Jeg viser til brev av 24. oktober 20003 hvor
departementet er bedt om å vurdere forslag fra stortingsrepresentantene
Marit Arnstad og Åslaug Haga om opprettelsen av et uavhengig
distriktsombud.
Representantene peker på behov for
samordning i distriktene som jeg langt på vei deler. Samordning
og utvikling av innsatsen retta mot distriktene og ulike typer regioner
er viktig for regional utvikling og for å opprettholde
bosetting. Jeg tror imidlertid ikke at svaret på disse
utfordringene er å opprette et distriktsombud. De funksjoner
som stortingsrepresentantene peker på blir dels ivaretatt
av KRD og dels av fylkeskommunene. Kommunal- og regionaldepartementet
har et ansvar for samordning mellom regional- og distriktspolitikken
og andre politikkområder. Fylkeskommunene har en viktig
rolle som regional utviklingsaktør, både når
det gjelder å synliggjøre utviklingen i ulike
typer regioner og for å bidra til samordning regionalt.
Representantene peker på at en oppgave
for ombudet vil være å fange opp utviklingen i
distriktene og løfte fram de gode eksemplene på livskraftige
lokalsamfunn. Departementet bidrar i stor grad til å fange
opp dette gjennom regionalmeldingene, som legges frem for Stortinget
hvert 4. år. I tillegg bidrar departementet til informasjonsspredning
og erfaringsutveksling i flere sammenhenger. Et aktuelt eksempel
er arbeidet med utkant- og småsamfunnssatsingen. Videre
gir også fylkesplanleggingen og arbeidet i fylkene med
regionale utviklingsprogrammer god innsikt i utviklingen i det enkelte
fylke.
Når det gjelder representantenes forslag
om å la et distriktsombud få en rolle i forhold
til informasjonsarbeid for å sette utviklingen i distriktene
på dagsorden m.v., er dette oppgaver som ivaretas godt
av fylkeskommunene og KRD. Også i forhold til media mener
jeg fylkeskommunene og departementet er de rette instanser til å ivareta
funksjoner som representantene ønsker å legge
til et distriktsombud. Jeg vil for øvrig peke på at
utredningsutvalg som Effektutvalget og Distriktskommisjonen bidrar
vesentlig til å sette utviklingen i distriktene på dagsorden.
Når det gjelder behovet for å synliggjøre
konsekvensene av statlig politikk for distriktene, vil jeg vise
til utredningsinstruksen. Den er fastsatt ved kongelig resolusjon
og gir føringer for hva de ulike departementene må belyse
ved gjennomføring av politikkendringer, herunder distriktsmessige
konsekvensutredninger. Videre vil Effektutvalget gi viktige bidrag
til kunnskap om betydning av statlig politikk for regional utvikling.
På denne bakgrunn kan jeg ikke slutte
meg til forslaget fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Åslaug
Haga om å opprette et uavhengig distriktsombud.