Ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-2002)
Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder opprettet
Stortinget 37 nasjonale laksevassdrag med tilhørende laksefjorder.
Stortinget fattet blant annet følgende vedtak, jf. Innst.
S. nr. 134 (2002-2003) pkt. VI:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle de midlertidige sikringssonene
for laksefisk. Stortinget ber videre Regjeringen avstå fra å tildele
nye konsesjoner for matfiskoppdrett av anadrome arter i disse områdene
før Stortinget har ferdigbehandlet forslag til supplering
og ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
som varslet i St.prp. nr. 79 (2001-2002). Det forutsettes at ferdigstillelsen
av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder kan gjennomføres
i 2004/2005."
På oppdrag fra Miljøverndepartementet
har Direktoratet for naturforvaltning utredet aktuelle kandidater for
ferdigstilling av ordningen og sendt utredningen på bred
høring. Prosessen med ferdigstilling av ordningen er noe
forsinket i forhold til departementets intensjoner ved fremleggelsen
av St.prp. nr. 79. Dette skyldes både at utredningen av
de aktuelle kandidatene viste seg å bli mer omfattende
enn man opprinnelig så for seg, og behovet for en noe lengre
høringsperiode for å sikre god tid til lokal behandling
av de enkelte forslagene. Resultatene av høringsrunden
skal oversendes departementet innen utgangen av 2004. Regjeringens
forslag til ferdigstilling av ordningen vil bli lagt frem for Stortinget
i høstsesjonen 2005.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Omleggingen av Samlet plan for vassdrag fra
en prosjekt- til en vassdragsbasert tilnærming er noe utsatt i
tid. Grunnen er at det er nødvendig å se en slik
omlegging i sammenheng med innføringen av EUs rammedirektiv
for vann, herunder det pågående arbeidet med å karakterisere
vannforekomstene. Regjeringen vil komme nærmere tilbake
til arbeidet med omleggingen i stortingsproposisjonen om supplering
av Verneplan for vassdrag.
Komiteen tar dette
til etterretning.
I St.meld. nr. 25 (2002-2003) regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand ble det gitt en omtale av arbeidet
med fornyelse av Produktregisteret, bl.a. en evaluering gjort av
Statskonsult og forslag til forbedringer fra en interdepartemental
arbeidsgruppe. I tråd med dette vil Miljøverndepartementet
foreslå å endre betegnelsen på dagens
styre i Produktregisteret til "råd" for bedre å samsvare
med styrets faktiske rolle. Produktregisterets styre vil som følge
av dette nedlegges med virkning fra 1. august 2004.
Departementet anser det imidlertid som viktig å videreføre
et godt og positivt samarbeid mellom Produktregisteret og involverte
aktører som er representert i dagens styre. Produktregisteret
vil derfor bli bedt om å sørge for å formalisere
et slikt samarbeid eventuelt gjennom opprettelsen av et råd.
Produktregisteret utarbeider selv forslag til mandat og sammensetning
for det videre samarbeidet, og forelegger dette for departementet
før iverksettelse.
Produktregisteret har videre en instruks som
har blitt utdatert, og departementet vil derfor samtidig oppheve denne.
Produktregisteret er et felles register over kjemikalibruken og
ivaretar interesser for flere myndigheter. Miljøverndepartementet
vil derfor sørge for å formalisere det videre
samarbeid med Helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet
vedrørende Produktregisteret.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Stortinget vedtok i forbindelse med sin behandling av
statsbudsjettet for 2003 å innføre en avgift på HFK og
PFK fra 1. januar 2003. Avgiften er rettet mot import og produksjon
av HFK og PFK, både som bulkvare og som delemne
i produkt. Avgiften er 180 kroner pr. tonn CO2-ekvivalenter,
og innkreves ved bulkimport og import i produkter hvor gassene eller
blandinger av gassene er brukt. Etter anmodning fra Stortinget,
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, vil
Regjeringen innføre en refusjonsordning for brukt HFK og
PFK. Det tas sikte på å vedta en forskrift om
refusjonsordningen som trer i kraft 01. juli 2004. Ordningen med
avgift og refusjon forventes å redusere bruken av gassene
til de mest nødvendige områdene (bl.a. ved å stimulere
til produktutvikling), stimulere til innsamling og gjenvinning eller destruksjon
av brukt HFK og PFK og styrke arbeidet med forhindring av lekkasjer.
Miljøverndepartementet har vurdert om refusjon bør
gis både ved levering til gjenvinning og ved levering til
destruksjon, og kommet frem til at refusjon bare bør gis
ved levering til destruksjon. Den valgte løsningen fremmer
forsvarlig innsamling og håndtering av HFK og PFK helt
frem til destruksjonsanlegget, sikrer god kontroll med refusjonsutbetalingene
og gir lavest mulig kostnader knyttet til administrering av ordningen.
For å sikre god sammenheng mellom avgiften og refusjonsordningen,
er det nødvendig å endre avgiften. I dag omfattes
HFK og PFK som er gjenvunnet for videresalg av avgiften. Finansdepartementet
foreslår å fjerne avgiften på gjenvunnet
gass for videresalg, slik at dobbelt avgiftslegging unngås.
Det vises til avgiftsdelen i denne proposisjonen.
Komiteen viser til
merknader under kapittel 2.5 over.
Miljøverndepartementet har fått
foretatt en ekstern evaluering av Statens miljøfond som
varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Miljøverndepartementet.
Evalueringen viser at miljøfondet har bidratt til å oppnå målet
om å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon
av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lån
fra miljøfondet har imidlertid i liten grad vært
avgjørende for de bedriftene som har ønsket å gjennomføre
investering i miljøteknologi. Lån fra miljøfondet
er hovedsakelig blitt benyttet til å investere i kjent
miljøteknologi og har i mindre grad støttet prosjekter
som bidrar til innovasjon eller utvikling av miljøteknologi.
Evalueringen viser etter Miljøverndepartementets skjønn
at innretningen på lånefondet ikke har vært
optimal i forhold til de mål som var satt for ordningen.
Komiteen tar dette
til etterretning.