen i Indre Finnmark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg det faktum at Indre Finnmark kommer dårlig ut på de fleste levekårsindikatorer som for eksempel arbeidsledighet, antall sosialhjelpsmottakere, antall enslige forsørgere, lavt inntekts- og formuesnivå, antall ikke yrkesaktive og mange uten utdanning utover grunnskolen.

Flertallet vil for øvrig vise til Regjeringens varslede stortingsmelding om tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er på denne bakgrunn enig i de tiltak Regjeringen vil iverksette i denne sammenheng, men vil samtidig påpeke at for å sikre lokal forankring og treffsikkerhet, må alle tiltak skje i nær dialog og forståelse med lokale myndigheter generelt og Sametinget spesielt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at de tiltakene Regjeringen viser til i meldingen på ingen måte kan rette opp virkningen av Regjeringens usosiale fordelingspolitikk og manglende satsing på fellesgodene. Regjeringens politikk øker de sosiale ulikhetene og vil derfor ramme særlig hardt områder som i utgangspunktet har dårligere levekår enn landet ellers. Regjeringens kommuneøkonomiopplegg vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritidstilbud. Det vil ramme barn i familier med dårlig økonomi hardt, fordi de mer enn andre er avhengig av at det finnes tilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringen mangler tiltak for å møte økende arbeidsledighet, har usosiale kutt i ledighetstrygden og svært store økninger i egenandeler for sjuke. Flertallet viser til merknader og forslag i budsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

19. Næringsliv Indre Finnmark

19.1 Sammendrag

I tilleggsmeldingen vises det til at Indre Finnmark er et ressursrikt område. I utgangspunktet har regionen gode betingelser for å øke markedsandeler i opplevelsesbasert turisme. Indre Finnmark er også kjent internasjonalt og har dessuten en ung befolkning. Mye positivt arbeid er på gang. Det er bl.a. etablert kompetansemiljøer ved Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole i Kautokeino. Kommunene i Indre Finnmark vil samarbeide gjennom et eget utviklingsselskap for å sette fokus på næringsutviklingen, og i rapport "Oppfølging Indre Finnmark" er det arbeidet fram en handlingsplan med konkrete tiltak for et bærekraftig Indre Finnmark.

Målet er å ta tak i hovedutfordringene for Indre Finnmark og å få til nyskaping og innovasjon slik at det legges til rette for nye muligheter for den oppvoksende generasjon i denne regionen.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av samisk næringsliv. Dette gjelder særlig næringsliv basert på samisk kultur eller som bidrar til utvikling i tradisjonelle samiske områder. Regjeringen vil gjennom økt frihet til næringsutøvere stimulere til virksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk og økologisk bærekraftig, og som i liten grad er basert på offentlig støtte.

I meldingen er det gitt en kortfattet sammenstilling av tiltakene som er foreslått av den regionale prosjektgruppen, og en skissering av hovedutfordringer i regionen.

Kommunene i Indre Finnmark er i ferd med å gå sammen om å etablere et utviklingsselskap som skal arbeide for økt næringsvirksomhet i Indre Finnmark. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt midler til oppstarten av selskapet og bidrar i tillegg med utviklingskapital.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2002 sette i gang en evaluering av omstillingsprogrammet/-arbeidet for Indre Finnmark, som ble satt i gang i 1993.

Omstillingsprogrammet/-arbeidet gikk over lang tid, og det er behov for en oppsummering/evaluering for å gi de deltagende kommuner erfaringsmateriale som kan være nyttig i forhold til deres videre utviklingsarbeid - både i egen kommune og som et ledd i et samarbeid med andre kommuner i det aktuelle området.

19.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kompetanse, levekår, omstilling og generelle rammebetingelser er sentrale utfordringer for Indre Finnmark framover. Disse medlemmer mener at generelle rammebetingelser er viktig i forhold til de utfordringer Indre Finnmark har, men samtidig må det vurderes næringspolitiske tiltak spesielt rettet mot regionen, med tanke på å utløse mer av det store verdiskapingspotensialet som i dag er uutnyttet. Spesielt mener disse medlemmer det er viktig å legge til rette for utvikling av samisk næringsliv gjennom blant annet å øke friheten til næringsutøverne, stimulere til virksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk og økologisk bærekraftig.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens målsetting om å bidra til etableringen av et utviklingsselskap som skal jobbe med næringsvirksomhet i Indre Finnmark er relevant og nyttig i den sammenheng. Det er spesielt viktig at selskapet sikrer tilgang av risikovillig og kompetent egenkapital til hele regionens næringsliv. Videre er disse medlemmer av den oppfatning at evaluering og ev. videreføring av omstillingsarbeidet for Indre Finnmark vil være viktig for å få belyst om rammebetingelsene for omstillingsarbeidet kan karakteriseres som hensiktsmessige i forhold til programmets mål og resultater.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for å gi Sametinget mer ansvar for å ta fatt i det alvorlige miljøproblemet knyttet til for mange rein og ansvar for å gå inn i prioriteringskonfliktene rundt dette. Disse medlemmer vil påpeke at dette må skje under forutsetning av at statens ansvar for å ivareta overordnede miljøhensyn og rammebetingelsene for at næringa skal kunne leve, ikke svekkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg næringens påpekning av at omfanget av tap av rein til rovvilt er svært stort. Tap i et slikt omfang kan true næringens eksistensgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber om at Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2003, gir en samlet gjennomgang og vurdering av rovvilttapene i reindriften og eventuelle forslag for å sikre en balansert forvaltning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å gi en samlet gjennomgang og vurdering av rovvilttapene i reindriften."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er oppmerksom på at det kan være motsetninger mellom reindriftsnæringen og hensynet til rovvilt. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen har tatt initiativ mht. en gjennomgang av rovviltpolitikken også i de samiske områdene i den varslede stortingsmeldingen om rovviltpolitikk i 2003.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen om kort tid også vil legge fram en stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd. Disse medlemmer viser videre til at et samlet Storting 16. desember 2002 sluttet seg til denne uttalelsen ved behandlingen av Innst. S. nr. 75 (2002-2003) fra energi- og miljøkomiteen.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til brev fra miljøvernministeren, datert 29. oktober 2002 til energi- og miljøkomiteen, der det fremgår at spørsmål som angår dyrevern på innmark og i utmark vil bli behandlet i den varslede stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevern, mens erfaringene med ulike forsøk med delegering av myndighet med sikte på å oppnå en effektiv organisering som ivaretar de ulike sidene i rovviltpolitikken vil bli drøftet i den varslede meldingen om rovviltpolitikken. Disse medlemmer slutter seg til dette, og forutsetter at stortingsmeldingene vil gi Stortinget et godt grunnlag for å drøfte disse spørsmål også i de områder som berører samiske næringer i Finnmark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fiske, gjerne i kombinasjon med andre næringer, er et sentralt element i den samiske kulturen. Flertallet mener derfor at det fortsatt må være garanterte kvoter for alle fartøy i fartøygruppe II i torskefisket under 10 meter i Finnmark og Nord-Troms.

Flertallet viser til usikkerheten rundt de miljømessige virkningene av kongekrabben. Flertallet mener derfor at forskningen omkring kongekrabben må økes vesentlig. Flertallet mener at fangsten må forbeholdes de områder og de utøvere - også i små båter - som har hatt ulempene med arten, og må som hovedregel forbeholdes båter under 15 meter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:29 (2002-2003) fra Sosialistisk Venstreparti om fritt fiske på kongekrabben.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Stortinget har til behandling de miljømessige- og næringsmessige konsekvensene av utbredelse av kongekrabbe langs Norskekysten. Dette medlem viser derfor til merknader fra Senterpartiet i denne sak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at landbruket også har vært en viktig næringsgren i de samiske bosettingsområdene og dermed en del av det økonomiske grunnlaget for den samiske kulturen. Flertallet vil peke på at samisk næringstilpasning tradisjonelt har vært preget av kombinasjonsnæringer. Det er derfor viktig at grunnlaget for slike tilpasninger kan opprettholdes i disse områdene.

Flertallet mener at Regjeringen sammen med Sametinget må sette i verk et verdiskapingsprogram for samiske områder. Programmet må ta utgangspunkt i de samlede utfordringene og mulighetene knyttet til jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk ut fra den sterke tradisjonelle integrasjonen som har vært mellom disse næringene i samiske bosettingsområder.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk verdiskapingsprogram for samiske områder med utgangspunkt i den tradisjonelle samiske næringsaktivitet innen jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk alene eller i kombinasjon."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader om ny minerallov i Innst. S. nr. 101 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjent med at Kautokeino kommune foreløpig har valgt å ikke gå inn i utviklingsselskapet som skal jobbe med næringsvirksomhet i Indre Finnmark. Videre er disse medlemmer kjent med at Kautokeino kommune har fått status som omstillingskommune.

20. Høyesterettsdommene i Selbu­saken og Svartskogensaken

20.1 Sammendrag

Det har i løpet av det siste året blitt avsagt to dommer av Høyesterett som begge er av betydning for samiske rettsforhold. Den første dommen, avsagt i plenum 21. juni 2002, gjaldt en konflikt om beiterettigheter for rein hjemmehørende i Essand og i Riast/Hyllingen reinbeitedistrikter i deler av Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Den andre dommen, av 5. oktober 2001, gjaldt en tvist mellom beboerne i Manndalen i Kåfjord kommune og staten om eiendomsrett til et utmarksområde på ca. 120 km2, benevnt som Svartskogen.

Regjeringen vil vurdere begge dommene grundig i forbindelse med den kommende lovproposisjonen om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark. Hvorvidt dommene vil ha noen betydning for samerettsutvalgets arbeid med områdene sør for Finnmark, vil utvalget selv måtte ta stilling til, sammen med øvrig relevant rettspraksis.

I tilleggsmeldingen gis det en redegjørelse for hovedpunktene i de to sakene, og for Regjeringens vurderinger av dommene.

20.2 Komiteens merknader

20.2.1 Selbusaken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar Regjeringens redegjørelse i St.meld. nr. 33 (2001-2002) til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Høyesterett finner interne norske regler tilstrekkelige for å begrunne reindriftsrett i området, og at det derfor ikke var nødvendig å trekke inn folkerettslige regler. Disse medlemmer har merket seg at Høyesterett likevel slår fast at det ikke er tvilsomt at samene har status som urfolk i Norge, og at våre folkerettslige forpliktelser etter artikkel 14 i ILO-konvensjonen nr. 169 kommer til anvendelse også for samer i Sør-Trøndelag.

Disse medlemmer viser til at Høyesterett i vurderingen av om kravene til alders tids bruk er oppfylt, legger til grunn at det skal tas hensyn til de særlige forholdene som gjør seg gjeldende i reindriften, og at de momenter som har vært framhevet for andre beitedyr ikke uten videre kan overføres til reinbeite. Disse medlemmer har merket seg at det videre er blitt vektlagt at samene har hatt en nomadisk livsform.

Disse medlemmer viser til at det gjennom plenumsdommen fastslås at reindriftsloven § 2 første ledd tredje punktum skal anses som svak bevisbyrderegel, det vil si at bestemmelsens praktiske betydning blir temmelig begrenset.

Disse medlemmer har videre merket seg at Høyesterett stiller seg friere i forhold til Lappekommisjonens innstilling enn hva som tidligere har vært tilfellet, og tar til dels direkte avstand fra dens konklusjoner.

Disse medlemmer har oppfattet at det ikke er grunnlag for å ha bestemte oppfatninger om eventuelle konsekvenser av dommen fremover, men at den i alle fall vil være en sentral rettskilde i eventuelle senere tilsvarende saker.

20.2.2 Svartskogensaken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar Regjeringens redegjørelse i St.meld. nr. 33 (2001-2002) til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Høyesteretts dom i saken om Svartskogen er spesiell for så vidt som det er første gang et bygdelag, som i det alt vesentlige består av samer, er tilkjent eiendomsretten til et større utmarksareal, som bygdelaget har utnyttet i alders tid.

Disse medlemmer har videre merket seg at Høyesterett ikke direkte har tatt stilling til hva slags eierform som nå er etablert gjennom dommen, men at dommen må forstås slik at det ikke er oppstått en bygdeallmenning. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen derfor legger til grunn at bygdeallmenningsloven ikke vil komme til anvendelse på den framtidige forvaltningen av Svartskogen og at det for framtiden derfor vil være opp til innbyggerne i Manndalen å vurdere de interne rettslige forholdene knyttet til eierformen, og å etablere en hensiktsmessig forvaltning av området.

Disse medlemmer er kjent med at reindriftens bruk av området ikke er omtalt av Høyesterett i særlig grad, men det er imidlertid klart at retten til å utøve reindrift i området ikke påvirkes av at dette nå har private grunneiere. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i denne sammenheng viser til at området fremdeles inngår i reindriftsområdet som omhandlet i reindriftsloven §§ 2 og 9, og at det derfor må kunne forutsettes at dommen ikke bør skape problemer for reindriften i tiden framover.

Disse medlemmer viser ellers til at staten er fradømt (og Manndalen-befolkningen derved i realiteten tilkjent) eiendomsretten til Svartskogen på et tingrettslig grunnlag, nærmere bestemt befolkningens bruk og oppfatninger i alders tid. Disse medlemmer har i denne sammenheng merket seg at Høyesterett har uttrykt at avgjørelsen er i godt samsvar med reglene i ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 14 nr. 1 første punktum.

21. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å gi en samlet gjennomgang og vurdering av rovvilttapene i reindriften.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senter­partiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen avvikle lov av 12. juni 1987 nr. 56, sameloven, med den konsekvens at Sametinget nedlegges.

22. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingene og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002) vedlegges protokollen.

II

Stortinget ber Regjeringen om å trekke Hellemofjorden i sin helhet ut av verneplanarbeidet for Tysfjord-Hellemo-området.

III

Stortinget ber Regjeringen sette i verk verdiskapingsprogram for samiske områder med utgangspunkt i den tradisjonelle samiske næringsaktivitet innen jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk alene eller i kombinasjon.