Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen
Magnhild Meltveit Kleppa, viser til St.meld. nr. 47 (2002-2003)
som omhandler opprettelsen av en kompensasjonsordning for pionerdykkerne
i Nordsjøen. Komiteen registrerer og tar
til etterretning at Regjeringen har lagt vekt på at et
bredt flertall i Stortinget skal skissere ordningens omfang og størrelse.
Komiteen registrerer at det er
Regjeringens hensikt at pionerdykkerne som gjorde et banebrytende arbeid
i Nordsjøen fra 1965 til 1990, også omtalt som pionertiden,
skal få den oppreisningen og økonomiske kompensasjonen
Stortinget og Regjeringen mener de har krav på, og gis
en kollektiv anerkjennelse.
Komiteen viser til at meldingen
tar utgangspunkt i arbeidet til Granskingskommisjonen for undersøkelse av
pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, oppnevnt av Regjeringen
2. mars 2001, etter vedtak i Stortinget 13. juni 2000.
Komiteen mener granskningsrapporten
fjerner all tvil om at en ikke ubetydelig del av pionerdykkerne sliter
med medisinske og psykiske senskader som følge av pionerdykkingen.
Komiteen finner det derfor riktig å fremme
forslag som tilkjennegir gunstige kompensasjonsordninger som ikke
bare gir økonomiske bidrag, men som også gir pionerdykkerne
den oppreisning de fortjener.
Komiteen tar ikke stilling til
hvorvidt det foreligger et rettslig erstatningsansvar, og fremmer
forslag om en kompensasjon uavhengig av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
konstaterer at det er bred enighet om at det økonomiske
oppgjøret med pionerdykkerne skal gjøres på en
enklest mulig måte; rask og effektivt, til det beste for
dykkerne. Flertallet mener det derfor må legges
enkle prinsipper til grunn for et oppgjør med dykkerne,
og administrasjonen av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
saken ikke kan vente lenger. En rask løsning krever at
staten påtar seg det økonomiske ansvaret for oppgjøret.
Disse medlemmer foreslår
derfor at Stortinget skal vedta å gi pionerdykkerne oppreisning
og økonomisk kompensasjon etter gjeldende erstatningsregler som
om staten hadde et objektivt ansvar for pionerdykkerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at fra 1980-1981 har forskningsrelaterte dykk
blitt fremlagt for en forskningsetisk komité for medisin. Flertallet viser
videre til at i forbindelse med granskningen av pionerdykkernes
forhold i Nordsjøen avga den forskningsetiske komiteen
en høringsuttalelse hvor den understreket:
"betydningen av at arbeidsgiver anerkjenner arbeidstakere
som forsøkspersoner når det utføres forskningsdykk
og at forskningsvirksomhet for arbeidstakere underkastes den samme
etiske vurdering som gjelder for all medisinsk forskning."
Flertallet mener dette er en
viktig påpekning som må få innvirkning
på statens villighet til å påta seg et moralsk
og politisk ansvar for pionerdykkerne.
Komiteen viser til
at etter mer enn 25 års virksomhet, er det fortsatt usikkerhet
og uenighet om kunnskap vedrørende skader - og årsaksforhold
- etter dypdykking. Komiteen viser også til
at det er usikkerhet og uenighet om grensene for aksepterte standard-prosedyrer.
Komiteen mener at man ikke kan
komme forbi at virksomheten har vært risikabel. Blant i
alt ca. 350 dykkere er det en overhyppighet av dødsfall,
selvmord og helseskader. Komiteen er imidlertid kjent
med at det ikke finnes fullstendig oversikt av omfanget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Statoil på 90-tallet
arbeidet for å etablere en ubemannet nødberedskap,
men at de allikevel valgte bemannet nødberedskap. Denne
beredskapen forutsetter at forskningsvirksomheten på dypdykk
må fortsette. På bakgrunn av erfaringene man har
til nå innebærer slik forskning en vesentlig risiko
for forsøkspersoner. Flertallet mener dette
skaper en vanskelig forskningsetisk situasjon. Flertallet vil understreke
at forsøkspersoners sikkerhet alltid må settes
foran forskningens interesser.
Flertallet viser til at etter
det siste forsøksdykket høsten 2002, som ga flere
uventede helsefunn, satte operatørselskap og Oljedirektoratet
grensen for dypdykk til 180 m. Flertallet viser til
det faktum at det finnes installasjoner på dyp helt ned
til 360 m. Det er ikke godtgjort at det ikke fortsatt vil kunne
oppstå situasjoner der dykkere trengs for nødberedskap
ned til slike dyp.
Flertallet viser til at det ikke
finnes konsekvensanalyser for hvordan dette eventuelt skal håndteres. Flertallet ber
derfor Regjeringen straks finne en forsvarlig håndtering
av denne uavklarte situasjonen.
Komiteen viser til
at når det gjelder helseskader baserer granskningsrapporten
seg kun på selvrapportering gjennom spørreundersøkelse
(235 av ca. 350) og intervju (83). Det fremkom at:
"en ikke ubetydelig del sliter med alvorlige medisinske
problemer."
Hele 83 pst. av dykkerne opplevde livsfarlige
situasjoner under dykking.
I en slik situasjon mener komiteen det
var påkrevd at Sosial- og helsedepartementet påla
alle trygdekontor å henvise mistanke om dykkersykdom til
Haukeland sykehus.
Komiteen viser til at det i rapporten
fra Haukeland framkom at det var 81 dykkere som var undersøkt,
av i alt 115 henviste. En stor andel av disse hadde helseskader.
Nytt er at funksjonsforandringer som tidligere ikke ble ansett som
så alvorlige, over tid har blitt mer uttalt, gitt mer kliniske
symptomer og har medført en betydelig forringelse av livskvaliteten
til de impliserte. Av rapporten fra Haukeland sykehus framgår
det at 90 pst. av dykkerne har fått psykiske stressrelasjoner
som resultat av å ha blitt utsatt for:
"alvorlige hendelser med umiddelbar fare for eget
liv eller meddykkeres liv og helse."
Komiteen viser til at Sosial-
og helsedirektoratet har gitt midler til Haukeland sykehus for å invitere
de resterende pionerdykkerne til undersøkelse. Komiteen registrerer
at en hypotese er at det er de sykeste som hittil er undersøkt.
Hvis så er tilfelle, kan det tyde på at risikoen
ved dykking er mindre enn de begrensede undersøkelser som
hittil er gjennomført har antydet.
Komiteen mener det er viktig
at disse undersøkelsene gjøres. Dette vil være
med på å avklare helseskadelige effekter av dypdykk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, deler ikke Regjeringens oppfatning om
at ytterligere forskning ikke vil kunne gi sikrere vitenskapelige resultater.
Komiteen mener det
kan være vanskelig å påvise klare årsaksforhold,
men usikkerhet om et entydig resultat er ikke tilstrekkelig grunnlag
for å stanse videre forskning.
Komiteen kan ikke utelukke at
det foreligger ansvar for flere instanser, men tar ikke stilling
til dette. Imidlertid vil det være både uhensiktsmessig
og i mange tilfeller uoverkommelig for dykkerne å starte
en rettsprosess for å påvise ansvar for hvert
enkelt dykk.
Komiteen viser til at Regjeringen
mener at staten ikke har nær nok tilknytning til dykkevirksomheten
til å kunne bli ansvarlig etter det ulovfestede objektive ansvaret. Komiteen viser
også til at det er tvilsomt om det kan fastlås
et ansvar med bakgrunn i statens arbeidsgiveransvar.
Komiteen viser til at arbeidsgiveransvaret
heller ikke ble vurdert eller drøftet av granskningskommisjonen.
Komiteen viser også til
at det er dissens mellom kommisjonen og Regjeringen vedrørende
et rettslig erstatningsansvar, og at det etter Regjeringens vurdering
ikke er dokumentert en tilstrekkelig klar årsakssammenheng
mellom dykkevirksomheten og skader påført dykkerne. Komiteen deler
derfor Regjeringens konklusjon om at det må etableres en
kompensasjonsordning.
Komiteen vil påpeke
at dykkere i arbeidsforhold før 1990 ikke har de samme
rettigheter til yrkesskadeerstatning som de som har vært
ansatt etter 1990, og at dette kan oppleves som urimelig. Det er
imidlertid viktig å være oppmerksom på at
den samme urimeligheten også gjelder for andre utsatte
yrkesgrupper. Dersom de pionerdykkerne som ikke omfattes av yrkesskadeforsikringsloven,
likevel skulle gis samme økonomiske rettigheter som om
de hadde vært omfattet av den, vil dette kunne få vidtrekkende
prinsipielle konsekvenser for andre utsatte yrkesgrupper som ikke er
omfattet av loven. Komiteen støtter Regjeringens vurdering
av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det riktig å påpeke
at en kompensasjonsordning for nordsjødykkerne ikke skal skape
presedens i forhold til andre grupper i samfunnet som fortjener
oppreisning og erstatning av staten. Disse medlemmer legger
til grunn at en finner en ordning i hver enkelt sak. Disse
medlemmer stiller seg undrende til at flertallet foreslår
en kompensasjonsordning som relateres så sterkt til dagens
lov om yrkesskadeforsikring. Disse medlemmer mener videre
at pionerdykkerne med sin spesielle tilknytning til framveksten
av norsk oljevirksomhet skal få sin erstatning fra Petroleumsforsikringsfondet.
Komiteen gir tilslutning
til at operatørselskapene inviteres til å delta
i finansieringen av kompensasjonsordningen.
Komiteen understreker at kompensasjon
ikke gis med noe forbehold om at operatørselskapene tar
imot en slik invitasjon.
Komiteen viser til erfaringer
fra pasientskadeerstatningsordningen, så vel som produktansvarsloven, som
viser at det kan være svært vanskelig å nå frem med
krav da det i mange tilfeller kan reises tvil om hvorvidt det er
en direkte årsakssammenheng. Slik vil det også være
for nordsjødykkerne.
Komiteen mener det må være
tilstrekkelig at den medisinske undersøkelsen fra Haukeland
sykehus viser at det er sannsynlig at helseskadene er relatert til
dykking. Dette svarer til det etiske prinsippet om at man lar tvilen
komme dykkerne til gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at flere av prinsippene for utbetaling kan hentes fra lov
om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65 (yrkesskadeforsikringsloven).
Dette innebærer en standardisert erstatning, som vil være enkel å betjene
og som ikke medfører omfattende prøving av hver
enkelt dykker.
Flertallet mener at følgende
retningslinjer skal gjelde for kompensasjonsordningen:
1. Dykkere som har utført
dykkeroppdrag i Nordsjøen underlagt norsk petroleumslovgivning
i perioden fra og med 1965 til og med 1990 gis kompensasjon etter
denne ordning.
Dykkere må på søknadstidspunktet
være medlem av norsk folketrygd, eller ha vært
medlem av norsk folketrygd i perioden 1965-1990.
Kompensasjon gis til etterlatte, når det kan godtgjøres
at avdøde fylte vilkårene for å få kompensasjon.
Som etterlatte anses personer som fyller vilkårene for å få etterlattepensjon
eller barnepensjon fra folketrygden.
2. Kompensasjon gis til personer som er
påført
– skade og sykdom forårsaket
av arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3 (yrkesskade),
– skade og sykdom som i medhold
av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade,
– annen skade og sykdom, dersom
denne skyldes arbeidsrelaterte forhold knyttet til dykking i Nordsjøen
i perioden 1965-1990. Som annen skade/sykdom anses også psykiske
lidelser, herunder posttraumatisk stressyndrom.
– 35 G ved uføregrad på til
og med 50 pst.
– 36 G ved uføregrad
på 60 pst.
– 37 G ved uføregrad
på 70 pst.
– 38 G ved uføregrad
på 80 pst.
– 39 G ved uføregrad
på 90 pst.
– 40 G ved uføregrad
på 100 pst.
Dersom
det ikke foreligger en uføregrad ved uførepensjon
fra folketrygden, fastsettes utbetalingen basert på medisinsk
invaliditet etter samme prinsipper for utbetaling som over. Ved
medisinsk invaliditet settes utbetalingen til kr 0 dersom det er tale
om en invaliditet på under 15 pst.
Utbetalingen kan enten betales ut som en engangssum eller over
et visst antall år. Ved særlige sosialmedisinske
hensyn kan det settes vilkår om årlig utbetaling.
– utbetalinger foretatt til dykkere
etter ordningen med strakshjelp, etablert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet
27. juni 2003, jf. St.prp. nr. 85 (2002-2003),
– utbetalinger i henhold til yrkesskadeforsikringsloven
for samme skade/sykdom i samme periode.
5. Ordningen administreres
av en regjeringsoppnevnt nemnd på fem personer. Nemndas
leder må være jurist, og ha bakgrunn som dommer
eller ha tilsvarende kompetanse. Ett medlem må ha medisinsk kompetanse,
med særlig kjennskap til dykkemedisin. Ett medlem skal
representere LO.
Nemndas saksbehandling er skriftlig og søknadsbasert.
Den enkelte dykker har anledning til å fremlegge sin sak
i møte med nemnda, og reisekostnader i den forbindelse
dekkes av nemnda. Nemndas avgjørelser kan ikke påklages.
6. Ordningen trer i kraft 1. juli 2004.
Søknader må være innkommet innen 1. juli
2006, likevel slik at en søknad om mulig også kan
behandles senere, dersom det foreligger særlige omstendigheter
og fristoversettelsen ikke er forsettlig.
Ordningen kunngjøres ved ikrafttredelse i egnede medier,
slik at alle aktuelle dykkere gis anledning til å søke.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
en kompensasjonsordning for pionerdykkerne i Nordsjøen
i samsvar med de retningslinjer som framgår av merknad
fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, i Innst. S. nr. 137 (2003-2004)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse
medlemmers forslag til kompensasjonsordning baseres på utgangspunktet
om full erstatning til skadelidte og etterlatte etter samme prinsipper
som i skadeerstatningsloven. Erstatning til skadelidte og deres
etterlatte behandles som om staten har objektivt ansvar for dykkerne. Disse
medlemmer vektlegger behovet for en individuell vurdering
fordi skaden har oppstått på ulikt stadium i yrkeskarrieren.
Disse medlemmer viser til en
målsetting om at man skal få en rask og uavhengig
erstatningsutmåling, og at disse medlemmer derfor
foreslår at erstatningsordningen fastsettes av en voldgiftsrett
hvor nordsjødykkerne har rett til å fremlegge
sin sak for dem som skal foreta utmålingen av utbetalingene.
Disse medlemmer viser til at
voldgiftsrett er en lovregulert partssammensatt rett med etablerte
og klare regler for prosedyre.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at arbeidet skjer i så full offentlighet
som mulig, i den grad det er mulig av hensyn til taushetsplikt mv. Disse
medlemmer understreker videre at valget av en voldgiftsrett
for å utmåle kompensasjon til dykkerne er valgt
av hensyn til å få en så rask og smertefri
prosess som mulig. Disse medlemmer ber Regjeringen
om å legge dette til grunn for sitt videre arbeid.
Disse medlemmer foreslår
at følgende retningslinjer skal gjelde for erstatningsutmålingen:
1. Dette oppgjøret
skal omfatte dykkere som har utført dykkeroppdrag i Nordsjøen
underlagt norsk petroleumslovgivning i perioden fra og med 1965 til
og med 1990 og etterlatte av disse.
De dykkere og deres etterlatte som omfattes av dette erstatningsoppgjøret
skal erstatningsrettslig behandles som om staten er ansvarlig for
de tap som de er blitt påført som følge
av deres arbeid som dykkere i Nordsjøen, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11
annet ledd. Det foretas dermed et fullstendig og endelig oppgjør
i forholdet mellom staten og dykkerne/deres etterlatte
i anledning krav etter første ledd.
Staten forbeholder seg retten til å kunne gjøre regresskrav
gjeldende overfor dykkernes tidligere arbeidsgivere, operatørselskaper
m.fl. En erstatning må ikke basere seg på forbehold
og/eller forutsette at operatørselskapene tar
imot invitasjonen eller tap av regresskrav.
2. Dykkerne og etterlatte skal ha full
erstatning for tap som omfattes av pkt. 1, beregnet fra skadetidspunktet,
jf. folketrygdlovens § 13-5. Inntekt uten skaden settes
til forventet inntekt, forventet pensjonsalder settes til 64 år,
og eventuelle avdødes særforbruk settes til 35
pst. Skatteulempen settes til 25 pst. Menerstatningen tilkjennes
etter vanlige regler med tillegg av 25 pst. Det settes ingen øvre grense
for utbetalinger.
Det skal gjøres fradrag for lønn under sykdom, strakstiltak
og lignende ytelser, trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning,
forsikringsytelser og andre forsikringsytelser i henhold til skadeerstatningslovens § 3-1
tredje ledd.
3. For de beløp som fastsettes
etter pkt. 2 skal det tilkjennes renter fra skadetidspunktet med
5 pst. p.a. med mindre andre tap er lidt.
4. Staten skal ikke påberope seg
noen foreldelsesfrist i anledning skader som omfattes av pkt. 1,
jf. pkt. 2, og heller ikke i relasjon til renteberegningen etter
pkt. 3.
5. Erstatning etter pkt. 2 og renter etter
pkt. 3 fastsettes av en voldgiftsrett på tre medlemmer.
Staten og Nordsjødykkeralliansen utpeker hver ett medlem
av voldgiftsretten. Disse utpeker i fellesskap voldgiftsrettens
leder. Voldgiftsrettens leder skal være jurist, og ha de
kvalifikasjoner som kreves for å være dommer i
Høyesterett.
6. Erstatning etter
pkt. 2 og renter etter pkt. 3 belastes Statens Petroleumsforsikringsfond.
Utgifter til voldgiftsretten belastes også Statens Petroleumsforsikringsfond.
7. Bestemmelsene om dette oppgjøret
får bare anvendelse på de dykkere/deres
etterlatte som senest 31. desember 2007 tiltrer ovenstående
punkter 1-6. For å være omfattet av dette oppgjøret
må krav være reist overfor voldgiftsretten senest
31. desember 2007, likevel slik at sak kan reises også senere,
dersom det foreligger særlige omstendigheter og fristoversittelsen
ikke er forsettlig.
Eventuelle tidligere erstatningsutbetalinger og tidligere kompensasjonsordninger
fra det offentlige til pionerdykkerne fratrekkes det endelige oppgjøret.
8. Det bør legges til rette for
at erstatningsbeløpet kan utbetales over tid dersom dette
er et ønske fra erstatningsmottaker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
en erstatningsordning for pionerdykkerne i Nordsjøen i
samsvar med de retningslinjer som framgår av merknad fra medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
i Innst. S. nr. 137 (2003-2004)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
finner det riktig at det i tillegg til den økonomiske kompensasjonen
skal gis en oppreisning til dem som fyller vilkårene i
flertallets retningslinjer for kompensasjonsordningen, jf. pkt. 2.3.
Oppreisningen skal være innenfor rammene av billighetserstatning
og fastsettes til 200 000 kroner. Flertallet legger
vekt på at denne oppreisningen også ytes til etterlatte. Flertallet viser
til forslag under pkt. 2.6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar kommet til at det skal ytes en oppreisning
på 1,2 mill. kroner til hver av pionerdykkerne, denne oppreisningen
ytes også til etterlatte, jf. forslag under pkt. 2.6.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for erstatning som om staten hadde et objektivt ansvar, og oppreisning
gjennom de kollektive ordningene foreslått under pkt. 2.5.
Komiteen vil peke
på at dagens organisering av dykkeaktivitet er langt fra
tilfredsstillende. Derfor er det viktig å ha en gjennomgang
av hvordan dykkeraktiviteten drives på norsk sokkel i dag. Komiteen viser
til at de klandreverdige forhold, som granskingskommisjonen har
beskrevet i pionertida, også har foregått etter
denne tid. Derfor må disse forholdene gjennomgås
og rettes opp. Komiteen viser til at LO har etablert
et eget dykkerutvalg som med bakgrunn i historien skal peke på utfordringer
og problemstillinger som må løses for at dykkerne
skal sikres trygghet for sikkerhet, helse og arbeidsforhold i fremtida. Komiteen viser
til at Nordsjødykkalliansen (NSDA) er representert i dette
utvalget.
Komiteen mener at dykkerutvalget
bør kunne benyttes i det videre arbeid med organiseringen
av dykkeraktiviteten på norsk sokkel.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan dykkeraktiviteter
organiseres på norsk sokkel i dag."
Komiteen viser til at NSDA og
en rekke enkeltpersoner direkte eller indirekte har medvirket, med egne
ressurser som innsats, for å dokumentere mangler og omfang
vedrørende pionerdykkernes situasjon, situasjonsbeskrivelser
for øvrig samt betydelig bistand i det daglige til enkelte
pionerdykkere. Komiteen ber derfor Regjeringen i
samråd med NSDA om å finne rimelig kompensasjon
til NSDA og de personer som dette berører, for deres dokumenterte
utgifter i denne forbindelse. Komiteen viser til
forslag under pkt. 2.6.
Komiteen viser til at mange av
dykkerne har fått problem med å fungere sosialt
i samfunnet. På denne bakgrunn mener komiteen at
mange vil ha behov for gratis bistand i det daglige liv, bl.a. til å ordne
opp i det økonomiske uføret som enkelte har kommet
opp i.
Komiteen registrerer at Arbeids-
og administrasjonsdepartementet bevilget 1,5 mill. kroner til Stiftelsen
Kontakttelefonen i 2003, og at departementet viderefører
støtten også i 2004. Komiteen mener denne
ordningen bør videreføres også utover
2004, og at det må budsjetteres med midler til dette inntil
ett år etter at fristen for å reise krav om økonomisk
kompensasjon er videreført.
Komiteen viser til stortingsmeldingens
omtale om behovet for informasjon og praktisk hjelp til å løse
den enkeltes økonomiske problemer. Komiteen viser
til at Stiftelsen Kontakttelefonen allerede har bred erfaring på dette
området. Det vil for flere av dykkerne være nødvendig
med råd og bistand i forholdet mellom erstatning og eventuell
gjeldshåndtering. Komiteen mener at Stiftelsen
Kontakttelefonen bør være den som tar stilling
til behovet for, og omfanget av, gjeldsrådgivning og annen
personlig hjelp til den enkelte dykker eller pårørende.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
støtten til Stiftelsen Kontakttelefonen inntil ett år
etter at fristen for å reise krav om økonomisk
kompensasjon er utløpt."
Komiteen viser til at Norsk Oljemuseum
på ulike vis har jobbet med dykkersaken.
Komiteen viser til at museet
siden åpningen i 1999 har hatt en liten, men svært
ufullstendig utstilling om dykking, uten at mange av de sentrale
problemstillingene omkring pionerdykkerne er eksplisitt adressert. Videre
viser komiteen til at museet allerede i 1999 arrangerte
et stort dykkertreff for å samle mange av dem som tilhører
miljøet.
Komiteen viser også til
at oljemuseet i disse tider gjennomfører et mindre fotoregistreringsprosjekt
med støtte fra ABM-utvikling. Museet utviklet i tillegg
i løpet av 2003 et forprosjekt for et grundig dokumentasjons-
og utstillingsprosjekt: "Nordsjødykkingens Historie". Komiteen registrerer
at dette prosjektet foreløpig avventer finansiering.
Komiteen er også kjent
med at forprosjektet "Nordsjødykkingens Historie" omfatter
planer om et bokverk. Dette med bakgrunn i at den innsatsen dykkerne
har gjort innen norsk olje- og gassvirksomhet bokstavelig talt har
vært skjult av havet.
Komiteen ber Regjeringen i samarbeid
med Norsk Oljemuseum, NSDA og andre relevante historiske og oljefaglige
miljøer, legge til rette for og stimulere til at det lages
en beretning i form av en bok som gjennomgår innsatsen
fra pionerdykkerne.
Komiteen mener det skal bevilges
inntil 10 mill. kroner til Norsk Oljemuseum i Stavanger, som får
ansvaret for koordinering, prosjektering og iverksettelse av:
– Etablering
av en permanent eller vandrende utstilling, som dokumenterer og
bevarer pionerdykkernes innsats.
– Utarbeiding av en beretning
i form av en bok, som dokumenterer innsatsen til pionerdykkerne.
– Utarbeiding av diplom til pionerdykkerne
som et verdig minne for den ærefulle innsatsen pionerdykkerne
gjorde for landet.
Komiteen viser til forslag under
pkt. 2.6.
Komiteen viser til at det norske
oljeeventyret gjennom mer enn 30 år har vært svært
viktig for norsk økonomi og bidratt til verdiskaping, sysselsetting
og industrireising over store deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at oljenæringen har bidratt til at Norge innen dette
fagområdet er i verdenstoppen i teknologiutvikling og i
tillegg har sikret oss enorme inntekter som i dag best kan synliggjøres
ved at vi har nærmere 800 mrd. kroner "på bok"
og er et av verdens rikeste land. Dessverre har denne medaljen også sin bakside.
Det ene eksempelet på dette, som ivaretas i St.meld. nr.
47 (2002-2003), er våre pionerdykkere, som grunnet ekstreme
påkjenninger ofte sliter med alvorlige senskader etter
dykking på sokkelen. Mennesker som gjennom en årrekke
har fått en svært dårlig behandling fra
myndighetenes side, og flere har dessverre i desperasjon og fortvilelse
også tatt sitt eget liv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker
også å sette fokus på andre etterlatte,
overlevende og skadede etter ulykker på sokkelen. Disse
medlemmerviser til at noen av disse
har falt mellom to stoler og ikke fått oppfølging verken økonomisk
eller på annen måte.
Disse medlemmer viser til at
etterlatte og overlevende etter eksempelvis "Deep Sea Driller"-ulykken i
mars 1976 har problemer i forhold til juridisk rett til oppfølging
og hjelp. Med bakgrunn i ulykker på norsk kontinentalsokkel
finner disse medlemmerdet riktig
også å etterlyse samfunnets moralske ansvar overfor
disse, og andre i samme situasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til en kompensasjonsordning for etterlatte eller overlevende etter
ulykker på norsk kontinentalsokkel."
Komiteen registrerer
at Regjeringen i stortingsmeldingen ikke har vurdert Stortingets
adgang til å treffe vedtak om at utbetalinger i en eventuell
kompensasjonsordning vedrørende pionerdykkerne, belastes Statens
Petroleumsforsikringsfond (SPF).
Komiteen viser til at SPF etter
lov 30. mai 1986 nr. 23 § 1 skal tjene som en reserve for
utbetalinger til dekning av skader og ansvar som rammer staten i
egenskap som direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Komiteen viser
til at fondets midler stammer fra bevilgninger over statsbudsjettet,
jf. § 2. Etter § 3 skal utbetalinger fra fondet
finne sted i henhold til beslutninger som Regjeringen treffer innenfor
de rammer fondet skal dekke.
Komiteen viser til at ansvaret
for å treffe beslutning om utbetaling er delegert til Olje-
og energidepartementet (OED).
Komiteen viser til at lov om
Statens Petroleumsforsikringsfond setter begrensninger for Regjeringens (OEDs)
disposisjon over midlene i SPF.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser videre til at
Stortinget kan treffe vedtak om endring av loven slik at SPF kan
brukes til det formål Stortinget ønsker, herunder
dekning av kompensasjonsordninger til nordsjødykkerne.
Disse medlemmer mener kompensasjon
for pionerdykkernes lidte tap skal belastes Statens Petroleumssikringsfond. Disse
medlemmer ber Regjeringen innen utgangen av april 2004 om å utforme
forslag til lovendring som gjør dette mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til merknad under pkt. 2.3 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag til finansiering av Stortingets vedtak om kompensasjonsordning
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.4 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2004 fremme forslag til overslagsbevilgning til utbetaling
av oppreisning til pionerdykkerne i Nordsjøen. Oppreisningen
skal være på 200 000 kroner og skal også ytes
til etterlatte."
Komiteen viser til
merknader under pkt. 2.5 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en ramme for økonomisk
kompensasjon for dokumenterte utgifter til Nordsjødykkeralliansen
(NSDA) og enkeltpersoner som har medvirket til at pionerdykkernes
innsats er blitt kompensert og hedret."
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2004 fremme forslag om en bevilgning på inntil 10
mill. kroner til Norsk Oljemuseum i Stavanger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at oppreisningen til pionerdykkerne i Nordsjøen må dekkes
inn over statsbudsjettets ordinære midler. Disse
medlemmer mener slik bevilgning bør vedtas i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Disse medlemmerfremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2004 fremme forslag til overslagsbevilgning til utbetaling
av oppreisning til pionerdykkerne i Nordsjøen. Oppreisningen
skal være på 1,2 mill. kroner og skal også ytes
til etterlatte."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
særskilte pensjonsordninger for pionerdykkerne. Regjeringen
bes komme tilbake til Stortinget med dette i egnet sak i løpet
av 2004."