1.1 Innledning

Regjeringen legger med denne proposisjonen frem forslag til tilpasninger i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som oppfølging av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Proposisjonen skal sikre fremdriften i omstillingen i forhold til tidligere vedtak i Stortinget. Forslagene og de tallfestede innsparingsmålene i denne proposisjonen må derfor sees i sammenheng med Forsvarets totale omstilling innenfor gjeldende langtidsperiode 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) til St.prp. nr. 45 (2000-2001).

For neste planperiode vil det fremmes ytterligere forslag som innebærer en mer dyptgripende omforming av FLO. Forslag om dette vil bli lagt frem for Stortinget i Forsvarsdepartementets langtidsproposisjon for perioden 2005-2008 som legges frem i vårsesjonen 2004.

1.2 Bakgrunn og forutsetninger

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble besluttet opprettet høsten 2000 som en del av Forsvarets militære organisasjon (FMO). Hærens forsyningskommando, Sjøforsvarets forsyningskommando og Luftforsvarets forsyningskommando, Forsvarets tele- og datatjeneste, materielldelen av Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben, deler av de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige verksteder og lagre ble med dette lagt inn under én felles ledelse. Dette, som betegnes som FLO fase 1, innebar etablering av én felles ledelse for Forsvarets logistikk. Sjef FLO ble formelt tilsatt 1.oktober 2001, og en konsernstab ble opprettet høsten 2002. Fase 1 ble avsluttet som planlagt.

Stortinget sluttet seg videre til gjennomføringen av ytterligere to faser for den videre utvikling av FLO. Fase 2 omfattet etableringen av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon (IUO), og fase 3 som omfatter den videre organisasjonsutvikling med sikte på å etablere en prosessbasert internstruktur for FLO. Fase 2, etablering av IUO, ble fremskyndet med ett år og en IUO ble opprettet 1.januar 2003 og den utvikles videre i løpet av inneværende år. I St.prp. nr. 53 (2002-2003) informerte Regjeringen om forberedelse av en rekke tiltak i fase 3, inklusive overgang til en divisjonsstruktur med virkning fra 1.januar 2004. Forsvarskomiteen merket seg Regjeringens forslag og uttrykte bl.a. tilfredshet med at omstillingen i FLO lå foran tidligere presentert tidsskjema, jf. Innst. S. nr. 232 (2002-2003).

Gjennom omstillingen frem til nå har FLO tatt ut en netto reduksjon på 1200 årsverk, redusert eiendommer, bygg og anlegg med 430000 m2 og redusert de årlige driftsutgifter med 700 mill. kroner. I tillegg til de tiltak som beskrives i denne proposisjonen, forventes det at innføringen av et Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) i FMO også vil gi effekt i form av ytterligere årsverksinnsparinger i FLO. Uttak av effekten fra innføringen av FIF i FLOs organisasjon vil imidlertid i hovedsak komme til uttrykk etter inneværende langtidsperiode.

1.3 Prosessbasert internstruktur FLO

Forsvarets logistikkorganisasjon skal i fremtiden i hovedsak være kundefinansiert med den øvrige del av Forsvarets militære organisasjon (FMO) som viktigste kunde. Det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal ha, hvor denne skal drives og med hvilken kvalitet. Aktiviteter som kunden ikke benytter seg av, vil bli nedlagt. FLO må derfor gjennomgående endres til en organisasjon som til enhver tid skal ha muligheten til å tilpasse seg kundens behov og lokalisering i tråd med endringer hos kunden, eller ved endrede rammevilkår fra andre aktører i FLO sine omgivelser. Dette er en suksessfaktor i forhold til målet om å være en troverdig, foretrukket og konkurransedyktig logistikkorganisasjon.

Hovedgrepet i den pågående prosessen er en utvikling der FLO skal gå fra å være en forsvarsgrenorientert organisasjon med til dels midlertidig integrerte funksjoner, til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med et helhetlig perspektiv (fase 3). Følgende hovedprosesser er lagt til grunn og beskrevet innenfor logistikk:

• – Forsyning

• – Vedlikehold

• – Anskaffelser

• – Teknisk forvaltning

• – Utrangering/avhending

• – IKT-forvaltning, - tjenester, -drift

• – Produksjon, reparasjon og oppgradering.

Ut fra disse prosessene skal FLO etablere en organisasjonsstruktur som ivaretar overføringen av produksjons- og tjenesteoppgavene fra de gamle forsvarsgrensvise forvaltningene, til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med fire divisjoner (fase 3):

• – Driftsdivisjonen (FLO/D)

• – Materielldivisjonen (FLO/M)

• – Tungt vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV)

• – Informasjons- og kommunikasjonsteknologidivisjonen (FLO/IKT).

Utviklingen av divisjonene vil bl.a. være preget av at spesifikke avdelinger legges ned, mens funksjonene vil videreføres i de enkelte divisjonene. For driftsdivisjonens vedkommende skal virksomheten ved disse enhetene videreutvikles innenfor lokale produksjons- og resultatenheter (PRE) direkte under divisjonsledelsen. En slik organisering vil bidra til at det er FMOs virksomhet, behov og krav som vil være styrende for FLOs kontinuerlige utvikling og tilpasning både organisatorisk og virksomhetsmessig.

1.4 Divisjonsstrukturen

FLO fase 3, slik den er beskrevet i St.prp. nr. 53 (2002-2003), kjennetegnes ved at man under en konsernledelse grupperer virksomheten i fire selvstendige divisjoner fra 1.januar 2004. Hver divisjon skal fungere som en komplett enhet i virksomheten med sitt eget produksjonsområde, marked og forretningsidé. Som følge av dette gis divisjonene eget forretnings- og resultatansvar.

Styringen av divisjonene utøves av konsernstaben gjennom rammer, mål og resultatkrav. Divisjonsledelsene skal drive sine enheter med best mulig resultat innenfor gitte rammer. Resultatansvaret innebærer også ansvar for utvikling og fornyelse av divisjonens virksomhet.

Divisjonsledelsene skal organiseres til å være en kundefokusert og kundefinansiert organisasjon med en sentralt koordinerende kundeportal. Divisjonsledelsene skal være prosessorganisert. Omorganiseringen skal bidra til å oppnå gevinstuttak i tråd med overordnet måltall for FLO, ved redusert personell- og arealbehov samt reduserte driftsutgifter ved felles styrings- og forvaltningssystemer.

Etableringen innebærer at nåværende ledelsesorganisasjon legges ned og opprettes som fire divisjonsledelser. Videre nedlegges et antall produksjonsorganisasjoner. Virksomheten i disse videreføres som en del av større produksjons- og resultatenheter under felles ledelse innenfor divisjonsstrukturen.

Forvaltningene, FLO/LAND, FLO/SJØ og FLO/LUFT legges med dette ned 31.desember 2003.

1.5 Driftsdivisjonen

Driftsfunksjonene i dagens FLO/LAND, FLO/SJØ, FLO/LUFT, FLO/TRANS og deler av FLO/AMM er grunnlaget for omorganiseringen til en enhetlig driftsdivisjon (FLO/D) hvor FLO gjennom en prosessorientert og helhetlig tilnærming, integrerer vedlikehold og forsyningstjeneste. Divisjonen overtar ved opprettelsen også organisasjonen drifts- og tjenesteleveranser fra FLO/IKT. Den anbefalte organisasjonsformen baserer seg på en to-nivå løsning med ett styringsnivå og ett produksjons- og resultatnivå. Produksjons- og resultatenhetene (PRE) underlagt FLO/D skal ha et selvstendig resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvar.

Kunden skal i driftsmessig sammenheng møte ett FLO. Sentralt ved at det etableres et operasjonssenter for logistikk (LOGOPS) organisert under sjef driftsdivisjonen fra 1.januar 2004, lokalt ved etablerte PREer. Som kundeportal for FLO vil LOGOPS rute alle henvendelser til riktig adressat.

LOGOPS skal også ivareta overordnet helhetlig leveranseplanlegging og ha en koordinerende rolle for FLO. LOGOPS skal inngå avtaler med FLOs kunder, koordinert med FLOs divisjoner. På grunnlag av leveranseavtalene og andre relevante faktorer er det lagt til rette for at LOGOPS skal utarbeide og koordinere et felles styringsdokument for FLOs virksomhet. LOGOPS skal ivareta styring og ledelse av samhandelen med FLO sine kunder i fred, krise og krig og ved innsats i internasjonale operasjoner. LOGOPS etableres sentralt sammen med divisjonsledelsen på Kjeller, men vil ved behov også kunne ha et element ved enkelte av produksjons- og resultatenhetene.

Det etableres fem produksjons- og resultatenheter (PRE) for å ivareta FLOs utførende forsynings- og vedlikeholdstjenester. Fire av disse enhetene vil inneholde funksjonene forsyning, vedlikehold og ved behov et LOGOPS-element.

Den femte enheten står for den landsdekkende produksjonen innen forsyning, sentral IKT-drift- og tjenesteproduksjon, samt andre oppgaver med et nasjonalt ansvar. Denne enheten vil innenfor forsyning bl.a. bli tillagt ansvaret for sentrale innkjøp, rammeavtaler og styring av de totale nasjonale beholdningene.

PREene er driftsdivisjonens utførende ledd og står i direkte kontakt med kundens utførende virksomhet. De overtar kommandoen over FLO-enheter innenfor sitt område snarest etter 1.januar 2004 og senest innen 1.august 2004.

Divisjonsledelsen i FLO/D samlokaliseres med ledelsen i FLO/TV på Kjeller, jf. punkt 1.7. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt Sjef FLO den 1.januar 2004. Divisjonen oppretter LOGOPS fra samme dato. Divisjonen opprettes innenfor en personellramme på 3910 stillinger som inkluderer de overførte årsverk fra driftsdelen i dagens IKT-virksomhet. Årsverksrammen for FLO/D skal pr. 31.desember 2005 være 2750, hvorav stab, produksjonsstøtte og LOGOPS til sammen utgjør 150 årsverk.

For å unngå etablering av funksjoner eller stillinger som det i dag er usikkert om skal videreføres, opprettes en midlertidig utredningsstab i divisjonsledelsen. Stabens primæroppgave er videreføring av OU-prosessen og strukturendringene slik at potensielle gevinstområder kan identifiseres, konkretiseres og realiseres. Utredningsstaben legges ned senest 1.august 2005, og stabens oppgaver utføres deretter i divisjonens øvrige organisasjonsstruktur.

1.5.1 Organisering av produksjonsapparatet

FLOs utførende vedlikeholds- og forsyningsorganisasjon deles inn i fire områder i forhold til geografi og kundegrunnlag. Virksomheten innenfor hvert geografiske område organiseres under en felles ledelse. Disse organisasjonene benevnes som produksjons- og resultatenheter (PRE) og skal være selvstendige styrings- og resultatenheter på lokalt nivå under driftsdivisjonen. Sjef PRE skal utøve kommando over underlagt organisasjon og ivareta det lokale arbeidsgiveransvaret for personellet. Produksjons- og resultatenhetene blir kommandomessig underlagt Sjef Driftsdivisjonen.

• – Produksjonsenhet Nord-Norge (PRE N) lokaliseres med ledelsen til Indre Troms. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 870 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 682 årsverk.

• – Produksjonsenhet Midt-Norge (PRE M) lokaliseres med ledelsen til Bodø. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 945 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 741 årsverk.

• – Produksjonsenhet Vest-Norge (PRE V) lokaliseres med ledelsen til Haakonsvern. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 310 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 243 årsverk.

• – Produksjonsenhet Øst-Norge (PRE Ø) lokaliseres med ledelsen til Romerike. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 860 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 674 årsverk.

• – Produksjonsenhet Landsdekkende (PRE L) lokaliseres med ledelsen til Romerike. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 653 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 260 årsverk.

• – I tillegg kommer 150 årsverk knyttet til sentral ledelse, inkl. LOGOPS.

1.5.2 Organiseringen av IKT-virksomheten i driftsdivisjonen

Ved opprettelsen overtar driftsdivisjonen FLO/IKT sin driftstjenesteavdeling i sin helhet med 850 årsverk, og overtar rollen som Forsvarets tjenesteleverandør innenfor IKT. IKT-understøttelse av operativ og administrativ virksomhet skal skje i regi av driftsdivisjonen. Det samme gjelder IKT-operativ planlegging og deltakelse i forbindelse med nasjonale og internasjonale operasjoner. I tillegg skal deler av kunderelasjonsavdelingen overføres og plasseres i driftsdivisjonens LOGOPS.

Driftsdivisjonens styringsnivå vil utvides med kompetanse på de delene av IKT drifts- og tjenesteproduksjon som ikke er dekket av funksjonene vedlikehold, forsyning og LOGOPS. Disse funksjonene må tilpasses for å dekke IKT. Den regionale driftstjenesteproduksjonen i dagens FLO/IKT vil organisatorisk legges under sjefene for driftsdivisjonens produksjons- og resultatenheter. Styringen av IKT-tjenesteproduksjon i driftsdivisjonen vil utvikles i samarbeid med FLO/IKT.

Etter overtakelsen av driftstjenesteavdelingen vil driftsdivisjonen forholde seg til FLO/IKT på tilsvarende måte som til FLO/M. FLO/IKT vil ha rollene som fagmyndighet og forvaltningsmyndighet for IKT-materiell og IKT-tjenester. I tillegg vil FLO/IKT være leverandør av tekniske ingeniørtjenester til driftsdivisjonens produksjon.

Driftsdivisjonen arver et nedtrekksmål på 300 årsverk av de 850 årsverk som overføres fra FLO/IKT og skal identifisere, konkretisere og realisere disse innen utgangen av 2005.

1.5.3 Organisatoriske konsekvenser

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned og funksjonene videreføres som enheter i driftsdivisjonen og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE N:

• – Porsanger tekniske verksted, med filial Sør-Varanger tekniske verksted

• – Bardufoss fellesverksted

• – Setermoen tekniske verksted

• – Skjold tekniske verksted

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned, funksjonene videreføres i driftsdivisjonen og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE Ø:

• – Rena tekniske verksted

• – Elverum tekniske verksted

• – Jørstadmoen tekniske verksted

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned, funksjonene videreføres i driftsdivisjonen og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE L:

• – Forsyningslager Nord-Norge

• – Hovedarsenalet

• – Forsyningslager Sør-Norge

En rekke FLO-elementer, lokalisert til forskjellige enheter og organisert under dagens FLO/LAND, FLO/SJØ og FLO/LUFT samt under FLO/IKTs virksomhetsområde vil bli lagt inn under driftsdivisjonen.

1.6 Materielldivisjonen (FLO/M)

De tekniske forvaltningsfunksjonene i dagens FLO/LAND, FLO/SJØ, FLO/LUFT, FLO AMM, FLO/INT, FLO/SAN samt funksjonene i FLO/I er grunnlaget for å etablere og organisere materielldivisjonen (FLO/M).

Materielldivisjonen skal inneha, koordinere og utøve forvaltningsmyndighet og fagmyndighet og forvalte eierskapet for Forsvarets materiell med unntak av tilsvarende ansvar som er tillagt FLO/IKT. Divisjonen har videre ansvaret for utvikling og anskaffelse av alt øvrig materiell til Forsvaret.

Materielldivisjonen skal utarbeide og vedlikeholde det overordnede regelverk for forvaltning og bruk av materiell i Forsvaret, basert på sivile nasjonale og internasjonale lover og direktiver. Divisjonen gjennomfører alle større materiellanskaffelser, oppgraderinger og modifikasjoner i et tett samarbeid med kunder og overordnet myndighet. Materielldivisjonen skal, med basis i dagens FLO/Is ansvar, utvikle og vedlikeholde et apparat som er i stand til å ivareta alle planleggende og utøvende funksjoner knyttet til effektiv gjennomføring og styring av materiellprosjekter. Et sentralt mål er å tilfredsstille overordnede krav til kortere gjennomføringstid og reduserte levetidskostnader. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) vil herunder bli vurdert.

Materielldivisjonen utøver fagmyndighetsansvar for alt materiell i materiellets levetid, dvs. fra idé og utvikling til og med avhending. Fagmyndigheten er knyttet til de ulike materiellkategorier og godkjenner, autoriserer, sertifiserer og kontrollerer faglige, tekniske forhold innenfor sitt ansvarsområde. Materielldivisjonen sørger for at materiellsystemenes funksjon og yteevne ivaretas i levetidsperspektivet og yter materiellfaglig bistand til øvrige ledd i FLO og til operative brukere, både i anskaffelses- og driftsfasen. I tillegg skal materielldivisjonen gjennomføre materiellplanlegging basert på overordnede eller fagmilitære behov og krav, og foreta studier av teknologi eller materielltyper, samt gjennomføre markeds-, kostnads- og effektivitetsanalyser.

På grunn av Forsvarets egenart, både med hensyn til materielldesign, teknologi og ikke minst operativ bruk, er det hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten selv er en del av fagmyndigheten. Materielldivisjonen skal derfor utføre tilsynsfunksjoner, herunder bl.a. forvalte bestemmelsesverk, dispensasjonssøknader og kontroll, for å ivareta et helhetlig ansvar for materiellforvaltningen. Tilsynsfunksjonen skal videreutvikles i materielldivisjonen med spesiell fokus på spørsmålet om habilitet.

Divisjonsledelsen samlokaliseres med FLO/IKT, jf. punkt 1.8, på Kolsås. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004. FLO/I legges inn under materielldivisjonen fra samme dato.

Divisjonen opprettes innenfor en årsverksramme på 1000, hvorav stab og produksjonsstøtte til sammen utgjør 100 stillinger.

1.7 Tungt vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV)

På en rekke områder representerer tungt vedlikehold en kompetanse og kapasitet som er unik i nasjonal sammenheng. Virksomheten er allerede konkurranseutsatt og delvis inntektsfinansiert. Tungt vedlikehold er derfor godt forberedt på økt konkurranse. FLO/TV opprettes med basis i dagens FLO/SJØ/Vedlikeholdsdivisjonen, Luftforsvarets hovedverksted Kjeller, Bjerkvik tekniske verksted og Romerike tekniske verksted. Verkstedene leverer alle typer vedlikehold, modifikasjoner, teknisk kompetanse, laboratorietjenester og produktrettet opplæring til resten av Forsvaret. Virksomheten ved de fire verkstedene som vil utgjøre produksjonsapparatet til FLO/TV skal videreføres og videreutvikles under en felles ledelse. Virksomheten vil i økende grad bli eksponert for konkurranse, med mulig bortsetting av enkelte virksomheter som resultat.

Tungt vedlikehold har kunder på ulike nivåer i hele Forsvaret. Hovedkunde og hovedleverandør vil være FLO/D. FLO/TV opprettes med et produksjonsapparat i Ramsund, Bjerkvik, Bergen og Horten samt på Kjeller og Trandum. I tillegg kommer noen mindre filialer.

Divisjonsledelsen samlokaliseres med FLO/D på Kjeller. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004 og opprettes innenfor en årsverksramme på 1356, hvorav stabsfunksjonen innledningsvis utgjør 16 stillinger. Årsverksrammen reduseres innen 31.desember 2005 til 1250 årsverk.

1.7.1 Organisatoriske konsekvenser

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned og funksjonene videreføres som enheter i Tungt vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV) og videreutvikles med kommando- og arbeidsgiveransvar tillagt sjefen for denne divisjonen:

• – Romerike tekniske verksted

• – Bjerkvik tekniske verksted

1.8 IKT-divisjonen (FLO/IKT)

FLO/IKT ble etablert 1.januar 2002 gjennom flat overføring av IKT-personell fra et stort antall av Forsvarets enheter. Samlingen innebar at én enhet ble gitt et ende-til-ende-ansvar innenfor deler av IKT-området. Dette til forskjell fra tidligere hvor ansvaret for deler av ett og samme system kunne være delt mellom forsvarsgrener, forvaltninger og enkeltavdelinger. Etter etableringen av FLO/IKT ved årsskiftet 2001-2002, ble det etablert en midlertidig organisasjonsstruktur for å kunne lede virksomheten og hurtig ta ut rasjonaliseringsgevinster. Den valgte modellen var basert på prosessorganisering innenfor verdikjeden for IKT.

FLO/IKT skal ha forvaltningsansvar for IKT-materiell tilsvarende som for materielldivisjonens ansvarsområde. På vegne av Sjef FLO skal Sjef FLO/IKT ha ansvaret for alt IKT-materiell i Forsvaret i hele materiellets levetid. FLO/IKT skal ha fagmyndighetsansvaret for dette materiellet og ivareta IKT-faglig kompetanse innenfor området. Dette innebærer bl.a. faglig vurdering av leverandører og tilbud fra disse, faglige vurderinger i prosjektgjennomføring og oppfølging, faglig baserte valg av teknologiløsninger. FLO/M skal ha ansvar for gjennomføring av investeringsprosjekter. Behovet for nært og godt samarbeid mellom fagmiljøene i det daglige blir ivaretatt med samlokaliseringen av de to divisjonsledelsene til Kolsås. Dagens virksomhet videreutvikles ved at alle drifts- og tjenesteleveranser innenfor nåværende virksomhetsområde overføres driftsdivisjonen med 850 årsverk ved opprettelsen av divisjonen.

FLO vil ha en effektiv og rasjonell samhandling med styrkeprodusent innenfor området IKT, herunder tilrettelegging av forholdene for effektiv materiellutvikling, kompetansebygging og rekruttering av personell, samt understøtte styrkeprodusenten i hans oppgaver.

FLO/IKT skal ivareta støttebehovet ved Fellesoperativt hovedkvarter og ved Landsdelskommandoene for å sikre at operativ sjef har tilstrekkelig innflytelse på anvendelse og prioritering av de samlede IKT-ressurser. I et fremtidig forsvar anses dette å ha enda større effekt for total styrkeutnyttelse og måloppnåelse enn i dag. Følgende hovedoppgaver skal utføres:

• – Deltagelse i planlegging og gjennomføring av operasjoner for å sikre nødvendig og effektiv IKT-støtte

• – Proaktive tiltak som sikrer operativ sjef reaksjonsevne, fleksibilitet og handlekraft

• – Rask omprioritering av IKT-ressurser ved skader med operative konsekvenser i nettverkene

• – Støtte til operativ sjef med validering og kvalitetssikring av informasjon som legges til grunn ifm. planlegging og gjennomføring av operasjoner

Driftsdivisjonen overtar disse hovedoppgavene når divisjonen overtar rollen som tjenesteleverandør og vil sikre tilstrekkelig innflytelse på anvendelse og prioritering av de samlede IKT-ressurser gjennom LOGOPS. FLO/IKT vil etter behov stille ressurser til rådighet for driftsdivisjonen for rådgivning.

Divisjonsledelsen i FLO/IKT samlokaliseres med FLO/M på Kolsås. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004 innenfor en ramme på 340 årsverk. 850 årsverk overføres driftsdivisjonen ved opprettelsen. FLO/IKT skal senest innen 31.desember 2005 være organisert innenfor en årsverksramme på 300.

1.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomi og personell

Den nye organisasjonen skal i tillegg til å bli dimensjonert etter operative og styrkeproduksjonsmessige behov og krav, også reguleres av måltall for årsverk. Senest 31.desember 2005 skal FLO være organisert innenfor en årsverksramme på 5330 hvorav konsernstaben utgjør 30 årsverk. I perioden 1.januar 2004-31.desember 2005 skal innsparingsmålene på inntil 1300 årsverk nås. Forsvarssjefen har som mål at 1000 av disse årsverkene skal tas ut i løpet av 2004. Forsvarsdepartementet slutter seg til dette. I denne perioden skal FLO foreta de nødvendige kapasitetstilpasninger innenfor lokale omorganiseringer i de nye produksjons- og resultatenhetene. Tiltakene vil ha en detaljeringsgrad som går ned til den enkelte berørte stillingsinnehaver. Proposisjonen gir derfor rom for at forhandlinger og drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene på lokalt nivå kan finne sted i perioden 1.januar-1.august 2004.

Realiseringen av årsverksinnsparinger i perioden fra 2004-2005 innebærer isolert sett en brutto årlig innsparing på ca. 1,1 mrd. kroner. Realisering av arealreduksjoner tilsvarer en brutto husleiereduksjon på ca. 600 mill. kroner. De økonomiske gevinstene vil, sammen med en ny prosessbasert organisasjonsstruktur, skape grunnlaget for at Forsvaret i perioden 2006-2008 kan realisere et ytterligere gevinstpotensial. Det siste vil bli beskrevet nærmere i kommende langtidsdokument.

I tillegg til de tiltak som beskrives i denne proposisjonen, forventes det at innføringen av Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) i FMO også vil gi effekt i form av årsverksinnsparinger i FLO. Uttak av effekten fra innføringen av FIF, vil imidlertid ikke komme til uttrykk før etter inneværende langtidsperiode.

Distriktspolitiske konsekvenser

Forsvarsdepartementet har vurdert om forslaget har distriktspolitiske konsekvenser som tilsier nærmere utredning og iverksetting av eventuelle tiltak.

Forslaget er en videreføring av allerede iverksatte tiltak som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Innføringen av horisontal og vertikal integrasjon har ført til en nedskalering av virksomhet på regionalt og lokalt nivå. Tilpasningen til Forsvarets primærvirksomhet og øvrige omstillingsprosesser har også påvirket utviklingen av logistikkorganisasjonens struktur. En prosessbasert og kundefinansiert organisasjonsmodell gjør at det ikke kan angis eksakt hvilke distriktsmessige konsekvenser fase 3 i utviklingen av FLO vil medføre. Reduksjonene vil sannsynligvis bli jevnt fordelt på sentralt og lokalt nivå.

Med utgangspunkt i Forsvarets totale virksomhet er det departementets vurdering at forslaget ikke vil medføre betydelige distriktspolitiske konsekvenser.

Næringspolitiske konsekvenser

De næringspolitiske konsekvensene anses å ville bli relativt beskjedne. Det vil kunne ligge positive virkninger for næringslivet ved at FLO vil benytte både konkurranseutsetting og bortsetting av virksomhet samt vurdere Offentlig Privat Samarbeid i det videre utvik­lings- og effektiviseringsarbeidet.

Konkurranseutsetting og bortsetting av virksomhet

Konkurranseutsetting og bortsetting skal bidra betydelig i omleggingen av FLO både på kort sikt som virkemiddel i den pågående omstillingen, og på lang sikt, for å bidra til å omprioritere ressurser fra støttevirksomheten til høyere prioritert virksomhet. En rekke prosjekter er under gjennomføring, og arbeidet videreføres.

Konkurranseutsetting innebærer aktiv bruk av markedet ved at interne og eksterne (offentlige eller private) leverandører konkurrerer om oppdrag. Dette kan resultere i bortsetting, men kan også medføre at virksomheten beholdes internt. Bortsetting er prosessen med å overlate hele eller deler av FLOs oppgaver til en eller flere eksterne leverandører som, via et kontraktuelt arrangement, forpliktes til å levere avtalte ytelser.

Offentlig Privat Samarbeid (OPS)

OPS vil bli vurdert for å realisere kapasiteter innenfor materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA). OPS er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer en utbygging eller materielleveranse og stiller sluttproduktet til rådighet for staten mot leie i et større antall år. Hovedhensikten er å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom samarbeid/partnerskap med private aktører. Dette kan berøre alle divisjonene i FLO.