Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksoppgjøret i 2003, med forslag om endrede bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 og andre vedtak i forbindelse med oppgjøret.
St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk
og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst.
S. nr. 167 slutter flertallet i Næringskomiteen seg til
hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret
skal baseres på de mål og retningslinjer som er
trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling
av meldingen.
Statens forhandlingsutvalg foreslo i arbeidsdokument
av 31. mars 2003 forenklinger i forhandlingsinstituttet og flytting
av ordninger ut av jordbruksavtalen tilsvarende ca. 700 mill. kroner.
I et oppfølgende møte 11. april 2003 meldte jordbruket
tilbake at statens forslag var så omfattende at det burde
behandles i de ordinære forhandlingene.
Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april 2003.
Statens tilbud ble lagt fram 3. mai 2003. Den 15. mai 2003 ble staten,
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige om
en ny avtale.
Avtalen har en samlet ramme på 100
mill. kroner (se tabell), inkl. engangsmidler, og første års
virkning av avvikling av el-avgiften over 5 år. Partene
er enige om at dersom el-avgiften avvikles raskere skal det tas
opp forhandlinger om tilsvarende justering av rammen. Avtaleteksten
følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.
Økonomisk ramme for avtalen.
Mill. kroner
Bevilgning over kap. 1150
i 2004 | -275 |
Økte målpriser
… | 200 |
Engangsmidler … | 155 |
Virkning av
redusert el-avgift | 20 |
Ramme | 100 |
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la
25. april 2003 fram et felles krav som innebar økte inntektsmuligheter
for jordbruket i form av et netto rammebehov på 925 mill.
kroner. Jordbruket la til grunn at kravet ekskl. utvidet jordbruksfradrag
innebar en inntektsvekst på 13 900 kroner pr. årsverk,
og var basert på at jordbruket får en lik kronemessig
utvikling som andre grupper for perioden 2001-2003, samt at jordbruket
beholdt 395 mill. kroner av effektiviseringsgevinsten som følge
av en prognosert reduksjon i sysselsettingen i jordbruket på 5,5
pst. I tillegg var også kravet basert på disponering
av 115,5 mill. kroner av udisponerte midler på overførbare
poster i 2002 og omdisponering av 123,3 mill. kroner av bevilgningen
i 2003 som ut fra prognoser ville kunne gi innsparinger. Kravet
foreslo en vridning av virkemiddelbruken til virkemidler som gir
direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Inntekt, næringsutvikling
og miljø var prioriterte områder, og sau/lam
og spesialisert kjøttproduksjon av storfe prioriterte næringer.
Kravet inneholdt også en rekke forslag til endringer i
skatte- og avgiftsreglene.
Statens tilbud ble lagt fram 3. mai 2003, med
en samlet ramme på -75 mill. kroner.
Tilbudet hadde en prioritering av miljøtiltak
og næringsutvikling knyttet til landbruk. Sauenæringen ble
foreslått prioritert. Av strukturtiltak ble det bl.a. foreslått å heve
maksimal kumelkkvote fra 225 000 liter til 300 000 liter for 6 enkeltbruk
og fra 750 000 liter til 900 000 liter for samdrifter. Tilbudet
la for øvrig til grunn at ordninger tilsvarende ca. 700
mill. kroner skulle flyttes ut av jordbruksavtalen fra 1. januar
2004.
I perioden 1989-1999 var det en økning
i totalt jordbruksareal i drift på 4,3 pst. Denne utviklingen
er nå snudd, og for perioden 1999-2002 ble totalt jordbruksareal
i drift redusert med 1 pst. Nedgangen i jordbruksarealet skyldes
reduksjon i arealet med korn og oljevekster og spesielt andre åpen åker-vekster.
Totalt antall driftsenheter har gått
ned fra 99 400 til 61 000 (35 pst.) i perioden 1989 til 2002. Det
har i perioden vært en nedgang i antall driftsenheter under
200 dekar, mens det fra og med 1999 også har vært
en reduksjon i antallet driftsenheter mellom 200 og 300 dekar. Gjennomsnittlig
antall dekar per driftsenhet på landsbasis har økt
fra 100 dekar i 1989 til 169 dekar i 2002. Antall driftsenheter
med melkeproduksjon er redusert med 19 pst. i perioden 1999 til
2002, og utgjorde i 2002 18 500 driftsenheter. I samme periode er antallet
samdrifter i melkeproduksjonen mer en doblet. Antall etablerte samdrifter
var 873 ved utgangen av 2002, mot 432 i 1999.
Det har gjennomgående vært
en sterk strukturutvikling i alle produksjoner de senere årene.
På slutten av 90-tallet påførte
overproduksjonen produsentene store inntektstap og bidro til uønskede
samfunnsøkonomiske kostnader. Markedet har i større
grad vært i balanse fra og med 2001. For melk er det, etter en
lengre periode med overproduksjon, nå balanse i markedet
og kvotene ble økt med 1 pst. både i 2002 og 2003.
Jordbruket sto for 3,6 pst. av samlet sysselsetting
i 2002, målt som årsverk i jordbruket relativt
til sysselsatte normalårsverk. I tillegg leverer mange
foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende
virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer.
På 90-tallet var en gjennomsnittlig nedgang i sysselsettingen
i jordbruket på 2 ½ pst. pr. år. Denne utviklingen
har akselerert fra 1999 til 2002, hvor antall årsverk er
blitt redusert med 3,9 pst. pr. år.
Det har som oppfølging av St.prp. nr.
65 (2001-2002) Om jordbruksoppgjøret 2002 vært
nedsatt en partsammensatt arbeidsgruppe som har utarbeidet et forslag
til miljøprogram. Miljøplanforskrift ble fastsatt
i 15. januar 2003 og den skal bidra til en mer miljøvennlig
jordbruksproduksjon og til at miljøgoder vedlikeholdes
og forbedres. Miljøplanen er obligatorisk for alle foretak som
mottar produksjonsstøtte.
Forvaltingen av landbruksgenetiske ressurser
i Norge ble styrket i 2002 med oppretting av sekretariat for henholdsvis
Genressursutvalget for kulturplanter og Genressursutvalget for skogstrær,
samt for Norsk Genressursråd. I 2002 ble det satt i gang
prosjekter for til sammen 5,3 mill. kroner innenfor sektoren.
Økologisk primærproduksjon
har gått i riktig retning, mens man har opplevd en stagnasjon
i markedsutviklingen. Andelen økologisk jordbruksareal
har økt fra 2,6 pst. i 2001 til 3,3 pst. i 2002. For å nå tiprosentsmålsettingen
må det fra 2003 i gjennomsnitt legges om ca. 96 400 daa
pr. år. Veksten i det økologiske kornarealet har
vært betydelig de siste årene og denne trenden
er videreført i 2002. Selvforsyningsgraden av økologiske
frukt og grønnsaker er lav og det er også importbehov
i perioder hvor tollsatsene er høye.
Handlingsplanen for økologisk landbruk
er revidert. Den rullerte planen omfatter tiltak knyttet til utvikling av
hele den økologiske verdikjeden, og handlingsplanen skisserer
strategier for det videre arbeid til og med 2009. Innenfor hvert
av de fire strategiområdene, skisserer handlingsplanen
videre et bredt sett med tiltak for planperioden 2003-2006. Strategier
og viktige satsingsområder er beskrevet i proposisjonen.
På kostnadssiden er det i hovedsak
kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnadene som
er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret. Kostnadsutviklingen er
av avgjørende betydning for inntektsmulighetene i jordbruket.
Fra 2001 til 2002 økte de totale kostnadene med nærmere
4 pst. Budsjettnemnda har budsjettert med en kostnadsreduksjon på 2,1
pst. i 2003. Driftskostnadene er budsjettert å øke
med 1,5 pst., mens kapitalkostnadene er budsjettert til å synke
med 8,5 pst. Årsaken til den sterke reduksjonen i kapitalkostnadene er
lavere realrente. Jordbrukets omsetningsorganisasjoners totale kostnader
pr. enhet mottatt råvare har for de siste 5 årene økt
betydelig mer enn konsumprisindeksen.
På grunn av variasjonen i inntektene
i jordbruket mellom årene, vil beregning av den underliggende inntektsutviklingen
være avhengig av hvilke år en tar utgangspunkt
i. For perioden 2001-2003 vil årlig prosentvis endring
i inntekt pr. årsverk utgjøre 7,4 pst. og inkludert
jordbruksfradraget 8,4 pst.
Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea,
Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten
blant OECD-landene. OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate)
viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede
brutto inntekt. Støttenivået i Norge
målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste ti årene
og var i 2001 på 67 pst. Dette innebærer for øvrig
at næringsstøtten overstiger samlet vederlag til
arbeid og egenkapital. CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk
for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge
av landbrukspolitikken. Norges prosentvise CSE var i 2001 på -48
pst. I gjennomsnitt for OECD var CSE på -23 i 2001.
Norge er et av de land med størst andel
produksjonsnøytral støtte i forhold til total
støtte. Det siste tiåret har det skjedd en betydelig
dreining i virkemiddelbruken fra pristilskudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler
både i Norge og andre land. Dette har vært gjort
bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende effekt
og for å redusere intensiteten i produksjonen.
Foredlings- og omsetningsleddene er viktige
både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene
i jordbruket. Store deler av næringsmiddelindustrien er
basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende
grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens
utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets
avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne
styrkes.
Prisovervåkingsprogrammet har vist
at momsreduksjonen på matvarer i all hovedsak kom forbrukerne
til gode ved at matprisene ble redusert med over 9 pst. fra juni
til oktober 2001. Reformen bidro dermed til tilsvarende reduksjon
i prisforskjellene til nabolandene. Etter reformen har særlig
utviklingen i kronekursen spist opp noe av forskjellen.
Den norske næringsmiddelindustrien
blir i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse.
Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av
ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien
av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra
2,6 mrd. kroner i 1995 til 3,9 mrd. kroner i 2002. Importøkningen
har vært særlig merkbar for melbaserte produkter
som brød, frosne og halvstekte varer, deiger og kakemikser.
Norsk eksport av RÅK-varer har siden 1998 blitt redusert
fra 950 mill. til 836 mill. kroner i 2002. Omsetningstall fra varehandelen
viser videre en økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer.
For norsk næringsmiddelindustri representerer det en utfordring å beholde/øke
sin markedsandel innenfor dette voksende segmentet. Dette vil også være svært
viktig for underleverandørene til RÅK-industrien,
både primærprodusenter og foredlingsindustri.
Importen av RÅK-varer til Norge skjer
i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene i EU sammenlignet med
Norge er således et viktig element i konkurransevilkårene
for norsk næringsmiddelindustri. I EU gjennomføres
nå en gradvis reduksjon av råvareprisene for melk,
korn og storfekjøtt som følge av landbruksreformen
i Agenda 2000. EU diskuterer også videre reformer av landbrukspolitikken
som kan medføre ytterligere prisendringer. Prisutviklingen
i våre naboland må følges nøye
og gi grunnlag for løpende vurderinger av konkurransesituasjonen
i næringsmiddelindustrien og tilpasning av virkemidlene
innenfor RÅK-ordningen.
Med utgangspunkt i NILFs rapport Ny markedsordning for melk - større
konkurranse og like vilkår har Landbruksdepartementet
gjennomført en videre utredning av ordningen med sikte
på implementering fra 1. juli 2003. Blant annet med bakgrunn
i at det fremdeles er uenighet om hovedelementene i ny ordning ansees det
ikke forsvarlig å iverksette ny markedsordning for melk
før 1. januar 2004. Det må imidlertid innføres tiltak
fra 1. juli 2003 som retter seg mot uavhengige konsummelk meierier
slik at deres økonomiske rammebetingelser bedres.
Evalueringen av 1. fase av Verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon (VSP) konkluderer med at programmet har bidratt
til å sette i gang prosjekter som skal være nyskapende
og innovative, og som involverer sammenslutninger av primærprodusenter
og næringsmiddelbedrifter. Evalueringen viser
også at det med utgangspunkt i norsk primærproduksjon
er mulig å bygge opp merkenavn og andre konkurransefortrinn basert
på regionalt opphav, lokal matkultur og spesiell produktkvaliteter,
og at dette kan gi grunnlag for en høyere utsalgspris.
Det ble i 2000 innledet nye forhandlinger i
WTO om jordbruk, tjenester og immaterielle rettigheter. På jordbruksområdet
var forhandlingsmandatet nedfelt i artikkel 20 i gjeldende landbruksavtale,
som viser til den langsiktige målsettingen om å oppnå betydelig gradvise
reduksjoner i støtte- og vernetiltak. Det siste året
har medlemslandene i betydelig grad konkretisert sine posisjoner.
Fra norsk side er det lagt avgjørende vekt på behovet
for nasjonal produksjon for å sikre de ikke-handelsmessige
hensyn, slik som distriktshensyn, matvaresikkerhet, vern av kulturlandskap
og biologisk mangfold. For å trygge en bærekraftig
produksjon har betydningen av handlingsrom i nasjonal politikkutforming,
og særlig behovet for importvernet, vært understreket.
I februar 2003 la lederen for landbruksforhandlingene
fram sitt forslag til konkrete reduksjonsforpliktelser. Forslaget
innebærer gjennomsnittlige kutt i tollsatsene på 60
pst. for sentrale norske landbruksprodukter. Tollkvotene foreslås
utvidet til 10 pst. av nasjonalt forbruk. Videre foreslås
det at industrilandene reduserer blå og gul støtte
med henholdsvis 50 pst. og 60 pst. og at eksportsubsidiene fases
ut i løpet av ni år. Utkastet har i betydelig
grad tatt hensyn til flere sentrale krav fra mange utviklingsland.
Det er også foreslått at de minst utviklede land
(MUL) fritas for reduksjonsforpliktelser og at de skal gis toll-
og kvotefri adgang til industrilandenes markeder.
Forhandlingslederens forslag ble møtt
med sterk kritikk fra de fleste hold. Tidsfristen som var fastsatt
i Doha for å bli enig om konkrete reduksjonsforpliktelser
gikk ut 31. mars. På dette tidspunkt stod medlemslandene
altfor langt fra hverandre til at det var mulig å oppnå enighet.
I tiden framover vil det fra norsk side bli lagt stor vekt på alliansebyggende
tiltak og samarbeid med likesinnede land med sikte på å sikre et
forhandlingsresultat som er mest mulig i tråd med norske
interesser.
Toll- og kvotefri adgang til det norske markedet
for alle produkter fra land som står på FNs offisielle
MUL-liste ble iverksatt fra 1. januar 2002. Unntaket var korn, mel
og kraftfôr, hvor ordningen ble iverksatt fra 1. juli 2002.
Fra samme dato ble det iverksatt en sikkerhetsmekanisme for disse
varene. Tollfritaket og sikkerhetsmekanismen er en del av Norges
generelle tollpreferanseordning (GSP) for import fra utviklingsland.
Det har vært interesse blant importører for å skaffe
seg lisenser for import av korn, mel og kraftfôr fra MUL, men
det har hittil ikke blitt foretatt slik import. Ordningen skal evalueres
etter 1. juli 2003.
Selv om landbrukspolitikken ikke er en del av
EØS-avtalen, har utviklingen av EUs landbrukspolitikk betydning
for norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere
måter. Prisutviklingen på landbruksproduktene
i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften
til i første rekke RÅK-industrien. Utformingen
av EUs landbrukspolitikk har og betydning for graden av sammenfall
i interesser mellom EU og Norge i internasjonale prosesser som WTO-forhandlingene.
I juli 2002 la Kommisjonen frem en midtveisgjennomgang
med forslag til videre endringer i EUs landbrukspolitikk. Forslaget
innebærer økt bruk av produksjonsnøytral
støtte, noe som skal gi EU en bedre forhandlingsposisjon
i WTO.
Forhandlingene om utvidet handel med basis landbruksvarer
(art. 19 i EØS-avtalen) ble avsluttet med utkast til avtale
18. desember 2002. Det vil bli lagt frem en proposisjon for Stortinget
med sikte på iverksettelse av avtalen fra 1. juli 2003.
Forhandlingsresultatet vil innebære en viss økning
av handelen med enkelte landbruksprodukter mellom EU og Norge. Sentrale
elementer i avtalen er ost og kjøtt.
Høsten 2001 ble EØS/EFTA-landene
enige med EU om en protokoll 3-avtale. Avtalen ble satt i verk fra
1. januar 2002. Protokoll 3-avtalen inneholder en klausul om å avvikle
gjenværende industribeskyttelse i tollsatsene innen 1.
juli 2004 med åpning for unntak. Forhandlinger om dette
startet sommeren 2002 og avsluttet med et utkast til avtale mellom
EU-kommisjonen og Norge 20. desember 2002. Resultatet innebærer
at Norge avvikler industrielementet i tollsatsene, med unntak for
syltetøy.
Ved siden av fisk og finansielt instrument ble
også landbruk diskutert i utvidelsesforhandlingene om EØS som
pågikk vinteren 2003. I forhandlingene relatert til landbruk
ble prinsippet om kompensasjon for tap av preferensiell handel lagt
til grunn. Forhandlingene er ikke endelig avsluttet.
Jordbruksavtalen skal bidra til omstilling og
effektivisering og at aktive utøvere skal få en
inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet, kombinert
med et fortsatt desentralisert landbruk med variert bruksstruktur.
Samtidig skal det tas større hensyn til bruk hvor jordbruksproduksjonen
utgjør et viktig bidrag til inntekten.
Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket
dokumenterer nå en forsterket effektivisering og strukturrasjonalisering
som over tid vil gi reduksjon i kostnadene i vareproduksjonen. Dette
er nødvendig for at jordbruket fortsatt skal være
i stand til å produsere fellesgodene samfunnet etterspør
og som er hovedbegrunnelsen for overføringsnivået.
Regjeringen mener denne effektiviseringen i økende grad
må kombineres med ny næringsutvikling for at målet
om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres.
Prosjektet Landbruk Pluss skal bidra til at
landbrukspolitikken i større grad tilrettelegger for å utvikle
ny aktivitet og attraktive bosteder og oppvekstvilkår i
distriktene parallelt med strukturendringene i landbruket. Det er
behov for gjennomgang og forenkling av juridiske virkemidler som
regulerer eller påvirker mulighetene for næringsutvikling,
bosetting og areal- og ressursdisponeringen i distriktene. Videre
må det fokuseres på hvilke effekter
regulatoriske og økonomiske virkemidler i landbrukspolitikken
har i forhold til å benytte bygdenes ressurser som grunnlag
for bosetting og ny næringsvirksomhet. Et annet sentralt
element er å øke innovasjonsgraden i distriktene
gjennom økt kommersialisering av eksisterende kunnskap
og produksjon av ny kunnskap. Prosjektet skal forsterke desentraliseringen
av myndighet og oppgaver til kommunene med utgangspunkt i St.meld.
nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratietog
Stortingets behandling av denne. Også innenfor
jordbruksavtalen må det utvikles virkemidler
som styrker målene med Landbruk Pluss.
Avtalen innebærer at tilskuddsordninger
med samlet bevilgning på om lag 460 mill. kroner flyttes
ut av kap. 1150 f.o.m. 2004. Avtalen innebærer videre at avtaleåret
for bevilgningene skal følge kalenderår. Inneværende
avtale for bevilgningene, som formelt løper til 30. juni
2003, forlenges med et halvt år slik at Stortingets bevilgningsnivå på jordbruksavtalen
for kalenderåret 2003 er lagt til grunn. Denne proposisjonen
fremmer forslag til omdisponeringer innenfor rammen for 2003. Videre
bes det om fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til
den inngåtte jordbruksavtalen, som er knyttet til bevilgninger
i 2004.
Regjeringen har vurdert overgang til toårige
avtaler, men vil ikke gå inn for en slik løsning.
Toårige avtaler vil innskrenke Stortingets handlefrihet
og innebære at landbrukspolitikken i sterkere grad blir
løsrevet fra helhetlig prioritering i den ordinære
budsjettprosessen og kan bidra til å hindre eller bremse
nødvendige reformer. Innføring av flerårige
avtaler for jordbruket vil gjøre det vanskeligere å stå i
mot krav om tilsvarende bindinger fra andre næringer og
interessegrupper.
Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet inntektsverdien
av jordbruksfradraget for 2001 på grunnlag av skattestatistikken
og framregnet den til 2003. Det utvidede fradraget er fullt innfaset
i anslaget for 2003, på ca. 880 mill. kroner, eller 13
200 kroner pr. årsverk. Avtalen legger til grunn samme
verdi i kroner pr. årsverk i kommende avtaleperiode som
BFJs anslag for 2003.
Moderate inntektsoppgjør skal bidra
til å bringe lønns- og kostnadsutviklingen mer
på linje med våre handelspartnere. Jordbruksavtalen
og inntektsoppgjørene som til nå har blitt gjennomført
er i tråd med dette. Både renteutviklingen og
grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket la også grunnlag
for at rammen måtte ligge vesentlig lavere enn i fjorårets avtale,
slik også jordbrukets krav la til grunn. Statens forhandlingsutvalg
la i sitt tilbud vekt på at den gule støtten iht.
WTO-avtalen ikke skulle økes.
Regjeringen legger til grunn at også jordbruket
bør fritas fra elavgiften, forutsatt at dette følges
opp med tilsvarende reduksjon i budsjettoverføringene til
jordbruket. Det arbeides primært med en ordning der avgiften
fases ut over 5 år. Provenyeffekten er ikke endelig avklart.
I avtalen er det regnet med en kostnadsbesparelse for jordbruket
på i underkant av 110 mill. kroner ved full avvikling,
tilsvarende om lag 22 mill. kroner i 2004.
Avtalens ramme er på 100 mill. kroner
og består av endring i bevilgning over kap. 1150, disponering
av engangsmidler, målprisendringer og første års
virkning av at el-avgiften avvikles over 5 år. Avtalen
legger til grunn at rammen gir grunnlag for en inntektsvekst pr. årsverk
på om lag 4 pst., eller om lag 6 000 kroner pr. årsverk.
På kostnadssiden er det regnet med
en moderat prisvekst og volumreduksjon, samt et fallende rentenivå i forhold
til anslått gjennomsnittsrente for 2003. Arbeidsforbruket
i jordbruket er anslått å bli redusert med 5,5
pst. Med disse forutsetninger og krav til effektivitet er det grunnlag
for inntektsøkning på 4 pst. pr. årsverk.
Rammen som fordeles gir isolert sett en virkning på ca.
1 500 kroner pr. årsverk.
Det foreslås avsatt engangsmidler i
hovedsak for å sikre aktivitet i tråd med forutsatt
regelverk og til direkte inntektsgivende tiltak. Avsetningen til
LUF er nødvendig for å sikre midler nok til å opprettholde eksisterende
ordninger og innvilgningsramme. Avsetningen til skadefondet er nødvendig
for å dekke opp eksisterende forpliktelser. Det er avsatt
i alt 60 mill. kroner til avløserordningen for å opprettholde
forskuddsutbetalingen i 2003 og redusere behovet i 2004.
Målprisene økes innenfor en
ramme på 200 mill. kroner, det meste på storfekjøtt.
Målprisene på korn reduseres med 3 øre
pr. kg for å bidra til lavere produksjonskostnader i husdyrholdet.
Målprisøkningen på 1 øre pr.
liter på melk tas ut i dagligvaremarkedet og vil ikke påvirke
råvarekostnadene for RÅK-industrien. Avtalen legger
til rette for en viss forbedring av rammebetingelsene for spesielt
konkurranseutsatt industri. I tillegg til de beskrevne endringene
i målprisene økes bevilgningen til prisnedskriving
til RÅK-industrien med 10 mill. kroner. Avtalen er utformet
innenfor rammen av Norges forslag i WTO-forhandlingene. Målprisene økes
noe, men sammen med endringer i gul budsjettstøtte (bl.a.
avvikles grunntilskudd på storfekjøtt) blir gul
støtte i WTO om lag uendret.
Forvaltningsansvaret for de spesielle miljøvirkemidlene
og områdetiltak under LUF blir overført til kommunene
fra 2004 sammen med skogmidlene på landbrukets utviklingsfond.
Fra 2004 etableres nasjonalt miljøprogram. Fra og med 2005
etableres det regionale miljøprogram. Rammen for programmene
er fastsatt til om lag 350 mill. kroner i 2005 og 400 mill. kroner
i 2006.
Virkemiddelpakken etableres gjennom å overføre bevilgningsrammene
til ordningene; Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, Tilskudd
til dyrking av fôr i fjellet, Driftsvansketilskudd til
brattlendte bruk, Tilskudd til organisert beitebruk, Tilskudd til
endra jordarbeiding og Fylkesvise midler til informasjons- og miljøtiltak.
Disse ordningene fjernes, men formål med miljøvirkning
videreføres på regionalt nivå. I tillegg overføres
midler fra avtalens post 74 Direkte tilskudd.
Styrket satsing på markedssiden vil
være viktig for videre utvikling av det økologiske
jordbruket. Det innføres tilskudd til økologisk
svineproduksjon. Den samlede bevilgningen økes med 8 mill.
kroner til 124 mill. kroner. Partene er enige om en samlet avsetning
til utvikling av økologisk jordbruk på 123,3 mill.
kroner.
Regjeringen har fastsatt økte konsesjonsgrenser
(om lag 50 pst.) og forenklinger i regelverket for kraftfôrkrevende
produksjoner. Det er dermed lettet på flere begrensninger
i bøndenes handlingsrom, som over tid vil bidra til strukturforbedringer
og lavere produksjonskostnader.
I avtalen økes maksimal melkekvote
for enkeltbruk fra 225 000 liter til 250 000 liter for kumelk og
fra 112 500 til 125 000 liter for geitemelk. Grensen for samdrifter
opprettholdes på 750 000 liter. Avstandsgrensen for å etablere
samdrift i melkeproduksjonen økes til 12 km.
Den midlertidige ordningen med tilskudd til
små konsummelkmeierier finansiert over jordbruksavtalen videreføres
frem til 31. desember 2003. For uavhengige konsummelkmeierier med
egne melkeleverandører gis i tillegg et midlertidig tilskudd
i 2. halvår 2003, innenfor en samlet ramme på 13
mill. kroner. Av denne rammen dekkes 6 mill. kroner innenfor prisutjevningsordningen
for melk og 7 mill. kroner av engangsmidler på jordbruksavtalen.
Dette er midlertidige ordninger fram til 31. desember 2003, og de
gir ingen føringer for utforming og dimensjonering av tiltak
i den varige ordningen fra 1. januar 2004.
Fordelingsprofilen baseres på prinsippene
fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Sem-erklæringen,
med sikte på å bidra til en gradvis omstrukturering
og effektivisering i jordbruket. Den geografiske differensiering
opprettholdes.
Oppsummert innebærer avtalen følgende
tiltak for forenkling og målretting:
– Erstatningsordningene
i forbindelse med pålegg og restriksjoner i dyrehold og
planteproduksjon samordnes og finansieres utenfor avtalen.
– Avtaleordningene innenfor Skadefondet
for landbruksproduksjon forenkles.
– Tilskuddene til mellomfrakt
og engrosomsetning av kjøtt avvikles over 3 år.
– Grunntilskudd til storfekjøtt
avvikles.
– Etablering av miljøprogram
og regionalisering av enkelte virkemidler med sikte på målretting
og styrket lokaldemokrati. Samtidig avvikles enkelte ordninger på avtalen.
– Avtaleinstituttet forenkles.
BFJs sekretariat har beregnet utslaget av rammeendringene
på referansebrukene, som er basert på NILFs driftsgranskinger.
Det isolerte utslaget av fordelingen på referansebrukene
er fra 1 500 til 9 500 kroner pr. årsverk. Utslagene er
bl.a. påvirket av en viss omfordeling til direkte inntektsgivende
tiltak innenfor rammen. Inntektsøkningen er størst
i saueholdet og eggproduksjonen.
Partene er enige om at Verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon tas ut av jordbruksavtalen, og samordnes med Verdiskapingsprogrammet
for skog. Landbruksorganisasjonene vil bli trukket aktivt inn i arbeidet
på linje med andre interessegrupper. Landbruksdepartementet
vil trekke opp nærmere retningslinjer for det videre arbeidet
i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Fra 2003 er de tidligere delprogrammene
i Konkurransestrategier for norsk mat, med unntak av Kvalitetssystemer
i landbruket og Regjeringens satsing på offentlig profilering
av norsk mat og matproduksjon, en del av Verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon.
Partene er enige om å flytte sentrale
BU-midler ut av jordbruksavtalen, men de vil fortsatt være
en del av Landbrukets utviklingsfond. De sentrale midlene skal gå til
prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter og
prosjekter med innovasjon og forskningsinnhold. Markedsføringssamarbeidet
Landbruket - Norges Turistråd og markedsføring
av Norge som reisemål i eget land vil fortsatt finansieres
med de sentrale BU-midlene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli, Aud Gaundal, og Rita Tveiten,
fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen
og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og
Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser
til at det foreligger en framforhandlet avtale mellom staten og Norges
Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Gjennom avtalen
er partene enige om noen forenklinger i avtaleinstituttet, bl.a.
ved at budsjettperioden skal følge kalenderår
og at tilskuddsordninger med en samlet bevilgning på om
lag 460 mill. kroner flyttes ut av forhandlingene fra og med budsjettåret
2004. Videre ferdigstilles hele avtaleverket i hovedforhandlingene og
fase 2 avvikles.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
ser positivt på at partene har kommet til enighet om disse
forenklingene og er enig i premissene som er lagt til grunn for
forenklingene. I sum vil endringene avgrense forhandlingene noe
mer til forhold som berører jordbrukets inntektsmuligheter
direkte, gi næringsutøverne noe større
forutsigbarhet og gi bedre tid til gjennomføring.
Flertallet konstaterer at for
budsjettstøtten vil forhandlingene fra og med årets
avtale først og fremst være knyttet til påfølgende
budsjettår. For inneværende kalenderår
vil forhandlingene bare dreie seg om omdisponeringer innenfor vedtatt
budsjettramme og evt. disponering av overførte beløp. Flertallet slutter
seg til at Landbruksdepartementet får fullmakt til å iverksette
tiltak i henhold til den inngåtte jordbruksavtalen, som
er knyttet til bevilgninger i 2004.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
avtalen ikke inneholder noe om overgang til toårige avtaler.
Regjeringen sier i proposisjonen at den har vurdert spørsmålet,
men ikke vil gå inn for en slik løsning bl.a.
ut fra behov for helhetlig prioritering i den ordinære
budsjettprosessen, reformbehov og mulige overveltningseffekter til
andre interessegrupper. Dette flertallet er enig
i behovet for helhetlig prioritering av budsjettene, men vil samtidig
understreke behovet for forutsigbarhet både for jordbruket
og næringsmiddelindustrien. Dette flertallet vil
derfor avvente Regjeringens oppfølging av Andreassen-utvalgets
rapport om budsjettering i et flerårig perspektiv.
Dette flertallet konstaterer
at rammen for årets avtale, som er inngått med
begge jordbruksorganisasjonene, ligger på et vesentlig
lavere nivå enn i fjor. Avtalen innebærer økning
i målprisene på 200 mill. kroner fra 1. juli i år,
mens bevilgningene til gjennomføring av avtalen reduseres
med 275 mill. kroner i 2004, eksklusive kvantums- og konsekvensjustering. Som
en del av rammen på 100 mill. kroner inngår også disponering
av 155 mill. kroner i engangsmidler og første års
effekt av at el-avgiften for næringslivet planlegges avviklet
over en 5-årsperiode. Dette flertallet har
merket seg at partene i avtalen er enige om at dersom det blir aktuelt
med raskere avvikling av el-avgiften skal det tas opp forhandlinger
om tilsvarende reduksjon av rammen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg at selv om det som fordeles i rammen bare utgjør
om lag 1 500 kroner pr. årsverk, legger avtalen til rette
for en inntektsøkning for jordbruket på om lag
4 pst. Siden jordbruket består av selvstendig næringsdrivende
er flertallet enig i at mange forhold utenfor selve avtalen
har betydning for hvilken inntektsutvikling den enkelte næringsutøver
oppnår. Ikke minst har et fallende rentenivå stor
betydning for jordbruket med en samlet næringsgjeld på om
lag 26 mrd. kroner. Det innebærer at en reduksjon på ett
prosentpoeng på gjennomsnittsrenta for all jordbruksgjeld
gir en kostnadsreduksjon på 260 mill. kroner. Den renteutviklingen
vi nå ser vil derfor kunne ha større betydning
for inntektsutviklingen i jordbruket enn rammen i avtalen.
Flertallet bemerket i Innst.
S. nr. 167 (1999-2000) at god utnytting av markedsmulighetene, økt
mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige
kostnadstilpasninger i økende grad vil få betydning
for en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket. Flertallet registrerer
at det isolerte utslaget av fordelingen av rammen på referansebrukene
gjennomgående er noe større enn gjennomsnittet
på 1 500 kroner pr. årsverk og at dette gjøres mulig
bl.a. gjennom innsparinger innenfor bevilgningene og en viss omfordeling
til direkte inntektsgivende tiltak. Flertallet vil
peke på at i en avtale for selvstendig næringsdrivende
må behovet for direkte inntektsgivende tiltak for den enkelte
bonde vurderes opp mot infrastrukturtiltak, forsknings- og utviklingstiltak.
Slike midler er viktige bl.a. i utviklingen av konkurransefortrinn
og kan legge til rette for større inntektsmuligheter og
konkurransekraft på lengre sikt.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at en sterkere effektivisering
og strukturrasjonalisering i jordbruket enn på flere tiår
gir viktige bidrag til at det kan oppnås både
innsparinger på avtalen og en inntektsutvikling pr. årsverk
om lag som for andre grupper.
Dette flertallet har merket seg
at avtalen er inngått uten økning i den handelsvridende
støtten iht. WTO-avtalen (AMS eller den såkalte
gule støtten). Norge har lagt fram et forhandlingsforslag
i WTO som forutsetter reduksjon i gul støtte. På bakgrunn
av det ser dette flertallet det som naturlig at,
inntil en ny WTO-avtale ev. foreligger, bør dette følges
opp med at økning i AMS unngås.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet
ser positivt på at det også i årets avtale
er gjennomført noen forenklinger i virkemiddelbruken. Samtidig
er det i avtalen kommet inn ytterligere differensieringer og detaljering
av ordninger og regelverk. Flertallet vil peke på at
hyppige endringer i regelverk og ordninger kan skape ustabilitet
og manglende forutsigbarhet for de næringsdrivende. Manglende
forsigbarhet kan bremse nødvendige investeringer i påvente
av nye ordninger eller frykt for at regelendringer kan gjøre
investeringen ulønnsom.
Flertallet har mange ganger påpekt
at forenkling og målretting av virkemidlene i landbrukspolitikken
er viktig både for næringen selv, forvaltningen
og av hensyn til politikkens legitimitet. Mindre detaljerte reguleringer
og større handlingsrom vil være et bidrag til at
jordbruket framstår som utfordrende å gå inn
i for ungdom og andre som vil utvikle gårdsbruk til inntektsgivende
foretak. Forenkling kan ikke gjennomføres uten at det slår
ulikt ut for enkeltbruk, og at det kan være konflikt mellom
forenkling og målretting av virkemidlene. I avveiningene
av disse hensyn må reelle forenklinger tillegges stor vekt.
Stortinget ga ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) avtalepartene
i oppdrag å gjennomføre forenklinger i de årlige
jordbruksoppgjørene og forutsetter at dette arbeidet videreføres
i kommende oppgjør.
Flertallet har merket seg at
selv om målprisene i avtalen økes for utvalgte
råvarer er det lagt vekt på å sikre konkurransevilkårene
for næringsmiddelindustrien, bl.a. ved økning
i bevilgningene til prisnedskriving. Flertallet konstaterer
at avtalen innebærer at tilskuddene til råvareprisordningen
og eksportrestitusjon blir liggende i avtalen. Flertallet mener
det er viktig at endringer i avtalens målpriser og kompenserende
tiltak gjennom disse ordningene vurderes samtidig og i sammenheng.
Det gir større trygghet for at avtaleinstituttet ivaretar
industriens behov.
Flertallet vil samtidig peke
på at gjennom de siste 2 jordbruksoppgjør har
målprisene blitt økt og budsjettstøtten
er redusert. Dette er langt på veg det motsatte av det
som skjer i mange andre land. Norsk landbruk og næringsmiddelindustri
møter i økende grad internasjonal konkurranse
og en økende del av råvareproduksjonen i det norske
landbruket foredles i RÅK-industrien. Selv om også årets
avtale ivaretar industriens behov gjennom ulike tiltak, er det viktig
at de årlige jordbruksavtalene får en retning
som over tid er tilpasset de utfordringene matsektoren står
overfor.
Flertallet forutsetter at dette
arbeidet følges opp som forutsatt i proposisjonen, i stor
grad gjennom tiltak som ligger utenfor avtalesystemet. Arbeidet
bør gjennomføres i dialog med berørte
aktører for å sikre et best mulig grunnlag for
målrettede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enige i at en kritisk vurdering
av kostnads- og konkurranseforhold i alle deler av næringsmiddelindustrien
er nødvendig, og viser spesielt til det fokus partene i
avtalen har satt på prispåslagene fra korn levert
fra bonden til mel solgt til industrien. En analyse fra Statens
landbruksforvaltning viser at disse påslagene er høye. Disse
medlemmer mener det er viktig å gjennomføre
tiltak som bidrar til økt konkurranse og lavere kostnader
og prispåslag i kjeden fra korn til mel.
Komiteen vil peke
på viktigheten av samarbeidet mellom landbruket og Norges
Turistråd og ser positivt på den overordnede satsingen
på markedsføringen av Norge som reisemål
i Norge, som bidrar til å styrke samarbeidet mellom landbruket
og reiselivsnæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er enig i at det er nødvendig med en fornyet og forsterket
satsing på næringsutvikling gjennom å satse
bredt på landbrukseiendommenes ressurser som grunnlag for
bosetting og økonomisk aktivitet i distriktene. Satsingen
må fremme entreprenørskap og innovasjon for å øke
verdiskapingen knyttet til landbruket. Flertallet ser
positivt på partenes vilje til å se virkemidlene
i avtalen i sammenheng med den forsterkede satsingen i prosjektet
Landbruk Pluss. I det videre arbeidet vil det være behov
for god koordinering av det arbeidet som er finansiert fra avtalen
og øvrig satsing. Det er behov for å se Verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon i sammenheng med de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene, bl.a.
ved at BU-midlene i større grad nyttes til nyskapende og
innovative prosjekt. Utmark og bioenergi vil være prioriterte
områder ved bruk av de sentrale BU-midlene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det innføres et nasjonalt miljøprogram fra 2004
og regionale miljøprogram i hvert enkelt fylke fra 2005.
Fra 2004 vil også forvaltningsansvaret for de spesielle
miljøtiltakene og områdetiltak bli overført
til kommunene sammen med skogmidlene over Landbrukets utviklingsfond. Dette
flertallet konstaterer at midlene til de fylkesvise miljøprogrammene
skal være begrenset til foretak som mottar produksjonstilskudd
i jordbruket. Dette flertallet ser positivt på at
avtalepartene for disse midlene har lagt til rette for at det skal
disponeres midler som pr. i dag ikke er knyttet til enkeltordninger. Det
vil gi fylkene større frihet til å målrette
midlene mot de viktigste miljøprioriteringene i landbruket innen
fylket.
Dette flertallet ser positivt
på den viljen avtalepartene gjennom dette har vist til
både å styrke og målrette miljøinnsatsen
i forhold til regionale variasjoner i utfordringene og til å regionalisere
beslutningsmyndighet. Dette flertallet forutsetter
at lokale og regionale organer ser de mulighetene og det ansvar
som denne myndighetsoverføringen innebærer og
forvalter midlene som overføres effektivt og målrettet
med utgangspunkt i retningslinjene for midlene. Fylkeskommunens
politiske organer bør trekkes inn i arbeidet med utforming
av overordnede miljøprioriteringer i fylket.
Dette flertallet vil peke på at
den målrettingen av miljøarbeidet dette skal innebære
ikke må føre til unødig byråkrati.
Det forutsettes at det legges vekt på å utvikle
en administrasjon av virkemidlene som er brukerorientert og godt
koordinert med annen relevant tilskuddsforvaltning.
Dette flertallet konstaterer
at midlene til bioenergi flyttes ut av jordbruksavtalen fra 2004
og ser positivt på at Landbruksdepartementet tar sikte
på å videreføre og styrke satsingen på bioenergi
innen landbruket. Dette flertallet ser positivt på at
dette skal bli en næringspolitisk satsing i landbruket
der det legges vekt på å utvikle forretningsmessige
konsepter der landbruket, i tillegg til å være
råvareleverandør, også er aktører
lengst mulig ut i verdikjeden. Dette flertallet viser
til at departementet vil komme tilbake til omfang og opplegg for
den videre satsingen i statsbudsjettet for 2004.
Dette flertallet har merket seg
at det økologiske landbruket er i en positiv utvikling,
men at det fortsatt er en liten del av de økologisk produserte
matvarene som tilbys forbrukerne som økologiske. Det påligger hele
verdikjeden et ansvar for å lykkes med utviklingen av det økologiske
landbruket. Det er en forutsetning for satsingen at etterspørselen
etter slike produkter kan tilfredsstilles og at produsentene kan
få nytte av den merpris betalingsviljen for slike produkter
kan gi. Dette flertallet er derfor enig i at bruken
av prosjektmidler må fokusere på omsetnings- og
markedsarbeidet, slik at de økologiske produktene kan bys
fram til forbrukerne som økologisk merkede varer. Samtidig
er tilstrekkelige produksjonsvolumer viktig for at markedsaktørene
skal finne det økonomisk forsvarlig å satse på og
profilere økologiske varer. Det må derfor fortsatt arbeides
med å fjerne flaskehalser og legges forutsigbare og stabile
rammer overfor primærproduksjonen.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at avtalen innebærer at kornprisene reduseres
med 3 øre pr. kg og at kornprodusentene kompenseres gjennom
satsøkning i arealtilskuddene tilpasset avlingsnivået
i ulike områder. Dette flertallet viser
til at hensikten med reduksjon i kornprisene er å redusere
kostnadene i husdyrholdet. Dette flertallet forutsetter
at når råvarene til kraftfôr reduseres,
må det gi tilsvarende reduksjon i kraftfôrpris.
Dette flertallet har merket seg
at innføring av ny markedsordning for melk er utsatt til
1. januar 2004 og at det fram til ny ordning settes i verk gjennomføres midlertidige
ordninger for de uavhengige aktørene. Dette flertallet vil
understreke betydningen av at en ny ordning er i funksjon fra det
tidspunktet. Dette flertallet viser til at en viktig
hensikt med etablering av ny markedsordning er å legge
til rette for konkurranse. Dette flertallet mener
det må være en målsetting etter en overgangsfase
at de stimuleringstiltak som er nødvendige for å etablere
konkurranse, blir faset ut.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti konstaterer at avtalen innebærer
at kvotetaket som enkeltbruk kan kjøpe seg opp til er hevet
til 250 000 liter pr. bruk, og at avstandsgrensen for å etablere
samdrift i melkeproduksjon økes til 12 km. Disse
medlemmer er enig i at det er nødvendig å legge
til rette for strukturendring i melkeproduksjonen. Gjennom omsetningssystemet
for kvoter er det nå skapt bedre dynamikk i kvotesystemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
ser positivt på etablering av samdrifter. Samtidig må virkemiddelsystemet
legge til rette for at det blir likeartede muligheter til å utvikle
produksjonen og øke produksjonsomfanget uavhengig av organisasjonsform
og grader av samarbeid. Når det gjelder avstandsgrensen
for samdrifter mener flertallet regelverket må praktiseres
fleksibelt i områder med få bruk, store avstander
og andre spesielle tilstander.
Flertallet vil samtidig peke
på at de næringsdrivende vil være tjent
med at denne type maksimalgrenser ikke endres litt hvert år,
men i større sprang for så å ligge stille.
Det legger grenser for investeringer som avskrives over lang tid
og det er behov for forutsigbarhet for å legge grunnlag
for fornuftige investeringsbeslutninger.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser positivt på at partene skal utarbeide
forslag til områder hvor virkemiddelbruken skal prioriteres
i geiteholdet. Dette flertallet mener at med det omfang
denne produksjonen nå har, er det nødvendig å prioritere
virkemidlene til områder hvor det kan bli tilstrekkelig
volum av geitemelk til en fornuftig industriell anvendelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet, registrerer at
det i storfekjøttmarkedet er tendenser til mer varig underdekning
med norske råvarer. Storfekjøttproduksjonen var
prioritert i fjorårets oppgjør. Dette flertallet er
inneforstått med at det tar relativt lang tid før
stimuleringstiltak på tilbudssiden slår ut i økt
produksjon. Dette flertallet vil likevel peke på at
det er et mål å dekke etterspørselen
etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i
Norge, innenfor gjeldende handelspolitiske rammer. Dette
flertallet ber derfor avtalepartene vurdere tiltak som kan
bidra til markedsdekning.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, konstaterer at tilskuddsystemet overfor saueholdet
legges om ved at tilskuddene knyttet til telling om vinteren reduseres
og erstattes med et kvalitetsdifferensiert tilskudd pr. slaktet
lam. En stor andel av inntektene i saueholdet kommer som budsjettstøtte. Det
er derfor viktig at denne har en innretning som stimulerer effektivt
sauehold som legger vekt på kvalitetsproduksjon. Etter dette
flertallets syn er det også en viktig positiv virkning
av det nye systemet at det vil gi økt økonomisk
stimulans til å redusere tap på beite.
Ved endringen i reisegodsforskriften
fra 10. januar 2003 ble det lagt til grunn at formålet
var forenkling og var forutsatt å gi tilnærmet
nøytral effekt på grensehandelen. Med bakgrunn
i dette ber et annet flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Regjeringen vurdere å etablere
ordninger som registrerer utviklingen i grensehandelen.
Dette flertallet viser til de
strukturendringene som har skjedd i landbruket. Dette flertallet finner
det naturlig at jordbruket får beholde en vesentlig del
av produktivitetsgevinsten. Dette kan sikre en mer akseptabel og
sammenlignbar inntektsutvikling, samtidig som produktivitetsgevinsten
blir en drivkraft som kommer næringen til gode.
Dette flertallet viser til at
den store bruksavgangen kan gå ut over målsettingen
for norsk landbruk, nemlig at det skal være matproduksjon
i hele landet. I tillegg skal kulturlandskap ivaretas, sysselsetting
og bosetting opprettholdes og et miljøvennlig landbruk, både
i liten og stor skala, skal drives i hele landet. Det multifunksjonelle
landbruket er sterkt understreket i Regjeringens framlegg i WTO-forhandlingene,
og dette flertallet mener vi nå må være
svært oppmerksomme på dette i framtidige forhandlinger,
slik at vi fortsatt kan hevde å ha et multifunksjonelt
landbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
matproduksjon og næringsmiddelindustri har stor betydning,
både sysselsettingsmessig og bosettingsmessig.
Aktiviteten skapes ved en industriell produksjon basert på norske
råvarer. I flere tilfeller eier primærprodusentene
selskapene. Disse medlemmer ber Regjeringen være
oppmerksom på at en for streng praktisering av konkurranselovgivningen
i Norge, i enkelte tilfelle kan bidra til en uheldig svekkelse av
norsk næringsmiddelindustri sin konkurransekraft i et åpent
marked.
Disse medlemmer viser til at
statens tilbud hadde en klar profil hvor en ønsket å stimulere
til store bruk. Disse medlemmer viser til at forhandlingene
har resultert i en mer moderat strukturutvikling, noe som gjør
at det blir mulig å opprettholde en jordbruksproduksjon
i hele landet og at kanaliseringspolitikken ligger fast.
Disse medlemmer er positive til
at det i oppgjøret er slått fast at det er en
nasjonal landbrukspolitikk og at den hører inn under jordbruksoppgjøret.
Disse medlemmer viser til verdiskapningsprogrammet
og mener det må satses mer bevisst i fadder- og veiledningstjeneste
til nye produsenter. Dette kan gjøres gjennom et aktivt
arbeid kanalisert gjennom SND. Disse medlemmer mener
det nå må aksepteres at slike tjenester også kan
være en del av nye inntektsmuligheter ved utvikling av
nye produkter. Disse medlemmer mener det fortsatt
gjenstår mye arbeid for å få fram de
gode ideene og utvikingshjelp for å realisere ideen til
et salgbart produkt.
Likeså ber disse medlemmer om
at en i tilknytningen til kompetansenavnet vurderer tilbud om prøvekjøkken.
Dette for å gi plass til utprøving av produkt,
før en eventuelt må ta egne investeringer. Disse
medlemmer viser til at det også er behov for kompetansepåfyll
etter at et produkt er klart for salg, ikke minst gjelder det kunnskap
om marked. Et nettverk, eller team kan i en slik sammenheng ha mye å si
for gründeren, da det for de fleste i en slik situasjon er
både medgang og motgang.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
betenkte over utviklingen når det gjelder leiejord. På landsbasis
er mellom 35 til 40 pst. av dyrka mark drevet av andre enn eierne
av jorda. Disse medlemmer viser til at Stortinget
har til behandling Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) Om lov om konsesjon
ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Disse medlemmer ber
likevel partene i landbruksoppgjøret ta en gjennomgang,
da det for enkelte brukere blir for kortsiktig sikkerhet i arealtilgang
ved satsing på jordbruksproduksjon.
Disse medlemmer viser til den
nordiske konferansen som er avholdt om kulturlandskap. Disse medlemmer mener
det vil være uakseptabelt å ikke se kulturlandskapet
som en del av landbrukspolitikken. Kulturlandskapet kan ikke bli
kommunenes ansvar. Disse medlemmer viser til de klare
føringer som er i avtalen, at de 150 mill. kronene skal
brukes til miljøtiltak i jord- og skogbruk, og at de er
knyttet opp mot de som etter søknad har krav på produksjonstilskudd. Disse
medlemmer understreker derfor at å ivareta kulturlandskapet
må ses som en del av landbrukspolitikken og næringsutøverne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den fremforhandlede avtalen mellom statens og jordbrukets organisasjoner
som innebærer en økning i rammen på 100
mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i at myndighetene
har valgt å prioritere overføringer i størrelsesorden
12 mrd. kroner som kommer i tillegg til skjermingsstøtten
og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket til utøvere innenfor
en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes
jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- eller
hobbybønder.
Disse medlemmer registrerer at
en del av tiltakene er løftet ut av avtalen og går
direkte inn i statsbudsjettet. Disse medlemmer sier
seg enig i dette fordi det er en utvikling i Fremskrittspartiets
retning om at jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak
overfor jordbruket sees i sammenheng med statsbudsjettet.
Disse medlemmer har merket seg
at målprisene øker totalt med 200 mill. kroner,
hovedsakelig for storfekjøtt. Dette vil inspirere til økt
grensehandel fordi prisforskjellene på råvarer øker
mellom Norge og nabolandene. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
melder at forskjellene i prisnivået på matvarer siden
1994 har utviklet seg i feil retning sett med forbrukernes øyne.
Norge har stadig blitt dyrere i forhold til EU, mens prisene i Sverige
har tilnærmet seg EUs nivå. Forskjellene i matvarepriser
mellom Norge og Sverige har heller ikke blitt vesentlig mindre etter
at Norge halverte matmomsen for 2 år siden. Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringen har nedfelt en intensjon i Semerklæringen
om å etablere konkurransedyktige priser i tillegg til reduserte
prisforskjeller mellom Norge og EU på matvarer. Denne intensjonen er
ikke oppfylt. Disse medlemmer vil påpeke
at dette bidrar til å redusere handlingsrommet for norske bønder.
I tillegg til en voksende grensehandelslekkasje, stiger importen
av landbruksvarer samtidig som reguleringseksporten begrenses. Dissemedlemmer har
merket seg at grensehandelslekkasjen har økt med 14 pst.
i løpet av årets fire første måneder
og anslås å overstige 9 mrd. kroner på årsbasis. Disse medlemmer mener
denne utviklingen må snus slik at konkurransedyktigheten
kan bedres for norske bønder.
Disse medlemmer viser til avtalens
reduserte målpriser for korn og oljefrø på 3 øre
pr. kg. Dette åpner muligheten for lavere kraftfôrpriser
og prisreduksjoner for bakevareindustrien. Disse medlemmer viser
til en forskningsrapport fra Norges Landbrukshøgskole utarbeidet
av professor Normann Aanesland og forsker Olaf Holm som har beregnet
at kraftfôrindustrien kunne spare mellom 129 og 149 mill.
kroner med en bedre kapasitetsutnyttelse. Dersom dette hadde blitt
fulgt opp, ville det i siste instans ha ført til lavere
pris på mat produsert i Norge. Disse medlemmer viser
til at selv om produktiviteten ved møllenes kraftfôrproduksjon
har økt kraftig, er det betydelig overkapasitet. De minst
effektive møllene har overlevd hovedsakelig grunnet manglende konkurranse. Disse
medlemmer viser til at kraftfôrprodusentene har
både formelle og uformelle avtaler om samarbeid. Dette
muliggjøres fordi landbruket er unntatt fra konkurranseloven. Disse
medlemmer mener derfor at landbrukssektoren som en helhet
skal omfattes av konkurranseloven.
Disse medlemmer stiller seg positive
til økt kvotetak til 250 000 liter kumelk pr. bruk, samt økt avstandsgrense
på 12 km for etablering av samdrift i melkeproduksjonen. Disse
medlemmer mener at samdrift er en rasjonell produksjonsform
som gjør det mulig for yrkesutøvere i landbruket
i fellesskap å utnytte stordriftsfordeler, styrke lønnsomheten
i produksjonen og ta ut mer ferie og fritid. Kostnadseffektive produksjonsopplegg
styrker også muligheten for lavere matvarepriser.
Disse medlemmer ønsker
primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i
et marked med reell konkurranse fritt for offentlige fastsatte melkekvoter. Disse
medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning
innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen
med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da
vektlegges at produksjonssystemet praktiseres på en måte
som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning
i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres
til bruk der mulighetene for større og mer rasjonell drift
vil kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil
hevde at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk
som gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for
en ønskelig strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon.
Disse medlemmer har registrert
at innføringen av den nye markedsordningen for melk er
utsatt til 1. januar 2004. Den midlertidige tilskuddsordningen videreføres
for Gausdalmeieriet og Jæren Gardsmeieri.
Disse medlemmer minner om betydningen
av å få etablert reell konkurranse på foredlingssiden
for melk og forutsetter at det etableres et transparent utjevningssystem
som kan aksepteres både av meierisamvirket og de mindre
konsummelkmeieriene.
Disse medlemmer vil hevde at
der er et sterkt behov for en omlegging av landbrukspolitikken slik
at de selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen
kan utvikle tilstrekkelig konkurransedyktighet. WTO-prosessen understreker
betydningen av fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger. Utviklingen
bærer bud om gradvis økt konkurranse for norske
landbruksprodukter. Disse medlemmer mener utviklingen
av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske
kriterier må ha topp prioritet og må utvikles
før importvernet faller. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke tar et oppgjør med det
jordbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget
for jordbrukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden
under helt andre forhold. Lovene var ment å være
midlertidige og skulle oppheves når forholdene ble normalisert.
Likevel ble reguleringene forsterket med 2. verdenskrig. De politiske
styringssystemene ble videreført og bygd ut. Disse
medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med
en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte
politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd
ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken medført
betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye
priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet
for bøndene. Disse medlemmer vil peke på at
blant annet administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter
og selektive støtteordninger har vært ødeleggende
for entreprenørskapet hos primærprodusentene.
Disse medlemmer mener det haster
med å få innført en ny landbrukspolitikk
gjennom en entreprenørskapsmodell.
Dette vil kreve en radikal endring av rammebetingelsene for jordbrukets
og bygdenes samlede næringsliv. Dissemedlemmer vil
fremheve at et sentralt element i dette vil være å styrke
den private eiendomsretten. Det krever blant annet at lovene som regulerer
eiendomsomsetningen fjernes. Landbrukseiendommer må etter disse
medlemmers oppfatning kunne omsettes fritt til gjeldene
markedspriser. Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken og
offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes
forventninger og investeringslyst fordi de risikerer å ikke
få avkastning av kapitalen som blir investert i gårdsbruket.
Videre må bo- og drivepliktsbestemmelser i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse
medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning
for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer
at de etatene og ordningene som hindrer dette, bør avvikles.
Det gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver
som den er med og finansiere. Videre bør alle former for produksjons-
og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurransen,
avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen
bør avskaffes, og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse
medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer
miljøet, for eksempel krav om spredeareal for husdyrgjødsel. Denne
typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.
Disse medlemmer mener landbrukets
aktører må basere sin virksomhet på produksjon
som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte
særordninger. Dissemedlemmer vil
i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets resept som blant
annet bygger på en økonomisk politikk med skatte-
og avgiftslettelser, samt fjerning av hindrende lover, regler og
forskrifter.
Disse medlemmer viser til at
landbrukspolitikken lenge har vært en del av distriktspolitikken. Disse
medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for bosettingen
i distriktene har vært mislykket. Disse medlemmer mener
landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene
og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig
næringsliv og således medvirket til å forsterke
sentraliseringseffekten. Dissemedlemmer viser
til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard
kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen.
I den kampen må den i tillegg til sine egne kostnader bære
en andel av kostnadene til en av verdens dyreste landbrukspolitikk. Disse
medlemmer registrerer at den førte politikk har
gitt en skjev fordeling av offentlige resurser i distriktene, med
det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer
gjennom et lite variert arbeidstilbud. I særlig grad har
arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at
det har gitt klare statistiske utslag i distriktene. Dissemedlemmer mener
derfor er det behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelsene
for jordbrukets og bygdens samlede næringsliv gjennom å skille
landbrukspolitikken og distriktspolitikken.
Disse medlemmer mener det eksisterende
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet
basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et
stort byråkrati er koplet til uoversiktlige forhold, må erstattes
av et markedsbasert konkurransesystem. Fremskrittspartiet vil at
dagens ressursødende ordninger endres til fordel for miljøet,
til styrke for næringsutøverne og til fordel for
forbrukerne. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker
et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for
støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger foretas
over statsbudsjettet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Forslag til ny jordbruksavtale bifalles
ikke."
"Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske
tiltak overfor jordbruket i sammenheng med statsbudsjettet uten
forutgående forhandlinger."
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del
av inneværende budsjettår med en ramme på 1
900 mill. kroner lavere enn det vedtatte budsjett på kap.
1150 – Til gjennomføring av jordbruksavtalen."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om oppheving av alle særregler for beskatning av
landbruksnæringen slik at den likestilles med annen næringsvirksomhet."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om oppheving av omsetningsloven."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
ervervsmessig husdyrhold."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk
som ikke begrenses til fylkes- eller regionnivå, men gjøres
landsomfattende."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
sysselsettingen i jordbruket i 2002 ble redusert med 3 800 årsverk
og at prognosen for 2003 viser en enda større avgang. Dette
er bekymringsfullt. Disse medlemmer konstaterer at
denne utviklingen gjør at jordbruket i mindre og mindre
grad blir i stand til å oppfylle de målsettinger
som er satt for norsk jordbruk og norsk landbruks- og distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
en forholdsvis stor andel av bruksavgangen i 2002 skyldes kravet
om registrering i merverdiavgiftsregistret for å kunne
motta produksjonstilskudd i jordbruket. Dette er meget uheldig. Disse
medlemmer viser til sluttprotokollen fra årets
jordbruksforhandlinger, som klart slår fast at det ikke
er noen automatisk binding mellom det generelle omsetningskravet
for registrering i merverdiavgiftsregistret og retten til å kunne
motta produksjonstilskudd i jordbruket.
Disse medlemmer viser til at
det er bred politisk enighet om å stimulere til aktiv næringsutvikling
i jordbruket. For å få tempo i denne utviklingen
er det nødvendig å sette i verk stimuleringstiltak,
ikke bare knyttet til investeringer, men også til drift.
Det er i både myndighetenes og jordbrukets interesse at
en lykkes med å etablere et reelt marked for direktesalg
av jordbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
derfor Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 å utrede/fremme
forslag om at omsetning av egenproduserte jordbruksprodukter fra
egen gard opp til 100 000 kroner fritas for omsetningsavgift og
at merverdiavgiftssatsen settes lik 0.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004, om å fremme forslag om at
omsetning av egenproduserte jordbruksprodukter fra egen gard opp
til 100 000 kroner fritas for omsetningsavgift og at merverdiavgiftssatsen
settes lik 0."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Stortingets
vedtak om å flytte forvaltningsansvaret for de spesielle
miljøtiltakene/områdetiltak og skogbruksmidlene
over Landbrukets Utbyggingsfond til kommunene fra 1. januar 2004. Disse
medlemmer vil presisere at dette er midler som er framforhandlet
over en sentral næringsavtale. Disse medlemmer setter
som en klar forutsetning at disse midlene skal nyttes til samme
formål som tidligere, og at midlene skal gå direkte
til jordbruket. Dette innebærer at jordbrukets organisasjoner
må involveres i den kommunale forvaltningsprosessen både
på strategisk nivå og i fordelingen av midler
til konkrete tiltak. Disse medlemmer viser til utredningsarbeidet
som har pågått i vinter mht. å utarbeide hensiktsmessige
forvaltningsmodeller for disse midlene.
Disse medlemmer viser til at
det i forhandlingene er oppnådd enighet mellom staten og
jordbrukets organisasjoner om å etablere et sentralt miljøprogram med
tilhørende virkemidler og regionale miljøprogrammer
med en egen virkemiddelpakke.
Disse medlemmer er enige i forslaget
om å etablere regionale miljøprogram for å øke
effektiviteten i bruken av disse midlene. Disse medlemmer vil
peke på at sjøl om flere ordninger nå fjernes som
sjølstendige, rettighetsbaserte ordninger med gitte tildelingskriterier,
så skal fortsatt disse ordningenes formål kunne
føres videre innenfor rammen av en regional virkemiddelpakke.
Disse medlemmer viser til utredningsarbeidet som
har vært utført for å konkretisere innholdet
i miljøprogrammet. I rapporten er det bl.a. gitt en utførlig beskrivelse
av hvordan disse midlene skal nyttes, hvordan de skal fordeles og
hvordan næringsorganisasjonene skal
involveres i dette arbeidet. Disse medlemmer slutter
seg til rapportens konklusjoner på disse områdene.
Disse medlemmer viser til at
prisutjevningsordningen for mjølk utgjør et svært
viktig element innenfor markedsordningen for mjølk. Disse
medlemmer viser videre til at det er svært viktig,
både for jordbruket som sådan og ikke minst aktorene
i mjølkemarkedet, at framdriften i utrednings- og utviklingsarbeidet
med den nye prisutjevningsordningen pågår uavbrutt,
slik at den nye ordningen kan være operativ pr. 1. januar
2004.
Disse medlemmer viser til at
satsinga på økologisk landbruk skjer gjennom utbetaling
av tilskudd for areal og husdyr. I tillegg gjennomføres
det utviklingsprosjekter i regi av ulike aktører i tråd
med Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning
som Statens Landbruksforvaltning har revidert i år.
Disse medlemmer mener at gjennom
satsing på økologisk landbruk kan Norge få et
effektivt verktøy for å oppfylle internasjonale
forpliktelser ift. flere konvensjoner (biologisk mangfold, avrenning
av næringssalter mv.). Bønder som driver økologisk
er innovative og markedsorienterte entreprenører som viser
vei inn i det nye landbruket med variert produksjon, småskalaforedling
og samarbeid i lokalmiljøet. Økologene har også bidratt
til revitalisering av landbrukssamvirket.
De nyoppnevnte forbrukerpanelene kan bli nyttige verktøy
for å få mer forbrukerorientering i landbruket, men
panelene bør ikke gis en førende rolle i utviklingen
av økologisk landbruk før det er bygd opp kunnskap,
holdninger og mål som gir forutsetninger for å medvirke
til den nødvendige satsing på økologien som
trengs ift. nasjonale og internasjonale utfordringer når
det gjelder miljø og marked. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at rammen for utviklingstiltak er foreslått
redusert til 38 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at vi har et livskraftig landbruk, i størst
mulig grad basert på bruk av lokale ressurser og med et
særlig fokus på hensynet til å sikre
trygg mat med helse- og miljøvennlige produksjonsmetoder.
Disse medlemmer ønsker å gi
de som velger landbruk som levevei muligheter til å hente
en inntekt som står i samsvar med arbeidsinnsatsen på bruket
og det samfunnsansvar landbruket er pålagt. Disse medlemmer ønsker
en variert bruksstruktur, for å ivareta både næringa
og bygdekulturen, og er derfor negativ til det sterke fokuset på strukturomlegginger som
har vært de senere årene. Statistiske opplysninger viser
da også at nedgangen i sysselsetting i jordbruket har akselerert
fra 1999 til 2003, hvor antall årsverk er blitt redusert
med 3,9 pst. pr. år.
Disse medlemmer vil understreke
at en variert bruksstruktur av et visst omfang er en nødvendig
forutsetning for å oppfylle målet om å bevare hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret. Det vil være vanskelig å oppfylle
dette målet dersom utviklingen i retning bruksnedlegging
ikke bremses. Det forutsetter igjen en landbrukspolitikk som ivaretar
alle brukstyper og bidrar til produksjon i alle deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener mye av innretningen på statens
tilbud øker presset på strukturomlegginger. Dette
gjelder for eksempel hovedinnretningen der det sies at det skal
tas større hensyn til bruk hvor jordbruksproduksjonen utgjør
et viktig bidrag til inntekten og forslaget om sterk heving av kvotetak. Disse
medlemmer finner det beklagelig at Regjeringen har hevet
konsesjonsgrensene for kraftfôrkrevende produksjoner med
om lag 50 pst.
Disse medlemmer viser til at
forslag om å endre konsesjonsgrensene vil bli behandlet
som egen sak til høsten.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at staten ikke har strukket seg langt nok i forhandlingene for å sikre
et robust og livskraftig landbruk og er kritisk til den strukturomlegging
som kombinasjonen av flere tiltak kan føre til. Disse
medlemmer tar til etterretning at det er framforhandlet
en avtale og at denne fra jordbrukets side vurderes som bedre enn
det alternativ man kunne ha fått gjennom en ren stortingsbehandling
av jordbruksoppgjøret. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn stemme for den avtale som er forhandlet
fram.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser
det som en sentral utfordring å sikre balanse i markedet.
Overproduksjon av ulike landbruksprodukter har vært en
sterkt medvirkende årsak til den lave lønnsomhetsutviklingen
i landbruket. Dette medlem vil advare mot en politikk som kan bidra
til ny overproduksjon. En slik politikk vil vanskeliggjøre
forholdene for produsentene og på sikt føre til
en helt annen struktur enn i dag.
Dette medlem vil påpeke
at det er et behov for å investere i landbruket, ikke minst
i tilknytting til generasjonsskifte i næringa, slik at
nye brukere finner det attraktivt å ta over. Nye utøvere
må få anledning til å vedlikeholde det
produksjonsapparatet som gården utgjør. Dette
medlem mener også det må gis økt støtte
til investeringer for å oppfylle lover og forskrifter knyttet
til jordbruksdrift, og til utvikling av alternative drifts- og inntektsmuligheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
den inngåtte avtalens ramme gir grunnlag for en inntektsøkning
på årsbasis på 6 000 kroner i gjennomsnitt
pr. årsverk, hvilket innebærer at den inngåtte
avtalen ikke reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre
grupper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener lønnsomheten for
den enkelte bonde må økes betydelig. Dette bør
skje gjennom en kombinasjon av å øke produktprisene
i markedet, gjennom endrede skatte- og avgiftsordninger for landbruket
og gjennom å øke overføringene til landbruket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Landbruksdepartementet ikke har funnet det forsvarlig å iverksette
noen ny markedsordning i løpet av 2003. Iverksettelsen
er utsatt til 2004.
Disse medlemmer forutsetter at
ny markedsordning for melk iverksettes fra 1. januar 2004.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
ny markedsordning for melk senest 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt
på at deler av de jordbruksrettede virkemidlene overføres
til regionale miljøprogrammer der fylkeskommunen skal bli
trukket inn i arbeidet med utforming av overordnede miljøprioriteringer
i fylkene.
Disse medlemmer mener det må vies
spesiell oppmerksomhet mot de fylkene som har stor andel seterdrift.
Det er viktig å ha så romslige rammer at fylkene
har mulighet for å sørge for at nivået
på tilskuddene til seterdrift kan opprettholdes eller økes.
Seterdrift er svært viktig for å opprettholde
kulturlandskapskvaliteter i fjellområdene og
for å ta vare på en gammel tradisjon som rommer
mye kulturhistorie.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen iverksette ny markedsordning for melk senest 1. januar 2004.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.
Forslag 3
Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i sammenheng med statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.
Forslag 5
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 1 900 mill. kroner lavere enn det vedtatte budsjett på kap. 1150 - Til gjennomføring av jordbruksavtalen.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av alle særregler for beskatning av landbruksnæringen slik at den likestilles med annen næringsvirksomhet.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av omsetningsloven.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, om å fremme forslag om at omsetning av egenproduserte jordbruksprodukter fra egen gard opp til 100 000 kroner fritas for omsetningsavgift og at merverdiavgiftssatsen settes lik 0.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Komiteen har forøvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
Utgifter: |
1150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
|
|
50 |
Fondsavsetninger, økes med |
76 000 000 |
|
|
fra kr 661 500 000 til kr 737 500 000 |
|
|
70 |
Markedsregulering, kan overføres, reduseres med |
10 000 000 |
|
|
fra kr 246 500 000 til kr 236 500 000 |
|
|
73 |
Pristilskudd, overslagbevilgning, økesmed |
7 000 000 |
|
|
fra kr 2 181 066 000 til kr 2 188 066 000 |
|
|
74 |
Direkte tilskudd, kan overføres,reduseres med |
26 000 000 |
|
|
fra kr 6 744 385 000 til kr 6 718 385 000 |
|
|
77 |
Utviklingstiltak reduseres med |
4 900 000 |
|
|
fra kr 321 860 000 til kr 316 960 000 |
|
|
78 |
Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med |
20 100 000 |
|
|
fra kr 1 573 854 000 til kr 1 553 754 000 |
|
Inntekter: |
4150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
|
|
70 |
Tilbakebetalt tilskudd til reguleringsanlegg, bevilges med |
22 000 000 |
II
Stortinget gir Landbruksdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte jordbruksavtalen, som er knyttet til bevilgninger i 2004.
Oslo, i næringskomiteen, den 16. juni 2003
Øystein Hedstrøm
fung. leder |
Olaf Gjedrem
ordfører |