Proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.
I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslått til 30,7 mrd. kroner. Dette var 4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond i 2003, beregnet som 4 pst. av anslått kapital i fondet ved inngangen til året. Med utgangspunkt i ny informasjon om bl.a. utviklingen i skatter og avgifter la Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd i inneværende år på 37,6 mrd. kroner, som er 6,9 mrd. kroner over nivået i saldert budsjett. I Nasjonalbudsjettet 2004 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2003 økt med ytterligere 2,8 mrd. kroner, til 40,4 mrd. kroner. Denne økningen har sammenheng med vedtak om økte utgifter i forbindelse med behandlingen i Stortinget av Revidert nasjonalbudsjett 2003 (om lag 0,8 mrd. kroner), reduserte inntekter fra eiendomssalg mv. (om lag 1 mrd. kroner), samt reduserte skatteinntekter og økte dagpenger mv. (om lag 1 mrd. kroner).
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 44,4 mrd. kroner. Det er vel 4 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. Av dette skyldes om lag 2 mrd. kroner lavere anslag for skatte- og avgiftsinntektene, mens høyere utgifter bidrar til å trekke det strukturelle underskuddet opp med vel 2 mrd. kroner.
Nedjusteringen av skatte- og avgiftsanslagene for 2003 i forhold til Nasjonalbudsjettet 2004 må ses i sammenheng med ny informasjon om skatteinngangen etter at Nasjonalbudsjettet 2004 ble lagt fram. I brev av 24. oktober fra Finansministeren ble Stortingets finanskomité orientert om at likningen og skatteoppgjøret for personlige skattytere for inntektsåret 2002, samt utviklingen i den løpende skatteinngangen fra personlige skattytere i inneværende år, pekte i retning av en nedjustering av anslaget for innbetalte skatter til kommunesektoren i 2003. Denne informasjonen tilsier isolert sett at også statens skatteinntekter blir lavere i 2003 enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Ny informasjon om likningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2002 trekker i samme retning.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 62,5 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås 18 mrd. kroner høyere enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Denne forskjellen utgjøres av korreksjoner for konjunkturelle svingninger i skatter, avgifter og dagpenger (aktivitetskorreksjoner), svingninger i statens netto renteinntekter og overføringene fra Norges Bank og regnskapsmessige omlegginger mv. En ny gjennomgang av de ulike korreksjonspostene som inngår i det strukturelle underskuddet vil bli foretatt i Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 27,7 mrd. kroner. Denne økningen skyldes bl.a. reduserte inntekter fra skatter og avgifter på 17,5 mrd kroner og reduserte renteinntekter. På utgiftssiden er det særlig økte utgifter til arbeidsledige som bidrar til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Renteutgiftene øker med 1,1 mrd. kroner. De økte renteutgiftene skyldes økt opplåning for å bistå Norges Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet. Denne økte opplåningen motsvares av en tilsvarende økning i innestående på statens foliokonto i Norges Bank. De økte renteutgiftene i 2003 blir likevel bare delvis motsvart av økte renteinntekter i 2003, som følge av at renten på statens foliokonto i 2003 er betydelig lavere enn markedsrentene i norske kroner. Den delen av de økte renteutgiftene som ikke motsvares av økte renteinntekter i 2003, vil motsvares av større overføringer og/eller rentebetalinger fra Norges Bank i senere år.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 1,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, som ble vedtatt høsten 2002, og fram til nysalderingen. Inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet SDØE bidrar til å øke inntektene, mens skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er noe redusert sett i forhold til saldert budsjett.
Den underliggende, reelle veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til om lag 1/2 pst. fra regnskap for 2002. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag null. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 4G pst. I Nasjonalbudsjettet 2003 som Regjeringen fremmet høsten 2002, ble det lagt til grunn en reell, underliggende utgiftsvekst på 1/2 pst.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan statsbudsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra regnskap 2002 til anslag på regnskap 2003.
Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2003 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget i desember 2002. Tabell 1.2 gir tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2003 (mill. kroner)
|
|
Saldert budsjett 2003 vedtatt høsten 2002 |
Endringer til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Endringer etter Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Nysaldert budsjett 2003 i proposi- sjonen |
1. |
Statsbudsjettet |
|
|
|
|
|
A Statsbudsjettets inntekter i alt |
717 043 |
-22 863 |
3 429 |
697 608 |
|
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet |
188 945 |
-10 912 |
11 810 |
189 843 |
|
A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter |
528 098 |
-11 951 |
-8 381 |
507 765 |
|
B Statsbudsjettets utgifter i alt |
579 079 |
7 782 |
2 060 |
588 920 |
|
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet |
16 180 |
3 751 |
-1 270 |
18 661 |
|
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet |
562 899 |
4 031 |
3 330 |
570 259 |
|
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) |
-34 801 |
-15 982 |
-11 711 |
-62 494 |
+ |
Overført fra Statens petroleumsfond |
34 801 |
15 982 |
11 711 |
62 494 |
= |
Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner |
0 |
0 |
0 |
0 |
2. |
Statens petroleumsfond |
|
|
|
|
|
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens petroleumsfond |
172 765 |
-14 663 |
13 080 |
171 182 |
- |
Overført til statsbudsjettet |
34 801 |
15 982 |
11 711 |
62 494 |
= |
Netto avsatt i Statens petroleumsfond |
137 964 |
-30 645 |
1 369 |
108 688 |
+ |
Renteinntekter og utbytte i fondet |
24 000 |
-2 500 |
8 000 |
29 500 |
= |
Overskudd i Statens petroleumsfond |
161 964 |
-33 145 |
9 369 |
138 188 |
3. |
Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet |
|
|
|
|
|
Overskudd |
161 964 |
-33 145 |
9 369 |
138 188 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2003 (mill. kroner)
|
|
Saldert budsjett 2003 vedtatt høsten 2002 |
Endringer til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Endringer etter Revidert nasjonalbudsjett 2003 |
Nysaldert budsjett 2003 i proposi- sjonen |
|
Lånetransaksjoner |
|
|
|
|
|
Utlån, aksjetegning mv. |
74 487 |
1 605 |
-3 452 |
72 640 |
- |
Tilbakebetalinger |
53 792 |
416 |
13 859 |
68 067 |
- |
Statsbudsjettets overskudd |
0 |
0 |
0 |
0 |
= |
Netto finansieringsbehov |
20 695 |
1 190 |
-17 312 |
4 573 |
+ |
Gjeldsavdrag |
4 984 |
0 |
-178 |
4 806 |
= |
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov |
25 679 |
1 189 |
-17 489 |
9 379 |
Kilde: Finansdepartementet
Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 7,3 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter er redusert med 1,4 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 8,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2003. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2003 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.
Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Det er i proposisjonen gitt en oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.
I saldert budsjett for 2003 ble det bevilget 215 694,6 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 5 554,4 mill. kroner.
I tillegg er det foreslått tilleggsbevilgninger på til sammen 1 745,7 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2003, jf. St.prp. nr. 5 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, St.prp. nr. 17 (2003-2004) Barne- og familiedepartementet, St.prp. nr. 21 (2003-2004) Helsedepartementet, St.prp. nr. 23 (2003-2004) Sosialdepartementet og St.prp. nr. 31 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2003 (mill. kroner)
|
|
|
Anslag på regnskap 2003 i Gul bok 2004 |
Nysaldert
budsjett
2003 |
1. |
Statsbudsjettet |
|
|
|
A |
Statsbudsjettets inntekter i alt |
694 989 |
697 608 |
|
A.1 |
Inntekter fra petroleumsvirksomhet |
185 933 |
189 843 |
|
A.2 |
Inntekter utenom petroleumsinntekter |
509 056 |
507 765 |
|
B |
Statsbudsjettets utgifter i alt |
588 067 |
588 920 |
|
B.1 |
Utgifter til petroleumsvirksomhet |
20 031 |
18 661 |
|
B.2 |
Utgifter utenom petroleumsvirksomhet |
568 036 |
570 259 |
|
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) |
-58 980 |
-62 494 |
+ |
Overført fra Statens petroleumsfond |
58 980 |
62 494 |
= |
Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner |
0 |
0 |
2. |
Statens petroleumsfond |
|
|
|
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens petroleumsfond |
165 902 |
171 182 |
- |
Overført til statsbudsjettet |
58 980 |
62 494 |
= |
Netto avsatt i Statens petroleumsfond |
106 922 |
108 688 |
+ |
Renteinntekter og utbytte i fondet |
29 500 |
29 500 |
= |
Overskudd i Statens petroleumsfond |
136 422 |
138 188 |
3. |
Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond |
|
|
|
Samlet overskudd |
136 422 |
138 188 |
Kilde: Finansdepartementet
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas
Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet
for folketrygden i 2003 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag
II under kapittel 7 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at anslaget for
samlede skatte- og avgiftsinntekter foreslås nedsatt med
17,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Etter disse
medlemmers oppfatning er dette en vesentlig anslagsendring
i forhold til forutsetningene da budsjettet ble vedtatt. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen hovedsakelig tillegger
dette avviket konjunktursituasjonen og spesielle regnskapsmessige
forhold, men er noe forundret over denne konklusjonen, ikke minst fordi
Regjeringen ikke syntes å mene at konjunkturbildet var
spesielt vanskelig da statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt i Stortinget
høsten 2002. Videre erindrer disse medlemmer fjorårets
budsjettforhandlinger, hvor det var svært vanskelig bare å oppnå mindre endringer
i forhold til Regjeringens opprinnelig fremlagte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at anslåtte inntekter fra særavgifter og toll
netto har blitt redusert med ca. 2 mrd. kroner siden saldert budsjett.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 tok Fremskrittspartiet til
orde for en reversering av skjerpelsene i firmabilbeskatningen,
og så dette i sammenheng med inntekter fra engangsavgiften
på bil. Disse medlemmer kan bare konstatere
at inntektene fra engangsavgift har blitt lavere enn forutsatt høsten
2002.
Disse medlemmer konstaterer også at
"det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet" er økt
med 13,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse forholdene understreker
for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå,
slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder
budsjettbehandlingen. For det andre undergraver Stortinget statsbudsjettet
som styringsverktøy når det først finsikter
promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere
med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig,
enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter.
Disse medlemmer konstaterer videre
at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er økt
med 27,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse medlemmer konstaterer
derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk
av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter. Disse
medlemmer vil understreke at den store forskjellen mellom
Fremskrittspartiets såkalte merforbruk av oljepenger i forhold
til nasjonens faktiske merforbruk, er at Fremskrittspartiet hovedsakelig
benytter midlene til å øke realinvesteringene
og redusere skatte- og avgiftstrykket. Dette for å øke
veksten i BNP og dermed bedre nasjonens langsiktige inntektsmuligheter.
Disse medlemmer viser til brev
fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, svar
på spørsmål 8 hvor det fremkommer:
"... Når budsjettet utarbeides knytter det
seg derfor usikkerhet både til utgangspunktet og til den
fremtidige økonomiske utviklingen, herunder utviklingen
i skattegrunnlagene. En rekke av de inntekts- og utgiftsanslagene
som inngår i statsbudsjettet, er dermed beheftet med usikkerhet
..."
Disse medlemmer vil hevde at
denne usikkerheten burde synliggjøres gjennom en noe større
grad av ydmykhet fra Regjeringen og regjeringspartienes side knyttet
til den årlige budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at nysalderingen viser
at 2003 var et vanskelig år for mange. Dette reflekteres
godt i de framlagte tall som viser at inntektene sviktet med mer
enn 20 mrd. kroner, hovedsakelig pga. lavere skatteinngang, lavere
utbytte og renteinntekter. Det gjenspeiles også i at statens utgifter
er økt, hovedsakelig pga. økt arbeidsledighet og
som har medført et merforbruk på nesten 3 mrd.
kroner i dagpenger for arbeidsledige. Disse medlemmer viser
til at det disse tallene viser er at det burde vært tatt
offensive grep for å øke aktiviteten i samfunnet
gjennom året. Disse medlemmer viser til
sine respektive forslag framsatt i vår for nettopp å få flere hender
i arbeid, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003)
og Dokument nr. 8:78 (2002-2003). Disse medlemmer konstaterer
at en kombinasjon av uheldige avgjørelser i sentralbanken
kombinert med manglende vilje til å skape ny aktivitet
har gjort at arbeidsledigheten gjennom året steg til 110
000 mennesker.
Disse medlemmer viser videre
til at de framlagte tall viser til at det oljekorrigerte underskuddet
har økt med over 27 mrd. kroner gjennom året.
Eller sagt på en annen måte; det er brukt 27 nye
oljemilliarder i økonomien. Det viser med all mulig tydelighet
at en overfokusering på eksakte beløp i budsjettbalansen
gir liten mening, og er til liten hjelp som styringsverktøy. Disse
medlemmer viser for øvrig til forslag under punkt
4.1 om å bevilge kompensasjon for tapte skatteinntekter
til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet konstaterer at de enorme avvik i økonomiske
resultater for 2003 som nå er gjort kjent, er et forminsket
speilbilde av de vanskeligheter som denne regjeringens økonomiske
politikk har betydd for næringslivet. De virkelige tapene
i form av nedlagte eller utflaggede bedrifter, tapt egenkapital,
tapte markedsandeler, tapt kompetanse, økte sosiale og helsemessige
problemer hos de som rammes av ledighet og utrygghet, vil måtte
begrense verdiskapingen i lang tid. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at denne situasjon ikke var bedre beskrevet da
Nasjonalbudsjettet ble presentert i oktober måned slik
at Stortinget kunne iverksatt de tiltak som kunne fått
hjulene fortere i sving. En viktig lærdom av året 2003
må være at det erkjennes at stabilitet i kronekursen
er den viktigste rammebetingelse for næringslivet samlet
sett og også for den offentlige økonomien. Disse
medlemmer mener de enorme tap i skatteinntekter og tilsvarende økte
utgifter over folketrygden som nå konstateres er en ny
bekreftelse på at arbeidskrafta er vår suverent
viktigste ressurs, og at oljeformuen må brukes langt mer
aktivt for å stimulere til full sysselsetting og foredle
arbeidsstyrken. Disse medlemmer mener det er en slik
strategi som best sikrer inntektene som trengs for å sikre
framtidas økte pensjonsutbetalinger. De siste års
eksperiment med store skattelettelser til de høgeste inntektene
og reduksjoner i offentlig næringsstøtte, har
trolig bidratt til å forverre situasjonen for næringslivet. Disse
medlemmer vil peke på at et bedre inntektspolitisk samarbeid
og økt fokus på sysselsetting og verdiskaping
i praktisering av pengepolitikken er nødvendig for å unngå at
det trengs enda større overføringer av oljepenger
til statsbudsjettet ved neste nysaldering. Et bedre inntektspolitisk
samarbeid må etter disse medlemmers mening
innebære at myndighetene viser mer respekt for arbeidstakernes
faglige rettigheter, og at det offentlige bidrar mer til å redusere belastningene
på de som av ulike grunner har blitt "svake grupper" i
samfunnet.