Forholdet mellom EOS-tjenestene har også i
2003 vært et sentralt tema i kontrollvirksomheten. Endringer i
det internasjonale trusselbildet og den teknologiske utviklingen
skaper utfordringer for grensesnittet og samarbeidet mellom spesielt
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Utvalget søker å holde
seg informert om denne utviklingen. Dette anses nødvendig
for å kunne vurdere om utviklingen fører med seg
problemstillinger knyttet til individers rettssikkerhet, og mer
generelt til rammeverket for tjenestene.
I kontrollen med PST har utvalget brukt mye
ressurser på undersøkelse av tre saker som gjaldt
enkeltpersoner med asylstatus som hadde kontakt med PST.
Kontrollen av Etterretningstjenesten har vært
konsentrert omkring utarbeidelse av inspeksjonsprosedyrer for kontroll
med tjenestens elektroniske informasjonsinnsamling.
Kontrollen med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM),
det tidligere FO/S, har ikke vært preget av større
enkeltsaker. Utvalget har fulgt opp problemstillinger knyttet til
behandlingen av klareringssaker som det er redegjort for i tidligere årsmeldinger.
Utvalget påbegynte i 2003 arbeidet med å lage
inspeksjonsprosedyrer for tjenestens sentrale klareringsregister
og saksbehandlerverktøy (TUSS) som også vil omfatte tjenestens
monitoringsvirksomhet.
Utvalget anser at det i 2003 har hatt et godt
og profesjonelt samarbeid med tjenestene. Kontrollen har skjedd
uhindret, og så langt utvalget kan vurdere det har tjenestene
gitt utvalget den informasjon som det er bedt om. Utvalget legger
vekt på at tjenestene også av eget tiltak informerer
om forhold som kan være av betydning for kontrollvirksomheten,
og gjør regelmessig tjenestene kjent med at det forventes.
Utvalget har i 2003 foretatt totalt 24 inspeksjoner,
6 i den sentrale enhet i PST (DSE), 4 i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
sentralt (NSM), og 2 i Etterretningstjenesten sentralt. Det er avholdt
12 inspeksjoner av ytre ledd i tjenestene. Med deler av utvalget
er det i tillegg gjennomført 6 møter i DSE, 4
møter i Etterretningstjenesten sentralt, og 1 møte
i NSM. Det er foretatt 4 inspeksjonsreiser hvor det er foretatt
inspeksjon av regionale og lokale ledd innenfor de tre tjenestene. Bestemmelsene
om inspeksjonshyppighet og inspeksjonssteder i kontrollinstruksen § 11
nr. 2 er overholdt. Utvalget har hatt 19 interne arbeidsmøter.
Utvalget har mottatt 22 klager (28 i 2002),
19 rettet seg mot PST og 3 mot Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. En
av klagene rettet seg mot samtlige tjenester. I tillegg er det mottatt
en del rene innsynsbegjæringer, som rutinemessig avvises.
Antall innsynsbegjæringer har ikke økt nevneverdig
i 2003, selv om fristen for å søke Innsynsutvalget
om innsyn etter den midlertidige innsynsordningen for PST, løp
ut 31. desember 2002. Utvalget har i løpet av 2003 tatt
opp 10 saker av eget tiltak.
Utvalget har vært i møte hos
Riksadvokaten, i UDI, med Koordineringsutvalget for Etterretningstjenesten, og
med en arbeidsgruppe som ser på evaluering av bestemmelsene
om personellsikkerhet i sikkerhetsloven.
Erfaringene fra seminaret om parlamentarisk
kontroll med etterretnings- og sikkerhetstjenester, arrangert av
DCAF i 2002, hvor utvalget var representert, vil komme ut i bokform.
Her er den norske kontrollordningen gitt bred omtale. Utvalget har
i 2003 vært medarrangør for et seminar i Oslo
om parlamentarisk kontroll med sikkerhets- og etterretningstjenester.
Materialet fra seminaret vil bli publisert i løpet av året
i en bok. Den vil sannsynligvis få form av konkrete anbefalinger til
lovgivning, med angivelse av "best practises" innenfor de ulike
kontrollaspekter. I tillegg vil ekspertbidragene til seminaret bli
utgitt som egen artikkelsamling.
Utvalget har møtt delegasjoner fra
Bosnia og Herzegovina, Latvia og Malawi. Utvalgslederen
var invitert til Serbia og Montenegro for å drøfte
den norske kontrollordningen med forsvars- og sikkerhetskomiteen
i parlamentet. Besøket ble utsatt til inneværende år
grunnet den interne politiske situasjon.
Deler av utvalget har deltatt på et
lukket seminar i Genève i regi av DCAF for å drøfte
parlamentarisk kontroll med etterretningstjenestene. Seminaret ble arrangert
på initiativ fra forsvarsministeren i Serbia og Montenegro
Utvalget har hatt gjenbesøk av det
kanadiske kontrollutvalget. Her var det lagt inn besøk
til de norske tjenestene, hvor de fikk orienteringer om deres virksomhet
og kontrollen med den.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan, er tilfreds med at forholdet mellom
utvalget og tjenestene også i 2003 har vært preget
av et godt og profesjonelt samarbeid. Komiteen er
av den oppfatning at utvalget fyller en meget viktig rolle i forbindelse
med å utøve kontroll over de til dels svært
omfattende og sensitive oppgavene som etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjenestene representerer. Komiteen er
derfor tilfreds med at utvalget selv anser at det har mottatt den
informasjon det har bedt om fra tjenestene, og således
gis mulighet til å gå inn i sakene i tilstrekkelig grad.
Komiteen viser til at utvalget
har i 2003 gjennomført totalt 24 inspeksjoner, hvorav 12
inspeksjoner er av de ytre ledd i tjenestene, og komiteen er
tilfreds med at utvalget også i 2003 har utvist stor aktivitet.
Komiteen har merket seg at utvalget
har mottatt 22 klager i 2003, og registrerer med tilfredshet at
antallet klager har blitt redusert fra 2002 og at ingen av klagene
har resultert i at utvalget har funnet grunnlag for kritikk.
Det er gjennomført 6 inspeksjoner i
Den sentrale enhet (DSE) samt inspeksjon av PST-enhetene i Romerike
politidistrikt, i Rogaland politidistrikt, i Troms politidistrikt
og i Buskerud politidistrikt. Deler av utvalget har avholdt 6 møter
i DSE for å få orientering om saker og gjennomgå dokumenter.
Det er her redegjort nærmere for:
Komiteen viser til
at det i løpet av 2003 er etablert rutiner for utvalgets
kontroll med utleverte personopplysninger. Komiteenvil uttrykke tilfredshet med at PST nå etter
EOS-utvalgets vurdering har tilstrekkelige rutiner for beslutninger
om og kontroll med utlevering av personopplysninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
videre vise til utvalgets påpekning om at den potensielle
faren for at utlevering kan resultere i eller bidra til rettsforfølgelse
etter rettergangsregler som ikke ivaretar sentrale rettssikkerhetsprinsipper,
også er en problemstilling som bør vurderes, og
at regelsituasjonene for utlevering av personopplysninger er uklare. Disse
medlemmer vil understreke at etterretningsinformasjon ikke
bør utleveres dersom denne vil bli benyttet på en
måte som strider med norsk lovgivning og Norges internasjonale
forpliktelser etter folkeretten, herunder konvensjoner landet er
bundet av.
Virksomheten til de særskilte etterforskingsorganene for
politisaker (Sefo) er regulert i påtaleinstruksen 28. juni
1985 kapittel 34. Utvalget redegjør her nærmere for
Sefos virkeområde.
Utvalget ble kjent med at det var to saker under behandling
av Sefo, som begge gjaldt påstander om at det var utvist
uforstand i tjenesten av tjenestemenn i PST. Det ble ansett som
lite tilfredsstillende at utvalget ikke var orientert om dette fra
Sefo eller påtalemyndighetens side. Utvalget var også av
den oppfatning at det var betydelige uklarheter i forholdet mellom
utvalgets kontrollvirksomhet i forhold til PST og Sefos etterforsking
av tjenestemenn i PST for bl.a. uforstand i tjenesten. Det ble tatt
initiativ til et møte med Riksadvokaten med sikte på å klargjøre
forholdet mellom Sefo og utvalget, og spørsmål
om informasjonsutveksling mellom organene. I møte redegjorde
Riksadvokaten for saken hvor han ga uttrykk for at det hadde vært
en utvikling i synet på forståelsen av unntaksbestemmelsen
i påtaleinstruksen § 34-1 første ledd
siste punktum, og at det som fremgikk av rundskrivet fra mars 1997
ikke lenger kunne anses helt dekkende. Ifølge Riksadvokaten
var det først i forbindelse med saken som foranlediget
et brev til Sefo 14. februar 2003 at man hadde sett at meningen
med unntaksbestemmelsen bare hadde vært å unnta
fra de særskilte etterforskingsorganene anmeldelser mot tjenestemenn
i politiet, herunder PST, for forhold som det etter sin art hører
inn under PST å etterforske. Riksadvokaten la til grunn
at denne forståelsen av bestemmelsen innebar en viss utvidelse
av Sefos kompetanseområde, jf. rundskrivet fra 1997. Utvalget
sluttet seg til Riksadvokatens forståelse av påtaleinstruksen § 34-1 første
ledd siste punktum. Fra utvalgets side ble det imidlertid pekt på at
utvalgets kontroll og Sefos etterforsking utgjør to separate
løp. Det ble videre pekt på at det lett vil kunne
skje at Sefo og utvalget opererer i samme farvann, og at det derfor
er påkrevet med gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon
mellom utvalget og Sefo. Riksadvokaten var enig i dette og sendte
etter møtet brev til samtlige Sefo-organer hvor det ble
redegjort for de retningslinjer som var fastsatt i samråd
med utvalget.
Utvalget anser at den gjennomgangen som er foretatt,
og nedfelt i de nevnte retningslinjene, gir et godt grunnlag for
håndtering av forholdet til Sefo i enkeltsaker. I nær
sagt alle klager på PST som utvalget mottar, vil det kunne
innfortolkes en påstand om at det er utvist uforstand eller
begått en forsømmelse i tjenesten. De fleste klagene
inneholder påstander eller mistanker om ulovlig overvåking,
registrering e.l. Normalt vil utvalget undersøke slike
saker, såfremt de ikke har form av anmeldelser. Ut fra
resultatet av de undersøkelsene som gjøres blir
det vurdert om det bør tas skritt for å koble
inn Sefo.
Komiteen har merket
seg at det ved to tilfeller i 2003 ble dokumentert uklarheter i
tilknytning utvalgets kontrollvirksomhet i forhold til PST og Sefos
etterforskning av tjenestemenn i PST for bl.a. uforstand i tjenesten.
Komiteen er tilfreds med at det
i kjølvannet av de to sakene ble tatt initiativ til at
forholdet mellom Sefo og utvalget skulle klargjøres nærmere,
og har merket seg at det nå foreligger en felles forståelse
mellom Riksadvokaten, Sefo og utvalget om hvordan saker som befinner
seg i grensesnittet mellom Sefos og utvalgets kompetanseområde
skal behandles. Komiteen er tilfreds med at utvalget
anser at den gjennomgang som er foretatt har resultert i retningslinjer
som gir et godt grunnlag for å håndtere forholdet
mellom Sefo og utvalget i enkeltsaker, men vil likevel understreke utvalgets
påpekning om at gode rutiner for samarbeid mellom Sefo
og utvalget er avgjørende, og forutsetter at dette blir
fulgt opp fortløpende.
I forbindelse med overføringen av den
såkalte Krekar-saken fra PST til Økokrim, ble
også forholdet til EOS-utvalgets kontroll omtalt i pressen.
Utvalget har i meldingen redegjort for forholdet mellom Økokrim
og utvalgets kontrollområde.
Først har utvalget orientert kort om Økokrim, herunder
virkeområde. Økokrim er både et statsadvokatembete
med nasjonal myndighet og et sentralt politiorgan, jf. påtaleinstruksen § 35-2
og § 35-3. Som statsadvokatembete er Økokrim underlagt
Riksadvokaten, mens organet som sentralt politiorgan er administrativt
og budsjettmessig underlagt Politidirektoratet.
Videre blir det redegjort for Økokrims
behandling av saker innenfor PSTs ansvarsområde. Fordi
utvalgets oppgave er funksjonelt definert i kontrolloven § 1 første
ledd, berører det i prinsippet ikke utvalgets kontrollansvar
om etterforsking av saker som nevnt i politiloven § 17b
utføres av det ordinære politi. Etterforsking
ved det ordinære politi av saker om overtredelse av f.eks.
straffeloven kapittel 8 og 9 eller § 147a og 147b, vil
det således høre under utvalget å kontrollere
innenfor rammen av kontrolloven § 1. Når vurderingen
i forhold til Økokrim blir en annen, skyldes det at Økokrim
er ansett som en del av den overordnede påtalemyndighet.
Ansvaret for å etterforske Ansar-Al-Islam
og eventuelle personer med tilknytning til denne organisasjonen
ble overført fra PST til Økokrim ved Riksadvokatens
etterforskingsordre 25. februar 2003 og omfattet uttrykkelig Mullah
Krekar. Det redegjøres her for bakgrunnen, herunder at
Riksadvokaten viser til at finansiell etterforsking ville være
et fremtredende element i det kommende arbeidet og at dette er et
område der Økokrim har særlig kompetanse.
Mens saken var under etterforsking av PST ble
utvalget jevnlig holdt orientert på et generelt plan om utviklingen
i saken. Etter at saken ble overført til Økokrim
har utvalget vært meget tilbakeholdende i forhold til saken.
Visse orienteringer har likevel vært gitt fra PSTs side
på anmodning fra utvalget.
Utvalget har i møter med Riksadvokaten
og Økokrim tatt opp spørsmål i tilknytning
til beslutningen om å legge etterforskingsansvaret for
saken til Økokrim. Det har ikke under disse møtene
fremkommet forhold som utvalget så langt har funnet grunn
til å forfølge nærmere.
Det fremgår av kontrolloven 3. februar
1995 § 1 annet ledd at kontrollen ikke omfatter "overordnet påtalemyndighet".
Begrunnelsen for begrensningen i utvalgets kontroll var det grunnleggende
prinsippet om at påtalemyndigheten skal være uavhengig
av politisk styring. Kontroll av et "politisk oppnevnt kontrollorgan"
ble ansett å bryte med dette prinsippet, jf. NOU 1994:4
s. 40. Utvalget viser blant annet til at dette ble drøftet
av Danielsen-utvalget, jf. NOU 1998:4, høringsuttalelse
i denne forbindelse, jf. Ot.prp. nr. 29 (2000-2001) samt justiskomiteens
behandling, jf. Innst. O. nr. 89 (2000-2001).
Forholdet til Økokrim er ikke særskilt
berørt i forarbeidene til kontrolloven. Spørsmålet
er heller ikke nærmere omtalt i forbindelse med de senere
vurderingene av en mulig utvidelse av utvalgets kontrollområde til
også å omfatte overordnet påtalemyndighet.
Riksadvokaten har i møte med utvalget gitt uttrykk for
at Økokrim må betraktes som overordnet påtalemyndighet
i kontrollovens forstand, og at all etterforsking som foretas innenfor
etterforskingsordren faller utenfor utvalgets kontroll. Utvalget
har ikke hatt grunnlag for å si seg uenig i Riksadvokatens
syn. En del av de særtrekkene ved Økokrim som
det er redegjort for, gir likevel grunn til enkelte merknader.
I de senere diskusjoner om forholdet mellom
utvalget og overordnet påtalemyndighet, har det også vært fremhevet
at den overordnede påtalemyndighet gjennom sin organisering
utenfor politiet, selv utgjør et kontrollelement og et
korrektiv. Denne delen av begrunnelsen for å trekke et
skille i utvalgets kontrollområde mellom den underordnede
og den overordnede påtalemyndigheten, får ikke
samme vekt i forhold til Økokrim.
Utvalget ønsker ikke å anfekte
at Økokrims organisering som et statsadvokatembete, med
den myndighet dette gir etter påtaleordningen, innebærer
at Økokrim i forhold til utvalgets kontrollområde
er å anse som en del av den overordnede påtalemyndighet. Økokrim
har imidlertid en del særtrekk som ut fra reelle betraktninger
kan gi grunn til å vurdere spørsmål om
forholdet til EOS-utvalgets kontroll nærmere. Det er dette
utvalget har ønsket å peke på. Dersom
saker innenfor EOS-området blir lagt til Økokrim
i større omfang med den følge at sakene ikke kan
kontrolleres av utvalget, vil det innebære en innsnevring
av kontrollområdet. Hvis man får en slik utvikling
bør antakelig spørsmålet om forholdet
til utvalgets kontroll gjøres til gjenstand for en bredere
utredning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at forholdet mellom utvalgets
kontrollmandat og overordnet påtalemyndighet blir aktualisert
gjennom at saker innenfor PSTs kompetanseområde overføres
til behandling av Økokrim. Etterforskningsansvaret for sakene
som omhandler Ansar-Al-Islam og Mullah Krekar ble i 2003 lagt til Økokrim. Flertallet vil understreke,
under henvisning til det helt sentrale demokratiske prinsippet om
en fri og uavhengig påtale-myndighet, at Økokrim
som overordnet påtalemyndighet ikke bør
underlegges utvalgets kontroll og slutter seg dermed til Riksadvokatens
synspunkt på dette punkt.
Flertallet har også merket
seg utvalgets anførsel om at dersom saker innenfor EOS-området
blir lagt til Økokrim i større omfang med den
følge at sakene ikke kan kontrolleres av utvalget, vil
det innebære en innsnevring av kontrollområdet. Flertallet slutter seg
til denne anførselen, og peker på at hvis en får
en slik utvikling så bør antagelig spørsmålet
om forholdet til utvalgets kontroll gjøres til gjenstand
for en bredere utredning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Økokrim både er et statsadvokatembete med
nasjonal myndighet og et sentralt politiorgan. Disse medlemmer vil
videre vise til Innst. S. nr. 261 (2002-2003) der det heter at:
"Riksadvokaten ba i rundskriv 30. august 2002 statsadvokatene
om å sørge for at deres "beslutninger på etterforskningsstadiet
formaliseres med tilstrekkelig notoritet slik at det ikke oppstår
uklarhet om EOS-utvalgets kontrollområde". Utvalget kan,
etter dette, forholde seg til det som foreligger dokumentert når
det oppstår spørsmål om avgrensningen
av kontrollområdet mot overordnet påtalemyndighet."
Etter disse medlemmers syn er
det ønskelig å foreta en liknende grenseoppgang
når det gjelder utvalgets forhold til Økokrim. Disse
medlemmer viser til at utvalgets oppgave er funksjonelt
definert i kontrollovens § 1 første ledd, og at
det derfor i prinsippet ikke berører utvalgets kontrollansvar
om etterforskning av saker som faller innenfor rammen av kontrolloven
utføres av det ordinære politi. Det bør
heller ikke berøre utvalgets kontrollansvar om det er Økokrim som
står for etterforskningen av en sak.
Disse medlemmer registrerer at
EOS-utvalget på spørsmål har fått
opplyst at det ikke vil la seg gjøre i praksis å skille
mellom den politimessige og den påtalemessige delen av
etterforskningsarbeidet i Økokrim. Disse medlemmer slutter
seg til utvalgets vurdering av at dersom saker innenfor EOS-området
i større grad legges til Økokrim, vil det innebære
en innsnevring av kontrollområdet. Dersom vi får
en slik utvikling må det etter disse medlemmers syn utredes
hvordan det kan bli mulig å skille mellom den politimessige
og påtalemessige del av Økokrims arbeid, da det
etter disse medlemmers syn er svært uheldig
om valg av etterforskningsorgan skal være avgjørende
for EOS-utvalgets mulighet til å drive kontroll. Disse
medlemmer vil be om at utvalget holder Stortinget orientert
om omfanget av saker innenfor EOS-området som etterforskes
av Økokrim.
Våren 2003 ble det i media kjent at
en irakisk statsborger som hadde politisk asyl i Norge hadde deltatt
i krigen i Irak på amerikansk side. Det ble hevdet at PST på forhånd
hadde vært kjent med at mannen ville delta i krigen på amerikansk
side, samt at han hadde hatt oppdrag for PST. Det ble og spekulert
i at han, med PSTs kjennskap skulle ha blitt vervet til krigsdeltakelse i
Norge av amerikanske myndigheter. Vedkommende selv hevdet overfor
pressen at han hadde hatt PSTs godkjenning til å delta
i krigen.
Utvalget redegjør i meldingen nærmere
for saken, herunder kontroll- og konstitusjonskomiteens korrespondanse
med justisministeren og kommunalministeren.
Utvalget besluttet, etter at komiteen ikke gikk
videre med saken, bl.a. på grunn av de foreliggende begrensninger
i muligheten til å få fullstendig informasjon å undersøke
de påstandene som hadde vært satt frem i pressen.
Undersøkelsene av saken ble avsluttet med et brev til PST.
Fordi saken inneholder mye gradert informasjon, er det begrenset
hva utvalget kan gjengi av resultatet av sine undersøkelser.
Når det gjaldt forholdet mellom PST og den irakiske borgeren,
kunne utvalget ikke se at tjenesten hadde gitt vedkommende konkrete
løfter eller garantier angående hans asylstatus
eller oppholdsretten i Norge for ham og familien. På bakgrunn
av det som forelå skriftlig om kommunikasjonen mellom den
irakiske borgeren og PST, ga utvalget imidlertid uttrykk for at
tjenesten burde ha vært ekstra tydelig i spørsmål
som hadde direkte personlig og velferdsmessig betydning for den
irakiske borgeren og hans familie. Undersøkelsene ga heller
ikke holdepunkter for å anta at vedkommende hadde hatt
noe oppdrag for PST. Men utvalget bemerket at det ut fra de foreliggende
opplysninger ikke syntes dekkende generelt sett å karakterisere
forholdet mellom tjenesten og vedkommende som ubetinget ensidig,
der PSTs funksjon utelukkende skulle ha vært å opptre
som passiv mottaker av informasjon. Utvalget skrev at det satt igjen
med et generelt inntrykk av at PST i ettertid nedtonet vedkommendes
betydning i større grad enn dokumentene etter utvalgets
mening ga dekning for.
I forbindelse med undersøkelsen av
saken tok utvalget også opp hvordan e-post journalføres.
Tjenesten opplyste at man ville gjennomgå praksis for bruk
av e-post i tjenesten, og etablere betryggende rutiner for bl.a.
journalføring.
Utvalget tok også opp med PST i generell
form spørsmål vedrørende eventuell informasjonsplikt
overfor utlendingsmyndighetene når tjenesten er kjent med at
vilkårene for asyl blir eller kan bli brutt. Tjenesten redegjorde
i sitt svar for taushetspliktsreglene på området,
og konkluderte med at det normalt vil bero på en skjønnsmessig
vurdering om underretning bør gis til utlendingsmyndighetene
om forhold som berører deres ansvarsområde. Det
ble gitt uttrykk for at f.eks. hensynet til kilders trygghet og
til at verdifull internasjonal etterretningsinformasjon kan bli
tilgjengelig, i mange tilfeller vil kunne veie tyngre enn hensynet
til å gi opplysninger til utlendingsmyndighetene. Utvalget hadde
ikke innvendinger mot at slike hensyn som tjenesten hadde nevnt
etter omstendighetene blir tillagt vekt i en skjønnsmessig
vurdering, såfremt vurderingen også omfatter hva
slags vilkårsbrudd det er tale om og hvilket forhold tjenesten
har til vedkommende. Utvalget fant ut fra de foreliggende opplysninger
ikke grunnlag for å rette kritikk mot at tjenesten hadde
latt være å underrette utlendingsmyndighetene
om den aktuelle saken. Utvalget skrev videre at det gikk ut fra at
PST i den konkrete saken hadde vurdert om det var grunn til å orientere
UDI, da den irakiske borgerens asylsak ble gjenopptatt.
Utvalget har også sett på pressespekulasjonene
om amerikansk vervingsvirksomhet og etterretningsvirksomhet mot
eksilirakere i Norge forut for Irak-krigen. Graderingen i saken
gjør at utvalget ikke kan gi opplysninger om resultatet
av sine undersøkelser av disse spørsmålene.
På generelt grunnlag skal det bemerkes at tjenesten ga
utvalget inntrykk av å være bevisst på kravet
om nasjonal kontroll og hva det innebærer, også i
relasjon til eventuell aktivitet utøvd av samarbeidende tjenester.
Etter at utvalget avsluttet sin behandling av
saken, har UDI truffet nytt vedtak i utlendingssaken. Den irakiske
borgerens asylstatus ble opprettholdt.
Komiteen slutter seg
til EOS-utvalgets påpekning av at fremmed etterretningsvirksomhet
mv. skal være undergitt nasjonal kontroll også når
det dreier seg om allierte land. Komiteen viser til
at EOS-utvalget på bakgrunn av sakens gradering ikke kan
gi konkrete opplysninger om resultatet av sine undersøkelser
på dette området knyttet til Risør-saken,
men at utvalget på generelt grunnlag bemerker at PST ga
utvalget inntrykk av å være bevisst på kravet
om nasjonal kontroll og hva det innebærer, også i
relasjon til eventuell aktivitet utøvd av samarbeidende
tjenester. Komiteen er tilfreds med at utvalget anser
at PST ivaretar kravet om nasjonal kontroll.
Utvalget redegjør her nærmere
for to andre saker som berørte forholdet mellom PST og
utlendingsmyndighetene som ble slått opp i pressen. Det
ble hevdet at to afghanske kilder/informanter som hadde politisk
asyl i Norge, etter initiativ fra PST hadde fått innvilget
familiegjenforening i strid med utlendingsmyndighetenes regelverk
og etablerte praksis. De undersøkelsene som ble gjort ga
ikke tilstrekkelig grunnlag for å gå videre med
noen av sakene, men utvalget bemerket at de illustrerte problemstillinger
når det gjelder forholdet mellom UDI og PST.
Utvalget har varslet tjenesten om at det vil
be om å få en orientering av tjenesten om ulike
sider ved forholdet til utlendingsmyndighetene. Det er utvalgets
inntrykk at begge myndigheter er lite tilfreds med eksisterende rutiner
for kommunikasjon og samarbeid, og at man savner permanente formaliserte
retningslinjer på dette området.
Komiteen har merket
seg at det forholdet mellom PST og utlendingsmyndighetene ikke er
tilstrekkelig formalisert. Komiteen registrerer at
både PST og Sefo er lite tilfreds med de eksisterende rutiner
for samarbeid og kommunikasjon, og legger til grunn at dette finner
sin avklaring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner
grunn til å understreke at UDI skal treffe vedtak innenfor
utlendingslovgivningens legale rammebetingelser. Fare for represalier
som følge av kontakt med norske myndigheter kan gjerne
være et element i UDIs saksbehandling, men de vedtak som fattes
må uansett være i tråd med myndighetenes regelverk
og etablerte praksis.
I oppslag i media ble det hevdet at sivilt politi
hadde fotografert personer som deltok i en demonstrasjon mot Irak-krigen
arrangert av Fredsinitiativet i Oslo. Det ble spekulert i at det
var tjenestemenn fra PST som utførte fotograferingen, og
anført at det i tilfelle ville bryte med forbudet i overvåkingsinstruksen § 4
mot å innhente eller registrere opplysninger om personer
på grunnlag av deltakelse i lovlig politisk virksomhet.
Undersøkelsene utvalget har gjort har
ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot tjenesten. Fordi tjenesten
anser at en bekreftelse eller avkreftelse av at PST drev slik fotografering
må anses som gradert informasjon, kan utvalget ikke gi
nærmere opplysninger om undersøkelsene og resultatet
av dem.
Utvalget har mottatt 19 klager fra enkeltpersoner
mot 25 i 2002. Samtlige saker er undersøkt sentralt i DSE, og
i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til det. Det er ikke
uttalt kritikk i noen av sakene.
Det er gjennomført 4 inspeksjoner i
NSM samt foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved
to av Forsvarets klareringsmyndigheter, samt av to klareringsmyndigheter
i sivil sektor. I tillegg er VDI-sentralen inspisert. Det er avholdt
møte i NSM i forbindelse med utarbeidelse av inspeksjonsprosedyrer.
Gjennomgangen på stikkprøvebasis
av negative avgjørelser som ikke er påklaget,
har også i 2003 vist seg som en adekvat kontrollmetode.
Kontrollen av slike saker fra lokale klareringsmyndigheter har i
flere tilfeller avdekket mangler ved saksbehandlingen hos klareringsmyndigheten.
I enkelte saker har det også vært grunn til å stille
spørsmål ved avgjørelsen.
Med virkning fra 1. januar 2003 ble Nasjonal
Sikkerhetsmyndighet opprettet som eget direktorat, administrativt
underlagt Forsvarsdepartementet. Fra samme dato ble Forsvarets Overkommando/Sikkerhetsstaben (FO/S)
nedlagt, og hoveddelen av ressursene ble overført det nye
direktoratet. Utvalget redegjør her nærmere for
regler om "fordeling av ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste
og Nasjonal sikkerhets-myndighet" samt fordeling av rammebestemmelser
og ansvar mellom Justis- og Forsvarsdepartementet samt rapporteringskanaler.
Ressurser fra FO/S ble fra 1. januar
2003 overført til en nyopprettet Forsvarets Sikkerhetsavdeling
(FSA), med oppgave å ivareta en egen sikkerhetskompetanse innen
Forsvaret. FSA er også tillagt utøvelsen av Forsvarssjefens
ansvar for den forebyggende sikkerhetstjenesten i Forsvaret. FSA
er klareringsmyndighet for egne ansatte, og for enkelte andre militære
avdelinger.
Utvalget orienterte i 2001 Justisdepartementet
og Forsvarsdepartementet om enkelte problemstillinger knyttet til
forestående makulasjon av gammelt arkivmateriale hos klareringsmyndighetene.
Departementene ga den gang ingen tilbakemelding til utvalget. Kassasjonsreglene
ble vedtatt slik de var foreslått av NSM, og trådte
i kraft 1. januar 2002.
Med bakgrunn i innsynsanmodning fra en person som
hadde fått innsyn i PSTs arkiver og gjennom det forstod
at opplysninger om ham også måtte være arkivert
i NSM ble det besluttet å utsette makulering inntil det
var avklart med Forsvarsdepartementet hvordan man burde forholde
seg til en slik anmodning. Etter at saken var utredet konkluderte
departementet med at det er meget viktig at en enkeltperson som ønsker
det, får vurdert innsyn i en sak som angår vedkommende
selv. Departementet besluttet at makulering skulle utsettes til
Innsynsutvalget er ferdig med sitt arbeid i 2006. På utvalgets
spørsmål har NSM gitt uttrykk for at det bør
unngås at andre klareringsmyndigheter skal kunne fortsette
makuleringsarbeidet i denne situasjonen, og at en tilsvarende makuleringsstopp
derfor vil bli innført for samtlige klareringsmyndigheter.
Utvalget kjenner ikke bakgrunnen for at kassasjonsreglene
først ble innført, uten at berørte departementer foretok
noen nærmere vurdering av de kryssende hensyn som gjorde
seg gjeldende. Situasjonen kan nå være at mye
av det aktuelle materialet som har vært arkivert ved de
lokale klareringsmyndighetene allerede er makulert. Det er uavklart
hvilken praksis NSM vil følge ved behandling av anmodninger
om innsyn i gamle saker. Den innsynsanmodningen som startet saken,
er etter det utvalget har fått opplyst fortsatt til behandling.
Utvalget vil følge opp disse spørsmålene videre
i 2004.
I meldingen for 2002 redegjorde utvalget for
følgende to problemområder når det gjaldt
klareringsmyndighetenes saksbehandling:
– Mangel
på regler eller retningslinjer for nedtegning av supplerende
saksopplysninger som innhentes muntlig.
– Hvorvidt det bør skje
noen form for kontroll hos klareringsmyndighetene av informasjon
fra kredittopplysningsbyråer.
Begge disse punktene er fulgt opp av NSM og
Forsvarsdepartementet, og det ble i 2003 gitt instruks til klareringsmyndighetene
om at alle kildeopplysninger som innhentes muntlig, skal bekreftes
skriftlig av kilden. NSM har overfor departementet gitt uttrykk
for at denne regelen kan forsinke saksbehandlingen, og at den kan
synes å gå lenger enn nødvendig. På utvalgets spørsmål
er det understreket at regelen følges fullt ut.
Det ble også innført en fast
retningslinje om at det i saker hvor det anses aktuelt å nekte
sikkerhetsklarering på grunnlag av mottatte kredittopplysninger,
alltid skal gjennomføres sikkerhetssamtale.
Når NSM og Forsvarsdepartementet delte
utvalgets vurderinger av de aktuelle spørsmålene,
er det positivt at det så vidt raskt ble tatt skritt for å gjennomføre
nødvendige endringer i saksbehandlingsrutinene. Endringene
er inntatt i en saksbehandlerhåndbok for klareringsmyndigheter
som NSM utga 1. oktober 2003. Det foreligger nå relativt
detaljerte retningslinjer for klareringsmyndighetenes saksbehandling.
Forsvarsministeren besluttet i 2003 å nedsette
en arbeidsgruppe (frist mars 2005) for å foreta en gjennomgang
og evaluering av bestemmelsene om personellsikkerhet i sikkerhetsloven
og forskriftsverket. Mandat er å fremme begrunnede forslag
til endringer i lov og forskrifter som kan styrke den enkeltes rettssikkerhet
i tillegg er formalisering av adgangen til innsyn i egen klareringssak
nevnt særskilt i mandatet. Med bakgrunn i mandatet til
den nedsatte arbeidsgruppen vil en del av de forhold utvalget varslet
de ville ta opp i årsmeldingen for 2002 bortfalle.
Etter invitasjon fra arbeidsgruppen ga utvalget
i november 2003 en orientering til gruppen om sine erfaringer fra
kontrollvirksomheten.
Når det gjelder lokalisering og drifting
av VDI-systemet er dette i 2003 overført fra PST til NSM.
Utvalget har i tidligere årsmeldinger orientert om VDI-prosjektet
som er et fellesprosjekt mellom EOS-tjenestene for detektering og
varsling av uautoriserte inntrengningsforsøk i samfunnsviktige
datasystemer. Prosjektet skal videreføres og etableres
som et permanent varslingssystem. Kontrolloppgaven for utvalget
i forhold til VDI er å se til at systemet ikke fanger opp
andre typer data enn angitt i rammene for prosjektet, dvs. trafikkdata,
og at systemet ikke benyttes til andre formål enn det er
opprettet for. Det ble ikke funnet forhold som ga grunn til kritiske
merknader etter utvalgets inspeksjon av VDI-sentralen.
Utvalget har i samarbeid med NSM arbeidet med å lage
faste inspeksjonsrutiner for tjenestens elektroniske saksbehandlings-
og informasjonssystem TUSS. Siktemålet med dette er å legge
et best mulig grunnlag for effektiv kontroll i inspeksjoner både
sentralt i NSM og hos de lokale klareringsmyndigheter som er tilknyttet
systemet. I 2004 vil det også for tjenestens forebyggende
kommunikasjonskontroll (monitoringsvirksomheten) bli utarbeidet
faste inspeksjonsrutiner. Utvalgets sakkyndige deltar i dette arbeidet.
I inspeksjonsvirksomheten i 2003 er det ikke avdekket irregulære
eller kritikkverdige forhold relatert til TUSS eller til monitoringsvirksomheten.
Utvalget har foretatt som tidligere nevnt inspeksjon av
personellsikkerhetstjenesten ved Meteorologisk Institutt, ved Forsvarets
Forskningsinstitutt, hos Fylkesmannen i Buskerud, og ved Bodø hovedflystasjon.
Etter inspeksjonen ved Meteorologisk Institutt ble det bemerket
at instituttet hadde et betydelig etterslep når det gjaldt
makulering av uaktuelle saker. Saken illustrerer for øvrig
at spørsmål relatert til innsynsordningen for
PST burde ha blitt vurdert mer inngående før de
nye kassasjonsreglene ble innført, jf. ovenfor. Etter de
andre inspeksjonene hadde utvalget ingen merknader.
Utvalget har i 2003 mottatt tre klager på avgjørelser om
sikkerhetsklarering. Ingen av sakene har gitt grunnlag for kritikk
fra utvalgets side.
Komiteen ser alvorlig
på at det kan ha blitt iverksatt makulering av arkivmateriale,
før Innsynsutvalgets arbeid er avsluttet I 2006. Dette
kan medføre at arkivmateriale som burde vært åpnet
for innsyn allerede har blitt makulert. Komiteen vil
derfor understreke at makulering av slikt materiale ikke bør
finne sted før Innsynsutvalgets konklusjoner foreligger.
Forsvarets etterretningstjeneste skiftet 1.
august 2003 navn til Etterretningstjenesten, i forbindelse med omorganiseringen
av stabs- og ledelsesfunksjonene i Forsvaret. Det ble ikke gjort
endringer i tjenestens oppgaver eller tilknytningen til Forsvaret.
Utvalget har i 2003 gjennomført 2 inspeksjoner
i Etterretningstjenesten sentralt og av Etterretningstjenestens
element ved FOHK, samt av stasjoner på Skage og på Fauske.
Det er avholdt to møter i Etterretningstjenesten sentralt.
Det har i 2003 innkommet 1 klage på etterretningstjenesten.
Klagen, som også rettet seg mot de to andre tjenestene,
er ikke sluttbehandlet. Kontrollen har ikke vært preget
av større enkeltsaker.
Elektronisk informasjonsinnsamling utgjør
en sentral del av Etterretningstjenestens virksomhet. Ved innsamling
mot slike systemer vil det være en særlig utfordring å skille
ut det som er tjenestelig relevant og innenfor de legale rammer.
Utvalget har, i nært samarbeid med tjenesten lagt mye arbeid
i å få utviklet bedre kontrollrutiner for den
elektroniske informasjonsinnsamlingen. Tjenesten har etablert interne
kontrollsystemer som så langt utvalget kan bedømme
det, vil gjøre uautorisert bruk av systemene på operatørnivå meget
vanskelig. Det er videre fastsatt regler og etablert datasystemer
for lagring av innsamlede data, som danner grunnlag både
for intern og ekstern etterkontroll. Kontrollen som så langt
har vært foretatt med denne delen av virksomheten, har
ikke gitt grunnlag for merknader fra utvalgets side.
Utvalget har i 2003 hatt møter med
ledelsen både i PST og Etterretningstjenesten for å bli
orientert om grensesnittspørsmål og samarbeidsrutiner.
Dette har bidratt til en viss avklaring for utvalget, men det gjenstår
uavklarte spørsmål om samarbeid og avgrensning som
teknologiutviklingen og lovgivningen for tjenestene har brakt med
seg. Utvalget vil fortsatt legge vekt på å holde
seg orientert om forholdet mellom tjenestene. Det er særdeles
viktig at man har sikkerhet for at tjenestene ikke utfører
oppgaver for hverandre på en måte som innebærer
omgåelse av lovgivningen.
Etter initiativ fra EOS-utvalget ble det i november 2003
avholdt et orienteringsmøte med K-utvalget. Bakgrunnen
var at K-utvalget er en hyppig brukt referanse i dokumenter og i
samtaler med Etterretningstjenesten, slik at bedre kjennskap til
K-utvalgets oppgaver og arbeidsmåte ville være
av interesse i EOS-utvalgets arbeid. K-utvalget har ingen oppgaver
eller funksjoner som reiser spørsmål om kontroll
fra EOS-utvalgets side.
Det er klart ut fra de erfaringer som foreligger,
at det er nødvendig å styrke utvalgets sekretariat
med en juridisk fagperson på heltid for å kunne
utføre kontrolloppgaver med den kvalitet som er ønskelig.
Dette er til erstatning for den stillingen på 20 pst. fra
Sivilombudsmannen som utvalget har i dag. Ordningen med en sekretariatsleder
i 50 pst. stilling ansatt hos Sivilombudsmannen beholdes inntil
videre. I forbindelse med at utvalget har gjort en gjennomgang av
sine kontrolloppgaver og prioriteringer, er det også sett
på medlemmenes arbeidsmåte og ressursbruk. En
tilførsel av ressurser med sikte på økt
kompetanse og trygghet for at kontrollen kvalitativt holder mål,
må etter utvalgets syn komme i sekretariatet.
Mye taler for at utvalget på sikt bør
få et sekretariat som også er selvstendig med
hensyn til de ansattes tilsettingsforhold. En slik omlegging vil
reise flere organisatoriske og praktiske spørsmål
som ennå ikke har vært vurdert i tilstrekkelig
grad. Utvalget finner derfor ikke grunn for en slik løsning
nå.
Utvalget redegjør for sin anmodning
til Stortingets presidentskap i brev av 22. oktober 2003 om en økning av
de økonomiske rammene for 2004 som ville gjøre det
mulig å ansette en fagsekretær på full
tid i utvalget. I budsjettprosessen i Stortinget lot det seg ikke
gjøre å etterkomme anmodningen og utvalget har
i budsjettforslaget for 2005 redegjort for det foreliggende behov
og utgifter til dekning av en slik stilling er lagt inn i forslaget.
Slik utvalget i dag vurderer situasjonen vil tilførsel
av ekstra ressurser med virkning fra 1. januar 2005 ivareta utvalgets
behov.
Som følge av teknologiske endringer
og endringer i trusselsituasjonen, og de utfordringene endringene
representerer for tjenestene og for kontrollen pågår
det i dag flere utredninger og regelverksarbeider, som vil kunne
medføre endringer i tjenestenes oppgaver og samarbeidet
mellom dem. De viktigste arbeidene som pågår og
som utvalget holder seg løpende orientert om er:
Justisdepartementet:
– Ny instruks
for PST, til erstatning for gjeldende "overvåkingsinstruks"
fra 1994, og således eldre enn lovfestingen av PSTs oppgaver
i 1995.
– Ny samarbeidsinstruks for tjenestene.
Gjeldende samarbeidsinstruks er fra 1984. Her utredes også spørsmål
som angår etterretningsstøtte til rettshåndhevende
myndigheter.
– Metodebruken i politiets og
PSTs forebyggende virksomhet. Forventes å fremme forslag
til lovendringer.
Forsvarsdepartementet:
Det har allerede gjennom lovgivningen for tjenestene,
som er nyere enn kontrolloven, og organisasjonsmessige endringer
i tjenestene, oppstått behov for å foreta en teknisk
gjennomgang av kontrolloven og instruksen. Utvalget vil i løpet
av 2004 se nærmere på dette.
Komiteen registrerer
utvalgets ønske om å styrke utvalgets sekretariat
med en juridisk fagperson på heltid. Komiteen vil
komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Utvalgets utgifter i 2003 har vært
kr 3 601 104, mot budsjett på kr 3 600 000. Overskridelsen
skyldes at husleie for 1. kvartal 2004 ble belastet budsjettet for 2003.
Til erstatning for Rolf Tamnes valgte Stortinget
7. november 2003 direktør Trygve Harvold i Lovdata som
nytt medlem av utvalget frem til 30. juni 2006.
Utvalget har i dag følgende sammensetning
(funksjonsperiodens utløp er angitt i kolonnen til høyre):
Leif Mevik, Oslo | leder | 30. juni 2004 |
Svein Grønnern,
Oslo | nestleder | 30. juni 2006 |
Stein Ørnhøi,
Tvedestrand | | 30. juni 2004 |
Agnes Reiten, Torvikbukt | | 30. juni 2006 |
Kjersti Graver, Bærum | | 30. juni 2004 |
Mary Kvidal, Malvik | | 30. juni 2006 |
Trygve Harvold, Asker | | 30. juni 2006 |
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 16 (2003-2004) - Årsmelding for 2003 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 1. juni 2004
Ågot Valle
leder |
Henrik Rød
ordfører |