Olje- og energidepartementet fremmer i meldingen Regjeringens helhetlige strategi for bruk av gass.
Regjeringen ser det som viktig å legge til rette for:
-
– at naturgass i større grad tas i bruk til innenlands verdiskapning
-
– at det etableres rammebetingelser som gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering
-
– økt satsing på hydrogen
-
– styrket innsats for sterkere grad av kraftoverføring fra land til petroleumsvirksomheten.
Det er i meldingen gitt en gjennomgang av blant annet egenskapene ved naturgass og utviklingen i Europa knyttet til bruk av ulike energibærere. En vesentlig andel av gassen fra norsk sokkel føres i dag til ilandføringsstedene Kårstø og Kollsnes, hvor gassen blir videre behandlet i prosessanlegg. Her skilles de tyngre eller våte komponentene ut slik at man får en tørrgass, som tilsvarer salgsproduktet naturgass.
Mange land i Europa fører i dag en aktiv politikk for å fremme bruk av naturgass. Direkte tilskudd og subsidier har vært vanlig, og mange land benytter i denne sammenheng avgiftspolitikken aktivt.
Det meste av gassen som produseres på norsk
sokkel, eksporteres til kontinentet og Storbritannia, kun små volumer
brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav
befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært
lønnsomt å foreta en større utbygging
av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands.
Naturgass benyttes i dag til en rekke formål
i tilknytning til de eksisterende ilandføringsstedene,
og det er økende interesse i Norge for ytterligere bruk
av naturgass. Både ved dagens ilandføringssteder
og i tilknytning til mulige fremtidige ilandføringssteder
har ulike aktører mange planer om ulike typer gassanvendelse.
Kårstø var det første
stedet hvor naturgass ble ilandført i Norge. Fra 1985 har
rikgass fra blant annet feltene Statfjord, Snorre, Gullfaks og Veslefrikk
samt kondensat fra Sleipner blitt behandlet i prosessanlegget på Kårstø.
Senere har også gass fra Åsgard, Norne, Heidrun
og Draugen i Norskehavet blitt ilandført på Kårstø gjennom
rørledningen Åsgard Transport.
Fra Kårstø-anlegget eksporteres
tørrgass til kontinentet i rørledninger, og i
2001 ble det eksportert ca. 13 mrd. Sm3 tørrgass
fra Kårstø. Fra oktober 2000 har etan blitt solgt
som et separat produkt fra Kårstø, og etananlegget
har i dag en produksjonskapasitet på 620 000 tonn etan årlig.
Etan fra Kårstø fraktes med skip til petrokjemisk
industri i Bamble og Stenungsund.
Naturkraft AS har fått konsesjon for
bygging av et gasskraftverk på Kårstø.
I henhold til den gitte konsesjonen er det lagt opp til en produksjon
på ca. 3 TWh per år. Forventet gassforbruk er
om lag 500 mill. Sm3. Det er usikkert
når endelig investeringsbeslutning vil bli fattet.
Gasnor ASA har på Snurrevarden på Kårstø koblet seg
på Statpipe II-ledningen og distribuerer naturgass til
kunder på Karmøy og i Haugesund. All bruk av tungolje
i området som dekkes av gassnettet er erstattet med naturgass,
og de totale leveransene er ca. 40 mill. Sm3 (ca.
400 GWh). Gasnor startet i 2002 byggingen av et småskala
LNG-anlegg på Karmøy, og det viktigste markedet
for LNG vil være som drivstoff til ferger, supplybåter,
hurtigbåter og til kystflåten. Det er også en rekke
andre planer om økt utnyttelse av naturgass på Haugalandet.
Tjeldbergodden ble etablert som gassregion gjennom ilandføringen
av gass fra Heidrun-feltet. Metanolfabrikken representerer den første
bruken av naturgass i industriell produksjon i Norge og er den viktigste
avtakeren av gass i Norge. Årlig brukes det om lag 670 mill.
Sm3 gass i metanolfabrikken, som gir en
produksjon på 830 000 tonn metanol. Anlegget er verdens
5. største, og Europas største metanolfabrikk.
Om lag 15 pst. av Europas forbruk av metanol produseres her.
LNG-anlegget på Tjeldbergodden er det
første og foreløpig det eneste i Norge. Årlig
produseres rundt 12 000 tonn LNG på Tjeldbergodden. I tillegg
er det etablert en luftgassfabrikk (Skandinavias største)
på Tjeldbergodden. Produksjon av bioproteiner basert på naturgass,
samt et industriområde beregnet på småskala
gassbasert industri/næringsvirksomhet, er også etablert
her.
Gassanlegget på Kollsnes ble satt i
drift i 1996, som en integrert del av utbyggingen av Trollfeltet.
CNG-anlegget muliggjør leveranser til Bergensregionen,
og det er igangsatt flere gassrelaterte prosjekter i næringsparken
Naturgass Vest, blant annet bygging av et LNG-anlegg på Kollsnes.
Gassen benyttes først og fremst til kjøretøy
og fyrsentraler, og det er satt i gang prosjekt med gassdrevne busser
i Bergen.
Naturgass Vest har inngått intensjonsavtaler
om leveranser av LNG til ferger, supplyskip og industri på Vestlandet,
og LNG planlegges distribuert fra Kollsnes Næringspark
med skip. Utslippene av NOx på de
nye skipene vil bli kuttet med 85 pst. i forhold til supplyskip
med konvensjonell dieseldrift. Naturgass Vest ser for seg at omsatt
gassvolum kan øke fra om lag 8 mill. Sm3 i
dag til rundt 60 - 70 mill. Sm3 etter
2005.
På Kollsnes blir gassen fra Troll tørket
og eksportert til terminaler i Emden, Zeebrugge og Dunkerque gjennom
rørledningssystemene i Nordsjøen. Kollsnes har kapasitet
til å prosessere 100 mill. Sm3 gass
per dag, og det eksporteres om lag 25 mrd. Sm3 gass
i året fra Troll. Fra 2004 vil Kollsnes også prosessere
gassen fra Kvitebjørnfeltet. Kapasiteten blir da 125 mill.
Sm3 per dag. Kollsnes er dermed et av
de største gassbehandlingsanleggene i verden. Etableringen
av anlegget innebærer at naturgass også er blitt
tilgjengelig for bruksformål i området.
Gass fra Snøhvit-feltet i Barentshavet
skal ilandføres på Melkøya ved Hammerfest,
som er under bygging. Gassen skal kjøles ned til LNG og
vil bli transportert videre til kundene. Ifølge utbyggingsplanene
vil feltet starte produksjon i 2006. Fra LNG-anlegget på Melkøya
skal store volumer LNG skipes ut til kjøpere i Spania og
USA.
Det er i tillegg betydelig aktivitet knyttet
til utbygging av infrastruktur for gass rundt om i landet, og i flere
områder vurderes en LNG-løsning parallelt som et
alternativ.
– I Bergensområdet
bygges lavtrykks distribusjonsnett for gass.
– I Stavangerområdet
er det besluttet å legge en gassrørledning fra
Kårstø til Nord-Jæren.
– I Trondheimsområdet
arbeides med planer for et gassfyrt kraftvarmeverk på Skogn.
Planer om en gassrørledning fra Tjeldbergodden til Skogn
ble utsatt i 2002.
– I Grenland benyttes i dag store
volumer våtgass i prosessindustrien, og det arbeides for å få tilført større
våtgassvolumer samt tørrgass til Grenlandsområdet.
Det er i meldingen tatt inn en presentasjon
av:
– naturgass
og miljø
– naturgass i transportsektoren
– gass og industri
– gass i stasjonær energiforsyning
– juridiske rammer for gassrør
– økonomiske rammer for
direkte bruk av naturgass.
Regjeringen har som mål å etablere
rammebetingelser som gjør det mulig å realisere
gasskraftverk med CO2-håndtering.
Det vises til en rekke årsaker til at det er viktig at
det i Norge arbeides med å realisere gasskraftverk med
CO2-håndtering:
– De vil
gi vesentlig lavere utslipp av klimagasser enn konvensjonelle gasskraftverk.
– Det synes å være
geologiske muligheter for lagring av CO2 i reservoarer på kontinentalsokkelen,
og på sikt også muligheter for salg av CO2 til trykkstøtte offshore.
– Å utvikle gasskraft
med CO2-håndtering, kan gi norsk
elektrisitetsproduksjon et teknologisk forsprang.
– Etablering av slik virksomhet
og infrastruktur for CO2 vil kunne gi synergieffekter og danne grunnlag
for annen gassbasert virksomhet.
Et viktig mål for Regjeringens strategi
vil være å bidra til mer kostnadseffektive løsninger
for gasskraftverk med CO2-håndtering.
Det finnes i dag teknologier som gjør det mulig å skille
ut CO2 i forbindelse med produksjon av
gasskraft, men dette gir store merkostnader sammenlignet med konvensjonelle
gasskraftverk.
Det vises i meldingen til Gassteknologiutvalgets
innstilling NOU 2002:7 Gassteknologi, miljø og verdiskapning,
som anbefalte at det legges en langsiktig strategi til grunn for
utvikling og realisering av kommersielle gasskraftverk med CO2-håndtering.
Regjeringen ønsker en raskere framdrift
for realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering
enn det Gassteknologiutvalget la til grunn. Regjeringen ser satsingen
på gasskraft med CO2-håndtering
som et hovedelement i en tilrettelegging for miljøvennlig
bruk av gass i Norge. Regjeringen vil basere en strategi for realisering
av gasskraftverk med CO2-håndtering
på følgende elementer:
a) Statlig
tilskudd til teknologi- og produktutvikling.
b) Investeringsstøtte til gasskraftverk
med CO2-håndtering.
c) Etablering av et statlig innovasjonsselskap.
d) Utredning av statlig deltakelse i utvikling
og drift av infrastruktur for CO2. Tilrettelegging
for å bruke CO2 til trykkstøtte.
Regjeringen vil legge til rette for en ordning
med sikte på å gi investeringsstøtte
til fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering
fra 2006. En forutsetning for dette må være at
et prosjekt som støttes ville vært bedriftsøkonomisk
lønnsomt uten CO2-håndtering.
Regjeringen vil opprette et statlig innovasjonsselskap
som skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen
på miljøvennlig gasskraftteknologi. Selskapet
vil bli sikret fullmakter som gjør at det kan inngå forpliktende
avtaler om støtte til aktuelle prosjekter innen avtalte
rammer. Innovasjonsselskapet, som forutsettes å bli en
liten organisasjon, foreslås lokalisert til Grenland -
fra 1. jan. 2005.
Det vises i meldingen til at Oljedirektoratet
har igangsatt studier i tre felt for å avdekke potensialet
for økt oljeutvinning ved bruk av CO2 til
trykkstøtte. Regjeringen vil gi arbeidet med å fullføre
kartleggingen av potensialet for økt oljeutvinning samt
mulighetene for deponering, høy prioritet. Regjeringen
vil utrede statlig engasjement i utvikling og drift av infrastruktur
for CO2 og tilrettelegging for deponering
og økt oljeutvinning gjennom bruk av CO2 til
trykkstøtte.
Den norske satsingen på gasskraftverk
med CO2-håndtering må ses
i sammenheng med det internasjonale arbeidet som pågår,
som for eksempel gjennom CCP-prosjektet (CO2 Capture
Project). Dette representerer det første felles program
hvor de store selskapene med insentiver til å redusere
CO2-utslippene knyttet til egen virksomhet,
samler seg om et felles program.
Det er i meldingen presentert foreløpige
resultater fra CCP-prosjektet.
I Norge representerer naturgassen i årene
framover en naturlig kilde for storskala hydrogenproduksjon, og innenlandsk
foredling av naturgass til hydrogen vil kunne gi et verdifullt bidrag
til norsk verdiskapning. Dette forutsetter imidlertid at det blir
mer lønnsomt å produsere hydrogen for eksport
fremfor å eksportere naturgassen direkte.
Regjeringen vil øke satsingen på hydrogen
og legge til rette for etablering av et større nasjonalt
hydrogenprogram, som skal bidra til kompetansebygging for en videre
utvikling av hydrogenteknologier i Norge. Deltakelse i internasjonal
forskning og utvikling vil være særlig viktig
på dette området.
Regjeringen mener det er viktig med en mer effektiv og
miljøvennlig energiforsyning til petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen, og en sterkere grad av kraftoverføring
fra land vil være sentralt. Dette må ses i sammenheng
med realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering,
som vil ivareta både sikkerheten i kraftforsyningen og
bidra til at miljøeffektene kan bli større enn
ved alternativ kraftproduksjon i det nordiske og europeiske kraftmarkedet.
Regjeringen ser positivt på at aktørene
på kontinentalsokkelen arbeider aktivt med konkrete prosjekter
for overføring av kraft fra land. Regjeringen viser til
at hovedregelen for finansiering av slike prosjekter fortsatt må være
at forbruksradialer først og fremst bekostes av den aktuelle
forbruker.
Et pliktig grønt sertifikatmarked er
et virkemiddel som skal stimulere til økt bruk av utvalgte
typer fornybar energi (grønn energi). Produsenter av grønn
energi blir tildelt sertifikater for den mengde grønn energi
de leverer inn i markedet. Tilstrekkelig etterspørsel etter sertifikater
skapes ved å pålegge forbrukere å kjøpe sertifikater
tilsvarende en viss andel av sin energibruk. Salg av sertifikatene
gir produsentene en ekstra inntekt i tillegg til inntekten de får
gjennom det ordinære energisalget. Internasjonalt er grønne
sertifikatmarkeder i hovedsak avgrenset til utvalgte typer fornybar
elektrisitet.
Etter departementets vurdering vil et sertifikatmarked
for elektrisitet neppe kunne fungere etter hensikten dersom det
legges opp til kun et nasjonalt sertifikatmarked i Norge. Departementet
frykter blant annet at det i et slikt marked vil bli store prissvingninger
og liten forutsigbarhet for aktørene. Lange overgangsordninger
vil trolig være nødvendig, dette vil redusere
de gode effektivitetsegenskapene til sertifikatmarkedet.
Departementet har fått utredet mulighetene
for å lage et felles sertifikatmarked for varme og el.
Det legges vekt på at et sertifikatsystem som også omfatter
varme, ikke vil være forenlig med et fremtidig internasjonalt sertifikatmarked
for fornybar el. i Europa. Departementet anser derfor et separat
nasjonalt sertifikatmarked for grønn varme som uaktuelt.
Departementet legger vekt på at de
viktigste effektivitetsgevinstene først vil bli realisert
når det er etablert en bredere internasjonal handel med
grønne sertifikater. En omlegging av virkemiddelbruken
nå, med etablering av et nasjonalt pliktig sertifikatmarked,
ville ha betydd tre omfattende endringer i rammebetingelsene i løpet
av få år. Først etableringen av Enova
SF, deretter et nasjonalt marked, og til slutt en større
tilpasning til et mulig internasjonalt marked.
Departementet har vurdert muligheten for å etablere et
system med grønn sertifikathandel tilpasset nordiske forhold.
Det legges imidlertid til grunn at det er samarbeidet gjennom medlemskapet
i EU som vil være avgjørende for utviklingen i
Danmark, Finland og Sverige. Departementet har vurdert EUs direktiv
2001/77/EF om fremme av elektrisitet basert på fornybare
energikilder i det indre elektrisitetsmarked i en slik sammenheng.
Det kreves avklaringer med EU-kommisjonen før Regjeringen
kan ta endelig stilling til direktivet og dermed også spørsmålet
om deltagelse i et eventuelt internasjonalt sertifikatmarked.
Departementet er positiv til etableringen av
et internasjonalt sertifikatmarked for fornybar el. og mener at Norge
bør delta i et slikt marked. Et internasjonalt sertifikatmarked
vil føre til like rammer for fornybar elproduksjon i et
konkurranseutsatt kraftmarked. Departementet vil derfor arbeide
videre for å etablere et sertifikatsystem som kan tilpasses
et pliktig internasjonalt sertifikatmarked.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at bare en liten del, ca. 1 pst., av naturgassen vi produserer brukes innenlands, og vil understreke betydningen av å øke denne andelen. Økt bruk av naturgass vil danne grunnlaget for økt verdiskapning gjennom forskning og utvikling, industrialisering, energiproduksjon og i transportsektoren. Flertallet viser til at de påviste gassressursene på sokkelen gjør Norge til en stor gassprodusent de neste femti til hundre årene. Å ta en større del av gassen i bruk i industriell sammenheng vil derfor legge grunnlaget for helt nødvendige langsiktige industriarbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at gassen vil også være nødvendig å ta i bruk i energisektoren for å sikre tilstrekkelig innenlands kraftproduksjon og gjøre oss mindre avhengig av importert kull- og atomkraft.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, vil påpeke at det ikke eksisterer noen målsetninger for hvor mye av oljen som vi produserer, som skal brukes innenlands, heller ikke for hvor mye fisk som bør omsettes på hjemmemarkedet. Tilsvarende mener disse medlemmer at det ikke er naturlig med en målsetning om økt innenlandsk bruk av naturgass. Norge har en utbygd infrastruktur for energiforsyning, og økt bruk av gass gjør de klimapolitiske målene vanskeligere å nå.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at i dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet. Flertallet vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskaping. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Det er således behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Flertallet vil øke den offentlige forskningsinnsatsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I en introduksjons- og utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for naturgass.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de påviste gassressurser på sokkelen gjør Norge til en stor gassprodusent de neste femti til hundre årene. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen satser på økt bruk av gass for å skape ny industri og nye arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av naturgass og dens potensielle bruksområder. Intensjonene fra Regjeringen er gode, men meldingen er uforpliktende og mangler politisk vilje.
Disse medlemmer savner flere konkrete tiltak og virkemidler for økt verdiskapning fra naturgass i Norge. De foreslåtte tiltak er i stor grad uforpliktende eller skjøvet så langt frem i tid at meldingen ikke vil endre status quo i særlig grad. Meldingen bidrar dermed til å opprettholde den politiske usikkerheten som hemmer industriens investeringsvilje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener meldingen burde inneholde langt flere visjoner om hvordan naturgassen kan bidra til verdiskapning og bærekraftig industri nasjonalt så vel som å møte miljøutfordringene globalt.
Disse medlemmermener Regjeringen fortsatt oppfører seg som snilleste gutt i klassen, legger til grunn så strenge miljømessige forutsetninger at det er liten sjanse for at noe blir utbygget med det første. Meldingen bærer spesielt preg av å overfokusere på CO2-problematikken, og at dette er en naturlig fortsettelse av Klimameldingen. De såkalte klimaproblemene og reduksjon av CO2-utslipp overskygger i praksis hele det industrielle perspektivet. Disse medlemmer minner om at tiltakene i klimapolitikken må sees i en global sammenheng.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener også at naturgass i større grad må tas i bruk i transportsektoren. Ikke minst vil dette bety reduserte NOx-utslipp.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at økt bruk av naturgass må skje innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser og andre internasjonale miljøavtaler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at bruk av naturgass kan gi betydelige miljøgevinster i og med at den vil erstatte mer forurensende energikilder. Noe som vil føre til reduserte utslipp av klimagasser, NOx, svovel m.m.
Flertallet har merket seg det store engasjementet som er mange steder i landet for å ta en større del av naturgassen i bruk og mange lokale initiativ som allerede har gitt gode resultat i form av teknologiutvikling, mindre forurensing og nye arbeidsplasser.
Flertallet har også merket seg de planene som foreligger rundt om i landet og mener derfor at potensialet for økt innenlands bruk av naturgass er stort. Flertallet mener det er viktig å bygge videre på disse initiativene. Staten må derfor bidra aktivt gjennom økt satsing på forskning, utvikling og innovasjon, gjennom medfinansiering av infrastruktur for transport av gass og gjennom støtte til ulike tiltak for å øke bruken av gass.
Komiteen viser til at naturgassreservene utgjør en betydelig del av nasjonalformuen, og mener at verdien av disse ressursene bør bidra til verdiskaping, sysselsetting og velferd nasjonalt. Det er derfor viktig å forvalte denne formuen i et langsiktig perspektiv.
Hvordan vi velger å forvalte gassressursene, vil være viktig for mulig verdiskapning på land i Norge. Komiteen mener det må legges opp til en helhetlig politikk som gjør oss i stand til å utnytte de fordeler naturgassen kan gi lokalt, regionalt og nasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets Dokument nr. 8:59 (2002-2003) om statlig myndighetsansvar for å bygge hovedrørledninger for naturgass til bruk i Norge og Dokument nr. 8:70 (2002-2003) om tiltak for å sikre snarlig bygging av gasskraftverk i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til St.meld. nr. 15 (2001-2002), (jf. Innst. S. nr. 240 (2001-2002)), hvor det heter: (s. 24)
"Innføring av kvoteplikt på områder som i dag ikke er pålagt avgift, vil i hovedsak berøre metallindustrien (lettmetaller og ferrolegeringer), kjemisk råvareindustri (karbider, gjødsel, petrokjemi og metanol), sement-, kalk- og lecaproduksjonen, oljeraffinering og bruk av gass som energikilde."
Videre heter det i Innst. S. nr. 240 (2001-2002), side 15:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at det er foreslått at gass til bruk som energikilde skal omfattes av kvotesystemet. Flertallet støtter dette."
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser imidlertid også til samme innstilling side 21, der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttaler:
"… viser til at for de gasskraftanlegg som allerede har fått konsesjon og utslipptillatelse, samt anlegget knyttet til Snøhvit-prosjektet, legger flertallet til grunn Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 122 (1999-2000) om at det ikke skal stilles strengere utslipppskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til EUs forslag til kvotedirektiv KOM (2001) 581, hvor det klargjøres at energisektoren er lagt inn i EUs kvotesystem for klimagasser, og hvor el- og varmekraftverk er nevnt spesielt. EUs kvotedirektiv forventes å tre i kraft fra og med 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vi i Norge har mange energiressurser, som for eksempel vind, sol og biomasse. Sammenlignet med andre land har disse ressursene til nå vært lite utnyttet. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter.
Flertallet viser videre til at myndighetene her har en viktig rolle som tilrettelegger og pådriver. Enovas oppgave er å utvikle markedet for alternative energiløsninger gjennom tildeling av tilskuddsmidler, men hvor det er et mål å gjøre nye løsninger levedyktige også uten statlig støtte.
Flertallet viser til at for å kunne imøtekomme fremtidens krav til energiforsyningen, er vi avhengige av at det utvikles et marked for nye fornybare energiløsninger.
Flertallet støtter bruk av offentlige midler til utbygging av infrastruktur til energiformål. Flertallet mener at det bør opprettes en garantiordning for å stimulere til utbygging av vannbåren varme, slik at fjernvarmeselskaper, nærvarmenetteiere og feltutbyggere kan oppnå rimeligere lånebetingelser for investeringer i nødvendig infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på betydningen av satsing på energisparing, og vil vise til at støtteordningen for varmepumper og andre strømsparingstiltak i husholdningene har vært en suksess. Det har til nå kommet inn over 50 000 søknader til Enova. Det viser at det nå er økt interesse for dette i befolkningen, og disse medlemmer mener at dette er et godt argument for at ordningen bør videreføres. Disse medlemmer vil videre framheve betydningen av modernisering og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til pressemelding fra Olje- og energidepartementet 13. mars 2003, og slutter seg til statsrådens målsetning om å satse mer på alternative energikilder som bioenergi og vindkraft og bli mindre avhengig av vannkraften.
Disse medlemmer viser at vi imidlertid også står overfor mange utfordringer. Vannkraften har en så dominerende rolle at det kan være vanskelig for andre løsninger å få fotfeste i markedet. Det er en stor utfordring at vi mangler kompetanse, aktører og teknologi for nye fornybare energiløsninger.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2004 opprette en permanent ordning som administreres av Enova i tråd med behovet for støtte til husholdninger for energiomlegging og oppbygging av et bærekraftig marked for vannbåren varme og nye fornybare energikilder."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at Norge har en godt utbygd infrastruktur for elektrisitet, men en svak infrastruktur for varme. Norge har klimaforpliktelser i henhold til Kyotoavtalen, og bør derfor satse på en infrastruktur for varme som både er fleksibel og i større grad basert på fornybare energikilder. Det betyr først og fremst vannbåren varme i større og mindre nett.
Flertallet ser at det kan være nødvendig med offentlig bistand for å få raskere gjennomføring av slike tiltak, og mener det bør opprettes et garantifond for å stimulere til utbygging av vannbåren varme slik at fjernvarmeselskaper, nærvarmenetteiere og feltutbyggere kan oppnå rimeligere lånebetingelser i slik infrastruktur.
Komiteen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelsen av en garantiordning for utbygging av vannbåren varme i forbindelse med budsjettet for 2004."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener politikken for innenlands bruk av gass bør bygge på følgende prinsipp:
-
– Naturgassressursene skal komme hele landet til gode.
-
– Fordelene med nærhet til gassressursene må utnyttes.
-
– Bruk av naturgass skal ta hensyn til miljøet både nasjonalt og globalt.
Dette medlem mener det er riktig å ta i bruk mer naturgass til innenlands forbruk i de tilfellene der gass kan erstatte mer forurensende energibærere, slik som f.eks. olje. Det er viktig at økt bruk av naturgass ikke fortrenger mer miljøvennlige energibærere, slik som fornybar energi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
de store miljøgevinstene økt bruk av naturgass
kan ha når den erstatter mer forurensende energikilder.
De økonomiske rammebetingelsene for bruk av naturgass må derfor
gjenspeile miljøgevinsten bruken av naturgass representerer
i forhold til andre mer forurensende energikilder.
Flertallet mener også at
det i en introduksjonsfase vil være nødvendig
med statlig medfinansiering og andre insitamentordninger for å få frem
forskning, innovasjon og infrastruktur. Flertallet understreker
i denne sammenheng det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger
i økt innenlands bruk av naturgass.
Flertallet vil påpeke
viktigheten av at innenlands bruk av gass i Norge ikke får
dårligere rammebetingelser enn bruk av naturgass vil få i
EU.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener det må legges til rette for kostnadseffektive
transportløsninger for naturgass. Dette flertallet peker
videre på at det må legges til rette for at gassprodusentene
finner det interessant å levere gass til innenlandske brukere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener også det i en introduksjonsfase vil være
nødvendig med sterk fokus på forskning, innovasjon
og utredning av hensiktsmessig infrastruktur for å kunne
ta gassen i bruk til industrielle formål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at avgiftsfritak for innenlands
bruk av naturgass må gis et langsiktig perspektiv på minimum
10 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at
en viktig forutsetning for å ta naturgassen i bruk i Norge
er at det bygges ut systemer for transport av gass. Dette kan i hovedsak
skje på to måter: transport i rør eller
transport i tanker, CNG eller LNG. Begge transportmåter
krever store investeringer.
Komiteen viser til
at LNG og CNG vil være mest aktuelt i en introduksjonsfase
der volumene er små, rør vil være mest
aktuelt der volumene er større. Kostnadene med infrastruktur
er store og krever langsiktige investeringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er nødvendig at staten deltar i finansieringen av infrastruktur. Flertallet vil
peke på at investeringsbeslutninger knyttet til slike anlegg
må bygge på langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ber i denne forbindelse Regjeringen utrede
alternative løsninger for hvordan gass kan føres
frem til innenlandske brukere, herunder rørtraséer,
LNG- og CNG-anlegg og hvordan gassen kan distribueres fra ilandføringsstedene.
Regjeringen bes videre vurdere de økonomiske sidene ved
utbygging av slik infrastruktur, inklusive lønnsomhetsbetraktninger,
og utrede ulike finansieringsformer med statlig deltakelse, herunder
opprettelsen av et statlig eierselskap for investeringer i infrastruktur,
og komme tilbake til Stortinget med disse vurderingene så snart
det lar seg gjøre. Utredningen bør legge vekt
på finansiell risiko og langsiktighet, verdiskaping og
industriutvikling i et langsiktig perspektiv, samt miljømessige
konsekvenser og perspektiver. Det er viktig å registrere
de faktiske næringsinteresser knyttet til å ta
gassen i bruk, samt graden av villighet til forpliktelse, som basis
for statlig deltagelse i bygging av infrastruktur.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
alternative løsninger for hvordan gass kan føres
frem til aktuelle innenlandske brukere, herunder rørtraséer,
LNG og CNG-anlegg, og hvordan gassen kan distribueres fra ilandføringsstedene.
Regjeringen bes videre vurdere de økonomiske sidene
ved utbygging av slik infrastruktur, inklusive lønnsomhetsbetraktninger,
og utrede ulike finansieringsformer med statlig deltakelse, herunder
opprettelsen av et statlig eierselskap for investeringer i infrastruktur,
og komme tilbake til Stortinget med disse vurderingene så snart
det lar seg gjøre, men senest i løpet av våren
2004. Utredningen skal samordnes i tid med hydrogenutvalgets arbeid.
Regjeringen bes om å legge
vekt på finansiell risiko og langsiktighet, verdiskaping
og industriutvikling i et langsiktig perspektiv, samt miljømessige
konsekvenser og perspektiver."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet mener staten må ta en langt
mer aktiv rolle i å sikre denne utbyggingen. Myndighetene
har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet,
og på samme måte bør myndighetene sikre
"hovedveiene" for naturgass til bruk i Norge.
Disse medlemmer mener dette må skje
gjennom langsiktige finansieringsordninger og ikke knyttets opp til årlige
bevilgninger på statsbudsjettene, og anbefaler at det opprettes
et eget statlig selskap som i samarbeid med andre investorer og/eller
store gasskjøpere bygger rørledninger og distribusjonssystemer
og mottaksanlegg for LNG og CNG.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
selskapet må tilføres en betydelig egenkapital,
i første omgang 3 mrd. kroner.
Denne type tilførsel av egenkapital
er ikke subsidier, og vil derfor ikke belaste statsbudsjettets utgiftsside. Hensikten
med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette
tilgangen på kapital og redusere risiko og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et statlig investeringsselskap som har i oppgave å delta
sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur
for transport av naturgass. Selskapet tilføres i første omgang
3 mrd. kroner i egenkapital."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg flere aktuelle prosjekt for bygging av infrastruktur. De fleste
prosjektene har det til felles at de ikke er kommersielt lønnsomme,
men at enkelte prosjekter samfunnsøkonomisk kan være
gode.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener flere områder utpeker seg for å ta
en større andel av naturgassen i bruk. De aller fleste
av disse områdene krever at det etableres et system for
transport frem til disse stedene. Sørøst-Norge,
med Grenland, Østfold og Agder, og flere steder i Trøndelag
og på Vestlandet er slike områder.
I Grenland finner vi Norges største
konsentrasjon av petrokjemisk industri. Grenlandsmiljøet
har høy kompetanse. En avgjørende forutsetning
for å beholde og utvikle industrien i Grenlandsområdet
er at den får tilgang på naturgass. Det er dokumentert
et stort behov både for tørrgass og våtgass
og det er derfor nødvendig at det etableres transportløsninger
for begge disse to gasstypene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser også til at Trøndelag
er et slikt område, og at flere steder på Vestlandet
utpeker seg, samt Nordland. I disse områdene har vi et
stort innslag av industri, deriblant Norske Skog i Skogn, som ønsker å ta
i bruk naturgass til energiformål, i stedet for andre mer
forurensende energikilder, og i industrielle prosesser. Det er derfor
av avgjørende betydning for den fremtidige sysselsettingen
og verdiskapingen at disse stedene får tilgang på naturgass.
Det vil legge grunnlaget for nye investeringer og trygge bosettingen
i distriktene.
Disse medlemmer vil understreke
at alle aktører som ønsker å ta i bruk
gass i de områdene staten deltar med investeringer i infrastruktur,
må få anledning til det.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Regjeringens Sem-erklæring,
hvor det heter at:
"Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i
gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer
gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle
bidrag skal avgrenses til merkostnadene knyttet til andre formål."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet reagerer med skuffelse og synes det
er underlig at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke
er i stand til å ta de grep som er nødvendige
for å få på plass den infrastruktur som
er avgjørende for å få tatt i bruk våre
enorme gassressurser til verdiskaping, industriutvikling og skaping av
nye arbeidsplasser i Norge. Disse partiers mangel på handlekraft
er et hardt slag for de deler av industrien som lenge har ventet
på å få ta i bruk gass både
som råstoff og som energikilde. En ytterligere utsettelse
i flere år, som disse partiers forslag vil medføre,
kan ikke oppfattes som annet enn trenering og motvilje mot bruk av
gass i Norge, noe disse medlemmer tar avstand fra.
Disse medlemmer viser til at
både næringslivet og Stortinget har ventet i 2 H år
på at to regjeringer skulle ferdiggjøre den gassmeldingen
som nå blir behandlet. Selv om meldingen er både
vag og uforpliktende, er den et grunnlag Stortinget nå kunne
bygget videre på, og tatt de nødvendige grep for å få tatt
i bruk noe mer av våre enorme gassressurser til innenlands verdiskaping.
Disse medlemmer viser til at
en rapport fra Asplan Viak om "Bruk av naturgass på Jæren"
bare tar hensyn til lokale og regionale utslipp på klimagasser. Rapporten
tar også utgangspunkt i bare ett referanseår for
bruk av elektrisitet. Disse medlemmer viser til at
Norge i et normalår har et underskudd på kraft
og vil være avhengig av importert kullkraft i et normalår.
I slike år og i år med mindre tilsig enn normalt
i kraftmagasinene, vil kraftprisene være høye
og olje vil i stor grad erstatte elektrisitet til oppvarming der
det er mulig. Med tilfredsstillende løsning for gass i
området vil gass være alternativet til olje.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Statens Forurensingstilsyn (SFT) 11. mars 2003 publiserte
en rapport hvor Asplan Viak på oppdrag fra SFT har analysert
miljøkonsekvensene av flere alternativer for energiforsyningen
i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Analysen er basert på planene
til Lyse Gass og på scenariene i Jærrådets
"Energiplan for Nord-Jæren". Konklusjonen er at miljøalternativet
til Jærrådet med økt satsing på energisparing,
varmepumper, bioenergi og vindenergi er miljømessig det
klart beste. Rapporten viser at satsing på fossilgass på Nord-Jæren
vil gi en økning i klimagassutslippene med 30-85 pst. Rapporten
viser også at storstilt satsing på fossilgass
vil fortrenge mer miljøvennlige fornybare energikilder
og ENØK. Flere scenarier for økt bruk av fossilgass
er gjennomgått i rapporten, men felles for alle er at de
vil føre til kraftige økninger i CO2-utslippene. Verst av alle er det såkalte "naturgassalternativet",
slik det er beskrevet i Energiplanen for Nord-Jæren, som
vil øke CO2-utslippene med hele
85 pst. Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at dette ikke engang tilsvarer full kapasitet i de planlagte
gassrørene. Det er positivt at rapporten slår fast
at det finnes miljøvennlige alternativer til gassrør. Satsing
på fornybar energi i nye utbyggingsområder og erstatning
av oljefyring, samt en sterkere satsing på ENØK-tiltak,
vil redusere regionens utslipp og samtidig stabilisere etterspørselen
etter strøm. Analysen viser at CO2-utslippene
kan bli 50 pst. lavere enn i dag.
Disse medlemmer mener en storstilt
satsing på fossilgass på Nord-Jæren vil
fortrenge mer miljøvennlige alternativer. SFT-rapporten
stiller spørsmål ved i hvilken grad store investeringer
i dyr infrastruktur vil utkonkurrere mer miljøvennlige
løsninger som f.eks. varmepumper, ENØK-tiltak
og avfallsforbrenning. Den viser også til at dette allerede
har skjedd:
"I et konkret eksempel, Jåtten Øst,
har en nå gått inn for direkte bruk av gass. Dette
til tross for at det tidligere er vedtatt bruk av varmepumper i
utbyggingsområdet."
Disse medlemmer mener
dette er et meget godt eksempel som demonstrerer at naturgass til
energiformål via gassrør til sluttbrukere i Norge
ikke er forenlig med norsk klimapolitikk og satsingen på ENØK
og nye fornybare energikilder.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at flere områder i landet må få tilgang
til gass, og ser positivt på statlig støtte til
infrastruktur for transport av gass, slik som legging av rør
og etablering av transportanlegg for LNG og CNG. Der det bare er
avtakere for begrensa mengder gass, bør denne transporteres
som LNG og CNG. Bygging av store rør vil bare være
lønnsomt når det er avsetning for betydelige mengder
gass innenfor et geografisk avgrensa område. Statlig støtte
bør gis ved at staten går inn som deleier i rørledninger
og anlegg. Dette medlem stiller som krav til statlig
støtte at den ikke subsidierer transport av gass til forurensende
gasskraftverk.
Dette medlem viser til at det
fortsatt gjenstår utredningsarbeid om hvilke teknologier
som bør velges, hvilke kostnader ulike løsninger
har, og hvilket potensial det er for avsetning av gass i de aktuelle
områdene.
Dette medlem viser til at det
området som foreløpig peker seg ut som aktuelt
for bygging av rørledning, er Grenlandsområdet
og eventuelt Østfold. Gassen trengs til bruk i industrien
i området. Her finner vi den største industriklynga
i landet som er aktuell for industriell bruk av gass. Et gassrør
til Grenlandsområdet kan bygges uten at det blir bygd et
gasskraftverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil også peke
på de betydelige mulighetene som ligger i å videreutvikle
og å skape ny industri ved de ilandføringsstedene
som er i dag, Kårstø, Kollsnes/Mongstad
og Tjelbergodden og om noen år Melkøya ved Hammerfest
og Aukra i Møre og Romsdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
staten må ta ansvaret for infrastrukturen rundt hovedrørledningene
for naturgass, slik at man raskere og lettere kan øke bruken
av naturgass generelt, samt bidra til å bedre kraftbalansen
og trygge kraftforsyningen.
Disse medlemmerviser
til at norske myndigheter har vært en aktiv pådriver
for å eksportere store volum norsk gass til kontinentet.
De høye volumene har gjort det lønnsomt å bygge
nødvendige gassrørledninger fra Norge til det
europeiske gassmarkedet. Samtidig har man ikke bygget opp tilsvarende
infrastruktur i Norge. Den manglende infrastrukturen i Norge har gjort
at bruken av gass til kraftproduksjon eller direkte i husstandene/næringslivet
er liten.
Disse medlemmer viser til at
naturgass er samfunnsøkonomisk og ofte bedriftsøkonomisk
lønnsomt, men at det krever store investeringer i infrastruktur. Det
kreves høye gassvolumer for at et rørledningsprosjekt
skal være lønnsomt. I tillegg er levetiden på et gassrør
svært lang, og lånemessig vil avdragene på lån -
med langt kortere nedbetalingstid - være svært
store de første årene. Kapitalbehovet og risikoen
for aktører i næringslivet blir dermed for stor
til at det blir bygget særlig infrastruktur. Norsk næringsliv
besitter heller ikke tilstrekkelig kapital til å ta dette
ansvar alene.
Dette kan gjøres ved at myndighetsansvaret
for infrastrukturen legges til et statlig selskap med nødvendige ressurser
til å bygge ut hovedinfrastrukturen. Dette skal selvsagt
gjøres ut fra økonomiske kriterier, slik at midlene
tilfaller rørledninger i de områder hvor de gir størst
effekt. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:59
(2002-2003) og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
utbygging av hovedrørledninger for gass til et myndighetsansvar,
og gjennom et statlig selskap foreta vurderinger, utredninger og
finansiering av bygging av slik infrastruktur for gass.
Selskapet tilføres i første
omgang 5 mrd. kroner i egenkapital."
Disse medlemmer viser til at
det er viktig å sikre store gassvolum for å sikre
lønnsomhet i gassrør. Bygging av gasskraftverk
vil mange steder sikre de nødvendige volum, og vil dermed
være en katalysator for bruk av naturgass i Norge. Disse
medlemmer er følgelig bekymret over at stortingsflertallet
under behandlingen av Klimameldingen la til grunn at alle nye konsesjoner
for bygging av gasskraftverk skulle medføre krav om CO2-håndtering. Dersom et slikt
krav opprettholder, forsvinner dessverre mulighetene for gasskraftverk
i løpet av de neste 10-15 årene. Dermed er også de
nødvendige gassvolumene borte, og det er bekymringsfullt
dersom Stortinget mener naturgass skal tas i bruk innenlands.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at satsing på energisparing og energiomlegging, samt på ny
fornybar energi er viktigere målsetninger enn å ta
naturgassen i bruk. Naturgass kan være et virkemiddel for å redusere
miljøbelastning, men økt bruk av gass er ikke
noe mål i seg selv. Disse medlemmer er positive
til gass til industriell bruk som råstoff, eller en fornuftig
bruk av gass til energiformål hvor gass fortrenger olje
eller andre alternativer som miljømessig er verre. Disse medlemmer ser
imidlertid betenkeligheter ved kostnadskrevende rørprosjekter
pga. kostnader og nedbetalingstid, oppblåste volumanslag
og lite fleksibel transport. Det er også klart at ingen
planlagte natur-gassrørprosjekter i Norge vil være økonomisk
forsvarlig, uten at man forutsetter et eller flere gasskraftverk for
hvert rørprosjekt. På grunn av Norges geografiske utforming
vil gass transportert med båt være et langt mer
fleksibelt alternativ, som vil øke mulighetene for at gass
faktisk bidrar til miljøforbedringer gjennom reduserte
utslipp og at naturgass ikke fortrenger eller blokkerer for bioenergi
og annen fornybar energi. Disse dilemmaene, samt den store teknologiske
og markedsmessige usikkerheten rundt gasskraftverk med CO2-håndtering, tilsier at valg
av eventuell infrastruktur må utredes nærmere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vektlegge
perspektivene som ligger i å ta en større del
av naturgassen i bruk i industriell sammenheng. Det er flertallets oppfatning
at Stortinget ved behandlingen av denne meldingen gjennom å vedta
langsiktige og gode rammebetingelser for innenlands bruk av gass,
kan legge grunnlaget for en ny industriepoke i Norge de neste 50 til
100 årene. Industriell utnytting er i særlig grad
knyttet til innovasjon og industriell utvikling av ny teknologi
for mer miljøvennlig bruk av naturgass som energikilde
og råstoff.
Flertallet vil peke på at
store deler av industrien kan anvende gass i industrielle prosesser
og til energiformål, i stedet for mer forurensende energikilder.
I tillegg kan gassen brukes som råstoff i nye produkter. Flertallet har
merket seg at store deler av industrien ser muligheter i å ta
i bruk gass.
En forpliktende strategi for økt bruk
av gass vil utløse investeringer i fastlands-Norge og gi
stor verdiskapning på grunnlag av en av de viktigste naturressursene
våre.
Flertallet vil understreke at
det er viktig å klargjøre at både tørrgass
og våtgass er tilgjengelig for bruk innenlands. Flertallet ber
Regjeringen gjennomgå gasskilder som kan være
potensielle tilbydere av gass til innenlandsk bruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at områder med
industri som peker seg ut for å ta gassen i bruk i industriell
sammenheng, og som har signalisert sterke ønsker om å få tilgang
på gass, er Grenland, Østfold, Agder, Rogaland,
Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene
og Helgelandskysten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at en forutsetning for å kunne ta en større
del av gassen i bruk innenlands, er at gassen fra sokkelen ilandføres
og ikke eksporteres direkte og at en tilstrekkelig mengde av gassen
er tilgjengelig for salg på det norske markedet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at vi bør utnytte våre fortrinn, slik som nærhet
til ressursene, markedet og mulige deponeringssteder for CO2. Det bør derfor vurderes å bruke
deler av avsetningen til petroleumsfondet til investeringer i framtidsretta
og miljøvennlig gassindustri på land i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
i St.meld. nr. 9 (2002-2003) omtaler satsingen på gasskraftverk med
CO2-håndtering og viser at det
er behov for betydelig forskning og uttesting av teknologier før
slike kraftverk kan bli lønnsomme.
Komiteen viser til
at et flertall på Stortinget tidligere har gått
inn for at naturgass skal brukes til produksjon av elektrisk kraft
i Norge, og at det er gitt konsesjoner til utbygging av om lag 13,5
TWh gasskraft, inkludert gasskraftverket på Melkøya
i tilknytning til Snøhvit-anlegget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil påpeke at disse prosjektene
ikke har blitt realisert på grunn av manglende lønnsomhet.
Samtidig ser man en meget positiv vilje fra energibransjen til å investere
i nye fornybare energikilder som for eksempel vindkraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
norsk gassbasert industri og norske gasskraftverk ikke under noen
omstendighet skal underlegges strengere rammebetingelser enn konkurrentene
i EØS-området. Dersom norske myndigheter mot formodning
innfører særnorske symbolpolitiske virkemidler,
må det etter disse medlemmers mening være
en selvfølge at også myndighetene dekker ekstrakostnadene
ved dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
unntatt representanten Konglevoll, og fra Fremskrittspartiet, viser
til at energisituasjonen den siste tiden har vist at det er et stort
behov for økt kraftproduksjon i Norge og det må legges
til rette for at gasskraft kan bygges slik at vi i framtiden kan
unngå tilsvarende situasjoner i kraftmarkedet. Ved framtidige
konsesjoner må det også legges større
vekt på de mulighetene vi har ved å utnytte spillvarmen
fra kraftverkene i industriell sammenheng.
Slik disse medlemmer ser det,
kan gasskraft være et svært viktig bidrag til å få balanse
mellom etterspørsel og produksjon, innenfor en tidshorisont
på 10-15 år. Disse medlemmer viser
til at rammebetingelsene for gasskraft ligger fast gjennom Stortingets vedtak
fra 9. mars 2000 om at gasskraftverk i Norge skal ha like rammebetingelser
som i andre EØS-land. Disse medlemmerregistrerer likevel at konsesjonærene
for bygging av gasskraft, gjennom de signalene Regjeringen har gitt
i Sem-erklæringen og i St.meld. nr. 9 (2002-2003),opplever betydelig usikkerhet om de framtidige
rammebetingelsene. Disse medlemmer vil derfor understreke
at innenlands bruk av gass til energiproduksjon må ha de
samme rammebetingelsene som i andre EØS-land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at gasskraft i Norge får samme rammebetingelser som
i andre EØS-land."
Disse medlemmer viser til at
flere selskaper har planer om å bygge gasskraft dersom
det gis konsesjon. Planene er i ulike stadier, men flere av kraftverkene som
planlegges er mer effektive enn de som har fått konsesjon. Disse
medlemmer er av den oppfatning at gasskraftverk helst bør
bygges der utnyttelsesgraden og kraftbehovet er størst.
Et kraftverk på Mongstad og et i tilknytning til industrien
i Grenland er slike eksempel.
Disse medlemmer mener en bør
være positive til eventuelle konsesjonssøknader
til slike kraftverk. Disse medlemmer viser til at
Naturkraft har fått forlenget sine konsesjoner én
gang.
Disse medlemmer mener Industrikraft
Midtnorge også bør få forlenget konsesjonen
en gang dersom det er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
unntatt representanten Konglevoll, understreker at det er
viktig at konsesjonene blir realisert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at realisering av gasskraftverk krever langsiktige investeringer
og rammevilkår. Disse medlemmer stiller spørsmål
ved om denne langsiktigheten er tilstrekkelig til stede hos alle
de selskapene som har konsesjoner i dag. Disse medlemmer mener
derfor at det også må legges til rette for at
selskaper som har større vilje til å investere
langsiktig, kan bygge gasskraftverk.
Disse medlemmer mener dette bør
skje ved at Statkraft gis mulighet til å gå sammen
med andre energiselskaper om å søke konsesjoner,
og/eller at andre selskaper som ønsker å investere
langsiktig og som søker, får konsesjoner får
det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forlengelsen for konsesjon for industrikraft Midtnorge. Disse
medlemmer er av den oppfatning at realisering av gasskraftverk
krever store investeringer og derfor er avhengige av langsiktige
og forutsigbare rammebetingelser som er identiske med rammebetingelsene
i EØS-området. Disse medlemmer mener
på bakgrunn av dette at det også bør
gis konsesjoner, utover de som er gitt, til andre selskaper som
viser vilje til å bygge gasskraftverk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, peker på at energisituasjonen
den siste tiden har vist at det er behov for økt kraftproduksjon
i Norge. Nye fornybare energikilder, sammen med opprusting og miljøvennlig modernisering
av vannkraftanlegg samt små kraftverk, vil kunne bidra
til energibalansen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener likevel gasskraft vil være
en viktig kilde for å sikre tilstrekkelige mengder ny kraft
i de kommende 10-15 år. Regjeringens satsing på gasskraft
med CO2-håndtering er derfor
helt sentral i energipolitikken. Lønnsomhetsvurderinger
hittil har vist at det er nødvendig at spillvarmen fra
gasskraftverk kan nyttes i industriell sammenheng. Dette, sammen
med det prisbilde man har hatt for elektrisk kraft, har ikke gjort
det lønnsomt for eierne av de tre konsesjoner å bygge
ut gasskraftverkene. Videre hevder selskapene at det fortsatt hersker
usikkerhet omkring de fremtidige miljøkrav som vil bli
stilt til slike gasskraftverk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, legger til grunn Stortingets vedtak i Innst.
S. nr. 122 (1999-2000) om at det ikke skal være strengere
utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftproduksjon
i andre EØS-land.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at dette er i samsvar med
Regjeringens forsikring om at bruk av gass til energiproduksjon
skal ha de samme rammevilkår som i andre EØS-land
i tiden framover, jf. Sem-erklæringa.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har forlenget konsesjonstiden med 3 år for
anleggskonsesjonene som ble gitt av regjeringen Stoltenberg til Naturkraft.
Ut over dette har det ikke blitt gjort endringer i de gjeldende
gasskraftkonsesjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen peker på mulighetene
som ligger i å ta i bruk gass til energiformål
og kraftproduksjon og at Regjeringen legger til grunn at en forutsetning
for å ta i bruk gass til kraftproduksjon, utover de tre
kraftverkene som har fått konsesjon, er at gasskraftverkene skal
ha CO2-håndtering. Regjeringen
vektlegger utviklingen av gasskraftverk med CO2-håndtering,
og foreslår betydelige støtteordninger til slike,
tilsvarende refusjon av hel elavgift på 2002-nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg derfor til Regjeringens
strategi for utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
norsk industri ikke kan vente på CO2-håndteringsteknologi
i 10-15 år før Stortinget kan si ja til nye konsesjoner
for gasskraftverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
betydelige støtteordninger til gasskraftverk med CO2-håndtering tilsvarende refusjon
av hel elavgift på 2002-nivå."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er enig i at det må satses betydelig mer på forskning
og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering
og viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 240 (2001-2002) der
flertallet sier:
"For å fremskynde gasskraftverk med CO2-håndtering
mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, at det bør innføres en
tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slik gasskraft
tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå.
Det forutsettes at ordningen kan gjennomføres innenfor
rammen av EØS-avtalen. På det tidspunkt gasskraftverk
med CO2 -håndtering realiseres, innføres samme
vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi,
vindkraft, mv.)."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at det forskes på flere teknologier for CO2-håndtering. Det er i dag uklart
hvilke av disse som vil være best. Det er derfor behov
for betydelig økt satsing på dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener derfor at det er svært uheldig
at stortingsflertallet, bestående av Høyre, Kristelig
Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, reduserte bevilgningene
til dette formålet betydelig i årets budsjett.
Komiteen viser til
at Gassteknologiutvalget foreslår at det må være
en utviklingsprosess med satsing på flere konsepter, og
anslår at fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering
tidligst kan være realisert om 10-15 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartipeker
imidlertid på at Regjeringen ønsker å fremme
tiltak for å intensivere forsknings- og utviklingsinnsatsen
for å fremskynde utviklingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser i denne sammenheng til flere interessante utviklingsprosjekter
for bruk av CO2 i industriell sammenheng.
Bruk av CO2 i prosesser tilknyttet industriell
utnyttelse av bergarten anorthositt i Sogn og Fjordane, Olivin-prosjektet,
samt Green Global Energys planer om utnyttelse av CO2 i fiskefor,
er alle eksempler på slike interessante prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
man må trappe opp utviklingen av gasskraftverk med CO2-håndtering og at innovasjonsselskapet
koordinerer utviklingen av de ulike teknologiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at desentraliserte kraft-varmeanlegg,
såkalte kogenanlegg og mikroanlegg, har høy energiutnyttelse.
Anleggene kan også være et godt alternativ til
utbygging av kraftoverføringssystem og bidra til kraftforsyningen
til industrianlegg og til boligområder der det kan erstatte mer
forurensende energikilder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
derfor at det må etableres ordninger som stimulerer til
bygging av slike anlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for økt tilgang til kraft for å unngå store
prisvariasjoner og fare for energirasjonering i fremtiden. Disse
medlemmer mener det er i Norges interesse å gjøre
oss mindre avhengige av meteorologiske forhold, enten gjennom ny
kraftproduksjon som supplerer vannkraften, eller ved å erstatte strøm
med andre varmekilder. Økt bruk av gass dekker begge disse
forhold.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget foreløpig har gitt tre konsesjoner for bygging
av gasskraftverk. Verken Naturkraft eller Industrikraft Midt-Norge har
foreløpig benyttet seg av disse konsesjonene. Politisk
usikkerhet rundt rammevilkårene har skapt stor økonomisk
usikkerhet rundt fremtidige miljøkostnader og lignende
for prosjektene. Regjeringens og Arbeiderpartiets uforutsigbarhet
og uavklarte/skiftende holdninger til håndtering
av CO2 oppleves å være
spesielt stor. Verken klimameldingen eller gassmeldingen har gitt
noen avklaring som reduserer utsikkerheten rundt miljøkostnadene.
Det nytter heller ikke å påstå at innenlandsk
bruk av gass til energiproduksjon må ha de samme rammebetingelsene
som i andre EØS-land når klimameldingen krever
CO2-håndtering for nye konsesjoner
til gasskraftverk (Innst. S. nr. 240 (2001-2002) s. 21).
Disse medlemmer viser til at
det store fokuset på CO2-håndteringsteknologi
er et norsk fenomen. Det forskes på denne teknologien i
noen land, men det har ikke vært satt som et krav ved bygging
av gasskraftverk. Fagmiljøene slår fast at teknologi
for CO2-håndtering, innenfor
akseptable kostnadsrammer, ligger minst 10-15 år frem i
tid. Ifølge Naturkraft ligger kostnadene i dag rundt 400-500
kroner per tonn CO2-gass som skal håndteres.
Så lenge dette urealistiske kravet for nye konsesjoner
står fast, vil det være en effektiv garanti mot
noen som helst utbygging av gasskraft på andre aktuelle
steder enn der dagens tre konsesjoner angir.
Moderne gasskraftverk reduserer utslippet av
CO2 med ca. 60 pst. i forhold til konvensjonell
kullkraft. Sett i et globalt perspektiv mener disse medlemmer at
man burde akseptere at CO2-utslipp fra
norske gasskraft er mindre enn CO2-utslipp
fra danske kullkraftverk. Bygging av norske gasskraftverk burde
således bli sett på som et positivt miljøtiltak
i et globalt perspektiv.
Disse medlemmer mener kravet
om CO2-håndtering med dagens
teknologi er et urealistisk ønske, noe også bransjen,
deriblant LO, NHO, OLF og PIL, ga klart uttrykk for på energi-
og miljøkomiteens høring om "gassmeldingen". Slike
forutsetninger gjør at gasskraftverk i Norge forblir på prosjektstadiet.
Dette er uheldig, men kan løses dersom det er politisk
vilje til å gjøre noe med kraftsituasjonen i Norge.
Dette krever handling fra Stortinget, og ikke bare fromme ønsker. Stortinget
bør derfor gi klare signaler til Regjeringen og utbyggere
av gasskraftverk om at gasskraftverk er nødvendig og ønsket
i Norge. Man kan ikke la drømmen om mulige fremtidige teknologier
utsette arbeidet med å sikre norsk kraftforsyning i dag.
Disse medlemmerviser
til Dokument nr. 8:71 (2002-2003) fra Fremskrittspartiet og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarlig
fremme en sak for Stortinget med følgende:
1. Tiltak som sikrer
at bygging av gasskraftverk for gitte konsesjoner iverksettes.
2. Legge forholdene til rette for å gi
konsesjoner for bygging av gasskraftverk på andre steder
i Norge.
3. Sikre at alle eksisterende konsesjoner
og nye søknader om bygging av gasskraftverk ikke pålegges særnorske
krav om CO2-avgift eller kostnader for bygging
av CO2-håndteringsanlegg, før
slike krav også stilles i Europa for øvrig."
Disse medlemmer har merket seg
Arbeiderpartiets gjentatte kritikk av budsjettforliket hvor bevilgningene
til CO2-håndtering ble kuttet. Disse
medlemmer stiller seg undrende til hensikten med denne kritikken.
Dersom Arbeiderpartiets medlemmer har til hensikt å innføre
samme rammebetingelser for gasskraft i Norge som EØS for øvrig,
så har ikke små reduksjoner i denne forskningen
betydning for arbeidet med Naturgass i Norge. Tidspunktet for innføring
av CO2-håndteringskrav i EØS-området
vil avhenge av forskningsarbeidet i Europa og verden for øvrig,
og Norge bør i den sammenheng fokusere sine ressurser på teknologier
hvor Norge har bedre forutsetninger for å være
eksperter. Det er som kjent meget få operative gasskraftverk
i Norge i dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
bygging av gasskraftverk dersom disse ikke er basert på høy
energiutnyttelse og at utslippene av klimagasser er minimale.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, representanten
Synnøve Konglevoll, viser til at det vil bli en
krevende utfordring for Norge å nå forpliktelsene
som Kyoto-avtalen pålegger Norge. En eventuell bygging
av konvensjonelle gasskraftverk uten CO2-håndtering
vil ytterligere svekke Norges mulighet til å oppfylle våre
klimaforpliktelser. Samtidig finnes det allerede ulike teknologier
for håndtering av CO2-utslipp,
og det foregår stor forskningsaktivitet knyttet til dette.
Etter dette medlems syn er det langt mer fornuftig å utvikle
miljøvennlige gasskraftverk enn å satse på dagens
forurensende teknologi.
Dette medlem er på denne
bakgrunn imot bygging av konvensjonelle gasskraftverk. Dersom det
skal gis nye konsesjoner utover de som allerede er gitt, må dette
i tilfelle kun gis til gasskraftverk med CO2-håndtering.
Dette medlem støtter
infrastruktur for gass som bidrar til å redusere utslipp
av klimautslipp fra industrien, slik som i Grenland, men dersom
det knyttes et konvensjonelt gasskraftverk til prosjektet vil den
positive miljøgevinsten forsvinne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at for å utvikle og realisere gasskraftverk med
CO2-håndtering er det behov
for en betydelig økt innsats på forskning og utvikling.
Flertallet støtter at
det må etableres et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive
fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål
inkludert CO2-håndtering, bruk
av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen
som energibærer.
Flertallet er enig i at det opprettes
et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi
og at dette legges til Grenland. Flertallet mener
innovasjonsselskapet skal forvalte statens satsing på forskning
og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering,
og i tillegg holde tett kontakt med industri og forskningsmiljøer
for å sikre en mest mulig hensiktsmessig framdrift og gjennomføring
av teknologiutvikling. For å sikre raskest mulig utvikling
av teknologi for gasskraftverk med CO2-håndtering
er det nødvendig at selskapet tilføres egenkapital
som gjør det mulig, sammen med midler fra Norges Forskningsråd, å øke forskningsinnsatsen
i årene fremover.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser at det ville vært ønskelig
med en raskest mulig oppstart av innovasjonsselskapet. Dette
flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for etablering, mulig tidligere etablering, kapitalisering
og utvidet funksjonsområde for innovasjonsselskapet i god
tid før planlagt oppstart.
Dette flertallet støtter
at det opprettes et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig
gassteknologi. Innovasjonsselskapet skal forvalte statens satsing
på forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering, og i tillegg holde
tett kontakt med industri- og forskningsmiljøer for å sikre
en best mulig hensiktsmessig fremdrift og gjennomføring
av teknologiutvikling. Selskapet lokaliseres i Grenland.
Dette flertallet foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi
lagt til Grenland. Innovasjonsselskapet skal forvalte statens satsing
på forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering, og i tillegg holde
tett kontakt med industri og forskningsmiljøer for å sikre
en mest mulig hensiktsmessig framdrift og gjennomføring
av teknologiutvikling.
Stortinget ber videre Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en plan for en - om mulig - raskere
etablering av selskapet enn det som var forutsatt i St.meld. nr.
9 (2002-2003). Planen bør dessuten inneholde forslag til
kapitalisering og utvidet funksjonsområde for selskapet,
herunder hydrogen og eventuelt petrokjemi."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet er enig i at det må opprettes
et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi,
at dette legges til Grenland, men etableres fra 1. januar 2004.
Selskapet skal tilrettelegge for ny og videreutvikle teknologi og
samordne ressurser for å få sterkere grad av innovasjon
og synergieffekter.
Disse medlemmer mener Hydros
senter for gassteknologi må få status som et nasjonalt
senter som skal være spydspiss i utvikling og uttesting
av ny teknologi og samordne og bygge nettverk mellom industri og
forskningsmiljøer slik at forskningsmiljøene andre steder
i landet, bl.a. Trondheim og Bergen, får videreutvikle
sin forskning innenfor dette området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Det opprettes et statlig innovasjonsselskap
som får i oppgave å utvikle teknologi for miljøvennlig
bruk av naturgass til energiformål, for petrokjemi og for
bruk av hydrogen som energibærer. Selskapet legges til Grenland
og etableres fra 1. januar 2004 og tilføres betydelig egenkapital."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det fra flere miljø blir hevdet at behovet for forskning
og innovasjon er på om lag 250 mill. kroner årlig
over en 10-årsperiode.
Disse medlemmer viser til at
for å påskynde utviklingen av teknologi for gasskraftverk
med CO2- håndtering må dette
tilføres betydelig egenkapital slik at det årlig,
inkludert bevilgninger fra Norges Forskningsråd,
kan disponeres om lag 250 mill. kroner til forskning, utvikling
og innovasjon av miljøvennlig gassteknologi, hydrogen som
energibærer og petrokjemi.
Komiteen ser svært
positivt på at private aktører i tillegg har tatt
initiativ til å etablere operative innovasjonssentre med
deltagelse fra forskningsmiljøene. Dette bidrar til å samle
kompetansen, og et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer
og industri legger et viktig grunnlag for innovative prosesser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil peke på de interessante merverdier
som ligger i prosjekter for å utnytte avgasser og spillvarme
fra gasskraftverk til nye produkter, og viser i denne sammenheng
til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) der flertallet bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
viser til at energiutvikling og forskning er inne i en spennende
utvikling hvor blant annet utnyttelse av overskuddsvarme og avgasser
fra gasskraftverkene kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av disse
til verdiskapende industrielt formål.
I denne sammenheng vil flertallet vise til at
det har vært lansert forslag om at et slikt pilotprosjekt
også bør inneholde merverdiskapende elementer
for å utnytte avgasser og spillvarme til industriell fremstilling
av for eksempel alger som råstoff til fiskefôr
som etter hvert har blitt en knapphetsressurs.
Flertallet vil vise til konkrete
planer om dette i forbindelse med Statoils pilotprosjekt på Kårstø og
planene på Kollsnes og Mongstad, og mener statlig deltagelse
i utvikling og forskning på dette feltet er viktig for å lykkes.
Komiteen er enig i
opprettelse av et kompetansesenter for sluttbrukerteknologi på Haugalandet
i Rogaland innen 1. januar 2004. Komiteen ber Regjeringen
vurdere ansvarsforholdene mellom Senteret og Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern, DBE, mht. sikkerhets- og beredskapsopplegg knyttet
til innenlands bruk og transport av gass. Senteret skal for øvrig ha
et ansvar for sikkerhets- og beredskapsopplegg (sammen med DBE)
knyttet til innenlands bruk og transport av gass, samt informasjon,
rådgivning, opplæring, og praktisk anvendelse
av gass rettet mot sluttbruker. Haugalandet har allerede et etablert
kompetansemiljø som gjør denne lokaliseringen
naturlig. Det vil være viktig at senteret får
tildelt nasjonale oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er positiv
til bruk av naturgass i transportsektoren og peker spesielt på de
store reduksjonene av SO2, NOx og partikler som vil være mulig
ved overgang fra olje og diesel til naturgass. Flertallet peker
spesielt på ferje- og kysttrafikkflåten, samt
på busser i større byer. Utover reduserte NOx-utslipp vil overgang til naturgass også medføre
reduserte utslipp av klimagasser. Flertallet viser
i denne sammenheng også til at det i fremtiden vil bli
stilt strengere krav til dieselkjøretøy, og at
disse vil ha betydelig mindre utslipp til miljøet enn med
dagens teknologi. Likevel mener komiteen at gassbusser
har mange fordeler, som mindre utslipp og lavere støynivå enn
hva som vil bli tilfellet for nye dieseldrevne busser, og viser
i denne sammenheng til Marinteks rapport "Vurdering av naturgassdrift
kontra dieseldrift med renseteknologi for ferger og bybusser - fase
1".
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til inngåtte avtaler om statlig
støtte til gassbusser og fyllestasjoner i en introduksjonsfase.
En videre bruk av gassbusser vil derfor være avhengig av
at det innrømmes fritak for CO2-avgift
på naturgass for å unngå svekket tilbud
og/eller økte takster i kollektivtransporten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til (flere) vellykkede
introduksjoner av gassbusser i flere byer og vil at slike prosjekter
skal videreføres og utvides. Disse medlemmer mener
også at flere byer vil være aktuelle for å ta
i bruk gassbusser etter hvert som distribusjonen av naturgass blir
utbygd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det vil være nødvendig med statlig støtte
til gassbusser og fyllestasjoner i en introduksjonsfase og at gassbusser
gis fritak for CO2-avgift.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre,
utvide og sette i gang nye prosjekter med gassbusser. I en introduksjonsfase
må det gis investeringsstøtte til kjøp
av busser og fyllestasjoner. Gassbusser gis fritak for CO2-avgift."
Komiteen viser også til
at det er behov for store utskiftinger og fornyelse av ferjeflåten.
Det er derfor nå en mulighet til at ferjeselskapene kan
gå over fra konvensjonelle ferjer til ferjer drevet med
naturgass på de strekningene det ligger til rette for.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter
også fritak fra CO2-avgift for
bruk av naturgass i ferjeflåten i en periode.
Komiteen viser til
at ferjestrekninger i nærheten av ilandføringssteder
for gass eller i områder med distribusjon av LNG peker
seg ut til å ta i bruk gassferjer. Flere ferjesamband kan
være aktuelle, og komiteen peker spesielt
på Boknafjordsambandet i Rogaland, Haljem-Sanvikvåg
i Hordaland og sambandet Flakk-Rørvik i Sør-Trøndelag.
Flere samband kan også være aktuelle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at det bør gis støtte til bygging av gassferger
i form av utvidet statlig investeringsgaranti, noe som vil sikre
best tilgjengelig finansiering, og i neste omgang redusere behovet
for statlige driftssubsidier. Det bør også vurderes
tilstrekkelig konsesjonstid og forpliktende konsesjonsvilkår
knyttet til fartøyene for å redusere usikkerheten
for selskapene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
tiltaksordninger for bygging av gassferjer. Dette må innbefatte
en utvidet statlig investeringsgaranti, eventuelle anbudsbetingelser
og forpliktende konsesjonsvilkår knyttet til fartøyene
for å redusere usikkerheten ved investeringene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det må gis mer støtte til
bygging av gassferjer og at ferjerederiene får vesentlig
lengre konsesjonsperioder for de ferjestrekningene de går
over til gassferjer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at ferjerederier som skifter ut konvensjonelle ferjer til ferjer
drevet med naturgass, gis økonomisk støtte til
dette, og vesentlig lengre konsesjonsperioder for de aktuelle strekningene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartietviser til
at enkelte ferjer er bygget for bruk av gass. Dette krever store merkostnader,
men gir betydelige miljøgevinster. Disse medlemmer er åpne
for at gassferjer bør foretrekkes der hvor faktiske forurensende
miljøutslipp er betydelige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det allerede er gjennomført satsing på gasskjøretøy
i Bergen, Trondheim og Haugesund. Det er miljøfordeler
ved gassdrevne busser, samtidig som de krever ekstrainvesteringer.
Strengere avgasskrav til nye bensin- og dieselkjøretøy
vil redusere miljøgevinsten, samtidig som videreutvikling
av gassteknologien vil redusere ekstrakostnadene for bruk av gass. Disse
medlemmerer positive til alternative drivstoffer
i kjøretøy og transportmiddel, men ønsker primært
at næringslivet/privatpersoner selv tar slike investeringsbeslutninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til samferdselsminister Torild Skogsholms
redegjørelse for satsing på gassferjer som svar
på en interpellasjon fra representanten Jan Sahl (KrF)
tirsdag den 23. april 2002 kl. 10.00 hvor det heter:
"Riksveiferjene forbrenner årlig om lag
120 mill. liter diesel, marin gassolje, og bidrar med henholdsvis om
lag 0,8 pst. og 2,3 pst. av nasjonale utslipp av CO2 og NOx. Sammenliknet
med et konvensjonelt skip som tilfredsstiller IMOs vedtatte NOx-krav,
vil en gassferje under optimale forhold redusere utslippene av NOx med
90 pst. og utslippene av CO2 med 15-25 pst. Det er da ikke tatt
hensyn til forskjeller i CO2-utslipp ved produksjon og distribusjon
av drivstoffet. Gassdrift vil imidlertid medføre noe utslipp
av den kraftige klimagassen metan.
Göteborgprotokollen
omfatter utslippskomponentene svoveldioksid, nitrogendioksid, flyktige
organiske forbindelser og ammoniakk, og vil gjelde fra 2010. Utslippene
av NOx skal reduseres til 156 000 tonn, dvs. en reduksjon på 29
pst. i forhold til 1990-nivået. Satsing på gassferjer
er ett av flere mulige tiltak for å klare NOx-forpliktelsene
i Göteborgprotokollen. I dag er det formelt sett ingen
krav til skipsfartens utslipp til luft, verken nasjonalt eller internasjonalt.
FNs organisasjon for skipsfart, IMO, har riktignok vedtatt NOx-krav
til nye motorer eller større ombygginger fra 2000, men kravene
er ennå ikke ratifisert av tilstrekkelig mange land til
at de har trådt i kraft. I praksis oppfyller likevel alle
nye motorer IMOs krav til utslipp av NOx. Alle nye ferjer bygd etter
2000 tilfredsstiller kravene med god margin. Norge har ratifisert
IMO-konvensjonen. (…)
Jeg vil løpende
vurdere mulighetene for å satse på gassferjer.
Beslutninger om kontrahering av gassferjer må tas ut fra
en helhetlig vurdering av det aktuelle sambandets egnethet, tilgjengelighet
og pris på gass, bygge- og driftskostnader og miljøeffekter
i forhold til kostnad sammenlignet med andre NOx-tiltak. Regjeringen
vil komme tilbake til disse spørsmålene i et framlegg
til Stortinget om oppfølging av Göteborgprotokollen."
Flertallet deler statsråds
Skogsholms vurderinger, og vil understreke behovet for å se
på de totale miljøgevinstene, og legge til rette
for utvikling av en ferjedrift som har minst mulig totalbelastning
på miljøet. Dette sikres best gjennom klare rammebetingelser, energikrav
og utslippsmål. Det muliggjør en teknologikonkurranse
mellom flere aktuelle teknologier, hvor den teknologien som gir
de beste miljøgevinstene, vil få de beste rammebetingelsene.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), kap. 1830, om betydningen
av forskning og utvikling av tiltak som reduserer utslippene av
NOx fra ferjesektoren og øvrig
nærskipstrafikk.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stimulere
til, og delta i forskningsprogrammer og fornyingstiltak, som kan bidra
til betydelig reduksjon av NOx-gasser
fra fartøyer."
Komiteen vil understreke
at hydrogen kan bli en av framtidens viktigste energibærere
og at det ligger godt til rette for å ta i bruk denne i
Norge. Hydrogen kan være spesielt aktuelt som drivstoff
i transportsektoren, men også i energisektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en
forutsetning for at hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste
miljøvennlige energibærere, er at vi kan produsere
den ved hjelp av fornybare energikilder eller klarer å ta
hånd om CO2-gassene når
den produseres av fossile energikilder.
Komiteen viser til
at det er knyttet store utfordringer til utvikling av teknologi
for å bruke hydrogen på en effektiv måte.
Det foregår en rekke interessante forskningsprosjekter
i Norge på hydrogen som energibærer, men i forhold
til mange andre land forskes det lite på dette området.
Hydrogen er i dag i kommersiell bruk i enkelte industrielle prosesser,
og komiteen ønsker å videreutvikle
hydrogen som energibærer, men erkjenner at dette krever økt
forskning, utvikling og innovasjon.
Komiteen støtter at
det etableres et større nasjonalt hydrogenprogram og mener
at det statlige innovasjonsselskapet som skal etableres i Grenland,
bør få ansvar for å samordne den videre
utviklingen av hydrogen som energibærer. Komiteen har
merket seg at den første fyllestasjonen for hydrogen i
Norge vil bli åpnet i løpet av våren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at staten
må bidra med støtte til utbygging av et nett med
fyllestasjoner for hydrogen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
et større nasjonalt hydrogenprogram og bidra til utbygging
av et nett med fyllestasjoner for hydrogen."
Komiteen viser også til
prosjektet "Grønn Hydrogen" på Notodden som er
et interessant prosjekt, og komiteen ber Regjeringen
bidra til at dette blir videreført og fremmer forslag om
dette.
Komiteen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til at prosjektet "Grønn Hydrogen" på Notodden
blir videreført."
Komiteen ber Regjeringen om å opprette
et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg som skal formulere
nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen
som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping.
Utvalget skal identifisere behov for offentlig medvirkning og rammebetingelser
og foreslå ansvarsforhold, organisering og ressursbehov for
et nasjonalt hydrogenprogram, og legge fram en innstilling så snart
det lar seg gjøre, men senest våren 2004. Komiteen vil
påpeke at det bredt sammensatte utvalgets arbeid skal samordnes
med den pågående utredningen av hydrogen i samferdselssektoren.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å opprette
et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg som skal formulere
nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen
som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping.
Utvalget skal identifisere behov for offentlig medvirkning og rammebetingelser
og foreslå ansvarsforhold, organisering og ressursbehov for
et nasjonalt hydrogenprogram, og legge fram en innstilling så snart
det lar seg gjøre, men senest våren 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positiv til forskning og økt kommersialisering av hydrogen
som energibærer. Disse medlemmer vil samtidig
understreke at det er viktig at drømmen om fremtidens energiteknologi
ikke medfører at dagens energibehov settes på vent.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at utvikling av hydrogen som energibærer og virkemiddel
for innenlandsk verdiskaping bør være et selvstendig
nasjonalt mål uavhengig av hvordan den produseres. Det
må være et overordna mål å skape
en energiverdikjede for transport som ikke er basert på fossile
energikilder. Et nasjonalt hydrogenprogram med nasjonale mål
for hvordan og i hvilket tempo og omfang vi skal ta i bruk hydrogen
som energibærer i Norge, bør derfor utredes. For å kunne
realisere disse målene vil det være behov for
offentlig og privat medvirkning på en rekke områder.
Utvikling mot et framtidsrettet og miljøvennlig energisystem
er et samfunnsanliggende hvor det offentlige må ha en rolle som
pådriver og tilrettelegger. Viktige områder er finansiering
av forskning og utdanning, tilrettelegging for innovasjon, demonstrasjonsprosjekter
for å skape brukeraksept, oppbygging av infrastruktur,
rammebetingelser og incentiver for å sørge for
at ny teknologi i en introduksjonsfase kan konkurrere med den etablerte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utslippene
av klimagasser og NOx fra kraftproduksjonen
på installasjoner på kontinentalsokkelen er store,
og mener krafttilførsel fra land vil være et betydelig
miljøprosjekt dersom kraften som tilføres er mindre
forurensende.
Dette forutsetter at kraftbalansen i Norge bedres.
Flertallet er kjent med at Oljedirektoratets
og NVEs rapport "Kraftforsyning fra land til sokkelen - Muligheter,
kostnader og miljøvirkninger" konkluderer med at kostnadene
med krafttilførsel fra land blir for store i forhold til
andre miljøtiltak. Flertallet mener likevel
at det er et mål med en mer effektiv energiforsyning på kontinentalsokkelen
og at utslippene av klimagasser og NOx fra
sokkelen må reduseres. Krafttilførsel fra land
vil redusere disse utslippene, og flertallet ber
derfor Regjeringen videreføre samarbeidet med industrien
for å finne fram til effektive og miljømessig
gode løsninger for dette. Flertallet viser
i denne sammenheng til Gøteborgprotokollen og Kyotoprotokollen
som Norge har forpliktet seg til å følge.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det bør
være en felles målsetting for både myndigheter
og industri å oppnå en mer effektiv og miljøvennlig
energiforsyning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en handlingsplan for elektrifisering av sokkelen som et viktig bidrag for å nå våre
klimaforpliktelser."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å oppmuntre til elektrifisering av sokkelen, og mener
næringsaktørene selv bør ta disse investeringsbeslutningene
basert på lønnsomhet og kraftbalansen. Studier
fra OLF, OD og NVE viser at elektrifisering av sokkelen er lite
realistisk pga. marginale miljøgevinster i forhold til
de meget høye kostnadene, som oljeselskapene for øvrig
ikke er villige til å ta alene. Det er også liten
grunn til å tro at en elektrifisering vil medføre økt
kraftproduksjon i Norge, og kraftoverføring fra land til
sokkelen vil dermed bidra til ytterligere forverring av balansen. Disse
medlemmer viser samtidig til at det er muligheter for å samordne
kraftproduksjonen mellom offshoreanlegg, og på sikt innføre
bruk av for eksempel brenselsceller.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til målet
om utbygging av 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme
basert på fornybare energikilder, innen 2010.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
med dagens virkemidler og tilgjengelige ressurser, vil Norge ha
store problemer med å nå disse målene.
Rammebetingelsene må derfor endres slik at det blir mer
lønnsomt å bygge ut ny produksjonskapasitet.
Komiteen mener at
et grønt sertifikatmarked vil gi økt fornybar
energiproduksjon, styrking av den norske og nordiske kraftbalansen
til demping av prissvingninger og sårbarhet for tørrår.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at man
samtidig bidrar til å redusere veksten i de norske CO2-utslippene.
Et pliktig grønt sertifikatmarked
vil etter komiteens mening kunne gi stabile og forutsigbare
rammebetingelser for fornybar energi, og dermed fremme lønnsomme
investeringer. Etablering av et grønt sertifikatmarked
vil være en markedsbasert måte å stimulere
investering i ny fornybar produksjonskapasitet på. Et sertifikatsystem
gir aktørene mulighet for risikospredning og
risikoreduksjon.
Komiteen mener et pliktig grønt
sertifikatmarked vil stimulere forskning og utvikling på ny
energiteknologi. De distriktspolitiske virkningene vil være
store. Mer stabile rammevilkår og et større norsk
hjemmemarked vil fremme norsk næringsutvikling, og kunne gi økte
muligheter for norsk leverandørindustri.
Komiteen peker på at
systemet bør utformes slik at det knyttes opp til et norsk/svensk
system, og som kan samordnes med et internasjonalt system.
Komiteen mener derfor at Regjeringen
bør ta initiativ til å etablere et norsk/svensk
sertifikatmarked, og slik at det etter hvert kan samkjøres
med et internasjonalt grønt sertifikatmarked. I et slikt
marked må for eksempel opprusting og modernisering av eksisterende vannkraftverk,
mikro- og minikraftverk, vindkraft mv. vurderes. Spørsmålet
om varme skal inkluderes, må vurderes nærmere
i lys av de internasjonale forpliktelser om fornybar elproduksjon.
Komiteen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt
sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked,
med sikte på å legge frem et konkret forslag for
Stortinget så snart som mulig, og senest våren
2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
primært at Stortinget allerede nå skulle vedta 1.
januar 2005 som innføringsdato for et pliktig grønt sertifikatmarked.
Men disse medlemmer tar til etterretning at det ikke
er flertall for dette, og vil derfor subsidiært slutte
seg til merknadene og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg i utgangspunktet positive til et grønt sertifikatmarked. Disse
medlemmer viser til at en bred koalisjon av næringsliv
og miljøverninteresser ønsker innføring
av grønne sertifikater. Systemet kan være utløser
for økt kraftproduksjon samt gi incentiver til utvikling
av mer miljøvennlige teknologier. Disse medlemmer vil
derfor legge vekt på utformingen og internasjonal utberedelse
av sertifikatmarkedet. Valg av hvilke teknologier som skal gis grønne sertifikater
og målsetningene om disse teknologienes andel av den totale
kraftproduksjonen, vil være avgjørende. En streng
teknologidefinisjon (som for eksempel ekskluderer vannkraft) kombinert
med store ambisjoner, kan medføre at det blir bygd ut en
rekke kostbare og marginale moderne kraftverk, som medfører
symbolske miljøgevinster, men høye samfunnsøkonomiske
kostnader og høye kraftpriser til forbruker.
Komiteen ser på EUs
direktiv om fremme av elektrisitet basert på fornybare
energikilder i det indre elektrisitetsmarkedet, som ble vedtatt
27. september 2001, som en viktig drivkraft for økt satsing
på fornybar energi i Europa. I direktivet er det satt som
mål at produksjon av fornybar el. skal øke fra
13,9 i 1997, til 22,1 pst. i 2010 for EU-landene samlet sett. Direktivet åpner for
bilateral sertifikathandel for å oppfylle nasjonale målsetninger
om forbruk av fornybar energi. Komiteen peker på at
norsk tilslutning til direktivet er en grunnleggende forutsetning
for norsk deltakelse i et internasjonalt sertifikatmarked. Dette
er også nødvendig for at norske aktører
skal kunne finansiere utbyggingsprosjekter gjennom internasjonal
sertifikathandel.
Komiteen mener Regjeringen snarest
må gå i reelle forhandlinger med EU-kommisjonen
med sikte på å framforhandle en norsk tilslutning
til EUs fornybare energidirektiv.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at gasskraft i Norge får samme rammebetingelser som i andre
EØS-land.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig
innovasjonsselskap som får i oppgave å utvikle
teknologi for miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål,
for petrokjemi og for bruk av hydrogen som energibærer. Selskapet
legges til Grenland og etableres fra 1. januar 2004 og tilføres
betydelig egenkapital.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at ferjerederier som skifter ut konvensjonelle ferjer til ferjer
drevet med naturgass gis økonomisk støtte til
dette, og vesentlig lengre konsesjonsperioder for de aktuelle strekningene.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for elektrifisering av sokkelen som et viktig bidrag for å nå våre
klimaforpliktelser.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig
investeringsselskap som har i oppgave å delta sammen med andre
investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport
av naturgass. Selskapet tilføres i første omgang
3 mrd. kroner i egenkapital.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen innføre
betydelige støtteordninger til gasskraftverk med CO2-håndtering tilsvarende refusjon
av hel elavgift på 2002-nivå.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen videreføre,
utvide og sette i gang nye prosjekter med gassbusser. I en introduksjonsfase
må det gis investeringsstøtte til kjøp
av busser og fyllestasjoner. Gassbusser gis fritak for CO2-avgift.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen etablere et større
nasjonalt hydrogenprogram og bidra til utbygging av et nett med
fyllestasjoner for hydrogen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen gjøre utbygging
av hovedrørledninger for gass til et myndighetsansvar,
og gjennom et statlig selskap foreta vurderinger, utredninger og
finansiering av bygging av slik infrastruktur for gass.
Selskapet tilføres i første
omgang 5 mrd. kroner i egenkapital.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen snarlig fremme en
sak for Stortinget med følgende:
1. Tiltak som sikrer
at bygging av gasskraftverk for gitte konsesjoner iverksettes.
2. Legge forholdene til rette for å gi
konsesjoner for bygging av gasskraftverk på andre steder
i Norge.
3. Sikre at alle eksisterende konsesjoner
og nye søknader om bygging av gasskraftverk ikke pålegges særnorske
krav om CO2-avgift eller kostnader for bygging
av CO2-håndteringsanlegg før
slike krav også stilles i Europa for øvrig.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for
2004 opprette en permanent ordning som administreres av Enova, i
tråd med behovet for støtte til husholdninger
for energiomlegging og oppbygging av et bærekraftig marked
for vannbåren varme og nye fornybare energikilder.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
St.meld. nr. 9 (2002-2003) - om innenlands bruk av naturgass mv. - vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelsen av en garantiordning for utbygging av vannbåren varme i forbindelse med budsjettet for 2004.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere, herunder rørtraseer, LNG og CNG-anlegg, og hvordan gassen kan distribueres fra ilandføringsstedene.
Regjeringen bes videre vurdere de økonomiske sidene ved utbygging av slik infrastruktur, inklusive lønnsomhetsbetraktninger, og utrede ulike finansieringsformer med statlig deltakelse, herunder opprettelsen av et statlig eierselskap for investeringer i infrastruktur, og komme tilbake til Stortinget med disse vurderingene så snart det lar seg gjøre, men senest i løpet av våren 2004. Utredningen skal samordnes i tid med hydrogenutvalgets arbeid.
Regjeringen bes om å legge vekt på finansiell risiko og langsiktighet, verdiskapning og industriutvikling i et langsiktig perspektiv, samt miljømessige konsekvenser og perspektiver.
IV
Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltaksordninger for bygging av gassferjer. Dette må innbefatte en utvidet statlig investeringsgaranti, eventuelle anbudsbetingelser og forpliktende konsesjonsvilkår knyttet til fartøyene for å redusere usikkerheten ved investeringene.
V
Stortinget ber Regjeringen stimulere til, og delta i forskningsprogrammer og fornyingstiltak, som kan bidra til betydelig reduksjon av NOx-gasser fra fartøyer.
VI
Stortinget ber Regjeringen om å opprette et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg som skal formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping. Utvalget skal identifisere behov for offentlig medvirkning og rammebetingelser og foreslå ansvarsforhold, organisering og ressursbehov for et nasjonalt hydrogenprogram, og legge fram en innstilling så snart det lar seg gjøre, men senest våren 2004.
VII
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked, med sikte på å legge frem et konkret forslag for Stortinget så snart som mulig, og senest våren 2004.
VIII
Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi lagt til Grenland. Innovasjonsselskapet skal forvalte statens satsing på forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering, og i tillegg holde tett kontakt med industri og forskningsmiljøer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig framdrift og gjennomføring av teknologiutvikling.
Stortinget ber videre Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for - om mulig - en raskere etablering av selskapet enn det som var forutsatt i St.meld. nr. 9 (2002-2003). Planen bør dessuten inneholde forslag til kapitalisering og utvidet funksjonsområde for selskapet, herunder hydrogen og eventuelt petrokjemi.
IX
Stortinget ber Regjeringen bidra til at prosjektet "Grønn Hydrogen" på Notodden blir videreført.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 24. mars 2003
Bror Yngve Rahm
leder |
Sylvia Brustad
ordfører |
Øyvind Vaksdal
sekretær |