Proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.
I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslått til 30,7 mrd. kroner. Dette var 4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond i 2003, beregnet som 4 pst. av anslått kapital i fondet ved inngangen til året. Med utgangspunkt i ny informasjon om bl.a. utviklingen i skatter og avgifter la Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd i inneværende år på 37,6 mrd. kroner, som er 6,9 mrd. kroner over nivået i saldert budsjett. I Nasjonalbudsjettet 2004 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2003 økt med ytterligere 2,8 mrd. kroner, til 40,4 mrd. kroner. Denne økningen har sammenheng med vedtak om økte utgifter i forbindelse med behandlingen i Stortinget av Revidert nasjonalbudsjett 2003 (om lag 0,8 mrd. kroner), reduserte inntekter fra eiendomssalg mv. (om lag 1 mrd. kroner), samt reduserte skatteinntekter og økte dagpenger mv. (om lag 1 mrd. kroner).
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 44,4 mrd. kroner. Det er vel 4 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. Av dette skyldes om lag 2 mrd. kroner lavere anslag for skatte- og avgiftsinntektene, mens høyere utgifter bidrar til å trekke det strukturelle underskuddet opp med vel 2 mrd. kroner.
Nedjusteringen av skatte- og avgiftsanslagene for 2003 i forhold til Nasjonalbudsjettet 2004 må ses i sammenheng med ny informasjon om skatteinngangen etter at Nasjonalbudsjettet 2004 ble lagt fram. I brev av 24. oktober fra Finansministeren ble Stortingets finanskomité orientert om at likningen og skatteoppgjøret for personlige skattytere for inntektsåret 2002, samt utviklingen i den løpende skatteinngangen fra personlige skattytere i inneværende år, pekte i retning av en nedjustering av anslaget for innbetalte skatter til kommunesektoren i 2003. Denne informasjonen tilsier isolert sett at også statens skatteinntekter blir lavere i 2003 enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Ny informasjon om likningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2002 trekker i samme retning.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 62,5 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås 18 mrd. kroner høyere enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Denne forskjellen utgjøres av korreksjoner for konjunkturelle svingninger i skatter, avgifter og dagpenger (aktivitetskorreksjoner), svingninger i statens netto renteinntekter og overføringene fra Norges Bank og regnskapsmessige omlegginger mv. En ny gjennomgang av de ulike korreksjonspostene som inngår i det strukturelle underskuddet vil bli foretatt i Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 27,7 mrd. kroner. Denne økningen skyldes bl.a. reduserte inntekter fra skatter og avgifter på 17,5 mrd kroner og reduserte renteinntekter. På utgiftssiden er det særlig økte utgifter til arbeidsledige som bidrar til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Renteutgiftene øker med 1,1 mrd. kroner. De økte renteutgiftene skyldes økt opplåning for å bistå Norges Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet. Denne økte opplåningen motsvares av en tilsvarende økning i innestående på statens foliokonto i Norges Bank. De økte renteutgiftene i 2003 blir likevel bare delvis motsvart av økte renteinntekter i 2003, som følge av at renten på statens foliokonto i 2003 er betydelig lavere enn markedsrentene i norske kroner. Den delen av de økte renteutgiftene som ikke motsvares av økte renteinntekter i 2003, vil motsvares av større overføringer og/eller rentebetalinger fra Norges Bank i senere år.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 1,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, som ble vedtatt høsten 2002, og fram til nysalderingen. Inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet SDØE bidrar til å øke inntektene, mens skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er noe redusert sett i forhold til saldert budsjett.
Den underliggende, reelle veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til om lag 1/2 pst. fra regnskap for 2002. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag null. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 4G pst. I Nasjonalbudsjettet 2003 som Regjeringen fremmet høsten 2002, ble det lagt til grunn en reell, underliggende utgiftsvekst på 1/2 pst.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan statsbudsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra regnskap 2002 til anslag på regnskap 2003.
Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2003 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget i desember 2002. Tabell 1.2 gir tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2003 (mill. kroner)
|
|
Saldert budsjett 2003 vedtatt høsten 2002 |
Endringer til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Endringer etter Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Nysaldert budsjett 2003 i proposi- sjonen |
1. |
Statsbudsjettet |
|
|
|
|
|
A Statsbudsjettets inntekter i alt |
717 043 |
-22 863 |
3 429 |
697 608 |
|
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet |
188 945 |
-10 912 |
11 810 |
189 843 |
|
A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter |
528 098 |
-11 951 |
-8 381 |
507 765 |
|
B Statsbudsjettets utgifter i alt |
579 079 |
7 782 |
2 060 |
588 920 |
|
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet |
16 180 |
3 751 |
-1 270 |
18 661 |
|
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet |
562 899 |
4 031 |
3 330 |
570 259 |
|
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) |
-34 801 |
-15 982 |
-11 711 |
-62 494 |
+ |
Overført fra Statens petroleumsfond |
34 801 |
15 982 |
11 711 |
62 494 |
= |
Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner |
0 |
0 |
0 |
0 |
2. |
Statens petroleumsfond |
|
|
|
|
|
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens petroleumsfond |
172 765 |
-14 663 |
13 080 |
171 182 |
- |
Overført til statsbudsjettet |
34 801 |
15 982 |
11 711 |
62 494 |
= |
Netto avsatt i Statens petroleumsfond |
137 964 |
-30 645 |
1 369 |
108 688 |
+ |
Renteinntekter og utbytte i fondet |
24 000 |
-2 500 |
8 000 |
29 500 |
= |
Overskudd i Statens petroleumsfond |
161 964 |
-33 145 |
9 369 |
138 188 |
3. |
Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet |
|
|
|
|
|
Overskudd |
161 964 |
-33 145 |
9 369 |
138 188 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2003 (mill. kroner)
|
|
Saldert budsjett 2003 vedtatt høsten 2002 |
Endringer til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Endringer etter Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Nysaldert budsjett 2003 i proposi- sjonen |
|
Lånetransaksjoner |
|
|
|
|
|
Utlån, aksjetegning mv. |
74 487 |
1 605 |
-3 452 |
72 640 |
- |
Tilbakebetalinger |
53 792 |
416 |
13 859 |
68 067 |
- |
Statsbudsjettets overskudd |
0 |
0 |
0 |
0 |
= |
Netto finansieringsbehov |
20 695 |
1 190 |
-17 312 |
4 573 |
+ |
Gjeldsavdrag |
4 984 |
0 |
-178 |
4 806 |
= |
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov |
25 679 |
1 189 |
-17 489 |
9 379 |
Kilde: Finansdepartementet
Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 7,3 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter er redusert med 1,4 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 8,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2003. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2003 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.
Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Det er i proposisjonen gitt en oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.
I saldert budsjett for 2003 ble det bevilget 215 694,6 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 5 554,4 mill. kroner.
I tillegg er det foreslått tilleggsbevilgninger på til sammen 1 745,7 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2003, jf. St.prp. nr. 5 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, St.prp. nr. 17 (2003-2004) Barne- og familiedepartementet, St.prp. nr. 21 (2003-2004) Helsedepartementet, St.prp. nr. 23 (2003-2004) Sosialdepartementet og St.prp. nr. 31 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2003 (mill. kroner)
|
|
|
Anslag på regnskap 2003 i Gul bok 2004 |
Nysaldert
budsjett
2003 |
1. |
Statsbudsjettet |
|
|
|
A |
Statsbudsjettets inntekter i alt |
694 989 |
697 608 |
|
A.1 |
Inntekter fra petroleumsvirksomhet |
185 933 |
189 843 |
|
A.2 |
Inntekter utenom petroleumsinntekter |
509 056 |
507 765 |
|
B |
Statsbudsjettets utgifter i alt |
588 067 |
588 920 |
|
B.1 |
Utgifter til petroleumsvirksomhet |
20 031 |
18 661 |
|
B.2 |
Utgifter utenom petroleumsvirksomhet |
568 036 |
570 259 |
|
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) |
-58 980 |
-62 494 |
+ |
Overført fra Statens petroleumsfond |
58 980 |
62 494 |
= |
Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner |
0 |
0 |
2. |
Statens petroleumsfond |
|
|
|
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens petroleumsfond |
165 902 |
171 182 |
- |
Overført til statsbudsjettet |
58 980 |
62 494 |
= |
Netto avsatt i Statens petroleumsfond |
106 922 |
108 688 |
+ |
Renteinntekter og utbytte i fondet |
29 500 |
29 500 |
= |
Overskudd i Statens petroleumsfond |
136 422 |
138 188 |
3. |
Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond |
|
|
|
Samlet overskudd |
136 422 |
138 188 |
Kilde: Finansdepartementet
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas
Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet
for folketrygden i 2003 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag
II under kapittel 7 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at anslaget for
samlede skatte- og avgiftsinntekter foreslås nedsatt med
17,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Etter disse
medlemmers oppfatning er dette en vesentlig anslagsendring
i forhold til forutsetningene da budsjettet ble vedtatt. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen hovedsakelig tillegger
dette avviket konjunktursituasjonen og spesielle regnskapsmessige
forhold, men er noe forundret over denne konklusjonen, ikke minst fordi
Regjeringen ikke syntes å mene at konjunkturbildet var
spesielt vanskelig da statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt i Stortinget
høsten 2002. Videre erindrer disse medlemmer fjorårets
budsjettforhandlinger, hvor det var svært vanskelig bare å oppnå mindre endringer
i forhold til Regjeringens opprinnelig fremlagte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at anslåtte inntekter fra særavgifter og toll
netto har blitt redusert med ca. 2 mrd. kroner siden saldert budsjett.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 tok Fremskrittspartiet til
orde for en reversering av skjerpelsene i firmabilbeskatningen,
og så dette i sammenheng med inntekter fra engangsavgiften
på bil. Disse medlemmer kan bare konstatere
at inntektene fra engangsavgift har blitt lavere enn forutsatt høsten
2002.
Disse medlemmer konstaterer også at
"det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet" er økt
med 13,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse forholdene understreker
for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå,
slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder
budsjettbehandlingen. For det andre undergraver Stortinget statsbudsjettet
som styringsverktøy når det først finsikter
promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere
med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig,
enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter.
Disse medlemmer konstaterer videre
at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er økt
med 27,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse medlemmer konstaterer
derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk
av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter. Disse
medlemmer vil understreke at den store forskjellen mellom
Fremskrittspartiets såkalte merforbruk av oljepenger i forhold
til nasjonens faktiske merforbruk, er at Fremskrittspartiet hovedsakelig
benytter midlene til å øke realinvesteringene
og redusere skatte- og avgiftstrykket. Dette for å øke
veksten i BNP og dermed bedre nasjonens langsiktige inntektsmuligheter.
Disse medlemmer viser til brev
fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, svar
på spørsmål 8 hvor det fremkommer:
"... Når budsjettet utarbeides knytter det
seg derfor usikkerhet både til utgangspunktet og til den
fremtidige økonomiske utviklingen, herunder utviklingen
i skattegrunnlagene. En rekke av de inntekts- og utgiftsanslagene
som inngår i statsbudsjettet, er dermed beheftet med usikkerhet
..."
Disse medlemmer vil hevde at
denne usikkerheten burde synliggjøres gjennom en noe større
grad av ydmykhet fra Regjeringen og regjeringspartienes side knyttet
til den årlige budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at nysalderingen viser
at 2003 var et vanskelig år for mange. Dette reflekteres
godt i de framlagte tall som viser at inntektene sviktet med mer
enn 20 mrd. kroner, hovedsakelig pga. lavere skatteinngang, lavere
utbytte og renteinntekter. Det gjenspeiles også i at statens utgifter
er økt, hovedsakelig pga. økt arbeidsledighet og
som har medført et merforbruk på nesten 3 mrd.
kroner i dagpenger for arbeidsledige. Disse medlemmer viser
til at det disse tallene viser er at det burde vært tatt
offensive grep for å øke aktiviteten i samfunnet
gjennom året. Disse medlemmer viser til
sine respektive forslag framsatt i vår for nettopp å få flere hender
i arbeid, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003)
og Dokument nr. 8:78 (2002-2003). Disse medlemmer konstaterer
at en kombinasjon av uheldige avgjørelser i sentralbanken
kombinert med manglende vilje til å skape ny aktivitet
har gjort at arbeidsledigheten gjennom året steg til 110
000 mennesker.
Disse medlemmer viser videre
til at de framlagte tall viser til at det oljekorrigerte underskuddet
har økt med over 27 mrd. kroner gjennom året.
Eller sagt på en annen måte; det er brukt 27 nye
oljemilliarder i økonomien. Det viser med all mulig tydelighet
at en overfokusering på eksakte beløp i budsjettbalansen
gir liten mening, og er til liten hjelp som styringsverktøy. Disse
medlemmer viser for øvrig til forslag under punkt
4.1 om å bevilge kompensasjon for tapte skatteinntekter
til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet konstaterer at de enorme avvik i økonomiske
resultater for 2003 som nå er gjort kjent, er et forminsket
speilbilde av de vanskeligheter som denne regjeringens økonomiske
politikk har betydd for næringslivet. De virkelige tapene
i form av nedlagte eller utflaggede bedrifter, tapt egenkapital,
tapte markedsandeler, tapt kompetanse, økte sosiale og helsemessige
problemer hos de som rammes av ledighet og utrygghet, vil måtte
begrense verdiskapingen i lang tid. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at denne situasjon ikke var bedre beskrevet da
Nasjonalbudsjettet ble presentert i oktober måned slik
at Stortinget kunne iverksatt de tiltak som kunne fått
hjulene fortere i sving. En viktig lærdom av året 2003
må være at det erkjennes at stabilitet i kronekursen
er den viktigste rammebetingelse for næringslivet samlet
sett og også for den offentlige økonomien. Disse
medlemmer mener de enorme tap i skatteinntekter og tilsvarende økte
utgifter over folketrygden som nå konstateres er en ny
bekreftelse på at arbeidskrafta er vår suverent
viktigste ressurs, og at oljeformuen må brukes langt mer
aktivt for å stimulere til full sysselsetting og foredle
arbeidsstyrken. Disse medlemmer mener det er en slik
strategi som best sikrer inntektene som trengs for å sikre
framtidas økte pensjonsutbetalinger. De siste års
eksperiment med store skattelettelser til de høgeste inntektene
og reduksjoner i offentlig næringsstøtte, har
trolig bidratt til å forverre situasjonen for næringslivet. Disse
medlemmer vil peke på at et bedre inntektspolitisk samarbeid
og økt fokus på sysselsetting og verdiskaping
i praktisering av pengepolitikken er nødvendig for å unngå at
det trengs enda større overføringer av oljepenger
til statsbudsjettet ved neste nysaldering. Et bedre inntektspolitisk
samarbeid må etter disse medlemmers mening
innebære at myndighetene viser mer respekt for arbeidstakernes
faglige rettigheter, og at det offentlige bidrar mer til å redusere belastningene
på de som av ulike grunner har blitt "svake grupper" i
samfunnet.
Tabell 3.1 Forslag om endringer
i skatter og avgifter (mill. kroner)
Kap. | Post | | Endringer
før nysaldert
budsjett | Endringer
i nysalderingen | Sum
endringer |
| | | | | |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 0 | 143 | 143 |
| 72 | Fellesskatt | -71 | -7 571 | -7 642 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 0 | 90 | 90 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 0 | -2 200 | -2 200 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 0 | -2 800 | -2 800 |
| 74 | Arealavgift mv. | 0 | -100 | -100 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 0 | -200 | -200 |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 0 | 62 | 62 |
5521 | | Merverdiavgift og avgift
på
investeringer mv. | | | |
| 70 | Avgift | -2 | -6 698 | -6 700 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | 0 | 326 | 326 |
| 72 | Produktavgift på øl | 0 | -206 | -206 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | 0 | -744 | -744 |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | 0 | -483 | -483 |
| 72 | Årsavgift | 0 | 8 | 8 |
| 73 | Vektårsavgift | 0 | -31 | -31 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 0 | 60 | 60 |
| 76 | Avgift på bensin | 0 | -107 | -107 |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av
motorvogn (autodieselavgift) | 0 | 365 | 365 |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgifter på båtmotorer | 0 | 29 | 29 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift | 0 | -1 346 | -1 346 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 71 | Avgift på smøreolje | 0 | -2 | -2 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 0 | 298 | 298 |
| 71 | Svovelavgift | 0 | 11 | 11 |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | 20 | 0 | 20 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | -30 | -34 | -64 |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige
kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 0 | -1 | -1 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 0 | -1 | -1 |
5548 | | Miljøavgift på klimagasser | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK)
og
Perfluorkarbon (PFK) | 0 | -38 | -38 |
5555 | | Sjokolade- og sukkervareavgift | | | |
| 70 | Avgift | 0 | 58 | 58 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige
drikkevarer | 0 | -44 | -44 |
5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | 0 | 20 | 20 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 0 | 82 | 82 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 0 | 1 | 1 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 0 | 30 | 30 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 0 | -12 | -12 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 0 | 27 | 27 |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | 0 | -269 | -269 |
5577 | | Avgift til staten av apotekenes
omsetning | | | |
| 70 | Avgift | 3 | 0 | 3 |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater | | | |
| 70 | Registreringsavgift | 5 | 0 | 5 |
| 71 | Kontrollavgift | 2 | 0 | 2 |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av
frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 0 | -24 | -24 |
5584 | | Andre avgifter | | | |
| 70 | Etterslep, utgåtte
avgifter | 0 | -38 | -38 |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 0 | -100 | -100 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 0 | -1 300 | -1 300 |
| | Sum | -73 | -22 739 | -22 812 |
Anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter
fra Fastlands-Norge til statsbudsjettet i 2003 foreslås
netto redusert med om lag 17,5 mrd. kroner i forhold til saldert
budsjett, og anslås etter dette å utgjøre
462,8 mrd. kroner. Revisjonen av skatte- og avgiftsanslagene er basert
på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter
og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over
utliknede skatter for inntektsåret 2002 for personlige
skattytere og selskaper mv. (etterskuddspliktige skattytere). Nedjusteringen
av skatte- og avgiftsinntektene må dels ses i lys av en
forholdsvis svak utvikling i de ordinære skatte- og avgiftsinntektene
gjennom 2003, men er også knyttet til enkelte mer spesielle
forhold.
Anslåtte inntekter fra merverdiavgiften
har blitt redusert med 6,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett,
og anslås nå til 126,2 mrd. kroner i 2003. Om
lag 4 1/2 mrd. kroner av denne nedjusteringen kan føres tilbake
til omlegging av regnskapsføring og innkreving. I motsetning
til tidligere blir innbetalt merverdiavgift ikke lenger regnskapsført
før en har mottatt og registrert oppgave fra den avgiftspliktige.
Samtidig utbetales tilgodeoppgaver raskere enn før. Ved
beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
er det korrigert for disse endringene.
Skatt på inntekt og formue, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift anslås nå til 269,1 mrd.
kroner i 2003. Inntektsanslaget er redusert med 8,8 mrd. kroner
i forhold til saldert budsjett, hvorav det ble nedjustert med 6,7
mrd. kroner i Revidert budsjett 2003. Ved beregningen av skatte-
og avgiftsanslagene i det opprinnelige budsjettopplegget tas det
utgangspunkt i anslag på regnskap for året før,
dvs. for 2002. Statsregnskapet for 2002 viste imidlertid at skatteinntektene
i 2002 ble betydelig lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet
2003, bl.a. knyttet til reduserte etterskuddsskatter fra bedrifter.
Denne nedjusteringen av inntektsnivået i 2002 ble videreført
til 2003, og ble innarbeidet i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Etter
Revidert nasjonalbudsjett 2003 har anslåtte skatteinntekter
blitt ytterligere nedjustert som følge av ny informasjon.
I brev av 24. oktober 2003 fra finansministeren ble Stortingets
finanskomité orientert om at likningen og skatteoppgjøret
for personlige skattytere for inntektsåret 2002, samt utviklingen
i den løpende skatteinngangen fra personlige skattytere
i inneværende år, pekte i retning av en nedjustering
av anslaget for innbetalte skatter til kommunesektoren i 2003. Denne
informasjonen tilsier at også statens skatteinntekter blir
lavere i 2003 enn tidligere anslått. Ny informasjon om
likningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret
2002 trekker i samme retning.
I tillegg til den ordinære skatteinngangen
ble det i oktober betalt inn et beløp på knapt
2,5 mrd. kroner knyttet til en skattetvist for et tidligere inntektsår. Denne
innbetalingen betraktes som ekstraordinær og holdes utenfor
ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
Isolert sett vil den ekstraordinære inntekten imidlertid
bidra til å redusere det oljekorrigerte underskuddet i
2003.
Inntektene fra særavgifter og toll
anslås nå til 67,5 mrd. kroner i 2003. Anslåtte
inntekter fra særavgiftene har blitt redusert med om lag
2 mrd. kroner siden saldert budsjett.
Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten
i 2003 anslås nå til 101,3 mrd. kroner, inkludert CO2-avgift. Anslaget er 5,3 mrd. kroner
lavere enn anslått i saldert budsjett. Anslaget for innbetalte
direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) er
nedjustert med 5,0 mrd. kroner. Innbetalt avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås
nå til 3,1 mrd. kroner. Dette er 0,2 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett. Anslagene for betalte skatter og avgifter
er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år,
utlignet skatt for 2002 og pris- og produksjonsutviklingen hittil
i år.
Nedjusteringen av anslaget for betalte skatter
kan tilskrives flere forhold. For det første innbetales
skatter fra petroleumsvirksomhet seks måneder etter at
de påløper. Dette innebærer at en del
av skatten som påløper i 2002 betales inn i 2003.
Som følge av for høyt anslag på produksjonen
i 2002, kombinert med et noe for høyt prisanslag og uventet
høye finanskostnader (bl.a. på grunn av endring
i dollarkursen), ble anslaget for påløpt skatt
i 2002 for høyt. Med for høyt anslag for påløpte
skatter i 2002, ble også anslaget på betalte skatter
i 2003 for høyt. I tillegg ser oljeproduksjonen også i
2003 ut til å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett,
noe som har bidratt til en ytterligere reduksjon i betalt skatt
i 2003. I motsatt retning trekker oljeprisen, som så langt
i år har ligget over anslaget gitt i saldert budsjett,
og isolert sett bidrar til en økning i betalte skatter
i år. Nedjusteringen av anslaget for innbetalt CO2-avgift kan tilskrives de reduserte produksjonsanslagene
for 2003.
Komiteen tar de endrede
provenyanslagene for skatter og avgifter til etterretning.
I Justisdepartementets St.prp. nr. 1 (2003-2004) redegjøres
det for anskaffelse av nye redningshelikoptre. På bakgrunn
av Helikopterfaglig Forums innstilling, vurderer Regjeringen om
anskaffelsen skal skje ved at den eksisterende opsjonen på NH
90 skal reforhandles eller om det skal iverksettes en ny anskaffelsesprosess
i markedet. Vedståelsesfristen for den eksisterende opsjonen
er 1. mars 2004.
I anledning den foreliggende opsjonen er den
norske regjering i oktober 2003 innklaget til EFTA Surveillance
Authority (ESA). Klagen retter seg bl.a. mot det forhold at opsjonen
på sivile redningshelikoptre er fremforhandlet som en forsvarsanskaffelse,
utenom de alminnelige konkurranseregler i EØS-retten. I
tillegg er det reist tvil om hvorvidt det fremforhandlede gjenkjøp
knyttet til redningshelikoptrene kan gjøres gjeldende.
Regjeringen vil avvente ESAs rettslige vurdering før det
tas endelig stilling til anskaffelses-strategien. I den forbindelse
vil vedståelsesfristen på den eksisterende opsjonen
bli søkt forlenget.
Regjeringen vil så snart nødvendige
avklaringer foreligger komme tilbake til Stortinget på egnet
måte om anskaffelsesstrategien.
Komiteen tar dette til etterretning.
Ved Stortingets behandling 20. juni 2003 av
St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Innst. S. nr. 260 (2002-2003) ble det
vedtatt å bevilge 30 mill. kroner som tilskudd til avskriving
av garanti som var gitt til Moxy Trucks AS. Bakgrunnen for at garantien
ble utløst, var at selskapet ble begjært konkurs
i februar 2003.
I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er det tatt forbehold
om at det faktiske beløp som kommer til utbetaling, først kan
bli klart når bobehandlingen er avsluttet. Denne pågår
fremdeles, og det er uvisst om den kan avsluttes i 2003. På denne
bakgrunn foreslås det at bevilgningen under post 70 Tilskudd
til avskrivning av garantiansvar gjøres overførbar
ved tilføyelse av stikkordet "kan overføres" slik
at den også kan nyttes i 2004, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om tilføyelsen av stikkordet "kan overføres"
til kap. 959 post 70, jf. forslag III under kapittel 7 Komiteens tilråding.
Det islandske skipet "Gudrun Gisladottir" grunnstøtte
18. juni 2002 ved det sørlige innløpet til Nappstraumen
i Vestvågøy kommune i Lofoten. Morgenen etter
sank skipet og ligger nå på ca. 40 meters dyp.
På bakgrunn av en samlet vurdering
av den potensielle miljørisikoen havaristen representerer,
vurdert opp mot miljøgevinsten ved å heve og fjerne
havaristen og kostnadene forbundet med dette, ble rederiet pålagt å tømme
havaristen for olje innen 15. oktober 2002 og å heve og
fjerne havaristen innen 1. mai 2003.
På bakgrunn av den manglende framdriften
i hevingsarbeidet, og rederiets overskridelse av fristene som ble gitt
av myndighetene, ble det i juni 2003 besluttet å iverksette
tiltak i statlig regi for å tømme havaristen for olje.
Ved kgl.res. av 6. juni 2003 ble det gitt samtykke til å utgiftsføre
i statsbudsjettet for 2003 inntil 11 mill. kroner ut over bevilgningen
under kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter. På bakgrunn
av fortsatt manglende fremdrift mht. heving av havaristen i regi
av rederiet, ble det i september 2003 besluttet at staten også skulle
iverksette heving av havaristen. Både tømming
og heving av havaristen skal foretas innenfor rammen på 11
mill. kroner gitt ved kgl.res. av 6. juni 2003.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for dette.
Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1062
Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 11
mill. kroner i 2003, for å dekke påløpte
og kommende kostnader knyttet til tømming og heving av "Gudrun
Gisladottir". Ettersom det er risiko for at deler av kostnadene
vil påløpe først i 2004, fremmes det
forslag om at bevilgningen på posten tilføyes
stikkordet "kan overføres".
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om at bevilgningen under kap. 1062 post 21 forhøyes
med 11 mill. kroner, og at posten påføres stikkordet
"kan overføres".
Redningsselskapet vil i samarbeid med TV2 gjennomføre
en landsomfattende nasjonal innsamlingsaksjon 30. november 2003.
Målet med innsamlingsaksjonen er å sikre midler
til fornyelse av rednings-skøyteflåten. Dette
vil også bli markert gjennom sendinger på TV2
både 29. og 30. november 2003. Redningsselskapet er en
frivillig organisasjon som har en viktig rolle i arbeidet med sikkerhet
til sjøs, og har en sentral plass i sjøfarendes
bevissthet. Innsamlingsaksjonen vil derfor ha bred appell, den vil
favne nasjonalt og aksjonen vil omfatte en betydelig grad av frivillig innsats.
Regjeringen har derfor lagt til grunn at staten bør støtte
innsamlingsaksjonen. Ved kgl.res. av 7. november 2003 ble det gitt
fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning 2 mill.
kroner i 2003 under kap. 1062 Kystverket post 71 (ny) Pengegave
TV-aksjon. På bakgrunn av dette fremmes det nå forslag
om at det i statsbudsjettet for 2003 bevilges 2 mill. kroner på kap.
1062 Kystverket post 71 (ny) Pengegave TV-aksjon.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 2 mill. kroner under kap. 1062 ny
post 71.
Som omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003), ønsker
H.M. Kongen med virkning fra 1. januar 2004 å frasi seg
disposisjonsretten til Bygdø Kongsgård, bortsett
fra hovedbygningen med sidebygning og omliggende park. Samtidig
ble det varslet at en tok sikte på å inngå en
avtale mellom staten og Norsk Folkemuseum om bruksrett til Bygdø Kongsgård,
herunder ansvar for å videreføre gårdsdriften.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 260 (2002-2003) ga Stortinget
Kongen fullmakt til å inngå avtale med Norsk Folkemuseum
om disponering av Bygdø Kongsgård. Arbeidet med
avtalen pågår. For de ansatte ved gårdsdriften
er det inngått egen omstillingsavtale mellom Det Kongelige
Hoff og Norsk Folkemuseum. Utgangspunktet ved overføringen
til Norsk Folkemuseum er at alle ansatte beholder sine arbeidsplasser
på tilsvarende vilkår som de har ved Det Kongelige
Hoff.
Regnskapsmessig balanse i driften ved Bygdø Kongsgård
har fram til nå bl.a. vært avhengig av inntekter
fra en del utleieavtaler på eiendommen. Enkelte av disse
er det ikke naturlig å overføre til Norsk Folkemuseum.
De vil i stedet bli forvaltet av staten, ved Statsbygg, som grunneier.
Gårdens inntekter vil som en følge av dette reduseres
med i størrelsesorden 1,1 mill. kroner pr. år.
I tillegg vil en omlegging av gårdsdriften med økt
vekt på historisk landbruk føre til reduserte
inntekter. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen
at det bevilges midler til sletting av gjelden som hviler på gården.
Ved utgangen av 2003 er eksisterende gjeld på Bygdø Kongsgård
anslått til 20,2 mill. kroner. Det vises til eget bevilgningsforslag
under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 20,2 mill. kroner under kap. 1500
ny post 71, som tilskudd til å slette gjeld på Bygdø Kongsgård.
Det foreslås å omdisponere
2 mill. kroner fra kap. 1600 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag
til kap. 1600 post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen skyldes at
det vil påløpe høyere utgifter til utvalgsarbeid
enn forutsatt i saldert budsjett 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 1600 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag med
2 mill. kroner som følge av omdisponering til kap. 1600
post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I forbindelse med behandlingen av lov 5. juli
2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter vedtok Stortinget
at Verdipapirsentralen skulle omdannes til aksjeselskap og at aksjene
i det nystiftede selskapet skulle selges. Den del av vederlaget
ved salget som svarer til bokført egenkapital skal i henhold
til Stortingets vedtak (Innst. O. nr. 47 (2001-2002)) overføres til
Finansmarkedsfondet. Dette fondet ble opprettet i statsbudsjettet
for 2002 og har til formål å bidra til økt kunnskap
om, og forståelse for, finansielle markeders virkemåte.
Videre skal fondet fremme innsikt og økt bevissthet med
hensyn til næringslivsetikk på finansmarkedsområdet,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001- 2002).
Et anslag på det samlede salgsprovenyet
av aksjene i det nystiftede selskapet var inntatt i kap. 5309 Tilfeldige
inntekter i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Salget innbrakte 338,2 mill.
kroner. Avslutningsregnskapet viste at den bokførte egenkapitalen
utgjorde 111,1 mill. kroner. Det foreslås at dette beløpet
bevilges til Finansmarkedsfondet under kap. 1600 ny post 90 Finansmarkedsfond.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I saldert budsjett for 2003 ble kap. 1610 Toll-
og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter styrket med 4 mill. kroner
for å dekke økte utgifter som følge av
endring i forskrift av 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr
og reisegods, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2001-2002). De økonomiske
og administrative konsekvensene av forskriftsendringen er for toll-
og avgiftsetaten knyttet til kontroll av flere skipsanløp
mellom Norge og Sverige. Pr. dags dato er ingen slike nye fergeruter satt
i drift og det er fortsatt usikkert om de planlagte rutene vil bli
realisert. I stedet for å trekke midlene inn, vil Finansdepartementet
benytte midlene til andre tiltak for å styrke grensekontrollen,
bl.a. kontrollvirksomhet knyttet til ny fergerute mellom Moss og
Skagen og innkjøp av nye kjøretøy til
mobile kontrollgrupper.
Komiteen tar dette til etterretning.
Posten omfatter utgifter til en søknadsbasert
refusjonsordning for kommuner og fylkeskommuner vedrørende
merverdiavgift på utvalgte tjenester. Bevilgningen i 2003
skal dekke faktiske utgifter i 2001. I løpet av 2003 er
det blitt utbetalt merverdiavgiftskompensasjon på ca. 1,65
mrd. kroner knyttet til søknadsåret
2001. Dette er 142,6 mill. kroner mer enn bevilget beløp
under kap. 1632 post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
i saldert budsjett 2003. Årsaken til merutbetalingen er
feil i saksbehandlingen av fire kompensasjonssøknader,
noe som førte til feil i beregningene som lå til
grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2003. Det foreslås
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under kap. 1632 post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
med 142,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter med 13,5 mill.
kroner, jf. tilsvarende økning av inntekter under kap.
4634 post 2 Refusjoner. Økningen i utgiftene er knyttet
til innkreving som utføres for bl.a. Norsk rikskringkasting
(NRK) og Lotteritilsynet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 1650 post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk
statsgjeld med 2,3 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 1650 post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk
statsgjeld med 1 090,7 mill. kroner. De økte renteutgiftene
skyldes økt opplåning for å bistå Norges
Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet.
Denne økte opplåningen motsvares av en tilsvarende økning
i innestående på statens foliokonto i Norges Bank.
De økte renteutgiftene i 2003 blir likevel bare delvis
motsvart av økte renteinntekter i 2003, som følge
av at renten på statens foliokonto i 2003 er betydelig
lavere enn markedsrentene i norske kroner. Den delen av de økte
renteutgiftene som ikke motsvares av økte renteinntekter
i 2003, vil motsvares av større overføringer og/eller
rentebetalinger fra Norges Bank i senere år.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 1650
post 89 med 1 090,7 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 1651 post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld
med 178,1 mill. kroner som følge av at kronekursen styrket
seg ved forfall av avdragene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I saldert budsjett for 2003 er det under kap.
2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter bevilget 7 122,4 mill.
kroner. Ved salderingen av 2003-budsjettet ga Stortinget en fullmakt
til Regjeringen til å redusere departementenes driftsutgifter
med 150 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som
en reduksjon på kap. 2309. Innsparingen ble fordelt på departementene i
tråd med fullmakten og Stortinget ble orientert om fordelingen
i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. Midlene ble samtidig
tilbakeført til kap. 2309. Etter denne tilbakeføringen
utgjorde kap. 2309 dermed til sammen 7 272,4 mill. kroner.
I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det foreslått å redusere
kap. 2309 med 1 206 mill. kroner bl.a. som følge av at
anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten
fra 2003 til 2002 ble satt ned med 1/2 prosentpoeng i forhold
til Nasjonalbudsjettet 2003.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det vedtatt en reduksjon av bevilgningen
på kap. 2309 med 666,2 mill. kroner, dvs. om lag 540 mill.
kroner mindre enn Regjeringens opprinnelige forslag. I tillegg vedtok
Stortinget følgende innsparingsfullmakt på 100
mill. kroner:
"Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner
på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene
1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter.
Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler
og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309."
Disse innsparingene er nå fordelt slik
det fremgår av oversikten gitt i eget vedlegg. Midlene
er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309
som dermed økes isolert sett med 100 mill. kroner. Kap.
2309 utgjør etter dette 6 706,2 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2309 skal bl.a.
dekke tilleggsbevilgninger til reguleringen av folketrygdens grunnbeløp,
takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer,
samt oppgjøret for vernepliktige. Utgiftene til disse formålene
var opprinnelig anslått til 4 299,8 mill. kroner i proposisjonene
om inntektsoppgjørene som ble fremmet i vår. I
tillegg vedtok Stortinget en økning av bevilgningene i
forbindelse med trygdeoppgjøret med 522 mill. kroner, slik
at det samlet er vedtatt endringer som følge av trygdeoppgjør
mv. på 4 821,8 mill. kroner. Stortingets vedtak på kap.
1541 Pensjoner fra statskassen og kap. 1542 Statens Pensjonskasse
er imidlertid 46,8 mill. kroner for lavt, slik arbeids- og administrasjonsministeren
gjorde oppmerksom på i brev til Stortinget datert 16. juni
i år. Det vises også til St.prp. nr. 31 (2003-2004)
Endringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003
under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Dette innebærer
at bevilgningen må settes ned 4 868,6 mill. kroner for å dekke
trygdeoppgjør mv.
Det foreslås at Stortinget gir samtykke
til at toll- og avgiftsetaten avskriver en debetsaldo på interimskonto i
regnskapet på 7,5 mill. kroner, og at beløpet
utgiftsføres under kap. 2309 post 1 Driftsutgifter i statsregnskapet
for 2003, jf. forslag til romertallsvedtak. Interimsposteringene
er relatert til at toll- og avgiftsetaten var ansvarlig for innkreving
av trafikkavgift på vegne av de kommunale havnekassene
frem til 1. mars 1998. Differansene oppstod som følge av
at toll- og avgiftsetaten betalte ut trafikkavgift til havnekassene basert
på fastsatt beløp, ikke hva som faktisk ble innbetalt.
På denne måten akkumulerte det seg gradvis en
debetsaldo på interimskonto for trafikkavgift. Toll- og
avgiftsetaten har gjennomført en grundig gjennomgang av
interimsposteringene, uten at det har latt seg gjøre å avdekke
hvilke havnekasser som har fått for mye utbetalt. Dersom
differansene skulle la seg oppklare, vil eventuelle krav mot de
kommunale havnekassene være foreldet. Nye interimsposteringer
vil for øvrig ikke oppstå, da ordningen ble avviklet
1. mars 1998. Da det ikke er mulig å forklare differansene ytterligere,
samt at eventuelle krav nå vil være foreldet, bes
Stortinget om å gi fullmakt til å kunne utgiftsføre debetsaldo
på interimskonto mot kap. 2309 Tilfeldige utgifter, jf.
forslag til romertallsvedtak.
Det er pr. 30. september 2003 regnskapsført
utgifter på til sammen 6,1 mill. kroner direkte på kap.
2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke bli gitt
adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes
budsjettkapitler. Det er vanskelig å anslå hvor
mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet
de tre siste månedene av året. Medregnet behovet for
overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå 50,0
mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen. Bevilgningen foreslås
på denne bakgrunn redusert med 6 656,2 mill. kroner, hvorav
dekning av bevilgninger til trygdeoppgjør mv. utgjør
4 868,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2309 med
6 656,2 mill. kroner. Komiteen slutter seg også til
Regjeringens forslag om fullmakt til å utgiftsføre
7 505 842 kroner på kap. 2309 post 1, jf. forslag IV under
kapittel 7 Komiteens tilråding. Beløpet gjelder
tidligere innkreving av trafikkavgifter for kommunale havnekasser.
Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 4634 post 2 Refusjoner med 13,5 mill. kroner
som følge av høyere inntekter fra innkreving som
utføres for bl.a. Norsk rikskringkasting (NRK) og Lotteritilsynet.
Bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter foreslås økt
tilsvarende.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 4634 post 81 Bøter, inndragninger med 68,5 mill.
kroner som følge av nye regnskapsanslag.
Bevilgningen under denne posten ble økt
med 65 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2003, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003). Av dette beløpet
var 59 mill. kroner knyttet til en økning av politiets innsats
for å redusere antall trafikkulykker gjennom økt
aktivitet knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK). Inntektssvikten
skyldes en lavere vekst i kravmengden som følge av ATK
enn antatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bevilgningen under kap. 4634 post 82 Vegadministrasjonsgebyr
foreslås økt med 9 mill. kroner som følge av
nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bevilgningen under kap. 4634 post 84 Gebyr ved
for sent innsendt regnskap m.m. foreslås økt med
30 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bevilgningen under kap. 4634 post 85 Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning foreslås økt
med 5 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I saldert budsjett for 2003 er det under kap.
5309 Tilfeldige inntekter post 29 Ymse bevilget 2 081,4 mill. kroner.
Av dette var knapt 700 mill. kroner knyttet til konsesjonsinntekter
fra radiolisenser, matfiskoppdrett av laks og ørret og
auksjonering av ledig UMTS-konsesjon. Vel 1,3 mrd. kroner var knyttet
til ekstraordinære eiendomssalg i Statsbygg, inkludert salg
av Vestbanetomten, og salg av aksjer i forbindelse med omdanning
av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap. I tillegg ble det
budsjettert med øvrige tilfeldige inntekter på 50
mill. kroner.
Nedenfor følger en kort gjennomgang
av 2003-bevilgningen:
– I saldert
budsjett er forventet gevinst av eiendomssalg under Statsbygg budsjettert
på kap. 5309, mens bokført verdi av eiendommene
er budsjettert under avskrivninger. Regjeringen har i forbindelse
med Gul bok 2004 varslet at salget av Vestbanetomten ikke lar seg
gjennomføre i 2003 som opprinnelig planlagt. Den senere
tids utvikling i eiendomsmarkedet har medført svakere fremdrift i
gjennomføringen av også øvrige planlagte
salg og lavere salgspris enn forventet for gjennomførte salg.
Det innebærer at inntektene fra eiendomssalg må settes
ned med til sammen vel 1 mrd. kroner, hvorav vel 900 mill. kroner
på kap. 5309 og 99 mill. kroner på kap. 5491 Avskrivninger
på statens kapital i statens forretningsdrift, jf. omtale
nedenfor.
– Salget av Verdipapirsentralen
ble gjennomført våren 2003 med salgsinntekter
på 338,4 mill. kroner.
– Det er gjennomført
auksjon for to UMTS-konsesjoner, og det er foretatt tildeling av én
konsesjon på bakgrunn av et bud på 62 mill. kroner
fra Hi3G Access Norway AS. Det var ingen søkere til den andre
UMTS-konsesjonen. Videre er det innbetalt til sammen 250 mill. kroner
i forbindelse med tildeling av radiokonsesjoner. I forbindelse med
at P4 Radio Hele Norge ASA ble tildelt konsesjon for radiosendinger
i det femte riksnettet i FM-båndet, ble det innkrevd et
engangsvederlag på 90 mill. kroner, mens engangsvederlag
på 160 mill. kroner i forbindelse med tildelingen av det
fjerde riksnettet i FM-båndet til Kanal 4 AS 20. desember
2002, ble innbetalt i år. Søknadsfristen for de
nye oppdrettskonsesjonene var satt til 15. november, og søknadsbehandlingen
er ennå ikke avsluttet. Det legges til grunn at de samlede
vederlagene fra de nye oppdrettskonsesjonene blir om lag 240 mill. kroner
som tidligere antatt. Det innebærer at anslaget for samlede
konsesjonsinntekter må settes ned med om lag 150 mill.
kroner.
På denne bakgrunn er anslaget for samlet
inntekt på kap. 5309 fra salg av eiendommer, aksjer og
konsesjoner redusert fra vel 2 mrd. kroner til om lag 900 mill. kroner.
Under dette kapitlet inntektsføres
i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre
under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om
lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2003. Regnskapet
pr. 30. september viser en merinntekt i forhold til dette på knapt
85 mill. kroner. I dette beløpet inngår bl.a.
30,1 mill. kroner i tilbakeførte midler som Norge har til
gode som følge av at ulike prosjekter i Verdensbanken er
avsluttet uten at tildelte ressurser er blitt benyttet. Samlet sett
foreslås bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter
redusert med 1 049,6 mill. kroner til 1 031,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger
som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne
kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt
i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan
derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er
dermed vanskelig å anslå. Som følge av
at det bare er regnskapsført 0,6 mill. kroner på denne
posten i årets tre første kvartaler, foreslås
bevilgningen redusert med 13,9 mill. kroner til 5,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett
inntektsføres på denne posten. Foreslått
revisjon av Statsbyggs driftsbudsjett innebærer at bevilgningen bør
reduseres med 99 mill. kroner, jf. Arbeids- og administrasjonsdepartementets
proposisjon om endringer av bevilgninger på Statsbudsjettet
2003 (St.prp. nr. 31 (2003-2004)) og omtale under kap. 5309 ovenfor.
Posten foreslås derfor redusert med 99 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Ved opphør av en avgift vil det i noen år
være et etterslep både med hensyn til innbetalinger
og refusjoner. Det skyldes bl.a. at toll- og avgiftsetaten ved virksomhetskontroll
kan avdekke feil avgiftsfastsettelse som kan medføre innbetalinger
eller utbetalinger fra statskassen. Refusjon kan også forekomme
når en avgiftspliktig har vunnet fram i en klagesak. De avviklede
avgiftene utgjør årlig små beløp
og det foreslås derfor å opprette et nytt kapittel
og ny post for å samle all regnskapsføring av
disse. Det gjelder bl.a. avgift på flyging av passasjerer,
flyseteavgift, og avgift på radio- og fjernsynsmateriell.
Nettoføring av skatter og avgifter er praksis for alle
inntektskapitler under toll- og avgiftsetatens og skatteetatens
ansvarsområde.
Det foreslås at det bevilges -38 mill.
kroner under kap. 5584 post 70 Etterslep, avviklede avgifter. Beløpet er
en nettoutgift som hovedsakelig skyldes tilbakebetaling av 48,6
mill. kroner i en enkelt sak vedrørende den avviklede passasjeravgiften.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge -38 mill. kroner under kap. 5584 ny
post 70.
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres
på denne posten. Foreslått revisjon av NVE Anleggs
driftsbudsjett innebærer at bevilgningen reduseres med
0,9 mill. kroner, jf. Olje- og energidepartementets proposisjon
om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2003 m.m.
(St.prp. nr. 24 (2003-2004)). Posten foreslås derfor redusert
med 0,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres
innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter
av likviditetslån som forvaltes av Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond. Det foreslås at bevilgningen
under kap. 5605 post 83 Av alminnelige fordringer reduseres med
70 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Ved utgangen av 2002 var statens kontantbeholdning 52,5
mrd. kroner mot 74,6 mrd. kroner ved utgangen av 2001. Statens kontantbeholdning
varierer gjennom året i takt med løpende inntekter
og utgifter for staten. Kroneinnskuddene i Norges Bank forrentes
til en rente som Norges Bank får på sine fordringer,
som i stor grad består av valutareservene. Statens kroneinnskudd
forrentes for tiden med en rentesats på 1,75 pst. pr. år.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap.
5605 post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank med 2 007,9 mill.
kroner. Reduksjonen skyldes at rentesatsen på statens foliokonto
er lavere enn tidligere lagt til grunn.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter knyttet til renter
av lån under opptrekk. Det foreslås at bevilgningen
under kap. 5605 post 88 Av lån under opptrekk reduseres
med 59 mill. kroner i henhold til nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I saldert budsjett for 2003 ble det under kap.
2800 post 50 bevilget 172 765,0 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet.
Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik
at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 171 182,4 mill.
kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først
bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for
2002, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomhet.
Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring
fra Statens petroleumsfond bevilget 34 801 mill. kroner for å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert
budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 62
494 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres
nok midler til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
i anslag på regnskap for 2003. Samlet sett foreslås
derfor overføringen fra Statens petroleumsfond økt
med 27 693 mill. kroner i proposisjonen, til 62 494 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag under kap. 2800.
Komiteen viser til at sosialkomiteen
i Innst. S. nr. 88 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 21 (2003-2004),
har foreslått å øke bevilgningen under
kap. 732 Regionale helseforetak post 76 Innsatsstyrt finansiering
med 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 21 (2003-2004).
Innstillingen behandles av Stortinget 16. desember 2003.
Dersom forslaget vedtas øker det oljekorrigerte underskuddet
i statsbudsjettet med 350 mill. kroner slik at kap. 5800 Statens
petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet må økes
med 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 34
(2003-2004) for at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse.
På bakgrunn av ovenstående
fremmer komiteen følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | |
| 50 | Overføring fra
fondet, forhøyes med | 28 043 000 000 |
| | fra kr 34 801 000 000 til
kr 62 844 000 000" | |
Bevilgningen knyttet til Statslånemidler
er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner.
Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov.
Nysaldert budsjett i proposisjonen viser et samlet brutto finansieringsbehov
på 9 379 mill. kroner. Dette beløp foreslås
bevilget på kap. 5999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at Stortinget 9. desember 2003 ved behandlingen
av Innst. S. nr. 71 (2003-2004) fra næringskomiteen, jf. St.prp.
nr. 18 (2003-2004), vedtok å bevilge 4 000 mill. kroner
under kap. 950 (ny) post 91 Statkraft SF, tilførsel av
egenkapital.
Dette øker brutto finansieringsbehov
i statsbudsjettet med 4 000 mill. kroner utover Regjeringens forslag
på 9 379 mill. kroner, til 13 379 mill. kroner.
Komiteen fremmer på bakgrunn
av ovenstående følgende forslag under avstemningskapitlet
5999 Statslånemidler:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån, nedsettes med
| 12 299 500 000 |
| | fra kr 25 678 500 000 til
kr 13 379 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i statsbudsjettet er gitt et anslag for hvor store kommunenes
inntekter er stipulert til å være, og at avviket
har blitt betydelig gjennom året. Disse medlemmer viser
til svar nr. 286 av 24. oktober 2003 fra Finansdepartementet til
Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, der det framgår
at kommunene tapte skatteinngang i år er på hele
1,75 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at dette har
bidratt til den meget vanskelige situasjonen kommunene er i. Disse
medlemmer mener dette avviket er så betydelig at
det er nødvendig for å opprettholde og forsteke
kvaliteten i de offentlige tjenester, å etterbevilge de
tapte skatteinntekter til kommunene.
Disse medlemmer fremmer forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med
| 1 330 000 000 |
| | fra kr 33 183 723 000 til
kr 34 513 723 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner
(jf. kap. 3572) | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med
| 420 000 000 |
| | fra kr 12 563 342 000 til
kr 12 983 342 000" | |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil vise til at det har vært en dramatisk
nedgang i skatteinngangen med en reduksjon på 7,5 mrd.
kroner i fellesskatten som kommunesektoren har sin del av. Disse
medlemmer vil peke på at denne inntektssvikten
forsterker en fra før svært vanskelig økonomisk
situasjon i kommunesektoren. Disse medlemmer vil
minne om at alle partier i valgkampen lovte ekstra satsing på skole,
eldreomsorg og andre velferdstjenester som kommunene har ansvar for. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at Stortinget
må bevilge en delvis kompensasjon for den uventede skattesvikten,
og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes
med | 1 622 000 000 |
| | fra kr 33 183 723 000 til
kr 34 805 723 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes
med | 378 000 000 |
| | fra kr 12 563 342 000 til
kr 12 941 342 000" | |
Tabell 5.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter, eksklusiv lånetransaksjoner i 2003 (mill. kroner)
|
|
Saldert budsjett 2003 vedtatt høsten 2002 |
Forslag til nysaldert budsjett 2003 i St.prp. nr. 34 |
Endringer under Stortingets behandling som ikke var forutsatt i St.prp. nr. 34 |
Nysaldert budsjett 2004 |
1. |
Statsbudsjettet |
|
|
|
|
|
A Statsbudsjettets inntekter i alt |
717 043 |
697 608 |
|
697 608 |
|
A.1 Inntekter fra petroleums-
virksomhet |
188 945 |
189 843 |
|
189 843 |
|
A.2 Inntekter utenom petroleums-
inntekter |
528 098 |
507 765 |
|
507 765 |
|
B Statsbudsjettets utgifter i alt |
579 079 |
588 920 |
+350 |
589 270 |
|
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet |
16 180 |
18 661 |
|
18 661 |
|
B.2 Utgifter utenom petroleums-
virksomhet |
562 899 |
570 259 |
+350 |
570 609 |
|
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) |
-34 801 |
-62 494 |
-350 |
-62 844 |
+ |
Overført fra Statens petroleumsfond |
34 801 |
62 494 |
350 |
62 844 |
= |
Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner |
0 |
0 |
|
0 |
2. |
Statens petroleumsfond |
|
|
|
|
|
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens petroleumsfond |
172 765 |
171 182 |
|
171 182 |
- |
Overført til statsbudsjettet |
34 801 |
62 494 |
350 |
62 844 |
= |
Netto avsatt i Statens petroleumsfond |
137 964 |
108 688 |
-350 |
108 338 |
+ |
Renteinntekter og utbytte i fondet |
24 000 |
29 500 |
|
29 500 |
= |
Overskudd i Statens petroleumsfond |
161 964 |
138 188 |
-350 |
137 838 |
3. |
Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet |
|
|
|
|
|
Overskudd |
161 964 |
138 188 |
-350 |
137 838 |
Tabell 5.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2003 (mill. kroner)
|
|
Saldert budsjett 2003 vedtatt høsten 2002 |
Nysaldert
budsjett
2003 i St.prp. nr. 34 |
Endringer under Stortingets behandling som ikke var forutsatt i St.prp. nr. 34 |
Nysaldert budsjett 2004 |
|
Lånetransaksjoner |
|
|
|
|
|
Utlån, aksjetegning mv. |
74 487 |
72 640 |
+ 4 000 |
76 640 |
- |
Tilbakebetalinger |
53 792 |
68 067 |
|
68 067 |
- |
Statsbudsjettets overskudd |
0 |
0 |
|
0 |
= |
Netto finansieringsbehov |
20 695 |
4 573 |
+4 000 |
8 573 |
+ |
Gjeldsavdrag |
4 984 |
4 806 |
|
4 806 |
= |
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov |
25 679 |
9 379 |
+4 000 |
13 379 |
Komiteen viser når det gjelder statsbudsjettets hovedtall for nysaldert budsjett 2004 til tabell 5.1 og 5.2 ovenfor.
Komiteen viser når det gjelder tabell 5.1 til at det etter at proposisjonen ble lagt frem er fremmet forslag om økte utgifter på statsbudsjettet for 2003 med 350 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 88 (2003-2004) fra sosialkomiteen, jf. punkt 3.6.1 i denne innstillingen. Innstillingen behandles av Stortinget 16. desember 2003.
Komiteen viser når det gjelder tabell 5.2 til at det etter at proposisjonen ble lagt frem, ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 71 (2003-2004) fra næringskomiteen er bevilget 4 mrd. kroner under kap. 950 ny post 91 som tilførsel av egenkapital til Statkraft SF, jf. punkt 3.6.2 i denne innstillingen.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med
| 1 330 000 000 |
| | fra kr 33 183 723 000 til
kr 34 513 723 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner
(jf. kap. 3572) | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med
| 420 000 000 |
| | fra kr 12 563 342 000 til
kr 12 983 342 000 | |
Forslag fra Senterparti og Kystpartiet:
Forslag 2
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes
med | 1 622 000 000 |
| | fra kr 33 183 723 000 til
kr 34 805 723 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, forhøyes
med | 378 000 000 |
| | fra kr 12 563 342 000 til
kr 12 941 342 000 | |
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
|
1062 |
|
Kystverket (jf. kap. 4062): |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med |
11 000 000 |
|
|
fra kr 3 300 000 til kr 14 300 000 |
|
|
(NY) 71 |
Pengegave TV-aksjonen, bevilges med |
2 000 000 |
1500 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500): |
|
|
(NY) 71 |
Tilskudd til sletting av gjeld på Bygdø Kongsgård, bevilges med |
20 200 000 |
1600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 4600): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 214 800 000 til kr 216 800 000 |
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 24 605 000 til kr 22 605 000 |
|
|
(NY) 90 |
Finansmarkedsfond, bevilges med |
111 113 000 |
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift: |
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, forhøyes med |
142 600 000 |
|
|
fra kr 1 505 891 000 til kr 1 648 491 000 |
|
1634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
13 500 000 |
|
|
fra kr 155 111 000 til kr 168 611 000 |
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5605): |
|
|
88 |
Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med |
2 270 000 |
|
|
fra kr 188 000 000 til kr 190 270 000 |
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med |
1 090 720 000 |
|
|
fra kr 17 482 000 000 til kr 18 572 720 000 |
|
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning: |
|
|
92 |
Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, nedsettes med |
178 130 000 |
|
|
fra kr 3 921 700 000 til kr 3 743 570 000 |
|
2309 |
|
Tilfeldige utgifter: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
6 656 163 000 |
|
|
fra kr 6 706 168 000 til kr 50 005 000 |
|
2800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800): |
|
|
50 |
Overføring til fondet, nedsettes med |
1 582 600 000 |
|
|
fra kr 172 765 000 000 til kr 171 182 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
|
4634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634): |
|
|
2 |
Refusjoner, forhøyes med |
13 500 000 |
|
|
fra kr 16 500 000 til kr 30 000 000 |
|
|
81 |
Bøter, inndragninger, nedsettes med |
68 500 000 |
|
|
fra kr 768 500 000 til kr 700 000 000 |
|
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr, forhøyes med |
9 000 000 |
|
|
fra kr 49 000 000 til kr 58 000 000 |
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., forhøyes med |
30 000 000 |
|
|
fra kr 90 000 000 til kr 120 000 000 |
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 105 000 000 til kr 110 000 000 |
|
5309 |
|
Tilfeldige inntekter: |
|
|
29 |
Ymse, nedsettes med |
1 049 581 000 |
|
|
fra kr 2 081 389 000 til kr 1 031 808 000 |
|
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer: |
|
|
91 |
Alminnelige fordringer, nedsettes med |
13 868 000 |
|
|
fra kr 18 894 000 til kr 5 026 000 |
|
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490): |
|
|
30 |
Avskrivninger, nedsettes med |
99 000 000 |
|
|
fra kr 687 778 000 til kr 588 778 000 |
|
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt: |
|
|
70 |
Toppskatt m.v., forhøyes med |
142 800 000 |
|
|
fra kr 21 957 200 000 til kr 22 100 000 000 |
|
|
72 |
Fellesskatt, nedsettes med |
7 571 000 000 |
|
|
fra kr 107 871 000 000 til kr 100 300 000 000 |
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
90 000 000 |
|
|
fra kr 1 400 000 000 til kr 1 490 000 000 |
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum: |
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med |
2 200 000 000 |
|
|
fra kr 39 000 000 000 til kr 36 800 000 000 |
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med |
2 800 000 000 |
|
|
fra kr 63 000 000 000 til kr 60 200 000 000 |
|
|
74 |
Arealavgift mv., nedsettes med |
100 000 000 |
|
|
fra kr 600 000 000 til kr 500 000 000 |
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
200 000 000 |
|
|
fra kr 3 300 000 000 til kr 3 100 000 000 |
|
5511 |
|
Tollinntekter: |
|
|
70 |
Toll, forhøyes med |
62 000 000 |
|
|
fra kr 1 488 000 000 til kr 1 550 000 000 |
|
5521 |
|
Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
6 698 000 000 |
|
|
fra kr 132 898 000 000 til kr 126 200 000 000 |
|
5526 |
|
Avgift på alkohol: |
|
|
71 |
Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med |
326 000 000 |
|
|
fra kr 4 773 000 000 til kr 5 099 000 000 |
|
|
72 |
Produktavgift på øl, nedsettes med |
206 000 000 |
|
|
fra kr 3 666 000 000 til kr 3 460 000 000 |
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
744 000 000 |
|
|
fra kr 7 474 000 000 til kr 6 730 000 000 |
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m.: |
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m., nedsettes med |
483 000 000 |
|
|
fra kr 12 943 000 000 til kr 12 460 000 000 |
|
|
72 |
Årsavgift, forhøyes med |
8 000 000 |
|
|
fra kr 5 743 000 000 til kr 5 751 000 000 |
|
|
73 |
Vektårsavgift, nedsettes med |
31 000 000 |
|
|
fra kr 327 000 000 til kr 296 000 000 |
|
|
75 |
Omregistreringsavgift, forhøyes med |
60 000 000 |
|
|
fra kr 1 655 000 000 til kr 1 715 000 000 |
|
|
76 |
Avgift på bensin, nedsettes med |
107 000 000 |
|
|
fra kr 8 737 000 000 til kr 8 630 000 000 |
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), forhøyes med |
365 000 000 |
|
|
fra kr 3 895 000 000 til kr 4 260 000 000 |
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv.: |
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer, forhøyes med |
29 000 000 |
|
|
fra kr 125 000 000 til kr 154 000 000 |
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft: |
|
|
70 |
Forbruksavgift, nedsettes med |
1 346 000 000 |
|
|
fra kr 6 868 000 000 til kr 5 522 000 000 |
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv.: |
|
|
71 |
Avgift på smøreolje, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 84 000 000 til kr 82 000 000 |
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv.: |
|
|
70 |
CO2-avgift, forhøyes med |
298 000 000 |
|
|
fra kr 3 632 000 000 til kr 3 930 000 000 |
|
|
71 |
Svovelavgift, forhøyes med |
11 000 000 |
|
|
fra kr 86 000 000 til kr 97 000 000 |
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall: |
|
|
79 |
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med |
34 000 000 |
|
|
fra kr 530 000 000 til kr 496 000 000 |
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier: |
|
|
70 |
Trikloreten (TRI), nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 4 000 000 til kr 3 000 000 |
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER), nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 2 000 000 til kr 1 000 000 |
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser: |
|
|
|
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), nedsettes med |
38 000 000 |
|
|
fra kr 90 000 000 til kr 52 000 000 |
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
58 000 000 |
|
|
fra kr 879 000 000 til kr 937 000 000 |
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.: |
|
|
79 |
Avgift, nedsettes med |
44 000 000 |
|
|
fra kr 979 000 000 til kr 935 000 000 |
|
5557 |
|
Avgift på sukker: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
20 000 000 |
|
|
fra kr 220 000 000 til kr 240 000 000 |
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje: |
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med |
82 000 000 |
|
|
fra kr 421 000 000 til kr 503 000 000 |
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 17 000 000 til kr 18 000 000 |
|
|
72 |
Miljøavgift på plast, forhøyes med |
30 000 000 |
|
|
fra kr 32 000 000 til kr 62 000 000 |
|
|
73 |
Miljøavgift på metall, nedsettes med |
12 000 000 |
|
|
fra kr 91 000 000 til kr 79 000 000 |
|
|
74 |
Miljøavgift på glass, forhøyes med |
27 000 000 |
|
|
fra kr 44 000 000 til kr 71 000 000 |
|
5565 |
|
Dokumentavgift: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
269 000 000 |
|
|
fra kr 3 369 000 000 til kr 3 100 000 000 |
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: |
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren, nedsettes med |
23 700 000 |
|
|
fra kr 114 000 000 til kr 90 300 000 |
|
5584 |
|
Andre avgifter: |
|
|
(NY) 70 |
Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, bevilges med |
-38 000 000 |
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490): |
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital, nedsettes med |
900 000 |
|
|
fra kr 23 413 000 til kr 22 513 000 |
|
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer (jf. kap. 1650): |
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer, nedsettes med |
70 000 000 |
|
|
fra kr 130 000 000 til kr 60 000 000 |
|
|
86 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med |
2 007 930 000 |
|
|
fra kr 3 748 000 000 til kr 1 740 070 000 |
|
|
88 |
Av utlån under opptrekk, nedsettes med |
59 000 000 |
|
|
fra kr 137 000 000 til kr 78 000 000 |
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter: |
|
|
71 |
Trygdeavgift, nedsettes med |
100 000 000 |
|
|
fra kr 62 300 000 000 til kr 62 200 000 000 |
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift, nedsettes med |
1 300 000 000 |
|
|
fra kr 84 300 000 000 til kr 83 000 000 000 |
|
5800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800): |
|
|
50 |
Overføring fra fondet, forhøyes med |
27 693 000 000 |
|
|
fra kr 34 801 000 000 til kr 62 494 000 000 |
|
5999 |
|
Statslånemidler (jf. kap. 2800): |
|
|
90 |
Lån, nedsettes med |
16 299 500 000 |
|
|
fra kr 25 678 500 000 til kr 9 379 000 000 |
|
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2003 dekkes ved statstilskudd.
III
Overførbar bevilgning
Stortinget samtykker i at bevilgningen under kap. 959 Moxy Trucks AS post 70 Tilskudd til avskriving av garantiansvar, blir gjort overførbar ved tilføyelse av stikkordet "kan overføres".
IV
Samtykke til utgiftsføring i statsregnskapet under kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre 7 505 842 kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter i statsregnskapet for 2003. Beløpet gjelder tidligere innkreving av trafikkavgifter for kommunale havnekasser.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. desember 2003
Siv Jensen
leder og ordfører |