Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en helhetlig avtale om Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2004, med følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet.

• – Avtalepartene er enige om at det bevilges til sammen 100 mill. kroner til en tiltakspakke til Årdal og Høyanger, hvorav 50 mill. kroner bevilges i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005. Det vises også til at det er etablert næringsutviklingsselskaper og investeringsselskaper. Avtalepartnerne forutsetter at Innovasjon Norge og SIVA deltar aktivt i dette arbeidet.

• – Avtalepartene er enige om at det bevilges 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene. Ved fordelingen mellom de ulike regionale helseforetakene tas det utgangspunkt i Innst. S. nr. 82 (2003-2004). Komiteens flertall gikk der inn for å følge departementets forslag til nye kostnadsnøkler fra budsjettåret 2005.

• – Avtalepartene er enige om at Garantilottordningen videreføres, og at spørsmålet om videreføring av fiskeriavtalen ikke behandles i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

• – Avtalepartene vil behandle spørsmålet omkring et innovasjonsselskap i Grenland, og eventuelt andre virkemidler, i forbindelse med St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om miljøvennlig gassteknologi, og tar derfor ikke stilling til selskapsform nå.

• – Det tas forbehold om mindre justeringer.

• – Inndekning følger som vedlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet tar til etterretning at det er inngått forlik om Revidert nasjonalbudsjett for 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer vil peke på at noen av de endringer som er fremforhandlet, er riktige og nødvendige forbedringer i forhold til Regjeringens forslag, men langt fra tilstrekkelig verken for å rette opp den sosiale profilen, bedre grunnlaget for økt sysselsetting, løse utfordringen for landets sykehus osv.

Disse medlemmer konstaterer at det fremforhandlede opplegg innebærer en økning i bruk av oljepenger med 700 mill. kroner. Med tanke på at både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gang på gang understreker nødvendigheten av stramme budsjetter og budsjettbalanse, fremstår dette nå i et svært kunstig lys. Handlingsregelen fremstår nå mer og mer som en regel som defineres av hva Arbeiderpartiet og regjeringspartiene til enhver tid måtte bli enige om.

For disse medlemmer er det bare å slå fast at regjeringspartiene, og da særlig Høyre, og Arbeiderpartiet som søker å fremstille seg som hovedmotstandere i norsk politikk, har gjort opp statsbudsjettet for 2004 sammen to ganger og dermed er enige om det alt vesentligste i norsk politikk.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet gjennom hele vinteren har anklaget Regjeringen for å ikke satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledigheten. Disse medlemmer er enig at Regjeringen ikke har foretatt seg tilstrekkelig, men registrerer at et forlik på 1,3 mrd. kroner, hvorav om lag 600 mill. kroner går til arbeidsmarkedstiltak og nærings- og distriktspolitikk, er det som utgjør den store forskjellen for Arbeiderpartiet. Etter disse medlemmers oppfatning ligger budsjettforliket langt unna å gi tilfredsstillende løsninger på de utfordringer landets arbeidsledige står overfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forliket mellom Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er glad for den retning forliket fikk, men konstaterer at det i all hovedsak dreide seg om å rette opp usosiale kutt fra Regjeringa, og at omfanget av forliket er meget begrenset.

Disse medlemmer konstaterer videre at på tross av et meget beskjedent omfang klarte ikke forlikspartiene å dekke inn mer enn ca. 600 mill. kroner av et forlik på bare 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer er forbauset over at det, etter særlig Regjeringspartiet Høyres retorikk om at det ikke må brukes mer oljepenger. Disse 700 mill. kroner kommer i tillegg til de 4,5 mrd. kroner som Regjeringa ikke dekket inn i fremlegget til revidert og de 16,5 mrd. kroner som Regjeringen ikke dekket inn i det ordinære budsjettet. Regjeringen har med andre ord brukt 21,7 mrd. mer enn den såkalte handlingsregelen anbefaler. Etter disse medlemmers mening er en fleksibel forståelse av bruk av oljepenger fornuftig, og i tråd med det Sosialistisk Venstreparti har sagt siden regelen ble innført. Det spesielle er at de partier som har snakket høyest om uansvarlig bruk av oljepenger, og behovet for en handlingsregel for innfasing oljepenger, er de første som bryter den. Og det paradoksale er at det ikke er situasjonen i økonomien som er avgjørende for bruken av ekstra oljepenger, men vanskeligheter med å få budsjettet i balanse.

Disse medlemmer kan ikke forstå dette på noen annen måte at handlingsregelen ikke lenger er annet enn en løs anbefaling fra Regjeringens side, og at den kan tøyes slik Regjeringen finner det behagelig.

Disse medlemmer fastholder at det i dagens økonomiske virkelighet, er det viktigste å få ledige hender i arbeid, og å redusere forskjellsutviklingen i samfunnet vårt. Det gjør man best ved omprioriteringer, ikke ved skattelettelser og økt pengebruk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil støtte de merknader som inngår i budsjettavtalen. Dette medlem vil foreslå et høgere beløp til helseforetakene.