Den offentlige rapporteringen om norskfinansierte bistandstiltak
har ifølge Bistandskommisjonen i "svært stor grad"
vært preget av bevilgninger og beskrivelser av formålene
med bevilgningene, jf. NOU 1995:5 Norsk sør-politikk for
en verden i endring. Det var i langt mindre grad blitt rapportert
om hvilke resultater som var oppnådd og hvilke effekter
de ulike tiltakene hadde hatt. Det var avgjørende for bistandens
resultater og oppslutning at kvaliteten på norsk bistand
ble bedret. Regjeringen slo i den etterfølgende St.meld.
nr. 19 (1995-1996) En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk
overfor utviklingslandene fast at resultatene av norsk bistand ofte
ikke stod i forhold til de fastsatte målene. Det var behov
for en bedre kvalitetssikring av norsk bistand, noe Stortinget sluttet
seg til, jf. Innst. S. nr. 229 (1995-1996).
Fattigdomsbekjempelse som overordnet mål
for bistandspolitikken fikk ny tyngde og oppmerksomhet i siste halvdel
av 1990-årene.
Mosambik er et av verdens fattigste land og
har vært samarbeidsland for norsk bistand siden 1977. Hovedmålet
for norsk bistand har vært å bidra til fattigdomsreduksjon
og en vekst som spesielt kommer de fattige til gode. Den bilaterale
bistanden har de siste årene vært på om
lag 300 mill. kroner per år. I perioden 1992-2002 mottok
Mosambik vel 4 mrd. kroner i bilateral bistand fra Norge.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å vurdere effektiviteten i norskstøttede
bistandstiltak i Mosambik og tiltakenes fattigdomsorientering. Dette er
gjort gjennom å undersøke hvilke resultater som
faktisk er oppnådd i bistandstiltakene i forhold til planlagte
resultater og tiltakenes mål, samt i hvilken grad målet
om å bidra til økonomisk vekst som spesielt tilgodeser
den fattige delen av befolkningen, er operasjonalisert i norskfinansierte
bistandstiltak. Det er også undersøkt i hvilken
grad NORAD vurderer risikoer som er knyttet til bistandstiltakene.
Funnene er basert på analyse av dokumentasjon
for 31 bistandstiltak som i 2000 og 2001 utgjorde henholdsvis 75
og 80 pst. av samlet bilateral bistand til Mosambik. Seks enkelttiltak
ble spesielt valgt ut for en grundigere gjennomgang. Tiltaket som
omfatter budsjettstøtte til Mosambiks sentrale statsbudsjett,
hvor Norge i perioden 1996-2001 bevilget 500 mill. kroner, er undersøkt
særskilt i forhold til problemstillingen om NORADs risikovurdering.
Dokumentasjonsgrunnlaget for å vurdere
måloppnåelsen er mangelfullt, og NORAD
følger i liten grad sine egne normer for rapportering.
Ingen av de undersøkte tiltakene oppfylte fullt ut normen
om at det årlig skal utarbeides en oppsummeringsrapport
hvor man vurderer tiltakets framdrift og måloppnåelse.
Bare 13 pst. av tiltakene er nær ved å oppfylle
denne normen. Rapporteringen for hele 84 pst. av tiltakene er i
liten eller ingen grad relatert til de planlagte resultatene, det
foreligger heller ikke slik dokumentert rapportering.
Det er i rapporten redegjort for nærmere
funn gjort i forbindelse med de seks utvalgte enkeltprosjektene som
er:
– Energisektoren,
herunder
– Fiskerisektoren
– Helsesektoren, herunder
– gjenoppbyggingen
av helsestasjoner,
– bedring av reproduktive helsetjenester
ledet av FNs befolkningsprogram (UNFPA).
Undersøkelsen viser at NORADs rapportering
og vurdering av resultater og måloppnåelse er
mangelfull. Måloppnåelsen i forhold til tiltaksmålene
i de seks enkeltprosjektene er gjennomgående lav. Det stilles derfor
spørsmål ved om kvalitetssikringen av konkrete tiltak
er gitt noen større vekt av NORAD og Utenriksdepartementet
etter at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996)
slo fast at dette var påkrevet.
Målsettingen om fattigdomsreduksjon
og om å bidra til en økonomisk vekst som spesielt
skal tilgodese den fattige delen av befolkningen, er i liten grad
operasjonalisert i plan- og beslutningsdokumentene for tiltakene. For
bare 2 av 31 tiltak redegjør NORADs bevilgningsdokument
for tiltakets fattigdomsorientering eller hvordan det vil bidra
til en vekst som vil virke fattigdomsreduserende. Målgruppeorienteringen
er generelt sett svak i bistandstiltakene.
For de seks utvalgte enkelttiltakene er det
også sett nærmere på konkrete resultater
i forhold til fattigdomsreduksjon. Det redegjøres nærmere
i rapporten for funn gjort i forbindelse med de utvalgte prosjektene innen
energi, helse og fiskeri.
Svak operasjonalisering av fattigdomsreduksjon
i norskstøttede bistandstiltak og gjennomgående
svak fattigdomsorientering i de fleste undersøkte enkelttiltakene,
reiser spørsmål ved om i hvilken grad norskstøttede
bistandstiltak i Mosambik i praksis har bidratt til en økonomisk
vekst som spesielt kommer den fattige delen av befolkningen til
gode.
NORADs egne rutiner for å identifisere,
analysere og håndtere risiko knyttet til tiltakene er bare
i begrenset grad fulgt opp i praksis. Med mindre et prosjekt er
kortsiktig eller ukomplisert, skal det vurderes grundig på forhånd,
og det skal normalt skrives en egen forhåndsvurderingsrapport
i samsvar med et nærmere angitt format. Bare 7 av 31 tiltak
har en slik rapport.
Bevilgningsdokumentene skal inneholde en omtale og
vurdering av eksterne faktorer og bærekraftselementer.
Bare 39 pst. av bevilgningsdokumentene inneholder omtale og vurdering
av eksterne faktorer eller risikofaktorer. For bærekraftelementene
blir vurderinger av flere elementer ofte utelatt. For bare halvparten
av tiltakene er tiltakets økonomiske og finansielle bærekraft
omtalt. Miljømessig og teknologisk bærekraft blir
omtalt for 35-40 pst. av tiltakene. Bærekraftelement er
vanligvis svært kort omtalt. Undersøkelsen reiser
spørsmål om mange av disse vurderingene er reelle,
eller om deres funksjon først og fremst er å oppfylle
formalkrav. Manglende og svake vurderinger av bærekraftelementer
svekker forutsetningene for at bistandstiltakene fører
til varige bedringer i levekårene.
Undersøkelsen viser at NORAD ved beslutningene om
støtte til Mosambiks statsbudsjett har identifisert ulike
risikofaktorer knyttet til budsjettstøtten, men i mindre
grad analysert disse faktorene med hensyn til sannsynligheter og
konsekvenser. Det gjøres få prioriteringer av
hvilke av de identifiserte risikofaktorene ved budsjettstøtten
som er de viktigste, og risiko håndteres bare delvis i
form av risikoreduserende tiltak. Det vises ingen tendens til at
risikovurderingene blir vesentlig bedre over tid. Risikofaktorene
som ble identifisert i 2001, er imidlertid mer relevante og avgjørende enn
de som ble identifisert før den første avtalen
om budsjettstøtte ble inngått i 1996.
Informasjonsgrunnlaget for å vurdere
fattigdomsorienteringen i bruken av budsjettstøttemidler
i Mosambik er svakt. Store deler av de offentlige ressursene kommer
ikke til syne i de offentlige finansforvaltningssystemene, og fordelingsprofilen
på de midlene som faktisk er reflektert i budsjetter, rapporter og
regnskap, er i stor grad ukjent. Budsjettstøtte ble utbetalt
i seks år før det i 2002 var mulig å dokumentere at
midlene faktisk ble inntektsført på finansdepartementets
hovedkonto. På bakgrunn av disse forholdene stilles det
spørsmål ved om NORAD og Utenriksdepartementet
har hatt det nødvendige grunnlaget for å kontrollere
om midlene er brukt etter forutsetningene. Det kan også stilles
spørsmål ved om det har vært tilstrekkelig
grunnlag for å vurdere om midlene til budsjettstøtte
faktisk har gått til økt satsing på sosial
sektor og til finansiering av fattigdomsreduserende tiltak.
Undersøkelsens spørsmål om mål og resultatoppnåelse, risiko og kvalitetssikring og bidrag til fattigdomsreduksjon er viktige utfordringer i utviklingssamarbeidet. Denne type undersøkelser gir viktige innspill til arbeidet med å forbedre utviklingssamarbeidet. Departementet erkjenner at det er et forbedringspotensial når det gjelder å tydeliggjøre målene, utfordringene og risikoene man står overfor. Dette gjelder også kravet til å dokumentere vurderinger som gjøres. Undersøkelsen påviser svakheter i planleggingsfasen og oppfølgingsfasen i bruken av den tidligere tiltakssyklusmanualen, og departementet tar dette alvorlig og vil treffe nødvendige tiltak.
Departementet har allikevel kommentarer til enkelte av tilnærmingene i undersøkelsen og mener disse har påvirket konklusjonene som er trukket i rapporten.
Det har skjedd viktige endringer i utviklingssamarbeidet med omlegging til bistandsformer som budsjettstøtte og sektorprogrammer hvor aktiv dialog og samarbeid mellom givere og utviklingslandenes myndigheter om overordnede spørsmål utgjør en mye større del enn tidligere da prosjektbistand var dominerende. Departementet mener Riksrevisjonens tilnærming er ensidig tiltaksorientert, og at det i rapporten er en forventning om at alle tiltak skal komme prioriterte grupper til gode, og at målgrupperettingen skal omtales i bevilgningsdokumenter. Departementet mener dette er en for snever tilnærming, noe som fører til at det trekkes en hovedkonklusjon som departementet ikke kan se at det er tilstrekkelig grunnlag for. Det er nødvendig å se på profilen i det samlede samarbeidsprogrammet i forhold til fattigdomsutfordringene som Mosambik står overfor.
Fattigdomsorienteringen i Norges stat-til-stat-samarbeid med Mosambik har i hovedsak vært av indirekte karakter og rettet mot å styrke offentlig sektor. Hovedmålet for samarbeidet med Mosambik om å bidra til en økonomisk vekst som spesielt tilgodeser den fattige delen av befolkningen er "på et høyt abstraksjonsnivå " og er derfor blitt operasjonalisert i budsjettproposisjoner. Disse operasjonaliseringene er i liten grad omtalt i Riksrevisjonens utkast til rapport. Etter departementets syn har ikke Riksrevisjonen tatt tilstrekkelig hensyn til at fattigdomsorienteringen i stat-til-stat-samarbeidet med Mosambik har vært planlagt til i overveiende grad å være indirekte med vekt på å støtte etablering av og styrke offentlige institusjoner. Det blir dermed lite hensiktsmessig å kartlegge hvor mange tiltak som er rettet mot spesielle målgrupper, eller hvilke andeler av norsk bistand til Mosambik som har kvinner og likestilling som hovedmål.
Departementet mener at Riksrevisjonen mangler grunnlag for å reise spørsmål ved om norskstøttede bistandstiltak i Mosambik bidrar til en vekst som kommer de fattige spesielt til gode. Med bakgrunn i landets historikk er det viktigst å vurdere i hvilken retning utviklingen går.
Departementet mener at vurderinger av om norsk utviklingssamarbeid effektivt bidrar til fattigdomsbekjempelse må gjøres gjennom omfattende gjennomganger og evalueringer knyttet til enkeltland, organisasjoner eller sektorer. Slike evalueringer må ta utgangspunkt i at norsk utviklingssamarbeid skal styrke samarbeidspartneres evne og vilje til å bekjempe fattigdommen, og at gjennomføringsansvaret påligger nasjonale myndigheter. Vurderingene må i stor grad fokusere på samarbeidspartnernes politikk, hvorvidt denne er operasjonalisert i nasjonale plandokumenter, og i hvilken grad en slik politikk er gjennomført. Viktige indikatorer på om Norge bidrar til en positiv utvikling vil være om samarbeidspartnerne har gode strategier for bekjempelse av fattigdom, om de i samarbeid med sine partnere har gjort en aktiv innsats for å nå målene for sitt arbeid, hvilke resultater de har oppnådd, og hvor godt norske myndigheter og andre relevante aktører har bidratt til at strategiene blir gjennomført på en effektiv måte.
Departementet viser til at det er påbegynt et arbeid for mer eksplisitt å knytte norsk utviklingssamarbeid til de målene i samarbeidslandenes fattigdomskategorier som er relevante ut fra innrettingen av Norges samarbeid med det enkelte land. Det er også et siktemål å bedre rapporteringen til Stortinget på både de nasjonale målene og den norske innsatsen.
Departementet stiller spørsmål
ved undersøkelsens konklusjon om at det kan reises tvil
om kvalitetssikringen av konkrete bistandstiltak er blitt bedre
etter at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996)
slo fast at dette var påkrevet. Departementet viser til
at det er utviklet bedre styringsverktøy for kvalitetssikring.
Departementet mener at undersøkelsens konklusjon er basert
på at NORADs tiltakssyklusmanual er ufravikelig, noe departementet viser
til at den ikke er. Det erkjennes at det er svakheter i bruken av
manualen, men ikke så omfattende som utkastet til rapport
gir inntrykk av. Departementet mener at prinsippet om nasjonalt
eierskap til tiltakene betyr at Norges rolle begrenser seg til å vurdere
og ha dialog, og reagere dersom utviklingen i et tiltak avviker vesentlig
fra planer og forutsetninger for støtten. Planlegging og
gjennomføring av tiltak er mottakerens ansvar, og det kan
lett bli slik at mottakerens formuleringer av mål og planlagte
resultater ikke har den formen som er ønskelig fra norsk
side. Det må da vurderes om formuleringene likevel er akseptable
ut fra en helhetsbetraktning.
Departementet viser til konkrete tiltak av fire
ulike typer hvor man mener det er hensiktsmessig å avvike fra
manualens prosedyrer, og til eksempler på hvor departementet
er uenig i undersøkelsens observasjoner om hvorvidt det
er foretatt forhåndsvurderinger i planfasen eller vurderinger
av framdrift og måloppnåelse i gjennomføringsfasen.
Departementet kommenterer her nærmere
konklusjonene i utkastet til rapporten når det gjelder
måloppnåelse- og oppnådde resultater
i de utvalgte tiltak.
Departementet peker her blant annet på at
programmet for gjenoppbygging av helsestasjoner er et samfinansieringstiltak
som støttes av en rekke givere. Målene og forventede
resultater i programmet er blitt justert underveis, men uten at
disse justeringene er tilstrekkelig dokumentert på norsk
side. Departementet mener det er problematisk at Riksrevisjonen
legger målet for hele programmet til grunn for sin vurdering av
måloppnåelse. Ved vurdering av fattigdomsorientering
er det etter departementets mening det samlede programmets fattigdomsorientering
som bør legges til grunn, ikke Norges bidrag til en enkeltkomponent
i programmet.
Budsjettstøtte er en prioritert samarbeidsform
som blant annet har kommet som svar på behovet for å rasjonalisere
bistandssamarbeidet for å lette forvaltningsbyrden for
mottakerlandene. Forutsetningene for å yte budsjettstøtte
til Mosambik er i dag knyttet til vurderinger av fattigdomsstrategi, økonomisk
politikk og styresett og til vurderinger av kvaliteten på finansforvaltningen.
Budsjettstøtten tidligere var av mer politisk karakter
for å støtte landet etter fredsslutningen etter borgerkrigen.
Det er fortsatt svakheter ved flere av trinnene i risikovurderingen,
og departementet vil se nærmere på dette i forbindelse
med å utvikle retningslinjer for budsjettstøtte.
Budsjettstøtte er fra de fleste givere
bundet opp til behandlingen av landets budsjett i IMF. Fattigdomsstrategien
og budsjettforslagene gjennomgås først nøye
av IMF og Verdensbanken som også foretar risikovurderinger.
Departementet er enig i at NORADs egne vurderinger av det tilgjengelige
materialet kunne ha kommet klarere frem i bevilgningsdokumentene. Budsjettstøtten
må ses i en bredere sammenheng enn det Riksrevisjonen synes å ha
gjort, særlig når det gjelder vurdering av risiko.
Den må ses i forhold til andre tiltak, både egne
og andre giveres innen ulike sektorer.
Norsk støtte til finansforvaltningsreformen
er et komplementært tiltak som bidrar til å minske
risiko forbundet med budsjettstøtte. Norsk faglig og finansiell
støtte til Mosambiks statistikkinstitutt vil også bidra
til at grunnlaget for vurderingene blir bedre.
Den daglige oppfølgingen av budsjettstøtten
til Mosambik skjer i første rekke i samarbeid med de andre
giverne av budsjettstøtte og de internasjonale finansinstitusjonene.
Oppsummeringer fra givergruppemøtene, sammen med ulike
rapporter fra blant andre Verdensbanken og rapportering fra mosambikiske myndigheter,
ligger til grunn for vurderinger og beslutninger Norge gjør
om videre utbetaling av budsjettstøtte. Norge har som oftest
sluttet seg til vurderingene som hele givergruppa gjør.
Departementet viser til at NORAD våren 2002 likevel gjorde
en mer negativ vurdering av mosambikiske myndigheters håndtering av
bankkrisen enn det givergruppa gjorde, men ikke så negativ
at NORAD mente det var riktig å stoppe utbetalingene. Departementet
slutter seg til Riksrevisjonens merknad om at slike vurderinger
ikke alltid dokumenteres tilstrekkelig eksplisitt og systematisk.
Departementet bemerker at det ligger i budsjettstøttens
natur at en ikke kan følge egne midler, men at giverne
til gjengjeld vektlegger å analysere profilen på mottakerlandets
budsjett og sentrale plandokumenter samt gjennomføringen
av tiltak og resultatene som oppnås.
Departementet viser avslutningsvis til at behovet
for større tydelighet i politikkutformingen og konsekvensene
som nye samarbeidsformer har for forvaltningen av norsk utviklingssamarbeid,
vil bli tatt opp med Stortinget på en egnet måte.
Det vises til at Regjeringen nylig har truffet vedtak om en omfattende
reorganisering av administrasjonen på utviklingsområdet
som vil innebære en styrking av politikkutforming, strategiarbeid
og kvalitetssikring.
Av undersøkelsens formål følger det at bistandssamarbeidet med Mosambik som ikke er direkte knyttet til konkrete bistandstiltak, som for eksempel den bredere policydialogen og samarbeid om overordnede spørsmål på nasjonalt nivå, ikke har vært objekt for undersøkelsen. Dette skyldes flere forhold, blant annet behovet for å avgrense undersøkelsens omfang. Riks-revisjonen ser også rollemessige og metodemessige utfordringer med å foreta en forvaltningsrevisjon av en policydialog og av Norges opptreden og arbeid i mer overordnede samarbeidsfora. En slik tilnærming vil være mindre relevant ut fra Riksrevisjonens mandat.
Undersøkelsens formål og problemstillinger fremgår av revisjonskriteriene som ble forelagt Utenriksdepartementet tidlig i undersøkelsen. Disse ble også justert som et resultat av denne dialogen. Riksrevisjonen finner derfor grunn til å stille spørsmål ved at departementet etter avslutningen av undersøkelsen mener en tiltaksorientert tilnærming er for snever.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet er uenig i flere av undersøkelsens observasjoner om resultatrapportering, vurdering av måloppnåelse og om det er foretatt forhåndsvurderinger av foreslåtte tiltak. Også i NORADs svar til departementet er det vist til en rekke eksempler hvor NORAD mener det foreligger dokumenterte vurderinger av fremdrift og måloppnåelse uten at dette er godskrevet i rapportutkastet. NORADs brev til departementet hadde et omfattende vedlegg med slik dokumentasjon. Riksrevisjonen har gjennomgått hele materialet som var vedlagt NORADs brev. En stor del av det er utarbeidet av andre enn NORAD og anses ikke som relevant dokumentasjon for NORADs egne vurderinger. Det materialet som NORAD eller departementet mener bør kunne anses som forhåndsvurderinger, er imidlertid vurdert. Mye av NORADs dokumentasjon og rapportering om framdrift og måloppnåelse er av mindre formell karakter (interne ambassadenotater, brev, arkivert e-post). Deler av materialet er produsert etter eller tett opp til sluttdato for dokumentinnsamlingen og kom derfor ikke med i den supplerende dokumentinnsamlingen i begynnelsen av 2003.
Riksrevisjonen har i den endelige rapporten tatt hensyn til den ettersendte dokumentasjonen uten at dette har endret rapportens vurderinger og konklusjoner i vesentlig grad.
Riksrevisjonen merker seg at departementet mener vurderinger
av hvorvidt norsk utviklingssamarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse
i et land, i stor grad må fokusere på samarbeidspartnernes
politikk, om denne er operasjonalisert i nasjonale plandokumenter, og
i hvilken grad en slik politikk er gjennomført. Departementet
mener at den tilnærmingen som er valgt i undersøkelsen,
og som fokuserer på hvordan norskstøttede tiltak
konkret er rettet inn mot fattigdomsorientering, er utilstrekkelig.
Riksrevisjonen vil understreke at undersøkelsen
har vært knyttet til bistandstiltak. Riksrevisjonen er
enig i at en vurdering av Norges bidrag til fattigdomsbekjempelse
på nasjonalt nivå i Mosambik krever en bredere anlagt
undersøkelse enn det den foreliggende undersøkelsen
har lagt opp til. Etter Riksrevisjonens vurdering er en tilnærming
med å undersøke effektivitet og fattigdomsorientering
knyttet til konkrete tiltak likevel prinsipielt relevant og gyldig,
tatt i betraktning at samarbeidet om bistandstiltak utgjør
en meget vesentlig del av utviklingssamarbeidet med Mosambik i den
perioden som er undersøkt.
Departementet har stilt spørsmål
ved at Riksrevisjonens undersøkelse har lagt til grunn
et kriterium om at alle tiltak skal komme prioriterte målgrupper
direkte til gode. Riksrevisjonen har tatt utgangspunkt i NORADs egne
retningslinjer om at målgruppe normalt skal angis. Det
er tatt hensyn til at målgruppeorienteringen i tiltak kan
anta direkte eller mer indirekte former. Riksrevisjonen vil fastholde
at når bare ca. 30 pst. av tiltakene i utvalget har angitt
en direkte eller indirekte målgruppe, er det en indikator
på at målgruppeorienteringen er svak.
Funnene viser at konkrete begrunnelser for hvordan tiltakene
skal virke fattigdomsreduserende, bare forekommer for to av 31 tiltak.
Funnene fra den mer detaljerte studien av de utvalgte enkelttiltak
viser også gjennomgående svak fattigdomsorientering
i form av å være direkte eller indirekte innrettet
mot å skape vekst som spesielt tilgodeser den fattige delen
av befolkningen. Riksrevisjonen mener derfor det er grunn til å hevde
at fattigdomsorienteringen i norskstøttede bistandstiltak
i Mosambik er svak.
Departementet stiller spørsmål
ved Riksrevisjonens vurdering av at kvalitetssikringen av konkrete
bistandstiltak ikke synes å ha blitt vesentlig bedre.
Undersøkelsen viser at bare få tiltak
oppfyller normen om at ambassaden skal utarbeide en årlig
oppsummering med vurdering av framdrift og måloppnåelse
i tiltaket. Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner
at det er påvist svakheter når det gjelder å dokumentere
vurderingene.
Riksrevisjonen er klar over at rollefordeling
og prinsippet om mottakeransvar er sentralt i bistandssamarbeidet.
Dette fritar imidlertid ikke NORAD og departementet fra ansvaret
med å kvalitetssikre tiltakenes utforming, relevans og
bærekraft i planfasen og ansvar for å følge
opp tiltakene i gjennomføringsfasen.
Riksrevisjonen merker seg at departementet er
enig i vurderingen av at tiltaket for landsbygdelektrifisering hittil
har hatt lav effektivitet.
Riksrevisjonen understreker at undersøkelsen
har vært rettet mot å kartlegge oppnådde
resultater, ikke framtidige resultater.
Riksrevisjonen konstaterer at kapasiteten som
er bygd opp omkring forvaltningen av rekefisket, vil kunne komme
andre fiskerier til gode i framtida.
Riksrevisjonen viser til departementets kommentar om
at programmet for gjenoppbygging av helsestasjoner utviklet seg
under gjennomføringen, og at målene og forventede
resultater ble justert underveis. Departementet erkjenner at endringene
i formuleringen av resultatmål ikke er tilstrekkelig dokumentert
på norsk side. Riksrevisjonen har i overensstemmelse med undersøkelsens
revisjonskriterier lagt målformuleringen i den
formelle plandokumentasjonen til grunn for vurderingen av hvert
tiltak, og har ikke kunnet vurdere tiltaket i forhold til endrede
mål som ikke framgår av slik dokumentasjon. Riksrevisjonen
fastholder derfor konklusjonen om lav måloppnåelse
i dette tiltaket. Riksrevisjonen ser samtidig at ansvaret for svak måloppnåelse
i et fellesfinansiert gjenoppbyggingsprogram som gjennomføres
av nasjonale myndigheter, må deles av flere givere og Mosambiks
myndigheter i fellesskap. Riksrevisjonen er enig i at det i dette
tilfellet må være det samlede programmets fattigdomsorientering
som må vurderes, ikke Norges bidrag til en enkeltkomponent
i programmet. Status for det samlede programmet våren 2003
var at det i hovedsak forelå plantegninger og anbudsdokumenter,
og at bare et mindre antall helsestasjoner var bygd. Riksrevisjonen
konstaterer derfor at den praktiske nytten av programmet for befolkningen
hittil har vært liten, men at dette kan endre seg i framtida.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser svakheter ved flere trinn i risikovurderingen, og at departementet
vil se nærmere på dette i arbeidet med å utvikle
retningslinjer for budsjettstøtte.
Riksrevisjonen er innforstått med at
NORADs vurdering og oppfølging av den risikoen som er knyttet
til budsjettstøtten, må skje i samarbeid med andre
budsjettstøttegivere. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
er enig i at NORADs egne vurderinger av det tilgjengelige materialet
burde ha kommet klarere fram i bevilgningsdokumentene.
Riksrevisjonen viser til departementets kommentar om
at det ligger i budsjettstøttens natur at giverne ikke kan
følge egne midler. Riksrevisjonen konstaterer at informasjonsgrunnlaget
er svakt for å vurdere fattigdomsorienteringen i bruken
av budsjettstøttemidler i Mosambik. Store deler av de offentlige
ressursene kommer ikke til syne i de offentlige finansforvaltningssystemene.
Fordelingsprofilen på de midlene som faktisk er reflektert
i budsjetter, rapporter og regnskaper, er i stor grad ukjent. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet sier at giverne har ulike kilder
for informasjon som gir et bredere grunnlag for å vurdere budsjettets
fordelingsprofil, og at NORAD deltar i givergrupper som også kan
gi verdifull informasjon om prioriterte aktiviteter i utvalgte sektorer.
Riksrevisjonen vil bemerke at NORAD i 2001 viste til Verdensbankens
konklusjon om at svakhetene i finansforvaltningssystemene innebar
høy risiko, og at ambassaden selv har vist til at en analyse
av budsjettets fordelingsprofil ikke er mulig med dagens rapportering.
Riksrevisjonen finner derfor grunn til å stille spørsmål
ved om NORAD og departementet har hatt det nødvendige grunnlaget
for å vurdere om midlene blir brukt etter forutsetningene,
og for å kontrollere om midlene til budsjettstøtte
faktisk har gått til økt satsing på sosial
sektor og finansiering av fattigdomsreduserende tiltak.
"(…) Utenriksdepartementet mener den type gjennomganger som Riksrevisjonen har foretatt i Mosambik, gir viktige innspill til arbeidet med å forbedre utviklingssamarbeidet og ser meget alvorlig på de svakheter som Riksrevisjonen påpeker.
(…)
Departementet konstaterer at Riksrevisjonen i utkast til dokument til Stortinget har tatt hensyn til to vesentlige kommentarer som Departementet presenterte i brevet av 24. september 2003. Påpekningen av at vesentlighets- og hensiktsmessighetsbetraktninger må legges til grunn for bruk av den tidligere tiltakssyklusmanualen og den nåværende Bistandshåndboka, har ført til at antall tiltak som omfattes av Riksrevisjonens gjennomgang har blitt redusert fra 35 til 31. Som nærmere omtalt nedenfor, har Riksrevisjonen også modifisert de slutninger som trekkes når det gjelder fattigdomsorienteringen i samarbeidet.
Departementet erkjenner at det er et forbedringspotensiale innenfor utviklingssamarbeidet når det gjelder å tydeliggjøre de mål, utfordringer og risiki man står overfor. Det har skjedd en betydelig utvikling av ulike former for verktøy for kvalitetssikring etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1995-96) En verden i endring. Riksrevisjonens gjennomgang av norsk bistand til Mosambik viser imidlertid at disse instrumentene ikke alltid brukes i tilstrekkelig grad. Det erkjennes således at det fortsatt er rom for forbedringer i forvaltningen av utviklingssamarbeidet, ikke minst når det gjelder å dokumentere de vurderinger som gjøres i planleggingsfasen og i oppfølgingsfasen og å foreta kryssreferanser i arkivmaterialet. For å legge forholdene bedre til rette for rapportering og vurdering av hva den norske støtten bidrar til, vil det også være viktig å legge økt vekt på at mål og forventede resultater i tiltakene som støttes, er realistiske og etterprøvbare.
(…)
Stat-til-stat samarbeidet
har således i hovedsak bestått av bistand til å bygge
opp institusjoner og infrastruktur. Særlig i den første
tiden etter fredsslutningen representerte budsjettstøtten,
i form av betalingsbalansestøtte, et virkemiddel for å avhjelpe
den akutte finansielle situasjonen slik at Mosambik kunne få statlige institusjoner
til å fungere og foreta import som var nødvendig
for gjenreisningen. Denne innrettingen av bistandssamarbeidet, som
har vært lagt frem i de årlige budsjettproposisjonene,
forklarer hvorfor utviklingssamarbeidet bare i begrenset grad har
vært knyttet til konkrete målgrupper.
(…)
(Den
samlede utenlandske bistanden utgjør om lag en firedel
av Mosambiks bruttonasjonalinntekt på vel USD 3,7 mrd.
(2001), hvilket skulle tilsi at samlet norsk bistand over ulike
bevilgninger utgjorde om lag 1 pst. av landets BNI.)
Mosambik
har hatt en betydelig økonomisk vekst etter fredsslutningen.
(...)
Utviklingssamarbeid
med enkeltland vil være viktige bidrag, men en koordinert
innsats fra givergruppen som helhet, inkludert de internasjonale
finansieringsinstitusjonene, er mer betydningsfull.
(...)
Etter Departementets syn er det i denne sammenheng viktig å ta
hensyn til tidsperspektivet og legge vekt på i hvilken
retning utviklingen går, både når det gjelder
utviklingen i sosio-økonomiske indikatorer og myndighetenes
vilje og evne til å ta fatt i landets grunnleggende problemer.
I en del tilfeller dreier for øvrig Riksrevisjonens gjennomgang
seg om tiltak som er igangsatt for kort tid siden …
Viktige
indikatorer på om norsk utviklingspolitikk bidrar til en
positiv utvikling på nasjonalt nivå i Mosambik
vil dermed kunne være hvorvidt landet har en god strategi
for bekjempelse av fattigdom, om Mosambik i samarbeid med sine partnere
har gjort en aktiv innsats for å nå målene
for sitt arbeid, hvilke resultater de har oppnådd innenfor
områder hvor Norge bidrar med bistand og hvor godt norske
myndigheter og andre relevante aktører har bidratt til
at strategiene blir gjennomført på en effektiv
måte. Det vises til at denne tilnærming er omtalt
i St.prp. nr. 1 (2001-2002), s. 61, og St.prp. nr. 1 (2002-2003),
s. 60-61.
I takt med at Mosambik i stadig større
grad beveger seg bort fra en post-konfliktsituasjon, har giverne
i stigende grad lagt press på myndighetene for å få til forbedringer
i fordelingen av den økonomiske veksten, både
sosialt og geografisk. Dette har vært et viktig anliggende
der Norge har vært en pådriver i dialogen mellom
mosambikiske myndigheter og giverne, bl.a. i dialogen om landets
fattigdomsstrategi og om budsjettstøtten. I en fersk FN-rapport
hevdes det at Mosambik har muligheter til å nå tusenårsmålet
om å halvere andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen.
Riksrevisjonen understreker i utkast til dokument
til Stortinget (…) at tilnærmingen i gjennomgangen
utelukkende er tiltaksorientert, noe som er i tråd med revisjonskriteriene
som ble utformet i dialog med Departementet.
I utkast
til dokument til Stortinget (…) finner imidlertid Riksrevisjonen
"grunn til å stille spørsmål ved at Departementet
etter avslutningen av undersøkelsen mener en tiltaksorientert
tilnærming er for snever". Departementet vil i denne sammenheng
påpeke at kommentaren i brev av 24. september på dette
punkt var basert på det tidligere utkastet til hovedanalyse. Denne
inneholdt både en vurdering av fattigdomsorienteringen
i de tiltak som var omfattet av gjennomgangen, og vurderte i tillegg
fattigdomsutviklingen i Mosambik og Norges bidrag til denne. Departementet ga
i nevnte brev uttrykk for motforestillinger mot å trekke
konklusjoner om slike spørsmål på bakgrunn
av Riksrevisjonens gjennomgang av norskfinansierte tiltak, og påpekte
at denne type vurderinger berører et meget komplekst saksfelt,
hva angår utviklingspolitiske utfordringer og sammenhenger,
så vel som metodikk (…). Dertil kommer at norsk
bistand utgjør en meget liten del av den samlede bistand
til landet og av Mosambiks nasjonalprodukt.
Riksrevisjonens
utkast til dokument til Stortinget inneholder ikke en vurdering
av utviklingen i fattigdomssituasjonen i Mosambik i forhold til
landets økonomiske vekst eller en vurdering av det samlede
norske bidraget til fattigdomsbekjempelse i Mosambik. Riksrevisjonen
sier seg (…) "enig i at en vurdering av Norges bidrag til
fattigdomsbekjempelse på nasjonalt nivå i Mosambik
krever en bredere anlagt undersøkelse enn det den foreliggende
undersøkelsen har lagt opp til". I beskrivelsen av formålet
med undersøkelsen (…) er det presisert at vurderingen
av fattigdomsorienteringen er begrenset til hvordan denne "er operasjonalisert i
norsk-finansierte bistandstiltak". Med denne presiseringen fra Riksrevisjonens
side har Departementet ikke ytterligere kommentarer til den tiltaksorienterte tilnærmingen
som er lagt til grunn for gjennomgangen, og mener som nevnt ovenfor
at dette er i tråd med de opprinnelige kriterier.
Departementet
mener likevel det er viktig å understreke at gjennomgangen
dermed bare gir grunnlag for å foreta
vurderinger av de tiltakene som har vært omfattet av undersøkelsen,
og at visse typer viktig og relevant informasjon vanskelig kan fanges
opp av undersøkelsen.
For det første
vil den løpende dialogen som Norge har med mottakerlandets
myndigheter, (…), om utvikling og oppfølging av
mottakerlandenes fattigdomsstrategier, av sektorprogrammer eller
andre relevante og overordnede utviklingsspørsmål,
falle utenfor undersøkelsen.
For det andre
vil norske vurderinger og dialogen med mottakerlandets myndigheter
om innrettingen av det bilaterale utviklingssamarbeidet (…),
og som går forut for beslutning om støtte til
enkelttiltak, vanskelig fanges opp. Denne påpekning er
etter Departementets syn relevant bl.a. for Riksrevisjonens observasjon
når det gjelder svak målgruppeorientering i tiltakene
som har vært med i undersøkelsen. I Departementets
brev av 24. september 2003 ble det i omtalen av St.meld. nr. 19
(1995-96) og Innst. S. nr. 229 (1995-96) vist til at Utenrikskomitéens
innstilling i tillegg til fattigdomsorienteringen omtaler flere
andre sentrale prinsipper for utviklingssamarbeidet som
etter Departementets mening i praksis innebærer at "fattigdomsorienteringen
kan være direkte (…) eller indirekte (…)."
(…)
hovedmålet for bistanden til Mosambik for årene
1997-2001 har blitt operasjonalisert i de årlige budsjettproposisjonene
på en måte som innebærer at fattigdomsorienteringen
innenfor stat-til-stat samarbeidet i hovedsak er planlagt å være
indirekte:
"(…)"
Riksrevisjonen
har i utkast til dokument til Stortinget tatt hensyn til denne kommentaren
i den forstand at det uttales at målgruppeorienteringen "kan
anta direkte eller indirekte former" (…). Departementet
vil imidlertid fastholde at fattigdomsorienteringen i stat-til-stat samarbeidet
med Mosambik som operasjonalisert i de årlige budsjettproposisjonene,
har vært planlagt til i overveiende grad å være
indirekte med vekt på å støtte etablering
og styrking av offentlige institusjoner. (…) Departementet
finner det derfor av begrenset interesse å kartlegge hvor
stor andel av beslutningsdokumentene som omtaler målgrupper,
og da spesielt indirekte målgrupper, slik det er gjort
i undersøkelsen. Riksrevisjonens vektlegging av målgrupper
begrunnes ut fra NORADs tiltakssyklusmanual hvor det legges opp
til at målgrupper normalt skal identifiseres. Departementet
vil imidlertid fastholde at hensiktsmessighetsbetraktninger må legges
til grunn i bruken av slike verktøy, og at de strategiske
forutsetninger for denne innretning er reflektert i beslutninger
utenfor tiltaksnivået.
De endringer som har skjedd i norsk utviklingssamarbeid
de senere år er omtalt i de årlige budsjettproposisjonene
og i de utviklingspolitiske redegjørelser som ble gitt
Stortinget t.o.m. 2002, og er forankret i Stortingets behandling.
Det vil bli redegjort nærmere for de forvaltningsmessige
konsekvensene av de nye bistandsformene i Stortingsmeldingen om utviklingssamarbeidet
som etter planen skal legges frem våren 2004.
(…)
Nye
samarbeidsformer representerer også nye utfordringer i
forvaltningen av norsk utviklingssamarbeid. Den omtalte arbeidsdelingen
forklarer i noen grad hvorfor NORADs egne retningslinjer ikke fullt
ut har vært fulgt, ved at f.eks. vurderinger i flere tilfeller
ikke foreligger i skriftlig form fra NORADs side. Departementet
erkjenner at man har et forbedringspotensiale når det gjelder å dokumentere
selvstendige holdninger til samarbeidspartnernes vurderinger og
gjennomganger. Dette vil bli innskjerpet, samtidig som departementet
også vil legge til grunn kostnadseffektivitetsbetraktninger
mht. hvor omfattende slike vurderinger må være.
(…) det opereres med i hovedsak to former
for budsjettstøtte. I land under gjenoppbygging etter krig
vil det vanligvis være en meget akutt finansiell situasjon og
et minimum av finansiell bistand er nødvendig for import
til gjenoppbygging og for å få statlige institusjoner
til å begynne å fungere. I slike situasjoner er
budsjettstøtte en avgjørende forutsetning. Den
andre og nyere formen for budsjettstøtte knytter seg til
omleggingen av utviklingssamarbeidet i retning av samfinansiering
og mer effektiv gjennomføring av fattigdomsstrategiene.
Her er det viktig samtidig å bidra til en styrket finansforvaltning
og sikre oppfølgingen av den faktiske implementeringen
av fattigdomsrettingen i statsbudsjettet.
I Mosambik
har det vært en gradvis overgang fra den første
til den andre formen for budsjettstøtte. De første årene
det ble gitt budsjettstøtte, var hovedfokus på valutatilførsel.
Mosambiks økonomi var på denne tiden sterkt preget
av borgerkrigens ødeleggelser, og landet slet med store
gjelds- og betalingsproblemer. Det må erkjennes at risikofaktorene
på dette tidspunktet var betydelige, men giverne så på budsjettstøtten
som en form for akutt finansiell nødhjelp, der man stilte
valuta til disposisjon for å finansiere nødvendig
vareimport.
I de senere år er budsjettstøtten
lagt om, og oppmerksomheten er i stigende grad blitt rettet mot
gjennomføringen av Mosambiks fattigdomsplan (PARPA), og statsbudsjettets
fattigdomsprofil og utgiftsside. Det har pågått
et kontinuerlig arbeid med å forbedre denne samarbeidsformen
med myndighetene. I risikovurderingene har finansforvaltningen stått
sentralt, og Norge har parallelt med budsjettstøtten støttet
utvikling og iverksetting av en omfattende finansforvaltningsreform
(SISTAFE), som et ledd i håndteringen av identifisert risiko.
Departementet
konstaterer at Riksrevisjonen anser at identifiseringen av risikofaktorer
i forbindelse med budsjettstøtte er blitt bedre over tid,
men at det fortsatt er svakheter mht. den samlede risikovurdering.
Departementet vil se nærmere på disse i forbindelse
med ferdigstillelsen av retningslinjene for budsjettstøtte.
Når det gjelder slik risikoanalyse, vil Departementet imidlertid
peke på at de fleste givere binder sin støtte
opp mot behandlingen av mottakerlandets budsjett i IMFs styre, der
Norge normalt har sluttet seg til konsensus. (…)
(…)
oppfølging av budsjettstøttemidlene har vært
en høyt prioritert oppgave for giverne, og at man over
tid har utviklet nye mekanismer for å sikre at overførte midler
brukes etter hensikten. (…)
Parallelt er
det som beskrevet ovenfor i tilknytning til pengeoverføringene
utviklet nye prosedyrer som er tilpasset det forsterkede fokuset
på oppfølgingen av fattigdomsstrategien og fordelingsprofilen
i statsbudsjettet. En egen mekanisme for dette er nå etablert,
Performance Assessment Framework (PAF), der oppfølgingen
av prioriterte mål i fattigdomsstrategien systematisk skal
etterprøves i alle relevante sektorer. Dette gjøres
av myndighetene og giverne i fellesskap. Det ligger i budsjettstøttens
natur at det ikke er mulig å følge den enkelte
givers bidrag gjennom de nasjonale budsjetter og regnskaper, men
bare den samlede innsats. Mosambikske myndigheter utarbeider kvartalsvise
rapporter om bruken av tilgjengelige midler over statsbudsjettet,
i tillegg til den etterprøving som PAF utgjør.
Giverne legger i oppfølgingen særlig vekt på at prioriteringene
i myndighetenes fattigdomsstrategi følges, at budsjettet
faktisk iverksettes som vedtatt, og at det gjennomføres
bedre kontroll med midlene.
Som en følge av Riksrevisjonens gjennomgang
vil følgende tiltak rettes spesifikt mot forvaltningen
av utviklingssamarbeidet med Mosambik:
- Gjennomgang
av avtaleverket
(…)
- Oppfølgingsplan
(…)
-
Forvaltningsgjennomgang
(…)
-
Ny budsjettstøtteavtale
(…)
Det
er i løpet av det siste året foretatt en omfattende gjennomgang
av forvaltningen av det norske utviklingssamarbeidet med tanke på å reformere
forvaltningsapparatet slik at det best mulig kan ivareta de utfordringer
som nye samarbeidsformer innebærer samtidig som kvalitetssikringen
i tilskuddsforvaltningen, herunder tilsynsfunksjonene, styrkes.
De organisatoriske endringene som vil bli foretatt fra januar 2004,
omfatter blant annet: – Kapasitetsmessig
styrking av utenriksstasjoner med bistandsansvar.
– Samling av land- og regionkompetansen
i Departementet som også har det overordnede ansvaret for stat-til-stat
samarbeidet.
– Styrking av evalueringsfunksjonen.
– Økt vektlegging av
kvalitetssikring av det løpende utviklingssamarbeidet,
bl.a. ved å styrke de faglige rådgivningstjenestene.
Også tilsynsfunksjonene overfor utenriksstasjoner med bistandsansvar
vil bli styrket, gjennom bl.a. hyppigere forvaltningsgjennomganger.
Oppfølging av gjeldende retningslinjer, særlig
slik disse er nedfelt i Bistandshåndboka, vil stå sentralt.
I
tillegg er følgende generelle tiltak for å bedre
kvaliteten på utviklingssamarbeidet allerede påbegynt
eller under planlegging:
Bedre synliggjøring
av hvordan tiltak som Norge støtter, forholder seg til
mottakerlandenes fattigdomsstrategier og eventuelt andre nasjonale
plandokumenter:
(…)
Klargjøring
av forvaltningsmessige konsekvenser av nye bistandsformer:
(…)
Bistandshåndboka:
(…)
Retningslinjer
for budsjettstøtte:
(…)"
Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i norskstøttede bistandstiltak i Mosambik har påvist mangler og svakheter ved måloppnåelse, fattigdomsorientering og risikovurderinger.
Riksrevisjonen konstaterer at Utenriksdepartementet mener denne type undersøkelser gir viktige innspill til arbeidet med å forbedre utviklingssamarbeidet og at departementet ser meget alvorlig på de påpekte svakheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner at det er et forbedringspotensial innenfor utviklingssamarbeidet når det gjelder å tydeliggjøre mål, utfordringer og risikoer. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet har planlagt en Stortingsmelding om utviklingssamarbeid våren 2004.
Riksrevisjonen har videre merket seg de oppfølgingstiltak som vil bli rettet mot forvaltningen av utviklingssamarbeidet med Mosambik, herunder gjennomgang av avtaleverk og utarbeidelse av oppfølgingsplan. Riksrevisjonen ser det som positivt at flere generelle tiltak for å bedre kvaliteten på utviklings-samarbeidet er påbegynt eller er under planlegging. Riksrevisjonen registrerer at det blant annet er påbegynt et arbeid med å synliggjøre hvordan de bistandstiltakene Norge støtter, forholder seg til mottakerlandenes fattigdomsstrategier og andre nasjonale plan-dokumenter. Videre registreres at manualen for forvaltning av bistandstiltak innen stat-til-stat-samarbeid vil bli gjennomgått for å tydeliggjøre hvilke krav som stilles. Riksrevisjonen har også merket seg at nye retningslinjer for budsjettstøtte er under utarbeidelse, og at Riksrevisjonens påpekninger vedrørende risikovurderinger knyttet til budsjettstøtten i Mosambik, vil bli ivaretatt i denne forbindelse.
Utenriksdepartementet fremholder at Riksrevisjonens gjennomgang bare gir grunnlag for å foreta vurdering av de bistandstiltakene som har vært omfattet av undersøkelsen. Riksrevisjonen vil peke på at de 31 bistandstiltakene undersøkelsen omfatter, utgjorde henholdsvis 75 og 80 pst. av samlet norsk bilateral bistand til Mosambik i årene 2000 og 2001. Samlet sett gir disse tiltakene, etter Riksrevisjonens vurdering, grunnlag for å vurdere hvordan fattigdomsorienteringen er konkretisert i planfasen av norskstøttede bistandstiltak til Mosambik.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet finner det av begrenset interesse å kartlegge om tiltakenes bevilgningsdokumenter omtaler målgrupper. Riksrevisjonen vil vise til NORADs retningslinjer som spesifiserer at målgrupper normalt skal identifiseres. Denne normen er også nedfelt i OECD/DACs prinsipper for effektiv bistand, som Norge har sluttet seg til.
Departementet peker på at det i stat-til-stat-samarbeidet med Mosambik har lagt hovedvekten på en indirekte fattigdomsorientering gjennom institusjonsutvikling og oppbygging av offentlig forvaltning. Riksrevisjonen viser til at plandokumentasjonen i 29 av 31 tilfeller ikke har begrunnelser for hvordan støtten til institusjonene indirekte skal bidra til å nå hovedmålet om fattigdomsreduksjon eller fattigdomsorientert vekst. Etter Riksrevisjonens vurdering må det i land som har store problemer med skjev vekst og fordeling, legges større vekt på å synliggjøre hvordan støtten til offentlige skal bidra til fattigdomsreduksjon på lang sikt. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i fremtiden bedre skal synliggjøre hvordan tiltakene forholder seg til mottakerlandenes fattigdomsstrategier.
Riksrevisjonen registrerer at utviklingssamarbeidet i økende grad skjer gjennom former som sektorprogram, budsjettstøtte og utstrakt giversamarbeid. Denne omleggingen er blant annet begrunnet med et ønske om å effektivisere bistanden. Riksrevisjonen er innforstått med at kontrollmulighetene ved disse samarbeidsformene svekkes, da det ikke er mulig å følge den enkelte givers bidrag gjennom de nasjonale budsjetter og regnskaper. Kontrollmulighetene svekkes ytterligere når det er store mangler ved mottakerlandets kontroll- og finansforvaltningssystemer. Riksrevisjonen vil peke på at NORAD i 2001 viste til Verdensbankens konklusjon om at svakhetene i Mosambiks finansforvaltningssystemer innebar høy risiko, og at ambassaden har vist til at en analyse av budsjettets fordelingsprofil ikke er mulig med dagens rapportering. Riksrevisjonen har merket seg at det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre samarbeidet med myndighetene i Mosambik knyttet til budsjettstøtte, og at de nye retningslinjene vil reflekteres i forberedelsene til ny budsjettstøtteavtale med landet. Etter Riksrevisjonens oppfatning bør bruk av budsjettstøtte og generelle sektorprogrammer vurderes i forhold til risikoen for at midlene ikke blir brukt etter forutsetningene. Riksrevisjonen har merket seg at det heretter vil bli lagt stor vekt på å sikre at givernes bidrag blir brukt som forutsatt, og at oppfølgingen av prioriterte mål i fattigdomsstrategien systematisk skal etterprøves i alle relevante sektorer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Norge som et rikt
land har et særlig ansvar for å bidra til at forskjellene
mellom rike og fattige reduseres. Bedring av levekår og
fattigdomsreduksjon er et hovedmål for norsk bistand. Betydelige
beløp overføres årlig til prosjekter
i andre deler av verden.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å sikre bred oppslutning om, og forståelse
for betydningen av å gi u-hjelp i befolkningen. Målrettet
innsats og synlige resultater, vil bidra til dette.
Komiteen viser til at norsk innsats
i Mosambik har pågått gjennom mange år
og at det er satt inn betydelig økonomisk innsats. Hovedmålet
har vært fattigdomsbekjempelse og vekst spesielt med sikte
på å bedre forholdene for de fattigste. Riksrevisjonens
valg av tema for undersøkelsen er på denne bakgrunn
interessant og viktig.
Komiteenhar
merket seg at undersøkelsen er basert på analyse
av 31 bistandstiltak som til sammen utgjorde 75-80 pst. av den samlede
bistand til Mosambik i perioden 2000-2001 og at seks enkelttiltak
er undergitt særlig grundig gjennomgang.
Ifølge Riksrevisjonen følger
NORAD i liten grad egne normer for rapportering. Videre er målet
om fattigdomsbekjempelse og å bidra til økonomisk
vekst med særlig henblikk på å tilgodese
den fattige del av befolkningen, ikke operasjonalisert på en
tilstrekkelig måte i plan- og beslutningsdokumenter for
tiltakene. Komiteen vil peke på at når
NORAD bare redegjør for fattigdomsorientering eller hvordan
det vil bidra til ønsket vekst i 2 av 31 tiltak, viser
dette mangel på konkretisering av formålet med
tiltakene.
Komiteenhar
merket seg Utenriksdepartementets innvendinger til enkelte av tilnærmingene
i undersøkelsen. Departementet mener blant annet at Riksrevisjonens
tilnærming er ensidig tiltaksorientert ved forventningen
om at alle tiltak skal komme målgruppen til gode og at
målgrupperettingen skal omtales i NORADs bevilgningsdokumenter.
Komiteen er enig i Utenriksdepartementets
påpeking av at det er nødvendig å se
på profilen i det samlede samarbeidsprogrammet i forhold
til de fattigdomsutfordringer Mosambik står overfor. Skal
fattigdommen kunne bekjempes, er det helt avgjørende å sikre
grunnlag for en god fordelingspolitikk, for investeringer i infrastruktur,
i helse og utdanning og i forsvarlig forvaltning av naturressurser.
Bare ved å legge grunnlag for stabil vekst og utvikling
vil fattigdomsproblemene kunne finne en varig løsning.
Komiteen vil imidlertid understreke
at dette på ingen måte innebærer et nei
til kortsiktige tiltak og prosjekter i forbindelse med naturkatastrofer
osv. Dette er en type kortsiktig nødhjelp Norge bør
ta stort ansvar for å bidra med. Slike tiltak skal lindre
nød i øyeblikket, men verken endrer eller har
til formål å endre den grunnleggende skjevhet
mellom fattige og rike.
Komiteen deler departementets
syn på at en evaluering av norsk utviklingshjelps effektivitet
i forhold til fattigdomsbekjempelse i stor grad vil måtte
fokusere på samarbeidspartnernes politikk, deres strategier
for bekjempelse av fattigdom, hvorvidt disse er operasjonalisert
i de nasjonale planer og hvorvidt norsk innsats bidrar til en positiv
utvikling. Det er i den sammenheng viktig at det gjøres
et betydelig forarbeid med sikte på å klargjøre
formål og oppfølgingsmuligheter, før
prosjekter iverksettes. Videre er det nødvendig å utarbeide klare
kriterier for måloppnåelse og kvalitetssikring
slik at det i etterkant gis mulighet for å vurdere effekten
av tiltakene.
Komiteenvil
understreke at det er opp til departementet å formulere
eller endre normene for rapportering av resultatene av norsk bistand.
Uten at dette gjøres, må gjeldende retningslinjer
legges til grunn både for de prosjekter som iverksettes
og den etterfølgende kontroll.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Stortinget gis muligheten til å vurdere hvorvidt
Stortingets forutsetninger med en bevilgning oppfylles. Det er sentralt
at Regjeringen finner frem til kriterier og rapporteringsformer
som gjør det mulig bedre å vurdere effekten av
bistanden - uavhengig av bistandsform. Basert på den foreliggende
rapport, synes dette ikke tilfredsstillende ivaretatt. Komiteen viser
til at forbedrede rapporteringsformer med større fokus
på effekten av bistand er høyt prioritert i St.meld.
nr. 35 (2003-2004) om utviklingspolitikken, og at dette skal følges
opp gjennom en rekke ulike tiltak. Komiteen vil understreke
betydningen av at Regjeringen legger til rette for at Stortinget
kan vurdere effekten av internasjonal bistand og myndighetenes egeninnsats
i Mosambik i forbindelse med behandlingen av 2005-budsjettet.
Komiteen har merket seg at budsjettstøtte
er en prioritert samarbeidsform i forholdet til Mosambik. Forutsetningene
for denne støtten er knyttet til vurderinger av fattigdomsstrategi, økonomisk
politikk og styresett og kvaliteten av finansforvaltningen.
Komiteen konstaterer at departementet
erkjenner svakheter ved den samlede risikovurdering og vil se nærmere
på dette forhold i forbindelse med ferdigstillelsen av
nye retningslinjer for budsjettstøtte.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:6 (2003-2004) - Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten av norsk bistand til Mosambik - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 1. juni 2004
Ågot Valle
leder |
Kjell Engebretsen
ordfører |