13.12.1 Importavgift på fisk og fiskevarer

Sammendrag

Ved innføring av matproduksjonsavgiften for finansiering av Mattilsynet, ble import av fisk og fiskevarer omfattet av en ny importavgift. Avgiften skal dekke kostnader ved kontroll av næringsmidler etter at de er tatt inn i Norge. Satsene på importavgiften ble satt likt for landbruks- og fiskeriprodukter, noe som har vist seg å ha uheldige og utilsiktede virkninger. Innkreving av importavgift for fisk og fiskevarer ble suspendert ved midlertidig forskrift av 22. mars 2004 om dispensasjon fra forskrift av 28. januar 2004 om avgifter og gebyr i matforvaltningen. For ikke å skape uheldige konkurransemessige virkninger eller handelspolitiske reaksjoner, bør avgiftsnivået for importert fisk settes likt med nivået for tilsvarende avgift for nasjonal fisk og fiskevarer.

På bakgrunn av dette forslås importavgiften for fisk og fiskevarer satt til kroner 15,90 pr. importert tonn vare, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel 22 Komiteens tilråding.

13.12.2 Oppfølging av forbudet mot kastrering av hanngris

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd vedtok Stortinget forbud mot kastrering av hanngris fra 2009. Departementet er orientert om at ambisjonene om å løse problemene knyttet til rånelukt og -smak innen 2009 er svært ambisiøse. Både innen forskningsmiljøene og næringen hersker det usikkerhet om problemene kan løses.

Forskningsmiljøenes inngang har vært å starte relativt bredt for en begrenset periode på to år med påfølgende evaluering av forskningsresultatene. Finansieringen av Hanngrisprosjektet i denne perioden skjer ved at 6 mill. kroner av Forskningsrådets bevilgning til Jord, Planter og husdyrprogrammet går til dette prosjektet. Det er også vedtatt bruk av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidlene over Jordbruksavtalen.

Landbruksdepartementet finner at med den store usikkerheten som er knyttet til mulighetene for å løse problemene, bør en bare binde seg opp til en FoU-innsats for en toårsperiode med evaluering. På denne bakgrunn bør det vurderes om det er mulig å løse problemene innenfor tidsrammen. Stortinget vil bli holdt løpende orientert om saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at både Landbruksdepartementet, forskningsinstitusjonene og næringen finner at det er stor usikkerhet rundt mulighetene for å løse problemene knyttet til rånelukt og -smak, og at en derfor bare bør binde seg opp til en FoU-innsats for en to års periode.

Disse medlemmer vil peke på at med de midler og ressurser som i dag anvendes til forskning på problemet i Norge, er det lite trolig at problemet kan løses innen det tidspunkt Stortinget har forutsatt, og ber i den forbindelse om at departementet vurderer mulighetene for å få plass i et omfattende europeisk program på hanngris.

13.12.3 Delvis dekking av omstillingsvirkemidler - Oppfølging av Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Sammendrag

I forbindelse med omstillingsbehov av laboratorieansatte ved de tidligere kommunale næringsmiddeltilsynene ble det i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt til grunn at arbeidstakerne på laboratorieområdet skal bli tilbudt om lag de samme vilkår som de ansatte som blir overført til Mattilsynet. Statens ansvar for omstillingskostnadene er begrenset til de arbeidstakerne på laboratorieområdet som blir stående uten arbeidsgiver etter 1. januar 2004, eller omstilling av de laboratorieansatte som følge av at arbeidsoppgaver bortfaller. Som det fremgår av St.prp. nr. 65 (2002-2003) gjelder denne ordningen kun omstilling av laboratorieansatte og ikke eventuelt andre omstillinger eller tilpasninger kommunene foretar. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Landbruksdepartementet har i samarbeid med Kommunenes sentralforbund igangsatt en kartlegging av omstillingsbehovet i kommunene og bedt kommunene melde inn til departementet sitt behov i løpet av første halvår i 2004. Kommunene må foreta en vurdering av hvilke virkemidler det er aktuelt å bruke, omfanget av dette og den totale kostnaden. Virkemidlene som kan benyttes i staten ved omstillinger er inntatt i heftet Personalpolitikk ved omstillingsprosesser, utgitt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Det er lagt til grunn i St.prp. nr. 65 (2002-2003) at det er kommunene som skal ha hovedansvaret for gjennomføringen av omstillingen og at staten refunderer 50 pst. i etterkant gjennom ordningen med skjønnsmidlene. Landbruksdepartementet har kommet til at det er mer hensiktsmessig å foreta en direkte utbetaling fra departementet til den enkelte kommune. Omfanget av kostnadene knyttet til dette vil være et resultat av kartleggingen og er derfor er foreløpig ikke helt klart. Det er lagt til grunn at statlige bidrag til omstilling av laboratoriepersonell skal dekkes innenfor omstillingsmidlene forbundet med matforvaltningsreformen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.4 Skogforsk

Sammendrag

Departementet har fått gjennomført en ekstern utredning som grunnlag for en bredere vurdering av Skogforsks faglige plattform. Utredningen er på høring hos berørte aktører frem til juni, og det tas sikte på å legge frem forslag til organisering og tilknytningsform i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.5 Transportstøtte

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) uttaler flertallet i næringskomiteen at:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at uttaket av tømmer er bekymringsmessig lavt, noe som igjen bidrar til mindre skogavgift. Flertallet ber departementet vurdere virkemidler for å stimulere til økt uttak av tømmer, bl.a. kan transportstøtte være en mulighet".

Landbruksdepartementet er av den oppfatning at støtte til utviklings- og omstillingstiltak er mer målrettede enn en transportstøtteordning, og at slike tiltak på sikt vil gi et bedre grunnlag for et eventuelt økt uttak av trevirke fra norske skoger og et forbedret økonomisk fundament for næringsutøverne enn en transportstøtteordning. Det legges med bakgrunn i dette ikke opp til øke bevilgningen til transportstøtte.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.6 Forskrift om nærings- og miljøtiltak i ­skogbruket og bruk av midlene

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) heter det under kap. 1149 post 50 at

"Dette flertallet viser til proposisjonen angående midler som nå skal kunne brukes lokalt til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dette flertallet tar ikke stilling til de begrensningene i bruk av midlene som ligger i proposisjonen (s. 124, tabell 2.15), før høringsuttalelsene foreligger. Dette flertallet er kjent med at høringsfristen er satt til 11. desember 2003, og ber departementet på egnet måte informere Stortinget om hva kommunene kan tenke seg å bruke midlene til".

Ny forskrift var på høring høsten 2003 og ble fastsatt i februar 2004. Høringsuttalelsene er publisert på Landbruksdepartementets hjemmesider. Flere av høringsuttalelsene stilte spørsmål ved begrensningene forskriften satte på tilskudd til drift i bratt terreng og til vegbygging. Departementet tok hensyn til høringsuttalelsene og åpnet i endelig forskrift for tilskudd til utdrift av skogsvirke med taubane. Man har også gjort lempninger i bruken av midler til vegbygging, slik at 50 pst. av tildelte midler pr. kommune over en fireårsperiode, kan benyttes til vegbygging.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.12.7 Omstillingsstøtte til planteskoler

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) uttaler flertallet i næringskomiteen:

"det er viktig å sikre en forsvarlig frø- og planteforsyning, som gjør det mulig å skaffe stedstilpassede skogplanter ved planting etter hogst. Komiteen understreker derfor at forutsetningen må være at departementet i den nære kontakten med planteskolene så langt som mulig opprettholder en fornuftig planteskolestruktur".

Departementet ble bedt om å komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Bortfallet av tilskudd til skogplanting har bidratt til en sterk nedgang i planteaktiviteten, og dette har skapt en økonomisk vanskelig situasjon for flere skogplanteskoler. Fra 2002 til 2003 sank skogplantesalget fra 32 mill. planter til 23 mill. planter. Resultatet av nedgangen innebærer en usikker planteforsyning i deler av landet hvis ikke omstillingstiltak iverksettes. Skogplanteskolene har betydelig kompetanse knyttet til planteproduksjon som kan utnyttes også for andre biologiske produksjoner enn skogplanter. Omstilling er imidlertid en krevende prosess som planteskolene selv ikke har tilstrekkelig økonomisk styrke til å kunne finansiere.

I forhold til å opprettholde en forsvarlig planteforsyning er situasjonen mest kritisk i Nord-Norge der framtidig forventet plantesalg er så lavt at det i seg selv ikke gir grunnlag for lønnsom planteskoledrift. Landbruksdepartementet vurderer situasjonen for planteskolene langs kysten fra Vestlandet og nordover for å være vanskelig. For å sikre en fortsatt planteforsyning til disse regionene, der biologiske eller praktiske forhold som for eksempel transportavstander gjør det vanskelig å produsere planter andre steder, foreslår departementet at man kan gå inn med noe støtte til omstillingstiltak. Departementet vil stille krav om at det må være gjort en markedsvurdering av omstillingstiltak vedrørende nye produksjoner. Videre må tiltakene være godt dokumentert og beskrevet med tidsramme, kostnadsvurderinger og finansieringsplaner mv.

Landbruksdepartementet vil på bakgrunn av dette omprioritere 2 mill. kroner til omstillingstiltak i planteskolenæringen innenfor bevilgningen på kap. 1149 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser til merknad under pkt. 13.8.2 over.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet har lagt inn 2 mill. kroner til omstillingstiltak i planteskolenæringen innenfor bevilgningen på kap. 1149 post 71.

Disse medlemmer mener prioriteringen er godt begrunnet, men vil stille spørsmål om beløpet er stort nok. Disse medlemmer ber derfor om at det i budsjettet for 2005 gis en oversikt over søknadene som blir rettet mot disse omstillingsmidlene, og at en da får en vurdering om beløpene må heves.