Den offentlige rapporteringen om norskfinansierte bistandstiltak
har ifølge Bistandskommisjonen i "svært stor grad"
vært preget av bevilgninger og beskrivelser av formålene
med bevilgningene, jf. NOU 1995:5 Norsk sør-politikk for
en verden i endring. Det var i langt mindre grad blitt rapportert
om hvilke resultater som var oppnådd og hvilke effekter
de ulike tiltakene hadde hatt. Det var avgjørende for bistandens
resultater og oppslutning at kvaliteten på norsk bistand
ble bedret. Regjeringen slo i den etterfølgende St.meld.
nr. 19 (1995-1996) En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk
overfor utviklingslandene fast at resultatene av norsk bistand ofte
ikke stod i forhold til de fastsatte målene. Det var behov
for en bedre kvalitetssikring av norsk bistand, noe Stortinget sluttet
seg til, jf. Innst. S. nr. 229 (1995-1996).
Fattigdomsbekjempelse som overordnet mål
for bistandspolitikken fikk ny tyngde og oppmerksomhet i siste halvdel
av 1990-årene.
Mosambik er et av verdens fattigste land og
har vært samarbeidsland for norsk bistand siden 1977. Hovedmålet
for norsk bistand har vært å bidra til fattigdomsreduksjon
og en vekst som spesielt kommer de fattige til gode. Den bilaterale
bistanden har de siste årene vært på om
lag 300 mill. kroner per år. I perioden 1992-2002 mottok
Mosambik vel 4 mrd. kroner i bilateral bistand fra Norge.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å vurdere effektiviteten i norskstøttede
bistandstiltak i Mosambik og tiltakenes fattigdomsorientering. Dette er
gjort gjennom å undersøke hvilke resultater som
faktisk er oppnådd i bistandstiltakene i forhold til planlagte
resultater og tiltakenes mål, samt i hvilken grad målet
om å bidra til økonomisk vekst som spesielt tilgodeser
den fattige delen av befolkningen, er operasjonalisert i norskfinansierte
bistandstiltak. Det er også undersøkt i hvilken
grad NORAD vurderer risikoer som er knyttet til bistandstiltakene.