Nærings- og handelsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om å videreføre den begrensede støtteordningen for bygging av containerskip, produkt- og kjemikalietankere samt LNG-skip i ett år. Den nåværende støtteordningen avvikles per 31. mars 2004.
Det vises i denne sammenheng til Stortingets behandling av St.prp. nr. 47 (2002-2003) Om støtte til skipsbyggingsindustrien, der det ble vedtatt å innføre en begrenset ordning med kontraktsrelatert verftsstøtte for norsk skipsbygging etter mønster av den ordningen som ble innført i EU. Det ble på statsbudsjettet for 2003 satt av 300 mill. kroner til ordningen under kap. 939 Støtte til skipsbygging, post 51 Overføring til fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter.
Det er ikke kommet til noen løsning i den pågående panelsaken i WTO mellom EU og Sør-Korea om påståtte ulovlige subsidier til sør-koreanske verft. Konkurranseevnerådet i EU vedtok derfor den 11. mars 2004 å videreføre den midlertidige verftsstøtteordningen i EU til og med 31. mars 2005.
Det vil bli tatt hensyn til hvordan de enkelte EU-landene viderefører sine nasjonale støtteordninger og regelverk. Selv om ordningen bare er forutsatt å gjelde frem til og med 31. mars 2005, vil verftene kunne levere fartøyene opp til tre år etter kontraktsinngang. Ordningen skal opphøre tidligere enn 31. mars 2005 dersom dette besluttes i EU.
Av de 300 mill. kronene som er satt av til den eksisterende ordningen er rundt 10 pst. bundet opp av tilsagn. Inndekning av den videreførte ordningen forutsettes derfor å kunne skje innenfor rammen av allerede eksisterende bevilgning under kap. 939 post 51.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal,
fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge
Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær
Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser
til St.prp. nr. 50 (2003-2004) om videreføring av støtte
til skipsbyggingsindustrien og brev (vedlagt) fra nærings- og
handelsministeren av 30. april 2004 og peker samtidig på St.prp.
nr. 47 (2002-2003) om forslag om støtte til skipsbyggingsindustrien.
Komiteen er kjent med at bakgrunnen
for proposisjonen er den stadig pågående uenigheten
mellom EU og Sør-Korea som finner sted i WTO om påståtte
ulovlige subsidier til sør-koreanske verft. Under behandlingen
av St.prp. nr. 47 (2002-2003) ble det vedtatt at det skulle innføres
en begrenset verftsstøtteordning for containerskip, produkt-
og kjemikalietankskip på opptil 6 pst. fra og med 15. mars
2003 inntil 31. mars 2004 etter mønster av den ordningen
som det nå er åpnet opp for i EU.
Komiteen synes det er viktig å følge
med på og sikre fortsatt likeartede konkurransevilkår
mellom skipsbyggingsindustrien i Norge og skipsbyggingsindustrien
i konkurrentlandene i EU, og er derfor enig i forslaget fra Regjeringen
om at den begrensede verftsstøtteordningen på 6
pst. for bygging av containerskip, produkt- og kjemikalieskip og
LNG-skip nå videreføres til også å gjelde
kontrakter som inngås fra 1. april 2004 til 31. mars 2005
etter mønster av den ordningen som nå er videreført
i EU. Komiteen er kjent med at ordningen skal opphøre
tidligere enn 31. mars 2005 dersom dette besluttes i EU.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at den begrensede verftsstøtteordningen videreføres i sin nåværende form med virkning fra 1. april 2004 inntil 31. mars 2005 i tråd med det opplegget som er skissert i St.prp. nr. 50 (2003-2004).
II
Stortinget gir Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å gi nærmere retningslinjer og til å foreta den praktiske tilpasning av verftsstøtteordningen i tråd med det opplegget som er skissert i St.prp. nr. 50 (2003-2004).
Eg viser til brev frå næringskomiteen
av 27. april der det blir vist til oppslag i media om at spanske
styresmakter no stiller opp med lån og anna støtte
andsynes spanske verft tilsvarande 7 milliardar kroner over ein periode
på tre år.
Skipsbyggingsindustrien i Noreg opererer i ein
global marknad. I ein slik marknad vil rammevilkåra i dei einskilde
landa ha verknad for den internasjonale konkurransen. Dette dømet
er omtala i St.meld. nr. 32 Vilje til vekst - for norsk skipsfart
og de maritime næringer. Vi følgjer nøye
med på det som skjer internasjonalt m.a. i OECD og med
kontaktar til EU-kommisjonen.
Frå departementet si side legg vi til
rette for at næringa framleis skal utvikle seg slik at
ho også i framtida skal medverke til verdiskaping i landet.
Innovasjon innan bransjen er såleis eit viktig satsingsområde. Regjeringa
har difor som ein lekk av Innovasjon 2010 tatt initiativ til prosjektet
MARUT. Dette initiativet skal mellom anna vere Noreg sitt svar på initiativet LeaderSHIP
2015 som er starta opp i EU. For å skape eit ekstra trykk
på arbeidet i MARUT har Regjeringa dessutan signalisert
i "Vilje til vekst" at det vil bli skipa eit innovasjonsprogram
for dei maritime næringane.
I ulike samanhengar har det vore nemnt at spanske styresmakter
har gitt stønad til spanske skipsverft som går
utover det nivået som norske skipsverft kan motta. Departementet
tok derfor i 2003 mellom anna initiativ til å hyre inn
eit eige konsulentselskap for å granske spanske stønadsordningar.
Det vart ikkje gjennom undersøkinga dokumentert at spanske
skipsverft mottok ulovleg stønad.
Teknologibedriftenes landsforeining har og teke
initiativ til ei tilsvarande gransking.
Både Noreg og fleire andre land har
teke opp dei spanske ordningane med Kommisjonen. Mellom anna har
Kommisjonen fått sendt over begge dei to norske rapportane.
Det går no føre seg ei gransking av Izar-konsernet
for å få ei vurdering av om selskapet har motteke
stønad i strid med gjeldande regelverk. Det er venta eit
vedtak frå Kommisjonen i løpet av kort tid.
Det er viktig å skilje mellom ulovleg
og lovleg stønad. Alle nye stønadsordningar som
innførast må notifiserast til Kommisjonen. Eg
legg til grunn at Spania, som alle andre land i EU/EØS-området,
må halde seg til gjeldande regelverk.
Eg vil dessutan leggje til at eg seinast den
siste helga i april var i Irland på eit ministermøte
for EU-landa. Der vart stønad til skipsverft tatt opp som
eit eige punkt utanom dagsordenen. Mellom anna tok eg sjølv
opp dette temaet med utsendingar frå spanske styresmakter. Eg
ga uttrykk for at eg kjende uro for den spanske politikken med omsyn
til skipsverfta. Eg la også merke til at det var fleire
andre land som uroa seg for den politikken Spania fører
på dette området.
Eg legg til grunn at norske skipsverft skal
ha dei same rammevilkåra kva gjelder verftsstønad,
som dei europeiske konkurrentane. Regjeringa har difor lagt fram
ein eigen proposisjon der vi foreslår å vidareføre den
avgrensa stønadsordninga for skipsverft som bygger containarskip,
produkt- og kjemikalietankarar og LNG-skip. Dette vil medverke til
at skipsverfta i Noreg får dei same konkurransevilkåra
som verfta i EU-land kva gjelder verftsstønad.
Oslo, i næringskomiteen, den 25. mai 2004
Olav Akselsen
leder |
May-Helen Molvær Grimstad
ordfører |