Som tidligere sjef for BaneTele AS anmoder jeg
om at kontroll- og konstitusjonskomiteen iverksetter gransking av
Samferdselsdepartemetets behandling av arbeidet med finansieringen
av BaneTeleAS og av GSM-R-saken. Min påstand er at Samferdselsdepartementet
har neglisjert en serie av innspill fra BaneTele AS og Jernbaneverket,
ikke har behandlet forslag og forespørsler med tilbørlig
oppmerksomhet og kompetanse, og har unnlatt og foreta kvalifiserte
vurderinger i tide. Dette har ført til bl.a.
– stor kommersiell
usikkerhet rundt selskapet, med tap av omsetning og inntjening som
følger
– betydelig verdireduksjon på statens
aksjer i selskapet
– forsinkelser mht. utbygging
av mobilsamband for øket sikkerhet for norsk jernbane
– manglende optimering av offentlige
investeringer.
Når det gjelder BaneTeleAS" statslån,
ble spørsmålet om konvertering tatt opp med departementet
i møte 06.12.01. Formelt ble saken reist i brev av 12.03.02.
I svarbrev 12.04.02 gjør departementet det klart at spørsmålet
om konvertering både må vurderes i lys av GSM-R-finansieringen
og i lys av selskapets kommersielle utvikling.
Til tross for flere purringer og nye innspill,
ble spørsmålet om statslånet først
tatt inn til behandling i Regjeringen ultimo juni, dager før
opprinnelig tidspunkt for innfrielse. Dette resulterte i en Kgl.
res. av 05.05.02 hvor låneperioden ble forlenget til 30.
september 2002. Regjeringen bebudet en ny vurdering i lys av en
plan for GSM-R-finansieringen.
BaneTele AS og Jernbaneverket ga flere omfattende vurderinger
til Samferdselsdepartementet i juli og august, både i form
av et utkast til en proposisjon om utbygging og finansiering av
GSM-R og i form av en gjennomgåelse av alle relevante spørsmål
rundt finansiering, eierskap, organisering mv.
Samferdselsdepartementet ga ingen respons på noen av
de vurderingene som ble foretatt eller forslag som ble fremmet.
Derimot fremmet Regjeringen to proposisjoner i oktober, hvor ingen
av vurderingene eller forslagene ble tatt til følge. Proposisjonene
bygger på åpenbar mangel på faktisk kunnskap
om de innspill BaneTele AS og Jernbaneverket hadde gitt. De inneholder
derfor mangelfull eller feil informasjon til Stortinget.
Noen eksempler på dette:
– Det påstås
at det er behov for avklaring av BaneTeles roller. BaneTeles roller
er avklart i St.prop.80 (00-01) om omdannelse til AS. Organisering
og finansiering av utbygging og drift av GSM-R bygger på identiske
premisser som Stortinget vedtok for BaneTeles omdannelse til AS.
– Det påstås
at BaneTele har lagt opp til å bruke et "sugerør
til statskassen". Faktum er det stikk motsatte, slik det fremgår
av serien med innspill til departementet: BaneTele har lagt opp
til at utbygging og drift av GSM-R kan bli billigere for Staten gjenom å utnytte
eksisterende og ny infrastruktur for flere brukere, deriblant kommersielle
operatører av andre mobiltilbud.
– Det påstås
at BaneTele AS ikke har tilstrekkelig økonomi til å stå ansvarlig
for GSM-R-utbyggingen.
I all kommunikasjon med Samferdselsdepartementet har BaneTele AS
og Jernbaneverket fremholdt at det er snakk om en prosjektfinansiering,
uavhengig av BaneTele AS" balanse.
Det er presentert konkrete forslag som bygger på en kombinasjon
av normale anleggsbidrag, bidrag fra kommersielle brukere av felles
infrastruktur (og under klar hensyntagen til at GSM-Rs spesielle funksjonalitet
og kapasitet separeres).
BaneTele AS har arbeidet i over ett år med å tilrettelegge
for en slik prosjektfinansiering, kjent for Stortinget som OPS,
men har aldri fått nødvendig klarsignal fra Samferdselsdepartementet
til å kunne forhandle ferdig en finasieringsplan.
Med konvertering av statslånet har BaneTele AS en EK-andel
på ca. 50 %. Dette er en sterkere balanse enn
de fleste sammenlignbare teleselskap.
– Det påstås
at BaneTele AS ikke har klart å tilbakebetale statslånet
på 209 mill. kr.
BaneTele AS har aldri fått beskjed om å innfri
lånet etter at spørsmålet om konvertering
eller subordinering var tatt opp med Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet
har hele tiden vist til behovet for avklaring, bl.a. i forhold til
GSM-R-finansieringen. BaneTele AS har vært forberedt på å iverksette
tiltak for å innfri lånket. Men så sent som
22.05.02 ble departementet eksplisitt meddelt at en låneavtale
for fullfinansiering av BaneTele AS forutsatte konverting eller
subordinering. Heller ikke dette avstedkom reaksjon fra departementet.
Regjeringens offentlige annonsering om en dato for innfrielse av
lånet, har i seg selv påvirket verdivurderingen
av BaneTele AS svært negativt, hvis Regjeringens ønske
var å få private eiere inn i BaneTele AS.
En separat sak er behandlingen av GSM-R-konsesjonen. Her var Samferdselsdepartementet
hele tiden informert om BaneTeles søknad, de juridiske vurderingene
som lå til grunn for rolleavklaringen. Post- og Teletilsynets
tildeling av konsesjon og BaneTeles oppfølgende tiltak
for å holde tidsfristene for ferdigstillelse av GSM-R,
i forhold til Jernbanetilsynets dispensasjon. Herunder ble departementet
også eksplisitt informert om BaneTeles tiltak for å rekruttere
en prosjektorganisasjon, etter at et flertall i Samferdselskomiteen
i juni 2002 hadde påpekt at GSM-R-utbyggingen må videreføres
uten opphold.
Det er min mening at Samferdselsdepartementet
i disse sakene har vist en så stor grad av neglisjering,
en stor grad av mangelfull oppfølging og en så stor
grad av sviktende vurdering og manglende ivaretakelse både
av vitale økonomiske interesser og av viktige samfunnshensyn,
at det berettiger en selvstendig gransking.
I denne sammenheng bør det også settes
søkelys på Samferdselsdepartementets ivaretakelse
av sin rolle som eier av statens aksjer i BaneTele AS gjennom Jernbaneverket,
og på hensyn til likebehandling, kfr. Samferdselsdepartementets
dobbeltroller som eier og regulator.
Det vil sette en svært uheldig standard
både for statens rolle som eier av kommersielle virksomheter,
og for departemental saksbehandling i forhold til større prosjekter
som Samferdselsdepartementets behandling av disse sakene ikke får
konsekvenser.
Jeg står med glede til tjeneste med
ytterligere dokumentasjon.