Sammendrag

Som et ledd i satsingen på torsk som kommersiell oppdrettsart ble det i Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 bl.a. varslet at det skulle igangsettes prosjektering av en ny avlsstasjon for torsk i Tromsø, med sikte på snarlig byggestart. I tråd med dette ble Statsbygg 12. mars 2002 bedt om å starte prosjektering av en ny avlsstasjon for torsk ved havbruksstasjonen i Kårvika.

Det var i utgangspunktet lagt til grunn et avlsprogram på 50 familiegrupper. Basert på vurderinger i Fiskeriforskning og i en oppnevnt referansegruppe for torskeavl, kom en senere frem til at et fullverdig avlsprogram for torsk med kommersielle mål minst måtte omfatte 200 familiegrupper. Dette omfanget ble lagt til grunn for prosjektering av ny avlsstasjon.

Underveis i prosjekteringen kom det fram at en ny avlsstasjon ville bli svært mye dyrere enn det som var skissert i det opprinnelige opplegget basert på 50 familiegrupper. Selv etter flere runder med justeringer i kravspesifikasjoner mv. for å få ned kostnaden, viste en grov kostnadskalkyle at en ny avlsstasjon ville kreve en investering på 160-200 mill. kroner.

I løpet av våren/sommeren 2003 tok Troms marin yngel (TMY) kontakt med Fiskeriforskning og senere Fiskeridepartementet for å sondere om det var interesse for å overta deres nyoppsatte produksjonsanlegg for torskeyngel på Kraknes utenfor Tromsø og tilpasse denne til avlsstasjon for torsk. Markedet for torskeyngel er mettet, og dette har ført til at noen av aktørene i markedet vil måtte legge ned eller redusere aktiviteten av økonomiske hensyn. TMY er en av disse. Tilbudet av torskeyngel er også blitt stort pga. en langt høyere overlevelsesprosent for torskeyngel enn det som tidligere var forventet.

Etter en vurdering av produksjonsanlegget til TMY kom en fram til at anlegget var teknisk velegnet og at det kreves relativt lite ombygging/ominnredning for å ta det i bruk som avlsstasjon. Det var samtidig en rekke andre momenter som talte for å overta anlegget, bl.a.:

• – Overtagelse og ombygging av TMYs anlegg til avlsstasjon vil innebære inntil 2 års raskere oppstart av full-skala avlsprogram.

• – Totalinvesteringen for overtagelse og ombygging vil bli vesentlig lavere enn å bygge ny avlsstasjon.

• – Veterinærmessige forhold gjør Kraknes bedre egnet enn en samlokalisering ved havbruksstasjonen i Kårvika.

• – Ved en framtidig utskilling av avlsprogrammet i et eget kommersielt selskap. vil en avlstasjon på Kraknes være bedre egnet enn samlokalisering i Kårvika.

• – En samdrift med TMY på Kraknes (TMY vil fortsette i sitt tidligere produksjonsanlegg ved siden av nyanlegget) på kommersielle vilkår vil skape driftsmessige og kompetansemessige synergier for begge parter.

På bakgrunn av dette, og en positiv holdning i styret til Fiskeriforskning til denne løsningen, ble Statsbygg bedt om å gå inn i forhandlinger med hhv. SIVA som eier av bygg og TMY som eier av innvendig produksjonsanlegg mv. Forhandlingene med TMY er avsluttet, mens det gjenstår noen mindre avklaringer med SIVA.

Det må også avklares nødvendig behov for ombygginger og andre tilpasninger, herunder anskaffelse av et sjøanlegg.

Samlet vurderer Fiskeridepartementet den foreliggende løsningen som et godt alternativ til å bygge ny avlsstasjon. De samlede kostnadene for en ferdig ombygd avlsstasjon med tilhørende sjøanlegg mv. er ikke endelig avklart, men det anslås at de endelige kostnadene vil ligge rundt 100-130 mill. kroner. Usikkerheten knytter seg i hovedsak til kostnadene for ombygging/tilpasning og sjøanlegg.

Fiskeridepartementet har på denne bakgrunn kommet frem til at Statsbygg bør kjøpe ut SIVA og TMYs produksjonsanlegg som et kurantprosjekt, bygge om denne, og fakturere husleie for stasjonen. I utgangspunktet er det lagt til grunn at Fiskeridepartementet står som leietager til stasjonen, mens Fiskeriforskning dekker nødvendig husleie og driftskostnader innenfor Fiskeridepartementet tilskudd til instituttet.

Det legges opp til at kjøp av stasjonen foretas i slutten av juni 2004, og at stasjonen ombygges/tilpasses til avlsstasjon med sikte på ferdigstilling høsten 2004. Stasjonen vil dermed komme i stedet for det opprinnelige forslaget om å bygge ny avlsstasjon i Kårvika.

I budsjettet for 2004 er det tatt høyde for kostnader til drift og vedlikehold av ny avlsstasjon i 8-9 måneder. Ettersom overtagelse og ombygging av stasjonen er noe forsinket, er det rom for en mindre reduksjon i tilskuddet til Fiskeriforskning i 2004 uten at dette går utover aktivitetsnivået, jf. forslag under kap. 1023 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, viser til merknad under pkt. 12.2.2 ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når forskningsdelen av prosjektet er avsluttet, og prosjektet videreføres med et kommersielt formål, bør statens eierandeler i prosjektet avhendes.

12.10.1 Konkurranseutsetting av Kystverkets ­produksjonsvirksomhet

Sammendrag

I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 orienteres det om at Regjeringen tar sikte på å etablere Kystverket Produksjon som et heleid statlig AS, og at saken vil forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2004. Det arbeides fortsatt med grunnlaget for en konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget om saken i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

12.10.2 Underskudd knyttet til drift av t­rafikksentraler (VTS) i 2003

Sammendrag

Driften av VTS finansieres gjennom sikkerhetsgebyrer som kreves inn av Kystverket. Inntektene er budsjettert over kap. 4062 post 1, mens utgiftene er budsjettert over kap. 1062 post 1. Resultatet for 2003 viser et underskudd for VTS på 9,6 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere kostnader enn budsjettert. I tillegg har det i 2003 vært en mindre inntektssvikt. Ettersom det var mindreforbruk på andre områder innenfor Kystverket, medførte ikke underskuddet at Kystverket fikk et uhjemlet merforbruk i 2003.

Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak at en planlagt bemanningsreduksjon på enkelte trafikksentraler ikke har latt seg gjennomføre som planlagt. Tidligere utførte alle trafikksentralene losformidling i tillegg til trafikksentraltjenester. I 2003 ble imidlertid losformidlingen fra trafikksentralene sentralisert til tre steder. Reduksjonen av bemanningen skulle skje i forbindelse med denne sentraliseringen. Denne sentraliseringen er gjennomført, men da dette ikke har muliggjort nedbemanning på trafikksentralene har dette medført økte utgifter for VTS. Samtidig har dette bidratt til reduserte kostnader til losformidling.

Kostnadsøkningen skyldes også økte lønnskostnader, samt noen mindre kostnadsøkninger på andre driftsutgifter, herunder konsulentbistand i forbindelse med forprosjektering av ny trafikksentral i Nord-Norge og opplæring av personell ved Kvitsøy trafikksentral.

Kystverket vil dekke inn underskuddet fra 2003 innenfor budsjettet for VTS over en treårs periode. Dette gjøres ved en kombinasjon av tiltak på kostnadssiden og inntektssiden.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

12.10.3 Status for dialog om mulig norsk deltagelse i Galileo på EU-siden

Sammendrag

EUs nye satellittnavigasjonssystem Galileo blir i de nærmeste årene etablert i et samarbeid mellom EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (Galileo Joint Undertaking). Gjennom deltakelsen i ESA har Norge deltatt i utviklingsarbeidet. Det er også opprettet en dialog med EU-kommisjonen og Galileo Joint Undertaking om en mulig norsk deltakelse på EU-siden av Galileo-prosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

12.10.4 Status for velferdsstasjoner for fiskere

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) ba flertallet i næringskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, om at Regjeringen foretar en gjennomgang av de eksisterende velferdsordninger for fiskere, med sikte på å kunne vedlikeholde kvalitet og nivå på velferdsordningene. Regjeringen ble bedt om å holde en nær dialog med organisasjonene i fiskerinæringen i dette arbeidet, og orientere Stortinget på egnet måte.

Bevilgningen på kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon og Norsk sjømannsforbund. Ordningen forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Fiskeridepartementet har bedt organisasjonene om å komme med en omforent tilråding om hvordan bevilgningen på posten skal fordeles. Organisasjonene er samtidig bedt om å orientere om status for velferdsarbeidet, herunder konsekvenser av reduksjonen i bevilgningen.

Organisasjonene har tilpasset seg det reduserte tilskuddet ved å drive en del stasjoner med redusert åpningstid og bemanning, og ved økt frivillig innsats. Den Indre Sjømannsmisjon vurderer økt bruk av sitt betelskip som en flytende og flyttbar velferdsstasjon, og vurderer også en modell med en omreisende velferdssekretær med basis i en av deres velferdsstasjoner. Tilbakemeldingen fra organisasjonene er likevel at reduksjonen i bevilgningen fører til at tilbudet ikke kan opprettholdes på samme nivå som tidligere.

Organisasjonene har kommet fram til en omforent tilråding om at bevilgningen på kap. 1050 post 71 fordeles etter samme fordelingsnøkkel som har vært brukt de siste årene. Dette innebærer at Norges Fiskarlag får et tilskudd på 222 300 kroner, Den Indre Sjømannsmisjon får 191 600 kroner og Norsk Sjømannsforbund får 86 100 kroner.

Den endelige fordelingen av tilskuddet vil bli foretatt av Fiskeridepartementet. Departementet vil prioritere velferdstiltak der det ikke er andre tilbud.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.