I Dokument nr. 5 (2003-2004) legger Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret frem sin innberetning om virksomheten i 2003. Etter
vedtak i Stortinget høsten 2001 består ombudsmannsnemnda
i perioden 1. januar 2002-31. desember 2005 av:
– Ombudsmann
Dagfinn Hjertenes, Florø/Oslo
– Marie Brenden, Lillehammer
– Ivar Johansen, Oslo
– Rune Kristiansen, Son
– Karen-Margrethe Mjelde, Sandnes
– Gretha Evelin Thuen, Svinndal
– Inge Wold, Råde
Etter stortingsvedtak av 7. november 2003, Innst.
S. nr. 20 (2003-2004), ble instruksen for Forsvarets ombudsmannsnemnd
endret ved at det skal velges varamedlemmer og nestleder i nemnda.
Rune Kristiansen ble valgt som nestleder for tidsrommet inntil 31. desember
2005. Varamedlemmer vil bli valgt neste gang medlemmer skal velges.
Ombudsmannen var sykemeldt i tiden 28. oktober 2002
til 10. mars 2003. Under ombudsmannens fravær var avdelingsdirektør
Egil H. Nilsen stedfortredende ombudsmann.
Ombudsmannsnemnda har i 2003 holdt 5 møter.
I tillegg har nemnda i 2003 foretatt befaringer ved militære
tjenestesteder slik:
Det vises til nemndas rapporter fra befaringene senere
i denne innberetning. Befaringen i Camp Lebane, Kosovo, foregikk
i hele uke 44.
I nemndas årsberetning for 2002 manglet
en del befaringsrapporter pga. ombudsmannens langvarige sykefravær.
Disse rapportene er nå inntatt i årsberetningen
for 2003.
Dette gjelder:
1. Ramsund orlogsstasjon
2. Andøya flystasjon
3. FKN Reitan
4. Bodø hovedflystasjon
Detaljert rapport fra befaringer og informasjonsbesøk
er gitt i Dokument nr. 5 (2003-2004) på side 34-45.
I 2002 ble det på Landskonferansen
for tillitsvalgte i Forsvaret vedtatt at man skulle gå over
til å avholde konferansen hvert annet år. I 2003
er det derfor ikke avholdt Landskonferanse. Ombudsmannen er invitert til,
og har deltatt i 3 av tillitsmannsordningens Landsstyremøter
i 2003. Orienteringer om ombudsmannsordningen overfor befal har
i 2003 funnet sted ved orientering i enkelte møter med
personellorgani-sasjonenes representanter under nemndas
befaringer.
Forsvarets informasjonssystem FIS BASIS er i
dag bærer av Forsvarets gjeldende regelverk, som ligger
på Forsvarets Intranet. I brev 16. september 2002 ble Forsvarets
logistikkorganisasjon/IKT meddelt at Ombudsmannen ikke
lenger er oppdatert med gjeldende regelverk i Forsvaret grunnet
manglende FIS BASIS. Samtidig ble opplyst at et løpende
ajourført regelverk ved Ombudsmannens kontor er en nødvendig
forutsetning for at formålet med Ombudsmannsordningen skal
kunne oppfylles.
Forsvarets informasjonssystem FIS BASIS - er
2 ganger planlagt etablert ved Ombudsmannens kontor. Ved kontakt
med Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT 5. februar 2003
ble det avdekket at FLO/IKT ikke hadde avklaret de økonomiske
spørsmål. I brev av 14. februar 2003, 9. mai 2003
og 3. juni 2003 ble Forsvarets overkommando igjen bedt om en avklaring. Ombudsmannens
kontor fikk 3. september 2003 muntlig melding fra Forsvarsstaben
(FST) om at man håpet å kunne komme med en avklaring
innen 4. kvartal 2003, eventuelt primo 2004.
Forsvaret har aldri gitt noen skriftlige svar
på Ombudsmannens henvendelser, og pr. 26. mars 2004 er forholdet
fremdeles ikke brakt i orden.
Ombudsmannen har i 2003 behandlet 76 registrerte klagesaker
mot 101 saker året før. I tillegg er tvistesaker
løst ved uformell kontakt med partene uten at ordinær
saksregistrering har funnet sted. Veiledning og råd fra
Ombudsmannen har for øvrig i en stor grad resultert i løsninger
hvor det har vist seg unødvendig med formell klagebehandling.
Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis er gitt
medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå med
i overkant av 1/3.
Nemnda finner særlig å bemerke
at det i gruppen "sosiale saker" som omfatter botillegg og andre
former for sosiale stønader fortsatt er et forholdsvis
lavt antall klagesaker. Dette antas å ha sin forklaring
i at avdelingenes sosialkonsulenter/velferdskontorer, sammen med
Velferdsavdelingen i FO, utøver et godt og betryggende
skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer.
Antallet klager fra befalskorpset har de senere år ligget
mellom 20 og 30 klager pr. år. I 2003 har Ombudsmannen
behandlet 21 registrerte klager fra befalet. Nemnda har merket seg
at omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret hittil ikke har medført
et særlig økende antall skriftlige klagesaker
til Ombudsmannen. Det er heller ingen stor økning i antallet klager
fra det sivile personell i Forsvaret.
Ombudsmannsnemnda er kjent med at offiserer
og deres organisasjoner gjennom lang tid har vært svært misfornøyd
med saksbehandlingstiden i saker for Forsvarets personell. En offisersforening
hadde først muntlig tatt opp med Forsvarets overkommando
de problemer som oppstod for offiserer som følge av manglende
saksbehandling i FO, til tross for deres gjentatte etterlysninger.
Konsekvensene av unnlatte svar fra FO ble presisert, og bl.a. ble
det påpekt at personell blir ekskludert fra å kunne
søke en rekke stillinger, foruten lønnsmessige
konsekvenser.
Departementet og FO/FST gir offisersforeningen medhold
i klagen, og vedgår brudd på forvaltningsloven.
Ombudsmannsnemnda finner at den omtalte manglende
kapasitet til å behandle personellsaker i samsvar med gjeldende
lov- og regelverk er kritikkverdig, og det er åpenbart
uakseptabelt at saksbehandlingstiden er så lang. Når
Forsvaret etter egne opplysninger og innrømmelser bl.a.
opplyser å være innforstått med at forvaltningsloven
brytes, og forholdet har vedvart over lang tid, ser nemnda grunn
til å stille spørsmål om styringsansvar.
Forsvarets forpliktelser overfor sitt personell kan etter nemndas
mening ikke tilsidesettes på bakgrunn av omstillingsbehov
i Forsvaret.
I Vernepliktsverkets statusrapport for 2003
til Ombudsmannen er opplyst om at Vernepliktsverket (VPV) har i
løpet av 2003 ferdigstilt omorganiseringen til en Felles
vernepliktsforvaltning lokalisert til Hamar med regionale klassifiseringsenheter
i Hamar, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. Etter omorganiseringen
er VPV gått fra å være en avdeling på flere
nivåer til å være en avdeling på samme
nivå. Etableringen av et samlet VPV reiser derfor spørsmål vedrørende
Vernepliktsverkets søknads- og klagebehandling sett i forhold
til forvaltningsloven. Vernepliktsloven § 47a slår
fast at forvaltningsloven kapitlene IV - VI ikke gjelder ved behandling
av saker etter vernepliktsloven.
Ombudsmannsnemnda vil bemerke at VPV treffer vedtak
på en rekke saksområder, og etter omorganiseringen
i Forsvaret er VPV også tilført nye oppgaver. VPV
har ansvaret for klassifisering av personer på sesjon,
innkalling av mannskaper til førstegangstjeneste og til
repetisjonsøvelser, behandling av saker vedrørende
næringsbidrag og særskilt økonomisk hjelp til
personell under tjeneste, innkalling til grunnleggende befalsutdannelse,
rulleføring av vernepliktige og yrkesbefal i Forsvaret,
samt mobiliseringsdisponering av sivile. Videre har VPV ansvar for lærlingeordningen
i Forsvaret, og foretar sikkerhetsklarering av personell.
VPVs kompetanse ved behandling av søknader
om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er
begrenset til å innvilge søknader. Saker som ikke innvilges,
oversendes vedkommende siviltjenesteadministrasjon for behandling.
Vedtak av siviltjenesteadministrasjonen som første instans
kan påklages til overordnet organ, Justisdepartementet.
Før omorganiseringen av Vernepliktsverket
ble vedtak på de aller fleste saksområder under
VPVs ansvar truffet i første instans av regionale vernepliktsforvaltninger,
og etter klage over førsteinstansvedtak ble vedtak truffet
av Vernepliktsverket som overordnet instans, jf. Reglement for utskrivning
og verneplikt (RUV), fastsatt ved kgl.res. 22. november 1991 som anviser
klagebehandling av overordnet myndighet.
Etter nedleggelsen av de regionale vernepliktsforvaltninger
blir vedtakene imidlertid truffet av Vernepliktsverket som første
instans. En ny klageordning er etablert for visse sakstyper etter
omorganiseringen av Vernepliktsverket. Klager over VPVs vedtak i
første instans behandles nå innenfor VPV av en
såkalt nemnd, bestående av VPVs ledergruppe (dvs.
innenfor det samme organ som har truffet det påklagede
vedtaket). Den endrede klageordningen har i realiteten medført
at klagebehandling av overordnet organ er opphørt. Ombudsmannsnemnda
finner fravikelsen fra tidligere praksis både prinsipielt
tvilsom og uheldig.
Adgangen til å klage til overordnet
organ har i slike tilfeller vært udiskutabel gjennom årelang
praksis, og i samsvar med Reglement og Bestemmelser om utskrivning
og verneplikt (BUV). Forsvarets forvaltningsorganer er bundet til å følge
alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, selv om vernepliktiges klagead-gang
ikke alltid utledes av forvaltningsloven (jf. vernepliktlovens § 47
a).
På bakgrunn av de ulike resultater
for personell i vernepliktsforhold, bør det være
viktig å tilstrebe at saks- og klagebehandling er organisert
slik at personellet ikke kommer i en begrunnet tvil med hensyn til
om saksbehandlingen har vært forsvarlig.
Opphevelsen av den tidligere klageadgangen til overordnet
myndighet - som er erstattet med en klagebehandling innen det samme
organ (VPV) som har truffet vedtaket, er etter nemndas mening svært betenkelig.
Etter nemndas mening er det på saksområder under
VPV viktigere enn noensinne tidligere, å opprettholde adgangen
til å klage over vedtak i førsteinstans, til et
overordnet eksternt klageorgan.
Ombudsmannsnemnda anser velferdstjenesten som svært
viktig for personellets trivsel og effektivitet i tjenesten. Denne
tjenesten har også et ansvar for å koordinere
og utvikle sivilt/militært kultursamarbeid. Ombudsmannsnemnda
har tidligere dessuten påpekt at omorganiseringen av Forsvaret
ikke må bidra til at velferdstilbud til soldatene svekkes.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) sies det at sivilt/militært
kultursamarbeid skal videreføres, dessuten at velferdstjenestens
virksomhet er rettet mot alt personell i Forsvaret, dog med vernepliktige
mannskaper som primær målgruppe.
Når det gjelder bibliotektjeneste og
artistformidling, vurderer Velferdstjenesten sentralt muligheter
for å delegere oppgaver. Nemnda forutsetter at en eventuell omorganisering
av bibliotektjenesten og artisttilbudet ved de ulike velferdsarrangementer
vurderes kostnadseffektivt, slik at selve omorganiseringen ikke
medfører en utilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten (velferdsbibliotekene)
og artisttilbudet.
Ordningen med minimumssatser overvåkes
gjennom velferdens årsrapportering, faglige kontroller,
samt del-rapporter i løpet av året. Situasjonen
for 2003 viser at pålegget om innføring av minimumssatser
til velferd med svært få unntak følges.
Det er fra FOs/Velferdens side anbefalt at ordningen med
tildeling gjennom de respektive forsvarsgrener opprettholdes for
budsjettåret 2003 og 2004.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) står det
at velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og
sosial trygghet for alt personell med sikte på økt
effektivitet. For at sosialtjenesten som er et velferdsvirkemiddel
skal fungere etter sin hensikt, er det viktig at Tjenestereglementet
for Forsvaret - ugr. 579 (tidligere ugr. 571) er et tidsriktig reglement.
Derfor ble det i 2003 gjennomført en revisjon. Tjenestereglementet
er revidert med tanke på at det skal være enklere å bruke
for saksbehandlere og å øke avdelingens avgjørelsesmyndighet.
Det må understrekes at dette arbeidet som gjøres
ved den enkelte avdeling innen sosialtjenesten er nødvendig
for at soldaten skal finne seg til rette i et militært
system med sine uløste økonomiske og sosiale saker.
Soldaten trenger en rask og riktig behandling.
Hva gjelder antall sosialsaker i 2003, tyder
mye på at nivået har holdt seg sett i forhold
til 2002. Økende arbeidsledighet og etter hvert mer og
mer komplekse sosiale forhold tyder heller i motsatt retning, dvs.
en viss økning av antall saker lokalt. Det er derfor med
en viss bekymring ombudsmannsnemnda har registrert en viss nedbemanning
av sosialtjenesten som følge av omorganiseringen. En for
sterk nedbemanning på sosialsiden vil gi negative utslag
hva gjelder sosiale hjelpetiltak overfor de vernepliktige. Ombudsmannsnemnda
har registrert at det ved noen avdelinger, for eksempel KNM Harald
Haarfagre, er store innrykk av rekrutter og at selv en svært
effektiv sosialbemanning ikke har muligheter til å få unna
sakene uten en lang ventetid for soldatene. Dette kan bare løses
gjennom å øke bemanningen, slik at soldatene og
deres familier unngår en for lang saksbehandlingstid.
Ombudsmannsnemnda legger stor vekt på at
omorganiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til at velferdstilbud
til soldatene svekkes. Ombudsmannsnemnda har merket seg at Prosess
Velferd mener at rekrutteringen til velferdsoffisersstillinger ikke
er god nok. Dette medfører at det ved flere enheter er
en for stor turnover, og stillinger blir besatt med personell som
ikke innehar tilstrekkelig kompetanse. Dette innebærer
at velferdstilbudene til de vernepliktige soldatene ved enkelte
avdelinger ikke er faglig gode nok.
Voksenopplæringen i Forsvaret (VO)
skal blant annet være en kompensasjon for tap av utdanning
og yrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste. Nettopp
i våre dager hvor færre og færre norske
menn avtjener førstegangstjenesten, er det viktig å minne
om denne kompensasjonstanken. VO bør derfor opprettholdes
på et nivå som fortsatt sikrer at VO-tilbudet oppleves
som en virkelig kompensasjon for det året førstegangstjenesten
avtjenes. VO må også sees på som et meget
viktig bidrag når det gjelder statusheving av verneplikten.
VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige mannskaper,
vervede og kontraktsbefal.
Ved nemndsbefaringen i Kosovo i oktober 2003,
ble det opplyst at det ikke fantes noe organisert VO-tilbud for
personell i internasjonale operasjoner. Tjenestens art, med stor
vaktbelastning og turnusordninger, vil nok vanskeliggjøre
VO-tilbud i tradisjonell forstand. Nemnda fikk opplyst at mange
soldater benyttet seg av fjernundervisning - og dekket kostnadene
selv. Nemnda er av den oppfatning at Forsvaret må ta et
ansvar for at personell i internasjonale operasjoner også gis sivil
kompetanse som kan komme til nytte etter at deres militære
engasjement er over.
I 2002 disponerte VO et budsjett på 122
mill. kroner. I 2003 var tildelingen på 98 mill. kroner.
En reduksjon på ca. 20 pst. har ført til en ubalanse
mellom behov og tildeling. Dette har igjen ført til et
20 pst. kutt i VO-tilbudet til målgruppene. En tilleggstildeling
på 5 mill. kroner ved omgrupperingen i oktober kom for
sent til å kunne endre noe vesentlig på denne
situasjonen.
VO har i 2003 vært evaluert i forbindelse
med outsourcing/konkurranseutsetting. VO leverte som intern aktør
tilbud på lik linje med sivile tilbydere til Outsourcingutvalget,
og "vant" konkurransen. I dette tilbudet foreslås det blant
annet en reduksjon på 20 pst. Det er derfor viktig å understreke
at VO selv har foreslått å ta sin del av reduksjonen
av utgiftene i Forsvaret med minst 20 pst. Ombudsmannsnemnda anbefaler
at man vurderer å vente med ytterligere reduksjoner i tildelingen
til man har fått tid til å omstille VO, ved blant
annet å få tid til å gjennomføre
nødvendig nedbemanning. Personellets interesse for VOs
undervisningstilbud er svært stor, og det er rapportert
at budsjettet og ikke personellets interesse er den begrensende
faktor for virksomheten.
Ombudsmannsnemnda har merket seg at flertallet
i forsvarskomiteen, i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004) understreker
at Voksenopplæringen er et viktig redskap i Forsvaret,
og at kvalitet og nivå derfor må opprettholdes.
Ombudsmannsnemnda vil her peke på at et godt VO-tilbud
også er en viktig del når det gjelder statushevende
tiltak.
Dette saksområdet er tidligere drøftet
i Dokument nr. 5 (2000-2001) der nemnda anbefalte opprettelse av
et særskilt norsk medisinsk kompetansesenter. Saken ble etter
vedtak i nemnda 16. oktober 2000 oversendt Forsvarsdepartementet
til overveielse.
Nemnda er blitt orientert om at Forsvaret har
lagt frem en plan om å etablere Forsvarets Medisinske Operasjonssenter
på Ullevål sykehus, for på den måten å etablere
et nært og godt samarbeid med det sivile og lokale helsevesenet.
Det ble opplyst at målsettingen var å komme i
drift i løpet av 2003. Ved årets slutt er planene
ikke satt ut i livet.
Ombudsmannsnemnda er av den oppfatning at det har
klare fordeler, ikke minst for dem som har fått psykiske
senskader, at Forsvaret samler sine ressurser på dette
felt i en nasjonal poliklinikk som også kan gi råd
innen juridiske spørsmål og i trygdespørsmål.
Nemnda er opptatt av at det ikke settes noen
absolutt tidsavgrensing for Forsvarets ansvar når det gjelder erstatning
for psykiske senskader som følge av tjenestegjøring
i internasjonale fredsoperasjoner. Det bør derfor, etter
nemndas mening, gis mulighet for krav overfor Forsvaret uten noen
spesiell tidsavgrensing.
Nemnda peker videre på at det er et
mangelfullt tilbud etter at første akuttfase er over og
frem til det sivile helsevesenet overtar ansvaret. Nemnda anbefaler
at det blir lagt vekt på å løse dette
problemet ved etableringen på Ullevål sykehus.
Ombudsmannsnemnda har merket seg at spørsmålet
om senskader ikke er konkret omtalt i Forsvarssjefens Militærfaglige
Utredning (MFU). Nemnda anbefaler at tiltaket får et nasjonalt mandat
og blir etablert på Ullevål sykehus så snart detaljplanleggingen
er ferdig.
Ombudsmannsnemnda vil her understreke viktigheten
av at Forsvaret på en effektiv og medisinsk forsvarlig
måte nå må ta ansvar for behandling av
soldater og befal som har fått psykiske skader.
Nemnda har tradisjonelt vært opptatt
av personellets helseforhold og at legetjenesten i Forsvaret fungerer tilfredsstillende
og tilfører legene viktig medisinsk kompetanse. Spesielt
har nemnda viet oppmerksomhet mot Forsvarets evne til skadeforebyggelse
og betryggende medisinsk seleksjon ved uttak av personell til krevende
tjenesteoppdrag.
Nemnda har merket seg at problemer med tilgang
på leger ved en del avdelinger er løst, eller
står foran en løsning. Nemnda er opptatt av at
soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud under
tjenesten.
Nemnda er også av den mening at forebyggelse
av forfrysningsskader må vektlegges sterkt, og ved spesielle
avdelinger hvor forfrysningsskader oftere synes å forekomme
bør spesielle tiltak vurderes.
Ordningen med Forsvarets hovedverneombud (FHVO)
ble etablert i 2001 etter pålegg fra Arbeidstilsynet.
HMS-arbeidet i Forsvaret vedtas og utføres
etter en rådsstruktur. Ombudsmannen er gjennom årsrapport HMS
for Forsvaret orientert om at flere av rådene har hatt
færre medlemmer og redusert aktivitet i 2003 (opptil 50
pst.) grunnet ressurssparing og innsparing der rådsmedlemmene
har vært mye engasjert i forberedelsen og gjennomføringen
av ny organisasjon. Det er kun saker av prinsipiell karakter som
behandles i rådene, noe som har redusert saksmengden betraktelig. Nemnda
vil følge dette opp og vurdere om utviklingen av HMS-arbeidet
er tilfredsstillende.
I Dokument nr. 5 (2003-2004) side 15-17, er
det gitt utfyllende beskrivelse av rapporter fra arbeidet innen områdene
Helse - Miljø - Sikkerhet i Forsvaret.
Ombudsmannsnemnda registrerer at det også i
2003 har skjedd alvorlige ulykker, også dødsulykker,
i Forsvaret. Nemnda har merket seg at Forsvaret med hjemmel i kongelig
resolusjon av 6. januar 1995, med justeringer av Forsvarsdepartementet
pr. 18. november 2002, har satt ned en undersøkelseskommisjon
etter drukningsulykken ved kp. B, Bn. II, Brigaden i Nord- Norge/6.
Div. 2. juni 2002.
Kommisjonen konkluderer med at sikkerhetsorganisasjon
og sikkerhetsmateriell som skal være til stede under slike øvelser
ville kunne ha avverget ulykken. Kommisjonen avdekket også flere
brudd på aktuelle sikkerhetsbestemmelser. Kommisjonen mener
at brudd på aktuelle sikkerhetsbestemmelser kan ha flere årsaker.
Det var i tiden før øvelsen et stort arbeidspress på dem
som skulle planlegge og gjennomføre øvelsen. Det
var også ungt og til dels uerfarent befal i planleggingen
og gjennomføringen av slike øvelser. Dette befalet
hadde ingen veiledning fra mer erfarent befal. Det er ikke tilstrekkelig
med erfaring og kompetanse, uten en nøye oppfølging
fra overordnet nivå, spesielt med tanke på sikkerheten
og deltakelse i planleggingen.
Kommisjonen betraktet øvelsen som krevende. Kommisjonen
savnet en progresjon på øvelsesmomentet slik at
deltakerne blir tilvent krevende forhold. Kommisjonen anbefalte
derfor at følgende tiltak iverksettes:
– Kvalitetssikring
av hvem som blir satt til å lede øvelser i form
av krav til kompetanse og erfaring. Dette kan gjøres i
form av krav til kurs og krav til gjennomført tjeneste.
– Kvalitetssikring av øvingsplanlegging.
Dette kan gjennomføres ved at nest høyeste nivå kontrollerer planer
som er lagt før de kommer til utførelse.
– Bevisstgjøring, forståelse
og kunnskap i anvendelse av sikkerhetsbestemmelsene. Gjennomføres ved
all utdanning. For spesielle øvelser gjøres dette i
form av egne kurs. Hvilke øvelser som krever spesielle
kurs før det gis tillatelse til å gjennomføre tjenesten
må vurderes av styrkeprodusent i hvert enkelt tilfelle.
– Utdanningsprogrammer må gjenspeile
hvilken tjeneste som skal gjennomføres på hvilket
nivå og med hvilken progresjon.
Ombudsmannsnemnda har gjennom sine mange befaringer
og møter med soldatenes tillitsmenn fått klare
tilbakemeldinger om at det under øvelser og operasjoner
deltar en del ungt og uerfarent befal. Forsvaret har også selv
gitt uttrykk for at man innen befalskorpset i tillegg til en skjev
aldersstruktur, har et lavt erfaringsnivå hos befal på lavere
nivå i organisasjonen. Lavere befal er enten kontraktsbefal
eller yrkesbefal med kort yrkeserfaring etter krigsskoleutdanningen. Kontraktsbefalet
har oftest korte kontrakter med liten sikkerhet for videre tjeneste.
Det gis derfor i liten grad målrettet videreutdanning for
denne gruppen befal.
Nemnda mener at befalets kunnskaper må økes
gjennom at det stilles større krav til erfaring og kontinuitet for
befal som skal utøve direkte ledelse av mannskaper. Nemnda
vil derfor understreke viktigheten av at erfaringsnivået
hos lavere befal får den største oppmerksomhet.
Det hviler derfor et stort ansvar på at ledende befal forsikrer
seg om at alt befal som deltar i øvelse og operasjoner
er fullt ut kvalifisert for oppgaven, og at det blir sørget
for å gi befalet inngående kjennskap til sikkerhetsbestemmelsene
som gjelder for øvelsen.
Det totale antall refselser registrert hos Generaladvokaten
har vist en klart synkende tendens de siste 14 årene. I
perioden 1988-2000 gikk antall refselser tilbake fra 11 239 til
2 399 refselser. I 2002 ble det registrert i alt 1 989 refselser.
Statistikk fra 2003 foreligger foreløpig ikke.
Tallene fra 2002 viser at antall refselser per
soldatårsverk i 2002 lå på 0,14. Til
sammenligning kan nevnes at antall refselser pr. soldatårsverk
i 1989 var 0,40. Av Generaladvokatens årsrapport fremgår
at forholdstallet har holdt seg relativt stabilt siden 1994, hvilket
skulle tilsi at bruken av refselser ikke har endret seg vesentlig de
senere år.
Ulovlig fravær er fremdeles den vanligste
overtredelse og utgjorde i 2002 32,3 pst. av refselsene, mot 30,6
pst. i 2001, dvs. en økning med 1,7 prosentpoeng fra fjoråret.
Fra 1998 til 2000 så man en relativt stor økning
i andelen refselser som angikk brudd på alkoholbestemmelser,
da prosentandelen økte fra ca. 12 til ca. 19. I 2002 har
imidlertid andelen stabilisert seg på omtrent 19,4 pst.,
tilsvarende 2000. Når det gjelder valg av refselsesmiddel,
er bot fortsatt det mest benyttede. Andelen bøter
viser imidlertid en liten nedgang, fra 84,2 pst. i 2000 til 83 pst.
i 2002. Tilsvarende har det fra 2000 til 2002 vært en forholdsmessig nedgang
i bruken av refselsesmidlene arrest (fra 7,2 pst. til 5,3 pst.)
og frihetsinnskrenkning (fra 8,2 pst. til 7,8 pst.).
Klagehyppigheten viser en avtakende tendens.
I 2002 ble det hos krigsadvokatene og Generaladvokaten i alt behandlet
166 klagesaker, mot 198 fra året før. Dette innebærer
en prosentvis nedgang på 16 pst. Det totale antall refselsessaker
sank til sammenligning med 4,9 pst. i samme periode. 8,3 pst. av
refselsene ble i 2002 påklaget til første klageinstans,
mot 9,5 pst. i 2001.
Nemndas oppfatning er at det gjennomgående
foreligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved militæravdelingene.
Ombudsmannsnemnda uttrykte i årsberetningen
for 2001 at en utvikling hvor stadig færre pålegges
vernepliktstjeneste, også innebærer en økning
av belastningsulikheten for denne kollektive samfunnsbyrde. Etter daværende
nemnds mening forelå gode grunner for å overveie
kompensasjonstiltak, eller "bonusordninger" for dem blant norsk
ungdom, som gir sitt bidrag til samfunnet, ved gjennomføring
av vernepliktstjeneste.
Nemnda har tidligere anbefalt at det innføres
en ordning med bonus for gjennomført førstegangstjeneste.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Forsvarsdepartementet går
det frem at det er satt av 30 mill. kroner i 2004 til statushevende
tiltak for vernepliktige. Av dette er det anslått at ca.
17 mill. kroner vil gå med til å regulere soldatenes
tjenestetillegg. Det går videre frem av St.prp. nr. 1 (2003-2004)
at vernepliktige som gjennomfører 12 måneders
førstegangstjeneste vil bli prioritert gjennom økt
dimisjonsgodtgjørelse på kr 1 500 fra 1. januar
2004. Det går også frem av St.prp. nr. 1 (2003-2004)
at ytterligere opptrapping vil bli utredet i neste langtidsplan.
Forsvarssjefen er dessuten gitt i oppdrag å utrede og iverksette
mulige tiltak av ikke kostnadskrevende karakter.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) går
det frem at forsvarskomiteen ikke nå vil kommentere ytterligere spørsmål
knyttet til førstegangstjeneste, sesjon eller statushevende
tiltak fordi dette vil bli drøftet ved behandlingen av
kommende langtidsplan. Forsvarskomiteen viser for øvrig
til de føringer som er lagt i budsjettet.
Ombudsmannsnemnda er tilfreds med at spørsmålet om
opptrapping av dimisjonsgodtgjørelsen er til vurdering,
særlig ut fra at stadig færre pålegges
vernepliktstjeneste.
Nemnda har gjennom flere år vist til
bl.a. befaringsrapporter hvor mannskapenes tillitsvalgte har reist
kritikk over en urimelig vakt- og tjenestetidsbelastning i sommermånedene,
grunnet mannskapsmangel.
Nemnda har vært klar over at de eksisterende
innkallingsrutinene er fastlagt med bakgrunn i et ønske
om at flest mulig skal kunne avvikle en 12 måneders førstegangstjeneste
med kun ett års utdanningsavbrudd. Hovedtyngden av årskullene
har derfor vært innkalt til tjeneste fra juli/august,
med dimittering inntil 12 måneder senere. Faktisk dimisjon
skjer imidlertid allerede 4-6 uker før ordinær
dimisjonsdato, ved at mange innvilges 6 ukers førtidsdimisjon,
eller avdelingen nytter adgangen til 4 ukers avkorting av førstegangstjenesten.
Nyinnkalte mannskaper blir disponible for nyttetjeneste
først 6-8 uker etter innrykk og gjennomført grunnopplæring.
Dette har årlig medført underbemanning i perioden
juni-oktober. Reviderte retningslinjer fra Forsvarssjefen for gjennomføring
av lik tjenestetid under førstegangstjenesten ble utgitt
i november 2002, med iverksettelse fra 1. januar 2003.
Etter de forholdsvis få henvendelser
til Ombudsmannen fra personell vedrørende tjenestetidsbelastningen, hovedsaklig
fra mannskaper i turnustjeneste i 2003, ser nemnda imidlertid ikke
grunn til å hevde at tjenestetidsbelastningen i dette året
har vært i en slik grad urimelig som i tidligere år.
Ombudsmannsnemnda viser likevel til at vaktbelastningen
ved HMKG også sommeren 2003 har vært hard, men
at ledelsen har strukket seg langt for å finne praktiske
løsninger som både sikrer vaktholdet og gir soldatene
muligheter for førtidsdimisjon for skolegang.
Ombudsmannsnemnda er opptatt av å kunne
gi klagesakene en grundig, rask og rettferdig behandling. De fire
første punktene i sammendraget bør derfor få en snarlig
organisasjonsmessig avklaring:
Ombudsmannsnemnda finner den lange saksbehandlingstiden
ved Forsvarets behandling av personellsaker kritikkverdig og åpenbart
uakseptabel. Nemnda er tilfreds med at Forsvarsdepartementet har
påtalt dette, og nemnda vil følge utviklingen
videre.
Nemnda vil understreke viktigheten av at saksbehandlingskapasiteten
for sosialsaker må være tilfredsstillende. Det
anbefales at kapasiteten må bedres ved avdelinger som har
store innrykk av soldater i forhold til sosialsaksbehandlere, for
eksempel ved KNM Harald Haarfagre og Haakonsvern orlogsstasjon.
Under temaet "Vernepliktsverket" mener nemnda
at det er svært betenkelig med den nyetablerte klageordningen
hvor klager avgjøres innenfor det samme organ som har truffet
det påklagede vedtaket. Etter nemndas mening er det viktig
med klageadgang til et overordnet eksternt klageorgan.
Nemnda anbefaler at Forsvarsdepartementet overveier
tiltak for at Ombudsmannen snarest mulig blir holdt løpende à jour
med Forsvarets regelverk og gis informasjon på lik linje
med militære avdelinger.
Under temaet "Velferdstjenesten" anser nemnda
det som viktig at sivilt/militært kultursamarbeid
forankres på ledelsesnivå.
Nemnda legger stor vekt på at omorganiseringen
av Forsvaret ikke må medvirke til at velferdstilbud til
soldatene svekkes.
Voksenopplæringstilbud i Forsvaret
skal blant annet være en kompensasjon for tap av utdanning
og yrkeskompetanse i det sivile, og være en viktig del
når det gjelder statushevende tiltak.
Voksenopplæringen har fra 2002 fått
store budsjettmessige reduksjoner, noe som har medført
en ubalanse mellom behov og tildeling.
Nemnda vil anbefale at VOs budsjetter opprettholdes på et
nivå som sikrer at undervisningstilbudene oppleves som
en reell kompensasjon for det studie- og opplæringstap
militærtjenesten medfører.
I forbindelse med "Senskader etter internasjonale operasjoner"
understreker nemnda viktigheten av at Forsvaret på en effektiv
og medisinsk forsvarlig måte tar ansvar. Det vises her
til nemndas anbefalinger til gjennomføring av diverse konkrete
forslag.
Under temaet "Helse - miljø - sikkerhet"
peker nemnda igjen på at arbeidet med narkotikaproblemet
i Forsvaret fortsatt må ha en høy profil - likeledes
at opplæring innen HMS og oppfølging av løpende
saker får høy prioritet.
Under temaet "Sikkerhet ved øvelser
og operasjoner" understreker nemnda viktigheten av at befalet har inngående
kjennskap til sikkerhetsbestemmelsene. Under mange operasjoner som
på lavt nivå ledes av yngre befal bør
det stilles større krav til erfaring for samtidig deltagende
befal.
Nemnda registrerer at dimisjonsgodtgjørelsen
er hevet med kr 1 500. Nemnda vil på nytt peke på sitt
forslag i årsberetningen for 2001 om å innføre
en ordning med bonus - et vernepliktstipend på 1/2
G i Folketrygden, for den stadig lavere andel av årskullene
som kalles inn til tjeneste. Nemnda har merket seg at dette saksområdet
også er nevnt som viktig i Forsvarssjefens militærfaglige
utredning.
Når det gjelder temporær mannskapsmangel
ved enkelte avdelinger, er nemnda fortsatt opptatt av at Forsvarssjefens
retningslinjer for gjennomføring av lik tjenestetid må etterleves.
I 2003 har Ombudsmannen behandlet 76 registrerte saker.
I tillegg til de registrerte klagesakene har det vært en
rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har løst saker
for personellet ved uformell kontakt med partene. Andelen av henvendelser
hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg
på et stabilt nivå med i overkant av 1/3.
Klagesakene behandles hovedsakelig av Ombudsmannens
avdelingsdirektør. Det er også i 2003 kommet henvendelser
som er henvist til andre organer, for eksempel til Stortingets ombudsmann
for forvaltningen som rette vedkommende. Saksfordelingen ser slik ut
(tallene for 2002 i parentes):
– | FD og fellesstaber | 22 pst. | (21) |
– | Hæren | 41 pst. | (47) |
– | Sjøforsvaret | 18 pst. | (16) |
– | Luftforsvaret | 12 pst. | (13) |
– | Heimevernet | 7 pst. | (3) |
En nærmere redegjørelse for
ulike klagesaker fra menige mannskaper, befal og sivilt personell
er gitt på side 20-34 i Dokument nr. 5 (2003-2004).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Bjørn
Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
har merket seg at det i 2003 ble behandlet 76 klagesaker, og at
en medholdsandel på i overkant av 1/3 er omtrent
som gjennomsnittet for de senere år. Komiteen vil
i likhet med nemnda uttrykke tilfredshet over at omstillingen og
nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et særlig økende
antall klagesaker.
Komiteen har med hensyn på saksbehandlingstid ved
Forsvarets personellforvaltning merket seg at offiserer og deres
organisasjoner gjennom lang tid har vært svært
misfornøyd med saksbehandlingstiden i saker for Forsvarets
personell, og at departementet og FO/FST gir offisersforeningen
medhold i klagen, og vedgår brudd på forvaltningsloven. Komiteen vil bemerke
at all behandling av personalsaker skal foregå innenfor
gjeldende lov- og regelverk, og deler nemndas oppfatning av at Forsvarets
forpliktelser overfor sitt personell ikke kan tilsidesettes på bakgrunn
av omstillingsbehov i Forsvaret. Det er særlig grunn til å understreke
at Forsvaret må prioritere rask besvarelse på henvendelser
fra Ombudsmannen.
Ved omorganisering av Vernepliktsverket har komiteenmerket seg de endrede oppgavene til Vernepliktsverket
etter nedleggelsen av de regionale vernepliktsforvaltningene. Saks-
og klagebehandling må være organisert slik at
personellet ikke kommer i begrunnet tvil med hensyn til om klagebehandlingen
har vært forsvarlig. Komiteen deler nemndas
oppfatning av at opphevelsen av den tidligere klageadgangen til
overordnet myndighet - som er erstattet med en klagebehandling innen
det samme organ (VPV) som har truffet vedtaket, er betenkelig, og
vil be Regjeringen opprette et overordnet klageorgan.
Komiteen foreslår at
Regjeringen oppretter et overordnet, klageorgan for vernepliktssaker
utenfor Vernepliktsverket.
Komiteenanser
velferdstjenesten som svært viktig for personellets trivsel
og effektivitet i tjenesten. Denne tjenesten har også et
ansvar for å koordinere og utvikle sivilt/militært
kultursamarbeid.
Komiteen har merket seg nemndas
forutsetning om at en eventuell omorganisering av bibliotektjenesten
og artisttilbudet ved de ulike velferdsarrangementer må vurderes
kostnadseffektivt slik at selve omorganiseringen ikke medfører
en utilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten og artisttjenesten. Komiteendeler nemndas oppfatning av at omorganiseringen
av Forsvaret ikke må medvirke til at soldatenes velferdstilbud
svekkes.
Komiteendeler
nemndas oppfatning av at Voksenopplæringen i Forsvaret
(VO) blant annet skal være en kompensasjon for tap av utdannelse
og praksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste,
og at Voksenopplæringen i Forsvaret bør opprettholdes
på et nivå som fortsatt sikrer at VO-tilbudet
oppleves som en virkelig kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes. Komiteen vil
påpeke at VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige
mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og at tilbudet bør
være meningsfullt for alle disse gruppene. Komiteen har
merket seg at nemnda etter befaring i Kosovo i oktober 2003 fikk
opplyst at det ikke fantes noe organisert VO-tilbud for personell
i internasjonale operasjoner. Komiteen deler nemndas
oppfatning av at Forsvaret må ta et ansvar for at personell
i internasjonale operasjoner også gis sivil kompetanse
som kan komme til nytte etter at deres militære engasjement
er over.
Når det gjelder reduksjoner i tildelingen
av midler, har komiteen merket seg og støtter
nemndas anbefaling av at man vurderer å vente med ytterligere reduksjoner
i tildelingen til man har fått tid til å omstille
VO, ved blant annet å få tid til å gjennomføre nødvendig
nedbemanning.
Når det gjelder senskader ved internasjonale
operasjoner, deler komiteen nemndas
oppfatning av at det har klare fordeler, ikke minst for dem som
har fått psykiske senskader, at Forsvaret samler sine ressurser på dette
feltet i en nasjonal poliklinikk som også kan gi råd
innen juridiske spørsmål og i trygdespørsmål. Komiteen vil
be om at dette arbeidet nå prioriteres.
Komiteen vil presisere at det
ikke bør settes en absolutt tidsavgrensning for Forsvarets
ansvar når det gjelder erstatning for psykiske senskader
som følge av tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at tilbudet
etter at den første akuttfasen er over og fram til det
sivile helsevesenet overtar ansvaret, synes mangelfull, og ber Regjeringen
om en vurdering av ansvarsforholdene mellom Forsvaret og det sivile
helsevesen og hvilke tiltak som kan etableres for å dekke
alle faser som Forsvaret har ansvar for.
Komiteen har i forbindelse med
helseforhold og legetjenesten i Forsvaret, merket seg at det ikke
foreløpig foreligger statistikker over helsetilstand og
helseforhold i 2003, men at 2003 ser ut til å ha vært
et normalår. Komiteen deler nemndas oppfatning
av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud
under tjenesten. Komiteen støtter nemndas
oppfatning av at forebyggelse av forfrysningsskader må vektlegges sterkt,
og vil be om at spesielle tiltak vurderes ved de avdelinger der
forfrysningsskader forekommer oftest, og forutsetter at de pålegg
som ble gitt av Forsvarsdepartementet i etterkant av øvelse
Flotex 02, om å vurdere spesielle tiltak ved de avdelinger
der forfrysningsskader forekommer oftest, er fulgt opp.
Komiteenhar
merket seg at HMS-arbeidet, som i Forsvaret vedtas og utføres
etter en rådsstruktur, i flere råd har hatt redusert
aktivitet i 2003 grunnet ressurssparing og innsparing. Komiteen vil
be om en vurdering av utviklingen av HMS-arbeidet.
Komiteen har merket seg at nemnda
tar opp sikkerhet bl.a. ved øvelser og operasjoner. Komiteen er
enig med nemnda i at det må stilles krav til at troppebefal
må ha den nødvendige erfaring og modenhet for å lede
unge vernepliktige. Komiteen mener også at
evne til refleksjon og intellektuell kapasitet er nødvendig,
og at befalsutdanningen må ta høyde for at slike egenskaper
er viktige.
Komiteen viser videre til at
når under 50 pst. av årskullene blir kalt inn
til førstegangstjeneste, må tjenesten være
kvalitetsmessig god og sikkerhetsbestemmelsene strenge. Komiteen mener
at når Forsvarets sanitet i fjor registrerte 707 skader
på vernepliktige, og det i tillegg var tre tragiske dødsulykker,
må sikkerhetsrutinene gjennomgås og skjerpes.
Komiteen vil for øvrig
vise til interpellasjonsdebatt om økt sikkerhet under førstegangstjeneste
20. november 2003.
Komiteen har merket seg at det
totale antallet refselser registrert hos generaladvokaten har vist
en klart synkende tendens de siste 14 årene, samtidig som mannskapsstyrken
også er betydelig redusert i perioden. Komiteen har
videre merket seg nemndas oppfatning av at det gjennomgående
sett foreligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved
militær-avdelingene.
Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda
er tilfreds med at spørsmålet om opptrapping
av dimisjonsgodtgjørelsen er til vurdering, særlig
ut fra at stadig færre pålegges vernepliktstjeneste,
og viser ellers til at spørsmålene om statushevende
tiltak er under behandling i St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteen har merket seg at nemnda
ved flere tidligere år har vist til blant annet befaringsrapporter hvor
mannskapenes tillitsvalgte har reist kritikk over en urimelig vakt-
og tjenestetidsbelastning, grunnet mannskapsmangel, men at det i
2003 har vært forholdsvis få henvendelser til
Ombudsmannen om dette. Komiteen deler nemndas oppfatning
av at dette er uttrykk for at tjenestetidsbelastningen for 2003 ikke
i den grad har vært urimelig som hevdet i tidligere årsberetninger,
og tar dette som uttrykk for en positiv utvikling.
Komiteen anser det viktig at
Ombudsmannen og nemnda øker sin kompetanse vedrørende
forholdene for Forsvarets personell i utlandet, og finner det derfor naturlig
at nemnda fortsetter den nyetablerte praksis med befaringer der
norske styrker/norsk personell deltar i utenlandsoppdrag.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen opprette et overordnet klageorgan for vernepliktssaker utenfor Vernepliktsverket.
II
Dokument nr. 5 (2003-2004) - om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar-31. desember 2003 - vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 2. juni 2004
Marit Nybakk
leder |
Kjetil Bjørklund
ordfører |