Det er utarbeidet en egen innstilling til Stortinget vedrørende
instruksen og en egen innstilling til Odelstinget vedrørende
loven samt endringer i andre lover, jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004).
Når det gjelder de ulike oversendelsene
fra Riksrevisjonen, samt Stortingets og komiteens tidligere behandling,
herunder generell bakgrunn og historikk, er dette nærmere
redegjort for i Innst. O. nr. 54 (2003-2004) om forslag til lov
for Riksrevisjonen under pkt. 1.1 Innledninger. De er derfor ikke
inntatt i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 18.
Forslaget til ny instruks skal erstatte gjeldende instrukser
gitt av Stortinget om Riksrevisjonens virksomhet: Instruks for statsrevisionen
av 30. januar 1918, instruks av 27. mai 1977 for Riksrevisjonens
kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper
og enkelte organer mv. organisert ved særskilt lov, instruks
av 10. mars 1992 for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen
av virksomheter organisert etter lov om statsforetak, instruks for
Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank av 10. april 1987 og instruks
for Riksrevisjonens kontroll med / revisjon av stiftelser
organisert etter lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 (stiftelsesloven),
vedtatt av Stortinget 10. juni 1994.
Lov- og instruksforslaget representerer delvis
en videreføring og delvis en videreutvikling av gjeldende lov
og instruksverk, blant annet er de oppgavene som Riksrevisjonen
ble pålagt ved Stortingets behandling av Dokument nr. 7
(1972-1973) Om Stortingets kontroll med forvaltningen mv., jf. Innst.
S. nr. 277 (1976-1977), innarbeidet.
I instruksen er det foreslått mer utførlige
bestemmelser om blant annet innholdet i Riksrevisjonens kontrollarbeid.
Ettersom revisjonsfaget og revisjonsmetodene i dag er vesentlig
endret, er det nødvendig å utforme det nye regelverket
i samsvar med utviklet praksis.
Stortinget valgte den 22. juni 1816 de første
fem statsrevisorene, og den 28. juli 1821 vedtok Stortinget en instruks
for statsrevisorene (samlet kalt Statsrevisionen). Statsrevisionens
virkeområde var begrenset til kontrollen av statsregnskapet.
Ved lov om Statens Revisionsvæsen av
8. februar 1918 ble all kontroll med statens regnskaper samlet i
en etat underordnet Stortinget. Det ble samtidig vedtatt en instruks
for statsrevisjonen den 30. januar 1918.
Det ble ikke foretatt noen vesentlig endring
i revisjonsarbeidet ved atskillelsen fra forvaltningen i 1918. Etaten
manglet en effektiv ledelse, og den opparbeidet seg etter hvert
store restanser. Den 23. juli 1925 vedtok Stortinget derfor en endring
i instruksens § 1 første ledd hvor det ble fastslått
at den daglige ledelse skulle forestås av Revisorkollegiets
formann og ved dennes forfall nestformannen. Instruksens § 3
første ledd ble endret til at Stortinget velger formann
og nestformann.
Stortinget har ved plenumsvedtak gitt separate instrukser
for Riksrevisjonens kontroll av særskilte områder.
Instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens
interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer mv.
organisert ved særskilt lov, ble vedtatt 27. mai 1977.
Den avløste tidligere instruks av 20. mai 1967. Ved instruks
av 10. april 1987 er det gitt særskilte bestemmelser om
Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank. Instruks av 10. mars 1992
regulerer Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter
organisert etter lov om statsforetak av 30. august 1991, og ved
instruks av 10. juni 1994 er Riksrevisjonen gitt revisjonsansvar
og kontrollansvar for enkelte stiftelser organisert etter lov om
stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og fung. leder Martin Engeset,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra
Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Bjørn
Lothe, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser
til Riksrevisjonens skriv datert 17. januar 2001 vedlagt forslag
til ny instruks for Riksrevisjonen, samt revidert forslag av 2.
oktober 2003.
Nedenfor følger merknader til de enkelte paragrafer i forslaget til instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Det vises også til Riksrevisjonens forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen av 19. desember 2000 med tillegg av Riksrevisjonens brev til Stortingets presidentskap av hhv. 30. september, 23. oktober 2002 og 7. mai 2003, reviderte forslag av 2. oktober 2003, Dokument nr.14 (2002-2003) Rapport til Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon og innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til denne, jf. Innst. S. nr. 210 (2002-2003).
Bestemmelsene i kapittel 1 må ses i
sammenheng med lov om Riksrevisjonen § 4 hvor overordnede bestemmelser
om Riksrevisjonens ledelse er fastsatt.
Kollegiet skal som etatens øverste
organ behandle saker av viktighet og prinsipiell betydning.
I utgangspunktet vil det være Kollegiet
selv som bestemmer hvilke sakstyper som skal kollegiebehandles.
Løpende saksbehandling og avgjørelser knyttet
til det administrative, personalmessige og faglige ansvar skal tilligge
lederen i Kollegiet. I praksis vil det være lederen som
foretar en vurdering av hvilke saker som krever kollegiebehandling.
Bestemmelsen innebærer en videreføring av etablert
praksis.
Alle saker som sendes Stortinget skal være
behandlet av Kollegiet. Det vil ikke være adgang til å delegere denne
oppgaven til tjenestemannsapparatet. Bestemmelsen er en videreføring
av § 6 i instruks for Statsrevisionen av 1918. Delegasjonsforbudet
omfatter ikke uformelle henvendelser og annen løpende kontakt
med Stortingets presidentskap, komiteen, administrasjonen m.m. i
det daglige arbeidet. Gjelder det saker av viktighet eller prinsipiell
betydning, skal likevel Kollegiet behandle saken.
Hvilke saker og rapporter Riksrevisjonen skal
sende til Stortinget, er nærmere regulert i lovens § 11
og denne instruks §§ 15 til 17. Det vises også til
lovens § 8 om Riksrevisjonens budsjett og regnskap.
Normalt vil det være enighet i Kollegiet
med hensyn til hvilke rapporter og saker som er av en slik karakter at
Stortinget må informeres, men Kollegiet kan fatte flertallsbeslutninger.
Dersom det ikke oppnås enighet om Riksrevisjonens formuleringer
i en sak som rapporteres til Stortinget, kan den enkelte riksrevisor
la sine bemerkninger følge saken. Bestemmelsen er en videreføring
av § 4 annet ledd i instruksen av 1918.
Det tilligger Kollegiet eller den det bemyndiger å fastsette
regler for tjenestemennene og arbeidsordningen i Riksrevisjonen.
Utvikling og fastsetting av slike retningslinjer vil imidlertid
være en naturlig del av ledelsesarbeidet i Riksrevisjonen.
Bestemmelsen er en videreføring av § 1 tredje
ledd i instruksen av 1918.
Kollegiet er beslutningsdyktig når
minst tre riksrevisorer er enige.
Daglig leder skal innkalle de øvrige
riksrevisorene til møter så ofte det er nødvendig
eller dersom en av riksrevisorene krever dette. Lederen leder møtene.
I lederens fravær trer nestleder inn som møteleder.
Bestemmelsen er en videreføring av § 3 annet ledd
i instruksen av 1918. Dersom de øvrige riksrevisorer ikke
finner møtehyppigheten tilstrekkelig, åpnes det
for at den enkelte kan be om et møte.
Arbeidsdelingen mellom Kollegiet og den daglige leder
kan suppleres med interne retningslinjer fastsatt av Kollegiet.
Bestemmelsen er en videreføring av § 7 første
ledd i instruksen av 1918. Det er ingen plikt til å utforme
slike retningslinjer. Dersom slike fastsettes, kan de imidlertid
ikke innskrenke den myndigheten og det ansvaret som er tillagt lederen
etter instruksen § 2 første ledd.
Revisjonsråden skal være Kollegiets
sekretær, jf. revisjonsrådens stillings- og arbeidsinstruks.
Dette innebærer ingen endring av etablert praksis.
Kollegiets leder har det daglige administrative, økonomiske,
personalmessige og faglige ansvaret for virksomheten. Dette er en
instruksfesting av den praksis som er etablert. Hvilke konkrete
oppgaver som tilligger lederen og hvilke oppgaver som skal behandles
av Kollegiet, er det ikke funnet hensiktsmessig å regulere uttømmende
i instruksen.
Revisjonsråden er etatens øverste
tjenestemann og fast stedfortreder for leder ved behandling av og avgjørelser
i faglige og administrative spørsmål som ellers
behandles eller avgjøres av lederen. Disse oppgavene følger
i dag av stillings- og arbeidsinstruksen for revisjonsråden
fastsatt av Kollegiet.
Revisjonsråden leder etaten i daglig
leders fravær og omfatter reiser, feriefravær
m.m. Dersom lederen på grunn av langvarig fravær
ikke lenger kan ivareta den daglige ledelsen av Riksrevisjonen,
trer Kollegiets nestleder inn som daglig leder inntil Stortinget
eventuelt velger ny leder. Bestemmelsen viderefører etablert praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det må skilles mellom Kollegiets funksjoner
og den ansatte ledelsens funksjoner. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at Riksrevisjonen går over til å ha
en styremodell som styringsmodell og at Revisjonsråden
blir Riksrevisjonens øverste leder i den daglige drift.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"§ 2 skal lyde:
Kollegiet fungerer som styre for
Riksrevisjonen og behandler saker av overordnet karakter når
det gjelder administrasjon og økonomi. Kollegiets hovedoppgave er å behandle
faglige saker som skal fremlegges for Stortinget. Revisjonsråden
er etatens øverste tjenestemann og er dens daglige leder
i alle spørsmål som gjelder administrasjon, økonomi
og faglige spørsmål. Kollegiet fastsetter en nærmere
stillingsinstruks for stillingen."
Innholdet i regnskapsrevisjonen blir regulert
her, jf. lov om Riksrevisjonen § 9 første ledd.
Bestemmelsen er en videreføring av § 5 i instruksen
av 1918, men er oppdatert i forhold til moderne revisjonsmetodikk.
Det nærmere innholdet i regnskapsrevisjonen og revisjonsprosessen
forutsettes regulert av Riksrevisjonens standarder og retningslinjer
for revisjonsarbeidet, jf. loven § 10 første ledd.
Bestemmelsen som er ny pålegger departementer
og statlige virksomheter en plikt til av eget tiltak å sende Riksrevisjonen
det materialet som antas å være nødvendig
for Riksrevisjonens revisjon eller kontroll. Bestemmelsen er ment å være
en sikringsbestemmelse i forhold til det materialet som uoppfordret
skal sendes Riksrevisjonen, jf. annet ledd bokstav a til d (og vil
derved omfatte materiale ut over det som forvaltningen ser kan ha
betydning for gjennomføringen av revisjonen.).
Selv om statlige virksomheter pålegges
en aktivitetsplikt, vil det også være en del av
Riksrevisjonens kontroll- og revisjonsarbeid å be om de
opplysningene og den informasjonen som anses nødvendig
ut fra risiko- og vesentlighetsbetraktninger. Det åpnes
derfor for at Riksrevisjonen kan gi nærmere regler om hvilket
annet materiale som skal sendes Riksrevisjonen, og fastsette tidsfrister
for dette.
Når det gjelder forståelsen
av § 4 siste ledd viser komiteen til sine
merknader om Riksrevisjonens innsynsrett i pkt 2.3 i Innst. O. nr.
54 (2003-2004).
Komiteenhar
for øvrig ingen merknader.
Her fastsettes innholdet i Riksrevisjonens kontroll med
forvaltningen av statens interesser i aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper,
statsforetak, særlovselskaper og enkelte andre rettssubjekter
som staten eier fullt ut, som Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond, studentsamskipnadene
og Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland,
jf. loven § 9 annet ledd. Det er ikke foreslått
endringer i selskapskontrollens innhold i forhold til gjeldende
praksis.
Videre er det angitt hvor omfattende de statlige
interessene må være for at Riksrevisjonen skal
ha en kontrolloppgave i forhold til selskapet. Bestemmelsen er en
videreføring av § 1 nr. 2 i Stortingets instruks
av 1977.
Det følger av bestemmelsen at det er
Riksrevisjonen som i det enkelte tilfelle må avgjøre
hvorvidt staten skal anses å ha dominerende innflytelse.
Dette er en lovfesting av gjeldende praksis. Riksrevisjonen har inntil
nå lagt til grunn at der statens eierandel er lavere enn
50 pst., skal Riksrevisjonen likevel etablere kontroll dersom staten
som følge av aksjonærforholdene har en dominerende
posisjon. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Siste ledd er en særbestemmelse vedrørende
statlig eide selskaper i utlandet.
Av forslaget til lov om Riksrevisjonen § 12
følger at Riksrevisjonen har rett til informasjon vedrørende virksomheter
og selskaper som er omfattet av Riksrevisjonens revisjon og kontroll.
Instruksen § 6 regulerer nærmere hvordan slik
informasjon skal innhentes.
Første ledd gjelder heleide statlige
selskaper og slår fast at Riksrevisjonen som hovedregel
skal rette sine henvendelser til daglig leder eller personer utpekt
av denne. I påkrevde situasjoner kan henvendelsen rettes direkte
til den enkelte tilsatte. Bestemmelsen er ny i forhold til tidligere
instrukser fra Stortinget, men er i samsvar med etablert praksis.
Annet ledd er en særregel for deleide
selskaper. Etter aksjeloven kan generalforsamlingen kreve at revisor legger
frem opplysninger innenfor rammen av dennes oppgaver. Bestemmelsen
gir Riksrevisjonen adgang til å kreve at den som representerer
statlige eierinteresser på generalforsamlingen setter frem
et slikt krav.
Tredje ledd gjelder for utenlandske selskaper
som staten har eierinteresser i. Bestemmelsen fastsetter at kommunikasjon
her skal skje gjennom vedkommende departement som forvalter interessene
i det aktuelle selskapet, eller av heleide statlige virksomheter
som har interesser i det utenlandske foretaket.
Bestemmelsen angir hvilke dokumenter og materiale statsråden
skal oversende til Riksrevisjonen etter at årsregnskapet
og årsberetningen er godkjent av generalforsamlingen, foretaksmøtet
eller tilsvarende organ i de selskaper staten har interesser i.
Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere
bestemmelser i instrukser gitt av Stortinget.
Bestemmelsen regulerer Riksrevisjonens rett
til å kreve materiale fra statlige selskaper ut over det
som følger av § 7 og er i hovedsak en videreføring
av tidligere bestemmelser i instrukser gitt av Stortinget.
Komiteen viser til
at Frøiland-utvalget har foreslått at Riksrevisjonens
selskapskontroll, i tillegg til eierskapskontroll som inngår
i den løpende selskapskontrollen, må kunne omfatte
forvaltningsrevisjon i heleide selskaper, jf. Dokument nr. 14 (2002-2003),
og at komiteen tidligere har sluttet seg til dette
i Innst. S. nr. 210 (2002-2003), samt i Innst. S. nr. 123 (2002-2003),
jf. Dokument nr. 3:2 (2002-2003).
Komiteen understreker at Riksrevisjonens
selskapskontroll skal holde seg innenfor rammen av det Stortinget
har vedtatt og forutsatt for regjeringens og departementets styring
av selskapets virksomhet, og stille krav til innholdet av beretningene
ut fra dette. Komiteen viser til Ingvaldsen-rapporten
av 1977 der utvalget uttalte at Riksrevisjonens oppgaver er å kontrollere
om statsråden forvalter statens interesser på lovlig
og økonomisk forsvarlig måte og at han sørger for
gjennomføring av de vedtak som Stortinget har truffet. Komiteen vil
i tillegg understreke at kontrollen ikke må få slike
former at den forretningsmessige side av driften vanskeliggjøres.
Komiteen foreslår et
annet punktum i § 5 annet ledd i instruks om Riksrevisjonens
virksomhet:
"§ 5 annet ledd annet punktum
skal lyde:
I heleide selskaper mv. og heleide
datterselskaper til disse kan kontrollen også omfatte systematiske
undersøkelser av selskapets økonomi, produktivitet,
måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets
vedtak og forutsetninger."
Komiteenviser
til Innst. O. nr. 54 (2003-2004) om lov om Riksrevisjonen, "Kapittel
5 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser. Oppheving og endring
av andre lover". Som følge av forslaget om et annet punktum
i § 5 annet ledd, endres helseforetaksloven § 45 tilsvarende
særlovgivningen for øvrig.
Bestemmelsen fastsetter innhold i og formål
med forvaltningsrevisjonen, jf. loven § 9 tredje ledd.
Bestemmelsen, som er ny, er en instruksfesting av det innhold og
formål som etter gjeldende standarder og retningslinjer
er lagt til grunn i forvaltningsrevisjonen.
Undersøkelser rettet mot rettssikkerhet
for enkeltpersoner er primært en oppgave for Sivilombudsmannen. Riksrevisjonens
undersøkelser knyttet til effektivitet og saksbehandling
kan imidlertid også berøre rettssikkerhetsspørsmål.
Bestemmelsen viser til at § 4 første
og tredje ledd også gjelder ved forvaltningsrevisjon. Dette
innebærer bl.a. at departementer og statlige virksomheter
uoppfordret skal sende Riksrevisjonen materiale som antas å være
nødvendig for gjennomføringen av for eksempel
en pågående forvaltningsrevisjon.
Komiteen vil understreke at utvelgelse
av forvaltningsrevisjonsprosjekter må skje basert på en
vurdering av om saken enten er av prinsipiell, økonomisk eller
stor samfunnsmessig betydning.
Komiteen er enig i at Riksrevisjonen
gjennom sine undersøkelser skal fremskaffe relevant informasjon
til Stortinget om iverksettelse og virkninger ut fra Stortingets
vedtak og forutsetninger, og vil i den sammenheng påpeke
at det må foreligge klare holdepunkter for å anta
at et flertall i Stortinget går inn for en bestemt fortolkning
før det kan sies å være forutsatt av
Stortinget.
Komiteen vil videre understreke
at det går et skille mellom mål satt av Stortinget
og mål som er satt av forvaltningen. Komiteen viser
til at det er forvaltningsrevisjonens siktemål å kartlegge
om Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt. Riksrevisjonen
er ikke et revisjonsorgan for regjeringen. Riksrevisjonens oppfølging
av forvaltningens egne mål, regelverk som forvaltningen
selv har fastsatt og vurderinger av hensiktsmessigheten av styringsverktøy
og virkemidler bør derfor være knyttet opp mot
Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen mener Riksrevisjonens
tilnærming i forhold til om det er gitt korrekt informasjon
fra regjeringen til Stortinget må være å vurdere
om det er gitt uriktige eller villedende opplysninger til Stortinget eller
dets organer, eller om det er holdt tilbake opplysninger som er
av vesentlig betydning for saker som behandles i Stortinget.
Komiteenvil
peke på at også Riksrevisjonens granskning av
kvaliteten på de opplysninger regjeringen fremlegger for
Stortinget er et sensitivt revisjonstema. Dersom Riksrevisjonen
avdekker informasjonssvikt, er det viktig at de konklusjonene som
trekkes ikke formuleres slik at det eksplisitt tas stilling til
om opplysningsplikten er brutt. Gjør man det, vil det etter komiteens syn
kunne stilles spørsmål ved Riksrevisjonens partinøytrale
rolle og legitimitet, noe som på sikt kan bidra til å undergrave
Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan.
Komiteen viser til at regjeringens
opplysningsplikt overfor Stortinget kan tenkes å være
brutt ikke bare når regjeringen tilbakeholder opplysninger
som den kjente til, men etter forholdene også dersom den
ikke har foretatt tilstrekkelig utredning av saken før
den ble presentert for Stortinget. Regjeringen har også en
plikt til å underrette Stortinget om forhold av betydning
som den blir gjort kjent med etter at en sak er oversendt Stortinget
til behandling.
Komiteen foreslår at § 9
annet ledd bokstavene b-f i instruks om Riksrevisjonens virksomhet
gis følgende ordlyd:
"§ 9 annet ledd bokstavene
b-f skal lyde:
b) forvaltningens ressursbruk
og virkemidler er effektive i forhold til de målene som
Stortinget har satt på området,
c) regelverk fastsatt av Stortinget etterleves,
d) forvaltningens styringsverktøy,
virkemidler og regelverk er effektive og hensiktsmessige for å følge
opp Stortingets vedtak og forutsetninger,
e) beslutningsgrunnlaget fra regjeringen
til Stortinget er tilstrekkelig, og
f) forvaltningen gjennomfører
vedtatt miljøpolitikk slik at prinsippet om bærekraftig
utvikling og god forvaltning av naturressursene etterleves."
Komiteen foreslår et
tredje ledd i bestemmelsen.
"§ 9 tredje ledd skal lyde:
Forvaltningsrevisjon bør
begrenses til saker av prinsipiell, økonomisk eller stor
samfunnsmessig betydning."
Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring
av § 2 i gjeldende instruks for Riksrevisjonens kontroll vedrørende
Norges Bank. Riksrevisjonen skal føre kontroll med statsrådens
myndighetsutøvelse overfor Norges Bank, jf. sentralbankloven § 2
fjerde ledd. Dersom Riksrevisjonen skulle foreta en fullstendig
kontroll av om banken kan sies å fylle sitt formål
slik det er fastsatt av Stortinget, ville dette i prinsippet også innebære
at det måtte foretas en løpende vurdering av om
banken har utøvet sin myndighet i samsvar med statsmyndighetenes økonomisk-politiske
retningslinjer. Dette ville blant annet innebære at det
måtte føres direkte kontroll med bankens valuta-
og kredittoperasjoner. Det sees ikke mulig for Riksrevisjonen å ivareta en
slik kontrolloppgave uten samtidig å ha det løpende revisjonsansvaret.
I instruksen er det derfor klargjort at Riksrevisjonen ikke fører
kontroll med at banken har utøvet sin virksomhet i samsvar
med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastsatt
av statsmyndighetene, jf. sentralbankloven § 2 første
ledd.
Bestemmelsen regulerer statsrådens
plikt til å sende Riksrevisjonen dokumenter som er nødvendige
for kontrollen, og Riksrevisjonens rett til nødvendig informasjon
og innsynsrett i departementet, banken og revisjonen. Bestemmelsen
er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i gjeldende
instruks for Riks-revisjonens kontroll vedrørende Norges
Bank.
Komiteen har ingen merknader.
Bestemmelsene erstatter §§ 2
til 6 i midlertidig instruks om offentlighet for Riksrevisjonen,
vedtatt av Stortinget 14. juni 2000.
Første ledd definerer hva som skal
regnes som dokumenter i forhold til prinsippet om dokumentoffentlighet
i Riksrevisjonen.
Etter annet ledd kan korrespondanse mellom Stortinget
og Riksrevisjonen som gjelder Riksrevisjonens budsjett og interne
administrasjon unntas fra offentlighet. Det er naturlig at Riksrevisjonen
følger Stortingets praksis når det gjelder å gi
innsyn i slike dokumenter.
Korrespondanse mellom Riksrevisjonens ledelse, administrasjon
og tilsatte kan unntas fra offentlighet etter tredje ledd. Slike
dokumenter må i hvert enkelt tilfelle vurderes i forhold
til innholdet før det avgjøres om det skal gis
innsyn eller ikke.
Enhver som nektes innsyn i en sak i Riksrevisjonen har
etter fjerde ledd rett til å påklage avslaget.
Kollegiet er klageinstans og avgjør spørsmålet
om innsyn med endelig virkning. Offentlighetsloven § 9
skal gjelde for Kollegiets behandling av klager.
Hovedregelen etter offentlighetsloven § 8
er at avskrifter, utskrifter og kopier skal gis vederlagsfritt. Etter
femte ledd har Riksrevisjonen likevel anledning til å gi
egne bestemmelser om vederlag for avskrift, utskrift, kopier og
maskinlesbare dokumenter, sml. Kongens kompetanse etter offentlighetsloven § 11. Femte
leddslår ellers fast at forskrifter
gitt i medhold av offentlighetsloven § 11 skal gjelde så langt
de passer.
Bestemmelsen regulerer nærmere hvilke
bestemmelser i sikkerhetsloven eller forskrifter gitt i medhold av
loven som skal gjelde for Riksrevisjonen. Regelen er begrunnet ut
fra konstitusjonelle hensyn.
Det er spesifisert enkelte unntak fra loven
når det gjelder fullmaktene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Bestemmelsen
er videre en kodifisering av en langvarig praksis om at Riksrevisjonen
er egen klareringsmyndighet. I tillegg fastslås Riksrevisjonens adgang
til å søke bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet
ved utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste.
Komiteen har ingen merknader.
Bestemmelsen er ny og innebærer en
endring i rapporteringsmåten til Stortinget. Den årlige
rapporten til Stortinget om Riksrevisjonens revisjon og kontroll
skal nå utformes mer som en revisjonsberetning til foregående års
statsregnskap og underliggende virksomheters regnskaper. Dette vil
gi Stortinget et mer helhetlig grunnlag for å ta stilling
til om statsregnskapet og de underliggende virksomheters avlagte
regnskaper kan godkjennes, og om det er grunn til å rette kritikk
til departementets forvaltning eller gjøre ansvar gjeldende
overfor statsråden.
Rapporten skal også omfatte informasjon
om resultatet av det kontrollarbeid som er utført knyttet
til forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m., samt oppfølgingen
av tidligere saker som ikke er tilfredsstillende løst.
Denne informasjonen ble tidligere rapportert i egne rapporter til
Stortinget. Andre forhold av betydning for en vurdering av departementets
totale forvaltning skal også omtales. Det kan være
aktuelt å omtale gjennomførte eller pågående
forvaltningsrevisjoner.
Det gis videre retningslinjer for Riksrevisjonens revisjonskommunikasjon
og rapportering til forvaltningen.
Riksrevisjonen skal fortløpende rapportere
til Stortinget om gjennomførte forvaltningsrevisjoner.
Dette er en videreføring av etablert praksis.
Riksrevisjonen skal hvert år sende
en rapport til Stortinget med en generell oversikt over foregående års aktiviteter
og regnskap. Bestemmelsen er ny, men innebærer ingen endring
av etablert rapporteringspraksis.
Bestemmelsen hjemler Riksrevisjonens rett til å bli varslet
og til å være til stede dersom det avholdes høring
under komitébehandlingen av Riksrevisjonens saker i Stortinget.
I tillegg kan Riksrevisjonens leder be om å få møte
i komiteen i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens saker.
Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov
og instruks.
Komiteen har merket seg at det
er foreslått en del endringer i den årlige rapporteringen
til Stortinget, gjennom Dokument nr. 1.
Komiteen har videre merket seg
at det i forhold til kravene til innholdet av Dokument nr. 2 legges
opp til en videreføring av dagens praksis.
Komiteen har også merket
seg at bruk av Dokument nr. 3-serien instruksfestes. Komiteen er
tilfreds med dagens praksis der enkeltrapporter brukes for saker
som fortjener særskilt behandling. Komiteen vil
imidlertid understreke at antallet Dokument nr. 3-rapporter må holdes
på et nivå som sikrer en ansvarlig behandling
i både Riksrevisjonen og Stortinget.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
primært utfører styringskontroll, ikke ansvarskontroll.
Hvorvidt revisjonsrapportene senere skal brukes som grunnlag for
ansvarliggjøring av statsråder, er opp til Stortinget å vurdere.
Komiteen finner det ikke naturlig å gi
instrukser om kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Riksrevisjonens
saker i en instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Komiteen deler
Frøiland-utvalgets vurdering av at det ikke er behov for
en slik formalisering mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen
og Riksrevisjonen. Dersom en plikt skal settes opp vil det være naturlig å nedfelle
dette i Stortingets egen forretningsorden.
Komiteen foreslår at § 18
i instruks om Riksrevisjonens virksomhet utgår i sin helhet.
Det tas sikte på at instruksen trer
i kraft samtidig med ny lov om Riksrevisjonen. I forslaget til ny
lov om Riksrevisjonen var det lagt til grunn at loven trer i kraft
1. januar 2004. I instruksen § 19 første ledd
var det på denne bakgrunn foreslått at også instruksen
trer i kraft 1. januar 2004.
Instruksen om Riksrevisjonens virksomhet vil erstatte
tidligere instrukser fastsatt av Stortinget. Følgende instrukser
som gjelder Riksrevisjonen er fastsatt av Stortinget og foreslås
opphevet ved den nye instruksens ikraftsetting:
– Instruks
for Statsrevisionen av 30. januar 1918.
– Instruks av 27. mai 1977 for
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser
i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer mv. organisert
ved særskilt lov.
– Instruks av 10. april 1987 for
Riksrevisjonens kontroll vedrørende Norges Bank.
– Instruks av 10. mars 1992 for
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter organisert etter
lov om statsforetak av 30. august 1991.
Riksrevisjonen foreslår å fraskrive
seg revisjonsansvaret for statlige stiftelser fra og med regnskapsåret 2005.
Instruks av 10. juni 1994 for Riksrevisjonens kontroll med/revisjon
av stiftelser organisert etter lov om stiftelser m.m. av 23. mai
1980 nr. 11 (stiftelsesloven) foreslås derfor opphevet
fra 1. januar 2005.
Som følge av at § 18 utgår
blir bestemmelsen om "Ikraftsetting. Oppheving av andre instrukser" § 18.
Komiteen foreslår at § 18
første ledd i instruks om Riksrevisjonens virksomhet endres
til:
"§ 18 første ledd
skal lyde:
Denne instruks trer i kraft 1. juli
2004."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
§ 2 skal lyde:
Kollegiet fungerer som styre for Riksrevisjonen
og behandler saker av overordnet karakter når det gjelder administrasjon
og økonomi. Kollegiets hovedoppgave er å behandle
faglige saker som skal fremlegges for Stortinget. Revisjonsråden
er etatens øverste tjenestemann og er dens daglige leder
i alle spørsmål som gjelder administrasjon, økonomi
og faglige spørsmål. Kollegiet fastsetter en nærmere
stillingsinstruks for stillingen.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til ovennevnte og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Instruks om Riksrevisjonens virksomhet
Fastsatt av Stortinget med hjemmel i lov … om Riksrevisjonen
Kapittel 1 Ledelse og organisering av arbeidet i Riksrevisjonen
§ 1 Riksrevisorkollegiet (Kollegiet)
Kollegiet er Riksrevisjonens øverste organ og skal behandle saker av viktighet og prinsipiell betydning.
Alle saker som Riksrevisjonen sender til Stortinget, skal være behandlet av Kollegiet. Den enkelte riksrevisor har rett til å la egne bemerkninger følge de saker som rapporteres til Stortinget.
Kollegiet eller den det bemyndiger fastsetter nødvendige bestemmelser for Riksrevisjonens tjenestemenn og arbeidsordningen i virksomheten.
Beslutninger fattet av Kollegiet krever at minst tre riksrevisorer er enige.
Kollegiets leder skal innkalle de øvrige riksrevisorene til møter så ofte dette finnes nødvendig, eller dersom en riksrevisor ber om det. Kollegiets leder, eller nestleder ved dennes fravær, leder møtet.
Arbeidsdelingen mellom Kollegiet og daglig leder kan suppleres med interne retningslinjer fastsatt av Kollegiet.
Revisjonsråden er fast sekretær for Kollegiet.
§ 2 Ledelsen av Riksrevisjonen
Lederen i Kollegiet har det daglige administrative, økonomiske, personalmessige og faglige ansvaret for Riksrevisjonen.
Revisjonsråden er etatens øverste tjenestemann. Revisjonsråden ivaretar de oppgaver i den daglige ledelse som følger av stillingsinstruks fastsatt av Kollegiet, og er fast stedfortreder for lederen ved behandling av og avgjørelser i faglige og administrative spørsmål som ellers behandles eller avgjøres av lederen.
Revisjonsråden leder Riksrevisjonen i daglig leders fravær. Nestleder i Kollegiet trer inn som daglig leder inntil ny leder eventuelt er valgt dersom lederen ikke lenger kan ivareta den daglige ledelse på grunn av langvarig sykdom eller død i valgperioden.
Kapittel 2 Regnskapsrevisjon
§ 3 Revisjonens innhold
Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet, herunder:
-
a) bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og
-
b) kontrollere om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
§ 4 Innsending av regnskap, nødvendig materiale m.m. til Riksrevisjonen
Departementene og de statlige virksomhetene som Riksrevisjonen har revisjonsansvar for, skal sende Riksrevisjonen det materiale som antas å være nødvendig for Riksrevisjonens revisjon og kontroll.
Følgende materiale skal sendes til Riksrevisjonen så snart som mulig og senest innen de frister som er fastsatt av Finansdepartementet:
-
a) statsregnskapet og øvrige regnskaper avlagt av virksomhetene,
-
b) andre oppgaver som skal avgis i samsvar med bevilgningsreglementet § 13,
-
c) forklaringer knyttet til bevilgnings- og kapitalregnskapet, og
-
d) gjenpart av alle tildelingsbrev og årsrapporter.
Riksrevisjonen kan selv bestemme hvilket annet materiale som skal sendes Riksrevisjonen og fastsette frister for dette.
Kapittel 3 Selskapskontroll
§ 5 Kontrollens innhold og omfang
Riksrevisjonen skal gjennom sin kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
I kontrollen inngår de undersøkelser m.m. som anses nødvendige for at Riksrevisjonen skal kunne gi en kvalifisert vurdering av den enkelte statsråds forvaltning av statens interesser. I heleide selskaper mv. og heleide datterselskaper til disse kan kontrollen også omfatte systematiske undersøkelser av selskapets økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.
Kontrollen etter første ledd omfatter selskaper hvor staten eier så mange aksjer at de representerer 50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor staten på grunn av aksjeeie eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser mv. har dominerende innflytelse. Riksrevisjonen avgjør i det enkelte tilfellet om staten anses å ha en dominerende innflytelse.
Bestemmelsene i denne instruksen gjelder også for kontroll med statlig eierskap i selskaper i utlandet så langt dette ikke strider mot landets lov.
§ 6 Informasjon fra hel- og deleide statlige selskaper
I selskaper som i sin helhet eies av staten skal det, med unntak av faktiske opplysninger knyttet til regnskapet, ordinært avtales med daglig leder eller tilsatt som utpekes av denne hvordan Riksrevisjonen kan innhente informasjon, dokumenter o.a. fra øvrige tilsatte. Når Riksrevisjonen finner det påkrevd, kan den likevel kreve opplysninger og oversendelse av dokumenter direkte av enhver tilsatt.
Når Riksrevisjonen finner det nødvendig for sin kontroll, kan den gjennom departementet eller gjennom statlig heleid virksomhet kreve at den som representerer statlige interesser i generalforsamling i deleid selskap, skal framsette krav om at generalforsamlingen pålegger valgt revisor å gi opplysninger innen rammen av dennes oppgaver.
For selskaper i utlandet med statlig eierskap vil, om ikke annet er avtalt, kommunikasjon skje gjennom vedkommende departement eller statlig heleid norsk virksomhet som forvalter statens interesser.
§ 7 Statsrådens rapportering til Riksrevisjonen
Vedkommende statsråd skal senest en måned etter at generalforsamling, foretaksmøte eller lignende er avholdt oversende til Riksrevisjonen:
-
a) virksomhetens årsregnskap og eventuelle konsernregnskap med revisors beretning,
-
b) styrets årsberetning,
-
c) protokoller/referater fra møter i virksomhetens styrende og kontrollerende organer vedrørende behandlingen og fastsettelsen av virksomhetens årsoppgjør, og
-
d) statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser i den enkelte virksomhet eller det enkelte konsern. Det gis særskilt beretning for hver virksomhet eller hvert konsern. Riksrevisjonen kan gi nærmere retningslinjer for hvilke forhold m.m. beretningen fra statsråden skal omhandle.
Riksrevisjonen bestemmer i hvilken grad dokumenter som nevnt i første ledd bokstav a til c innhentes for datterselskaper og datterselskapers interesser i andre selskaper når statens interesser i morselskapet forvaltes av vedkommende departement.
I virksomheter som ikke har organer som generalforsamling, foretaksmøte eller lignende, skal vedkommende statsråd sende Riksrevisjonen dokumenter og beretning som nevnt i første ledd senest en måned etter at regnskapet for vedkommende virksomhet er godkjent.
§ 8 Innsending av møteprotokoller m.m.
Riksrevisjonen kan kreve å få tilsendt gjenpart av møteprotokoller og korrespondanse, herunder rapporter, notater o.a., mellom selskapene og vedkommende departement.
De selskaper som er heleide av staten, skal rutinemessig sende Riksrevisjonen fullstendige utskrifter av møteprotokoller fra møter i samtlige styrende og kontrollerende organer i virksomheten.
Riksrevisjonen bestemmer i hvilken grad dokumenter som nevnt i første og annet ledd skal innhentes vedrørende enkelte datterselskaper og selskaper disse eier når morselskapets interesser forvaltes av departementet.
Statsråden skal rutinemessig sende Riksrevisjonen den informasjon vedkommende mottar eller innhenter som gjelder deleide selskaper statsråden forvalter statlige interesser i eller hvor statsråden forvalter statlige interesser i morselskapet. Det kan avtales med statsråden om denne informasjonen skal sendes til Riksrevisjonen fra statsråden eller direkte fra virksomhetene.
Når den finner det nødvendig for sin kontroll, kan Riksrevisjonen kreve at statsråden innhenter enhver informasjon statsråden eller en statlig virksomhet som eier kan kreve tilgang til. Riksrevisjonen kan innhente fra departementet korrespondanse og annet mellom departementet og selskapet som staten har eierandeler i.
Kapittel 4 Forvaltningsrevisjon
§ 9 Revisjonens innhold
Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger, fremskaffe relevant informasjon til Stortinget om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak e.l., herunder om:
-
a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger,
-
b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til de målene som Stortinget har satt på området,
-
c) regelverk fastsatt av Stortinget etterleves,
-
d) forvaltningens styringsverktøy, virkemidler og regelverk er effektive og hensiktsmessige for å følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger,
-
e) beslutningsgrunnlaget fra regjeringen til Stortinget er tilstrekkelig, og
-
f) forvaltningen gjennomfører vedtatt miljøpolitikk slik at prinsippet om bærekraftig utvikling og god forvaltning av naturressursene etterleves.
Forvaltningsrevisjon bør begrenses til saker av prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig betydning.
§ 10 Innsending av nødvendig materiale til Riksrevisjonen
Ved Riksrevisjonens utførelse av forvaltningsrevisjon gjelder § 4 første og tredje ledd tilsvarende.
Kapittel 5 Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank
§ 11 Kontrollens innhold og omfang
Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank, jf. sentralbankloven § 2 fjerde ledd. Riksrevisjonen fører ikke kontroll med om banken har utøvd sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene, jf. sentralbankloven § 2 første ledd.
§ 12 Innsending av materiale og innsynsrett
Statsråden skal snarest mulig etter at Norges Banks årsregnskap og årsberetning er mottatt i departementet oversende til Riksrevisjonen:
-
a) bankens årsregnskap, fastsatt av representantskapet, med revisjonens beretning,
-
b) hovedstyrets årsberetning,
-
c) representantskapets uttalelse om hovedstyrets protokoller og eventuelt om andre forhold vedrørende banken, og
-
d) statsrådens beretning vedrørende departementets og regjeringens myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank.
Riksrevisjonen skal fortløpende sendes kopier av hovedstyrets og representantskapets møteprotokoller.
Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger den finner nødvendig for sin kontroll fra vedkommende departement, banken og dens revisjon.
Kapittel 6 Riksrevisjonens forhold til offentlighetsloven og sikkerhetsloven
§ 13 Allmennhetens innsynsrett – offentlighetslovens anvendelse på Riksrevisjonen
Med dokumenter i en bestemt sak som nevnt i lov om Riksrevisjonen § 18, menes korrespondanse til og fra Riksrevisjonen om samme saksforhold. Dokumenter som foreligger hos kontrollert virksomhet og som følger som vedlegg i en sak, eller som innhentes som ledd i Riksrevisjonens kontroll, er ikke offentlige hos Riksrevisjonen. Det samme gjelder dokumenter som rutinemessig sendes i kopi til Riksrevisjonen.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og Riksrevisjonen og som gjelder Riksrevisjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet.
Dokumenter som utveksles mellom Riksrevisjonens ledelse, administrasjon og tilsatte, kan unntas fra offentlighet.
Den som nektes innsyn i en sak i Riksrevisjonen, kan påklage vedtaket til Riksrevisjonens kollegium. Riksrevisjonens kollegium avgjør med endelig virkning om det skal gis innsyn.
Forskrifter gitt med hjemmel i offentlighetsloven § 11 gjelder tilsvarende for Riksrevisjonen så langt de passer. Riksrevisjonen kan gi bestemmelser tilsvarende forskrifter som Kongen kan gi etter offentlighetsloven § 8.
§ 14 Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon
Sikkerhetsloven § 9 første ledd bokstav c og § 10 gjelder ikke for Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen er klareringsmyndighet for personell i Riksrevisjonen og for personell ansatt hos eller engasjert av leverandør i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser foretatt av Riksrevisjonen.
Ved utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste kan Riksrevisjonen søke bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Kapittel 7 Rapportering til Stortinget og forvaltningen
§ 15 Rapportering om Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll
Riksrevisjonen skal årlig oversende til Stortinget en rapport som skal inneholde:
-
a) resultatet av revisjonen av foregående års statsregnskap, underliggende virksomheters regnskaper og regnskap for administrasjonen av Svalbard,
-
b) resultatet av kontrollen med forvaltningen foregående år av statens interesser i selskaper m.m. Riksrevisjonen skal også rapportere til Stortinget mulige bemerkninger til statsrådens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank,
-
c) departementenes oppfølging av tidligere saker som ikke er løst på en tilfredsstillende måte, og
-
d) andre forhold av betydning for en vurdering av departementets totale forvaltning.
Riksrevisjonen skal meddele resultatet fra regnskapsrevisjonen til revidert virksomhet. Det tas i det enkelte tilfellet stilling til om resultatet også skal meddeles overordnet departement. Ved avslutningen av årets revisjon skal Riksrevisjonen sende revidert virksomhet et avsluttende revisjonsbrev som oppsummerer revisjonen for det aktuelle regnskapsåret.
§ 16 Rapportering om gjennomførte forvaltningsrevisjoner
Riksrevisjonen skal rapportere fortløpende til Stortinget om gjennomførte forvaltningsrevisjoner.
§ 17 Rapport om Riksrevisjonens virksomhet
Riksrevisjonen skal hvert år sende en melding til Stortinget om Riksrevisjonens virksomhet. Meldingen skal inneholde en generell oversikt over foregående års aktiviteter og regnskap.
Kapittel 8 Øvrige bestemmelser
§ 18 Ikraftsetting. Oppheving av andre instrukser
Denne instruksen trer i kraft 1. juli 2004.
Fra samme tidspunkt oppheves:
-
1. Instruks for Statsrevisionen av 30. januar 1918
-
2. Instruks av 27. mai 1977 for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer mv. organisert ved særskilt lov
-
3. Instruks av 10. april 1987 for Riksrevisjonens kontroll vedrørende Norges Bank
-
4. Instruks av 10. mars 1992 for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter organisert etter lov om statsforetak av 30. august 1991
Instruks av 10. juni 1994 for Riksrevisjonens kontroll med/revisjon av stiftelser organisert etter lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 (stiftelsesloven) oppheves fra 1. januar 2005.
Fastsatt av Stortinget med hjemmel i lov … om
Riksrevisjonen
§ 1 Riksrevisorkollegiet
(Kollegiet)
Kollegiet er Riksrevisjonens øverste
organ og skal behandle saker av viktighet og prinsipiell betydning.
Alle saker som Riksrevisjonen sender til Stortinget, skal
være behandlet av Kollegiet. Den enkelte riksrevisor har
rett til å la egne bemerkninger følge de saker som
rapporteres til Stortinget.
Kollegiet eller den det bemyndiger fastsetter
nødvendige bestemmelser for Riksrevisjonens tjenestemenn og
arbeidsordningen i virksomheten.
Beslutninger fattet av Kollegiet krever at minst
tre riksrevisorer er enige.
Kollegiets leder skal innkalle de øvrige
riksrevisorene til møter så ofte dette finnes
nødvendig, eller dersom en riksrevisor ber om det. Kollegiets
leder, eller nestleder ved dennes fravær, leder møtet.
Arbeidsdelingen mellom Kollegiet og daglig leder kan
suppleres med interne retningslinjer fastsatt av Kollegiet.
Revisjonsråden er fast sekretær
for Kollegiet.
§ 2 Ledelsen av
Riksrevisjonen
Lederen i Kollegiet har det daglige administrative, økonomiske,
personalmessige og faglige ansvaret for Riksrevisjonen.
Revisjonsråden er etatens øverste
tjenestemann. Revisjonsråden ivaretar de oppgaver i den
daglige ledelse som følger av stillingsinstruks fastsatt
av Kollegiet, og er fast stedfortreder for lederen ved behandling
av og avgjørelser i faglige og administrative spørsmål
som ellers behandles eller avgjøres av lederen.
Revisjonsråden leder Riksrevisjonen
i daglig leders fravær. Nestleder i Kollegiet trer inn
som daglig leder inntil ny leder eventuelt er valgt dersom lederen
ikke lenger kan ivareta den daglige ledelse på grunn av
langvarig sykdom eller død i valgperioden.
§ 3 Revisjonens
innhold
Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere
om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet,
herunder:
a) bekrefte
at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og
b) kontrollere om de disposisjoner som
ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak
og forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er
akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
§ 4 Innsending av regnskap, nødvendig
materiale m.m. til Riksrevisjonen
Departementene og de statlige virksomhetene
som Riksrevisjonen har revisjonsansvar for, skal sende Riksrevisjonen
det materiale som antas å være nødvendig for
Riksrevisjonens revisjon og kontroll.
Følgende materiale skal sendes til
Riksrevisjonen så snart som mulig og senest innen de frister
som er fastsatt av Finansdepartementet:
a) statsregnskapet
og øvrige regnskaper avlagt av virksomhetene,
b) andre oppgaver som skal avgis i samsvar
med bevilgningsreglementet § 13,
c) forklaringer knyttet til bevilgnings-
og kapitalregnskapet, og
d) gjenpart av alle tildelingsbrev og årsrapporter.
Riksrevisjonen kan selv bestemme hvilket annet materiale
som skal sendes Riksrevisjonen og fastsette frister for dette.
§ 5 Kontrollens
innhold og omfang
Riksrevisjonen skal gjennom sin kontroll med
forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. vurdere om
statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter
av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
I kontrollen inngår de undersøkelser
m.m. som anses nødvendige for at Riksrevisjonen skal kunne
gi en kvalifisert vurdering av den enkelte statsråds forvaltning
av statens interesser.
Kontrollen etter første ledd omfatter
selskaper hvor staten eier så mange aksjer at de representerer
50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor staten på grunn av
aksjeeie eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser mv. har
dominerende innflytelse. Riksrevisjonen avgjør i det enkelte
tilfellet om staten anses å ha en dominerende innflytelse.
Bestemmelsene i denne instruksen gjelder også for kontroll
med statlig eierskap i selskaper i utlandet så langt dette
ikke strider mot landets lov.
§ 6 Informasjon
fra hel- og deleide statlige selskaper
I selskaper som i sin helhet eies av staten
skal det, med unntak av faktiske opplysninger knyttet til regnskapet,
ordinært avtales med daglig leder eller tilsatt som utpekes
av denne hvordan Riksrevisjonen kan innhente informasjon, dokumenter
o.a. fra øvrige tilsatte.
Når Riksrevisjonen finner det påkrevd,
kan den likevel kreve opplysninger og oversendelse av dokumenter
direkte av enhver tilsatt.
Når Riksrevisjonen finner det nødvendig
for sin kontroll, kan den gjennom departementet eller gjennom statlig
heleid virksomhet kreve at den som representerer statlige interesser
i generalforsamling i deleid selskap, skal framsette krav om at
generalforsamlingen pålegger valgt revisor å gi
opplysninger innen rammen av dennes oppgaver.
For selskaper i utlandet med statlig eierskap
vil, om ikke annet er avtalt, kommunikasjon skje gjennom vedkommende
departement eller statlig heleid norsk virksomhet som forvalter
statens interesser.
§ 7 Statsrådens
rapportering til Riksrevisjonen
Vedkommende statsråd skal senest en
måned etter at generalforsamling, foretaksmøte
eller lignende er avholdt oversende til Riksrevisjonen:
a) virksomhetens årsregnskap
og eventuelle konsernregnskap med revisors beretning,
b) styrets årsberetning,
c) protokoller/referater fra
møter i virksomhetens styrende og kontrollerende organer
vedrørende behandlingen og fastsettelsen av virksomhetens årsoppgjør,
og
d) statsrådens beretning om forvaltningen
av statens interesser i den enkelte virksomhet eller det enkelte konsern.
Det gis særskilt beretning for hver virksomhet eller hvert
konsern. Riksrevisjonen kan gi nærmere retningslinjer for
hvilke forhold m.m. beretningen fra statsråden skal omhandle.
Riksrevisjonen bestemmer i hvilken grad dokumenter
som nevnt i første ledd bokstav a til c innhentes for datterselskaper
og datterselskapers interesser i andre selskaper når statens
interesser i morselskapet forvaltes av vedkommende departement.
I virksomheter som ikke har organer som generalforsamling,
foretaksmøte eller lignende, skal vedkommende statsråd
sende Riksrevisjonen dokumenter og beretning som nevnt i første
ledd senest en måned etter at regnskapet for vedkommende
virksomhet er godkjent.
§ 8 Innsending
av møteprotokoller m.m.
Riksrevisjonen kan kreve å få tilsendt
gjenpart av møteprotokoller og korrespondanse, herunder
rapporter, notater o.a., mellom selskapene og vedkommende departement.
De selskaper som er heleide av staten, skal rutinemessig
sende Riksrevisjonen fullstendige utskrifter av møteprotokoller
fra møter i samtlige styrende og kontrollerende organer
i virksomheten.
Riksrevisjonen bestemmer i hvilken grad dokumenter
som nevnt i første og annet ledd skal innhentes vedrørende
enkelte datterselskaper og selskaper disse eier når morselskapets
interesser forvaltes av departementet.
Statsråden skal rutinemessig sende
Riksrevisjonen den informasjon vedkommende mottar eller innhenter som
gjelder deleide selskaper statsråden forvalter statlige
interesser i eller hvor statsråden forvalter statlige interesser
i morselskapet. Det kan avtales med statsråden om denne
informasjonen skal sendes til Riksrevisjonen fra statsråden
eller direkte fra virksomhetene.
Når den finner det nødvendig
for sin kontroll, kan Riksrevisjonen kreve at statsråden
innhenter enhver informasjon statsråden eller en statlig
virksomhet som eier kan kreve tilgang til. Riksrevisjonen kan innhente fra
departementet korrespondanse og annet mellom departementet og selskapet
som staten har eierandeler i.
§ 9 Revisjonens
innhold
Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkelser
av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger, fremskaffe
relevant informasjon til Stortinget om iverksettelse og virkninger
av offentlige tiltak e.l., herunder om:
a) forvaltningen
bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer
med Stortingets vedtak og forutsetninger,
b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler
er effektive i forhold til målene som er satt på området,
c) regelverket etterleves, og om det er
effektivt og hensiktsmessig,
d) forvaltningens styringsverktøy
og virkemidler er hensiktsmessige,
e) beslutningsgrunnlaget fra regjeringen
til Stortinget samsvarer med offentlige utredningskrav, og
f) forvaltningen gjennomfører
vedtatt miljøpolitikk slik at prinsippet om bærekraftig
utvikling og god forvaltning av naturressurser etterleves.
§ 10 Innsending
av nødvendig materiale til
Riksrevisjonen
Ved Riksrevisjonens utførelse av forvaltningsrevisjon
gjelder § 4 første og tredje ledd tilsvarende.
§ 11 Kontrollens
innhold og omfang
Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse
overfor Norges Bank, jf. sentralbankloven § 2 fjerde ledd.
Riksrevisjonen fører ikke kontroll med om banken har utøvd
sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som
er fastlagt av statsmyndighetene, jf. sentralbankloven § 2
første ledd.
§ 12 Innsending
av materiale og innsynsrett
Statsråden skal snarest mulig etter
at Norges Banks årsregnskap og årsberetning er
mottatt i departementet oversende til Riksrevisjonen:
a) bankens årsregnskap,
fastsatt av representantskapet, med revisjonens beretning,
b) hovedstyrets årsberetning,
c) representantskapets uttalelse om hovedstyrets
protokoller og eventuelt om andre forhold vedrørende banken,
og
d) statsrådens beretning vedrørende
departementets og regjeringens myndighetsutøvelse i saker
som gjelder Norges Bank.
Riksrevisjonen skal fortløpende sendes
kopier av hovedstyrets og representantskapets møteprotokoller.
Riksrevisjonen har rett til å kreve
de opplysninger den finner nødvendig for sin kontroll fra
vedkommende departement, banken og dens revisjon.
§ 13 Allmennhetens
innsynsrett – offentlighetslovens anvendelse
på Riksrevisjonen
Med dokumenter i en bestemt sak som nevnt i
lov om Riksrevisjonen § 18, menes korrespondanse til og
fra Riksrevisjonen om samme saksforhold. Dokumenter som foreligger
hos kontrollert virksomhet og som følger som vedlegg i
en sak, eller som innhentes som ledd i Riksrevisjonens kontroll,
er ikke offentlige hos Riksrevisjonen. Det samme gjelder dokumenter
som rutinemessig sendes i kopi til Riksrevisjonen.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
Riksrevisjonen og som gjelder Riksrevisjonens budsjett og interne
administrasjon, kan unntas fra offentlighet.
Dokumenter som utveksles mellom Riksrevisjonens ledelse,
administrasjon og tilsatte, kan unntas fra offentlighet.
Den som nektes innsyn i en sak i Riksrevisjonen,
kan påklage vedtaket til Riksrevisjonens kollegium. Riksrevisjonens
kollegium avgjør med endelig virkning om det skal gis innsyn.
Forskrifter gitt med hjemmel i offentlighetsloven § 11 gjelder
tilsvarende for Riksrevisjonen så langt de passer. Riksrevisjonen
kan gi bestemmelser tilsvarende forskrifter som Kongen kan gi etter
offentlighetsloven § 8.
§ 14 Riksrevisjonens
behandling av sikkerhetsgradert informasjon
Sikkerhetsloven § 9 første
ledd bokstav c og § 10 gjelder ikke for Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen er klareringsmyndighet for personell i
Riksrevisjonen og for personell ansatt hos eller engasjert av leverandør
i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser foretatt av Riksrevisjonen.
Ved utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste
kan Riksrevisjonen søke bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
§ 15 Rapportering
om Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll
Riksrevisjonen skal årlig oversende
til Stortinget en rapport som skal inneholde:
a) resultatet
av revisjonen av foregående års statsregnskap,
underliggende virksomheters regnskaper og regnskap for administrasjonen
av Svalbard,
b) resultatet av kontrollen med forvaltningen foregående år
av statens interesser i selskaper m.m. Riksrevisjonen skal også rapportere
til Stortinget mulige bemerkninger til statsrådens myndighetsutøvelse
overfor Norges Bank,
c) departementenes oppfølging
av tidligere saker som ikke er løst på en tilfredsstillende
måte, og
d) andre forhold av betydning for en vurdering
av departementets totale forvaltning.
Riksrevisjonen skal meddele resultatet fra regnskapsrevisjonen
til revidert virksomhet. Det tas i det enkelte tilfellet stilling
til om resultatet også skal meddeles overordnet departement.
Ved avslutningen av årets revisjon skal Riksrevisjonen
sende revidert virksomhet et avsluttende revisjonsbrev som oppsummerer
revisjonen for det aktuelle regnskapsåret.
§ 16 Rapportering
om gjennomførte forvaltningsrevisjoner
Riksrevisjonen skal rapportere fortløpende
til Stortinget om gjennomførte forvaltningsrevisjoner.
§ 17 Rapport om
Riksrevisjonens virksomhet
Riksrevisjonen skal hvert år sende
en melding til Stortinget om Riksrevisjonens virksomhet. Meldingen skal
inneholde en generell oversikt over foregående års aktiviteter
og regnskap.
§ 18 Stortingets
behandling av Riksrevisjonens saker
Riksrevisjonen skal varsles og ha rett til å være
til stede dersom det avholdes høringer under komitébehandlingen
av Riksrevisjonens saker i Stortinget. Riksrevisjonens leder kan
også be om å få møte i komiteen i
forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens saker.
§ 19 Ikrafttredelse.
Oppheving av andre instrukser
Denne instruksen trer i kraft 1. januar 2004.
Fra samme tidspunkt oppheves instrukser fastsatt
av Stortinget 30. januar 1918, 27. mai 1977, 10. april 1987 og 10.
mars 1992.
Instruks fastsatt av Stortinget 10. juni 1994
oppheves fra 1. januar 2005.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 2. mars 2004
Martin Engeset |
fung. leder og ordfører |