Stortinget vedtok 2. desember 2003 å åpne
for konkurranseutsetting av kommunal revisjon, jf. Ot.prp. nr. 70
(2002-2003) og Innst. O. nr. 19 (2003-2004) Om lov om endringer
i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
m.m. Som følge av dette vedtaket overtar staten kontroll
og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen i sin helhet. Finansdepartementet
har ansvaret for at det etableres en tilfredsstillende internkontroll
i tilknytning til skatteregnskapet, og Riksrevisjonen vil foreta
all revisjon på området fra 1. juli 2004. Den
nye ordningen vil gi økte oppgaver for Riksrevisjonen.
De kommunevise skatteregnskapene vil bli avlagt overfor
Skattedirektoratet og anses som delregnskaper til skatteetatens
samlede regnskap. Riksrevisjonen vil bygge revisjonen på den
internkontroll som blir etablert, og revisjonen vil bli gjennomført
i henhold til Riksrevisjonens standarder og retningslinjer.
På bakgrunn av de økte oppgavene
med å gjennomføre revisjon av skatteregnskapet
i sin helhet, har Riksrevisjonen lagt opp til å øke
ressursrammen med 11 nye årsverk. For budsjettåret
2004 er dette dekket innenfor vedtatt budsjett og overførte
midler.
Komiteen tar dette til etterretning.
Prosjektet Statlig kontrollområde Svinesund
skal gi en samlokalisert løsning for toll- og avgiftsetaten,
politiet og vegvesenet i tilknytning til den nye brotraséen over
Svinesund. I Finansdepartementets fagproposisjon til St.prp. nr.
1 (2003-2004) er prosjektet omtalt med et forslag til bevilgning
for 2004 på 163,3 mill. kroner og en foreløpig
kostnadsramme på 317,4 mill. kroner (prisnivå 1.
juli 2004). Finansdepartementet uttalte i denne forbindelse at på grunn
av prosjektets størrelse og art ville det bli gjennomført
en egen, ekstern kvalitetssikring, og at departementet deretter ville
legge fram et endelig forslag til kostnadsramme for Stortinget.
Prosjektet budsjetteres under kap. 2445 Statsbygg.
Den nye broen skal stå ferdig til 7.
juni 2005, hundreårsdagen for stortingsvedtaket om unionsoppløsningen.
Dette definerer også tidsrammen for når kontrollområdet
må være ferdigstilt. Blant annet på grunn av
de framdriftsmessige utfordringene, og for å vinne erfaring
med alternative organisasjonsformer, er prosjektet organisert med
et eget prosjektstyre som prosjektleder rapporterer til. Prosjektstyret
rapporterer i sin tur til en styringsgruppe med representanter for
Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og
Statsbygg. Erfaringene vil i etterkant bli bearbeidet i regi av
Finansdepartementets forskningsprogram Concept, jf. omtale
av forskningsprogrammet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) kap. 1630 Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.
Kvalitetssikrer avleverte sin sluttrapport til
Finansdepartementet 29. mars 2004. Prosjektstyret har arbeidet videre
med tilrådingene i rapporten, og la 23. april 2004 fram
et forslag til kostnadsramme mv. som også hadde tilslutning
fra kvalitetssikrer. Med grunnlag i denne tilrådingen og
anbefaling fra styringsgruppen foreslår Finansdepartementet
at kostnadsrammen settes til 290 mill. kroner i prisnivå 15.
januar 2004. Departementet vil legge til grunn en korresponderende styringsramme
for Statsbygg på 275 mill. kroner.
Det er påkrevd å ha styringsmessig
fleksibilitet til, om nødvendig, å kunne legge
inn forseringstiltak i 2004, og det foreslås derfor ingen
endring i gitt bevilgning. Reduksjonen i forhold til den foreløpige
kostnadsramme som ble presentert i Finansdepartementets fagproposisjon
til St.prp. nr. 1 (2003-2004), vil således få budsjettmessig
utslag først i 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere
ble innført ved lov av 18. juni 1993, jf. Ot.prp. nr. 51 (1992-1993).
Autorisasjonsordningen innebærer at enhver som i næring
fører regnskap for andre, må være autorisert
etter bestemmelsene i regnskapsførerloven. Autorisasjonsordningen
ble ved lovens ikrafttredelse delegert til et frittstående
forvaltningsorgan, Autorisasjons-styret. Autorisasjonsstyrets virksomhet
var underlagt tilsyn av Kredittilsynet, som var klageorgan for Autorisasjonsstyrets
vedtak. Autorisasjonsordningen ble overført til Kredittilsynet
1. januar 1999. Samtidig ble det varslet at ordningen skulle evalueres
etter tre år, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kapittel 18.
Finansdepartementet ble klageinstans for vedtak truffet av Kredittilsynet.
Kredittilsynet gjennomførte i 2001
en evaluering av autorisasjonsordningen. På bakgrunn av
denne evalueringen konkluderte Kredittilsynet med at regnskapsførere
ikke bør være underlagt offentlig autorisasjon
og tilsyn, og foreslo å oppheve autorisasjonsordningen. Kredittilsynets
vurdering var basert dels på at det offentlige bør
være varsom med å påta seg kontroll-
og tilsynsoppgaver som ikke er klart nødvendige, og dels på at
regnskapsføreryrket mangler tilstrekkelig klare kriterier
for offentlig autorisasjon og tilsyn. Det ble også vist
til at andre land ikke regulerer regnskapsføreryrket særskilt.
Finansdepartementet sendte Kredittilsynets forslag på høring
5. oktober 2001. Høringsinstansene var delt i synet på forslaget,
men et knapt flertall gikk imot forslaget om å oppheve
ordningen. Det var særlig representanter for bransjeorganisasjonene
til de autoriserte regnskapsførerne og skatte- og avgiftsmyndighetene
som gikk imot forslaget om å oppheve ordningen.
Etter Finansdepartementets vurdering bør
en autorisasjonsordning videreføres. En autorisasjonsordning sikrer
visse kvalifikasjonskrav i regnskapsførerbransjen, og bidrar
til en kvalitetsheving på tjenestene bransjen yter. Departementet
viser til at kjøperne av regnskapsførertjenestene
i stor grad består av små bedrifter, hvor forutsetningene
for selv å vurdere kvaliteten på regnskapsførertjenestene
ofte vil være beskjedne. Departementet viser videre til
at det er betydelige samfunnsmessige interesser knyttet til at regnskapene holder
god kvalitet. Korrekt førte og kontrollerbare regnskaper
er blant annet en grunnleggende forutsetning for riktig innkreving
av en vesentlig del av skatte- og avgiftsprovenyet.
Finansdepartementet ser det imidlertid som hensiktsmessig
at autorisasjonsordningen overføres fra Kredittilsynet
til skatteetaten. Kjerneområdet for Kredittilsynets virksomhet
er å bidra til betryggende soliditet, risikobevissthet,
styring og kontroll i finansforetakene. Videre skal Kredittilsynet
avdekke forhold som truer stabiliteten i det finansielle system,
og ha beredskap for håndteringen av problemer i finanssektoren.
Tilsynet med regnskapsførerne ligger derfor etter departementets
vurdering på siden av Kredittilsynets kjernevirksomhet.
På denne bakgrunn finner departementet det mer hensiktsmessig
at autorisasjonsordningen administreres av skatteetaten. Departementet
viser i den forbindelse til at skatteetaten gjennom sitt fastsettelses- og
kontrollarbeid har god kompetanse på regnskaper og regnskapsførsel,
og etaten vil etter departementets vurdering kunne ivareta oppgaven
på en god måte. Departementet vil vurdere nærmere
hvordan autorisasjonsordningen bør innpasses i skatteetatens
organisasjon, og en overføring vil kunne finne sted tidligst
fra 1. januar 2005. Departementet vil også vurdere nærmere om
det er behov for å foreta innholdsmessige endringer i autorisasjonsordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar
dette til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er enig i departementets vurdering om at autorisasjonsordningen
for regnskapsførere videreføres. Flertallet vil derimot
gå imot forslaget om å overføre forvaltningen av
autorisasjonsordningen og tilsynet med regnskapsførerne
fra Kredittilsynet til skatteetaten. Flertallet viser
til at denne ordningen fra 1. januar 1999 ble lagt under Kredittilsynet
og at ordningen siden da har fungert på en effektiv og
betryggende måte. Flertallet viser til at
Kredittilsynet fortsatt skal ha revisortilsynet og at det antas å foreligge
positive effekter ved at samme organ både har tilsynet
med regnskapsførerne og revisortilsynet.
Flertallet viser i denne forbindelse
til Kredittilsynets brev av 25. mars 2004 med forslag til utligning av
utgiftene for 2003 der det meldes at ressursbruken på autorisasjonsordningen
for regnskapsførere er redusert med 6,66 pst. fra 2002
til 2003. Flertallet er grunnleggende skeptisk i
forhold til å endre en ordning som fungerer så betryggende
og effektivt som denne.
Uansett vil flertallet advare
mot å overføre forvaltningen og tilsynet av denne
ordningen til skatteetaten.
Flertallet viser i denne forbindelse
til Finansdepartementets innstilling i Ot.prp. nr. 1 (1998-1999)
avsnitt 18.7.3:
"Etter departementets oppfatning er det ingen god løsning å legge
autorisasjonsordningen til Skattedirektoratet, fordi skatteetaten
er en av hovedbrukerne av regnskapene. Det vil således
kunne oppstå en uheldig rollekonflikt dersom Skattedirektoratet
også får ansvar for å føre kontroll
med regnskapsførerne. Autorisasjon av regnskapsførere
er dessuten en oppgave som er relativt ulik de oppgaver direktoratet
for øvrig er tillagt. Det er heller ingen høringsinstanser
som går inn for å legge ordningen til Skattedirektoratet."
Flertallet er enig i denne uttalelsen
fra Finansdepartementet og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
autorisasjonsordningen for regnskapsførere med uendret
organisering."
Senter for statlig økonomistyring har
i første halvår 2004 sluttført et pilotprosjekt
for å utvikle et nytt tilbud til statlige virksomheter
på lønns- og personalområdet (OPAL-prosjektet),
jf. omtale av prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Den nye løsningen
er ferdig utviklet, og anvendes i dag av et utvalg av statlige virksomheter. Senter
for statlig økonomistyring vil etter planen starte et hovedprosjekt
for innføring av den nye lønns- og personalløsningen
hos statlige virksomheter i annet halvår 2004. Hovedprosjektet
vil avsluttes innen utgangen av 2006. Den nyutviklede løsningen
har bedre systemfunksjonalitet enn dagens løsning, og muliggjør
effektiviseringsgevinster ved koordinert og standardisert stordrift.
OPAL har betydelig tilleggsfunksjonalitet som muliggjør
gevinster i form av effektivisering av internadministrative arbeidsprosesser
hos kundene og ved Senter for statlig økonomistyring sin tjenesteproduksjon
på området.
Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring
samarbeider i et pilotprosjekt for innføring av elektroniske
løsninger for behandling av innkomne fakturaer. Departementene
og underliggende virksomheter som bruker Statens forvaltningstjeneste
og Senter for statlig økonomistyring som regnskapsleverandører,
vil være brukere av løsningene. Løsningene
vil bidra til ressursbesparelser i virksomhetene ved redusert tidsbruk
til fakturahåndtering, og til kvalitative gevinster i form
av blant annet mer enhetlige arbeidsprosesser. Utprøving
av elektroniske fakturabehandlingsløsninger vil bli gjennomført høsten
2004 i 4-5 pilotvirksomheter. Det er inngått kontrakt med
en leverandør om levering av en løsning som skal
godkjennes etter en pilotfase høsten 2004. Helsedepartementet,
Statens forvaltningstjeneste og Senter for statlig økonomistyring,
Region Hamar, er piloter.
Komiteen tar dette til etterretning.
Finansdepartementet tar sikte på å starte
opp et arbeid med en helhetlig teknisk revisjon av bevilgningsreglementet.
Stortinget vedtok sitt første bevilgningsreglement
11. mai 1928. Reglementet er senere endret en rekke ganger, men
grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet som det
første reglementet bygget på, er i hovedsak ført
videre. De største endringene skjedde i forbindelse med
at Stortinget vedtok et nytt bevilgningsreglement 19. november 1959.
Det ble da bl.a. vedtatt endringer som innebar en utvidelse av statsbudsjettets
omfang og omlegging av prinsippene for budsjettets inndeling og
oppstilling. Bevilgningsreglementet er endret en rekke ganger etter
1959. Siden siste halvdel av 1980-tallet er det bl.a. gjennomført flere
endringer med sikte på å gi økt fleksibilitet
både innenfor det enkelte budsjettår og mellom
budsjettår.
Etter Finansdepartementets syn er det for tiden
ikke behov for større materielle endringer i vårt
budsjettsystem. En viser i denne sammenheng til at vesentlige sider
ved budsjettsystemet nylig er vurdert i forbindelse med omleggingen
av Stortingets budsjettbehandling, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997)
og Innst. S. nr. 174 (2000-2001), samt i forbindelse med oppfølgingen av
det såkalte Statsbudsjettutvalget, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004)
og Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).
Finansdepartementet finner det imidlertid ønskelig med
en helhetlig teknisk revisjon av bevilgningsreglementet. Gjeldende
bevilgningsreglement fra 1959 er nå rundt 45 år
gammelt og har blitt endret en rekke ganger. 1959-reglementet bygger
for øvrig i stor utstrekning på 1928-reglementet
når det gjelder framstilling og systematikk. Det er ønskelig å gi
reglementet en noe klarere struktur og en enklere utforming av enkelte bestemmelser.
Flesteparten av de aktuelle endringene vil være av redaksjonell
og språklig karakter, men det er også behov for
enkelte endringer som innebærer formalisering av fast praksis
og presiseringer av gjeldende bestemmelser.
Det tas sikte på å legge fram
en proposisjon om revidert bevilgningsreglement våren 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.