Det vises til brev av 25. mars 2003 fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen om ovennevnte.
Som i tidligere redegjørelse til Kontroll-
og konstitusjonskomiteen vil jeg innledningsvis gjøre oppmerksom
på at angjeldende person er anonymisert både i redegjørelsen
og i vedleggene.
Vedkommende stevnet staten v/Forsvarsdepartementet
27. august 2001 for tapet av sikkerhetsklarering. Denne saken er
fortsatt til behandling i rettsapparatet. Jeg har i redegjørelsen
derfor forsøkt å unngå å komme inn
på forhold som kan bli gjenstand for tvistepunkter under
denne rettssaken ved Oslo tingrett.
I brev til SVs stortingsgruppe den 12. juni
2002 varslet statsråden at rutiner ville bli endret på saksbehandlingssiden.
Hvordan har de nye rutinene blitt satt i verk? Dersom det har kommet
nye interne retningslinjer eller andre skriftlige signaler fra statsråden,
ber komiteen om å få oversendt disse.
EOS-utvalget uttalte i brev til meg datert 24.
mai 2002 blant annet følgende:
…utvalget vil påpeke det uheldige
i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte
overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer,
og hvis forklaringer departementet selv synes å ha tillagt
vekt.
Videre uttaler utvalget:
Når det gjelder det som er uttalt om bruk
av ny saksbehandler, nøyer utvalget seg med å bemerke
at departementet ikke har kommentert advokat Fredums anførsel
om at den avdelingsdirektøren som i tidligere faser ledet
behandlingen av xxxxxs klareringssak, også deltok i samtalene
med Blix og Engestøl.
Jeg fulgte opp dette med instruks til departementsråden
hvor jeg adresserer både spørsmålet om skriftlighet
i saksbehandlingen og uhildet gjennomgang. Jeg understreket betydningen
av å utarbeide skriftlige referater i slike saker og at
referatene måtte være godkjent av eller forelagt
møtedeltakerne. Videre ba jeg om at man i fremtiden fritar
både saksbehandler og nærmeste leder ved uhildet
gjennomgang av saker.
I den gjeldende personalsaken har registrering
av opplysninger om sikkerhetsbrudd vært et moment. Komiteen
antar at det her er snakk om et spesifikt register som brukes i
denne typen registreringer, og ber om å få oversendt
kopi av retningslinjer for dette registeret samt kopi av eventuell
konsesjon fra Datatilsynet.
Forsvarets overkommando opplyser at sikkerhetsbrudd
arkiveres manuelt i permer sortert etter stab/avdeling
og fortløpende etter dato. I tillegg registreres bruddet
i det som kalles en administrasjonsdatabase (Adm DB). Dette er en
applikasjon som lagrer informasjon knyttet til personellopplysninger,
reiser, transportbestillinger, materiellregnskap, besøk
og sikkerhet.
Departementet har i forbindelse med forberedelsene til
redegjørelsen, mottatt vedlagte beskrivelse av rutinene
ved sikkerhetsinspeksjoner av kontorer. Jeg gjør oppmerksom
på at dette vedlegget er gradert BEGRENSET.
Forskrift om sikkerhetsadministrasjon fastsatt
ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 med hjemmel i Sikkerhetsloven
av 20. mars 1998, pålegger i § 5-4 at rapporterte
sikkerhetstruende hendelser skal registreres. I Personopplysningsloven
av 14. april 2000 § 33, fjerde ledd står følgende:
Konsesjonsplikt etter første og annet ledd
gjelder ikke for behandling av personopplysninger i organ for stat
og kommune når behandlingen har hjemmel i egen lov.
Forskrift til Personopplysningsloven fastsatt
ved kongelig resolusjon 15. desember 2000, unntar i § 1-2 blant
annet behandling av personopplysninger som er nødvendig
av hensyn til vitale nasjonale sikkerhetsinteresser for konsesjonsplikt.
Forsvarets overkommando oppfatter følgelig
at den registreringen av sikkerhetsbrudd som foretas av FO i dag,
i henhold til gjeldende lov- og forskriftsverk ikke er underlagt
konsesjonsplikt. Departementet har bedt FO gå i dialog
med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen
også deles av dem. Dersom det er behov for eventuelle avklaringer
vedrørende konsesjonsplikt for registreringer foretatt
før ovennevnte regelverk ble iverksatt i 2001, er FO bedt
om å også ta opp dette i dialogen med Datatilsynet
for å forsikre seg om at denne vurderingen også deles
av dem. Dersom det er behov for eventuelle avklaringer vedrørende konsesjonsplikt
for registreringer foretatt før ovennevnte regelverk ble
iverksatt i 2001, er FO bedt om å også ta opp
dette i dialogen med Datatilsynet. Videre har departementet bedt
FO om at rutinene for registrering bør nedfelles i for
eksempel Vaktinstruksen for Hovedvakta i FO.
Problemstillinger knyttet til registrering av
sikkerhetsbrudd før mai 1999 var et tvistepunkt i ankeforberedelsene
i oppsigelsessaken. Ved at staten senere har trukket sin anke, er
denne saken ferdigbehandlet ved domstolene. Problemstillingene har
imidlertid en klar nærhet til den sak om vedkommendes sikkerhetsklarering
som fortsatt er til behandling i rettsapparatet. Det må derfor
tas høyde for at spørsmålet også blir tvistepunkt
der. Jeg ønsker følgelig ikke å gå nærmere inn
på forhold som kan oppfattes som et innlegg i den pågående
rettssaken.
I statsrådens svar til komiteen datert
27. januar 2003 gjøres det rede for hvordan dommen i den
aktuelle oppsigelsessaken oppfylles fra statens side. Komiteen ber
i den forbindelse opplyst at dommen nå er fulgt opp på en
måte som begge parter aksepterer. Komiteen ber også om å få en
kopi av stillingsinstruks for den stillingen i Forsvarets logistikkorganisasjon
som det refereres til i brevet, samt om en redegjørelse
for hvor i Forsvarets logistikkorganisasjon stillingen er plassert
- gjerne i form av kopi av et organisasjonskart.
Etter at jeg besluttet å trekke anken
i oppsigelsessaken, var det viktig for meg å sikre at Oslo
tingretts dom ble iverksatt så raskt som mulig. I min redegjørelse
til Kontroll og konstitusjonskomiteen datert 27. januar 2003 skrev
jeg blant annet:
1. Den 7. januar 2003
ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert
at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre
i stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando,
dette i henhold til dommen i tingretten. Departementet
forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering
av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har
i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som
avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets
overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende
stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort.
Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør
i Forsvarets logistikkorganisasjon.
2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med
kr 50 000,- med tillegg av 12 % årlig rente, totalt
kr 54 244,-, utbetalt.
3. Den 8. januar ble det i brev til motparten
informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger
i forbindelse med ankebehandlingen.
4. Jeg er kjent med at saksomkostninger
som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864 med tillegg
av 12 % årlig rente, i henhold til vanlig praksis
ble overført fra regjeringsadvokatens konto 23. januar
2003 til vedkommendes advokats klientkonto.
Disse tiltakene ble iverksatt før Borgarting lagmannsrett
formelt avsa hevingskjennelse i ankesaken 5. februar 2003.
Oslo tingretts dom i oppsigelsessaken fant oppsigelsen
ugyldig, men gir ikke derved vedkommende rett til å få sine
opprinnelige arbeidsoppgaver i FO/I tilbake. Forsvarets
overkommando legges ned fra 1. august 2003. Forsvarets overkommando
har tilbudt vedkommende en avdelingsdirektørstilling i
Forsvarets logistikkorganisasjons/IKT-staben (FLO/IKT). Arbeidsstedet
er Kolsås i Bærum. Forsvarets overkommando (FO)
opplyser at stillingen det er snakk om er en sentral stabsstilling.
Stillingen har ikke personell direkte underlagt seg, men det har
heller ikke stillinger på tilsvarende nivå i for
eksempel dagens Informatikkstab i Forsvarets overkommando (FO/I).
Vedkommende vil likevel inneha et betydelig ansvar ved å kunne
nytte personellressurser i staben for å gjennomføre
de oppgaver som er tillagt stillingen.
Stillingsbeskrivelsen for stillingen og organisasjonskartet
for FLO/IKT ligger vedlagt. Den tilbudte stillingen er
i organisasjonskartet betegnet som Ressursstyring - Avdelingsdirektør
(PEG, RS). Som det fremgår av vedlagte brev fra FO til
vedkommende datert 3. februar 2003, er stillingen avlønnet
i lønnstrinn 72 på statens regulativ. Da vedkommende
arbeidet i FO/I ble han til sammenligning avlønnet
i lønnstrinn 58.
Forsvarets overkommando har hatt både
skriftlig og muntlig dialog med vedkommende for å diskutere
forhold knytte til gjeninntreden i stillingen ved FLO/IKT. Jeg
er kjent med at FO i denne dialogen har stilt seg åpen
for å gi vedkommende førtidspensjon ved fylte
60 år i januar 2004, som er en del av Forsvarets sluttpakker,
dersom han ønsker det. Videre har man vært villig til å diskutere
eventuelle ordninger om permisjon i en rehabiliteringsperiode.
Under klar forutsetning av at alle elementer
i forbindelse med gjeninntreden kommer på plass og aksepteres
av vedkommende, har arbeidsgiver også stilt seg åpen
for å kunne gi kompensasjon for den manglende lønnsutvikling
vedkommende har hatt i tiden han har vært sykemeldt og
uførepensjonert. FO har beregnet en slik kompensasjon til
kr 226 120-,.
Da vedkommende i mai 1999 ikke lenger hadde
sikkerhetsklarering, ble han midlertidig flyttet ut av Forsvarsbygget
til andre lokaliteter i Aslakveien på Røa i Oslo.
Det ble her gjort spesialtilpasninger for vedkommende blant annet
ved at han ble gitt ugraderte arbeidsoppgaver. I august 1999 ble
han sykemeldt og ble ikke friskmeldt før i august 2000.
På grunn av den manglende sikkerhetsklareringen
og at arbeidsgiver hadde vanskeligheter med å gi han ugraderte arbeidsoppgaver,
ble han tilbudt å oppebære lønn frem til
oppsigelsessaken var endelig avklart, samtidig som han ble fritatt
fra arbeidsplikten. Vedkommende opprettholdt imidlertid krav om
arbeidsplass, og han ble tildelt et kontor i Dronningens gate i
Oslo sentrum.
Vedkommende tok ut stevning mot staten i august 2000.
Dette skjedde før de to stevningene staten senere mottok
om oppsigelse 14. mai 2001 og for bortfall av sikkerhetsklarering
27. august 2001. I denne første stevningen fra august 2000
la vedkommende ned påstand om at det han oppfattet som
en de facto oppsigelse, måtte kjennes ugyldig. Oslo byrett
avsa kjennelse i denne saken 14. desember 2000 og byretten ga staten
medhold. Kjennelsen, som ikke ble påkjært, ligger
vedlagt. I kjennelsen uttaler retten blant annet følgende:
I tilfeller hvor personer som til daglig arbeider
med gradert materiale mister sin sikkerhetsklarering, må arbeidsgiver
i kraft av sin styringsrett ha betydelige muligheter for å omplassere
arbeidstaker til andre arbeidsoppgaver, og andre lokaliteter uten
at dette av den grunn må bedømmes som en endringsoppsigelse.
Dette ble altså fastslått
av rettsapparatet 14. desember 2000 før vedkommende brakte
de to senere sakene knyttet til oppsigelse og sikkerhetsklarering
inn for domstolene, henholdsvis 14. mai 2001 og 27. august 2001.
Etter at vedkommende tjenestegjorde i Forsvarets overkommando/Informatikkstaben
i Forsvarsbygget på Huseby, er denne staben blitt omorganisert.
I dag er staben prosessorganisert med to militære prosesseiere uten
personell direkte underlagt seg. Forsvarets overkommando opplyser
at ingen av disse to stillingene er identiske med den avdelingsdirektørstillingen
vedkommende tidligere satt i. Etter drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene
våren 2001, ble også denne stillingen inndratt.
Stortinget har vedtatt at Forsvarets overkommando skal
nedlegges, samt at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner
skal integreres i Forsvarsdepartementet og en ny forsvarsstab opprettes
til støtte for Forsvarssjefen i hans funksjon som etatssjef.
Ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 45 (2000-2001) fattet
Stortinget vedtak om innsparinger på personellsiden i den øverste
ledelsen av Forsvarets som innebar en 50 % reduksjon (jf
Innstilling S nr. 342 (2000-2001)). Jeg har bestemt at disse organisatoriske endringene
skal skje fra 1. august 2003.
Forsvarsdepartementet har foretatt vurderinger
av de sivilt tilsattes juridiske rettigheter i Forsvarets overkommando.
Disse vurderingene konkluderer med at omorganiseringen ikke gir
noen alminnelig rett for dette personellet til å kreve
stillinger i Forsvarsdepartementet. Som en konsekvens av reformen
knyttet til ledelsen av Forsvaret, har sivilt personell i Forsvarets overkommando
mottatt varsel om oppsigelse.
Jeg mener arbeidsgiver har lagt vesentlig vilje
i å legge forholdene til rette for at vedkommende kan gjeninntre
i en likeverdig stilling i forhold til den han tidligere hadde i
FO/I. Han tidligere arbeidsplass skal nedlegges om ca.
fire måneder, og jeg anser en stilling i FLO/IKT
som et meget bra tilbud jeg håper han vil akseptere. Dersom
han ønsker å gå av på førtidspensjon
ved fylte 60 år, har som nevnt arbeidsgiver også stilt
seg åpen for det.
Statsråden ga i Stortinget 19. juni
2002 uttrykk for at vedkommende var tilbud en stilling, så vidt
statsråden var kjent med en adekvat stilling. Komiteen
ber i den forbindelse opplyst om det etter statsrådens
syn ville være mulig å foreta innplassering av
vedkommende i adekvat stilling uten at vedkommende hadde sikkerhetsklarering.
Jeg sa følgende i Stortinget 19. juni
2002:
Jeg vil nøye meg med kort å bemerke
at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der
formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling.
jeg synes at nærmere spesifikasjon om hva det skal være
bør skje i kommunikasjon mellom vedkommende og arbeidsgiver,
som i dette tilfelle er Forsvaret.
Bakgrunnen for dette var et brev fra arbeidsgiver
v/Akershus kommandantskap som jeg refererte til.
Da dommen i oppsigelsessaken falt i Oslo tingrett
25. april 2002 var vedkommende nettopp innvilget tidsbegrenset uførepensjon
frem til og med 31. mars 2003. I tråd med generelle regler
i staten om dette ble vedkommende i brev fra Akershus kommandantskap/Regional støttefunksjon/Oslo
datert 29. mai 2002 innvilget ulønnet permisjon. (Brevet
er tidligere oversendt Kontroll- og konstitusjonskomiteen). I den
situasjonen man var i, ved at Oslo tingrett allerede hadde kjent
oppsigelsen av vedkommende ugyldig og besluttet at statens begjæring
om fratreden ikke skulle tas til følge, fant arbeidsgiver
det viktig å signalisere at man ønsket en dialog
om gjeninntreden i adekvat stilling dersom han ble friskmeldt i
løpet av permisjonsperioden. Arbeidsgiver v/Akershus
kommandantskap hadde ingen konkret stilling i tankene, men ønsket
en dialog med ham i den grad gjeninntreden skulle bli aktuelt.
Selv om han på dette tidspunktet i
henhold til dommen i Oslo tingrett hadde rett til en stilling når
eller dersom han ble friskmeldt, var han fortsatt uten sikkerhetsklarering.
Arbeidsgiver var følgelig pålagt å innplassere
han i en adekvat stilling som tok hensyn til at han ikke hadde sikkerhetsklarering.
Dette var en direkte konsekvens av dommen.
I mai 2002 var det tre år siden vedkommende
ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Det ville derfor heller ikke
vært unaturlig om en fornyet vurdering av hans sikkerhetsklarering
ble foretatt, dersom behovet for dette gjorde det aktuelt.