Stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen,
André Kvakkestad, Carl I. Hagen og Siv Jensen har den 22. mars
2004 fremmet følgende forslag:
“1. Stortinget
ber Regjeringen målrette innsatsen mot kriminalitet ved å prioritere
en helhetlig og massiv innsats, samt oppfølging, overfor
ungdoms- og gjengangerkriminelle gjennom alle ledd i straffesakskjeden.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringer for å kunne benytte såkalte
utradisjonelle etterforskningsmetoder, som avlytting, provokasjon
mv., samt tillate provokasjon, overfor gjengangerkriminelle som
er dømt etter straffeloven for tre straffbare handlinger
eller mer, innenfor en ti års periode.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringsforslag slik at politiet kan benytte
rom- og kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder rikets sikkerhet
og terror.
4. Stortinget ber Regjeringen overføre
det økonomiske ansvaret for ambassadevaktholdet ved de utenlandske
ambassadene i Norge til Utenriksdepartementet og fremme de nødvendige
lovforslag herom for Stortinget.
5. Stortinget ber Regjeringen legge frem
en helhetlig opptrappingsplan for politipersonell sett i et fireårsperspektiv.
Som en del av planen skal det inngå en opptrappingsplan
for bruken av sivilt tilsatte i politiet for å frigjøre
politiutdannet personell til politifaglig arbeid.
6. Stortinget ber Regjeringen oppheve ordningen
om at politimestre ansettes som embetsmenn, og fremme de nødvendige
forslag herom.
7. Stortinget ber Regjeringen sikre jobbtilbud
i politiet til politihøyskolestudentene som uteksamineres
i år.
8. Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag om en vesentlig skjerping av straff for vold mot offentlig
tjenestemann.
9. Stortinget ber Regjeringen intensivere
arbeidet med et fellesnordisk vitnebeskyttelsesprogram, og om nødvendig
fremme forslag for Stortinget om dette.
10. Stortinget ber Regjeringen legge frem
en plan for rullerende utskifting av politiets kjøretøy
i et femårsperspektiv, samt opprustning av politiets IKT-utstyr
med blant annet bærbart/mobilt IKT-utstyr i tjenestekjøretøy.
11. Stortinget ber Regjeringen innføre
avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy,
og fremme de nødvendige lovforslag om dette for Stortinget.
12. Stortinget ber Regjeringen sikre fremskutt
lagring av våpen i politikjøretøy, og
en plan for opprustning av våpenutstyr. Stortinget ber
Regjeringen videre om at det i større grad må legges
opp til at den enkelte tjenestemann selv kan velge om han vil benytte
maskinpistol/automatvåpen dersom væpningsordre
først blir gitt.
13. Stortinget ber Regjeringen utrede og
igangsette forsøk med å la utenlandske statsborgere
sone i sitt hjemland ved at kriminalomsorgen leier fengselsplasser
i vedkommendes hjemland, og fremme de nødvendige lovendringsforslag
om dette.
14. Stortinget ber Regjeringen igangsette
tiltak for at gjengangerkriminelle prioriteres inn til soning.
15. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringsforslag slik at tingretten settes
med kun en fagdommer, som i forhørsretten, i saker hvor strafferammen
kun er fengsel i inntil to år.
16. Stortinget ber Regjeringen igangsette
arbeidet med å opprette egne institusjoner for barne- og
ungdomskriminelle for særskilt oppfølging, og
fremme forslag til Stortinget om dette.
17. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringsforslag slik at man i større
grad skal kunne benytte tvang kombinert med avrusing/behandling
overfor kriminelle med store rusproblemer, samt at man
oppretter egne avdelinger med egnet oppfølging for sterkt
rusavhengige som soner fengselsstraffer.
18. Stortinget ber Regjeringen om umiddelbart å stanse
særordningen med fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis
fem dager for de med dommer lavere enn 90 dager og ti dager for
de med lengre dommer."
Forslagsstillerne oppsummerer selv begrunnelsen
for forslagene ved å understreke at de ønsker
at politiet, rettsvesen og kriminalomsorg, gjennom en koordinert innsats,
prioriterer gjenganger- og ungdomskriminalitet gjennom hele straffesakskjeden
og sørger for oppfølging av disse etter endt soning.
Forslagsstillerne mener man bør kunne benytte utradisjonelle
etterforskningsmetoder i dette arbeidet, herunder provokasjon. De
vil overføre det økonomiske ansvaret for ambassadevakthold
til Utenriksdepartementet, samt styrke politiet både når
det gjelder utstyr og personell. Endelig ønsker forslagsstillerne
egne institusjoner for barnekriminelle, samt egen oppfølging
innen kriminalomsorgen av sterkt rusavhengige.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten
Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti,
Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, viser til Dokument nr. 8:54 (2003-2004).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som en avgjørende
samfunnsoppgave å sikre trygghet og sikkerhet for den enkelte
innbygger. Flertallet har i sine merknader til justisbudsjettet
for 2004 vektlagt en helhetlig tilnærming til justispolitikken.
Etter flertallets vurdering kan dagens kriminalpolitiske
utfordringer ikke løses med enkle grep og ensidig vektlegging
av straff. Flertallet vil understreke at man må ha
en dybdeforståelse av årsakene til kriminalitet,
og utforme effektive virkemidler i tråd med dette. Etter flertallets vurdering
er det i en slik helhetstenkning også nødvendig å ha
fokus på forebyggende arbeid og ettervern. Slike tiltak
gjør noe med årsakene til kriminalitet, og bidrar
dermed til et tryggere samfunn for alle. Politiet skal forebygge
og bekjempe kriminalitet, noe som er avgjørende for folks
trygghetsfølelse. Effektive domstoler skal sikre rask og
riktig reaksjon overfor dem som bryter loven. Balanse i kjeden mellom
politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg øker etter flertallets syn
straffens preventive virkning, samt at den letter situasjonen for
tiltalte og ofre som venter på en avklaring. Flertallet understreker
at kriminalpolitikken må settes inn både ved forebygging og
ved håndhevelsen av samfunnets regler.
Flertallet synes ikke de 18 forslag
fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad,
Carl. I Hagen og Siv Jensen fremmer en slik helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Flertallet viser også til
at begrunnelsen for forslaget og de enkelte forslag delvis er i
samsvar med Fremskrittspartiets særmerknader i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2003-2004).
Flertallet viser også til
brevet til justiskomiteen fra justisministeren av 19. april 2004.
Brevet er vedlagt denne innstilling. I brevet gjøres det
blant annet rede for at Regjeringen allerede har iverksatt en rekke
tiltak de siste årene for å forebygge kriminalitet,
utvikle etterforskning og iretteføring, samt styrke kompetansen
til politiet og annet personell som skal bekjempe kriminalitet. Flertallet viser
også til at Regjeringen på flere av forslagspunktene
allerede har et arbeid i gang. Flertallet viser videre
til forslaget til Revidert nasjonalbudsjett 2004, der politiet er
prioritert med ressurser, slik at det blant annet gis mulighet for å ansette
nyutdannede politistudenter i ledige stillinger tilsvarende 180 årsverk.
Flertallet har for øvrig
ingen ytterligere merknader, og foreslår at Dokument nr.
8:54 (2003-2004) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det fremlagte private forslaget og stiller seg bak de synspunkter
og forslag som fremkommer der. I tillegg vil disse medlemmer likevel
komme med noen bemerkninger i forhold til forslaget.
Disse medlemmer har merket seg
at flertallet ikke ønsker å følge opp
noen av forslagene som er fremlagt i dette private forslaget. Dette
står i sterk kontrast til hva flere partier og medlemmer
av komiteen tidligere har gitt uttrykk for. Det blir rettet kritikk
mot at dette forslaget ikke gir noen helhetlig innsats mot kriminalitet.
Her mener disse medlemmer at komiteens flertall tar
feil. Skal en komme kriminaliteten til livs med de stramme rammer
politiet har, så må politi og rettsvesen få signaler
om hva en ønsker å prioritere. Det vil si at en
må målrette innsatsen til de områder
hvor en får mest igjen. I dag er det slik at alle ønsker
at alt skal være prioritert av politiet, men det politiske
flertallet har ikke fulgt opp med de midler som er nødvendig
for å nå de fastsatte ambisjoner. Politiet har
fått stadig flere oppgaver uten at de ressursmessig settes
i stand til å følge opp. Et eksempel på dette
er ordningen med familievoldskoordinator. I tillegg har man enda
ikke fått dekket inn ekstrakostnadene ved to-instans-reformen,
prikkbelastningen og en rekke andre oppgaver. Disse medlemmer mener
det er beklagelig at flertallet ikke ønsker å finansiere
de kostnader en påfører justissektoren. Disse medlemmer vil
her vise til at Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter
har vært villig til å tilføre justissektoren
mer midler for å sette politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen
i stand til å følge opp de politiske ambisjoner
man legger opp til.
Det er altså i denne situasjonen disse
medlemmer ser behovet for å målrette innsatsen.
Ved å fokusere på en helhetlig innsats mot gjengangerkriminelle
og barne- og ungdomskriminelle gjennom hele straffesakskjeden, mener disse
medlemmer at en vil få en vesentlig reduksjon av
kriminaliteten. Dette vil igjen gjøre politiet i stand
til å komme på offensiven og få frigjort
tid, til for eksempel å jobbe mer forebyggende.
Disse medlemmer viser til at
flere partier har uttalt at dersom straff skal virke preventivt,
så må man ha kortere tid mellom oppdagelse og
pådømmelse. Likevel ønsker tydeligvis
ikke flertallet å støtte effektiviserende tiltak
slik som for eksempel forslag 15 overfor. En ønsker heller
ikke å foreta en klarere prioritering av barne- og ungdomskriminelle
og gjengangere, gjennom straffesakskjeden.
Disse medlemmer registrerer med
stor skuffelse at flertallet heller ikke ønsker å støtte
de forslag som går på å kunne styrke
den enkelte tjenestemanns sikkerhet. Disse medlemmer registrerer
videre at man ikke sterkere ønsker å fokusere
på å ha et moderne politi siden man ikke ønsker
at man utarbeider en rullerende plan for opprustning av politiets
IKT-utstyr og politiets bilpark i et femårsperspektiv. Disse
medlemmer registrerer også at man ikke ønsker å følge opp
deler av innstillingen fra metodeutvalget om i større grad å bruke
overvåkning og såkalt utradisjonelle etterforskningsmetoder,
for å bekjempe mer alvorlig kriminalitet og gjengangerkriminalitet. Disse
medlemmer registrerer at flertallet sier at departementet
jobber med en del av disse forslagene. Disse medlemmer mener
imidlertid at å jobbe med dette ikke er nok. Det må komme
resultater av arbeidet som munner ut i vedtak som deretter iverksettes.
I så måte har Regjeringen vært altfor
passive.
Disse medlemmer har registrert
de problemer som knytter seg til DNA-registrering og rettmedisinske oppgaver
som obduksjon med videre. På grunn av for stram budsjettmessig
situasjon i politidistriktene, har disse i stor grad latt være å ta
opp og registrere DNA-profiler og begrenset bruken av obduksjon
ved mistenkelige dødsfall. Disse medlemmer viser
til at bruken av rettsmedisin og DNA-profiler har blitt et viktig
verktøy for å oppklare kriminalsaker. Det vises spesielt
til forsøksordninger i England hvor man bruker DNA-profiler
også i mindre straffesaker, som vinningsforbrytelser. Oppklaringsprosenten
har her gått betraktelig opp. En vesentlig del av forsøket
i England, er at man får svært raske svar på de
enkle DNA-prøver. Mens man i Norge til tider bruker år
på DNA-prøver, får man i England svar
i løpet av få døgn. Disse medlemmer finner
det svært uheldig at man ikke i tilstrekkelig grad klarer å benytte
seg av DNA-profiler og obduksjon i Norge.
Disse medlemmer har registrert
at flere politiske partier har ønsket å finne
løsninger på dette problemet. Dette kan gjøres
ved at man får en egen post på budsjettet for å dekke
kostnadene ved rettsmedisinske oppgaver som DNA-prøver
og obduksjoner.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
“1. Stortinget
ber Regjeringen målrette innsatsen mot kriminalitet ved å prioritere
en helhetlig og massiv innsats, samt oppfølging, overfor
ungdoms- og gjengangerkriminelle gjennom alle ledd i straffesakskjeden.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringer for å kunne benytte såkalte
utradisjonelle etterforskningsmetoder, som avlytting, provokasjon
mv., samt tillate provokasjon, overfor gjengangerkriminelle som
er dømt etter straffeloven for tre straffbare handlinger
eller mer, innenfor en ti års periode.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringsforslag slik at politiet kan benytte
rom- og kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder rikets sikkerhet
og terror.
4. Stortinget ber Regjeringen overføre
det økonomiske ansvaret for ambassadevaktholdet ved de utenlandske
ambassadene i Norge til Utenriksdepartementet og fremme de nødvendige
lovforslag herom for Stortinget.
5. Stortinget ber Regjeringen legge frem
en helhetlig opptrappingsplan for politipersonell sett i et fireårsperspektiv.
Som en del av planen skal det inngå en opptrappingsplan
for bruken av sivilt tilsatte i politiet for å frigjøre
politiutdannet personell til politifaglig arbeid.
6. Stortinget ber Regjeringen oppheve ordningen
om at politimestre ansettes som embetsmenn, og fremme de nødvendige
forslag herom.
7. Stortinget ber Regjeringen sikre jobbtilbud
i politiet til politihøyskolestudentene som uteksamineres
i år.
8. Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag om en vesentlig skjerping av straff for vold mot offentlig
tjenestemann.
9. Stortinget ber Regjeringen intensivere
arbeidet med et fellesnordisk vitnebeskyttelsesprogram, og om nødvendig
fremme forslag for Stortinget om dette.
10. Stortinget ber Regjeringen legge frem
en plan for rullerende utskifting av politiets kjøretøy
i et femårsperspektiv, samt opprustning av politiets IKT-utstyr
med blant annet bærbart/mobilt IKT-utstyr i tjenestekjøretøy.
11. Stortinget ber Regjeringen innføre
avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy,
og fremme de nødvendige lovforslag om dette for Stortinget.
12. Stortinget ber Regjeringen sikre fremskutt
lagring av våpen i politikjøretøy, og
en plan for opprustning av våpenutstyr. Stortinget ber
Regjeringen videre om at det i større grad må legges
opp til at den enkelte tjenestemann selv kan velge om han vil benytte
maskinpistol/automatvåpen dersom væpningsordre
først blir gitt.
13. Stortinget ber Regjeringen utrede og
igangsette forsøk med å la utenlandske statsborgere
sone i sitt hjemland ved at kriminalomsorgen leier fengselsplasser
i vedkommendes hjemland, og fremme de nødvendige lovendringsforslag
om dette.
14. Stortinget ber Regjeringen igangsette
tiltak for at gjengangerkriminelle prioriteres inn til soning.
15. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringsforslag slik at tingretten settes
med kun en fagdommer, som i forhørsretten, i saker hvor strafferammen
kun er fengsel i inntil to år.
16. Stortinget ber Regjeringen igangsette
arbeidet med å opprette egne institusjoner for barne- og
ungdomskriminelle for særskilt oppfølging, og
fremme forslag til Stortinget om dette.
17. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovendringsforslag slik at man i større
grad skal kunne benytte tvang kombinert med avrusing/behandling
overfor kriminelle med store rusproblemer, samt at man
oppretter egne avdelinger med egnet oppfølging for sterkt
rusavhengige som soner fengselsstraffer.
18. Stortinget ber Regjeringen om umiddelbart å stanse særordningen
med fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis
fem dager for de med dommer lavere enn 90 dager og ti dager for
de med lengre dommer.
19. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med neste års budsjett, om å opprette en ordning
med sentral betaling av rettsmedisinske oppgaver som opptak av DNA-profiler
og DNA-registrering, samt obduksjoner."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
-
1. Stortinget ber Regjeringen målrette innsatsen mot kriminalitet ved å prioritere en helhetlig og massiv innsats, samt oppfølging, overfor ungdoms- og gjengangerkriminelle gjennom alle ledd i straffesakskjeden.
-
2. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer for å kunne benytte såkalte utradisjonelle etterforskningsmetoder, som avlytting, provokasjon mv., samt tillate provokasjon, overfor gjengangerkriminelle som er dømt etter straffeloven for tre straffbare handlinger eller mer, innenfor en ti års periode.
-
3. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at politiet kan benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder rikets sikkerhet og terror.
-
4. Stortinget ber Regjeringen overføre det økonomiske ansvaret for ambassadevaktholdet ved de utenlandske ambassadene i Norge til Utenriksdepartementet og fremme de nødvendige lovforslag herom for Stortinget.
-
5. Stortinget ber Regjeringen legge frem en helhetlig opptrappingsplan for politipersonell sett i et fireårsperspektiv. Som en del av planen skal det inngå en opptrappingsplan for bruken av sivilt tilsatte i politiet for å frigjøre politiutdannet personell til politifaglig arbeid.
-
6. Stortinget ber Regjeringen oppheve ordningen om at politimestre ansettes som embetsmenn, og fremme de nødvendige forslag herom.
-
7. Stortinget ber Regjeringen sikre jobbtilbud i politiet til politihøyskolestudentene som uteksamineres i år.
-
8. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en vesentlig skjerping av straff for vold mot offentlig tjenestemann.
-
9. Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med et fellesnordisk vitnebeskyttelsesprogram, og om nødvendig fremme forslag for Stortinget om dette.
-
10. Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for rullerende utskifting av politiets kjøretøy i et femårsperspektiv, samt opprustning av politiets IKT-utstyr med blant annet bærbart/mobilt IKT-utstyr i tjenestekjøretøy.
-
11. Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy, og fremme de nødvendige lovforslag om dette for Stortinget.
-
12. Stortinget ber Regjeringen sikre fremskutt lagring av våpen i politikjøretøy, og en plan for opprustning av våpenutstyr. Stortinget ber Regjeringen videre om at det i større grad må legges opp til at den enkelte tjenestemann selv kan velge om han vil benytte maskinpistol/automatvåpen dersom væpningsordre først blir gitt.
-
13. Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette forsøk med å la utenlandske statsborgere sone i sitt hjemland ved at kriminalomsorgen leier fengselsplasser i vedkommendes hjemland, og fremme de nødvendige lovendringsforslag om dette.
-
14. Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak for at gjengangerkriminelle prioriteres inn til soning.
-
15. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at tingretten settes med kun en fagdommer, som i forhørsretten, i saker hvor strafferammen kun er fengsel i inntil to år.
-
16. Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet med å opprette egne institusjoner for barne- og ungdomskriminelle for særskilt oppfølging, og fremme forslag til Stortinget om dette.
-
17. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at man i større grad skal kunne benytte tvang kombinert med avrusing/behandling overfor kriminelle med store rusproblemer, samt at man oppretter egne avdelinger med egnet oppfølging for sterkt rusavhengige som soner fengselsstraffer.
-
18. Stortinget ber Regjeringen om umiddelbart å stanse særordningen med fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis fem dager for de med dommer lavere enn 90 dager og ti dager for de med lengre dommer.
-
19. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett, om å opprette en ordning med sentral betaling av rettsmedisinske oppgaver som opptak av DNA-profiler og DNA-registrering, samt obduksjoner.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader. viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:54 (2003-2004) - forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad, Carl
I. Hagen og Siv Jensen om en målrettet og helhetlig kriminalitetsbekjempelse
- vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 1. april d.å.
om ovennevnte der det fremmes 18 forslag.
Før jeg kommenterer de enkelte forslagene
i Dok. nr. 8:54, vil jeg kort minne om at det er iverksatt en rekke tiltak
de senere årene for både å forebygge
kriminalitet, utvikle etterforsking og iretteføring, samt å styrke kompetansen
til politiet og annet personell som skal bekjempe kriminalitet.
Politirollen er i stadig utvikling for å møte
de utfordringene som kriminaliteten og de kriminelle gir samfunnet.
Blant annet har politiet i stadig sterkere grad lagt vekt på å kartlegge
problemområder og legge sin innsats opp etter det, herunder
styrke det problemorienterte politiarbeidet.
Det er nettopp Regjeringens mål at
justispolitikken skal sikre rettsstaten og borgernes trygghet. Enkeltmenneskets
verdi og integritet er grunnleggende for Regjeringens kriminalpolitiske
arbeid og innsatsen overfor kriminalitetsofrene. I en tydelig kriminalpolitisk
linje må man alltid avveie rettsstatens prinsipper og hensynet
til den enkeltes personvern. Dette hindrer imidlertid ikke at det
er nødvendig å få til hurtig reaksjon
på kriminelle handlinger. Dette virker både preventivt
og styrker tilliten til rettssystemet. I denne sammenheng har jeg
tatt initiativ til at politiet og påtalemyndigheten stadig
skal utvikle seg og forbedre seg.
Jeg vil arbeide for en enda større
profesjonalitet i alle ledd i etterforskingen. Her har det foregått
en positiv utvikling på flere kriminalitetsområder.
Ikke minst har man sett etter at det sentrale DNA-registeret ved
Kriminalpolitisentralen ble opprettet, at det pågår
en rivende utvikling på dette området. For eksempel
trenger man i dag stadig mindre biologisk materiale for å kunne finne
DNA-profiler. Dette gir etter min oppfatning gode muligheter for å skaffe
bedre vurderingsgrunnlag og beviser i de konkrete sakene.
I de senere år er det også etter
forslag fra Justisdepartementet vedtatt en rekke lovendringer som
har hatt som formål å motvirke de problemer som
forslagstillerne tar opp. Særlig vil jeg nevne nye regler
om inndragning av utbytte, utvidet bruk av ekstraordinnære
etterforskningsmetoder, lovtiltak for å beskytte aktørene
i straffesaker mot trusler og represalier, herunder nye regler om
anonym vitneførsel, begrensninger i adgangen til dokumentinnsyn
og bevisførsel for blant annet å beskytte politikilder,
nye regler om fiktiv identitet og et nytt straffebud om motarbeiding av
rettsvesenet; skjerpet straff ved sammenstøt av forbrytelser
og overfor gjengangere og lovtiltak mot ulovlig bruk av kniv og
skytevåpen, mot barne- og ungdomskriminalitet, mot organisert
kriminalitet og mot terrorisme. I tillegg er det vedtatt en rekke
lovendringer for å sikre en raskere straffesaksbehandling.
Stortinget ber Regjeringen målrette
innsatsen mot kriminalitet ved å prioritere en helhetlig
og massiv innsats, samt oppfølging, overfor ungdoms- og
gjengangerkriminelle gjennom alle ledd i straffesakskjeden.
Å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet
er et prioritert satsingsområde for Regjeringen. Som justisminister
har jeg særlig vektlagt det nødvendige samarbeidet
mellom ulike instanser og forvaltningsnivåer både i
det kriminalitetsforebyggende arbeidet og gjennom straffesakskjedens
ulike ledd.
Det er et overordnet mål å utvikle
metoder og strukturer, slik at en ungdoms lovstridige atferd kan
stoppes i tide. Jeg har også valgt å sette søkelyset
på barnas situasjon i arbeidet mot vold i nære
relasjoner. Dette er et ledd i forebyggingen av en voldelig utvikling
hos de barna som vokser opp med vold og blir vitner til vold i sin
familie. I begge sammenhenger er politiet en sentral instans og
fikk i 2003 lovfestet nye virkemidler i sitt arbeid med mindreårige
lovbrytere både over og under kriminell lavalder, se Ot.
prp. nr. 106 (2001-2002).
Prosjektet "Ungdomskontrakter" som har vært
gjennomført i samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet
og Justisdepartementet er nylig avsluttet. Prosjektkommunene har,
sammen med politiet, vært en aktiv part i kontrakten som
har vært individuelt tilpasset. Erfaringene fra utprøving
av denne alternative reaksjonsformen for lovbrytere mellom 15 og
18 år vil bli fulgt opp, blant annet i overnevnte prosjekt
og ved en vurdering av mulige lovendringer.
Det har vært maktpåliggende
for meg å legge til rette for at man kan få til
kortest mulig tid mellom anmeldelse og reaksjon på lovbrudd.
Det er etter min oppfatning særlig viktig at barn og unge
som er på veg inn i kriminalitet, må møtes
med en rask, men adekvat reaksjon. Dette skal sikres ved en balansert
og nødvendig ressurstilførsel til alle leddene
i straffesakskjeden.
Dette er ikke minst viktig for å kunne
håndtere gjengangerkriminaliteten. Regjeringen er enig
i at denne form for kriminell aktivitet er en stor utfordring. Regjeringen
foreslo derfor i Ot.prp. nr. 62 (2002 - 2003) endring i straffeloven § 61.
Ved lov av 4. juli 2003 nr. 78 ble det etter dette tatt inn en generell straffeskjerpingsregel
i § 61 som gir anvisning på at strafferammen skjerpes
til det dobbelte dersom en tidligere domfelt person begår
en straffbar handling av sammen art som han tidligere er domfelt
for. Formålet med endringen er særlig å skjerpe
straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser.
Denne målrettede og helhetlige innsatsen,
særlig overfor barn og unge, understrekes videre av de
endringene som er gjennomført de senere årene,
når det gjelder organiseringen av politiet. Opprettelse
av Politidirektoratet, samt en reduksjon av antallet politi-distrikter,
har også som mål å styrke den operative
innsatsen til politiet. Dette gjelder ikke bare den administrative
ordningen, men også politiets arbeidsmåter, -metoder
og innsats gjennom etterretning og forebygging ved at polititjenesten
spisses mot en problemorientert arbeidsmåte som en hovedmåte å arbeide
på. Her vil politiet i langt større grad rette
oppmerksomheten mot årsakene til at kriminalitet begås,
- og i mindre grad symptomene, - i det kriminalitetsforebyggende
arbeidet. Jeg er overbevist om at denne helhetlige måten å arbeide
mot kriminaliteten på, vil gi resultater over tid.
Etter min oppfatning er det nettopp slik politiet
arbeider mot kriminaliteten, som forslagstillerne gir uttrykk for,
nemlig gjennom en målrettet og helhetlig innsats.
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringar
for å kunne benytte såkalte utradisjonelle etterforskingsmetoder,
som avlytting, provokasjon mv., samt tillate provokasjon, overfor
gjengangerkriminelle som er dømt etter straffeloven for
tre straffbare handlingar eller mer, innenfor en tiårsperiode.
Stortinget har i den senere tid vedtatt flere lovbestemmelser
som gir politiet hjemmel for å kunne benytte såkalte
utradisjonelle etterforskningsmetoder når det gjelder mer
alvorlige straffbare forhold. Blant annet er det gitt utvidet hjemmel
for kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking, skjult fjernsynsovervåking
og teknisk sporing.
Ved lov 3. desember 1999 nr. 82 ble området
for bruk av kommunikasjonsavlytting utvidet. I tillegg ble det åpnet
for bruk av flere nye hemmelige etterforskningsmetoder. Vilkårene
for bruk av metodene varierer. De mest integritetskrenkende metoder,
som kommunikasjonsavlytting, kan bare brukes overfor de mest alvorlige
forbrytelser, det vil i utgangspunktet si forbrytelser med en lengstestraff
på 10 år eller mer. Men det er gjort enkelte unntak
fra strafferammekravet når bruken av metoden er særlig
praktisk og samtidig forsvarlig. Og skjer gjengangerkriminalitet
innenfor rammen av organisert kriminell virksomhet, vil straffskjerpelsesregelen
i straffeloven § 60 a i stor utstrekning lede til at for
eksempel kommunikasjonsavlytting kan finne sted.
Gjengangerkriminelle begår lovbrudd
av høyst forskjellig alvorlighet. Etter mitt syn er derfor
ikke gjentakelse alene et hensiktsmessig kriterium for å regulere metodebruken.
Fortsatt bør det stilles krav til hvor alvorlig lovbrudd
det dreier seg om.
Etter at de nye etterforskningsmetodene har
vært i bruk i noen tid til, vil de bli etterkontrollert.
Ved etterkontrollen vil det være sentralt å undersøke
om anvendelsesområdet for metodene er for snevert eller for
vidt.
Politimetodeutvalget som ble oppnevnt for å utrede regler
om politiets bruk av metoder for å forebygge kriminalitet,
har nylig av gitt sin innstilling. Utvalget har gjennomgått
gjeldende regler om hvilke metoder politiet kan benytte i sin forebyggende
virksomhet og vurdert behovet for regler som åpner adgang
for mer inngripende politimetoder.
Vi har i gjeldende rett ikke lovregler om bruken
av etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt, men Høyesterett
har på nærmere vilkår godtatt bruk av
slike metoder. Et flertall i utvalget har foreslått en
rekke nye og utvidede metoder for å sette politiet i stand
til å møte kriminalitetsutviklingen. Metodene
som er foreslått er en vesentlig utvidelse av politiets
verktøy i forhold til gjeldende rett når det gjelder
forebyggende virksomhet, og er foreslått å kunne
anvendes når det gjelder mer alvorlige straffbare handlinger.
Politimetodeutvalget har bl.a. foreslått å lovfeste
bruken av provokasjon for å forebygge lovbrudd, jf. NOU
2004: 6. Det bør vurderes om også bruken av metoder
med provokasjonstilsnitt under etterforskningen bør lovfestet.
Jeg vil vurdere å nedsette et utvalg som skal få i
oppdrag å vurdere blant annet dette.
De foreslåtte metodene vil nå bli
vurdert og utredningen vil bli behandlet på vanlig måte
med de høringsrunder det innebærer, før
lovendringsforslag fremmes for Stortinget. Det vil bli en grundig
gjennomgang og debatt omkring de metodene som er foreslått,
som blant annet omfatter spaning , teknisk sporing, rom- og kommunikasjonskontroll,
infiltrasjon, provokasjon samt hemmelig ransaking.
De såkalte utradisjonelle etterforskningsmetoder, både
som vi har og som nå er foreslått, er forbeholdt straffbare
handlinger av en viss alvorlighet. Hensynet til saklighet og forholdsmessighet
er et grunnkrav for alle inngrep som foretas overfor borgerne. Disse
hensyn ivaretas i det ulike lovbestemmelser ved at det stilles vilkår
for å kunne ta i bruk de ulike metoder, og ved at det fastsettes
regler for saksbehandlingen. Disse hensyn er også grunnforutsetninger
etter artiklene i Menneskerettighetskonvensjonen som Norge har sluttet
seg til.
Jeg vil derfor ikke ta konkret stilling til
forslaget under punkt 2 nå, men komme tilbake til spørsmålet
i forbindelse med den videre høringsprosess.
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
slik at politiet kan benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i
saker som gjelder rikets sikkerhet og terror.
Kommunikasjonsavlytting kan som nevnt allerede etter
gjeldende rett brukes i etterforskningen av saker som gjelder rikets
sikkerhet og terror, jf. straffeprosessloven § 216 a.
Romavlytting kan derimot ikke brukes som etterforskningsmetode
i dag. Det såkalte Lund-utvalget har i NOU 2003: 18 vurdert
om det bør åpnes for romavlytting i etterforskningen
av saker om forbrytelser mot rikets sikkerhet og om terror. Flertallet
går imot å åpne for romavlytting, mens
et mindretall foreslår at romavlytting bør innføres
som metode i saker om terror og terrorfinansiering. Høringen
av utredningen er nettopp avsluttet. Utredningen er nå til
behandling i departementet og jeg vil komme tilbake til spørsmålet
i forbindelse med oppfølgingen av politimetodeutvalget.
Som nevnt har et flertall i Politimetodeutvalget
i NOU 2004: 6 foreslått å åpne for romavlytting
for å forebygge nærmere angitte forbrytelser mot
rikets sikkerhet samt terrorhandlinger. Utredningen ble avgitt 29.
mars 2004, og skal sendes på høring. Jeg vil
deretter komme tilbake til eventuelle forslag.
Jeg vil åpent vurdere nye metoder i
arbeidet med å bekjempe alvorlige anslag mot demokratiet
og menneskerettighetene. Spesielt når det gjelder forebygging og
bekjempelse av terror er det min plikt å vurdere alle faglige
og politiske innspill.
Stortinget ber Regjeringen overføre
det økonomiske ansvaret for ambassadevaktholdet ved de
utenlandske ambassadene i Norge til Utenriksdepartementet og fremme
de nødvendige lovforslag herom for Stortinget.
Oslo politidistrikt er i sin grunnbemanning
og ved sitt ordinære budsjett dimensjonert for å ha
ansvar for sikkerhetstiltak rundt ambassadene, besøk fra
statsledere, livvakttjeneste osv. Dette inngår i hovedstadsoppgavene.
Sikkerhetstiltakene rundt enkelte ambassader
har etter 11. september 2001 blitt mer omfattende enn tidligere.
Budsjettet til Oslo politidistrikt har blitt styrket flere ganger
for at Oslo politidistrikt skal kunne utføre disse oppgavene
uten at det skal gå vesentlig på bekostning av
politidistriktets andre oppgaver.
Det framgår av bakgrunnen for forslaget
at det forutsettes at politiet skal utføre vaktholdet,
men at utgiftene skal dekkes av Utenriksdepartementet. En slik
ordning vil være svært lite fleksibel. Ambassadevaktholdet utføres
dels ved at tjenestemenn er fast stasjonert ved enkelte ambassader
og dels i kombinasjon med andre oppdrag. Det vil være
vanskelig å skille ut disse oppgavene budsjettmessig, og
en kan risikere at det fører til mindre fleksibilitet i
politiets oppgaveutførelse. I de tilfeller hvor behovet
for forsterket vakthold er så stort at det har vært
nødvendig å fremme tilleggsbevilgning for å dekke
utgiftene, vil regjeringen måtte fremme dette uavhengig
av om utgiftene skal dekkes av Utenriksdepartementet eller Justisdepartementet.
Jeg vil derfor ikke tilrå at forslaget
gjennomføres.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en helhetlig opptrappingsplan
for politipersonell sett i et fireårsperspektiv.
Som en del av planen skal det inngå en opptrappingsplan
for bruken av sivilt tilsatte i politiet for å frigjøre
politiutdannet personell til politifaglig arbeid.
Departementet arbeider med en stortingsmelding
om politirollen. Jeg tar sikte på å fremme meldingen
for Stortinget i 2005. Denne meldingen vil, med utgangspunkt i utviklingstrekk
i samfunnet, omtale politiets oppgaver og endringer i oppgavestrukturen
med sikte på å møte de utfordringer etaten
står overfor de nærmeste år.
En viktig del av denne meldingen vil være å vurdere politiets
fremtidige oppgaver, samarbeid med andre aktører og eventuell
overføring av oppgaver til andre. Videre vil meldingen
vurdere oppgavefordelingen og -løsningen i politi- og lensmannsetaten,
herunder overføring av oppgaver fra politiutdannet personell
til personell med annen utdanning. Meldingen vil også vurdere
hvordan etatens framtidige kompetansebehov kan dekkes. I denne vurderingen
vil det bli tatt både ressursmessige og kvalitetsmessige
hensyn, og særlig lagt vekt på politireformens
målsettinger. Meldingen vil også omfatte en bemanningsfordeling
forpolitiet, fordelt etter politidistrikt.
Merknad: PIA foreslår
at uttrykket "bemanningsplan" ovenfor endres til "bemanningsfordeling".
Dette for å unngå misforståelser om hvor
langt meldingen vil gå i forhold til fremtidig bemanningsbehov.
Politireformen, som er den største
omorganiseringen i politi- og lensmannsetaten på over 100 år,
pågår for fullt. I St.meld. nr. 22 (2000-2001)
er det oppstilt konkrete krav til å "frigjøre årsverk"
bl.a. til mer aktivt, operativt og publikumsrettet arbeid. Det
er som en del av kravene forutsatt at politidistriktene på landsbasis skal
kunne omdisponere 400-440 årsverk. Dette målet er
nådd, men effektene av omrokeringen kan med rimelighet
ikke forventes å gi seg utslag mens omstillingsarbeidet
pågår.
Når det gjelder bruken og effekten
av frigjorte årsverk, og omdisponering av deler av politistyrken
iht. reformens krav, kan det være på sin plass å minne
om de politiske forutsetninger for reformens effekter slik det bl.a.
uttrykkes i stortingsmeldingen "Politireform 2000":
"Det må ikke skapes urealistiske forventninger
om positive og synbare effekter av reformen "over natten". Gevinstene
fra en organisasjonsreform som denne, vil det ta tid å realisere…".
Det gjenstår fortsatt mye krevende
organisasjons- og effektiviseringsarbeid. Fase 2, som pågår
nå, har som formål å gjennomgå driftsenhetsstrukturen
med sikte på å skape en effektiv organisasjon
i samsvar med reformens hovedmål. Videre er det et krav
at polititjenesten skal legges til steder og tider der behovet for slike
tjenester er størst og at det ikke skal foretas strukturelle
endringer som svekker politiets nærhet og tilgjengelighet.
Politidirektoratet opplyser at forslagene til
eventuelle endringer i driftsenhetsstrukturen vil bli oversendt departementet
med det første. Arbeidet med fase 2 har tatt noe mer tid
enn planlagt. Dette skyldes først og fremst at politidistriktene
har gjennomført en grundig prosess hvor blant annet kommunene
har vært involvert.
Med bakgrunn i politirollemeldingens vurdering
av politiets oppgaver, oppgaveløsning og kompetanse og evalueringen
av politireformen, vil en ha et saklig grunnlag for å vurdere
politiets bemanningsbehov de neste år. En bemanningsplan
eller opptrappingsplan bør derfor etter min oppfatning
utstå til politireformen er evaluert og politirollemeldingen
vurdert.
Stortinget ber Regjeringen oppheve ordningen
om at politimestre ansettes som embetsmenn, og fremme de nødvendige
forslag herom.
Regjeringen har nylig fremmet forslag til endringer
i politiloven om blant annet tilsetting av politimestere og visepolitimestere,
jfr. Ot. prp. nr. 61 (2003-2004) som ble fremmet 2. april 2004.
Etter gjeldende regler skal politimestrene og visepolitimestrene
utnevnes som embetsmenn. Kongen kan imidlertid bestemme at politimester
og sjef for særorgan kan ansettes på åremål. Etter
forslaget skal politimestrene i politidistriktene utnevnes på åremål
for inntil 6 år. Etter utlysing kan en åremålstilsetting
gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Visepolitimestrene
skal, etter forslaget, utnevnes som embetsmenn.
Jeg finner ikke å kunne slutte meg
til de forslaget om å oppheve ordningen med at politimestrene
ansettes som embetsmenn. Politimestrene i distriktene er også øverste
påtalemyndighet i sitt distrikt. Alene av denne grunn bør
de etter min oppfatning tilsettes som embetsmenn.
Stortinget ber Regjeringen sikre jobbtilbud
i politiet til politihøyskolestudentene som uteksamineres
i år.
Siste statistikk fra Politidirektoratet over
vakanser i politiet er fra 1. mars 2004. Det var da ca 200 stillinger som
ikke var besatt. Dette fordeler seg på stillinger som sto
ubesatt pga ikke kvalifiserte søkere, stillinger som var
under tilsetting og stillinger som ble holdt ledig på grunn
av budsjettsituasjonen eller omdisponert. Av totaltallet er ca 160
ledige på grunn av den økonomiske situasjonen.
Ledigheten varier fra politidistrikt til politidistrikt. Totalt
antall årsverk i etaten i 2003 var ca. 11 400 inkludert
Politidirektoratet. 200 ledige stillinger utgjør 1.8 % av
antall årsverk. Det er 239 studenter som går ut
av Politihøgskolen sommeren 2004. Hvor mange av disse som
eventuelt ikke får den stillingen de søker, er
det på dette tidspunkt ikke mulig å si, da dette
blant annet er avhengig av hvor i landet de søker stilling.
Det mangler fortsatt kvalifiserte søkere til flere stillinger
en rekke steder i landet.
I løpet av 2004 vil det også være
mellom 130 og 175 polititjenestemenn som vil komme til å gå av
med pensjon. Dette vil føre til at flere studenter vil
kunne tilbys jobb. Det er politidistriktenes ansvar å forvalte
de tildelte midler på en best mulig måte.
Regjeringen vil følge utviklingen på dette
området nøye.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om en vesentlig skjerping av straff for vold mot offentlig tjenestemann.
Ved vedtakelsen av straffeloven § 132
a om motarbeidelse av rettsvesenet i 2000 ble det strafferettslige
vernet av polititjenestemenn som etterforsker en straffesak, vesentlig
styrket.
Departementet vil i forbindelse med det pågående arbeidet
med ny straffelov vurdere om det er behov for lovendringer for å styrke
polititjenestemenns strafferettslige vern under forebyggende arbeid.
Et forslag om dette har tidligere vært på høring.
Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet
med et fellesnordisk vitnebeskyttelsesprogram og om nødvendig
fremme forslag for Stortinget om dette.
I september 2002 ble det nedsatt en nordisk
arbeidsgruppe om vitnebeskyttelse som skal fremme forslag til felles
nordiske tiltak for å beskytte vitner i straffesaker. Gruppen
ledes av Norge og møtes to ganger årlig. Arbeidsgruppen
rapporterer til rikspolitisjefene, i Norge til Politidirektøren.
Arbeidet i den nordiske arbeidsgruppen går
etter planen. Det arbeides blant annet med å beskrive rettstilstanden
i de enkelte land, fastsettelse av rutiner, kompetanseutveksling,
opplæring og det foretas erfaringsutvekslinger.
I Norge arbeides det også med å bedre
tiltak som kan bidra med å bekjempe trusler. Dette er blant
annet adressesperre i Folkeregisteret, samt mulighetene for relokalisering
både innen- og utenlands. I tillegg har man fra 1. januar
d.å. fått hjemmel for bruk av fiktiv identitet
i spesielt trusselutsatte situasjoner.
Av hensyn til de personer som det i dag er,
og i fremtiden vil være behov for å beskytte,
vil det av sikkerhetsmessige årsaker ikke gis en utfyllende
beskrivelse av konkrete tiltak som det arbeides med.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan
for rullerende utskifting av politiets kjøretøy
i et femårsperspektiv, samt opprusting av politiets IKT-utstyr med
blant anet bærbart/mobilt IKT-utstyr i tjenestekjøretøy.
Etter Justisdepartementets mening er det er
viktig å se alle politiets ressurser i en sammenheng.
Bevilgningene til politidistriktene og særorganene skal
derfor dekke alle utgifter, herunder anskaffelse av kjøretøy, datautstyr
m.m. Politiets data- og materielltjeneste inngår rammeavtaler
som distriktene skal benytte seg av.
Forslagsstillerne er bekymret for politiets
bilpark og begrunner forslaget bl.a. med:
"Flere av politiets kjøretøy vil
for eksempel kunne ha problemer med å komme igjennom en
teknisk kontroll."
Justisdepartementet eller Politidirektoratet
har ikke fått kjennskap om at politiets kjøretøy
er i en så dårlig forfatning. Departementet har
tillit til at politidistriktene utfører nødvendige
reparasjoner og vedlikehold slik at kjøretøyene
er i forskriftsmessig stand.
Som det ble opplyst til Stortinget i.f.m. behandlingen av
budsjettet for 2004 disponerer politi- og lensmannsetaten ca 1 600
statseide kjøretøyer. Av disse er ca. 1 000 biler
eldre enn 5 år. Med en gjennomsnittspris for ny bil på 430
000 kroner, og en gjennomsnittlig verdi for bil eldre enn 5 år
på 40 000 kroner, vil det netto koste 390 mill kroner å skifte
ut 1 000 eldre biler.
Politidirektoratet arbeider for å finne
løsninger slik at politiet kan ha mobile IKT-løsninger.
For å få dette til, har en vært avhengig
av at politinettet kunne åpnes. Dette er nå i
orden, og politidistriktene vil i løpet av året
bli inkludert i det åpne politinettet. Politiets data- og
materielltjeneste utreder hvilke mobile løsninger som skal
velges i etaten og en regner med å starte en forsøksordning
i inneværende år. I og med at valg av løsning
ikke er foretatt, er det ikke mulig å anslå hvor mye
dette kan koste. Det er også avhengig av hvilke biler
det eventuelt er aktuelt å utstyre med mobilt utstyr.
Politimestrene har fått delegert budsjettansvar,
og jeg forutsetter at de foretar de nødvendige prioriteringer innen
egne rammer. En nasjonal 5-årsplan for utskifting av
biler anses derfor lite hensiktsmessig.
Stortinget ber Regjeringen innføre
avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy,
og fremme de nødvendige lovforslag om dette for Stortinget.
Det vises til St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003
hvor det ble gitt en redegjørelse bl.a. om avgiftsfritak
på politiets kjøretøy.
Ved anskaffelse av nye statseide biler, motorsykler, snøscootere
m.m., betaler politiet alle pålagte avgifter, herunder
engangsavgifter og merverdiavgifter. Det anslås at avgiftene
i gjennomsnitt utgjør ca 60 % av anskaffelsesprisen
ved kjøp av personbil eller stasjonsvogn. Politiets kjøretøy
består av utryknings- og spesialkjøretøy
og andre kjøretøy. Fritaksbestemmelsene som gjelder
ambulanser og brannbiler er fastsatt i forskrift. Fra Regjeringens
side er det ønskelig å ha minst mulig unntak fra
hovedregelen for avgiftsberegning.
Stortinget ber Regjeringen sikre fremskutt lagring
av våpen i politikjøretøy, og en plan
for opprusting av våpenutstyr. Stortinget ber Regjeringen
videre om at det i større grad må legges opp til
at den enkelte tjenestemann selv kan velge om han vil benytte maskinpistol/automatvåpen
dersom væpningsordre først blir gitt.
Politiets bevæpning og bruk av skytevåpen
reguleres i dag av politiets våpeninstruks, et regelverk
som er gitt av Justisdepartementet. Som kjent baserer dette seg
på at norsk politi i det daglige skal opptre ubevæpnet.
Når situasjonen tilsier skal imidlertid politiet kunne
bevæpne seg med skytevåpen. Etter gjeldende regelverk er
det også åpnet for fremskutt lagring av skytevåpen
i politiets patruljebiler, etter nærmere instruks fra vedkommende
politimester.
Etter det alvorlige ranet og politidrapet i
Stavanger like før påske blir det nå gjennomført
en evaluering i regi av Politidirektoratet. I oppfølgningen
av denne vil Justisdepartementet vurdere politiets våpenutrustning og
lagring, herunder verneutstyr, for å se om det er behov
for endringer i gjeldende regelverk, eller å vurdere anskaffelser
av nye typer våpen m.v.
Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette
forsøk med å la utenlandske statsborgere sone
i sitt hjemland ved at kriminalomsorgen leier fengselsplasser i vedkommendes
hjemland, og fremme de nødvendige lovendringsforslag om
dette.
I norske fengsler var det 2205 domsinnsatte
pr. 9. februar 2004. Av de domsinnsatte hadde 274 utenlandsk
statsborgerskap.
Overføring til de nordiske land skjer
med hjemmel i lov om fullbyrding av nordiske straffedommer av 15. november 1963.
Overføring skjer uavhengig av domfeltes samtykke. Det er
relativt mange som blir overført innen Norden. De fleste
sakene gjelder korte fengselsstraffer og hvor soning ennå ikke
er påbegynt.
Innsatte fra land som er tilsluttet den europeiske overføringskonvensjonen
(jf lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991) kan
søke om å bli overført til fortsatt soning
i hjemlandet. De fleste europeiske land er tilsluttet konvensjonen,
samt også land som Japan, USA og Canada. På grunn
av lang saksbehandlingstid i de fleste land vil det som regel kun
dreie seg om relativt lange straffer som kan være aktuelle
for overføring. Etter 2001 har man også fått
adgang til å tvangsoverføre domfelte som er besluttet
utvist, forutsatt at mottagerlandet samtykker. Kostnadene ved straffefullbyrdingene
blir både etter lov om fullbyrding av nordiske straffedommer
og etter lov om overføring av domfelte båret av
landet som skal fortsette straffullbyrdingen.
Vi har i dag en bilateral avtale om overføring
av straffedommer med Thailand. I tillegg har vi hatt ad - hoc avtaler
med Colombia, Peru og Russland om overføring
av enkeltindivider.
Statistikken viser at de landene som har flest
statsborgere i norske fengsler, er Irak (23 personer), tidligere
Jugoslavia (20),Litauen (19), Sverige (15), Somalia (14), Iran (12),
Nederland (11) og Pakistan (10). Av disse er det bare innsatte fra
Sverige, Litauen og Nederland som kan overføres
etter gjeldende regelverk. De andre landene som er nevnt her har,
ikke tiltrådt den europeiske overføringskonvensjonen
og man har følgelig ikke hjemmel for fullbyrding av norske
straffedommer i disse landene. Av andre grunner er det også lite
trolig at vi vil overføre innsatte til fengsler i land
som Irak, Somalia og Iran med det første.
Fullbyrdelse av frihetsstraff stiller klare
krav til hjemmelsgrunnlaget. Norsk lovgivning gir ikke norske myndigheter
hjemmel til å pålegge andre stater å motta sine
borgere til straffullbyrding.
Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak
for at gjengangerkriminelle prioriteres inn til soning.
På grunn av soningskøen må det
foretas en prioritering mht hvordan fengselsplassene skal benyttes.
Justisdepartementet har gitt følgende prioritering til
kriminalomsorgen:
"I en situasjon med soningskø skal det først
stilles plasser til rådighet for varetekt, deretter lange
dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer.
I tillegg skal aktive gjengmedlemmer, uansett domslengde, prioriteres
høyt."
I tillegg satses det på å øke
antall fengselsplasser slik at soningskøen etter hvert
kan bygges ned, jfr St.prp. nr 1 (2003-2004) og behandlingen av
denne i Stortinget.
Jeg vil imidlertid vurdere om gjengangerkriminelle som
faller utenfor de ovennevnte kategoriene kan gis økt prioritet
for gjennomføring av straff.
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
slik at tingretten settes kun med én fagdommer, som i forhørsretten,
i saker hvor strafferammen kun er fengsel i inntil to år.
Departementet har for tiden til vurdering spørsmålet om
tingretten i en del saker bør kunne settes bare med en
fagdommer og ingen meddommere også når det ikke
er aktuelt å avsi tilståelsesdom. En slik endring kan
særlig være aktuell i saker hvor det opprinnelig
har vært tatt ut forelegg, altså hvor påtalemyndigheten
har ment at bot er den rette reaksjonen. Etter mitt syn vil det
imidlertid være rettssikkerhetsmessig betenkelig og et
for stort inngrep i prinsippet om lekfolks deltakelse i straffesaker, å pådømme
alle saker med en strafferamme på inntil 2 års
fengsel med bare én fagdommer.
Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet
med å opprette egne institusjoner for barne- og ungdomskriminelle
for særskilt oppfølging, og fremme forslag til
Stortinget om dette.
Forvaltningssamarbeid på dette området
prøves ut gjennom et prosjekt "Snu unge lovbrytere i tide"
som jeg tok initiativet til i 2003. Prosjektet har til sammen seks
delprosjekter rettet både mot ungdom som ikke er straffedømt,
og mot de som har fått en dom. Seks departementer har
gitt prosjektet sin støtte og bidrar økonomisk
i tre år. Erfaringen skal gi kunnskap om nødvendige
elementer i en helhetlig oppfølging av den enkelte unge
lovbryter.
Målsettingen er å stoppe
utviklingen av en kriminell karriere på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Derfor omfatter målgruppen også ungdom
under den kriminelle lavalder. Barne- og familiedepartementet er
en sentral samarbeidspartner gjennom sin forvaltning av barnevernloven
som er eneste inngrepgrunnlag for barn under 15 år, men
som også kan anvendes overfor ungdom mellom 15 og 18 år.
Ett av delprosjektene skal være en
institusjon/botilbud/omsorgsbase for unge lovbrytere
i Oslo som i praksis er uten omsorg og som trenger et bredt tilbud for å ha
en mulighet til å avbryte en kriminell karriere. Dette
er under utredning i samarbeid med Barne- og familiedepartementet
og Oslo kommune.
På bakgrunn av de ulike reformene innen
justissektoren og flere prosjekter som skal gjennomføres,
finner jeg ikke nå grunn til å legge til rette
for å opprette egne institusjoner for barne- og ungdomskriminelle
for en særskilt oppfølging.
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
slik at man i større grad skal kunne benytte tvang kombinert
avrusning/behandling overfor kriminelle med store rusproblemer,
samt at man oppretter egne avdelinger med egnet oppfølging
for sterkt rusavhengige som soner fengselsstraffer.
Spørsmålet er forelagt Helsedepartementet,
som i samarbeid med Sosialdepartementet gir følgende vurdering
ang. reguleringen i sosialtjenesteloven:
"Regulering i sosialtjenesteloven (lov 13. desember 1991
nr. 81 om sosiale tjenester m.v.)
Personer som utsetter
sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende
rusmiddelmisbruk, og som ikke kan hjelpes ved andre tiltak, kan
i dag tvangsinnlegges i en behandlingsinstitusjon (i spesialisthelsetjenesten).
Sosialtjenesteloven gir hjemmel for innleggelsen og tilbakeholdelsen.
Loven gir ikke adgang til tvangsbehandling. Formålet med tvangsinnleggelsen
er å forhindre helseskade og motivere for frivillig behandling.
Sosialdepartementet har i dag ikke planer om å endre vilkårene
for tvangsinnleggelse eller utvide adgangen til å bruke tvang
for å få flere rusmiddelmisbrukere under behandling.
Utfordringen vil heller være å sikre at tiltaksapparatet
benytter adgangen til tvangsinnleggelse i de tilfeller det er behov
for det, og å sikre at alle ledd i tiltakskjeden bidrar
på en god måte fra saken blir igangsatt til oppfølging
etter utskrivning (se nedenfor).
Fra og med 2004
skal fylkemennene føre tilsyn med sosialtjenestens arbeid
med rusmiddelmisbrukere. Dette vil gi Statens helsetilsyn, Sosial-
og helsedirektoratet og Sosialdepartementet kunnskap om hvordan hele
tiltakskjeden virker i saker der det kan være aktuelt å benytte
tvang eller der tvang blir benyttet. Slik kunnskap kan gi grunnlag
for endringer.
Regulering i helselovgivningen
Etter spesialisthelsetjenesteloven (lov 2. juli 1999
nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.v.) § 3-14, har en institusjonen
som tatt inn en person med hjemmel i tvangsbestemmelsene i sosialtjenesteloven §§ 6-2,
6-2a eller 6-3 adgang til å begrense vedkommendes adgang
til å forlate institusjonen, i den utstrekning dette er
nødvendig etter formålet i vedtaket. Institusjonen
er også gitt adgang til diverse tvangstiltak under oppholdet
i institusjonen, som for eksempel kontroll av post, kroppsvisitasjon
og ransaking.
Når det gjelder adgang til
tvangsbehandling, er hovedregelen at det kreves samtykke fra pasienten
for å kunne gi helsehjelp. For at en skal kunne behandle
en pasient mot dennes vilje, må det foreligge en egen lovhjemmel
eller et annet gyldig rettsgrunnlag, jf. pasientrettighetsloven
(lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter)§ 4-1.
Etter
helsepersonelloven (lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.) § 7
skal helsepersonell i øyeblikkelig- hjelp- situasjoner
gi nødvendig helsehjelp selv om pasienten motsetter seg
dette. Dette vil også gjelde overfor rusmiddelmisbrukere
som er i en medisinsk tilstand der det er akutt fare for vedkommendes liv
eller helse, for eksempel ved overdoser.
Psykisk
helsevernloven (lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern) gir hjemmel til tvangsbehandling av psykiske
lidelser. Dersom vilkårene etter loven er oppfylt, vil
også en rusmiddelmisbruker som har en psykisk lidelse kunne tvangsbehandles
etter denne loven, men da bare for den psykiske lidelsen. Loven
gir ingen hjemmel for tvangsbehandling for rusmiddelmisbruket.
Helselovgivningen
har ingen andre bestemmelser som gir hjemmel for tvangsbehandling
av rusavhengighet. Helsedepartementet har ingen planer om å foreslå slike
hjemler."
I oktober 1992 startet Stifinner-prosjektet
ved Oslo kretsfengsel i samarbeid med Tyrilistiftelsen. Stifinner´n
ble etablert som et forsøksprosjekt i samarbeid med Sosialdepartementet,
Oslo kommune og Oslo kretsfengsel med sikte på å redusere
tilbakefall til kriminalitet og rusmiddelbruk for de innsatte som
ble tatt inn på kontraktsavdeling. Dette forsøket
er utvidet og etablert som et fast samarbeidstiltak innen de rammene
som ble lagt i forsøksperioden. Erfaringene har vært
oppløftende og man vurderer utvidelse med hovedvekt på differensiering
i oppfølgingstilbudet under § 12-soning (soning
i behandlingsinstitusjon) og en videre oppfølging etter
soning. I tillegg vil man i samarbeid med barnevernet vurdere tiltak
rettet mot unge lovbrytere (15-18 år) gjennom prosjektet
Stifinner´n Junior.
Innen kriminalomsorgen har man gjennomført opplegg
med kontraktsavdelinger. Man har i forlengelsen av dette satt i
gang et prosjekt for innsatte som har flere fengselsopphold bak
seg, ved Trondheim fengsel. Målet med prosjektet er å skape
endringsoptimisme hos den enkelte innsatte som deltar i prosjektet. Kontraktsavdelingen
ved Trondheim fengsel har en kapasitet på maksimalt 15
innsatte til en hver tid, og av disse kan inntil halvparten være
med i de særskilte rusprosjektet. Siden starten 12. januar
2003 har 16 innsatte deltatt. Prosjektet synes positivt hittil,
og når man har vunnet mer erfaring, vil det være
mulig å se om dette er noe å gå videre
med.
Jeg vil også nevne Hassel fengsel som
har unge mannlige straffedømte rusmiddelmisbrukere som
målgruppe. Hassel er et åpent fengsel med plass
til 26 innsatte. Det gis skoletilbud i tillegg til at man driver landbruk
og gartneri, samt har annen sysselsetting.
På bakgrunn av erfaringene fra slike
tiltak, samt erfaringene fra gjennomføringen av pilotprosjektene
m forvaltningssamarbeid, vil jeg senere vurdere om det kan være
hensiktsmessig å utvide denne form for tilbud til rusmiddelmisbrukere
som soner fengselsstraffer.
Stortinget ber Regjeringen om umidelbart å stanse særordningen
med fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis
fem dager for de med dommer lavere enn 90 dager og ti dager for
de med lengre dommer.
Regjeringen har iverksatt og under arbeid tiltak
i perioden 2002-2004 som totalt utgjør 396 nye fengselsplasser.
Fremskutt løslatelse er en liten del av de samlede tiltak
for å redusere soningskøen. Det er en forutsetning
at tiltaket bare skal benyttes for domfelte som tilfredsstiller
kravene til løslatelse på 2/3 tid. Tiltaket
anslås å gi en effekt tilsvarende 92 fengselsplasser
i 2004. Flertallet i justiskomiteen ga sin tilslutning til en slik
moderat bruk av fremskutt løslatelse, jf. B.Innst.S.nr.4
(2003-2004). Etter min oppfatning er det bedre å løslate
dem som faktisk har sonet en straff noen dager før, enn
at mange står i soningskø.
Oslo, i justiskomiteen, den 8. juni 2004
Trond Helleland
leder |
Linda Cathrine Hofstad
ordfører |