1.1 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2003 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter foreslås nedsatt med 17,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en vesentlig anslagsendring i forhold til forutsetningene da budsjettet ble vedtatt. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen hovedsakelig tillegger dette avviket konjunktursituasjonen og spesielle regnskapsmessige forhold, men er noe forundret over denne konklusjonen, ikke minst fordi Regjeringen ikke syntes å mene at konjunkturbildet var spesielt vanskelig da statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt i Stortinget høsten 2002. Videre erindrer disse medlemmer fjorårets budsjettforhandlinger, hvor det var svært vanskelig bare å oppnå mindre endringer i forhold til Regjeringens opprinnelig fremlagte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at anslåtte inntekter fra særavgifter og toll netto har blitt redusert med ca. 2 mrd. kroner siden saldert budsjett. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 tok Fremskrittspartiet til orde for en reversering av skjerpelsene i firmabilbeskatningen, og så dette i sammenheng med inntekter fra engangsavgiften på bil. Disse medlemmer kan bare konstatere at inntektene fra engangsavgift har blitt lavere enn forutsatt høsten 2002.

Disse medlemmer konstaterer også at "det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet" er økt med 13,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse forholdene understreker for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder budsjettbehandlingen. For det andre undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig, enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter.

Disse medlemmer konstaterer videre at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er økt med 27,7 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse medlemmer konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter. Disse medlemmer vil understreke at den store forskjellen mellom Fremskrittspartiets såkalte merforbruk av oljepenger i forhold til nasjonens faktiske merforbruk, er at Fremskrittspartiet hovedsakelig benytter midlene til å øke realinvesteringene og redusere skatte- og avgiftstrykket. Dette for å øke veksten i BNP og dermed bedre nasjonens langsiktige inntektsmuligheter.

Disse medlemmer viser til brev fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, svar på spørsmål 8 hvor det fremkommer:

"... Når budsjettet utarbeides knytter det seg derfor usikkerhet både til utgangspunktet og til den fremtidige økonomiske utviklingen, herunder utviklingen i skattegrunnlagene. En rekke av de inntekts- og utgiftsanslagene som inngår i statsbudsjettet, er dermed beheftet med usikkerhet ..."

Disse medlemmer vil hevde at denne usikkerheten burde synliggjøres gjennom en noe større grad av ydmykhet fra Regjeringen og regjeringspartienes side knyttet til den årlige budsjettbehandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at nysal­deringen viser at 2003 var et vanskelig år for mange. Dette reflekteres godt i de framlagte tall som viser at inntektene sviktet med mer enn 20 mrd. kroner, hovedsakelig pga. lavere skatteinngang, lavere utbytte og renteinntekter. Det gjenspeiles også i at statens utgifter er økt, hovedsakelig pga. økt arbeidsledighet og som har medført et merforbruk på nesten 3 mrd. kroner i dagpenger for arbeidsledige. Disse medlemmer viser til at det disse tallene viser er at det burde vært tatt offensive grep for å øke aktiviteten i samfunnet gjennom året. Disse medlemmer viser til sine respektive forslag framsatt i vår for nettopp å få flere hender i arbeid, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Dokument nr. 8:78 (2002-2003). Disse medlemmer konstaterer at en kombinasjon av uheldige avgjørelser i sentralbanken kombinert med manglende vilje til å skape ny aktivitet har gjort at arbeidsledigheten gjennom året steg til 110 000 mennesker.

Disse medlemmer viser videre til at de framlagte tall viser til at det oljekorrigerte underskuddet har økt med over 27 mrd. kroner gjennom året. Eller sagt på en annen måte; det er brukt 27 nye oljemilliarder i økonomien. Det viser med all mulig tydelighet at en overfokusering på eksakte beløp i budsjettbalansen gir liten mening, og er til liten hjelp som styringsverktøy. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag under punkt 4.1 om å bevilge kompensasjon for tapte skatteinntekter til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at de enorme avvik i økonomiske resultater for 2003 som nå er gjort kjent, er et forminsket speilbilde av de vanskeligheter som denne regjeringens økonomiske politikk har betydd for næringslivet. De virkelige tapene i form av nedlagte eller utflaggede bedrifter, tapt egenkapital, tapte markedsandeler, tapt kompetanse, økte sosiale og helsemessige problemer hos de som rammes av ledighet og utrygghet, vil måtte begrense verdiskapingen i lang tid. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at denne situasjon ikke var bedre beskrevet da Nasjonalbudsjettet ble presentert i oktober måned slik at Stortinget kunne iverksatt de tiltak som kunne fått hjulene fortere i sving. En viktig lærdom av året 2003 må være at det erkjennes at stabilitet i kronekursen er den viktigste rammebetingelse for næringslivet samlet sett og også for den offentlige økonomien. Disse medlemmer mener de enorme tap i skatteinntekter og tilsvarende økte utgifter over folketrygden som nå konstateres er en ny bekreftelse på at arbeidskrafta er vår suverent viktigste ressurs, og at oljeformuen må brukes langt mer aktivt for å stimulere til full sysselsetting og foredle arbeidsstyrken. Disse medlemmer mener det er en slik strategi som best sikrer inntektene som trengs for å sikre framtidas økte pensjonsutbetalinger. De siste års eksperiment med store skattelettelser til de høgeste inntektene og reduksjoner i offentlig næringsstøtte, har trolig bidratt til å forverre situasjonen for næringslivet. Disse medlemmer vil peke på at et bedre inntektspolitisk samarbeid og økt fokus på sysselsetting og verdiskaping i praktisering av pengepolitikken er nødvendig for å unngå at det trengs enda større overføringer av oljepenger til statsbudsjettet ved neste nysaldering. Et bedre inntektspolitisk samarbeid må etter disse medlemmers mening innebære at myndighetene viser mer respekt for arbeidstakernes faglige rettigheter, og at det offentlige bidrar mer til å redusere belastningene på de som av ulike grunner har blitt "svake grupper" i samfunnet.