Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen at staten ved statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) kan påta seg forpliktelser (fremforhandling av avtaler og kontrakter og evt. inngåelse av slike) knyttet til anlegg av nytt gasstransportsystem til Storbritannia, i perioden frem til det formelt etableres interessentskap for anlegg av slike rørledninger.
Gasstransportsystemet planlegges utbygget av en investorgruppe bestående av rettighetshaverselskaper på norsk sokkel i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange-feltet, som etter planen skal settes i drift i 2007. Departementet viser til at av hensyn til en forsvarlig fremdrift av prosjektet vil det være nødvendig for de aktuelle selskaper å pådra forpliktelser før Stortinget kan gi sin formelle tilslutning til at Olje- og energidepartementet gir tillatelse til anlegg og drift av det nye gasstransportsystemet.
Selskapene tar sikte på å fremlegge en plan for anlegg og drift fjerde kvartal 2003. Forutsetningen for en slik fremleggelse vil bl.a. være at britiske og norske myndigheter i god tid forut for dette har etablert prinsipper for myndighetsbehandling av bl.a. rørledningsprosjektet. Basert på dette vil Olje- og energidepartementet legge frem saken for Stortinget i løpet av første kvartal 2004.
Eventuelle kostnader for SDØE som måtte påløpe før tillatelse til anlegg og drift av det nye gasstransportsystemet gis (SDØEs andel av inntil 1,5 mrd. kroner), vil bli foreslått dekket i nysalderingsproposisjonen høsten 2003 eller i statsbudsjettet for 2004, avhengig av om de påløper i inneværende år eller primo 2004.
Departementet viser til at formelt vil interessentskap for det nye gasstransportsystemet bli endelig etablert på det tidspunkt departementet gir tillatelse til anlegg og drift. På dette tidspunkt vil det normalt også bli besluttet om staten skal delta i interessentskapet via statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), jf. petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet) §§ 3-6 og 11-1 første ledd. Inntil tillatelse til anlegg og drift gis (etter planen våren 2004), vil nødvendige avtaler mv. bli fremforhandlet og undertegnet mellom de aktuelle selskaper, i gjensidig forståelse om at interessentskap vil bli formelt etablert på det tidspunkt tillatelsen gis. Dette er den normale fremgangsmåte ved planlegging/bygging av nye eksportrørledninger.
I den foreliggende "pre-interessentskapsfasen" er det ønskelig at Petoro - på vegne av SDØE - også skal kunne delta i avtaleforhold som vil innebære forpliktelse av midler for SDØE for anlegg av det nye gasstransportsystemet.
Slik petroleumsloven er utformet, synes det klart at Petoro ikke vil påta seg forpliktelser som nevnt uten at deltakelsen er formelt forankret. Olje- og energidepartementet foreslår at staten skal delta i anlegg av det nye gasstransportsystemet til Storbritannia, og at Petoro skal kunne delta i nødvendige avtaleforhold i den forbindelse, også i perioden før tillatelse til anlegg og drift gis.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve
Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger
S. Enger, har merket seg at staten v/SDØE, som
største deltaker i Ormen Lange-feltet og med betydelige
gassressurser på norsk kontinentalsokkel, vil delta i bygging
av et nytt gasstransportsystem til Storbritannia. For øvrig
er staten allerede en stor infrastruktureier i gasstransportsystemet
på norsk kontinentalsokkel.
Komiteenhar
merket seg at gasstransportsystemet planlegges utbygget av en investorgruppe
bestående av rettighetshaverselskaper på norsk
sokkel i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange-feltet, som
etter planen skal settes i drift i 2007, og ser at av hensyn til en
forsvarlig fremdrift av prosjektet vil det være nødvendig
for de aktuelle selskaper å pådra forpliktelser
før Stortinget kan gi sin formelle tilslutning til at Olje-
og energidepartementet gir tillatelse til anlegg og drift av det
nye gasstransportsystemet. Komiteenhar
merket seg at forutsetningen for en slik tilslutning vil bl.a. være
at britiske og norske myndigheter i god tid forut for dette har
etablert prinsipper for myndighetsbehandling av bl.a. rørledningsprosjektet. Komiteenhar videre merket seg at norske og britiske
myndigheter etablerte slike prinsipper den 2. oktober 2003.
Komiteen har merket seg departementets overslag over
kostnader for SDØE som måtte påløpe
før tillatelse til anlegg og drift av det nye gasstransportsystemet.
(SDØEs andel av inntil 1,5 mrd. kroner.) Komiteen gir sin
tilslutning til at dette vil bli foreslått dekket i nysalderingsproposisjonen
høsten 2003 eller i statsbudsjettet for 2004, avhengig
av om de påløper i inneværende år
eller primo 2004.
Komiteengir
sin tilslutning til at Petoro AS i perioden frem til anlegg og drift
gis, kan inngå forpliktelser på vegne av SDØE
for inntil 40 pst. av de samlede prosjektinvesteringene. Fastsettelse
av SDØE-andelen vil skje i forbindelse med Stortingets
godkjennelse av plan for anlegg og drift av det nye gasstransportsystemet.
Komiteen viser til at godkjenning
av, og bevilgninger til, den planlagte tørrgassrørledningen
(Britpipe) som St.prp. nr. 81 (2002-2003) omhandler, må skje
uten at det innebærernoen bindinger
eller økonomiske konsekvenser som forringer mulighetentil framtidige leveranser av ubehandlet
norsk rikgass til fastlands-Norge.
Komiteen vil peke på at
Norge har et stort ressursmessig potensial til videre utvikling
av petrokjemisk industri. Det finnes i dag teknologisk kompetanse
på internasjonalt nivå til å utvikle
den petrokjemiske industrien videre. Det er viktig at rikgasskomponentene
i naturgassen kan utvikles som industriell råvare, slik
at de industrielle mulighetene blir utnyttet innenlands.
Komiteen vil peke på at
videre utvikling av anlegg for prosessering og fraksjonering av
naturgass i Norge er viktig fordi:
– Prosessering
og fraksjonering av rikgass representerer stor verdiskaping og store
inntekter, og gir et stort antall arbeidsplasser i gassbehandlingsindustrien.
– Tilgang på rikgass-komponenter
er avgjørende for videre utvikling av den petrokjemiske
industrien her i landet.
– Innenlands gassbehandling er
generelt viktig for langsiktig kontroll og forvaltning av en viktig naturressurs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at den største
delen av inntektene fra norsk naturgass kommer i dag gjennom salg
av tørrgass til Europa. En del av naturgassen prosesseres
på feltene, resten på land i Norge. Prosessering
og fraksjonering av naturgass gir stor verdiskaping og et betydelig
antall industriarbeidsplasser.
Disse medlemmer er bekymret for
en utvikling der videre salg av tørrgass til det europeiske
markedet gjøres avhengig av at norsk rikgass leveres ubehandlet til
andre lands gassbehandlingsanlegg og petrokjemisk industri. Den
nylig inngåtte avtalen mellom den britiske energiministeren
og den norske olje- og energiministeren kan, etter disse
medlemmers syn, på lengre sikt innebære
en risiko for mangel på råstoff i norske gassbehandlingsanlegg
og norsk petrokjemisk industri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at spørsmålet som
behandles i St.prp. nr. 81 (2002-2003) er om hvorvidt Petoro som
rettighetshaver i Ormen Lange-feltet skal settes i stand til å delta
i nødvendige investeringer i rørledninger før
et interesseskap for disse formelt er etablert. Det er svært
viktig at SDØE gjennom Petoro også kan delta på samme
måte og på de samme betingelser som de andre investorene
i prosjekter som dette, og at staten som betydelig investor ikke
bidrar til å skape usikkerhet i fremdriften av kommersielle
prosjekter, herunder Ormen Lange-prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti legger videre til grunn uttalelsen
fra olje- og energiministeren i brev til energi- og miljøkomiteen
17. oktober 2003:
"... at rettighetshaverne selv disponerer over sin
egen petroleum og at myndighetene ikke har noen instruksjonsmulighet
hva gjelder rettighetshavernes avsetning av egen petroleum. Av den
grunn var det ikke aktuelt for meg at leveranser av norsk rikgass
til Storbritannia skulle være en del av forhandlingene
med britene. Avtalen mellom min britiske kollega og meg berører
da heller ikke rettighetshavernes disposisjonsrett over egen petroleum."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil fremheve viktigheten av å legge
til rette for økt behandling og bruk av naturgass i Norge.
I den sammenheng viser medlemmene til den pågående
utvidelsen av behandlingsanleggene for rikgass på Kårstø (KEP
2005) og Borealis" foreslåtte investeringer i
utvidelse av crackeren på Noretyl, Rafnes. Den planlagte
ilandføringen av gass fra Ormen Lange-feltet til Nyhamna
er også et viktig bidrag til økt behandling og
potensiell bruk av naturgass i Norge. Flertallet vil
understreke behovet for fortsatt fokus på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener imidlertid at debatten ikke
hører hjemme i forbindelse med den foreliggende saken.
Det vises til at Ormen Lange-prosjektet vil bli lagt frem for Stortinget
på vanlig måte, jf. olje- og energiministerens
brev av 15. oktober 2003 til komiteen. Det vises videre til olje-
og energiministerens brev til LO av 15. oktober 2003, hvor det understrekes
at Stortinget bl.a. vil få anledning til å drøfte spørsmålene
knyttet til utnyttelse av rikgass i forbindelse med oljemeldingen
som skal legges frem våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev
til LO datert 15. oktober 2003, hvor vi kan lese:
"Norske myndigheter vil på sin side være
underlagt EØS-avtalen i sine vurderinger i tilknytning
til godkjennelse av de utbyggings- og avsetningsløsninger som
fremmes av rettighetshaver. Under EØS-avtalen er Norge
forpliktet til å delta i etableringen av et indre marked
i EU/EØS, der det skal være fri flyt
av varer, tjenester, personer og kapital. Det indre marked baseres på fri
konkurranse og på objektivitet, transparens og ikke-diskriminering
på grunnlag av nasjonalitet. I aktuelle godkjennelsesprosesser
vil norske myndigheter således ikke kunne oppstille vilkår
som har til hensikt eller som resultat å tilgodese Norge
som sådan (eksempelvis norsk industri, norske arbeidsplasser).
For
så vidt gjelder spørsmålet om rikgass,
vil jeg påpeke at rettighetshaver selv blir eier av og
disponerer over rikgass som måtte bli funnet og produsert.
Norge som part i EØS-avtalen vil ha svært begrenset
adgang til å legge føringer på hvordan
rikgass fra norsk sokkel skal utnyttes, eller til ellers å fastsette
vilkår i tilknytning til utbygging/avsetning av
rikgass som har eller vil kunne ha som siktemål å tilgodese
Norge som sådan. Konkurransedyktige avsetningsløsninger
i Norge vil bli valgt av rettighetshaver dersom de fremstår
som de beste for ham totalt sett."
Disse medlemmer viser til partienes
motstand mot EØS-avtalen, og stortingsflertallets (bestående
av regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet) uansvarlige
hurtiginnføring av Gassmarkedsdirektivet. Resultatet framgår
av ovenstående tekst, hvor statsråden skriver
at vi i realiteten ikke lenger kan styre våre naturressurser
til nasjonal industriutvikling, uten å få problemer
med EU og ESA.
Disse medlemmer anser det uheldig
at stortingsflertallets stadige aksept av EU-direktiver fratar nasjonalforsamlingen
i Norge styringsmuligheter for utvikling av bl.a. industriarbeidsplasser.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Petoro AS, på vegne av statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), i perioden frem til tillatelse til anlegg og drift av nytt gasstransportsystem til Storbritannia gis, kan pådra SDØE forpliktelser som vil være nødvendige i forbindelse med anlegg av gasstransportsystemet for inntil 600 mill. kroner.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 23. oktober 2003
Bror Yngve Rahm
leder og ordfører |