Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. Konsernet har en normal årsproduksjon på om lag 42 TWh, som tilsvarer rundt 1/3 av landets vannkraftproduksjon. Statkraftkonsernet og norske partnere (Statkraftalliansen) har samlet en midlere årsproduksjon på ca. 56 TWh. Statkraft konkurrerer i dag i kraftmarkedet på gjennomgående samme vilkår som andre aktører.
Regjeringen mener at Statkraft, som er Europas nest største vannkraftprodusent, skal fokusere på sin kjernekompetanse i selskapets videre utvikling. Statkraft skal være et kommersielt foretak som konkurrerer på like vilkår med andre kraftprodusenter. Regjeringen legger til grunn for statens eierstrategi at Statkraft skal konsentrere seg om å drive lønnsom produksjon og handel med fornybar energi, men med anledning til å drive virksomhet som står i en naturlig tilknytning til dette. Gjennom bortfallet av statsgarantier for nye lån, som ble iverksatt fra 1. januar 2003, har selskapet de samme økonomiske rammebetingelsene for sin drift som andre kraftselskap.
Dagens organisering er blant annet et resultat av at Statkraft siden omdannelsen til SF i 1992 har kjøpt andeler i flere andre kraftselskap i Norge, aksjeposter i det svenske kraftselskapet Sydkraft og det danske selskapet Scanenergi, samt at man har engasjert seg i vannkraftutbygging i Asia og Latin-Amerika.
I Statkraft SF ligger alle Statkrafts direkteeide vannkraftverk med tilhørende anlegg og systemer. Foretaket står for den operative drift, vedlikehold og eierskap til kraftverkene, inklusive disponering av vannet og salg av kraften. Statkraft eier helt eller delvis 89 kraftstasjoner. Foretaket har driftsansvaret for 59 av disse, mens 30 drives av andre.
Statkraft SF er engasjert i forskning og utvikling innen energiproduksjon og har inngått i enkelte samarbeid via andeler i mindre selskap som ikke fremkommer på organisasjonskartet.
Statkraft SF er morselskap for flere investeringer og andre utbygginger som en har valgt å plassere i egne selskap. Dette medfører at Statkraft SF leverer tjenester for flere av selskapene i konsernet.
Statkraft Vind AS er et holdingselskap for Statkrafts satsing på vindkraft. Selskapet eier aksjer i Smøla Vind AS (100 pst.), Smøla Vind 2 AS (100 pst.), Hitra Vind AS (100 pst.) og vil også stå som eier av eventuelle vindkraftprosjekter i utlandet. Statkraft Vind AS har ingen ansatte og leier inn nødvendige tjenester fra morselskapet.
Statkraft Energy Europe AS er et selskap for handelsaktiviteter i Europa. Selskapet har hovedaktiviteten i Tyskland, Nederland og Sverige. Virksomheten har ca. 60 ansatte fordelt på flere datterselskap. Selskapet eier i tillegg to tredjedeler av en kabel mellom Sverige og Tyskland gjennom datterselskapet Baltic Cable AB.
Statkraft Forsikring AS har konsesjon til å drive direkte forsikring og reassuranse, begrenset til å gjelde overtakelse av risiko for selskap i Statkraft konsernet. Selskapet har 2 ansatte.
Statkraft har gjennom kjøp av aksjer i svenske Sydkraft negativ kontroll i Sveriges nest største kraftprodusent (44,6 pst.). Aksjene i Sydkraft eies gjennom Statkraft Energy Enterprise AS.
Naturkraft AS har konsesjon på utbyggingen av gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. De øvrige eierne av Naturkraft AS er Statoil og Norsk Hydro. Statkrafts eierandel i Naturkraft AS er på 1/3.
Statkraftalliansen har gått sammen om å danne et selskap, Småkraft AS, for å bygge ut små kraftverk, med installasjon fra 1-10 MW, i samarbeid med lokale grunneiere i hele landet.
Statkrafts internasjonale engasjement skjer gjennom flere selskap. Statkraft eier andeler i to kraftverk i Nepal og Laos, og har en utbyggingskonsesjon i Peru. Statkraft har driftsansvaret for kraftverket i Laos. Statkrafts videre internasjonale engasjement er organisert gjennom selskapet Statkraft Norfund Power Invest AS, som Statkraft eier sammen med Norfund.
Statkraft foreslo i desember 2002 å styrke egenkapitalen med 12 mrd. kroner. Konkurransemyndighetene har pålagt Statkraft salg av virksomhet som følge av betydelige oppkjøp de senere år. Gjennom nedsalgene vil selskapet få frigjort kapital. Også utover dette har Statkraft muligheter til å selge eiendeler som i mindre grad støtter opp om selskapets strategi. Sammen med egenkapitaltilførselen Stortinget vedtok i desember 2003 på 4 mrd. kroner, gir det selskapet muligheter til å bedre sin balansestruktur. Dette gir igjen muligheter til å gjennomføre nye investeringer. Regjeringen går på denne bakgrunn ikke inn for å tilføre selskapet mer kapital.
Regjeringen vil i årene fremover fastsette et relativt høyt utbytte (i øvre kvartil), beregnet med utgangspunkt i konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser. Det er viktig at det ikke skapes innlåsningseffekter som hindrer omstrukturering. Det vil derfor måtte vurderes nærmere hvorvidt eventuelle større gevinster som oppstår ved salg av eiendeler skal inngå i utbyttegrunnlaget.
Bakgrunnen for at Statkraft ved stiftelsen i 1991 ble organisert som et statsforetak, var at det også skulle være mulig å benytte selskapet som et sektorpolitisk instrument. I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 233 (1998-1999), legges det til grunn at det ikke lenger er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår.
Det er viktig at Statkraft har samme rammebetingelser som andre aktører i markedet, blant annet når det gjelder å kunne utnytte kraftressursene mest mulig effektivt og forretningsmessig. Regjeringen varslet i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap omdanning av Statkraft til aksjeselskap. Dette ble begrunnet med behov for at selskapet skulle oppfattes som en normal aktør som opererte innenfor de samme rammebetingelser som gjelder for næringslivet for øvrig, og som Statkrafts forretningsmessige samarbeidspartnere og konkurrenter er fortrolige med. I forhold til internasjonaliseringen av kraftmarkedene er det viktig å være organisert i en selskapsform som er alminnelig kjent.
Konsernmodellen innebærer blant annet at nettvirksomhet og produksjonsvirksomhet/omsetningsvirksomhet legges i separate juridiske enheter for å bidra til å hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon. Mange kraftselskaper er i dag organisert etter en konsernmodell.
Statkraft har pekt på at det over tid vil være en naturlig ambisjon for selskapet å konsolidere inn virksomheter som i dag er deleiet gjennom Statkraft Holding AS. Ved eventuelt økt eierskap i selskaper der Statkraft i dag har minoritetsposisjoner kan nettvirksomhet og sluttbrukersalg få et større omfang internt i konsernet, og dette ville gjøre det mer ønskelig at Statkraft er organisert etter en konsernmodell. Bruk av en konsernmodell er også naturlig sett i forhold til de krav som EU stiller til virksomheter som driver både konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet.
Den viktigste forskjellen mellom statsforetaksloven og aksjeloven er etter de siste endringene at kun staten kan være eier av et statsforetak. Aksjeselskapsformen er vel kjent i markedet og den mest utbredte formen for å organisere forretningsmessig virksomhet av en viss størrelse. Ved å følge de normale reglene for aksjeselskaper oppnås større grad av gjennomsiktighet, og usikkerhet knyttet til særbehandling av Statkraft vil bli redusert. En annen fordel med aksjeselskapsformen er at dersom det er ønskelig, vil det være enklere å bringe samarbeidspartnere inn på eiersiden gjennom allianser eller fusjoner.
En forutsetning for full omdannelse av Statkraft til aksjeselskap er innføring av en eiernøytral hjemfallsordning. En utredning av de ulike sider knyttet til hjemfallsordningen vil kunne foreligge høsten 2004. Det vil videre kunne ta tid å overføre dagens låneportefølje fra statsforetaket til et aksjeselskap. Statsforetaket må derfor opprettholdes frem til lånene er nedbetalt eller reforhandlet over i aksjeselskapet. På denne bakgrunn foreslås det at statsforetaket opprettholdes som morselskap i konsernet, som ellers omorganiseres etter en konsernmodell hvor produksjon og nettvirksomhet mv. legges i separate aksjeselskaper.
Regjeringen ber om Stortingets samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet kan foreta en omorganisering av den underliggende virksomheten i Statkraft SF på i hovedsak de vilkår som er beskrevet i proposisjonen, ved at virksomheten og eiendelene i Statkraft SF føres over i underliggende aksjeselskap og at selskapet organiseres etter en konsernmodell. Statkraft SF vil i en slik modell være morselskap i konsernet. Videre foreslås det å oppheve den tidligere fastsatte låne- og garantirammen, og det er i den forbindelse forutsatt at ordningen med negativ pantsettelseserklæring videreføres.
For å avklare forholdet omkring overføringer av forpliktelser til aksjeselskapet og avskjære eventuell innsigelse fra medkontrahenten, foreslås i Ot.prp. nr. 63 (2003-2004) en lovbestemmelse som innebærer overføring av forpliktelser som ligger i Statkraft SF til aksjeselskapet uten at kreditorene og andre medkontrahenter kan motsette seg overføringen. Departementet legger til grunn at dette også omfater eventuelle forkjøps- eller løsningsrettigheter.
Den foreslåtte omorganiseringen av Statkraft anses ikke å medføre særskilte økonomiske og administrative konsekvenser utover at selskapet må svare dokumentavgift i tråd med lovens normale ordning. Det er forutsatt at statens adgang til å fastsette utbytte opprettholdes så lenge staten er eneeier.
Organiseringen legger til rette for en struktur på konsernet som gjør at forretningsmessige resultater fra de enkelte enheter trer klarere frem enn i dag. Dette vil kunne bidra til å styrke oppfølgingen av de ulike forretningsområdene, og gjennom det bedre selskapets resultater.
Ved overføring av virksomheten til aksjeselskap overføres ansettelsesforholdet til ansatte i Statkraft SF til underliggende aksjeselskap. Utover dette får omorganiseringen i utgangspunktet ingen konsekvenser for de ansatte. De ansatte har rett til styrerepresentasjon etter de alminnelige regler i selskapslovgivningen. Statkraft SF har i dag ikke bedriftsforsamling etter avtale med de ansatte. Den foreslåtte omorganiseringen vil ikke medføre noen endring vedrørende Riksrevisjonens kontroll med Statkraft SF og statsforetakets heleide datterselskap. Det tas sikte på at omorganiseringen kan skje med virkning fra den 31. august 2004, så fremt forholdene ligger til rette for dette, men senest 31. desember 2004.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til St.prp. nr. 53 (2003-2004) om statens eierskap i Statkraft SF samt St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap hvor all statens eierskap i næringsvirksomhet ble gjennomgått, og til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 6. mai 2004, 12. mai 2004, 24. mai 2004, 1. juli 2004 og 3. juni 2004 (vedlagt).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at når det gjelder Statkraft SF, har Regjeringen i proposisjonen lagt til rette for en fokusert strategisk utvikling for Statkraft SF, samtidig som en klar norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre nasjonal kontroll og utvikle kompetansemiljøet.
Disse medlemmer er kjent med at kraftmarkedet i Norge var tidlig ute med å liberalisere energiloven med konsekvenser for konkurranse og prisdannelse. Handelen på Nord Pool har gradvis blitt utvidet til også å omfatte Sverige, Finland og Danmark. Disse medlemmer har merket seg at Nord Pools handelssystemer har fungert som modell for utvikling av elektrisitetsbørsene i flere land, og norsk energikompetanse er blitt overført til andre europeiske markeder.
Liberalisering og deregulering har også vært en del av realiteten for det europeiske kraftmarkedet. Dette har ført til økt fokus på lønnsom utvikling innenfor det enkelte virksomhetsområde. Behovet for sterkere funksjonell oppdeling og økende krav til kompetanse, innovasjon og systemer er konsekvenser av dette. Disse medlemmer legger merke til at organisering gjennom såkalte integrerte selskaper hvor den forretningsmessige risikoen spres i flere av de ulike delene av verdikjeden med hensikt at større aktører diversifisere risikoen, er en vanlig organisering.
Disse medlemmer er videre kjent med at kraftbransjen i flere av de europeiske landene domineres av noen få store selskaper. Vertikal integrasjon med betydelig aktivitet også innen nett- og sluttbrukervirksomhet er karakteristisk for hvordan disse selskapene har organisert sin virksomhet.
Disse medlemmer erkjenner at vi i Norge er i en svært gunstig posisjon ved at vi har et unikt ressursgrunnlag både i vannkraften og i olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel. Det ligger også godt til rette for utnyttelse av andre fornybare energikilder som vind, saltkraft, tidevann og biomasse.
Disse medlemmer viser til at Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. I Europa er vi en av de største vannkraftprodusentene samt at vi er en sentral leverandør av naturgass til Europa. Disse medlemmer merker seg at utviklingen i bransjen med internasjonalisering og deregulering, stiller Statkraft SF overfor mange utfordringer. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap la opp til at Statkraft SF skulle kunne delta i industrielle løsninger, der staten ikke lenger vil være eneeier. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår endrede fullmakter på dette området, og at en eventuell endring i eierstrukturen i Statkraft SF derfor må forelegges Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2001-2002)
Et mindre og bedre statlig eierskap og Innst. S. nr. 264 (2001-2002)
hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet bl.a. sa følgende:
"Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ynskjer eit handlekraftig
offentleg eigd norsk kraftselskap i den aukande internasjonale konkurransen. Statkraft
kan medverka til å sikra at me enno har ein vesentlig offentleg
eigarskap i kraftnæringa i Noreg."
Flertallet har dette som utgangspunkt
og bakgrunn for de standpunkter som flertallet har
i forhold til de forslag som Regjeringen fremmer.
Flertallet mener det er svært
uheldig at en så viktig sak ikke gis mer tid til behandling
når nesten halvparten av representantene på Stortinget
ber om det, samtidig som hjemfallsordningen er til utredning og Regjeringen
har blitt bedt om å fremme en egen sak om nytt industrikraftregime.
Flertallet mener at denne saken
vil ha svært stor betydning for nasjonen, fordi det legges
til rette for at norske vannkraftressurser helt eller delvis kan
bli overtatt av utenlandske eiere. Det fremgår av Grunnloven § 19
at "Kongen vaager over at Statens eiendomme anvendes og bestyres
paa den av Stortinget bestemte og for Almænvesenet nyttigste
Maade". Bestemmelsen bygger på det prinsipp at eierskapet
til og forvaltningen av statlig eiendom er et spesielt viktig anliggende
for nasjonen, og det er lang politisk tradisjon for at endringer i
slike nasjonale anliggende bare gjennomføres dersom det
er bred politisk enighet om det. Vannkraften har vært behandlet
med stor klokskap siden en startet med utbygging ved begynnelsen
av forrige århundre, og dette har vært med på å bygge
og utvikle den norske velferdsstaten. Det er viktig å videreføre
denne klokskapen slik at framtidige generasjoner også kan beholde
kontrollen over denne evigvarende naturressursen.
Flertallet mener at regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet nå er i ferd med å sette
kontrollen med og forvaltningen av vannkraftressursene i fare gjennom
at det gis en åpning for privatisering og utenlandske oppkjøp
(eiere) i vårt viktigste kraftselskap. Det heter følgende
i St.prp. nr. 53 (2003-2004) på s. 2:
"Regjeringen åpner for at Statkraft kan
delta i den videre restruktureringen av kraftmarkedet i Europa gjennom
industrielle løsninger der staten ikke lenger er eneeier."
Videre heter det på s. 34:
"Departementet tar sikte på at all virksomhet
etter hvert overføres fra statsforetaket til underliggende selskap."
Flertallet mener at dette viser
at formålet med omorganiseringa ikke bare handler om ny
selskapsform. Det er de nevnte forslagene i proposisjonen Stortinget
nå tar stilling til, og ikke de politiske kommentarer som
er gitt i kjølvannet av disse. Proposisjonen etterlater
ikke tvil om at delprivatisering av Statkraft vil kunne bli utfallet.
Flertallet viser til at hjemfallutvalgets
innstilling vil foreligge høsten 2004. Hjemfall har fram
til nå vært vårt viktigste verktøy
for å beholde vannkrafta i norsk eie. Flertallet mener
at det blir enda viktigere med politisk kontroll over Statkraft
dersom ordningen med hjemfall blir svekket. Dersom mulighetene for å kreve hjemfall
til Staten forsvinner/reduseres samtidig som deler av Statkraft
selges til utlandet, vil uerstattelige verdier være tapt.
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen i proposisjonen varsler at de åpner
for at Statkraft kan delta i den videre restrukturering av kraftmarkedet
i Europa gjennom industrielle løsninger, og der staten ikke
lenger er eneeier.
Selv om Regjeringen i proposisjonen ikke foreslår salg
eller børsnotering av Statkraft nå, er forslaget
om å la Statkraft inngå industrielle løsninger
i realiteten et forslag om å privatisere selskapet. En
slik utvikling kan flertallet ikke støtte.
Selv om en eventuell sammenslåing med
det annet selskap må godkjennes av Stortinget, er det etter flertallets syn
nå en tar stilling til prinsippet om å slippe private
eiere inn i Statkraft.
Flertallet mener at Statkraft
som SF også i fremtiden kan delta i det internasjonale
kraftmarkedet. Flertallet er også opptatt
av at Statkraft som et offentlig eid selskap kan være et
energipolitisk instrument for staten.
Flertallet viser til at Stortinget
nylig har anmodet Regjeringen om å utrede en ny generasjon
kraftkontrakter for kraftforedlende industri, jf. Innst. S. nr.
181 (2003-2004). Flertallet mener dette er et selvstendig
argument mot omdanning av Statkraft slik Regjeringen nå foreslår.
Flertallet vil derfor ikke støtte
Regjeringens forslag om å omorganisere Statkraft SF til
et AS, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde
dagens organisasjonsform for Statkraft."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at organiseringen av statens
eierskap til de ressurser som ligger i Statkraft SF har endret seg
over tid, i takt med utviklingen i samfunnet. Samtidig mener disse
medlemmer, på bakgrunn av den utviklingen som har
funnet sted i næringen de senere år, herunder
det markedssystemet som er etablert etter endringene i energiloven
i 1991 og en felles nordisk kraftbørs (Nord Pool), at det
er viktig at Statkraft gis samme rammebetingelser som andre aktører
i markedet slik at kraftressursene forvaltes mest mulig effektivt
og forretningsmessig. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2001-2002)
Et mindre og bedre statlig eierskap, varslet omdanning av Statkraft
SF til aksjeselskap. Dette ble begrunnet med behovet for at selskapet
skulle oppfattes som en normal aktør som opererte innenfor
de samme rammebetingelsene som gjelder for næringslivet
for øvrig.
Disse medlemmer legger også vekt
på at det i forhold til internasjonale forretninger både
ved låneopptak, handel og kraftutvekslingsavtaler samt
investeringer eller allianser, vil være viktig for Statkraft å være
organisert i en selskapsform som er alminnelig kjent. Disse
medlemmer viser til at den såkalte konsernmodellen
er hensiktsmessig i denne sammenheng, blant annet ved at nettvirksomhet
og produksjonsvirksomhet/omsetningsvirksomhet legges i
separate juridiske enheter i likhet med mange andre kraftselskaper
og slik energiloven legger opp til. På denne måten kan
man hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon, og samtidig
oppnås fleksibilitet samt interne styringsmessige og kontrollmessige
fordeler. Disse medlemmer viser også til
at bruk av konsernmodellen er naturlig i forhold til de krav EU
stiller til virksomheter som driver både konkurranseutsatt
virksomhet og monopolvirksomhet. Aksjeselskapsformen er også hensiktsmessig
i forhold til eventuelle samarbeidspartnere. Disse medlemmer er
kjent med og støtter opp under forslaget om at statsforetaket
opprettholdes som morselskap i konsernet som ellers omorganiseres
etter en konsernmodell hvor produksjon og nettvirksomhet mv. legges
i separate aksjeselskaper.
Når det gjelder problematikken
knyttet til hjemfallsordningen, vises til det utvalgsarbeidet som
pågår. En eventuell videre full omdannelse til
AS forutsetter en innføring av en eiernøytral
hjemfallsordning. Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil benytte anledningen
til å presisere at i påvente av dette bør
Statkraft SF for størst mulig del av sin virksomhet ha
både rammevilkår og organisasjonsform tilsvarende sine
konkurrenter.
Disse medlemmer viser videre
til Statkraft SFs visjon om å være ledende i Europa
innen miljøvennlig energi, hvor det å skape verdier
for eier, kunder og samfunn er vektlagt. Selskapets sterke stilling
og kompetanse innen vannkraftproduksjon er et utgangspunkt for denne
strategien. Kraftbransjen i Norge har de siste årene vært
inne i en periode med omfattende restrukturering. Statkraft har
hatt en aktiv rolle i denne prosessen, men er nå kommet
i en situasjon hvor konkurransemyndighetene krever at de avhender
andeler i Hedmark Energi AS, E-CO Vannkraft og produksjonskapasitet
tilsvarende Trondheim Energiverk. Statkraft kan øke sine
eierandeler i selskap der de allerede har omfattende eierskap, men
kan ikke bidra til restrukturering innenlands gjennom oppkjøp
av nye selskap. Disse medlemmer peker på at
det er viktig for Statkraft SF å finne gode løsninger
på pålagte salg, slik det har skjedd gjennom salget
av Kraftverkene i Øvre Namsen og opsjonsavtalen om avhending
av Hedmark Energi AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at Statkraft får gode muligheter til å utvikle
seg videre både nasjonalt og internasjonalt, slik at bedriften
kan bli en ledende nordisk og internasjonal aktør. Dette
krever betydelige investeringer, noe foretaket i dag ikke har mulighet
til økonomisk. Disse medlemmer er av den
oppfatning at staten som ansvarlig eier må klargjøre
en eierstrategi som muliggjør økt tilførsel
av kapital slik at virksomheten kan utvikle seg videre. Disse
medlemmer mener imidlertid at det ikke er heldig at Statkraft
fortsatt er 100 pst. statlig eiet. Et foretak i en slik posisjon
må omorganiseres til en selskapsform som er kjent i markedet
og få inn flere eiere som et ledd i å styrke kompetansen. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at Statkraft må børsnoteres
og delprivatiseres. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
Statoil, Telenor og Hydro og banker som staten har betydelige eierinteresser
i og som alle er børsnotert. En virksomhet som skal være
en internasjonal aktør, må være børsnotert
for å kunne oppnå den nødvendige handlekraft
i den interne beslutningsprosessen med lang avstand til sine eiere,
samt muligheten for å kunne bruke egne aksjer og nyemisjoner
som oppgjør i forbindelse med kjøp av selskaper
og aksjer i andre selskaper eller ved gjennomføring av
fusjoner. Disse medlemmer mener at det kun er som
et børsnotert og delprivatisert selskap at Statkraft kan oppfylle
ovennevnte målsettinger. Disse medlemmer er
kjent med at en forutsetning for full omdannelse av Statkraft til
aksjeselskap er innføring av en eiernøytral hjemfallsordning.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å omdanne Statkraft SF til et børsnotert
selskap med 30 pst. innsalg av private eiere i tilknytning til Stortingets behandling
av saken om innføring av en eiernøytral hjemfallsordning."
Disse medlemmer gir
subsidiær støtte til Regjeringens omorganiseringsforslag
av Statkraft.
Komiteen vil at større
gevinster som realiseres ved salg av kraftverk holdes utenfor ved
beregning av utbytte. En klarhet i dette vil bidra vesentlig til
forutsigbarheten i den restruktureringen av balansen som synes nødvendig
for Statkraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Statkraft SF er tilført
betydelig kapital siden opprettelsen. Dette har dannet grunnlaget
for store oppkjøp i Norge og i Norden. Det legges vekt
på at selskapet i det videre ikke får tilført
mer kapital fra staten, slik at selskapet selv må justere
sin balanse og kapitalstruktur i takt med rammebetingelsene samt ønsket
ratingnivå og strategisk utvikling av selskapet. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse påpeke at fastsetting
av utbytte er et viktig element for tilpasning av Statkrafts kapitalstruktur.
Eier i statsforetak fastsetter utbytte uten å begrenses
av styrets forslag. Tidligere har det vært formulert en
utbyttepolitikk om å ta 50 pst. av resultatet i utbytte,
samtidig som et bredt flertall i Stortinget år etter år
har vedtatt et vesentlig høyere utbytte. At det nå legges
til grunn at eier vil kreve relativt høyt utbytte øker
graden av forutsigbarhet og mulighet til planlegging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen med statsgaranti for nye lån er
falt bort, etter endringen av lov om statsforetak i 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at bortfallet av statsgarantien
har hatt konsekvenser for ratingen som låntaker. Statkraft har
nå de samme rammebetingelser og vurderes på linje
med andre eiere når det gjelder lånebetingelser. Det
betyr at selskapets soliditet har fått større
vekt i lånesammenheng, og det kan ikke arbeide med samme gjeldsgrad
som før. Den direkte effekten av dagens rating på eksisterende
låneforpliktelser er foreløpig begrenset, men
betydningen for selskapets lånekostnader vil øke
etter hvert som de statsgaranterte lånene innfris eller
reforhandles. Disse medlemmer er kjent med at dette
vil påvirke ratingvurderingene og krever endring i kapitalstrukturen
og gjeldsbelastningen. Disse medlemmer mener det
er viktig at Statkraft SF tilpasser seg til samme rammebetingelser
som andre og justerer virksomheten og balansestrukturen på en
måte som støtter opp under det målet
selskapet har i forhold til rating. I tråd med en omlegging
til at selskapet skal tilpasse balansen innenfor en rating, støtter disse
medlemmer at dagens låne- og garantiramme for Statkraft
opphører.
Disse medlemmer er enig i strategien
om at Statkraft SF skal drive lønnsom produksjon og handel med
fornybar og miljøvennlig energi, med anledning til å drive
virksomhet som står i en naturlig tilknytning til dette.
For at dette skal være mulig, er det viktig at organisering
av virksomheten er lagt til rette for dette. Disse medlemmer mener
hovedprinsippene i Regjeringens forslag som legges til grunn gjør
det, og støtter opp under forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen
konstaterer at det er eier som fastsetter utbytte i et statsforetak
uten å begrenses av styrets forslag, og at Regjeringen
også konstaterer at dette kan innebære uforutsigbarhet
for selskapet, blant annet i planleggingen av større investeringer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen varsler at de i tiden fremover legger til grunn at eier
vil kreve et svært høyt utbytte, i øvre
kvartil, og at dette skal beregnes med utgangspunkt i konsernets årsresultat
etter skatt og minoritetsinteresser. Disse medlemmer mener
at engangsgevinster ved salg, eller andre ekstraordinære
inntekter, må holdes utenfor ved fastsetting av årlig
utbytte. Disse medlemmer mener at en slik utbyttepolitikk
vil svekke selskapets muligheter til å investere og videreutvikle
seg. Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere
har vedtatt Statkraft sin strategi om å være ledende
i Europa innen miljøvennlig energi.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen og Stortinget de seinere årene har tatt ut
et utbytte på over 90 pst., mens konkurrerende selskaper
i Europa har betalt ut et utbytte på under 50 pst. til
sine eiere. Dette har, etter disse medlemmers syn,
bidratt til å svekke Statkrafts konkurranseevne. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen Stoltenberg
i sin tid fremmet forslag om at utbytte skulle ligge på om
lag 50 pst., og at Stortinget den gang ga sin tilslutning til dette.
Disse medlemmer viser til at
Statens forretningsmessige eierskap NOU 2004:7 anbefaler at aksjelovens
normalregler for utbyttebeslutninger også anvendes for
statsaksjeselskaper og statsforetak. Dette vil bety at det i praksis
er styret som får fullmakt til å fastsette utbytte. Disse
medlemmer støtter dette prinsippet, og vil foreslå at
styret i Statkraft får fullmakt til å fastsette
utbytte, men at utbytte i gjennomsnitt skal ligge på om
lag 50 pst. i en periode på 5 år.
Disse medlemmer går
imot omdanning av Statkraft og viser til sitt forslag til endring
i statsforetakslovens § 17 og aksjelovens § 20-4
pkt. 4, inntatt i innstilling til Ot.prp. nr. 63 (2003-2004), som
vil medføre at utbytte fra Statkraft reguleres av aksjelovens normalregler
om dette, jf. aksjelovens kapittel 8. Disse lovendringene skal tre
i kraft straks og legges til grunn ved behandling av statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at departementet vil kreve et høyt utbytte liggende
i det øvre kvartil. Disse medlemmer vil
hevde at dette verken er forenlig med foretakets ambisjoner om å nå ønsket
ratingnivå eller med målsetting om å ha
et slagkraftig norsk kraftselskap. Disse medlemmer vil
videre vise til utbyttepolitikken som er praktisert, hvor det er
fastsatt et utbytte på 95 pst. de to siste årene,
og signalene i proposisjonen. Disse medlemmer mener
dette vil være lite egnet som stimulans til varig og optimal
verdiskapning. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til utredningen "Statens forretningsmessige eierskap" (NOU 2004:7)
hvor det sies å være svært unormalt med
ovennevnte utbyttepolitikk:
"Et utgangspunkt for en god industriell utvikling
er at selskapene har kapital til å finansiere lønnsom
vekst. Hvilken utbytteandel som er fornuftig vil således
variere med selskapets situasjon. De fleste større, internasjonale
selskaper betaler gjennomgående 30 til 50 pst. av gjennomsnittelig
overskudd over tid til utbytte."
Disse medlemmer har merket seg
utredningens konklusjoner:
"Begrunnelsen for særregler for statsaksjeselskap
og statsforetak har vært at det er særskilte hensyn
knyttet til styring og kontroll når staten eier. Utvalget
mener at dette hensynet ikke forsvarer en opprettholdelse av bestemmelsene
fordi at eieren, så vel ved en eventuell uenighet om eierforhold,
som i andre saker, vil kunne foreta styreendringer. Utvalget vil
således anbefale at aksjelovens normalregler for utbyttebeslutninger
også anvendes for statsaksjeselskaper og statsforetak."
Disse medlemmer sier seg enig
i utvalgets anbefaling. Det er foretakets virksomhet, strategiske
beslutninger og operativ drift som må lede frem til hvilket utbytte
og hvilket utbyttenivå det til en hver tid er ønskelig å legge
seg på. Dissemedlemmer mener derfor
at det er normalbestemmelsen i aksjeloven om utbytte som skal gjelde
etter at Statkraft er omorganisert.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte
fra Statkraft SF."
Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Statkraft har svært gode muligheter til fortsatt å være
et ledende selskap for miljøriktig energi med dagens organisasjonsform.
Statkraft er allerede - innenfor dagens statsforetaksform - tungt
involvert i det internasjonale energimarkedet, eksempelvis gjennom
sitt 44 pst. eierskap av Sydkraft, et selskap vesentlig større
enn Statkraft. Det Statkraft trenger, er større forutsigbarhet
fra eier når det gjelder utbyttepolitikk og strategi for
selskapet, men dette avhenger ikke av selskapsform. Disse
medlemmer mener at omdannelse til aksjeselskap er en tilrettelegging
for framtidig privatisering - slik det står i proposisjonen
- og der en ønsker minst mulig politisk innflytelse over
Statkraft. Disse medlemmer ønsker sterk
politisk styring og kontroll over vannkrafta fordi denne ressursen
har en verdi og et tidsperspektiv som må underlegges politiske
vurderinger.
Disse medlemmer viser til at
det har vært tatt svært stort utbytte fra Statkraft
de siste åra, og at dette har ført til usikkerhet
for selskapet. Disse medlemmer mener at det framover
må bli en langt mer forutsigbar utbyttepolitikk der større
deler av overskuddet beholdes i selskapet slik at strategien med å være
en miljøvennlig energiprodusent kan videreutvikles. Det er
naturlig at styret fremmer forslag om utbytte, men at det er eieren
som vedtar utbytte. Disse medlemmer mener det imidlertid
er nødvendig å gi klare føringer på utbyttenivå,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen som hovedregel å sørge for
at utbytte fra Statkraft i gjennomsnitt skal ligge på 50
pst. innenfor en ramme på 5 år."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen i meldinga sier at det ikke vil bli
aktuelt med kapitaltilførsel til Statkraft. Flertallet synes
det er merkelig å innta en generell negativ holdning til eventuell
kapitaltilførsel. Flertallet mener det ikke kan
utelukkes at gode søknader og gode investeringsprosjekter
kan dukke opp og da er det etter disse medlemmers vurdering et merkelig
signal Regjeringen sender ved å si blankt nei på forhånd. Flertallet viser
til brev fra næringsministeren av 12. mai 2004 (vedlagt)
hvor det fremgår at Statkraft har hatt en meget god avkastning
over normalen. Flertallet mener dette viser at det
er god investering å plassere penger i selskapet og vil
derfor vurdere en eventuell kapitaltilførsel til selskapet
i hvert enkelt tilfelle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at Norge trenger en konkurransedyktig aktør i
det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Dette er vesentlig ikke
minst for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og
norske arbeidsplasser i denne delen av energisektoren. Disse medlemmer sier
seg derfor enig med Statkraft i visjonene om å være
ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Disse
medlemmer er opptatt av at Statkraft skal spille en betydelig
rolle i europeisk energiforsyning i de kommende år. Det
er derfor viktig at foretaket gis gode muligheter til å delta
offensivt i en videre restrukturering i det nordiske og europeiske
kraftmarkedet.
Disse medlemmer mener den norske
stat må ha et aktivt forhold til utviklingen i kraftsektoren,
og om nødvendig komme med tiltak og styringssignaler som kan
sikre en fornuftig og fremtidsrettet utvikling av bransjen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det vil være
uheldig om store deler av norsk energiforsyning kom på utenlandske
hender. Likevel er det positivt med et visst innslag av utenlandske
eiere i bransjen, slik som man har erfaringer med over mange år
fra kontinentalsokkelen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at Regjeringen ved å foreslå omdannelse
av Statkraft til aksjeselskap, for alle formål å regne
legger til rette for en avvikling av Statkraft som myndighetenes
redskap i industri- og distriktspolitikken. Flertallet reagerer på at
statsråd Gabrielsen bagatelliserer Statkrafts betydning
for industrikraftregimet i svar på brev fra komiteen 3.
juni 2004 (vedlagt). Der svarer statsråden på spørsmål
2:
"Jeg vil bemerke at når det i spørsmålsstillingen hevdes
at "Statkraft har frem til i dag vært et sentralt
instrument for myndighetene i utformingen av det norske kraftregimet",
så er
det, etter min oppfatning, ikke riktig. I henhold til vedtektene
for Statkraft skal selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper.
Statkraft har i hovedsak ikke vært brukt som et "instrument"
på andre måter enn i forhold til industrien. Sentrale
elementer i det norske kraftregimet er basert i lovgivning og forskrifter,
og er skilt fra eierrollen.""
Flertallet vil bemerke at Statkrafts
rolle i forhold til nettopp industrien og kraftregimet er alt annet
enn uvesentlig. Utnyttelsen av vannkraften for å sikre
verdiskaping og sysselsetting, har vært, og er, en av de sentrale
bjelker i norsk industripolitikk.
Flertallet vil påpeke
det faktum at så lenge Statkraft AS er direkte eller indirekte
100 pst. eiet av staten, er det formelt sett mulig å ha
samme sektorpolitiske oppfølging av kontraktene som i dag.
Det at selskapslovgivningen stiller krav til en betydelig formell
prosess for å få effektuert vedtak som medfører endringer
i avtaler og/eller vilkårene for disse, kan imidlertid
føre til at terskelen for i ivareta nødvendige
hensyn kan bli vesentlig større.
Flertallet oppfatter det dit
hen at med andre aktører inne på eiersiden i Statkraft,
vil en oppfølging av det sektorpolitiske ansvaret som har
negative konsekvenser for Statkraft, innebære at staten
forfordeler de andre aksjonærene. Det vil være
svært uheldig for industrien at et Statkraft med andre
enn staten på eiersiden, vil kunne påberope seg
formelle hindre for kontraktsoppfølging med positiv effekt
for industrien og omstilling i berørte lokalsamfunn, mens
tiltak som er positive for Statkraft ikke vil møte slike
hindre.
Komiteen viser til
departementets forslag om at Statkraft skal betale dokumentavgift
i tråd med lovens normalordning. Komiteen mener
ilagt dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft skal kompenseres
med et tilsvarende beløp som trekkes fra i grunnlaget for
utbyttet etter skatt inneværende år.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
ilagt dokumentavgift ved omorganisering av Statkraft blir kompensert
med et tilsvarende beløp."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at stortingsproposisjonen
om Statkraft ikke inneholder forslag til endring av fullmakter,
og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Det skal ikke skje salg av aksjer
i et framtidig Statkraft AS uten at salget på forhånd
er godkjent av Stortinget. Også en eventuell fusjon der
Statkraft AS er delaktig skal behandles av Stortinget."
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget samtykker i at Statkraft SF omorganiseres på i hovedsak de vilkår som er beskrevet i proposisjonen, ved at virksomheten og eiendelene i Statkraft SF føres over i underliggende aksjeselskap og at selskapet organiseres etter en konsernmodell.
Forslag 2
Statkraft SFs låne- og garantiramme oppheves.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å omdanne Statkraft SF til et børsnotert selskap med 30 pst. innsalg av private eiere i tilknytning til Stortingets behandling av saken om innføring av en eiernøytral hjemfallsordning.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen som hovedregel å sørge for at utbytte fra Statkraft i gjennomsnitt skal ligge på 50 pst. innenfor en ramme på 5 år.
Komiteens innstilling I fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens innstilling II fremmes av en samlet komité.
Komiteens innstilling III fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen opprettholde dagens organisasjonsform for Statkraft.
II
Stortinget ber Regjeringen om at ilagt dokumentavgift ved omorganisering av Statkraft blir kompensert med et tilsvarende beløp.
III
Det skal ikke skje salg av aksjer i et framtidig Statkraft AS uten at salget på forhånd er godkjent av Stortinget. Også en eventuell fusjon der Statkraft AS er delaktig skal behandles av Stortinget.
Det vises til brev fra Stortingets næringskomité datert
5. mai 2004 og brev datert 6. mai 2004. Innenfor den tidsfristen
som næringskomiteen har satt i brev av 5. mai 2004 vil
svarene på spørsmål 3 om konsesjonsregler
og spørsmål 4 om skatteregler nødvendigvis måtte
gis på et overordnet nivå.
Hvilken organisasjonsform har de store europeiske energiselskapene
som Vattenfall, Fortum, E.On, RWE og EdF?
Samtlige selskaper er aksjeselskaper, med unntak
av EdF. EdF er et såkalt "Etablissement Public à caractère Industriell
et Commercial" (EPIC), men det er etter det departementet kjenner
til planer om omdannelse til aksjeselskap.
Hvem er de største eierne i disse selskapene?
Vattenfall er 100% eiet av den svenske
stat.
Fortum er et børsnotert selskap hvor
den finske stat pr 30. april 2004 eier 60,5%. Andre "større"
eiere i Fortum er ulike pensjonsfond med eierandeler i størrelsesorden
1-2%.
E.On er børsnotert i Frankfurt og New
York. Basert på aksjonærstrukturen i oktober 2003
er delstaten Bayern den største eieren i E.On med 4,96% av
aksjene. 52,98% er eiet av ulike forsikringsselskap, banker
og investeringsselskaper. 2,35% av aksjene er eiet gjennom
"American Depositary Receipts", 5,2% er såkalte "Treasury
Stocks", og om lag 34,5% er eiet av andre aksjonærer
RWE er børsnotert i Frankfurt. Pr august
2003 var de største enkelteierne Allianz med 7% og
Münchner Rück med 5%. Institusjonelle
investorer hadde samlet om lag 39% av aksjene, mens private
og ansattes eierinteresser til sammen utgjorde 16%. Øvrige
aksjer var eiet av kommuner, byer mv.
EdF er 100% eiet av den franske stat.
Hvilke fellestrekk har konsesjonsreglene for
selskapene?
Nærings- og handelsdepartementet har
ikke detaljert kunnskap om konsesjonsforholdene i Sverige, Finland, Tyskland
eller Frankrike. En nærmere gjennomgang av konsesjonsregelverket
i disse landene fordrer grundige undersøkelser som nødvendigvis
vil ta noe tid. Innenfor enkelte land kan det være flere
jurisdiksjoner og følgelig forskjellig regelverk. Et selskap
kan dermed ha flere sett med konsesjonsregelverk å forholde
seg til innenfor samme land. Omtalen nedenfor indikerer resultatet
av foreløpige undersøkelser.
I Sverige er det ikke hjemfall eller eierbegrensninger på vannkraftverk.
Heller ikke Finland har hjemfallsrett. I Tyskland krever produksjon
av elektrisitet basert på vannkraft en konsesjon, som normalt
har en varighet på mellom 50 og 80 år. Enkelte
konsesjoner er inngått på et så tidlig
tidspunkt at de er tidsubegrensede. I enkelte delstater er konsesjonstiden
redusert ned mot 25 til 35 år. I Frankrike er det et konsesjonsregime
for vannkraftverk over en viss størrelse. Konsesjonene
varer normalt 75 år. Konsesjonen og vilkårene
kan under visse vilkår fornyes.
Hvilke felletrekk har skattereglene for selskapene?
En oversikt over gjeldene skatteregler for kraftprodusenter
i disse landene krever tid til grundige undersøkelser.
En foreløpig gjennomgang viser at vannkraftverk i Sverige
skattlegges i henhold til den alminnelige selskapsbeskatning. Det
er også visse særregler, blant annet i forhold
til fastsetting av beregningsgrunnlag og avskrivninger. Tilsvarende
gjelder i hovedsak i Finland. En nærmere gjennomgang av beskatningen
i disse landene ble gitt i St.meld. nr. 2 for 2000-2001 (vedlegg
1). Etter det departementet kjenner til synes beskatning av vannkraftproduksjon
i Frankrike og Tyskland i hovedsak å følge hovedregler og
prinsipper for den alminnelige selskapsbeskatning i de respektive
land.
Hvilken utbyttepolitikk har de store europeiske
energiselskapene Vattenfall, Fortum, E.On, RWE og EdF?
Utbyttepolitikken i disse selskapene påvirkes
av selskapenes respektive planer, eksisterende kapitalisering, kontantstrøm,
kostnader, muligheter for å hente inn ny egenkapital, rating,
eierskap samt en rekke andre faktorer. Det er derfor ikke uten videre
meningsfylt å sammenligne utbyttenivået i de enkelte
selskaper.
Tabellen under viser beregnet utbytteprosent
i de ulike selskapene for de siste to årene:
| 2003 | 2002 |
RWE | 74% | 59% |
E.On | 28% | 41% |
Fortum | 46% | 39% |
Vattenfall | 26% | 22% |
EdF | Antatt 37,5% | 90% |
Det vises til brev datert 12. mai 2004 frå Stortingets næringskomité.
I proposisjonen vert det sagt at Statkraft ved
ei eventuell omorganisering må betale dokumentavgift til staten.
Komiteen er kjend med at fleire selskap som har endra selskapsform
ikkje har betalt dokumentavgift, blant anna NSB og Posten. Kva er
grunngjevinga for at Staten no pålegg Statkraft dokumentavgift
ved ei eventuell omorganisering.
Stortinget har i vedtak nr. 1443 av 26. november 2003
Vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2004, fastsatt at
"Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov av
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen
ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast
eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst.
av avgiftsgrunnlaget."
Avgiftsplikta oppstår ved tinglysing
av dokumentet og blir utrekna av salsverdien til tomta, inkludert
bygningar og faste anlegg, som det overdras eigedomsrett til i samband
med det avgiftspliktige dokument. Det er ikkje praksis for fritak
etter dokumentavgiftsloven § 3, men fritak er ved høve
gitt i særlov.
Regjeringa ønskjer ikkje å reise
moglege statstøtterettslege problemstillingar i samband
med den foreslåtte omorganiseringa av Statkraft.
EFTAs overvakningsorgan (ESA) har i samband
med utskillinga av Entra Eiendom AS stilt spørsmål
ved om Entra sitt fritak frå dokumentavgift er i samsvar
med reglane om offentleg stønad i EØS-avtalen.
ESA har og bedt om ei oversikt over alle høve der staten
har gjeve fritak frå dokumentavgift ved omdanningar av offentleg
verksemd. Noreg har gjeve ESA ei slik oversikt og argumentert med
at unntaka ikkje er offentleg stønad. Ein kan likevel ikkje
sjå bort frå at ESA vil sjå nærare
på saka. Ulovleg utbetalt stønad vil normalt krevjast
tilbakeført.
Ut i frå momenta over har Nærings-
og handelsdepartementet vurdert det som tilrådeleg at Statkraft
betalar dokumentavgift i tråd med lov om dokumentavgift.
Kva har avkastinga vært på dei
midlane som har vært skutt inn i Statkraft som eigenkapital?
Det er gjeve ein omtale av avkastninga til Statkraft
i St.prp. nr. 53 (2003-2004), Statens eierskap i Statkraft SF, kapittel
7.3, som omhandlar Statkrafts verdiutvikling. Tabell 7.2 viser ei
oppstilling over statens innskott og uttak i perioden.
I proposisjonen har departementet gjort greie
for verdivurderinga utført i 2003, som kan samanliknas
med ei tilsvarande verdivurdering utført i 2000. Disse
tar utgangspunkt i ein verdsettingsmetode som er mest mogleg samanliknbar
med verdsettinga av børsnoterte selskap. Verdien blei her
vurdert til omlag 38 til 48 milliardar kroner.
I kapittel 7.3 har departementet rekna ut at
Statkraft hadde ein avkastning på 10 prosent for perioden
2000 - 2003. Verdien av Statkraft vart då estimert med
utgangspunkt i børsverdiar for andre kraftselskap og gav
ein verdi for Statkraft i 2003 på om lag 43 milliardar
kroner før siste kapitalinnskot. Avkastninga når
ein ser heile perioden 1992 - 2003 blir lågare då Statkraft måtte
gjennom ei kraftig endring etter fristillinga. Dersom verkeleg verdi
i dag settes til 43 milliardar kroner impliserer det at eigenkapitalen
har forrenta seg med 6,9 pst per år for heile perioden
1992-2003.
I proposisjonen er det gjort greie for at det
er mogleg å nytta andre verdisettingsmetodar. Andre metodar å berekne
verdisettinga på vil gje andre tall for avkastning.
Korleis vil kapitalsituasjonen og ratinga til
Statkraft bli påverka av utbytepolitikken?
Statkraft sin rating påverkast av både
kvantitative faktorar som til dømes tilbakeholdte overskott
og kontantstrøm, og kvalitative faktorar som til dømes
type produksjonsaktiva. Eit høgt utbyttenivå vil
isolert sett redusere høve til å byggje kapitalreservar
og soleis påverka ratingvurderinga negativt. Men også ei
rekkje andre forhold vil påverke ratingvurderinga, blant
anna kapitalstrukturen. Statkraft har sjølv eit rom for å justere
verksemda og balansestrukturen på ein måte som støtter
opp under foretaket sitt mål om rating.
På høyringa med Statkraft
kom det fram at det vil være avgjerande for selskapet før
eit eventuelt nedsal å vite om salgsgevinst vil bli unnateke
frå overskot-skattlegging. Vil departementet gje si støtte
til at ein eventuell salgsgevinst vert unnateke frå overskot-skattlegging.
Gevinstar og tap etter avhending av verksemder, eigedomar
eller andre eigendelar er med når ein sett opp rekneskap
for ein bedrift. Dei er difor med i det overskotet som leggjast
til grunn for skatteleggjing. Ved fastsetting av utbytte som ein
prosentdel av overskot etter skatt ville slike gevinstar og tap
påverka utbyttet til eigar. I St.prp. nr. 53 (2003-2004)
opnar departementet for å halde slike gevinstar utanfor
utbyttegrunnlaget. Årsaka til det at er at ein ikkje ønskjer å skape
innlåsningseffektar i samband med ein nødvendig
omstrukturering av balansen til Statkraft. Det vil bli vurdert frå sak
til sak om gevinstar i samband med sal av eigendelar bør
vera med i utbyttegrunnlaget. Regjeringa vil koma attende til dette
i samband med budsjetthandsaminga av Statkraft.
Det vises til brev datert 18. mai 2004 fra Stortingets næringskomite,
med følgende spørsmål vedrørende St.prp.
nr. 53 (2003-2004):
I følge proposisjonen er Statkraft
nede på en kredittrating på BBB+/Baa2.
Under høring i komiteen opplyste styrets representanter
at en kredittrating på A+ nivå er nødvendig
for å sikre en god fremtidig utvikling av selskapet. Vil
det være mulig for Statkraft å oppnå en
kredittrating på A+ med de forslag som Regjeringen
fremmer i St.prp. nr. 53 (2003-2004)?
Innenfor et "A"-nivå er det forskjellige
graderinger på ratingen, og det stilles ulike krav til
soliditet og gjeldsbetjeningsevne i nedre del (A-) og i øvre
del (A+) av skalaen. Departementet vil vise til brev av
18. desember 2002 fra Statkrafts styre til Nærings- og
handelsdepartementet hvor styret skriver at en "kredittrating på "A"-nivå er
nødvendig for å sikre en god fremtidig utvikling
av selskapet". Brevet fulgte som utrykt vedlegg til proposisjonen.
Statkraft har her ikke eksplisitt gitt utrykk for at en A+ rating
er nødvendig. Det er også A-nivået og
ikke en plassering i øvre del av dette nivået
som selskapet har gitt uttrykk for er av betydning for å komme
i betraktning som motpart i enkelte kontrakter.
Nærings- og handelsdepartementet har
lagt til grunn at Statkraft selv må justere sin virksomhet
og balansestruktur slik at målet om en ønsket
rating understøttes. Målet om rating må likevel
etter min vurdering ses i sammenheng med de generelle målsettingene
for selskapet slik det er redegjort for i 2 avsnitt i kap 8.4 s. 35
i St.prp. nr. 53 (2003-2004):
"Fra et eierståsted vil ambisjoner om rating
over tid også henge sammen med forventninger om avkastning på egenkapitalen.
En høy rating gjennom større egenkapital øker
krav til overskudd for å nå ønsket egenkapitalavkastning.
Departementet viser til at Statkraft i de nærmeste årene
vil søke å konsolidere eksisterende virksomhet,
samt tilpasse nivå og tidspunkt for investeringer til målet
om en A-rating, og støtter dette som et langsiktig mål.
Selskapet må ha sterkt fokus rettet mot en lønnsomhetsutvikling
som kan understøtte et slikt mål, og må justere
sin virksomhet og balanse i tråd med dette".
Jeg vil ellers peke på at den direkte
effekten av dagens rating på eksisterende lånevilkår
foreløpig er begrenset, men betydningen for selskapets
lånekostnader vil øke etter hvert som de statsgaranterte
lånene innfris eller reforhandles. På den andre
siden vil selskapets inntjening bedres etter hvert som dagens industrikontrakter
med myndighetsbestemte priser utfases.
Høyere inntjening og bedret evne til
gjeldsbetjening vil alt annet likt redusere kravet til egenkapital
for å nå et bestemt ratingnivå. Ratingen
vil da for en stor del avhenge av selskapets egen evne til å frigjøre
kapital bundet i ikke-strategiske investeringer og gjennom dette
omstille sin balansestruktur. Jeg viser her til at det i St.prp.
nr. 53 (2003-2004) legges opp til en særskilt vurdering
av utbytte knyttet til gevinster som realiseres i forbindelse med
salg ev eiendeler. Regjeringen ønsker gjennom dette å unngå innelåsningseffekter
og slik at realisering av slike gevinster kan stimulere til restrukturering
og bedring av balansestruktur og egenkapital.
Det er en rekke forhold som påvirker
Statkrafts kredittvurdering, eller rating. I tillegg til eventuelt frigjøring
av kapital, vil også blant annet utbyttepolitikken og markedsutviklingen
være sentralt. Målsetningen om en rating på A-nivå står
likevel fast, men vil avhenge av overnevnte forhold.
Det vises til brev datert 27. mai fra næringskomiteen vedrørende
St.prp. nr. 53 (2003-2004).
Hvordan tenker departementet seg muligheten
til å følge opp Stortingets vedtak om å utrede
et forslag til en ny generasjon industrikraftkontrakter, dersom Statkraft
blir omgjort til aksjeselskap, og Statkraft gjennom inngåelse
av en strategisk allianse (fusjon) får andre eiere enn
staten?
Regjeringens forslag til en omorganisering av Statkraft
innebærer ingen begrensninger i forhold til adgangen til å utrede
mulighetene for å gi nye industrikraftkontrakter. I den
grad det skulle vise seg mulig å gi industrien nye industrikraftkontrakter
på myndighetsbestemte vilkår uten at dette er
i strid med statsstøtteregelverket, vil dette fortsatt
kunne pålegges Statkraft. Den nærmere oppfølgingen
av Stortingets vedtak om å utrede mulighetene for en ny
generasjon med industrikraftkontrakter vil bli foretatt av Olje-
og energidepartementet.
Det foreligger i dag ingen konkrete planer om å bringe
private aktører inn på eiersiden i Statkraft.
Dersom det skulle bli aktuelt, vil regjeringen fremme en egen sak
om dette til Stortinget.
Hvis Stortinget, - etter en eventuell delprivatisering, skulle ønske å tildele
industrien en ny generasjon med industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte
vilkår, må det velges en annen modell en dagens.
En slik modell kan muligens tenkes å være basert
på et anbudssystem der også andre kraftprodusenter
inviteres til å delta.
Regjeringen legger til grunn at Olje- og energidepartementet
fortsatt skal ha den sektorpolitiske oppfølgingen av kraftkontraktene
og leieavtalene med industrien. Denne oppfølgingen kan
ha både positive og negative økonomiske konsekvenser
for Statkraft. Eksempelvis kan dette være inngåelse
av konsernkraftavtaler med bidrag fra industrikonsernet til omstilling
i lokalsamfunnet, alternativt oppsigelse av kontrakter ved nedleggelser,
oppfølging av behovsvilkåret, oppfølging
av vilkår om lokal anvendelse av overskudd fra salg av
kraft, søknader om adgang til salg av kraft ut over 3 år,
o.l.
Med dagens statsforetak blir sektorpolitiske
hensyn ivaretatt gjennom foretaksmøter i Statkraft SF.
Dersom industrikontraktene skal legges til Statkraft AS, vil sektorpolitiske
pålegg knyttet til kontraktene først måtte vedtas
i foretaksmøtet i Statkraft SF, deretter må Statkraft
SF pålegge generalforsamlingen i Statkraft AS, som igjen
pålegger styret i Statkraft AS, å effektuere det
aktuelle forholdet i tilknytning til kraftkontraktene.
Ser departementet dette som en praktisk håndterbar måte å ivareta
forholdene til kraftkontraktene?
Dersom Statkraft AS gjennom inngåelse
av en strategisk allianse (fusjon) får andre eiere enn
staten, hvordan ser departementet for seg at ivaretakelse av de sektorpolitiske
hensynene skal ivaretas i forhold til de andre eierne?
Ved en konserndannelse som Statkraft før
eller siden bør foreta, jf intensjonene i energiloven og
EUs direktiv 2003/54EC, vil produksjonsvirksomheten legges
i et datterselskap slik at den skilles ut fra nettvirksomheten.
Også i en slik sammenheng vil den formelle fremgangsmåten
som beskrevet over være dekkende. Rent operasjonelt stiller
dette seg imidlertid annerledes i et konsern. Jeg legger til grunn
at konsernledelsen vil ha styringssystemer på plass som
sørger for en ekspeditt håndtering av slike forhold.
Jeg vil for øvrig vise til St.prp. nr. 53 (2003-2004) hvor
det fremgår at det planlegges identiske styrer mellom statsforetaket
og det underliggende aksjeselskapet, noe som vil bidra til å gjøre
også den formelle prosessen raskere.
Dersom Stortinget skulle slutte seg til et eventuelt fremtidig
forslag om delprivatisering av Statkraft, vil nye eiere innenfor
dagens hjemfallsregler kunne erverve inntil en tredjedel av Statkraft
AS. I likhet med andre delprivatiseringer vil i hovedsak rettigheter
og forpliktelser som ligger i selskapet ikke forandres som følge
av at det kommer nye eiere inn i selskapet. Før en eventuell
delprivatisering vil det være naturlig å gå gjennom
styringsmekanismene, slik at det sikres at statens styringsmuligheter
fortsatt er tilfredstillende ivaretatt. Eventuelt nye eiere i Statkraft
vil være klar over den styringsrett staten har i forhold
til industrikraftkontraktene, og vil ikke kunne motsette seg slik myndighetsutøvelse.
Statkraft SF har i dag en informasjonsplikt
overfor departementet dersom kommersielle reforhandlinger eller
andre endringer i industrikontraktene har vesentlige sysselmessige
konsekvenser.
Hvordan skal denne forpliktelsen ivaretas når
industrikraftkontraktene blir liggende i et underliggende aksjeselskap?
Hva vil være konsekvensene dersom denne
informasjonsplikten ikke overholdes, og Statkraft AS sine handlinger
får konsekvenser for sysselsetningen i et lokalsamfunn?
Hva vil eksempelvis skje dersom Statkraft stanser kraftleveransene
til en bedrift som er kommet i betalingsvansker?
I St.prp. nr. 53 (2003-2004) fremgår
det at "Den foreslåtte omorganiseringen vil ikke endre
rettigheter og forpliktelser som følger av de inngåtte
industrikraftavtalene." Departementet legger til grunn at informasjonsplikt
i tråd med dette ivaretas også etter en omorganisering.
Av statsforetaksloven § 23 første
ledd fremgår det at "Forvaltningen av foretaket hører
under styret, som også påser at virksomhetene
drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter og retningslinjer
fastsatt av foretaksmøtet. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende
organisering av foretaket..". Den rollefordelingen som er nedfelt
i statsforetaksloven, så vel som i aksjeloven, tilsier
dermed at styret har ansvar for den nærmere detaljutforming
av styringsstrukturen. Departementet vil i utgangspunktet ikke blande
seg inn i dette, men påse at de føringer som regjering
og Stortinget har lagt etterleves.
Konsekvensene av manglende overholdelse av informasjonsplikten
vil avhenge av de konkrete omstendigheter. Jeg kan vanskelig se
at hvorvidt selskapet er organisert som i dag, - eller i tråd
med regjeringens forslag, i en slik sammenheng har særlig betydning.
Jeg er ikke kjent med at Statkraft tidligere skal ha misligholdt
sin informasjonsplikt og jeg kan ikke se at det er særlig
sannsynlig at slikt mislighold vil inntreffe i fremtiden. Jeg ønsker
derfor ikke å spekulere i slike hypotetiske forhold.
Dersom en bedrift kommer i betalingsvansker
kan Statkraft i utgangspunktet stanse kraftleveransene. Det er imidlertid
nedfelt i Statkraft sine vedtekter at dersom selskapet gjennom utøvelse
av sitt forretningsmessige ansvar foretar endringer som gir vesentlige
negative konsekvenser for sysselsettingen, har Statkraft en særlig
informasjonsplikt til Olje- og energidepartementet. I en slik situasjon
kan Olje- og energidepartementet bestemme at Statkraft skal opprettholde
kraftleveransene. Det er imidlertid begrenset hvor lenge Statkraft kan
pålegges å gi betalingshenstand. Slik betalingshenstand
vil i realiteten være en likviditetsoverføring
fra Statkraft til den angjeldende industribedrift, og følgelig raskt
vil kunne anses som ulovlig statsstøtte, i strid med EØS-regelverket.
Den foreslåtte omorganiseringen av Statkraft vil ikke stille
saken annerledes enn i dag, og svaret på spørsmålet
vil avhenge av de konkrete omstendigheter.
I henhold til Regjeringens forslag skal kraftanleggene
som er omfattet av avtalene om foregrepet hjemfall bli igjen i Statkraft
SF, for senere å flyttes til Statkraft AS når
eventuelle endringer i konsesjonsreglene tillater dette. Dersom
Statkraft omgjøres til AS, og får andre enn staten
inn på eiersiden i selskapet, vil de kraftverkene som har
hjemfalt til staten ikke lengre forvaltes av Statkraft på statens
vegne, men som følge av strategiske allianser Statkraft
eventuelt måtte ha inngått, bli eiet av et selskap
der staten er en av flere norske og eventuelt utenlandske eiere.
Etter dagens avtaler vil både de eksisterende anleggene
og de nye utbygningene i disse vassdragene (eksempelvis Sauda) bli
overtatt av det som i dag er Statkraft AS i 2030. Dersom statens
eierskap eksempelvis gjennom en fusjon er redusert til 51 %,
er det da en bevisst politikk fra Regjeringens side å overføre
disposisjonsretten og eierskapet til disse kraftverkene fra de industriselskapene
som i dag disponerer anleggene til et selskap som bare delvis er
eiet av staten, og som kanskje har et utenlandsk og eller annet
norsk privat eierskap på over 40 %?
Spørsmålstillingen indikerer
at andre selskap enn Statkraft har eiendomsretten til vannfall som
er leiet ut i henhold til industrikraftregimet. Dette er ikke tilfelle. Alle
disse vannfallene er omfattet av avtaler om foregrepet hjemfall
mellom staten og konsesjonæren. Avtalene var basert på at
konsesjonærene fikk anledning til å leie anleggene
tilbake fra staten for en ny periode mot at eiendomsretten til vannfallene
samtidig ble overdratt til staten. Enkelte leieavtaler er senere
forlenget. I forbindelse med at Statkraft ble utskilt som statsforetak,
ble eiendomsretten til vannfall og kraftverk som er knyttet til
avtalene om foregrepne hjemfall overdratt fra staten til Statkraft
SF, slik at de inngår i Statkrafts SFs åpningsbalanse.
Når disse vannfallene, i henhold til nye leieavtaler inngått
med Statkraft, leveres tilbake til Statkraft i 2030, er det følgelig
ingen eiendomsrett som overdras, fordi vannfallene og kraftanleggene
allerede er eiet av Statkraft. Spørsmålet om eiendomsrett
stiller seg noe annerledes i forhold til anleggsmidler knyttet til
tilleggsutbygninger, men vilkårene for overføring
av disse til Statkraft er nærmere regulert i leieavtalene,
herunder spørsmål om kompensasjon. Jf for øvrig
Ot.prp. nr. 70 (1992-1993) side 6.
Jeg vil imidlertid igjen få understreke
at hva som vil inngå i en eventuell delprivatisering, vil
regjeringen måtte få komme tilbake til, - dersom
dette skulle bli aktuelt en gang i fremtiden.
Det vises til brev datert 28. mai 2004 fra næringskomiteen,
vedrørende St.prp. nr. 53 (2003-2004).
En betydelig del av Statkrafts produksjon er
knyttet opp i leveringskontrakter til kraftintensiv industri, med varighet
flere år frem i tid. Fra industrien er det et samlet krav
om at disse kontraktene i en eller annen form må videreføres.
St.prp. nr 53 inneholder ingen forslag eller drøfting av
hvorledes kraftleveransene til industrien skal videreføres.
Som et ledd i behandlingen av forsyningssikkerhetsmeldingen
- Innst. S. nr 181 (2003-2004) - har en samlet energi- og miljøkomite
med unntak av Fremskrittspartiet truffet følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede
en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens
behov for kraft til konkurransedyktige priser om med klare effektiviseringsmål
innenfor EØS-regelverket."
Er departementet enig i at det vil være
mest hensiktsmessig å ha utredet spørsmålet
om hvorledes industrikontraktene kan videreføres innenfor
Norges internasjonale forpliktelser, før det tas endelig
stilling til Statkrafts fremtidige selskapsform, eller har departementet
andre forslag til hvordan dette skal gjøres?
Industrikraftregimet vi har i dag varer frem
til 2030, men de fleste kontraktene løper ut i perioden
frem til 2011. Problemstillingene knyttet til omdannelse av Statkraft
til aksjeselskap og den sektorpolitiske håndteringen av
kraftavtalene vil være aktuell uansett om kraftvilkårene
til industrien videreføres eller ikke. Dette er noe som
vil bli tatt hensyn til i omdannelsen. Dersom det skulle bli aktuelt å delprivatisere
en gang i fremtiden, vil dette temaet bli nøye vurdert.
I brev datert 1. juni 2004 fra Nærings-
og handelsministeren til Stortingets næringskomite, fremgår
det at: "Regjeringens forslag til en omorganisering
av Statkraft innebærer ingen begrensninger i forhold til adgangen
til å utrede mulighetene for å gi nye industrikraftkontrakter.
I den grad det skulle vise seg mulig å gi industrien nye
industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår
uten at dette er i strid med statsstøtteregelverket, vil
dette fortsatt kunne pålegges Statkraft."
Den planlagte omorganiseringen reduserer i seg
selv ikke mulighetene for staten til å pålegge
Statkraft å inngå nye industrikraftkontrakter
med industrien på myndighetsbestemte vilkår. Det
er etter min vurdering derfor ingen grunn til å utsette
behandlingen av St.prp. nr. 53 (2003-2004).
I hvilken grad det eventuelt er mulig innenfor statsstøtteregelverket å tilby
industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte
vilkår, vil Olje- og energidepartementet komme tilbake
til i Statsbudsjettet 2005, jf uttalelse fra Statsråd Einar
Steensnæs i Stortinget den 18. mai 2004.
Det fremgår av proposisjonen s. 2 at
"Regjeringen åpner for at Statkraft
kan delta i den videre restruktureringen av kraftmarkedet i Europa
gjennom industrielle løsninger, og der staten ikke lenger
er eneier." Denne uttalelsen er gjentatt på s.33.
Med de restriksjoner konkurransemyndighetene
har lagt på Statkraft i Norge og med Regjeringens syn om at
Statkraft skal konsentrere seg om kraftproduksjon, vil "industrielle løsninger, der staten
ikke lenger er eneier" med nødvendighet bety at Regjeringen åpner for
internasjonale kraftforetak på eiersiden i Statkraft, eller
sagt med andre ord- en delprivatisering.
Statkraft har frem til i dag vært et
sentralt instrument for myndighetene i utformingen av det norske kraftregimet.
Det foreligger ikke i proposisjonen noen utredninger av hvilke konsekvenser
et utenlandsk eierskap i Statkraft vil kunne få for utformingen
av norsk energipolitikk fremover.
Er departementet enig i at en slik utredning
bør foreligge senest samtidig med Stortingets stillingstaken
til Statkrafts fremtidige selskapsform og eierskap eller har departementet
andre forslag til fremgangsmåte?
En eventuell delprivatisering av Statkraft vil
måtte forelegges Stortinget for godkjennelse på vanlig
måte. Det vil også være slik at den vil
måtte behandles på ordinær måte
etter de konkurransereglene som til enhver tid måtte gjelde.
Jeg vil bemerke at når det i spørsmålsstillingen hevdes
at "Statkraft har frem til i dag vært
et sentralt instrument for myndighetene i utformingen av det norske
kraftregimet", så er det, etter min oppfatning, ikke riktig.
I henhold til vedtektene for Statkraft skal selskapet drives etter
forretningsmessige prinsipper. Statkraft har i hovedsak ikke vært
brukt som et "instrument" på andre
måter enn i forhold til industrien. Sentrale elementer
i det norske kraftregimet er basert i lovgivning og forskrifter,
og er skilt fra eierrollen.
I den grad det skulle bli aktuelt med endringer
i eierskapet vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette,
med grundige vurderinger av konsekvenser mv.
Statkraft har i de senere år kjøpt
betydelige eierandeler i andre norske kraftforetak, herunder i BKK, Skagerak
Energi, Agder Energi og HEAS. Statkraft har også kjøpt
Trondheim Energiverk.
Det heter i proposisjonen på s. 20
at Statkraft tar sikte på "å konsolidere
inn virksomheter som i dag er deleiet gjennom Statkraft Holding
AS", og at Statkrafts eierinteresser i disse selskapene kan øke.
Det heter videre at "statsforetaket opprettholdes
som morselskap i konsernet, som ellers omorganiseres etter en konsernmodell hvor
produksjon og nettvirksomhet mv legges i separate aksjeselskaper."
Ovenstående kan forstås slik
at f.eks TEV, som Statkraft eier fullt ut, vil opphøre
som eget aksjeselskap og virksomheten der vil inngå i datterselskap
produksjon og datterselskap nett. Tilsvarende kan det også antas
at de andre kraftselskapene etter hvert blir organisert, dersom
Statkraft overtar eierskapet fullt ut.
Det kan ikke ses opplyst i proposisjonen hvorledes dette
er tenkt. Kan departementet redegjøre for hva en ser for
seg på dette punkt, og om en slik organisering av Statkraft
som er foreslått, f.eks kan føre til at hovedkontoret
til Trondheim Energiverk ikke lenger vil være plassert
i Trondheim?
I statsforetaksloven § 23 første
ledd heter det at: "Forvaltningen av foretaket
hører under styret, som også påser at
virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter
og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har
ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket…".
Regjeringens fremlegg er basert på at denne rollefordelingen ikke
endres.
I forhold til Trondheim Energiverk (TEV) kan
jeg opplyse om at selskapet allerede er organisert etter en konsernmodell.
Det er ikke nødvendig å omorganisere TEV med bakgrunn
i energilovens intensjoner, eller EU direktiv 2003/54 EC
("el-direktivet", ikke implementert). Jeg vil imidlertid peke på at
Statkraft allerede i dag, - og uavhengig av Regjeringens forslag
til en omorganisering, kan rasjonalisere drift og organisasjonsstrukturen
i TEV, - med de eventuelle begrensninger som måtte følge
av salgsavtalen med Trondheim kommune.
Konkurransemyndighetene har pålagt
Statkraft avbøtende tiltak i forbindelse med kjøpet
av TEV. Dette kan innebære at en del av TEVs produksjonskapasitet
selges. Som en konsekvens kan dette medføre et behov for
endringer i TEVs organisasjon og juridiske struktur.
Som eier forutsetter jeg at Statkraft organiserer
sin virksomhet mest mulig rasjonelt, slik at staten får
best mulig avkastning på den investerte kapital. Regjeringen
forutsetter videre i fremlegget at Statkraft organiseres etter en
konsernmodell, hvor produksjon og nett legges i separate datterselskaper.
I denne sammenheng vil det etter min mening være fornuftig å velge
en organisasjonsmodell som er robust i forhold til mulige endringer
i regelverket, som følge av el-direktivet. Styret må foreta
den nærmere oppfølging av overnevnte føringer.
Hvordan dette vil slå ut i forhold til TEV og evt. andre
selskaper, vil avhenge av styrets vurderinger og de konkrete forhold
som gjør seg gjeldende i forhold til de enkelte eiendeler.
Oslo, i næringskomiteen, den 8. juni 2004
Olav Akselsen
leder |
Olaf Gjedrem
ordfører |