Det vises til to brev om ovenfor nevnte av 16.
oktober 2003. I forbindelse med behandlingen av dokumentene nr.
8:128 (2002-2003) og nr. 8:135 (2002-2003) om oljevernberedskapen
på Vestlandet ber Samferdselskomiteen svar på følgende
spørsmål:
"Når ble trafikksentralen på Fedje
bygd og hva kostet utbyggingen?"
"Departementet skriver i sitt brev av 15. september d.å.
til komiteen at Kystdirektoratet har etablert avtaler med aktuelle
private aktører om bistandsplikt ved store oljeulykker.
-
Hvor langt strekker bistandsplikten til Statoil og andre eventuelt
andre private aktører ved en akuttsituasjon, hvem står
ansvarlig for kostnadene ved slik bistand, og hvem har beslutningsmyndighet
i tilfelle interessekonflikter i forbindelse med en akutt forurensningssituasjon?"
Trafikksentralen på Fedje ble bygget
i 1991-1992, og satt i operativ drift 1. september 1992. Investeringskostnadene
for trafikksentralen beløp seg til 31 mill. kroner (1992-kroner).
Disse kostnadene ble dekket av operatørselskapene på Sture
og Mongstad, Statoil og Hydro.
Kystverket har inngått særlig
avtaler med enkelte oljeselskaper vedrørende oljevernberedskap
i bestemte områder. Det er blant annet inngått
en avtale mellom Kystverket og Statoil Mongstad. Disse avtalene utfyller
reglene om beredskapsplikt i henhold til forurensingsloven, herunder
bistandsplikten i medhold av §§ 47 andre ledd
og 75 første ledd.
I henhold til forurensingsloven § 47
andre ledd er private aktører med beredskapsplikt pliktige
til "å stille til rådighet utstyr og personell
som inngår i beredskapen" ved en statlig aksjon mot akutt
forurensing. Staten overtar ikke ansvar som arbeidsgiver, men får myndighet
til å kreve at arbeidsgiveren stiller sitt personell til
disposisjon. Det er kun utstyr og personell som inngår
i beredskapen etter forurensingsloven §§ 40 -
44 som omfattes av denne bestemmelsen.
Forurensingsloven § 75 første
ledd oppstiller i tillegg en generell hjemmel for staten til å gjøre
bruk av eller volde skade på "annens eiendom" ved aksjoner
mot akutt forurensing. Denne bestemmelsen omfatter også utstyr
som ikke inngår i beredskapen, men gir ikke grunnlag for å rekvirere
personell. I tillegg er det et vilkår at vinningen ved å gjøre
bruk av eller skade på andres utstyr må være
"vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet".
Bestemmelsen er utslag av et alminnelig nødrettsprinsipp.
Det er staten som har beslutningsmyndigheten
ved statlige aksjoner mot akutt forurensing, jf. formuleringen "ledes
av staten" i forurensingsloven § 47 andre ledd. At den
private part kan lide skade ved den statlige bruk, er noe av bakgrunnen
for at reglene er lovfestet. Enkelte grenser for hva staten kan
pålegge følger imidlertid av andre regler. Eksempelvis
fremgår det av sjøloven § 132 at skipsføreren
er ansvarlig for "navigeringen og behandlingen av skipet". På denne
bakgrunn kan verken en arbeidsgiver eller en statlig aksjonsledelse
overprøve en skipsfører med hensyn til å utføre
operasjoner som involverer fare for skipet eller mannskapet.
Av forurensningsloven § 47 femte ledd
fremgår det at den som har ytt bistand har krav på vederlag
i samsvar med bestemmelsene i § 75. Det fremgår
av § 75 tredje ledd at "forurensingsmyndigheten" er ansvarlig
for slikt vederlag. I tilknytning til en statlig aksjon vil staten
altså måtte svare vederlag til de private parter
for bruk av utstyr og personell. Et viktig prinsipp i norsk rett
er at forurenseren skal betale. Staten har derfor krav på regress
mot den ansvarlige forurenseren. Ved omfattende hendelser kan imidlertid
denne regressrett være illusorisk, idet forurenseren kan
mangle betalingsevne eller ha krav på ansvarsbegrensning
i henhold til sjølovens bestemmelser.
En god utnyttelse og samordning av private og statlige
beredskapsressurser er viktig for en best mulig oljevernberedskap
langs kysten. Oljenæringen har betydelige ressurser og
kompetanse når det gjelder oljevernberedskap, og det er
etablert et velfungerende samarbeid mellom operatørselskapenes
beredskapsorganisasjon NOFO og Kystdirektoratet. Fiskeridepartementet ønsker å videreutvikle
samarbeidet med oljenæringen og har derfor invitert Oljeindustriens Landsforening,
Olje- og energidepartementet og Kystdirektoratet for å drøfte
muligheten for tettere samarbeid om oljevernberedskapen.