Ved innføring av matproduksjonsavgiften
for finansiering av Mattilsynet, ble import av fisk og fiskevarer omfattet
av en ny importavgift. Avgiften skal dekke kostnader ved kontroll
av næringsmidler etter at de er tatt inn i Norge. Satsene
på importavgiften ble satt likt for landbruks- og fiskeriprodukter,
noe som har vist seg å ha uheldige og utilsiktede virkninger.
Innkreving av importavgift for fisk og fiskevarer ble suspendert
ved midlertidig forskrift av 22. mars 2004 om dispensasjon fra forskrift
av 28. januar 2004 om avgifter og gebyr i matforvaltningen. For
ikke å skape uheldige konkurransemessige virkninger eller
handelspolitiske reaksjoner, bør avgiftsnivået
for importert fisk settes likt med nivået for tilsvarende
avgift for nasjonal fisk og fiskevarer.
På bakgrunn av dette forslås
importavgiften for fisk og fiskevarer satt til kroner 15,90 pr.
importert tonn vare, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel
22 Komiteens tilråding.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd vedtok Stortinget forbud
mot kastrering av hanngris fra 2009. Departementet er orientert
om at ambisjonene om å løse problemene knyttet
til rånelukt og -smak innen 2009 er svært ambisiøse.
Både innen forskningsmiljøene og næringen
hersker det usikkerhet om problemene kan løses.
Forskningsmiljøenes inngang har vært å starte
relativt bredt for en begrenset periode på to år
med påfølgende evaluering av forskningsresultatene.
Finansieringen av Hanngrisprosjektet i denne perioden skjer ved at
6 mill. kroner av Forskningsrådets bevilgning til Jord,
Planter og husdyrprogrammet går til dette prosjektet. Det
er også vedtatt bruk av midler fra Fondet for forskningsavgift
på landbruksprodukter og forskningsmidlene over Jordbruksavtalen.
Landbruksdepartementet finner at med den store usikkerheten
som er knyttet til mulighetene for å løse problemene,
bør en bare binde seg opp til en FoU-innsats for en toårsperiode
med evaluering. På denne bakgrunn bør det vurderes
om det er mulig å løse problemene innenfor tidsrammen.
Stortinget vil bli holdt løpende orientert om saken.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at både
Landbruksdepartementet, forskningsinstitusjonene og næringen
finner at det er stor usikkerhet rundt mulighetene for å løse
problemene knyttet til rånelukt og -smak, og at en derfor
bare bør binde seg opp til en FoU-innsats for en to års
periode.
Disse medlemmer vil peke på at
med de midler og ressurser som i dag anvendes til forskning på problemet
i Norge, er det lite trolig at problemet kan løses innen
det tidspunkt Stortinget har forutsatt, og ber i den forbindelse
om at departementet vurderer mulighetene for å få plass
i et omfattende europeisk program på hanngris.
I forbindelse med omstillingsbehov av laboratorieansatte
ved de tidligere kommunale næringsmiddeltilsynene ble det
i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt til grunn at arbeidstakerne på laboratorieområdet
skal bli tilbudt om lag de samme vilkår som de ansatte
som blir overført til Mattilsynet. Statens ansvar for omstillingskostnadene
er begrenset til de arbeidstakerne på laboratorieområdet
som blir stående uten arbeidsgiver etter 1. januar 2004,
eller omstilling av de laboratorieansatte som følge av
at arbeidsoppgaver bortfaller. Som det fremgår av St.prp.
nr. 65 (2002-2003) gjelder denne ordningen kun omstilling av laboratorieansatte
og ikke eventuelt andre omstillinger eller tilpasninger kommunene
foretar. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 260
(2002-2003).
Landbruksdepartementet har i samarbeid med Kommunenes
sentralforbund igangsatt en kartlegging av omstillingsbehovet i
kommunene og bedt kommunene melde inn til departementet sitt behov
i løpet av første halvår i 2004. Kommunene
må foreta en vurdering av hvilke virkemidler det er aktuelt å bruke,
omfanget av dette og den totale kostnaden. Virkemidlene som kan benyttes
i staten ved omstillinger er inntatt i heftet Personalpolitikk ved
omstillingsprosesser, utgitt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Det er lagt til grunn i St.prp. nr. 65 (2002-2003)
at det er kommunene som skal ha hovedansvaret for gjennomføringen
av omstillingen og at staten refunderer 50 pst. i etterkant gjennom
ordningen med skjønnsmidlene. Landbruksdepartementet har
kommet til at det er mer hensiktsmessig å foreta en direkte
utbetaling fra departementet til den enkelte kommune. Omfanget av kostnadene
knyttet til dette vil være et resultat av kartleggingen
og er derfor er foreløpig ikke helt klart. Det er lagt
til grunn at statlige bidrag til omstilling av laboratoriepersonell
skal dekkes innenfor omstillingsmidlene forbundet med matforvaltningsreformen.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Departementet har fått gjennomført
en ekstern utredning som grunnlag for en bredere vurdering av Skogforsks
faglige plattform. Utredningen er på høring hos
berørte aktører frem til juni, og det tas sikte
på å legge frem forslag til organisering og tilknytningsform i
St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Komiteen tar dette
til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) uttaler
flertallet i næringskomiteen at:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til at uttaket av tømmer er bekymringsmessig lavt,
noe som igjen bidrar til mindre skogavgift. Flertallet ber departementet
vurdere virkemidler for å stimulere til økt uttak
av tømmer, bl.a. kan transportstøtte være
en mulighet".
Landbruksdepartementet er av den oppfatning
at støtte til utviklings- og omstillingstiltak er mer målrettede
enn en transportstøtteordning, og at slike tiltak på sikt
vil gi et bedre grunnlag for et eventuelt økt uttak av trevirke
fra norske skoger og et forbedret økonomisk fundament for
næringsutøverne enn en transportstøtteordning.
Det legges med bakgrunn i dette ikke opp til øke bevilgningen
til transportstøtte.
Komiteen tar dette
til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) heter
det under kap. 1149 post 50 at
"Dette flertallet viser til proposisjonen angående midler
som nå skal kunne brukes lokalt til nærings- og miljøtiltak
i skogbruket. Dette flertallet tar ikke stilling til de begrensningene
i bruk av midlene som ligger i proposisjonen (s. 124, tabell 2.15),
før høringsuttalelsene foreligger. Dette flertallet
er kjent med at høringsfristen er satt til 11. desember
2003, og ber departementet på egnet måte informere
Stortinget om hva kommunene kan tenke seg å bruke midlene
til".
Ny forskrift var på høring
høsten 2003 og ble fastsatt i februar 2004. Høringsuttalelsene
er publisert på Landbruksdepartementets hjemmesider. Flere
av høringsuttalelsene stilte spørsmål
ved begrensningene forskriften satte på tilskudd til drift
i bratt terreng og til vegbygging. Departementet tok hensyn til
høringsuttalelsene og åpnet i endelig forskrift
for tilskudd til utdrift av skogsvirke med taubane. Man har også gjort lempninger
i bruken av midler til vegbygging, slik at 50 pst. av tildelte midler
pr. kommune over en fireårsperiode, kan benyttes til vegbygging.
Komiteen tar dette
til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) uttaler
flertallet i næringskomiteen:
"det er viktig å sikre en forsvarlig frø-
og planteforsyning, som gjør det mulig å skaffe
stedstilpassede skogplanter ved planting etter hogst. Komiteen understreker
derfor at forutsetningen må være at departementet
i den nære kontakten med planteskolene så langt
som mulig opprettholder en fornuftig planteskolestruktur".
Departementet ble bedt om å komme tilbake
til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Bortfallet av tilskudd til skogplanting har
bidratt til en sterk nedgang i planteaktiviteten, og dette har skapt en økonomisk
vanskelig situasjon for flere skogplanteskoler. Fra 2002 til 2003
sank skogplantesalget fra 32 mill. planter til 23 mill. planter.
Resultatet av nedgangen innebærer en usikker planteforsyning
i deler av landet hvis ikke omstillingstiltak iverksettes. Skogplanteskolene
har betydelig kompetanse knyttet til planteproduksjon som kan utnyttes
også for andre biologiske produksjoner enn skogplanter.
Omstilling er imidlertid en krevende prosess som planteskolene selv ikke
har tilstrekkelig økonomisk styrke til å kunne
finansiere.
I forhold til å opprettholde en forsvarlig
planteforsyning er situasjonen mest kritisk i Nord-Norge der framtidig
forventet plantesalg er så lavt at det i seg selv ikke
gir grunnlag for lønnsom planteskoledrift. Landbruksdepartementet
vurderer situasjonen for planteskolene langs kysten fra Vestlandet
og nordover for å være vanskelig. For å sikre
en fortsatt planteforsyning til disse regionene, der biologiske
eller praktiske forhold som for eksempel transportavstander gjør
det vanskelig å produsere planter andre steder, foreslår departementet
at man kan gå inn med noe støtte til omstillingstiltak.
Departementet vil stille krav om at det må være
gjort en markedsvurdering av omstillingstiltak vedrørende
nye produksjoner. Videre må tiltakene være godt
dokumentert og beskrevet med tidsramme, kostnadsvurderinger og finansieringsplaner mv.
Landbruksdepartementet vil på bakgrunn
av dette omprioritere 2 mill. kroner til omstillingstiltak i planteskolenæringen
innenfor bevilgningen på kap. 1149 post 71.
Komiteen tar dette
til etterretning, og viser til merknad under pkt. 13.8.2 over.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at departementet har lagt inn 2 mill. kroner til omstillingstiltak
i planteskolenæringen innenfor bevilgningen på kap.
1149 post 71.
Disse medlemmer mener prioriteringen
er godt begrunnet, men vil stille spørsmål om
beløpet er stort nok. Disse medlemmer ber
derfor om at det i budsjettet for 2005 gis en oversikt over søknadene
som blir rettet mot disse omstillingsmidlene, og at en da får
en vurdering om beløpene må heves.