Utvalget har gjennomført 2 inspeksjoner i Forsvarets etterretningstjeneste sentralt samt inspeksjoner ved Forsvarets stasjoner i Vardø, Vadsø og på Jessheim.
Det har innkommet 1 klage som er avsluttet uten kritikk. Utvalget har ikke tidligere mottatt klager rettet mot Forsvarets etterretningstjeneste, og spørsmålet om hva slags begrunnelse utvalget kan gi til klagere i saker som retter seg mot Forsvarets etterretningstjeneste, er tatt opp på generelt grunnlag.
Inspeksjonene har vært lagt opp etter samme mønster som tidligere. I dialog med tjenesten utarbeides det nå et kontrollregime i sammenheng med de pågående og planlagte prosjekter innenfor elektronisk etterretning. Dette skal gjøre det mulig for utvalget å føre en reell kontroll med at de bestemmelser i etterretningstjenesteloven som er satt til vern om norske borgere overholdes, jf. spesielt etterretningstjenesteloven § 4.
Utvalget er orientert om et utredningsprosjekt tjenesten har i samarbeid med PST vedrørende etterretningsstøtte til rettshåndhevende myndigheter. Resultatet skal inngå i grunnlaget for utarbeidelse av ny samarbeidsinstruks for tjenestene.
Ut fra utvalgets oppgave, vil forholdet til norske borgere og utlendinger som er bosatt her, være sentral i all kontroll med etterretningstjenestens virksomhet. Også prinsippet om nasjonal kontroll, som er nedfelt i § 4 i Forsvarsdepartementets Instruks om Etterretningstjenesten, utgjør en kontrolloppgave, jf. utvalgets undersøkelser omkring Globus II-radaren, se under.
Utvalget har inspisert Globus II-radaren i Vardø med utvalgets
sakkyndige. Radaren benyttes til - etterretning, forskning og romovervåking.
De to førstnevnte er rent nasjonalt drevet, mens romovervåkingsoppdraget er
i samarbeider med US Space Command. Utvalget ble under inspeksjonen
orientert om dette samarbeidet samt de kommunikasjonskanalene som
er etablert til US Space Command. Radaren kan ikke fjernstyres,
og amerikanske oppdrag innenfor romovervåkingsprogrammet
går til norsk operatør i Vardø som må foreta en
manuell operasjon for å legge inn oppdraget. Tjenesten
redegjorde også for hvorfor radarens tekniske karakteristika
ikke gjør den egnet i et tenkt rakettforsvarssystem, jf.
pressespekulasjoner om at radaren skal inngå som en del
av det planlagte amerikanske rakettforsvarssystemet (NMD). Tjenesten
presiserte også at det fra amerikansk hold aldri har vært
reist spørsmål om å inkludere Globus-radarene
i et eventuelt fremtidig rakettforsvarssystem.
Utvalget har gjennomgått avtalene med
amerikanske myndigheter som ligger til grunn for byggingen av radaren
og samarbeidet om romoppdraget. Så langt utvalget kan vurdere
ut fra den foreliggende informasjon, er det ikke holdepunkter for
at kravet om nasjonal kontroll med radaren ikke er ivaretatt. Det
er heller ikke for øvrig holdepunkter for at radaren benyttes
i strid med de rammer som er satt i etterretningstjenesteloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at utvalget har vurdert
den foreliggende informasjonen, og har konkludert med at det ikke
er holdepunkter for at kravet om nasjonal kontroll ikke er ivaretatt.
Utvalget har videre konkludert med at det heller ikke er holdepunkter
for at radaren benyttes i strid med de rammer som er satt i etterretningstjenesteloven. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å betvile utvalgets
konklusjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at EOS-utvalget har foretatt inspeksjon av Globus II-radaren
etter at den kom i operativ drift. Utvalget ble orientert om hvorfor
radarens tekniske karakteristika ikke gjør den egnet i
et rakettforsvarssystem. Disse medlemmer forutsetter
at Globusradarene heller ikke i framtida inkluderes i et rakettforsvarssystem.