Det vises til brev av 18. februar d.å.
fra Stortinget ved Kontroll- og konstitusjonskomiteen, vedlagt brev
av 23. januar d.å. fra Trygve Tamburstuen, tidl. Administrerende
direktør i BaneTele AS.
Nedenfor er det gitt en framstilling av Samferdselsdepartementets
saksbehandling av statslånet til BaneTele AS med relevante
grenseflater mot GSM-R-prosjektet, supplert med kopier av aktuelle
dokumenter og vedtak som vedlegg. Jeg vil påpeke at behandlingen av
denne saken har vært meget omfattende.
Utgangspunktet for Samferdselsdepartementets håndtering
av BaneTele AS ble lagt ved Stortingets behandling av St.prp. nr.
80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001) om omdanning av BaneTele
til aksjeselskap. Stortinget besluttet at forvaltningen av eierskapet
i selskapet, dvs. funksjonen som generalforsamling, ble lagt til
Jernbaneverket ved Jernbanedirektøren. Bakgrunnen for dette
var at det var nær sammenheng mellom Jernbaneverkets ansvar
for jernbanenettet og BaneTeles virksomhet, men ikke av en slik
art at det krevde løpende politisk oppfølging.
For best mulig å ivareta en sikker og effektiv drift av
jernbanen, ble det derfor sett som hensiktsmessig at Jernbanedirektøren utgjorde
generalforsamlingen i selskapet. Samferdselsdepartementet har derfor
ikke vært direkte involvert i selve eierstyringen av selskapet,
utenom framlegg og orienteringer som ble gitt til Stortinget.
I forbindelse med omdanningen av BaneTele til aksjeselskap
ble det gitt et statslån til selskapet på 209 mill.
kr. Lånet ble bevilget av Stortinget med ett års løpetid,
med forfall 1. juli 2002. Statslånet var forutsatt gitt
på markedsmessige vilkår og skulle refinansieres
i det private kapitalmarkedet senest 1. juli 2002. Det ble videre
lagt til grunn at selskapet skulle etableres med en kapitalstruktur
basert på foreliggende forretningsplaner og med
en likviditetsbeholdning som stod i forhold til virksomhetens forpliktelser,
jf. St.prp. nr 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001). Samferdselsdepartementet
har derfor ivaretatt statens interesser som långiver av
selskapets statslån.
Samferdselsdepartementet har lagt vekt på å håndtere
statslånet på en "markedsmessig måte"i
samsvar med Stortingets forutsetninger. I forhold til GSM-R-prosjektet
har det derfor vært viktig for Samferdselsdepartementet å behandle
dette prosjektet atskilt fra statslånet til BaneTele
AS. Samferdselsdepartementet har behandlet GSM-R som et "ordinært"jernbaneprosjekt med
formål å øke sikkerheten langs jernbanenettet,
og ikke ut i fra om prosjektet ville gi økonomiske gevinster
for statlige eller private aksjeselskap. Samferdselsdepartementet
har derfor i størst mulig grad søkt å behandle
GSM-R-prosjektet på ordinær måte i forhold til
Jernbaneverket. Fra Samferdselsdepartementets side har behandlingen
av GSM-R ikke vært en sak mellom departementet og BaneTele
AS.
Etter omdanningen av BaneTele til aksjeselskap
1. juli 2001 var det uenighet mellom BaneTele AS og Samferdselsdepartementet
om fastsettelse av rentenivået for statslånet.
Denne uenigheten førte til at BaneTele AS først
signerte låneavtalen 16. april 2002, etter gjentatte skriftlige
purringer fra Samferdselsdepartementets side, jf. vedlagte kopi
av brev av 12. april 2002 fra Samferdselsdepartementet til BaneTele
AS. Samferdselsdepartementet tilbød statslånet
med et rentenivå på NIBOR + 1,5 pst.poeng,
etter en vurdering av den totale rentebelastningen som tilsvarende virksomheter
hadde. BaneTele AS på sin side hevdet at dette var for
høyt, og at selskapet kunne få bedre rentebetingelser
fra andre långivere. BaneTele AS henviste i denne sammenheng
til en låneavtale som selskapet inngikk med Den norske
Bank ASA (DnB) høsten 2001 som ga rentebetingelser på NIBOR + 0,5 pst.poeng.
Samferdselsdepartementet vurderte saken slik at BaneTele AS’ påstand
om fastsettelse av rentenivå ikke var godt nok begrunnet
og dokumentert for å endre på de rentevilkår
som var tilbudt av Samferdselsdepartementet. Til slutt aksepterte
selskapet de rentevilkår som ble fastsatt av Samferdselsdepartementet
basert på de markedsvilkår som gjaldt for konkurrentene
i telemarkedet, jf. at BaneTele AS signerte opprinnelig låneavtale
16. april 2002.
BaneTele AS søkte i brev av 12. mars
2002 (vedlagt kopi) om at statslånet ble omgjort til egenkapital,
drøyt 2 mnd. etter selskapets siste henvendelse om justering av
rentenivået på statslånet. Søknaden
var i hovedsak knyttet til et nytt lånetilbud fra DnB som
betinget slik konvertering av statslånet til egenkapital,
men også til framtidig finansiering av GSM-R. Det nye lånetilbudet fra
DnB ga for øvrig rentebetingelser som lå på nivå med
de rentebetingelsene som Samferdselsdepartementet satte på statslånet
til BaneTele AS. På dette tidspunktet forelå det
ingen avklaring om utbygging, finansiering eller organisering av
GSM-R. Samferdsels-departementet kunne derfor ikke gå inn
for en kobling mellom statslånet til BaneTele AS og GSM-R-prosjektet,
slik BaneTele AS la opp til. En slik kobling måtte også vurderes
i forhold til lov om offentlige anskaffelser om bruk av anbud ved
større offentlige bygg- og anleggsoppdrag.
Søknaden fra BaneTele AS ble besvart
av Samferdselsdepartementet i brev av 12. april 2002 (vedlagt kopi),
hvor departementet gjorde det klart at en slik konvertering av statslånet
ville kreve et stortingsvedtak og at et slikt vedtak ikke kunne
påregnes i løpet av vårsesjonen 2002,
dvs. før statslånet forfalt. Videre ba departementet
om at "I den grad konvertering av statslånet
til egenkapital anses som en del av finansieringsopplegget for GSM-R,
ser SD i utgangspunktet at det vil være hensiktsmessig
at saken vurderes i sammenheng med det øvrige saksframlegget
for forsert utbygging av GSM-R, slik at SD og evt. i neste omgang Stortinget
kan få seg forelagt en total pakke for forsert utbygging
av GSM-R, slik at dette kan vurderes samlet." Med bakgrunn
i at departementet i den videre behandlingen av GSM-R valgte å behandle
saken som et vanlig investeringsprosjekt for jernbaneutbygging, ba
departementet BaneTele AS om at den videre sakshåndteringen
av GSM-R skjedde gjennom Jernbaneverket. Videre heter det i svarbrevet:
"I den grad en konvertering av statslånet
til egenkapital er ønsket ut fra kommersielle hensyn, vil
Samferdselsdepartementet bemerke at det mottatte bakgrunnsmaterialet
ikke gir grunnlag for å vurdere eller etterprøve økonomien
i forslaget. Samferdselsdepartementet har derfor ikke noe grunnlag
for å vurdere lønnsomheten av forslaget, eller å vurdere
forslaget opp mot konkurranseregelverket eller statsstøtteregelverket.
Forslaget inneholder heller ingen vurderinger av hvilke andre alternativer som
kan være aktuelle og konsekvensene av disse, dvs. status
quo eller innhenting av egenkapital fra det kommersielle kapitalmarkedet
m.m.". I svarbrevet fra Samferdselsdepartementet ble det dessuten
presisert at premissene for statslånet var "at selskapet skal finansiere sin framtidige
virksomhet på vanlige vilkår i kapitalmarkedet";samt at "lånet
forutsettes nedbetalt eller refinansiert til gjeld i det private
kapitalmarkedet senest ett år etter stiftelsen av selskapet".
Premissene for statslånet ble for øvrig presisert
på nytt senere i saksbehandlingen, senest i Samferdselsdepartementets
brev av 16. september 2002 (vedlagt kopi).
Samferdselsdepartementet mottok en ny søknad
om forlengelse/rullering av statslånet fra Banetele
AS 23. april 2002 (vedlagt kopi). Etter et møte 29. april
2002 mellom Samferdselsdepartementet og styreformannen i BaneTele
AS ble det enighet om at selskapet skulle sende en ny søknad
til departementet med en bedre og mer poengtert begrunnelse for
hvorfor selskapet ønsket å forlenge statslånet,
herunder dokumentasjon av mulige økonomiske gevinster for
staten. Stortinget ble gitt en kortfattet orientering om at selskapet
hadde søkt om forlengelse av statslånet i St.prp.
nr. 60 (2001-2002) (oversendt Stortinget 7. mai 2002): "… BaneTele AS har bedt om ei forlenging
av det mellombelse statslånet. Samferdselsdepartementet
vil vurdere ei slik forlenging». Samferdselskomiteen
hadde i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) ingen merknader til dette.
Samferdselsdepartementet mottok i brev av 22.
mai 2002 fra BaneTele AS en fornyet søknad om forlengelsen
av løpetiden for statslånet (vedlagt kopi). I søknaden
heter det bl.a.: "… Styret har derfor
akseptert et tilbud fra DnB om en låneramme på totalt
500 mill. kr., inkl. driftskreditt, hvorav inntil 350 mill. kr kan trekkes
opp uten at statslånet konverteres eller innfris." Det
nye forhold som ble trukket fram i denne søknaden var BaneTele
AS’ kjøp av nettverksvirksomheten fra konkursboet
til Enitel ASA i september 2001. I forbindelse med behandling av
den nye søknaden fra BaneTele AS, ble det fra selskapets
styre hevdet at selskapet ikke kunne innfri statslånet
innen 1. juli 2002, uten å måtte realisere aktiva
i selskapet. Styrets vurdering var at en slik realisering ville
medføre en vesentlig forverring av selskapets økonomiske
grunnlag. Det var imidlertid fortsatt ikke framkommet opplysninger
som sannsynliggjorde at omgjøring av statslånet
til egenkapital ville være gunstig for staten.
Samferdselsdepartementet ønsket på dette
tidspunkt (juni 2002) ikke å framtvinge en negativ likviditetssituasjon
for selskapet, og prosessen med søknadene om forlengelse
av statslånet tydet på at det var nødvendig med
en gjennomgang av kapitalsituasjonen i selskapet for å få klarhet
i selskapets kapitalbehov og mulighetene for å finansiere
selskapet. Statslånet ble i Kronprinsregentens resolusjon
av 5. juli 2002 (vedlagt kopi) gitt en midlertidig forlengelse fram
til 30. september 2002, i påvente av en gjennomgang av
kapitalsituasjonen i selskapet sammen med en vurdering av mulige
alternativer for å bringe inn nye eiere i selskapet. Kronprinsregentens
resolusjon inneholder ikke referanser til GSM-R.
Oppdraget med å gå igjennom
kapitalsituasjonen i selskapet ble gitt til Jernbaneverket, som
forvalter av statens eierskap i BaneTele AS, i Samferdselsdepartementets
brev av 12. juli 2002 (vedlagt kopi). I brevet ber Samferdselsdepartementet
bl.a. om etatens vurdering av behovet for økt grad av kontroll
over GSM-R-konsesjonen (dvs. frekvenstillatelse for bruk av frekvensressursene
til GSM-R) i lys av en mulig framtidig (del-) privatisering av BaneTele
AS. På dette tidspunktet var BaneTele AS innehaver av disse
frekvenstillatelsene til GSM-R, og Samferdselsdepartementet var
i tvil om Jernbaneverket ville ha tilstrekkelig kontroll over disse
ressursene i en situasjon hvor Jernbaneverket ikke var eier av BaneTele
AS. På dette tidspunkt forelå det ikke noe vedtak
om utbygging, organisering og finansiering av GSM-R. Stortinget
ble orientert om dette i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1
(2002-2003). Jernbaneverkets svarbrev av 30. august 2002 følger
vedlagt. I brevet anfører Jernbaneverket bl.a.: "I lys av gjeldsgraden i BaneTele AS etter overtagelsen
av Enitel, er en refinansiering av statslånet i det ordinære
finansmarkedet trolig urealistisk", og "Jernbaneverket
anbefaler derfor at statslånet konverteres til egenkapital".
På bakgrunn av at en ytterligere forlengelse
av statslånet utover 31. desember 2002, herunder konvertering
av statslånet til egenkapital, ville kreve eksplisitte
fullmakter fra Stortinget, ble statslånet i Kongelig resolusjon
av 27. september 2002 (vedlagt kopi) gitt en ny midlertidig forlengelse
til 31. desember 2002. Det ble samtidig lagt opp til å overføre
eierskapet i BaneTele AS til Nærings- og handelsdepartementet, samt å legge
til rette for en framtidig (del-)privatisering av virksomheten.
På denne bakgrunn sendte Samferdselsdepartementet brev
til Jernbaneverket 28. oktober 2002 (vedlagt kopi), hvor departementet
ba Generalforsamlingen i BaneTele AS (Jernbanedirektøren)
om å sørge for at frekvenstillatelsene til GSM-R
ble levert tilbake til Post- og teletilsynet, og hvor departementet samtidig
anmodet Jernbaneverket om selv å søke om å få tildelt
de samme frekvenstillatelsene. Stortinget ble gitt en ny orientering
om saken med forslag til å fatte nødvendige
vedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 13 Tillegg nr 4 (2002-2003). Stortinget gjorde samtidig vedtak
om at Kongen fikk fullmakt til å avgjøre hvem
som skal være generalforsamling i selskapet. Med bakgrunn
i Stortingets vedtak ble ansvaret for forvaltningen av eierskapet
i BaneTele AS, og ansvaret for forvaltningen av statslånet
til BaneTele AS flyttet over til Nærings- og handelsdepartementet
i Kongelige resolusjoner av 20. desember d.å. (vedlagt
kopi).
Som nevnt ovenfor har Samferdselsdepartementet ved
behandling av GSM-R-prosjektet forholdt seg til Jernbaneverket,
som tiltakshaver og fagetat for jernbaneinfrastruktur. Samferdselsdepartementet
har ikke på noe tidspunkt definert noen særskilt
rolle for BaneTele AS i denne sammenheng. Mulighetene for å benytte BaneTele
AS som et instrument i utbygging og drift av GSM-R ble første
gang omtalt i St.prp. nr. 80 (2001-2002), uten at det ble foretatt
noen konkret vurdering av dette, det ble heller ikke gitt noen anbefalinger
om slik utbygging i regi av BaneTele AS.
Samferdselsdepartementet mottok 28. mars 2001
en søknad fra Jernbaneverket om dispensasjon fra kravforskriftens
bestemmelser om kommunikasjon mellom tog og togledelse. Søknaden
ble besvart i brev fra Samferdselsdepartementet 2. april 2001, hvor
departementet henviste til at Statens jernbanetilsyn var rett adressat for
dispensasjonssøknaden. Statens jernbanetilsyns første
dispensasjonsvedtak ble fattet 27. februar 2002 (vedlagt kopi).
Dispensasjonsvedtaket fra tilsynet aktualiserte en forsering av
planene for utbygging av GSM-R. Jernbaneverket sendte i brev av
23. mars 2002 et nytt forslag om forsert utbygging av GSM-R til
Samferdselsdepartementet. Stortinget ble orientert om dispensasjonsvedtaket
og Jernbaneverkets revidert forslag om forsert utbygging av GSM-R
i St.prp. nr. 66 (2001-2002) (oversendt Stortinget 31. mai 2002),
jf. Innst. S. nr. 274 (2001-2002). I den forbindelse ble jeg innkalt
til høring i Stortingets samferdselskomité 17. juni
2002. Samferdselsdepartementet ba Jernbaneverket i brev av 28. juni
2002 (vedlagt kopi) om en del konkrete innspill i forhold til GSM-R-prosjektet
og synergier i forhold til TETRA og juridiske betraktninger i forhold
til organiseringen av GSM-R-prosjektet. Jernbaneverket svarte på henvendelsen
i brev av 5. september 2002. Det ble for øvrig nedsatt
en arbeidsgruppe 8. august 2002 mellom TETRA-prosjektet i Justisdepartementet
og Jernbaneverket for å se nærmere på premissene
og muligheten for å hente ut synergigevinster mellom de
planlagte utbyggingene av GSM-R og TETRA.
Samferdselsdepartementet har presisert at GSM-R-prosjektet
må gjennomgå uavhengig ekstern kvalitetssikring,
i samsvar med Stortingets retningslinjer for kvalitetssikring av
store statlige investeringsprosjekter over 500 mill. kr, før
prosjektet kan fremmes for Stortinget til bevilgning, jf. brev av
28. juni 2002 fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket. Arbeidet
med uavhengig ekstern kvalitetssikring ble startet opp 22. oktober
2002. Jernbaneverkets arbeid med å ferdigstille plandokumentene
som grunnlag for kvalitetssikringen ble ferdigstilt i februar 2003;
disse plandokumentene skal normalt foreligge før kvalitetssikringen
starter opp. Kvalitetssikringen ventes ferdigstilt i april d.å.
Stortinget ble sist gitt en orientering om status
for GSM-R-saken i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 (2002-2003). Også i denne forbindelse ble jeg innkalt
til høring i Stortingets samferdselskomité 28.
november 2002. Ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg
nr. 4 (2002-2003) vedtok Stortinget bl.a. konkrete frister for ferdigstillelse
av et GSM-R system langs de jernbanestrekningene som i dag ikke
har analog togradio. På bakgrunn av stortingsvedtaket har
Samferdselsdepartementet bedt Jernbaneverket om å sette
i gang anbudsprosessen for GSM-R. For å kunne overholde
de vedtatte frister for GSM-R-prosjektet er det bl.a. nødvendig å kjøre
parallelle prosesser, med (1) anbudsutlysing av GSM-R før prosjektet
tas opp til bevilgning, og (2) ekstern kvalitetssikring av plandokumentene
og kostnadsoverslagene til GSM-R. Tilbudene fra anbudsprosessen ventes å foreligge
omtrent samtidig med at GSM-R-prosjektet er ferdig kvalitetssikret
i april 2003. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge
fram forslag om utbygging og finansiering av GSM-R for Stortinget i
vårsesjonen 2003.