Meldingen er en oppfølging av Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2001 og 2002, samt for 2003, da en samlet komité ba om at det ble lagt fram en melding om kulturskolene. Departementet belyser i meldingen kulturformidling og kulturopplevelser i grunnskolen og i tilknytning til denne. Departementet viser ellers til at både Kvalitetsutvalgets innstilling og Norges forskningsråds evaluering av Reform 97 vil bli gjenstand for egen oppfølging. Kultur i skolen vil i den sammenheng få sin naturlige plass. Når det gjelder videregående opplæring og høyere utdanning, viser departementet til St.meld. nr. 18 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 214 (2001-2002).
Departementet viser til at opplæringsloven siden 1997 pålegger alle kommuner, eventuelt i samarbeid seg imellom, å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Lovteksten er åpen når det gjelder omfang og innhold, noe som naturlig har ført til store forskjeller, blant annet ut fra ulik lokal tradisjon og kultur. Departementet mener det er viktig å sikre den lokale handlefriheten og understreker kommunenes kreativitet og nytenkning i utviklingen av musikk- og kulturskolene, blant annet gjennom utvikling av skolene i retning av kulturpedagogiske ressurssentra og samarbeid med skoleverket. Departementet peker i meldingen på kommunens muligheter til å utvikle musikk- og kulturskolene til å bli ressurssentre for grunnskolen, blant annet i utviklingen av Den kulturelle skolesekken, ved å legge deler av den generelle musikk- og kulturskoleundervisningen inn i en utvidet skoledag, sambruk av lærerressurser med skolen mv. Statens oppgave i dette vil være å legge til rette for erfaringsspredning av gode eksempler.
Departementet viser til at det øremerkede tilskuddet til musikk- og kulturskolene er innlemmet i rammetilskuddet for 2004, jf. kommuneproposisjonen. Dette gir kommunene handlingsrom og fleksibilitet i forhold til å organisere tilbudet. Det tidligere øremerkede tilskuddet utgjorde rundt 15 pst. av kostnadene, kommunenes andel ca. 65 pst. Med en slik fordeling ser departementet det som naturlig at kommunene nå selv definerer lokale mål, eierskap og foreldrebetaling. Departementet viser til at overføringen til rammefinansiering opphever det taket på foreldrebetaling som ble innført i 1993, og som siden har stått uendret. Departementet anfører at ordningen dermed blir mer fleksibel, blant annet vil kommuner med lange ventelister kunne ta inn flere elever ved å heve brukerbetalingen. Kommunene vil stå fritt til å innføre graderte betalingssatser med lavere sats for lavinntektsfamilier. Departementet ser også nasjonale omfangsmål som mindre hensiktsmessig når disse musikk- og kulturskolene nå dreies mer i retning av bredere kulturpedagogiske ressurssentre.
Administrativt foreslår departementet å gi administrasjonen ved fylkesmannsembetet i Sør-Trøndelag i oppgave å veilede kommunene i spørsmål om utvikling av musikk- og kulturskolene til ressurssentre for grunnskolene. Denne instansen skal også sørge for erfaringsspredning til kommunene og være samarbeidspart for Læringssenteret når det gjelder å løfte fram gode eksempler og gi noen skoler status som mønsterskoler.
Departementet foreslår videre å gi Norsk Kulturskoleråd - i en avgrenset periode - i oppdrag å være nasjonalt og regionalt veiledningsnettverk for musikk- og kulturskolene, med Læringssenteret som samhandlingspart. Departementet vil utarbeide kriterier for Kulturskolerådets bruk av utviklingsmidler slik at de fremmer kommunenes pågående arbeid med å utvikle skolene i retning av kulturpedagogiske ressurssentre. Departementet vil også gjennom Kulturskolerådet bidra til å sikre at musikk- og kulturskolene avspeiler samtidens kulturelle mangfold, både når det gjelder det flerkulturelle aspektet og moderne kulturelle uttrykksformer. Forslag om at det skal kunne kreves politiattest ved tilsetting i musikk- og kulturskole vil departementet vurdere i sammenheng med pågående lovarbeid.
Departementet viser til at det gjennom arbeidet med Den kulturelle skolesekken over hele landet åpnes for et utvidet samarbeid mellom skolen og kultursektoren på alle felt. Departementet legger i den forbindelse vekt på å øke samarbeidet mellom skole- og folkebibliotek. En rekke andre tiltak pågår på området litteraturformidling, stimulering av leselyst og bibliotek, og departementet gjennomgår disse i meldingen. Det arbeides også aktivt i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet med å videreutvikle den Den kulturelle skolesekken, jf. også St.meld. nr. 38 (2002-2003). Departementet legger i meldingen vekt på kulturell kompetanse som kvalifiserende for framtid og arbeidsliv, og viser til at Regjeringen arbeider med en helhetlig plan for innovasjonspolitikk, herunder entreprenørskap.
Forslagene i meldingen oppgis å ville få visse økonomiske og administrative konsekvenser, som vil bli dekket innenfor gjeldende økonomiske rammer.
Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet,
Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
ser meldingen som et svar på flertallsmerknader i budsjettinnstillingen
i 2001 og 2002 og på at en samlet komité i 2003
ba om at det ble fremmet en egen stortingsmelding på bakgrunn
av Eikemo-utvalgets utredning om musikk- og kulturskolene der tilskuddssatsen
ble vurdert.
Komiteen konstaterer at meldingen
i hovedsak beskriver kulturskolenes utvikling generelt samt tar
for seg andre sider ved kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen,
som for eksempel litteratur og bibliotek, Den kulturelle skolesekken,
kulturarv og kulturminner. Komiteen ser det som viktig
at disse sidene ved kunst og kultur er behandlet i meldingen. Eikemo-utvalgets
utredning i forhold til mål og økonomi er derimot
i liten grad drøftet i meldingen. Komiteen ser
dette som viktige sider i en drøfting av kulturskolenes
videre utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det øremerkede
tilskuddet til kulturskolene ble innlemmet i rammetilskuddet til
kommunene i forbindelse med behandlingene av Kommuneproposisjonen
våren 2003 med virkning fra budsjettåret 2004. Disse
medlemmer er enig i vedtaket som ble gjort og ser det som
et ledd i Regjeringens intensjoner om å gi kommunene større
lokal frihet. Disse medlemmer viser til at den brede
drøfting av å innlemme øremerkede tilskudd
i rammetilskuddet i Kommuneproposisjonen, i Innst. S. nr. 259 (2002-2003)
og under behandlingen av denne saken i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at meldingen
ikke i tilstrekkelig grad gir svar på Stortingets bestilling
av en melding der kulturskolenes plass i kulturlivet er diskutert,
verken når det gjelder mål, virkemidler eller økonomi.
Disse medlemmer deler Regjeringens
intensjoner om å gi kommunene større lokal frihet,
men mener at konsekvensene av å ta bort det aktivitetsstyrte tilskuddet
til kulturskolene skulle vært grundigere drøftet
før et vedtak ble fattet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at Stortinget nylig
har behandlet St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken
som innebærer at det fra og med 2003 vil bli øremerket
midler fra overskuddet i Norsk Tipping til profesjonell kulturformidling
til barn i grunnskolen og til et utvidet samarbeid mellom skole
og kultur. Disse medlemmer viser til sine merknader
i Innst. S. nr. 50 (2003-2004) om Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer viser videre til at avsetningen i 2003 vil bli
ca. 60 mill. kroner og at avsetningen forventes å øke
til hhv. 120 mill. kroner og 180 mill. kroner i 2004 og 2005. I
disse to årene skal andelen som går til lokale
tiltak også økes til hhv. 70 og 80 pst. Disse
medlemmer ønsker at midlene blir fordelt pr. elev
frem til den enkelte skole og disponeres av skolens ledelse i samarbeid
med FAU. På den måten sikres både lokal
forankring og inkludering av samtlige elever i tillegg til den sikring
som egen finansiering gir ordningen.
Hovedformen i Den kulturelle skolesekken er
møtet mellom den enkelte elev og det profesjonelle kulturliv lokalt
og nasjonalt. Ordningen vil forhåpentlig styrke kulturens
plass i skolesystemet og øke kulturinteresse og kulturforståelse
hos elevene.
Disse medlemmer understreker
at etter deres syn må forhold behandlet i saken gjelde
både for elever i offentlig eiet skole og for elever i
frittstående skoler.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004 har støttet forslag om å innlemme tilskudd til
kulturskoler i rammetilskuddet til kommunene.
Komiteen mener det
er positivt at meldingen bredt drøfter kunst- og kulturopplevelser
i grunnskolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, deler departementets vektlegging av at estetisk erkjennelse
er viktig både som personlig opplevelse og som inspirasjon
og grunnlag for læring. Flertallet vil understreke
at et godt læringsmiljø kjennetegnes av kreative
prosesser, og at kunst og kulturelle uttrykksformer er viktige deler
av barns dannelses- og læringsprosess. Flertallet deler
departementets syn under punkt 2.2 i meldingen om at kunst og estetiske
læreprosesser må gjennomsyre grunnskolens pedagogiske virksomhet,
og flertallet vil utdype disse synspunkter når
en varslet stortingsmelding basert på Kvalitetsutvalgets
innstilling skal behandles senere.
Flertallet vil understreke barne-
og ungdomskulturens egenverdi. Barn og ungdom har på lik
linje med voksenkulturen ikke bare en forebyggende, personlighetsdannende
og utviklende funksjon, men er først og fremst et kulturuttrykk
på lik linje med de voksnes kulturuttrykk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at samarbeidet mellom
kulturskolene og grunnskolene må videreutvikles. Disse
medlemmer mener at barn og unge skal møte opplevelser
og produksjon av kunst og kulturuttrykk gjennom god opplæring
og godt kvalifiserte lærere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til forsøksprosjekter i ett eller flere fylker, der lærere
fra kulturskolen arbeider for kvalitetsheving av kulturinnsatsen
i grunnskolen, både i opplæring av lærere
og av elever."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg meldingens henvisning
til en OECD-rapport fra 1998 der det fremgår at Norge er blant
de land i verden som bruker flest undervisningstimer på estetiske
fag i grunnskolen. Bare norsk, matematikk og samfunnsfag har høyere
timetall. Fagene kunst og håndverk og musikk har til sammen hele
1 330 timer, bare norsk med 2 033 og matematikk med 1 387 har flere
timer. Disse medlemmer minner om at norsk skole står
overfor store utfordringer. Når det gjelder læringsresultater
i basisfag som lesing, matematikk og naturfag havner norske elever
langt nede på listen sammenlignet med 15-åringer
innenfor OECD-området. Disse medlemmer viser
også til at norsk skole preges av omfattende mobbing og
av omfattende uro samt disiplinproblemer. Nyere undersøkelser
viser også at norske barn har mer ferie enn gjennomsnittet
for barn i OECD-land. Etter disse medlemmers syn
omfatter hovedutfordringene skolens kjernevirksomhet. Hovedfokus
og hovedinnsats bør derfor rettes inn mot disse utfordringene.
Disse medlemmer understreker
at fagene kunst, håndverk og musikk fortsatt bør
ha en tydelig plass i fag- og timefordelingen i grunnskolen. Likevel
mener disse medlemmer at økt fokus på basisfagene norsk,
matematikk, naturfag og engelsk er viktig for å bedre læringsresultatene
for elevene i grunnskolen. Bedre læringsresultater i grunnskolen
vil også slå positivt ut for resultatene i det
videre utdanningsløpet innen videregående skole
og universiteter/høyskoler. Et slikt økt
fokus må også være styrende for prioritering
av fag, penger, lærertid og elevtid. Disse medlemmer peker
på kommende behandling av Kvalitetsutvalgets rapport der
også faglig innhold og skoledagens lengde er blant flere
sentrale tema. Disse medlemmer vil kort vise til
at Fremskrittspartiet avviser tanken om en heldagsskole, men åpner
for en utvidet skoledag. Samtidig understreker disse medlemmer at
før en utvider skoledagen må effektiviteten innenfor
den nåværende skoledagen forbedres, og i den sammenheng
må fordeling av tid og ressurser på de ulike fag
etter disse medlemmers syn endres. I tillegg til å bruke
mer tid på basisfag er det også aktuelt å innføre økonomifag,
teknologifag og et obligatorisk 2. fremmedspråk. Disse
medlemmer peker likevel på at ressurser fra kommunalt
oppbygget kulturskole kan brukes i obligatorisk undervisning i kunst,
håndverk og musikk i grunnskolen og bør etter disse
medlemmers syn være en del av lokalt handlingsrom
for skoleeier forutsatt at kvalitet i undervisningen kan dokumenteres
ivaretatt på samme måte som for andre fag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener at kulturelle ferdigheter og forståelse
i stor grad må være en del av den kompetansen
som elevene skal tilegne seg gjennom grunnskoleløpet. Flertallet mener
at skolen har et stort ansvar for å utlikne og kompensere
for elevenes ulike kulturelle ballast. Kulturell kompetanse er avgjørende
for å kunne tyde og tolke et komplekst samfunn, og en betingelse
for å kunne tilegne seg det mangfoldet av uttrykksformer
som en blir møtt med. Samtidig vil flertallet påpeke
at kulturell bevissthet er viktig både for de unges orienteringsevne
og for deres evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom.
Kunst- og kulturuttrykk vekker og forsterker følelser og
fremmer både refleksjon og spontanitet. Flertallet viser
til at meldingen omtaler kulturell kompetanse som en naturlig, integrert
og viktig del av den helhetlige kompetanse i skolen. Meldingen viser
også til at evnen til nyskaping er avgjørende viktig
for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv. Flertallet er
enig i meldingens beskrivelse av den kulturelle kompetansens verdi.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 38 (2003-2004) og Innst. S. nr. 50 (2003-2004) Den
kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken har blant annet
til formål å gi et profesjonelt kulturtilbud i
skolen og til å integrere kunst og kultur i realiseringen
av skolens læringsmål.
Komiteen viser til at det i denne
meldingen er slått fast at det i arbeidet med skolesekken
må arbeides for en organisering og arbeidsdeling mellom
skolene, lokale kulturinstitusjoner, lag og foreninger.
Komiteen vil understreke den
viktige rollen kulturskolene er tenkt å ha som lokale ressurssentre
på kulturområdet. Mange kulturskoler besitter
stor kompetanse innen flere kunstarter. Dette gir etter komiteens mening
store muligheter til å bruke kulturskolen aktivt i kulturformidlingen
i skolen.
Komiteen mener at man ved å la
kulturskolen spille en aktiv rolle i utformingen av skolesekken
både vil sikre at de lokale ressursene blir utnyttet og
at man får et lokalt preg på skolesekken. Dette
vil styrke skolens rolle som lokal kulturbærer. Skolen
må forankre Den kulturelle skolesekken i sin målsetting
og i sine lokale planer.
Kulturskolene har etter komiteens oppfatning
en viktig rolle i tilrettelegging av Den kulturelle skolesekken
både når det gjelder formidling, elevdeltakelse
og når det gjelder å bidra med pedagogisk kompetanse.
Komiteen viser til
meldingens omtale av skolebibliotekene og vil understreke den viktige
rollen skolebibliotekene tradisjonelt har hatt og fremdeles har
som kulturformidler i skolen.
Komiteen mener at det må være
et mål å styrke kompetansen i bruken av skolebibliotekene
i den daglige opplæringen. Dette må gjelde både
for lærere, elever og eventuelt personell ved bibliotekene.
Gjennom bruken av bibliotekene skal elevene mellom annet lære å søke
informasjon gjennom kilder. Vi lever i et samfunn der informasjonsmengden øker
dramatisk. En viktig oppgave for skolen blir derfor også å bruke
bibliotekene til å lære opp elevene til å kunne
sortere informasjon og vurdere hvilken informasjon som er relevant
og hvilken som ikke er det.
Undersøkelser har vist at mange skoleelever
har liten tilgang til skolebibliotek og at kvaliteten på tilbudet mange
steder er lav. Skolebiblioteket bør etter komiteens oppfatning
inneholde et tilfredsstillende utvalg av skjønnlitteratur
og faglitteratur samt lydbøker, videoer, CD-rom og aviser.
Tilgang til et stort og variert utvalg er en forutsetning for at
bibliotekene skal fungere som aktive kulturformidlere.
Komiteen viser til at det gjennom
tiltaksplanen, Gi rom for lesing, over en treårsperiode
er satt av rundt 100 mill. kroner til kompetanseutvikling i bruk
av skolebibliotek og stimulering av leselyst. Komiteen peker
på at skolebibliotekene har en viktig dobbeltoppgave. Stimulering
av leselyst bidrar både til bedre leseferdighet og derved
bedre læringsresultat, samtidig som kulturforståelse
og kulturinteresse styrkes.
Komiteen forutsetter at tiltaksplanen
også omfatter samarbeid mellom skoler og skoleeiere samt offentlige
bibliotek for å sikre en kvalitetsmessig god skolebibliotektjeneste
for alle elever.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener at skolebibliotekene målrettet må bygges
opp til åpne og tilgjengelige ressurssentra på skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at ny arbeidstidsavtale
med lærerne er avgjørende for å få til
en bedre bruk av den arbeidstiden som skoleeierne alt betaler for.
En bedre bruk inkluderer etter disse medlemmers syn
også mer fleksibel bruk som også kan omfatte bemanning
og oppfølgning av oppgaver knyttet til skolebibliotekstjenester
for den enkelte skole.
Disse medlemmer viser også til
den overordnede målsetningen for Den kulturelle skolesekken som
omfatter "tilgang til kunst- og kulturuttrykk av alle slag samt
utvikle helhetlig innlemming av kunstnerlige og kulturelle uttrykk
i realiseringen av skolens læringsmål". Disse
medlemmer understreker at skolebibliotekenes rolle som kulturformidler
i skolen gjør at midler fra Den kulturelle skolesekken
også bør kunne brukes for å styrke skolebibliotekstilbudet
for den enkelte skole etter kommunal prioritering i tråd
med intensjoner og politiske føringer fra Stortinget i
Innst. S. nr. 50 (2003-2004).
På den måten kan kompetansemangel
og mangel på tidsressurser til denne tjenesten avhjelpes
og tjenesten sikres et bedre kvalitetsmessig innhold.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at skolebibliotekene er en kunnskapsarena og en kulturell arena
der leseglede og opplevelser står sentralt. Disse
medlemmer mener at skolebibliotekene må rustes
opp til å bli et ressurssenter for læring på alle
skolene. Kvalitativt gode skolebibliotek er et viktig verktøy
for å skape leselyst, kreativitet, forståelse
av tekst og kritisk tenkning blant barn og unge. Ved siden av å være
en arena for lesing, vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert
og aktuelt tilfang av materiell, som vil kunne gi individuell tilrettelagt
opplæring. Disse medlemmer mener at et rikt
utvalg litteratur og medier er basisen i et godt skolebibliotek. Disse
medlemmer mener at god tilgang til bøker er en
avgjørende faktor for at elevene skal bli gode lesere.
Disse medlemmer viser til at
en av de store utfordringene i skolen i dag er å få til
en større utjevning av de sosioøkonomiske forskjellene
mellom elever. Disse medlemmer mener at et viktig
kriterium for å lykkes med dette er å satse på skolebibliotekene.
Disse medlemmer viser til at
leseferdighet og interesse for lesing er viktig for å bli
en god leser. Disse medlemmer viser til resultatet
for Finland i Pisa-undersøkelsen, der disse faktorene gir
større utslag enn familiebakgrunn. Finland har i en større grad
klart å utjevne forskjellene i sosioøkomisk bakgrunn.
Elever fra Finland leser aviser, magasiner og humorbøker
oftere enn andre elever i andre OECD-land. 44 pst. av de finske
elvene låner bøker minst én gang i måneden
på bibliotek, i Norge er andelen 20 pst. Disse medlemmer mener
at kvalitativt gode bibliotek og åpningstider er viktige
faktorer.
Disse medlemmer viser til at
tidsressursen som er brukt på skolebibliotek viser at mange
elever ikke får tilgang på skolebibliotek. Skolene
prioriterer selv timer til skolebibliotek av tildelt ressursramme,
og dette fører til at tidsressursen er en usikkerhetsfaktor som
varierer fra år til år selv i kommuner som satser aktivt
på skolebibliotek.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en minstestandard og en bemanningsnorm på skolebibliotek."
Komiteen viser til
at skoleklasser i dag har gratis adgang til mange museer. Grunnopplæringen
skal gi alle elever kunnskap og innsikt i hvordan samfunn, kultur
og natur formes og endres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener at en utstrakt tilgang til landets kultur- og naturminner
er vesentlig for denne læringen. Flertallet mener
at økt bruk av museene i opplæringen vil være
et viktig virkemiddel og viser til Finland hvor alle museer er gratis
for elevene. Flertallet vil understreke at satsing
på gode museumspedagoger, som kan tilrettelegge besøk
og arbeidet ved museene for barn og unge, er nøkkelen for
både godt faglig utbytte og fine museumsopplevelser. Flertallet ber
Regjeringen iverksette tiltak som tilrettelegger for at landets
museer i større grad kan gjøres åpne
for skoleklasser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, ser muligheter for at den andelen av midlene
til Den kulturelle skolesekken som kanaliseres gjennom fylkeskommunen,
også kan bidra til å gi skoleklasser gratis adgang
til museene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til at grunnskoleelever får gratis adgang på flere
museer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til sine merknader om Den
kulturelle skolesekken og til følgende flertallsmerknad
i Innst. S. nr. 50 (2003-2004).
"Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at den kunnskapsformidling
som foregår ved Vitensentrene på mange måter
passer godt inn i den kulturelle skolesekken. Gode historier knyttet
til natur, helse, miljø og teknologi er en integrert del
av vår kultur og dermed en naturlig del av de opplevelser
som kan og bør presenteres for barn og unge."
Komiteen viser til
St.meld. nr. 38 (2002-2003) hvor film fikk en spesiell omtale. I
denne meldingen vises til mål for filmundervisning i L97
på de fleste trinn og i flere fag. I meldingens kapittel
6 vises det til at flere sentrale, regionale og lokale miljøer
er med på å gi skoleelever gode filmopplevelser
og økt forståelse for film. Komiteen viser
også til statsrådens svar datert 22. januar 2004
på spørsmål fra komiteen om film.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er enig i at film må anses som et fullt ut anerkjent
kunst- og kulturuttrykk i skolen. Norsk filminstitutt og Norsk Skolefilmutvalg
har i mange år vært et nasjonalt ressurssenter
for film i skolen, med formidling av filmer, produksjon av læremidler,
organisering av kurs for filminteressert ungdom, for lærere,
lærerstudenter og for kultur- og kinobransjen. Filminstituttet
samarbeider med Læringssenteret om det nettbaserte medieverkstedet
mzoon.
Flertallet viser til at film
som uttrykksform kombinerer flere kunstneriske uttrykk som drama,
musikk, billedkunst og litteratur. Barn og unge er en stor brukergruppe. Flertallet mener
derfor at arbeid med filmens virkemidler i skolen er viktig for å gi
forståelse for hvordan vi påvirkes av filmatiske
uttrykk, og for å stimulere til egen kreativitet. Flertallet viser
til at film brukes i undervisningen på alle klassetrinn
til informasjonsinnhentning og som selvstendig kunstnerisk uttrykk.
Flertallet viser til at det i
avsetningen av spillemidler til Den kulturelle skolesekken for 2003
ikke ble avsatt spesielle midler til film, men at det planlegges
en særlig satsning på film innenfor rammen av
Den kulturelle skolesekken fra og med skoleåret 2004/2005. Flertallet regner
med at dette følges opp gjennom styringsgruppen for Den
kulturelle skolesekken.
Komiteen ser at fremveksten
av kulturskoler i kommunene har stor verdi for lokalsamfunnet som
kulturformidlingsinstitusjon. Kunstnerisk utfoldelse gjennom elevaktiviteter
bidrar etter komiteens mening til å bygge
nærmiljøet på en positiv måte
og er en ressurs for det øvrige kulturlivet lokalt. Kulturskolen
representerer et skoleslag der elevene får delta ut fra
egne forutsetninger og evner og uten opptakskrav. Det er etter komiteens mening
viktig at kulturskolen er et sted der barn og unge får
oppleve det å lykkes gjennom positiv utvikling av egen
ferdighet og kompetanse. Komiteen vil understreke
at breddesatsingen er en svært viktig side ved kulturskolens
virksomhet. Samtidig ser komiteen at den store bredden
også skaper talenter som får mulighet til å utvikle
seg videre gjennom det øvrige utdanningstilbudet og kulturinstitusjoner
som er etablert. Fremveksten av kulturskolene har gitt god rekruttering
til musikklivet, og mange unge som har fått gjennomslag
både nasjonalt og internasjonalt har sin fortid som elever
ved kulturskolene.
Komiteen vil understreke den
positive utviklingen som har skjedd i kulturskolene. På tross
av lave statstilskudd har mange kommuner satset mye for å gi
barn og unge varierte tilbud gjennom kulturskolen. Skoleslaget,
som startet som musikkskole, har i mange kommuner gjennom årene
utviklet seg til spennende kulturskoler der musikk, visuelle kunstfag,
teater og dans er hovedpilarene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil peke på den store betydning kulturskolene
har i svært mange kommuner som et skoleslag som bygger
på frivillig deltakelse, med tilbud både til barn,
ungdom og eldre. Kulturskolen må fortsatt være
et skoleslag uavhengig av grunnskolen, og være et supplement
til den. Kulturskolen må ha godt samarbeid med både barnehagen,
grunnskolen og skolefritidsordningen. Flertallet vil
også peke på den betydning kulturskolen har i
det forebyggende arbeid blant barn og unge.
Flertallet mener at det er viktig
at flest mulig barn og unge får et tilbud i kulturskolen.
Ventelistene til mange kulturskoler er lange. Flertallet mener
unge skal kunne gis et tilbud når de er interesserte, åpne
og har lyst til å delta. For å utvide og utvikle
kulturskoletilbudet mener flertallet det er viktig å etablere incitamenter,
f.eks. gjennom utviklingsmidlene, for å få kulturskolene
til å prøve ut nye metoder å organisere opplæringen
på. Kunst- og kulturfeltet er ikke statisk, men under kontinuerlig
utvikling. De unge representerer en stor ressurs, og bør
kunne delta mer aktivt i videreutviklingen av skoleslaget, ved å gis
mulighet til å bli instruktører og instruktørassistenter.
Flertallet mener at en økt
satsning på ulike kursmodeller og varierte tilbud innenfor
kulturskolen vil være viktig, fordi det kan åpne
for at flere får mulighet til å delta i og møte
kunst- og kulturtilbud gjennom kulturskolene.
Flertallet mener at mangfoldet
må ligge til grunn som en viktig premiss for all aktivitet
i kulturskolene. Flertallet mener videre at flere
av utviklingsprosjektene innen skoleslaget bør orienteres
mot å stimulere minoritetsbarn til å ta del i
kulturskolenes tilbud og aktiviteter. Dette må gjenspeiles
gjennom en større bredde, der nye kunstuttrykk finner sin
plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet erkjenner samtidig
at skoleslaget er sårbart, da lov om kulturskoler § 13-6
i opplæringsloven ikke sier noe om omfang eller kvalitet
på tilbudet, men bare at kommuner alene eller i samarbeid
med andre skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge.
Etter at det øremerkede tilskuddet ble tatt bort, har disse medlemmer merket
seg at mange kommuner har økt foreldrebetalingen utover
det økonomiske taket som Stortinget har satt nasjonalt. Disse
medlemmer har registrert at departementets begrunnelse for å oppheve
taket på foreldrebetalingen er å kunne øke kulturskolens
tilbud slik at flere kan få skoleplass, men erfarer så langt
at økt foreldrebetaling begrunnes av kommunene som nødvendig
for å sikre driften av kulturskolene på dagens
nivå. Disse medlemmer deler ikke departementets
syn om at økt kulturskoleaktivitet i kommunene skal finansieres
ved høyere foreldrebetaling og slik redusere
ventelistene. Disse medlemmer holder fast ved det
Stortinget tidligere har uttalt om at kulturskoletilbudet skal være
et tilbud til alle. Det innebærer blant annet at foreldrebetalingen skal
være slik at den ikke ekskluderer barn og unge fra å delta.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at kulturskolens tilbud til brukere i barnehage, SFO,
grunnskole og den videregående skole bør skje
i samarbeid med disse institusjonene. Gjennom et slikt samarbeid
kan tilbudet nå fram til flere og målsettingen
om "en kulturskole for alle" bli en realitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at opplæringslovens
bestemmelser i § 13-6 gir alle kommuner et pålegg
om å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge
organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers.
Det er imidlertid ikke gitt krav til omfang og kvalitet gjennom
lov eller forskrift. Det blir derfor opp til den enkelte kommune
gjennom sine folkevalgte kommunepolitikere å sette de økonomiske
rammene for et slikt skoletilbud - som altså er et skoletilbud
som supplerer skolens obligatoriske undervisning innen kulturfaget. Disse
medlemmer har merket seg opplysningene fra Kommunenes Sentralforbund
om at kommunesektoren i 2002 samlet brukte vel 900 mill. kroner
på musikk- og kulturskoler. Av dette beløpet var statens
utbetaling gjennom øremerket tilskuddsordning på 88
mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg
at grunnskoleelevers deltagelse i kulturskolene gjennom de siste
8 årene har variert mellom vel 10 og vel 13 pst. i skoleåret
2001-2002. Disse medlemmer peker på at det
således er langt igjen før man når Eikemo-utvalgets
anbefalte målsetning om 30 pst. deltakelse.
Etter disse medlemmers syn er
den beste måten å sikre at kulturskolene når
flest mulig å overlate dimensjonering, finansiering og
prissetting til den enkelte kommune.
Disse medlemmer peker på at
maksimalsats for foreldrebetaling ble innført i 1993 og
beløpet satt til 1 600 kroner. Dette beløpet har
stått uendret i 10 år og tilsvarer i 2003 et beløp
på ca. 2 000 kroner. Disse medlemmer har
merket seg nye tall fra Norsk Kulturskoleråd om prisutviklingen,
og som viser at mange kommuner alt har "indeksregulert" maksimalprisen gjennom årene
fra 1993 og at en del kommuner har oppfattet bestemmelsene om maksimalpris
som fjernet fra 1. januar 2004. Disse medlemmer mener
prisnivået som fremvises er akseptabelt i forhold til tilbudet
og priser på andre aktiviteter som barn i grunnskolealder
benytter.
Disse medlemmer er derfor enig
i opphevingen av det nasjonale taket på foreldrebetaling
slik at det er overlatt til kommunene å fastsette betalingssatser.
Disse medlemmer anbefaler at
kommunene legger til grunn at prisen for kommunale kunstskoler dekker
kommunens utgifter til et slikt kommunalt tilbud, og videre at det
i organisering og innhold vektlegges at pris basert på selvkostdekning
skal gjøre bred deltagelse mulig.
Disse medlemmer viser til at
i St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken er det
tydelig understreket at det må arbeides for en organisering
og arbeidsdeling som inkluderer både skolesiden og kultursiden.
Videre er det pekt på at på kommunenivå må Den
kulturelle skolesekken forankres i den enkelte skolen og i lokale
kulturinstitusjoner, lag og foreninger. Disse medlemmer viser
til innstillingen om Den kulturelle skolesekken - Innst. S. nr.
50 (2003-2004). I sammendraget på side 4 heter det:
"For å skape lokalt eigarskap til Den kulturelle skolesekken
må ein skape ein lokal visjon om korleis ein ynskjer at
kultur skal inngå i skulen."
I komiteens merknader på side 5 sier
en samlet komité:
"Komiteen vil videre legge vekt på at Den
kulturelle skolesekken må ivareta deltagerperspektivet
og legge til rette for at elevene selv får anledning til å utfolde seg,
slik at de ikke bare blir passive mottakere av kunst- og kulturinntrykk."
Disse medlemmer støtter
meldingens understrekning av forankring i skolen og lokalt eierskap. Disse
medlemmer mener at sammen med komiteens vektlegging av deltagerperspektivet
gir dette den enkelte kommune anledning til etter egen prioritering å bruke
midler tildelt fra Den kulturelle skolesekken også til
kommunal kulturskole.
Disse medlemmer peker på at
kulturskolens plass i utdanningssystemet bør vurderes i
forbindelse med behandlingen av Kvalitetsutvalgets innstilling både
i forhold til eksisterende fag- og timefordeling i grunnskolen og
i forhold til fordeling i en eventuell utvidet skoledag. Disse
medlemmer peker også på at delfinansiering
med midler fra Den kulturelle skolesekken også i en slik
sammenheng bør kunne vurderes gjennom utvidelse av ordningens
målsetning til også å omfatte elevers
aktive deltagelse.
Komiteen registrerer
at mange kulturskoler har tatt unges interesse for film og animasjon
på alvor ved å sette i gang verksteder innenfor
et kreativt spennende område. Tilgang på video
og rimeligere digitale filmredskap til å lage film gir
muligheter for unge til å arbeide med kreative ideer. Komiteen mener
filmprosjekter der unge får skape historier, filme, lyd-
og lyssette, redigere og vise frem kunstproduktet som film er, er
gode eksempler på kulturtilbud hvor unge får utvikle
sine kreative evner. Komiteen har merket seg at kulturskoler
alene og i samarbeid med filmmiljøer har utviklet svært
populære tilbud.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 18 (2001-2002) og Innst. S. nr. 214 (2001-2002) hvor
talentutvikling er særlig omtalt og videre til svarbrevet
14. januar 2004 fra departementet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe.
Kulturskolenes breddesatsing innenfor flere områder fører
også frem mange unge talenter. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp Stortingets målsetning
om å starte arbeidet med et treårig talentutviklingsprogram
for unge musikere under 19 år. For 2004 er det avsatt 2
mill. kroner til programmet som blir ledet av Norges musikkhøgskole. Programmet
omfatter hele landet gjennom et samarbeid mellom statlige høyskoler
med utøvende musikkutdanning og Barratt Dues musikkinstitutt. Komiteen vil
understreke at kulturskolene skal ha en viktig rolle i talentutviklingsarbeidet.
Komiteen merker seg at kulturskolene
har utviklet mange spennende tilbud innen andre kunstarter i tillegg
til musikk. Innenfor områder som teater, billedkunst, dans
og film/animasjon skapes unge talenter som også bør
få mulighet til videreutvikle sin kunstart. Komiteen ber
derfor departementet, i samarbeid med de kompetanse- og utdanningsmiljøer
som er ledende innen de aktuelle kunstfagene, og med kulturskolene,
sette i gang arbeid med talentutviklingsprogram for unge mellom
16-19 år innenfor utvalgte kunstformer. Komiteen mener
en slik forsøksordning vil kunne gi muligheter for å få frem
og dyrke talentene gjennom at de unge talentene får godt
kvalifiserte veiledere på et tidligere tidspunkt enn i
dag. Komiteen forutsetter at programmet evalueres.
Komiteen ser at kulturskolene
også i flere kommuner driver aktiviteter rettet mot voksne
innen flere kunstarter. Som en viktig kulturinstitusjon med brei kompetanse
på flere felt, ser komiteen det naturlig
at kulturskolene også kan være en ressurs overfor
voksne som vil delta i tilbud kulturskolen har å gi. Det
kan være voksne som ønsker å realisere
kunstneriske aktiviteter de ikke fikk realisert som barn, for eksempel billedkunst,
instrumentopplæring, kunsthåndverk, eller kor
som har behov for instruksjon m.m. Komiteen mener
disse aktivitetene kombinert med ordinær kulturskole for
barn og unge kan være god ressursutnyttelse og vil være
selvfinansierende da voksne i langt større grad har økonomisk
evne til å bære kostnadene selv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, konstaterer at Stortinget ikke har fulgt opp målsettingen
for kulturskolene om en finansieringsdeling mellom stat, kommune
og foreldrebetaling på 45 pst. - 45 pst. - 10 pst. slik
Eikemo-utvalget la opp til. I 2003 utgjorde den statlige finansieringen
i gjennomsnitt om lag 15 pst., mens den kommunale delen utgjorde
65 pst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker at Stortingets målsetning
om at minst 30 pst. av grunnskoleelevene skal få et kulturskoletilbud, står
fast.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
primært at alle grunnskoleelevene skal få et kulturskoletilbud
og viser til merknader nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at
kommunene er best i stand til å disponere egne ressurser,
og etter disse medlemmers syn er det naturlig at
kommunene selv fastsetter betalingen for ulike tilbud i kulturskolene. Disse
medlemmer vil peke på at departementet ikke har
hjemmel til å fastsette foreldrebetaling i kulturskolene,
og at kommunene skal disponere sine frie inntekter innenfor rammen
av lov og forskrifter. I tråd med flertallsmerknaden fra
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) vil disse medlemmer likevel
be departementet følge utviklingen nøye slik at
foreldrebetalingen fortsatt har et nivå som sikrer at grupper
av barn og unge ikke blir ekskludert fra å gjøre
bruk av tilbudet, og at Stortingets målsetting om at minst
30 pst. av elevene i grunnskolen kan få et tilbud blir
muliggjort, og ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget på en
egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at øremerkede
tilskudd brukes som finansieringsmåte ved innføring
av og prioritering av nye oppgaver for å sikre at slike
oppgaver får den ønskede oppfølging i
kommunene. Gjennom over 20 år har kulturskolene hatt øremerkede
tilskudd. Dette tilskuddet har vært aktivitetsstyrt og
har vært viktig for å øke tilbudene i
kulturskolene selv om det i liten grad har vært indeksregulert i
de siste 10 årene, og i 2003 utgjorde tilskuddet bare ca.
10 pst. av kommunenes egne bevilgninger til kulturskolene.
Disse medlemmer vil peke på at
ved fjerning av det øremerkede tilskuddet ble også taket
for foreldrebetaling opphevet. Dette taket har vært på 1
600 kroner pr. år. Etter opphevingen av taket har en rekke kommuner økt
prisen for tilbudet. Disse medlemmer vil peke på at
prisen på kulturskoletilbudet fremdeles er lav selv om økningen
kan virke stor. Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av at tilbudet kan nå bredt og vil gjenta Stortingets målsetning
om at minst 30 pst. av elevene i grunnskolen skal ha et kulturskoletilbud. Disse
medlemmer viser videre til merknad i Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2003-2004), s. 22:
"Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre
og Kristeleg Folkeparti, meiner at kulturskolane gir eit verdfullt
tilbod i kommunane. Tilbodet har mykje å seie utdannings-
og kulturpolitisk, og dessutan har det ein viktig førebyggjande
funksjon i barne- og ungdomsmiljøet.
Dette
fleirtalet legg til grunn at tilbodet frå kulturskulane
skal stå ved lag, og ber om at Regjeringa medverkar til
at kommunane held oppe og styrkjer dette tilbodet. Dette fleirtalet
legg dessutan vekt på at foreldrebetalinga ikkje må bli
så høg at den ekskluderer barn og unge frå å gjere
seg bruk av tilbodet frå kulturskulane."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at et tak på egenbetaling
har vært helt nødvendig for å nå målsettingen
om at kulturskolen skal være et tilbud til alle barn og
unge uavhengig av foreldrenes inntekt. Forholdsvis lav og forutsigbar
foreldrebetaling har vært en forutsetning for at det finnes
en rekke kommuner som har tilbud til godt over 50 pst. av alle barn som
går i den kommunale kulturskolen. Det er et unikt kommunalt
tilbud som er utviklet, der barn med ulike evner, interesser og
anlegg får anledning til å dyrke interesser i
samspill med andre. Kulturskolene er mange steder ryggraden i det
lokale frivillige kulturarbeid. Uten kulturskolene vil mange frivillige
korps og kor ikke kunne opprettholde sin virksomhet fordi mange
av aktørene ikke vil få den grunnleggende opplæring
som kulturskolene gir. Det unike med kulturskolene som et tilbud
til alle kan bare opprettholdes om en holder fast på at
egenbetalingen skal holdes på et nivå som ikke
støter ut barn fra familier med dårlig råd. Disse
medlemmer mener derfor at det er et politisk ansvar å gi
rammebetingelser som sikrer at kulturskolene skal være
et tilbud til alle som ønsker det. Det ideelle hadde vært
om tilbudet var gratis. Disse medlemmer innser at
det ikke er flertall for en slik ordning på nåværende
tidspunkt.
Disse medlemmer holder fast på taket
på 1 600 kroner, men åpner for at det kan indeksreguleres. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at da Stortinget lovfestet
kulturskolene og fastsatte foreldrebetalingssatsen, var begrunnelsen
at kulturskolene ikke skulle være et eksklusivt tilbud
til de få. Familier med god økonomisk evne vil
alltid kunne betale for privattimer for sine barn og unge. Disse
medlemmer vil understreke at prinsippet "en kulturskole
for alle" er forankret i en sosial skolepengesats.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen når det gjelder foreldrebetalingen, og er imot
at Regjeringen har fjernet taket på kulturskoleavgiften. Disse medlemmer ber
departementet følge utviklingen nøye både
når det gjelder beløpets størrelse og
om kommunene bruker høyere foreldrebetaling for å redusere
egne utgifter til kulturskolene. Disse medlemmer vil
fremheve kulturskolens overordnede målsetting om at alle
barn og unge som ønsker det, skal få en kulturskoleopplæring
i samsvar med de evner og forutsetninger de har. For å oppnå dette
ber disse medlemmer om at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med en vurdering av hvordan tilbudet kan utvides
til å omfatte alle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at Fremskrittspartiet
under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004
har støttet forslag om å innlemme tilskudd til
kulturskoler i rammetilskuddet til kommunene.
Disse medlemmer mener at prioritering
av ressurser til et tilbud som elevene i grunnskolen fritt kan velge
og som omfatter under 15 pst. av elevene, bør kunne avgjøres
av kommunene selv. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader foran om kulturskoler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det ikke er flertall for å innføre et tak
på foreldrebetalingen. Disse medlemmer mener
at foreldrebetalingen kan sikres på ulike måter.
Det kan settes som en øvre grense for hva den enkelte skal
betale. Alternativt kan en fastsette en øvre grense for
hvor stor andel av de samlede kostnadene foreldrebetalingen skal
utgjøre. En slik modell åpner for differensierte
satser avhengig av for eksempel familiens inntekter. Modellen gir
dessuten rom for at kommunene kan variere satsene for de ulike tilbud.
Disse medlemmer er dessuten kjent
med at i flere kommuner er tilbudet også tilgjengelig for
voksne. En modell der en setter tak på egenbetalingen som andel
av de samlede kostnadene, åpner for at voksne kan betale
en høyere pris enn det barn og unge betaler. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at egenbetalingen for barn og unge maksimalt skal utgjøre
10 pst. av de samlede kommunale kostnadene med kulturskolen."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004), kapittel 2.6.10,
hvor hele komiteen understreker at foreldrebetalingen ikke må bli
så høy at den ekskluderer barn og unge fra å gjøre
bruk av tilbudene til kulturskolene.
Norsk Kulturskoleråd har foretatt en
kartlegging av foreldrebetalingen i januar 2004. Den viser en urovekkende
utvikling hvor 175 kommuner av 340 som svarte på undersøkelsen,
har økt skolepengesatsen. 60 kommuner er registrert med
foreldrebetaling på 2 000 kroner eller mer. Høyeste
sats i Våler med 2 800 kroner, Oslo 2 600 kroner, Askøy
2 670 kroner. Det antas at denne utviklingen vil akselerere fra
og med skoleåret 2004-2005. Norsk Kulturskoleråd
mener foreldrebetalingen blir økt for å opprettholde
tilbudet på dagens nivå og ikke for å utvide
tilbudet. Dette medlem mener denne utviklingen truer
selve prinsippet om "en kulturskole for alle" som har vært
forankret i en sosial skolepengesats, og mener lav foreldrebetaling
er en viktig forutsetning for å nå det nasjonale målet
om et kulturskoletilbud til minst 30 pst. av elevene i grunnskolen. Dette
medlem viser til at mange kommuner har satset mye på kulturskoletilbud
og utviklet skoleslaget på en slik måte at deltagelsen
er langt større enn den nasjonale målsetningen
på minst 30 pst., mens andre kommuner opererer med lav
deltagelse. Dette viser blant annet at kommuner prioriterer forskjellig. Dette
medlem mener imidlertid at når mange kommuner hever
skolepengesatsen så mye som undersøkelsen til
Norsk Kulturskoleråd viser, er det et uttrykk for at mange
kommuner har så trange økonomiske rammer at andre
lovpålagte oppgaver går foran det å gi
barn og unge et kulturtilbud. Dette medlem deler
Regjeringens uttrykte ønske om å gi kommunene større
lokal handlefrihet, men mener samtidig at Regjeringen ikke har gitt
kommunene forutsetninger for større handlefrihet gjennom
tilstrekkelige økonomiske rammer. Resultatet som bortfallet
av taket på foreldrebetalingen fører til, viser
at et uttrykt nasjonalt mål om lav foreldrebetaling ikke
kan gjennomføres i praksis i mange kommuner. Deler av kostnadene
som kommunen har finansiert blir nå ført over
på elevene gjennom økt skolepengesats.
Etter dette medlems syn vil denne
negative utviklingen gjøre måloppnåelsen
om kulturskoletilbud til minst 30 pst. av barn og unge i grunnskolen
til en illusjon dersom ikke kommunene får tilført tilstrekkelige økonomiske
ressurser til de oppgaver og tjenester de er pålagt å gi. Dette
medlem ber Regjeringen følge utviklingen i skolepengesatsen
nøye og melde tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det øremerkede
tilskuddet har vært et viktig incitament for å øke
aktivitetene og tilbudene i kulturskolene selv om det bare utgjorde
om lag 15 pst. av totalkostnadene. Disse medlemmer ser
videre at et stort antall korps, kor og orkestre som har samarbeidet
med kulturskolene har nytt godt av det aktivitetsstyrte tilskuddet,
og at disse nå vil få større utgifter knyttet
til det å drive aktivitetene. Ved overgang til rammefinansiering
faller dette incitamentet bort. Disse medlemmer har
også registrert at det har vært forventninger
om at aktivitetstilskuddet skulle øke, og at dette forholdet
har bidratt til en positiv aktivitetsøkning i kulturskolene. Disse
medlemmer viser til at det er store forskjeller i hvor stor
grad kommunene har evnet å satse på å utvikle
kulturskoleaktivitetene lokalt. I 2002 deltok i gjennomsnitt om
lag 13 pst. av grunnskoleelevene i kulturskoleaktiviteter. 75 kommuner
har mer enn 30 pst. deltagelse av grunnskoleelever i kulturskolens
aktiviteter mens andre kommuner har satset mer beskjedent. Fjerning
av det øremerkede tilskuddet og overgang til rammefinansiering
vil etter disse medlemmers mening slå negativt
ut særlig for små kommuner som har hatt høy kulturskoleaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at innlemming av
det øremerkede tilskuddet til kulturskolene har
fått meget uheldige konsekvenser for en rekke kommuner
som har hatt et høyt aktivitetsnivå på den
kommunale kulturskolen. Fjerning av det øremerkede tilskuddet
rammer for eksempel Namsos kommune, som har fått om lag
100 000 kroner mindre i årets budsjett, samt Tromsø kommune,
som har fått om lag 200 000 kroner mindre til drift av
kulturskolen. Det øremerkede tilskuddet har hatt en positiv
effekt, fordi det har oppfordret til økt satsning på kulturskolen, og disse
medlemmer er bekymret dersom det statlige incitamentet nå forsvinner
helt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet opprettholder
på denne bakgrunn sitt standpunkt om at tilskuddene øremerkes. Disse
medlemmer vil understreke at dette er særdeles
viktig for utvidelsen av kulturskolen og opprettholdelse av tilbudet. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at det i dag står ca. 20 000 barn
og unge i kø for å delta.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å gjeninnføre det øremerkede
tilskuddet til kulturskolene."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak til økonomiske
incitamenter, som fører til at kommunene blir oppfordret
til å satse på kulturskolene.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at vi har økonomiske incitamenter for kommunenes
satsing på kulturskolen. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre
det øremerkede tilskuddet dersom Regjeringen ikke finner
andre forslag til løsning, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å gjeninnføre det øremerkede
tilskuddet til kulturskolene inntil andre typer ordninger som fremmer
satsing på kulturskolen, er kommet på plass."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til meldingen hvor Norsk Kulturskoleråd
er omtalt. Flertallet vil understreke det svært
gode arbeidet Kulturskolerådet har gjort for å utvikle
kulturskolenes kvalitet og innhold gjennom 20 år. Med entusiasme
og faglig dyktighet har kulturskolekommunenes interesseorganisasjon
vært en viktig pådriver overfor politiske myndigheter
og overfor sine medlemmer for å tydeliggjøre og
videreutvikle kulturskolenes viktige funksjon som kulturinstitusjon
lokalt. Våren 2003 sluttførte Kulturskolerådet
arbeidet med rammeplan for kulturskolen, "På vei mot mangfold". Flertallet mener
det er prisverdig at Kulturskolerådet har tatt på seg
ansvaret for å utarbeide en veiledende rammeplan for kulturskolene
som skal brukes som inspirasjon til utvikling av faglige og pedagogiske opplegg
lokalt. Planen bør etter flertallets mening være
det redskapet som danner grunnlaget for å videreutvikle
og befeste kulturskolene lokalt gjennom politisk forankring i kommunene.
På denne bakgrunn ber flertallet Regjeringen
vurdere om det er hensiktsmessig å innføre en
forskrift som kan angi innholdet i kulturskoletilbudet. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger på en
egnet måte.
Flertallet vet at Norsk Kulturskoleråd
gjennom sin utviklingsavdeling har stor kompetanse på nettverksbygging
og utviklingsarbeid innen sentrale kunstarter og blir mye brukt
til utviklingstiltak i kommunene. På denne bakgrunn mener flertallet at Norsk
Kulturskoleråd bør styrkes og videreutvikles til det
kompetansesenter som nasjonalt skal bistå kommunene faglig.
I arbeidet med å utvikle kulturskolene til kulturpedagogiske
ressurssentre lokalt, mener flertallet at Norsk Kulturskoleråd
har gjort et solid arbeid gjennom rammeplanen som vil være
viktig i det videre utviklingsarbeidet på området. Flertallet mener
Norsk Kulturskoleråd med sin lange og brede faglige kompetanse
og store nettverk skal utøve veilednings- og utviklingsoppgavene
sentralt og lokalt på vegne av staten v/Læringssenteret. Flertallet deler
derfor ikke departementets forslag til tiltak som innebærer
at administrasjonen ved fylkesmannsembetet i Sør-Trøndelag
skal utøve disse oppgavene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen støtter ikke departementets
forslag om å gi administrasjonen ved fylkesmannsembetet
i Sør-Trøndelag i oppgave å veilede kommunene
i spørsmål knyttet til utvikling av kulturskolene
samt sørge for erfaringsspredning. Disse medlemmer mener
at utviklingsarbeid og erfaringsutveksling bør ivaretas
av kommunene selv. Disse medlemmer støtter
derfor heller ikke departementets forslag om egne oppdrag med tilhørende
bevilgninger til Norsk Kulturskoleråd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil peke på at midlene bevilget over statsbudsjettet
kap. 221 har vært svært viktige for å videreutvikle
kulturskolene gjennom forsøk og prosjekter lokalt. Midlene har
vært en stimulans til å utvide skoleslagets innhold og
organisering, og til å utvikle modeller for samarbeid med
grunnskole, skolefritidsordning og det lokale kulturlivet med frivillige
lag og organisasjoner. Flertallet viser til at søknaden
til utviklingsmidler er høy og er uttrykk for stor interesse
lokalt til å videreutvikle kulturskolen og styrke kompetansen. Flertallet mener
utviklingsmidlene vil være et viktig redskap fremover for å styrke
utviklingsarbeidet lokalt og nasjonalt. Flertallet mener
videre at det er viktig å spre kunnskap om de gode eksemplene,
og at Norsk Kulturskoleråd gjennom sitt nettverk har stor
kunnskap om det utviklingsarbeidet som skjer regionalt og lokalt. Flertallet deler
i denne sammenheng departementets forslag om å tildele
noen kulturskoler status som demonstrasjonsskoler. Videre mener flertallet at
tildeling av status som demonstrasjonsskole eller mønsterskole
følger samme prosedyre som for grunnskolen, men at Norsk
Kulturskoleråd er den faglige instansen i vurderingen av
søknadene. Flertallet mener utviklingsmidlene,
som i 2004 utgjør 7,563 mill. kroner skal forvaltes av
Norsk Kulturskoleråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til merknad under Kulturskolerådets rolle
og gjentar at kommunene selv må organisere og finansiere
arbeid med erfaringsutveksling og utvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at Norsk Kulturskoleråd under kap.
224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring,
post 70, har fått et varierende tilskudd til administrasjon. Flertallet viser
videre til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) under
denne posten og ber departementet på denne bakgrunn opprette
en egen post for administrasjonsmidler til Norsk Kulturskoleråd.
Komiteen oversendte
19. februar 2004 utkast til innstilling om meldingen til familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen til uttalelse. Familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen har i brev 25. februar 2004 meddelt at
den ikke har merknader til innstillingen.
Komiteen viser til dette.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til forsøksprosjekter i ett eller flere fylker, der lærere fra kulturskolen arbeider for kvalitetsheving av kulturinnsatsen i grunnskolen, både i opplæring av lærere og av elever.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at grunnskoleelever får gratis adgang på flere museer.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til kulturskolene.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en minstestandard og en bemanningsnorm på skolebibliotek.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at egenbetalingen for barn og unge maksimalt skal utgjøre 10 pst. av de samlede kommunale kostnadene med kulturskolen.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til kulturskolene inntil andre typer ordninger som fremmer satsing på kulturskolen, er kommet på plass.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 39 (2002-2003) - Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen ("Ei blot til Lyst") - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 26. februar 2004
Rolf Reikvam
leder |
Rune J. Skjælaaen
ordfører |