Regjeringen legger med denne proposisjonen frem forslag
til tilpasninger i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som oppfølging
av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000)
og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003).
Proposisjonen skal sikre fremdriften i omstillingen i forhold til tidligere
vedtak i Stortinget. Forslagene og de tallfestede innsparingsmålene
i denne proposisjonen må derfor sees i sammenheng med Forsvarets
totale omstilling innenfor gjeldende langtidsperiode 2002-2005,
jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) til St.prp. nr. 45 (2000-2001).
For neste planperiode vil det fremmes ytterligere
forslag som innebærer en mer dyptgripende omforming av
FLO. Forslag om dette vil bli lagt frem for Stortinget i Forsvarsdepartementets
langtidsproposisjon for perioden 2005-2008 som legges frem i vårsesjonen
2004.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble besluttet opprettet
høsten 2000 som en del av Forsvarets militære
organisasjon (FMO). Hærens forsyningskommando, Sjøforsvarets
forsyningskommando og Luftforsvarets forsyningskommando, Forsvarets
tele- og datatjeneste, materielldelen av Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben,
deler av de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige
verksteder og lagre ble med dette lagt inn under én felles
ledelse. Dette, som betegnes som FLO fase 1, innebar etablering
av én felles ledelse for Forsvarets logistikk. Sjef FLO
ble formelt tilsatt 1.oktober 2001, og en konsernstab ble opprettet
høsten 2002. Fase 1 ble avsluttet som planlagt.
Stortinget sluttet seg videre til gjennomføringen
av ytterligere to faser for den videre utvikling av FLO. Fase 2
omfattet etableringen av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon
(IUO), og fase 3 som omfatter den videre organisasjonsutvikling
med sikte på å etablere en prosessbasert internstruktur
for FLO. Fase 2, etablering av IUO, ble fremskyndet med ett år
og en IUO ble opprettet 1.januar 2003 og den utvikles videre i løpet
av inneværende år. I St.prp. nr. 53 (2002-2003)
informerte Regjeringen om forberedelse av en rekke tiltak i fase
3, inklusive overgang til en divisjonsstruktur med virkning fra
1.januar 2004. Forsvarskomiteen merket seg Regjeringens forslag
og uttrykte bl.a. tilfredshet med at omstillingen i FLO lå foran tidligere
presentert tidsskjema, jf. Innst. S. nr. 232 (2002-2003).
Gjennom omstillingen frem til nå har
FLO tatt ut en netto reduksjon på 1200 årsverk,
redusert eiendommer, bygg og anlegg med 430000 m2 og
redusert de årlige driftsutgifter med 700 mill. kroner.
I tillegg til de tiltak som beskrives i denne proposisjonen, forventes
det at innføringen av et Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF)
i FMO også vil gi effekt i form av ytterligere årsverksinnsparinger
i FLO. Uttak av effekten fra innføringen av FIF i FLOs
organisasjon vil imidlertid i hovedsak komme til uttrykk etter inneværende
langtidsperiode.
Forsvarets logistikkorganisasjon skal i fremtiden
i hovedsak være kundefinansiert med den øvrige
del av Forsvarets militære organisasjon (FMO) som viktigste kunde.
Det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov
og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO
skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal
ha, hvor denne skal drives og med hvilken kvalitet. Aktiviteter
som kunden ikke benytter seg av, vil bli nedlagt. FLO må derfor
gjennomgående endres til en organisasjon som til enhver
tid skal ha muligheten til å tilpasse seg kundens behov
og lokalisering i tråd med endringer hos kunden, eller
ved endrede rammevilkår fra andre aktører i FLO
sine omgivelser. Dette er en suksessfaktor i forhold til målet om å være
en troverdig, foretrukket og konkurransedyktig logistikkorganisasjon.
Hovedgrepet i den pågående
prosessen er en utvikling der FLO skal gå fra å være
en forsvarsgrenorientert organisasjon med til dels midlertidig integrerte funksjoner,
til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med et helhetlig
perspektiv (fase 3). Følgende hovedprosesser er lagt til
grunn og beskrevet innenfor logistikk:
– Forsyning
– Vedlikehold
– Anskaffelser
– Teknisk forvaltning
– Utrangering/avhending
– IKT-forvaltning, - tjenester,
-drift
– Produksjon, reparasjon og oppgradering.
Ut fra disse prosessene skal FLO etablere en
organisasjonsstruktur som ivaretar overføringen av produksjons-
og tjenesteoppgavene fra de gamle forsvarsgrensvise forvaltningene,
til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med fire divisjoner
(fase 3):
– Driftsdivisjonen
(FLO/D)
– Materielldivisjonen (FLO/M)
– Tungt vedlikeholdsdivisjonen
(FLO/TV)
– Informasjons- og kommunikasjonsteknologidivisjonen
(FLO/IKT).
Utviklingen av divisjonene vil bl.a. være
preget av at spesifikke avdelinger legges ned, mens funksjonene
vil videreføres i de enkelte divisjonene. For driftsdivisjonens
vedkommende skal virksomheten ved disse enhetene videreutvikles
innenfor lokale produksjons- og resultatenheter (PRE) direkte under
divisjonsledelsen. En slik organisering vil bidra til at det er FMOs
virksomhet, behov og krav som vil være styrende for FLOs
kontinuerlige utvikling og tilpasning både organisatorisk
og virksomhetsmessig.
FLO fase 3, slik den er beskrevet i St.prp.
nr. 53 (2002-2003), kjennetegnes ved at man under en konsernledelse
grupperer virksomheten i fire selvstendige divisjoner fra 1.januar
2004. Hver divisjon skal fungere som en komplett enhet i virksomheten
med sitt eget produksjonsområde, marked og forretningsidé. Som
følge av dette gis divisjonene eget forretnings- og resultatansvar.
Styringen av divisjonene utøves av
konsernstaben gjennom rammer, mål og resultatkrav. Divisjonsledelsene
skal drive sine enheter med best mulig resultat innenfor gitte rammer.
Resultatansvaret innebærer også ansvar for utvikling
og fornyelse av divisjonens virksomhet.
Divisjonsledelsene skal organiseres til å være
en kundefokusert og kundefinansiert organisasjon med en sentralt
koordinerende kundeportal. Divisjonsledelsene skal være
prosessorganisert. Omorganiseringen skal bidra til å oppnå gevinstuttak
i tråd med overordnet måltall for FLO, ved redusert
personell- og arealbehov samt reduserte driftsutgifter ved felles
styrings- og forvaltningssystemer.
Etableringen innebærer at nåværende
ledelsesorganisasjon legges ned og opprettes som fire divisjonsledelser.
Videre nedlegges et antall produksjonsorganisasjoner. Virksomheten
i disse videreføres som en del av større produksjons-
og resultatenheter under felles ledelse innenfor divisjonsstrukturen.
Forvaltningene, FLO/LAND, FLO/SJØ og
FLO/LUFT legges med dette ned 31.desember 2003.
Driftsfunksjonene i dagens FLO/LAND,
FLO/SJØ, FLO/LUFT, FLO/TRANS
og deler av FLO/AMM er grunnlaget for omorganiseringen
til en enhetlig driftsdivisjon (FLO/D) hvor FLO gjennom
en prosessorientert og helhetlig tilnærming, integrerer
vedlikehold og forsyningstjeneste. Divisjonen overtar ved opprettelsen
også organisasjonen drifts- og tjenesteleveranser fra FLO/IKT.
Den anbefalte organisasjonsformen baserer seg på en to-nivå løsning
med ett styringsnivå og ett produksjons- og resultatnivå.
Produksjons- og resultatenhetene (PRE) underlagt FLO/D
skal ha et selvstendig resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvar.
Kunden skal i driftsmessig sammenheng møte
ett FLO. Sentralt ved at det etableres et operasjonssenter for logistikk
(LOGOPS) organisert under sjef driftsdivisjonen fra 1.januar 2004,
lokalt ved etablerte PREer. Som kundeportal for FLO vil LOGOPS rute
alle henvendelser til riktig adressat.
LOGOPS skal også ivareta overordnet
helhetlig leveranseplanlegging og ha en koordinerende rolle for FLO.
LOGOPS skal inngå avtaler med FLOs kunder, koordinert med
FLOs divisjoner. På grunnlag av leveranseavtalene og andre
relevante faktorer er det lagt til rette for at LOGOPS skal utarbeide
og koordinere et felles styringsdokument for FLOs virksomhet. LOGOPS
skal ivareta styring og ledelse av samhandelen med FLO sine kunder
i fred, krise og krig og ved innsats i internasjonale operasjoner.
LOGOPS etableres sentralt sammen med divisjonsledelsen på Kjeller,
men vil ved behov også kunne ha et element ved enkelte
av produksjons- og resultatenhetene.
Det etableres fem produksjons- og resultatenheter (PRE)
for å ivareta FLOs utførende forsynings- og vedlikeholdstjenester.
Fire av disse enhetene vil inneholde funksjonene forsyning, vedlikehold
og ved behov et LOGOPS-element.
Den femte enheten står for den landsdekkende produksjonen
innen forsyning, sentral IKT-drift- og tjenesteproduksjon, samt
andre oppgaver med et nasjonalt ansvar. Denne enheten vil innenfor
forsyning bl.a. bli tillagt ansvaret for sentrale innkjøp,
rammeavtaler og styring av de totale nasjonale beholdningene.
PREene er driftsdivisjonens utførende
ledd og står i direkte kontakt med kundens utførende
virksomhet. De overtar kommandoen over FLO-enheter innenfor sitt område
snarest etter 1.januar 2004 og senest innen 1.august 2004.
Divisjonsledelsen i FLO/D samlokaliseres
med ledelsen i FLO/TV på Kjeller, jf. punkt 1.7.
Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt Sjef FLO den
1.januar 2004. Divisjonen oppretter LOGOPS fra samme dato. Divisjonen
opprettes innenfor en personellramme på 3910 stillinger
som inkluderer de overførte årsverk fra driftsdelen
i dagens IKT-virksomhet. Årsverksrammen for FLO/D
skal pr. 31.desember 2005 være 2750, hvorav stab, produksjonsstøtte
og LOGOPS til sammen utgjør 150 årsverk.
For å unngå etablering av
funksjoner eller stillinger som det i dag er usikkert om skal videreføres,
opprettes en midlertidig utredningsstab i divisjonsledelsen. Stabens
primæroppgave er videreføring av OU-prosessen og
strukturendringene slik at potensielle gevinstområder kan
identifiseres, konkretiseres og realiseres. Utredningsstaben legges
ned senest 1.august 2005, og stabens oppgaver utføres deretter
i divisjonens øvrige organisasjonsstruktur.
FLOs utførende vedlikeholds- og forsyningsorganisasjon
deles inn i fire områder i forhold til geografi og kundegrunnlag.
Virksomheten innenfor hvert geografiske område organiseres
under en felles ledelse. Disse organisasjonene benevnes som produksjons-
og resultatenheter (PRE) og skal være selvstendige styrings-
og resultatenheter på lokalt nivå under driftsdivisjonen.
Sjef PRE skal utøve kommando over underlagt organisasjon
og ivareta det lokale arbeidsgiveransvaret for personellet. Produksjons-
og resultatenhetene blir kommandomessig underlagt Sjef Driftsdivisjonen.
– Produksjonsenhet
Nord-Norge (PRE N) lokaliseres med ledelsen til Indre Troms. Enheten opprettes
formelt 1.januar 2004 med 870 stillinger som innen utgangen av 2005
reduseres til tilsvarende 682 årsverk.
– Produksjonsenhet Midt-Norge
(PRE M) lokaliseres med ledelsen til Bodø. Enheten opprettes formelt
1.januar 2004 med 945 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres
til tilsvarende 741 årsverk.
– Produksjonsenhet Vest-Norge
(PRE V) lokaliseres med ledelsen til Haakonsvern. Enheten opprettes formelt
1.januar 2004 med 310 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres
til tilsvarende 243 årsverk.
– Produksjonsenhet Øst-Norge
(PRE Ø) lokaliseres med ledelsen til Romerike. Enheten
opprettes formelt 1.januar 2004 med 860 stillinger som innen utgangen
av 2005 reduseres til tilsvarende 674 årsverk.
– Produksjonsenhet Landsdekkende
(PRE L) lokaliseres med ledelsen til Romerike. Enheten opprettes
formelt 1.januar 2004 med 653 stillinger som innen utgangen av 2005
reduseres til tilsvarende 260 årsverk.
– I tillegg kommer 150 årsverk
knyttet til sentral ledelse, inkl. LOGOPS.
Ved opprettelsen overtar driftsdivisjonen FLO/IKT sin
driftstjenesteavdeling i sin helhet med 850 årsverk, og
overtar rollen som Forsvarets tjenesteleverandør innenfor
IKT. IKT-understøttelse av operativ og administrativ virksomhet
skal skje i regi av driftsdivisjonen. Det samme gjelder IKT-operativ
planlegging og deltakelse i forbindelse med nasjonale og internasjonale
operasjoner. I tillegg skal deler av kunderelasjonsavdelingen overføres
og plasseres i driftsdivisjonens LOGOPS.
Driftsdivisjonens styringsnivå vil
utvides med kompetanse på de delene av IKT drifts- og tjenesteproduksjon
som ikke er dekket av funksjonene vedlikehold, forsyning og LOGOPS.
Disse funksjonene må tilpasses for å dekke IKT.
Den regionale driftstjenesteproduksjonen i dagens FLO/IKT
vil organisatorisk legges under sjefene for driftsdivisjonens produksjons-
og resultatenheter. Styringen av IKT-tjenesteproduksjon i driftsdivisjonen
vil utvikles i samarbeid med FLO/IKT.
Etter overtakelsen av driftstjenesteavdelingen
vil driftsdivisjonen forholde seg til FLO/IKT på tilsvarende
måte som til FLO/M. FLO/IKT vil ha rollene
som fagmyndighet og forvaltningsmyndighet for IKT-materiell og IKT-tjenester.
I tillegg vil FLO/IKT være leverandør
av tekniske ingeniørtjenester til driftsdivisjonens produksjon.
Driftsdivisjonen arver et nedtrekksmål
på 300 årsverk av de 850 årsverk som
overføres fra FLO/IKT og skal identifisere, konkretisere
og realisere disse innen utgangen av 2005.
Følgende enheter i FLO/LAND
legges ned og funksjonene videreføres som enheter i driftsdivisjonen
og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE
N:
– Porsanger
tekniske verksted, med filial Sør-Varanger tekniske verksted
– Bardufoss fellesverksted
– Setermoen tekniske verksted
– Skjold tekniske verksted
Følgende enheter i FLO/LAND
legges ned, funksjonene videreføres i driftsdivisjonen
og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE Ø:
Følgende enheter i FLO/LAND
legges ned, funksjonene videreføres i driftsdivisjonen
og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE L:
En rekke FLO-elementer, lokalisert til forskjellige enheter
og organisert under dagens FLO/LAND, FLO/SJØ og
FLO/LUFT samt under FLO/IKTs virksomhetsområde
vil bli lagt inn under driftsdivisjonen.
De tekniske forvaltningsfunksjonene i dagens
FLO/LAND, FLO/SJØ, FLO/LUFT,
FLO AMM, FLO/INT, FLO/SAN samt funksjonene i FLO/I
er grunnlaget for å etablere og organisere materielldivisjonen
(FLO/M).
Materielldivisjonen skal inneha, koordinere
og utøve forvaltningsmyndighet og fagmyndighet og forvalte eierskapet
for Forsvarets materiell med unntak av tilsvarende ansvar som er
tillagt FLO/IKT. Divisjonen har videre ansvaret for utvikling
og anskaffelse av alt øvrig materiell til Forsvaret.
Materielldivisjonen skal utarbeide og vedlikeholde det
overordnede regelverk for forvaltning og bruk av materiell i Forsvaret,
basert på sivile nasjonale og internasjonale lover og direktiver.
Divisjonen gjennomfører alle større materiellanskaffelser,
oppgraderinger og modifikasjoner i et tett samarbeid med kunder
og overordnet myndighet. Materielldivisjonen skal, med basis i dagens
FLO/Is ansvar, utvikle og vedlikeholde et apparat som er
i stand til å ivareta alle planleggende og utøvende
funksjoner knyttet til effektiv gjennomføring og styring
av materiellprosjekter. Et sentralt mål er å tilfredsstille
overordnede krav til kortere gjennomføringstid og reduserte
levetidskostnader. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) vil herunder
bli vurdert.
Materielldivisjonen utøver fagmyndighetsansvar
for alt materiell i materiellets levetid, dvs. fra idé og utvikling
til og med avhending. Fagmyndigheten er knyttet til de ulike materiellkategorier
og godkjenner, autoriserer, sertifiserer og kontrollerer faglige,
tekniske forhold innenfor sitt ansvarsområde. Materielldivisjonen
sørger for at materiellsystemenes funksjon og yteevne ivaretas
i levetidsperspektivet og yter materiellfaglig bistand til øvrige
ledd i FLO og til operative brukere, både i anskaffelses-
og driftsfasen. I tillegg skal materielldivisjonen gjennomføre
materiellplanlegging basert på overordnede eller fagmilitære
behov og krav, og foreta studier av teknologi eller materielltyper,
samt gjennomføre markeds-, kostnads- og effektivitetsanalyser.
På grunn av Forsvarets egenart, både
med hensyn til materielldesign, teknologi og ikke minst operativ
bruk, er det hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten selv er en
del av fagmyndigheten. Materielldivisjonen skal derfor utføre
tilsynsfunksjoner, herunder bl.a. forvalte bestemmelsesverk, dispensasjonssøknader
og kontroll, for å ivareta et helhetlig ansvar for materiellforvaltningen.
Tilsynsfunksjonen skal videreutvikles i materielldivisjonen med
spesiell fokus på spørsmålet om habilitet.
Divisjonsledelsen samlokaliseres med FLO/IKT,
jf. punkt 1.8, på Kolsås. Divisjonen etableres
med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004. FLO/I
legges inn under materielldivisjonen fra samme dato.
Divisjonen opprettes innenfor en årsverksramme
på 1000, hvorav stab og produksjonsstøtte til
sammen utgjør 100 stillinger.
På en rekke områder representerer
tungt vedlikehold en kompetanse og kapasitet som er unik i nasjonal
sammenheng. Virksomheten er allerede konkurranseutsatt og delvis
inntektsfinansiert. Tungt vedlikehold er derfor godt forberedt på økt
konkurranse. FLO/TV opprettes med basis i dagens FLO/SJØ/Vedlikeholdsdivisjonen,
Luftforsvarets hovedverksted Kjeller, Bjerkvik tekniske verksted
og Romerike tekniske verksted. Verkstedene leverer alle typer vedlikehold,
modifikasjoner, teknisk kompetanse, laboratorietjenester og produktrettet
opplæring til resten av Forsvaret. Virksomheten ved de
fire verkstedene som vil utgjøre produksjonsapparatet til
FLO/TV skal videreføres og videreutvikles under
en felles ledelse. Virksomheten vil i økende grad bli eksponert
for konkurranse, med mulig bortsetting av enkelte virksomheter som
resultat.
Tungt vedlikehold har kunder på ulike
nivåer i hele Forsvaret. Hovedkunde og hovedleverandør
vil være FLO/D. FLO/TV opprettes med
et produksjonsapparat i Ramsund, Bjerkvik, Bergen og Horten samt
på Kjeller og Trandum. I tillegg kommer noen mindre filialer.
Divisjonsledelsen samlokaliseres med FLO/D
på Kjeller. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt
sjef FLO den 1.januar 2004 og opprettes innenfor en årsverksramme
på 1356, hvorav stabsfunksjonen innledningsvis utgjør
16 stillinger. Årsverksrammen reduseres innen 31.desember
2005 til 1250 årsverk.
Følgende enheter i FLO/LAND
legges ned og funksjonene videreføres som enheter i Tungt
vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV) og videreutvikles med kommando-
og arbeidsgiveransvar tillagt sjefen for denne divisjonen:
FLO/IKT ble etablert 1.januar 2002
gjennom flat overføring av IKT-personell fra et stort antall
av Forsvarets enheter. Samlingen innebar at én enhet ble
gitt et ende-til-ende-ansvar innenfor deler av IKT-området. Dette
til forskjell fra tidligere hvor ansvaret for deler av ett og samme
system kunne være delt mellom forsvarsgrener, forvaltninger
og enkeltavdelinger. Etter etableringen av FLO/IKT ved årsskiftet
2001-2002, ble det etablert en midlertidig organisasjonsstruktur
for å kunne lede virksomheten og hurtig ta ut rasjonaliseringsgevinster.
Den valgte modellen var basert på prosessorganisering innenfor
verdikjeden for IKT.
FLO/IKT skal ha forvaltningsansvar
for IKT-materiell tilsvarende som for materielldivisjonens ansvarsområde.
På vegne av Sjef FLO skal Sjef FLO/IKT ha ansvaret
for alt IKT-materiell i Forsvaret i hele materiellets levetid. FLO/IKT
skal ha fagmyndighetsansvaret for dette materiellet og ivareta IKT-faglig
kompetanse innenfor området. Dette innebærer bl.a.
faglig vurdering av leverandører og tilbud fra disse, faglige
vurderinger i prosjektgjennomføring og oppfølging,
faglig baserte valg av teknologiløsninger. FLO/M
skal ha ansvar for gjennomføring av investeringsprosjekter. Behovet
for nært og godt samarbeid mellom fagmiljøene
i det daglige blir ivaretatt med samlokaliseringen av de to divisjonsledelsene
til Kolsås. Dagens virksomhet videreutvikles ved at alle
drifts- og tjenesteleveranser innenfor nåværende
virksomhetsområde overføres driftsdivisjonen med
850 årsverk ved opprettelsen av divisjonen.
FLO vil ha en effektiv og rasjonell samhandling
med styrkeprodusent innenfor området IKT, herunder tilrettelegging
av forholdene for effektiv materiellutvikling, kompetansebygging
og rekruttering av personell, samt understøtte styrkeprodusenten
i hans oppgaver.
FLO/IKT skal ivareta støttebehovet
ved Fellesoperativt hovedkvarter og ved Landsdelskommandoene for å sikre
at operativ sjef har tilstrekkelig innflytelse på anvendelse
og prioritering av de samlede IKT-ressurser. I et fremtidig forsvar
anses dette å ha enda større effekt for total
styrkeutnyttelse og måloppnåelse enn i dag. Følgende
hovedoppgaver skal utføres:
– Deltagelse
i planlegging og gjennomføring av operasjoner for å sikre
nødvendig og effektiv IKT-støtte
– Proaktive tiltak som sikrer
operativ sjef reaksjonsevne, fleksibilitet og handlekraft
– Rask omprioritering av IKT-ressurser
ved skader med operative konsekvenser i nettverkene
– Støtte til operativ
sjef med validering og kvalitetssikring av informasjon som legges
til grunn ifm. planlegging og gjennomføring av operasjoner
Driftsdivisjonen overtar disse hovedoppgavene
når divisjonen overtar rollen som tjenesteleverandør
og vil sikre tilstrekkelig innflytelse på anvendelse og
prioritering av de samlede IKT-ressurser gjennom LOGOPS. FLO/IKT
vil etter behov stille ressurser til rådighet for driftsdivisjonen
for rådgivning.
Divisjonsledelsen i FLO/IKT samlokaliseres
med FLO/M på Kolsås. Divisjonen etableres
med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004 innenfor
en ramme på 340 årsverk. 850 årsverk
overføres driftsdivisjonen ved opprettelsen. FLO/IKT
skal senest innen 31.desember 2005 være organisert innenfor
en årsverksramme på 300.
Den nye organisasjonen skal i tillegg til å bli
dimensjonert etter operative og styrkeproduksjonsmessige behov og
krav, også reguleres av måltall for årsverk. Senest
31.desember 2005 skal FLO være organisert innenfor en årsverksramme
på 5330 hvorav konsernstaben utgjør 30 årsverk.
I perioden 1.januar 2004-31.desember 2005 skal innsparingsmålene
på inntil 1300 årsverk nås. Forsvarssjefen
har som mål at 1000 av disse årsverkene skal tas
ut i løpet av 2004. Forsvarsdepartementet slutter seg til
dette. I denne perioden skal FLO foreta de nødvendige kapasitetstilpasninger
innenfor lokale omorganiseringer i de nye produksjons- og resultatenhetene.
Tiltakene vil ha en detaljeringsgrad som går ned til den
enkelte berørte stillingsinnehaver. Proposisjonen gir derfor
rom for at forhandlinger og drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene
på lokalt nivå kan finne sted i perioden 1.januar-1.august
2004.
Realiseringen av årsverksinnsparinger
i perioden fra 2004-2005 innebærer isolert sett en brutto årlig innsparing
på ca. 1,1 mrd. kroner. Realisering av arealreduksjoner
tilsvarer en brutto husleiereduksjon på ca. 600 mill. kroner.
De økonomiske gevinstene vil, sammen med en ny prosessbasert
organisasjonsstruktur, skape grunnlaget for at Forsvaret i perioden
2006-2008 kan realisere et ytterligere gevinstpotensial. Det siste
vil bli beskrevet nærmere i kommende langtidsdokument.
I tillegg til de tiltak som beskrives i denne
proposisjonen, forventes det at innføringen av Felles Integrert Forvaltningssystem
(FIF) i FMO også vil gi effekt i form av årsverksinnsparinger
i FLO. Uttak av effekten fra innføringen av FIF, vil imidlertid
ikke komme til uttrykk før etter inneværende langtidsperiode.
Forsvarsdepartementet har vurdert om forslaget
har distriktspolitiske konsekvenser som tilsier nærmere utredning
og iverksetting av eventuelle tiltak.
Forslaget er en videreføring av allerede
iverksatte tiltak som følge av Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst.
S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Innføringen
av horisontal og vertikal integrasjon har ført til en nedskalering
av virksomhet på regionalt og lokalt nivå. Tilpasningen
til Forsvarets primærvirksomhet og øvrige omstillingsprosesser
har også påvirket utviklingen av logistikkorganisasjonens struktur.
En prosessbasert og kundefinansiert organisasjonsmodell gjør
at det ikke kan angis eksakt hvilke distriktsmessige konsekvenser
fase 3 i utviklingen av FLO vil medføre. Reduksjonene vil
sannsynligvis bli jevnt fordelt på sentralt og lokalt nivå.
Med utgangspunkt i Forsvarets totale virksomhet
er det departementets vurdering at forslaget ikke vil medføre
betydelige distriktspolitiske konsekvenser.
De næringspolitiske konsekvensene anses å ville
bli relativt beskjedne. Det vil kunne ligge positive virkninger
for næringslivet ved at FLO vil benytte både konkurranseutsetting
og bortsetting av virksomhet samt vurdere Offentlig Privat Samarbeid
i det videre utviklings- og effektiviseringsarbeidet.
Konkurranseutsetting og bortsetting skal bidra betydelig
i omleggingen av FLO både på kort sikt som virkemiddel
i den pågående omstillingen, og på lang sikt,
for å bidra til å omprioritere ressurser fra støttevirksomheten
til høyere prioritert virksomhet. En rekke prosjekter er
under gjennomføring, og arbeidet videreføres.
Konkurranseutsetting innebærer aktiv
bruk av markedet ved at interne og eksterne (offentlige eller private)
leverandører konkurrerer om oppdrag. Dette kan resultere
i bortsetting, men kan også medføre at virksomheten
beholdes internt. Bortsetting er prosessen med å overlate
hele eller deler av FLOs oppgaver til en eller flere eksterne leverandører
som, via et kontraktuelt arrangement, forpliktes til å levere
avtalte ytelser.
OPS vil bli vurdert for å realisere
kapasiteter innenfor materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA).
OPS er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer en
utbygging eller materielleveranse og stiller sluttproduktet til
rådighet for staten mot leie i et større antall år.
Hovedhensikten er å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse
gjennom samarbeid/partnerskap med private aktører.
Dette kan berøre alle divisjonene i FLO.
Ved behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998),
jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998), vedtok Stortinget at stasjonsnivå vedlikehold
av flyskrog og avionikk på F-16 sentraliseres som et nytt
mellomnivå vedlikehold ved Bodø hovedflystasjon
innen utløpet av 2000. Vedtaket var knyttet til forutsetningen
om Stortingets tilslutning til anskaffelse av nye kampfly og at
de F-16 som var stasjonert på Ørland hovedflystasjon
skulle overføres til Bodø hovedflystasjon parallelt
med innfasingen av nye kampfly ved Ørland. Hensikten var å sikre
kontinuitet i kompetansen på Ørland frem til innfasing
av nye kampfly i 2003-2005.
Forutsetningen for det opprinnelige vedtaket
er ikke til stede og det er ikke lenger behov for å holde
kontinuitet i kompetansen på Ørland når
det gjelder mellomnivå vedlikehold. Mellomnivå vedlikehold
F-16 utføres i dag ved begge hovedflystasjonene, med ansvaret
lagt til Bodø. Utførelsen fordeles mellom Bodø og Ørland
slik det er beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001) og utføres
av FLO/LUFT. Når FLO/LUFT legges ned
31.desember 2003, vil ansvaret for mellomnivå vedlikehold
F-16 tilligge Sjef FLO ved driftsdivisjonen (FLO/D). Det
er i denne sammenheng viktig at Sjef FLO/D til enhver tid
kan dimensjonere sin organisasjon, herunder lokalisere virksomhet
til sine produksjons- og resultatenheter for å oppnå en
best mulig kostnadseffektiv og rasjonell logistikkorganisasjon.
Regjeringen legger til grunn at Ørland hovedflystasjon
også i fremtiden skal være selvforsynt når
det gjelder vedlikeholdskapasitet som kan deployeres med de operative
styrker for øvelser og operasjoner. Øvrig vedlikehold
samles på Bodø hovedflystasjon.
I forbindelse med behandlingen av Innst. S.
nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003), ga Stortinget
uttrykk for at en forventer at Regjeringen i kommende langtidsdokument
vil foreta en grundig vurdering av FLO, herunder foreslå en
fremtidig tilknytningsform hvor hensynet til iverksetting og gjennomføring
av integrert strategisk ledelse er ivaretatt. Spørsmålet
om tilknytningsform skal settes inn en helhetlig og langsiktig ramme
og inngår som en del av forsvarssjefens utredning knyttet
til kommende langtidsdokument 2005-2008. Regjeringen vil på denne
bakgrunn gi sin anbefaling om fremtidig tilknytning sett opp mot
et målbilde for FLO i 2008 i kommende langtidsdokument.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, har
merket seg at Regjeringen med denne proposisjonen legger frem forslag
til tilpasninger i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som oppfølging
av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000)
og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003),
og at proposisjonen skal sikre fremdriften i omstillingen i forhold
til tidligere vedtak i Stortinget. Komiteenregistrerer at forslagene og de tallfestede
innsparingsmålene i denne proposisjonen må sees
i sammenheng med Forsvarets totale omstilling innenfor gjeldende
langtidsperiode 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) til
St.prp. nr. 45 (2000-2001).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg den skarpe kritikken som er fremkommet fra avtaleorganisasjonene
knyttet til prosessen i forberedelsesarbeidet til St.prp. nr. 12
(2003-2004). Flertallet vil presisere at gjeldende
regler i arbeidslivet, herunder hovedavtalene og arbeidsmiljøloven
fortsatt skal legges til grunn for omstillingen av Forsvaret.
Flertallet tar til etterretning
at det for neste planperiode vil fremmes ytterligere forslag som
innebærer en mer dyptgripende omforming av FLO, og at forslag om
dette vil bli lagt frem for Stortinget i Forsvarsdepartementets
langtidsproposisjon for perioden 2005-2008 som legges frem i vårsesjonen
2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at
den videre utformingen av FLO, herunder lokalisering og organisering av
lokale enheter, fremlegges for Stortinget til behandling i forbindelse
med Forsvarsdepartementets langtidsproposisjon for perioden 2005-2006,
og som legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2004.
Komiteenoppfatter at FLO i fremtiden i hovedsak skal
være kundefinansiert med den øvrige del av Forsvarets
militære organisasjon (FMO) som viktigste kunde. Og at
det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov
og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO
skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal
ha, hvor denne skal drives og med hvilken kvalitet.
Komiteenhar
merket seg at FLO skal utvikles fra å være en
forsvarsgrenorientert organisasjon med til dels midlertidige integrerte
funksjoner, til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon
med fire divisjoner (fase 3). I denne sammenheng har komiteenregistrert at Regjeringen legger opp
til en geografisk oppdelt ledelse av de ulike divisjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Huseby
ble besluttet avhendet i forbindelse med Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Flertallet mener
det er naturlig å benytte ledig militær infrastruktur
til lokalisering av FLO, og støtter derfor proposisjonens
forslag til lokalisering, men åpner for at man i den fortsatte
omstilling av Forsvaret i perioden 2005-2008 vurderer et felles ledelseselement
i FLO. Flertallet ber Regjeringen vurdere å samlokalisere
de 4 divisjonene, med utgangspunkt i å få best
mulig synergi og kostnadseffektivitet ut av de fire divisjonsledelsene.
Komiteen mener det
av kostnadsmessig årsaker er ønskelig å utnytte
ledig militær infrastruktur (EBA) til lokalisering av FLOs
ledelse. Dette gjelder for alle ledelsesnivåer, altså divisjonsledelse,
ledelsen i de lokale PREene, og staben som er tiltenkt knyttet til
den øverste leder i FLO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at FLO får en best mulig synergi ut av de ulike
divisjonsledelsene og ønsker derfor å samlokalisere
disse funksjonene. Disse medlemmer viser òg
til Regjeringens signaler om at det de nærmeste år
ikke vil være tilgjengelig betydelige investeringsmidler
for nye bygg eller anlegg og at det i denne sammenheng er naturlig å benytte
ledig militær infrastruktur til lokalisering av aktivitetene. Disse medlemmer ønsker
derfor å samlokalisere ledelsesapparatet til FLO med konsernledelse
og stabsapparat for de fire divisjonene, til Huseby for på den
måten å dra nytten av en samlet ledelsesmodell
i likhet med organiseringen av Forsvarets øversteledelsesapparat.
Komiteenregistrerer at det skal etableres fem produksjons-
og resultatenheter (PRE) for å ivareta de utførende
forsynings- og vedlikeholdstjenestene, og at fire av disse enhetene
vil inneholde funksjonene forsyning, vedlikehold og et operasjonssenter
for logistikk (LOGOPS-element). Videre at den femte enheten står
for den landsdekkende forsyningsproduksjonen og at den bl.a. vil
bli tillagt ansvaret for sentrale innkjøp, rammeavtaler
og styring av de totale nasjonale beholdningene. Komiteenregistrerer at enhetene er driftsdivisjonens
utførende ledd og står i direkte kontakt med kundens
utførende virksomhet. Og at produksjons- og resultatenhetene
overtar styringen over dagens FLO-enheter innenfor sitt område
snarest etter 1.januar 2004 og senest innen 1.august 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at driftsdivisjonen overtar FLO/IKT sin driftstjenesteavdeling
og overtar rollen som Forsvarets tjenesteleverandør innenfor
IKT.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser
til at forsvarets IKT-virksomhet er en moderne virksomhet som allerede
har gjennomført en betydelig effektivisering. Virksomheten
er konsentrert rundt et velfungerende kompetanse- og næringsmiljø som
kan bli skadelidende ved en splitting av ansvar og virksomhet. Disse
medlemmer vil påpeke behovet for helhetsperspektiv
i utnyttelsen av IKT for å sikre interoperabilitet mellom enheter
og systemer i Forsvaret, som en forutsetning for å kunne
gjennomføre omformingen til nettverksbasert forsvar. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det bør legges
betydelig større vekt på en samling av IKT-miljøene
i FLO organisatorisk og kompetansemessig, jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000). Disse medlemmer finner
det naturlig at dette skjer både for å sikre at
fagmyndighetsdimensjonen ivaretas, og for å oppnå helhetlig
styring og utvikling.
Disse medlemmer har merket seg
at det legges opp til en splittelse av FLO/IKT gjennom
at Forsvarets tjenesteleverandør innenfor IKT skilles ut
og flyttes inn i et annet kompetansemiljø (FLO/D). Disse medlemmer finner
det uheldig at kompetansemiljøene innenfor IKT splittes
i en periode hvor viktigheten av IKT som innsatsfaktor i Forsvaret
er økende, der kompleksiteten og mulighetene øker,
hvor omstillingsbehovet er stort, og der utnyttelse av IKT for styring
av innsatsfaktorer i operasjoner blir en stadig viktigere ressurs. Disse
medlemmerfinner det videre uheldig å splitte
miljøene, fordi det vil kreve ytterligere sett med leveranseavtaler
og koordinerings- og samarbeidsmekanismer mellom ulike IKT-miljøer for å nå målet
om horisontal samhandel. Dette antas ikke å bli så effektivt
som ellers oppnåelig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Alle relevante IKT-miljøer
i Forsvaret samles organisatorisk og faglig og enheten gis i oppdrag å sikre
en helhetlig utvikling og styring av IKT-området, og gjennomføring
av effektivisering. Enheten tillegges ansvar for implementering
av horisontal samhandel innenfor IKT-området."
Komiteenlegger merke til at tungt vedlikehold
er en kompetanse og kapasitet som er unik i nasjonal sammenheng,
og at virksomheten allerede er konkurranseutsatt og delvis inntektsfinansiert. Komiteenregistrerer at FLO/TV opprettes
med basis i dagens FLO/SJØ/Vedlikeholdsdivisjonen,
Luftforsvarets hovedverksted Kjeller, Bjerkvik tekniske verksted
og Romerike tekniske verksted.
Komiteenviser
også til at den nye organisasjonen skal, i tillegg til å bli
dimensjonert etter operative og styrkeproduksjonsmessige behov og
krav, også reguleres av måltall for årsverk.
Senest 31.desember 2005 skal FLO være organisert innenfor
en årsverksramme på 5330 hvorav konsernstaben
utgjør 30 årsverk. I perioden 1.januar 2004-31.desember
2005 skal innsparingsmålene på inntil 1300 årsverk
nås. Forsvarssjefen har som mål at 1000 av disse årsverkene skal
tas ut i løpet av 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,legger merke til at de næringspolitiske
konsekvensene anses å ville bli relativt beskjedne i forbindelse
med omleggingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser i forbindelse med bruk av konkurranseutsetting
og bortsetting av arbeidsoppgaver i Forsvaret til Innst. S. nr.
232 (2001-2002). Under komiteens merknader til kapittel 4.6, slutter
en samlet komité seg til følgende merknad:
"Komiteen har merket seg at Regjeringen vil benytte seg
av bortsetting som virkemiddel i omstillingen av Forsvaret. Komiteen
viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Komiteen
vil understreke at årsverksreduksjonene ikke må resultere
i økte kostnader ved bruk av eksterne konsulenter eller
bortsetting av arbeid."
Flertallet vil vise
til at denne merknaden fremdeles er dekkende for det syn flertallet har
på dette spørsmålet. Flertallet vil
også legge til at det i dette spørsmålet
ikke eksisterer noe prinsipielt og klart skille mellom Forsvarets
militære organisasjon og den virksomhet som kategoriseres
som støttefunksjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at bortsetting og konkurranseutsetting,
samt leie av ulike kapasiteter til Forsvaret gjennom såkalt
offentlig-privat samarbeid, bør unngås.
Disse medlemmer vil påpeke
at både de næringspolitiske og distriktspolitiske
følgene av den foreslåtte omleggingen av Forsvarets
logistikkorganisasjon er usikre. Regjeringen skriver selv i St.prp.
nr. 12 (2003-2004), under punkt 4.8.2 Distriktspolitiske konsekvenser:
En prosessbasert og kundefinansiert organisasjonsmodell
gjør at det ikke kan angis eksakt hvilke distriktsmessige
konsekvenser fase 3 i utviklingen av FLO vil medføre.
Disse medlemmer vil derfor be
om at de næringspolitiske og distriktspolitiske konsekvensene av
omleggingen blir grundig utredet, og blir forelagt Stortinget i
forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret til våren.
Komiteen viser til
proposisjonens forslag til lokalisering av de PRE-elementer som
er knyttet til Driftsdivisjonen. Komiteen støtter
lokalisering av de regionale PREene. Komiteen ber
Regjeringen utrede alternative lokaliseringer av PRE Landsdekkende,
herunder blant annet Hovemoen ved Lillehammer, og komme tilbake
med resultatet i vårproposisjonen i 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonens
forslag til lokalisering av de PRE-elementer som er knyttet til Driftsdivisjonen. Disse
medlemmer støtter lokalisering av de regionale
PREene, men mener et alternativ for lokalisering av Produksjonsenhet
Landsdekkende vil være til det bedre. Disse medlemmer mener derfor
at PRE Landsdekkende knyttes opp imot ett av de underelementer som
skal inngå i denne PREen. Ettersom det er tilgjengelige
og adekvate lokaler på Hovemoen ved Lillehammer, tror disse
medlemmer at en lokalisering av PRE Landsdekkende der vil kunne
utnytte tilgjengelig EBA. Disse medlemmer tror videre
at en slik lokalisering av ledelsen i denne PREen vil kunne dra
nytte av den kompetanse på landsdekkende distribusjon som
eksisterer og virker ved Hovedarsenalet i dag.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 12 (2003-2004), punkt 5. Komiteen støtter
i hovedtrekk de retningslinjer som lå til grunn for Innst.
S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998). Komiteen trekker
likevel ikke de samme konklusjoner av Innst. S. nr. 244 (1997-1998)
som St.prp. nr. 12 (2003-2004) gjør.
Komiteen viser til behandling
av Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998),
hvor Stortinget vedtok at stasjonsnivå vedlikehold av flyskrog
og avionikk på F-16 sentraliseres som et nytt mellomnivå vedlikehold
ved Bodø hovedflystasjon innen utløpet av 2000.
Vedtaket var knyttet til forutsetningen om Stortingets tilslutning
til anskaffelse av nye kampfly, og at de F-16 som var stasjonert
på Ørland hovedflystasjon skulle overføres
til Bodø hovedflystasjon parallelt med innfasingen av nye
kampfly ved Ørland. Hensikten var å sikre kontinuitet
i den tekniske kompetansen på Ørland frem til
den planlagte innfasingen av nye kampfly i perioden 2003-2005.
Komiteen tolker vedtaket slik
at teknisk personale som utfører mellomnivå vedlikehold,
skal være til stede på Ørland hovedflystasjon
inntil innfasing av nytt jagerfly. Innst. S. nr. 244 (1997-1998)
var av den oppfatning av at teknisk personale skulle være
til stede på Ørland hovedflystasjon også i
framtiden, og ikke bare at det tekniske personalet på Ørland
skulle være deployerbart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er enig i behovet for tilpasning av vedlikeholdsrutinene for F-16
både for å sikre Luftforsvarets operabilitet og
beredskap, og for å oppnå en kostnadseffektiv
tjenesteproduksjon i FLO.
Flertallet ser det som viktig
at Ørland hovedflystasjon skal være selvforsynt
med vedlikeholdskapasitet som kan deployeres sammen med de operative
styrker for øvelser og operasjoner. Flertallet viser
til punkt 5 i proposisjonen, samt brev fra statsråden til
Forsvarskomiteen, datert 9.desember 2003. Brevet har tilført komiteen
ny informasjon. Flertallet har merket seg at de ressurser
som blir frigjort på Ørland i sin helhet vil bli
benyttet til annen type vedlikehold, som blir nødvendig
for å kunne øke flytimeproduksjonen med ca. 15
pst. Flertallet ber allikevel om at den totale arbeidsfordelingen
mellom de to hovedflystasjonene Ørland og Bodø,
herunder spørsmålet om teknisk vedlikehold, plassering
av luftvern, arbeidsplasser, kompetanse og lærlinger, blir
nærmere utredet. Saken fremmes på grunnlag av
en slik utredning i langtidsproposisjonen våren 2004. Flertallet ønsker
på det nåværende tidspunkt ikke å endre
på eksisterende arbeidsfordeling mellom Bodø og Ørland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
behov for å opprettholde kompetanse på Ørland
hovedflystasjon når det gjelder mellomnivå vedlikehold
av F-16. Disse medlemmer er av den oppfatning at
verken en senere innfasing av nye kampfly enn tidligere forutsatt, eller
endringer i ledelsesstrukturen i FLO, tilsier at det er riktig å overføre
mellomnivå vedlikehold av F-16 fra Ørland til
Bodø. Disse medlemmer ser det som viktig
at Ørland hovedflystasjon skal være selvforsynt med
vedlikeholdskapasitet som kan deployeres med de operative styrker
for øvelser og operasjoner. Disse medlemmer er
av den formening at mellomnivå vedlikehold av F-16 fungerer
godt slik det er i dag, og ser det som naturlig at utførelsen
av mellomnivå vedlikehold av F-16 fordeles mellom Bodø og Ørland hovedflystasjoner. Disse
medlemmer peker også på de økonomiske
konsekvenser av flytting av mellomnivå vedlikehold av F-16
som framkommer i Innst. S. nr. 244 (1997-1998), uten at det framkommer
noen slike beregninger i St.prp. nr. 12 (2003-2004).
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Alle relevante IKT-miljøer i Forsvaret samles organisatorisk og faglig og enheten gis i oppdrag å sikre en helhetlig utvikling og styring av IKT-området, og gjennomføring av effektivisering. Enheten tillegges ansvar for implementering av Horisontal samhandel innenfor IKT-området.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen samlokalisere ledelsesapparatet til FLO med konsernledelse og stabsapparat for de fire divisjonene, på Huseby.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Forsvarets logistikkorganisasjon videreutvikles i fase 3 ved at det opprettes en prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur på fire divisjoner.
Jeg viser til brev datert 31.oktober 2003 med
et spørsmål i forbindelse med komiteens behandling
av St.prp. nr. 12 (2003-2004).
Svar på spørsmålet
følger vedlagt.
Forsvarskomiteen har ved en første
gjennomgang av St.prp. nr. 12 (2003-2004) følgende spørsmål
som bes besvart av statsråden i forbindelse med høringen
onsdag 5.nov. 2003.
Har departementet oversikt over hvilke møter
med organisasjonene som er gjennomført i forbindelse med omorganiseringen
av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004)?
Det er gjennomført en betydelig møteserie
mellom arbeidsgiver og organisasjonene for at en vesentlig del av
den prosessbaserte internstruktur i FLO skal komme på plass
slik det ble orientert om i St.prp. nr. 53 (2002-2003).
FLO har i løpet av sommeren og høsten
2003 avholdt flere møter med arbeidstakerorganisasjonene.
Møtene er i all hovedsak avholdt hver 14.dag, men også oftere etter
behov. Av formell karakter er følgende møter gjennomført:
– Sentrale
forhandlinger vedrørende "firkantorganisasjonen" for divisjonsledelsene
herunder opprettelse av stillinger.
– Sentrale drøftinger
vedrørende stillingsbeskrivelsene for divisjonsledelsene
m/stab i Materielldivisjonen, Driftsdivisjonen og Tungt
vedlikeholdsdivisjonen.
– Lokale drøftinger for
divisjonsstrukturen i Tungt vedlikeholdsdivisjonen.
Forsvarssjefens innspill til proposisjonen ble
gjort gjenstand for drøftinger mellom FLO og arbeidstakerorganisasjonene
sentralt den 11.september.
Departementet har avholdt to orienteringsmøter
med organisasjonene. Første møte ble avholdt 24.september.
Av forskjellige grunner kunne bare de sivile organisasjonene delta
da, og det ble besluttet å avholde et nytt møte
med samtlige den 16.oktober etter at departementet hadde fått
organisasjonenes tilbakemeldinger på utkastet til proposisjonstekst
ifm. høringsrunden.
Jeg viser til brev datert 14. november 2003 med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 12 (2003-2004).
Svar på spørsmålene følger vedlagt.
Omorganiseringen av FLO har til hensikt å effektivisere
organisasjonen. På hvilken måte vil opprettelsen av
en konsernstab og fire divisjonsledelser ivareta behovet for stillingsreduksjoner
og avbyråkratisering av FLO, og hvilken bemanningsreduksjon
eller bemanningsøkning regnes med som en følge
av denne organisasjonsendringen alene?
Konsernstaben i FLO ble etablert høsten
2002 primært som et styringsverktøy for sjef FLO,
men også for å styrke hans rolle som forsvarssjefens
rådgiver i logistikkspørsmål. Fra 1.desember
2002 fremsto konsernstaben med en ramme på 30 stillinger,
redusert fra en ramme på 98 stillinger. Etableringen av
Forsvarsstaben 1.august 2003 forsterket konsernstabens rolle som
et støtteelement for forsvarssjefen, ikke minst i den avsluttende
fasen av omstillingsprosessen i inneværende langtidsperiode.
Departementet har derfor valgt å beholde de 30 stillingene
i konsernstaben også gjennom fase 3 i omstillingen av FLO.
Divisjonaliseringen av FLO innebærer
en betydelig endring av styringsform i forhold til dagens tradisjonelle
funksjonsorganisasjon. Denne har vært karakterisert ved
at viktige beslutningsprosesser er blitt tvunget oppover i hierarkiet
for å finne, eller skape, allmenngyldige regler som kunne
benyttes i hele organisasjonen. Etableringen av en divisjonsstruktur
vil innebære at myndigheten desentraliseres. Beslutninger av
betydning for divisjonens virksomhet skal tas av divisjonsledelsen.
Divisjonene er forutsatt å ha direkte resultatansvar overfor
sjef FLO og vil være ansvarlige for saksbehandling av forvaltningssaker
innenfor sitt ansvarsområde. I denne prosessen er det derfor
hensiktsmessig at divisjonsledelsene kan utvikle seg innenfor divisjonenes
egenart. Ferdig etablert vil de ha redusert ledelsesbehovet med
ca. 60% sammenlignet med de tidligere forsvarsgrensvise
eller fagstabsvise materiellforvaltninger (HFK, LFK, SFKogFTD).
Fordi eksisterende forvaltninger og fremtidige
divisjoner ikke uten videre kan sammenlignes, har det vært vanskelig å etablere
en felles basis som kan brukes som et utgangspunkt for kalkulasjon
av årsverkreduksjoner. Proposisjonen legger derfor til
grunn at en reduksjon i ledelse, faglig styring og administrativ
lederstøtte fra tidligere forvaltninger til nye divisjoner,
har et gevinstpotensial anslått til minst 230 årsverk.
Hva betyr opprettelsen av regionale enheter
når det gjelder å ivareta avbyråkratisering
og nedbemanning?
Proposisjonen foreslår at det opprettes
fem produksjons- og resultatenheter (PRE) i driftsdivisjonen, hvorav
en skal være landsdekkende. De foreslåtte årsverkrammer
gjelder hele den enkelte PRE-organisasjonen innenfor et spesifikt
geografisk område. Den angitte lokalisering gjelder kun
ledelsen av den enkelte PRE, som er anslått til mellom
20 og 30 årsverk.
Sjef PRE vil ha kontroll- og koordingsmyndighet over
bruken av alle ressurser innenfor sitt geografiske område
uavhengig av fagområder og på tvers av tidligere
forsvarsgrensvise kapasiteter. Kundebehovet vil kunne etterkommes
mer fleksibelt, og FLOs ressurser kan dermed utnyttes mer optimalt.
Ressursene vil raskere kunne tilpasses endrede premisser og rammebetingelser
knyttet både til nasjonale og internasjonale oppgaver.
Som et eksempel kan nevnes at FLO/IKT
i dag har regionledelse på seks steder med ca. 60 stillinger.
Ved den foreslåtte organisering kan en betydelig del av disse
stillingene legges ned. Et annet eksempel er at FLO i dag har ca.
35 avdelinger/enheter som er definert som driftsenhet i
Forsvaret (DIF). Som selvstendige enheter har disse både
et arbeidsgiveransvar og et økonomi- og regnskapsansvar
som krever lokale administrative ressurser. Ved å etablere
PRE-ene som driftsenheter, vil slike fellesoppgaver kunne sentraliseres
og effektiviseres og således bidra til nedbemanning. Resultatet
vil bli færre personell i lederfunksjoner og relativt flere
som bidrar til direkte leveranser til kunder.
De nærmeste år vil det ikke
være tilgjengelig betydelige investeringsmidler for nye
bygg eller anlegg dersom man ønsker samlokaliseringer innenfor
det enkelte PRE-ansvarsområdet. Primært vil ledig
militær infrastruktur, bl.a. som følge av endringer
i Forsvarets øvrige organisasjon, bli tatt i bruk.
Kan ledelsen av de fire divisjonene og konsernledelsen
slås sammen og hvordan vurderer departementet en samlokalisering
av sjef FLO, konsernstab og ledelsen for de fire planlagte divisjonene?
Komiteen ber om en vurdering av ulike lokaliseringssteder for en slik
sammenslåing.
Vedrørende konsernledelsen og viktigheten
av å holde denne intakt i nåværende fase
av omstillingen, vises til første avsnitt i svar på spørsmål
1. Når det gjelder en best mulig funksjonell styring og
ledelse samt kostnadseffektiv drift av den enkelte divisjon, har departementet
foreslått å holde den enkelte divisjonsledelse
samlet og iverksette en begrenset samlokalisering. Dette er en prioritering
av vertikal samling innenfor divisjonen, kontra en horisontal samling
av divisjonsledelsene. I denne forbindelse vises det til andre avsnitt
i svar på spørsmål 1. Når kravene
til vertikal samling innenfor den enkelte divisjonsstab er innfridd,
vil det kunne være ønskelig ytterligere å øke effektiviteten
ved å samlokalisere divisjonsledelsene.
Den sentrale forvaltningen av FLO er i dag lokalisert på Haakonsvern,
Kjeller og Kolsås. Et alternativ der alle fire divisjonsledelsene
er samlokalisert er vurdert. Dette kan være en løsning
før utløpet av neste periode i 2008. Imidlertid
er dette alternativet forkastet som mulig løsning for de
nærmeste år, bl.a. av hensyn til behovet for å komme
i gang med omorganiseringen av FLO umiddelbart. Det foreligger heller
ikke tilgjengelige investeringsmidler for et eventuelt eget nybygg.
Dette vil i så fall bli omtalt i neste langtidsproposisjonen
for 2005-2008.
Kan Forsvarsdepartementet stadfeste at formuleringen
i St.prp. nr. 12, side 2, om at "enheter i FLO/LAND legges
ned og videreføres som enheter i...", i klartekst betyr
at det enkelte verksteds eksistens og drift ikke er truet, men kun
betyr at verkstedets overordnede organisatoriske tilknytning endres?
Forslagene om nedleggelser som det vises til, innebærer
ikke i seg selv en faktisk nedleggelse av virksomheter, men har
til hensikt å oppheve bindinger i forhold til gammel organisasjon.
Ordet nedlegge er i proposisjonen benyttet for å markere
at som en konsekvens av at FLO/LAND, FLO/SJØ og
FLO/LUFT legges ned og at det opprettes fire divisjoner,
må også en rekke organisatoriske enheter formelt
legges ned for så å bli overført den
nye divisjonaliserte, prosessbaserte strukturen. Enkelte av avdelingene/enhetene
vil bl.a. ikke lenger være driftsenhet i Forsvaret (DIF).
Det er ikke registrert endringer i FLOs kundegrunnlag som tilsier
omfattende reduksjoner i eksisterende virksomheter på kort
sikt. Forsvaret vil videreføre og videreutvikle funksjonene
som en del av en divisjon, eller som en del av en underliggende
produksjons- og resultatenhet (PRE).
FLO vil i fremtiden være en organisasjon
i endring og skal ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne
tilpasse seg Forsvarets generelle og strukturelle utvikling - m.a.o.
det fremtidige kundegrunnlaget. Tilpasninger, herunder reduksjon
i bemanningen som følge av bl.a. effektivisering, samlokalisering
eller at oppgaver ikke lenger skal utføres, skal gjennomføres. Økning
i bemanning som følge av nye oppgaver og tilflytting av annen
virksomhet skal unntaksvis kunne finne sted og da innenfor de totale årsverkrammer
for FLO.
Hvilke nye vurderinger er gjort mellom anna
med hensyn til Forsvarets rolle i forhold til totalforsvaret og samfunnssikkerhet,
og hva tilsier at FLO/IKT nå bør splittes
opp?
Forsvaret har betydelig kompetanse innenfor
oppbygging og drift av sikre kommunikasjonsløsninger, og FLO/IKT
utfører i dag tjenester for kunder utenfor Forsvarets militære
organisasjon (FMO). Eksempelvis er Forsvarets digitale nett (FDN)
også kommunikasjonsbærer for andre etater som
har spesielle krav til kommunikasjonssystemer (regjeringens grønne
nett, fylkesmenn, hovedredningssentralene og kystovervåk-ningssentralene).
Driftsansvaret for slike systemer vil med den foreslåtte
løsning bli lagt til driftsdivisjonen, med produksjons-
og resultatenhet/ landsdekkende (PRE/L) som utførende
ledd. Fagmyndighetsansvaret for IKT-systemer, bidrag til utvikling
av nye kapasiteter og ansvar for konfigurasjonsstyring vil fortsatt tilligge
IKT-divisjonen.
Forsvarets fremtidige rolle i forhold til totalforsvaret og
samfunnssikkerhet er i stadig utvikling. Kjernekompetansen for å anskaffe,
integrere og deployere forsvarsspesifikke systemer vil uansett forbli
i IKT-divisjonen, drift av systemene vil være i driftsdivisjonen.
På en slik måte kan den kompetansen og de ressursene Forsvaret
har opparbeidet, utnyttes på en mer hensiktsmessig måte
også for å minske samfunnets sårbarhet.
Den løsningen som forsvarssjefen har
anbefalt overfor departementet, har hovedfokus på Forsvarets
interesser og en organisasjonsutvikling basert på en integrering
av drifts- og tjenesteproduksjon også på IKT-området
i driftsdivisjonen. Når departementet følger forsvarssjefens
klare anbefaling er det bl.a. fordi man anser at den kjernekompetansen
som fortsatt vil være i IKT-divisjonen, vil ha de samme
overordnede mål som før og være fullt
i stand til å nå disse.
Det er departementets syn at en deling av dagens FLO/IKT-virksomhet
mellom en driftsdivisjon og en IKT-divisjon er nødvendig
for å sikre at de planlagte innsparingsmålene
innenfor IKT-virksomheten nås i inneværende periode.
Denne løsningen medfører at
synergier kan hentes ut på flere områder, bl.a.
gjennom:
– enhetlig
og samordnet driftskompetanseutvikling
– bedre kompetansestyring (daglig
drift, øvelser, operasjoner og utarbeidelse av krigsoppsettingsplaner
(KOP))
– effektiv utnyttelse av personell
ved å kunne utføre flere typer driftsoppdrag samtidig
– systembesparelser (relativt
like systemer i de forskjellige miljøene)
– mer oversiktlig organisasjonsstruktur
(kunden vet hvem som skal levere hva)
– innsparinger i EBA (flytting
til felles lokaler i et geografisk område)
– økonomiske innsparinger
(billigere å drifte et større volum på lokalt
nivå)
– innsparinger i reiser (personellet
reiser mye og ofte, og tiltaket vil kunne gi innsparinger i både
tid og økonomi)
– etablering av felles kultur
ved at man bryter ned eksisterende kulturforskjeller mellom dagens
IKT-drift og øvrig drift.
Gjennom samling av miljøer har FLO/IKT
så langt tatt ut en effektivisering/ årsverkreduksjon
på ca. 155. Den foreslåtte løsningen
gir etter Forsvarets syn grunnlag for å ta ut et ytterligere
gevinstpotensial på 340 årsverk.
Ved videreføring av dagens IKT-virksomhet,
samlet i en divisjon, ville FMO ikke kunne hente ut de samme synergieffekter.
En ytterligere innsparing på 340 årsverk innenfor
samme struktur som i dag er etter Forsvarets syn vanskelig å realisere
innenfor den aktuelle tidshorisont på to år.
Hvordan vil en ved en eventuell oppsplitting
av FLO/IKT sikre fortsatt måloppnåelse
av de overordnede mål og på hvilken måte
vil man styre den videre IKT utvikling i Forsvaret?
IKT-virksomheten i FLO vil ha de samme overordnede
mål som før. Organisatorisk vil forskjellen være
at overordnet ledelse og styring av den kunderettede vedlikeholdsvirksomheten
og driften av IKT-systemene vil bli styrt av driftsdivisjonen. Disponering/utnyttelse
av kapasiteter og kompetanse innenfor IT-relaterte kundebehov vil
bli koordinert innenfor og mellom den enkelte produksjons- og resultatenhet (PRE).
Den videre IKT-utvikling i Forsvaret vil bli
styrt på linje med annen strategisk utvikling av Forsvaret
gjennom departementets utarbeidelse og oppfølging av langtidsdokumenter,
de årlige budsjettproposisjoner samt øvrige stortingsdokumenter.
IKT-virksomheten i Forsvaret har et samfunnsmessig perspektiv som
ivaretas, og vil bli ivaretatt av FLO. Det integrerte Forsvarsdepartement
har fått en organisering og en vesentlig styrket kompetanse
for å ivareta denne overordnede styringsfunksjonen.
Komiteen viser til brev fra departementet datert
31. oktober 2003 om medbestemmelsesprosessen under behandlingen
av omorganiseringen av FLO. Komiteen ber departementet konkretisere
sitt svar av 5.november 2003 angående avholdte forhandlings-
og drøftingsmøter.
Som det fremgår av brevet av 5.november
er det gjennomført en betydelig møteserie mellom
arbeidsgiver og organisasjonene for at en vesentlig del av den prosessbaserte
internstrukturen i FLO skal komme på plass slik det ble
orientert om i St.prp. nr. 53 (2002-2003). Følgende liste
viser omfanget av møteserien. I tillegg kommer to informasjonsmøter
som er avholdt mellom departementet og arbeidstakerorganisasjonene hhv.
den 24.september og 16.oktober.
Omstillingen av FLO - møtevirksomheten
i 2003 på sentralt nivå med arbeidstakerorganisasjonene
og Forsvarets sentrale hovedverneombud (FHVO)
Dato | Sted | Tema/innhold |
| | |
Januar/februar
03 | Argus | Drøftingsmøte: |
| | Drøfting av innspill
til St.prp. nr. 53 (2002-2003). Midlertidig lokalisering av divisjonsledelsene
var IKKE en del av innspillet. Også i møter med
ProFLO ble organisasjonene gitt orienteringer om arbeidet med proposisjonen underveis. |
22. januar | FLO | Rutinemøte: |
| | Diverse saker. |
5. februar | FLO | Rutinemøte: |
| | Diverse saker. |
6-7. februar | FLO | Personellkonferanse. |
19. februar | FLO | Forberedende drøftingsmøte: |
| | Omstillingsplan for FLO. |
27. februar | FLO | Drøftingsmøte. |
| | Omstillingsplan for FLO
basert på innspill datert 3mars til St.prp. nr. 53 (2002-2003). |
5. mars | FLO | Rutinemøte: |
| | Diverse saker |
13-14 mars | | Personellkonferanse. |
26. mars | FLO | Forhandlingsmøte
iht Hovedavtalene: |
| | Forhandling avfirkantorganisasjonen
for omstillingsprosjektene i FLO. |
2. april | FLO | Temamøte: |
| | "Overgangen fra gammel
til ny organisasjon i FLO". |
9. april | FLO | Rutinemøte: |
| | Diverse saker. Ingen saker
relatert til omstillingsplanen eller divisjonaliseringen av FLO. |
23-25. mai | FLO | Personellkonferanse. |
7. mai | FLO | Rutinemøte: |
| | Informasjon om pågående
prosjekter i linjeorganisasjonen |
| | Overtakelse av årsverkforpliktelser
av tillitsvalgte |
| | Informasjon om fremdrift
i divisjonaliseringsprosjektene |
| | Status omstillingsavtale
og informasjonstjenesten |
21. mai | FLO | Utvidet infomøte,
drøftings- og forhandlingsmøte: |
| | Informasjon om overtallighetsbrev
for FLO-personell, Omstillingsgruppen, opprettelse av prosjektstillinger
i divisjonsprosjektene, omstillingsplan FLO/LUFT, alliert
treningssenter Nord. |
| | Forhandling om opprettelse
av FLO/FLSN/TRØ/seksjon Værnes
og drøfting av stillingsbeskrivelser. |
28. mai | FLO | Forhandlingsmøte: |
| | Samarbeidsformer i FLOs
fire omstillingsprosjekter, FLO/ M, FLO/D, FLO/TV,
FLO/IKT. |
4. juni | FLO | Rutinemøte. |
5-6. juni | FLO | Personellkonferanse. |
18. juni | FLO | Informasjonsmøte: |
| | Omstillingsavtale FLO-Status |
12. august | FLO | Informasions- og drøftingsmøte: |
| | Info om arbeidet med St.prp
høsten 2003. |
| | Drøfting av revidert
utkast til omstillingsplan og mandater gitt i divisjonsprosjektene
i FLO. |
20. august | Hotell Clarion | Videreføring av
oppstartet drøftingsmøte 12. august: |
| | Etablering av arbeidsgrupper |
| | Plan for drøfting
av innspill til St.prp. |
26. august | FLO | Drøftings- og
forhandlingsmøte: |
| | • Drøfting/forhandling
av FLO/AMM Driftsapparat |
| | • Forhandling
av organisasjonsskisse som grunnlag for flat overføring |
| | • Sentral forhandling
av FLO/IKT fase 3 |
| | • Forhandling
av organisasjonselementene Systemløsninger og Driftstjenester/undernivå til
FLO/IKT. |
| | • Drøfting
av OPL/F for Systemløsninger og Driftstienester/undernivå til FLO/IKT |
9-11. september | FLO | Drøftings- og
forhandlingsmøte: |
| | • Drøfting
av stillingsbeskrivelser divisjonsledelsene |
| | • Forhandling
av "firkantorganisasjonene" |
| | • Drøfting
av FLO-innspill. (Ble ikke realitetsbehandlet) |
16-19. september | Gardermoen | Seminar: |
| | Milepæler/dreiebok.
Modell for overgangen til divisjonalisert FLO. |
23. september | FLO | Rutinemøte |
7. oktober | FLO | Drøftingsmøte: |
| | Omstillingsplan m/dreiebok. |
14. oktober | FLO | Drøftingsmøte: |
| | Omstillingsplan m/dreiebok
forts. |
| | Mandat omstillingskontor,
personell |
21. oktober | FLO | Rutinemøte |
28. oktober 4.november | FLO | Drøftingsmøte:
OPL/stillingsbeskrivelserforresterendedel av divstab. |
18. november | FLO | Drøftings- og
forhandlingsmøte: |
| | - FLO/AMM firkantorganisasjon,
OPL og stillingsbeskrivelser |
2. desember | FLO | Planlagt |
16. desember | FLO | Planlagt |
Jeg viser til brev datert 19.november 2003 med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 12 (2003-2004).
Svar på spørsmålene følger vedlagt.
Hva vil være konsernstabens størrelse
og funksjon?
Konsernstaben ble etablert høsten 2002.
Fra 1.desember 2002 fremsto staben med en ramme på 30 stillinger,
redusert fra en ramme på 98 stillinger. Konsernstabens
størrelse vil ikke endres i fase3 i omstillingen av FLO.
Konsernstaben ble etablert primært
for å være et styringsverktøy for sjef
FLO, men er også blitt en kapasitet for å styrke
hans rolle som forsvarssjefens rådgiver i logistikkspørsmål.
Staben skal gi strategisk rådgivning både til
sjef FLO og til ledergruppen i FLO. Konsernstaben skal koordinere
omstillingsaktiviteter på strategisk nivå, med
hovedfokus på utvikling av FLOs målbilde for omstillingen,
oppdrag og mandater i omstillingsarbeidet, rammer, virksomhetsstyringsmodeller
og utviklingen av balansert målstyring som metode.
Etableringen av Forsvarsstaben har ytterligere
forsterket konsernstabens rolle som et viktig stabilt støtteelement
for forsvarssjefen, ikke minst i den avsluttende fasen av omstillingsprosessen
i inneværende langtidsperiode.
Hvilken gevinst vil gå tapt hvis stortingsbehandlingen
av proposisjonen utsettes til 2004?
En utsettelse ville i praksis medføre
at takten i omstillingen av FLO blir redusert betydelig og at planlagte
gevinstrealiseringer utsettes. Iverksettingen av FLO fase3 er tidskritisk
både for å utvikle FLO som en konkurransedyktig
og foretrukket logistikkorganisasjon, men også for komme
ned på de årsverkrammer som er fastsatt for at
FLO skal nå pålagte innsparingsmål. Dersom
FLO ikke når disse målene, vil heller ikke Forsvaret
nå sin overordnede målsetting når det gjelder årsverkreduksjoner.
Budsjettet for 2004 forutsetter at FLO skal
omorganiseres og utvikles i henhold til Stortingets tidligere vedtak.
St.prp. nr. l (2003-2004) viser her til Innst. S. nr. 232 (2002-2003),
jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003) og at det planlegges med en egen
stortingsproposisjon i løpet av høsten 2003 for å sikre
nødvendig fremdrift i moderniseringsarbeidet. For å oppnå budsjettmålene
for FLO i 2004 er det derfor helt nødvendig at St.prp.
nr. 12 (2003-2004) behandles i Stortinget inneværende år. Dersom
målene ikke nås, vil dette ha virkning for budsjettet
både i 2005 og 2006.
Budsjettet for 2004 forutsetter en planlagt
reduksjon i FLO på 1000 årsverk. Ut fra et plantall
på kr471000 pr. årsverk utgjør dette
brutto 471 mill. kr. Et nettobeløp vil fremkomme bl.a.
ved fratrekk for avgangsstimulerende tiltak, herunder "avgangspakker".
Det beløp som er avsatt for å dekke
FLOs EBA-utgifter i 2004, er mindre enn det nåværende
beregnede behov (2003), og forutsetter en betydelig reduksjon av bygningsmassen.
En slik reduksjon betinger at avdelinger/virksomheter samlokaliseres,
legges ned eller flyttes som følge av de organisatoriske
grep som skal tas ved innføringen en prosessbasert internstruktur
i FLO.
Hva er begrunnelsen for lokaliseringen av ledelsen
i produksjons- og resultatenhetene (PRE) og hvilke kostnader ligger
i dette?
FLOs produksjons- og resultatenheter (PRE) skal organiseres
til å være en kundefokusert, kundefinansiert vedlikeholds-
og forsyningsorganisasjon med en koordinerende kundeportal. Organiseringen
på produksjonsnivå skal i størst mulig
grad gjenspeile organiseringen på styringsnivå.
PRE-ene er derfor delt inn i naturlige områder i forhold
til geografi og kundegrunnlag. Den totale størrelsen på dette
produksjonsapparatet vil reduseres i takt med implementeringen av den
nye organisasjonen og innføringen av Felles Integrert Forvaltningssystem
(FIF), og på sikt vil antallet PRE kunne reduseres. Dette
kan skje gjennom samordning mellom øvrige divisjoners lokale
enheter og driftsdivisjonens PRE-er. I dette vil man kunne redusere
dublering av funksjonsområder og areal, samt styrke fagmiljøene.
Det er vurdert flere alternativer for lokaliseringen
av ledelsen i den enkelte PRE. Det er benyttet samme kriterier som
for lokalisering av divisjonsledelsene. Ledelsen av PRE er ikke
detaljutredet, men oppgavene er beskrevet. Oppgaver og organisasjon
skal utredes i detalj i den påfølgende prosessen
1.januar -1.august 2004 i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.
Hver PRE opprettes innenfor en øvre ramme på 20 årsverk,
men skal dimensjoneres etter ledelses- og styringsbehov innenfor
den enkelte PRE.
De logistikkfaglige kriterier for lokalisering
er:
– nærhet
til kundene - dvs. Forsvarets operative enheter/avdelinger
– ingen/minimale økonomiske
etableringskostnader
– nærhet til eiere/overordnede
ledd
– nærhet til leverandører/samarbeidspartnere
– nærhet til gjensidig
fagkompetanse
– tilgang på kompetanse
– unngå bortfall av kompetanse
– mulighet for samlokalisering
innen tilgjengelig EBA
– nærhet til underlagte
ledd
– nærhet til transportmidler,
herunder offentlig kommunikasjon
– fleksibilitet (utvidelsesmuligheter).
De personellmessige kriterier for lokalisering
er:
– minimere
antall personell som må flytte
– etableringskostnader/levekostnader
for personell som må flytte
– jobbmulighet for ektefelle/samboer
– nærhet til transportmidler,
herunder offentlig kommunikasjon
– egnede lokaler med gode kontorer
og møtelokaler
– nærhet til skole/servicetilbud/kulturtilbud.
En nasjonal helhetsplan for FLOs fremtidige
bygningsmasse er i tillegg lagt til grunn for lokaliseringen. Planen
utarbeides i nært samarbeid mellom Forsvarsbygg og FLO
og vil være et viktig bidrag til utviklingen av en effektiv
og konkurransedyktig logistikkvirksomhet. Målet for FLO
er bl.a. å redusere arealbehovet frå 2,4 mill.
kvm. i 2000 til 1,2 mill. kvm. innen utløpet av 2005. Det
vil ha betydelige kostnadsmessige konsekvenser å endre
forutsetningene for dette.
Ut fra ovenstående har departementet
anbefalt lokalisering av PRE som følger:
Lokaliseringen er uttrykt som Indre Troms fordi departementet
ser behovet for fleksibilitet ift. pågående arbeid
med nasjonal helhetsplan for EBA i FLO. Bardufoss Fellesverksted
kan frigjøre inntil 10 kontorplasser umiddelbart og ytterligere
10kontorplasser ved utflytting ifm. etablering av Regionale Støttefunksjoner
(RSF) 1.januar 2004. Noen tilpasningstiltak kreves. IKT-løsninger
er på plass.
20 kontorplasser frigjøres ifm. at
FLO/Adm ved Bodø hovedflystasjon flytter inn i
nytt ledelsessenter innen utløpet av 2003. Ventilasjon
må utbedres. IKT-løsninger er på plass.
Ellers ingen tiltak.
Det er ledig inntil 20 kontorplasser på Haakonsvern
i nåværende FLO/SJØs kontorbygg.
IKT-løsninger er på plass. Ingen tiltak.
Lokaliseringen er uttrykt som Romerike fordi
departementet ser behovet for fleksibilitet både ift. pågående arbeid
med nasjonal helhetsplan for EBA i FLO. Tiltak som for PRE Landsdekkende
(under).
Samlokaliseres med PRE Øst-Norge. Det
må anskaffes en del IKT-materiell anslått til
ca. 3 mill. kroner. Bygningsmessige tiltak er totalt anslått
til ca. 3 mill. kroner.
Forsvarskomiteen viser til sin behandling av
St.prp. nr. 12 (2003-2004), punkt 5, "F-16 mellomnivå vedlikehold",
og overføring av dette vedlikeholdsnivået fra Ørland
til Bodø hovedflystasjon. Hvilke konsekvenser vil dette
få for Forsvarets logistikkorganisasjons (FLOs) virksomhet
på Ørland hovedflystasjon?”
Generalinspektøren for Luftforsvaret
har et uttalt behov for 12500 flytimer på F-16 pr. år
i årene fremover. For produksjonsorganisasjonen i FLO er
dette dimensjonerende. Med dagens organisering, produseres det ca.
11700 flytimer og 40mellomnivå ettersyn i egen organisasjon
(33 på Bodø og 7 på Ørland).
I tillegg kjøpes det 6 mellomnivå ettersyn ved Stork
Fokker i Nederland for å få bort en "baugbølge" av
ettersyn som er oppstått med bakgrunn i Luftforsvarets
internasjonale engasjementer.
Ørland hovedflystasjon skal øke
sin produksjon fra 4000 timer/år og 7 ettersyn
i 2003, til 4600 timer/år fra 2004 og fremover.
For å få til denne økningen i flytime-produksjonen
på ca. 15%, er FLO avhengig av at mellomnivå ettersyn
overføres fra Ørland til Bodø. Ved å legge
alt mellomnivå ettersyn til Bodø, frigis ressurser på Ørland
hovedflystasjon til andre oppgaver, inkludert vedlikehold. FLO vil
derfor benytte alt det personellet som i dag er på Ørland
hovedflystasjon, til å utføre andre typer ettersyn
for å kunne øke flytimeproduksjonen.
En samling av mellomnivå ettersyn
for F-16 til Bodø hovedflystasjon, innebærer en
ytterligere effektivisering i forhold til i dag bl.a. på grunn
av stordriftsfordeler. Bodø har alene kapasitet til å utføre
alle de 39 ettersynene som skal til for å dekke opp leveransen
av 12 500 flytimer. De siste 3 ettersynene leveres fra Stork Fokker,
som et minimum iht. kontrakten med selskapet. Denne kontrakten er
av strategisk betydning for å kunne opprettholde kompetanse
og dokumentasjon ved fabrikken dersom FLO skulle få en
tilsvarende oppsamling av behov for mellomnivå ettersyn
som man har i dag på bakgrunn av nye internasjonale oppdrag.
Det er vanskelig å definere eksakte økonomiske gevinster
ved å samle mellomnivå ettersyn for F-16 til Bodø.
Lønnsutgiftene blir de samme fordi totalrammen på årsverk
ikke skal forandres. I dette ligger implisitt at det ikke blir noen
nedskjæringer i FLO sin organisasjon på Ørland
hovedflystasjon. Kostnadene til materielldrift (post 11) er uavhengig
av produksjonssteder. Det vil samtidig bli visse besparelser innenfor
områder som bl.a. transport, lagerhold og kompetansevedlikehold.
Hovedpoenget med samlingen er ikke å spare,
men å øke antall flytimer, operativ tilgjengelighet
og operativ evne for F-16 til samme pris. Dette kan også uttrykkes som
"mer forsvar for hver krone". Skal FLO kunne dekke GIL sitt behov
i årene fremover, må FLO bli bedre og mer effektiv
til å ta ut det maksimale innenfor egen organisasjon.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 11.desember 2003
Marit Nybakk
leder |
Per Ove Width
ordfører |