6.23.1 Stiftelsestilsynet

Sammendrag

Stortinget vedtok 15. juni 2001 å opprette et stiftelsestilsyn, jf. Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) Om lov om stiftelser og Innst. O. nr. 74 (2000-2001). Stiftelsestilsynet vil kreve en bemanning i størrelsesorden 10 årsverk og et årlig driftsbudsjett i størrelsesorden 8 mill. kroner. I Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) ble det lagt til grunn at stiftelsene helt eller delvis burde finansiere opprettelsen og driften av Stiftelsestilsynet. Regjeringen tar sikte på at Stiftelsestilsynet skal fullfinansieres gjennom gebyrer. Det vil bli fremmet en odelstingsproposisjon om saken i inneværende sesjon.

Under behandlingen av saken la Stortinget vekt på at kostnadsnivået for Stiftelsestilsynet bør holdes lavest mulig, og slik at stiftelsene ikke blir påført store ekstrakostnader som går ut over deres evne til å oppfylle sine formål. For å begrense kostnadene ved driften av tilsynet, foreslår Regjeringen at dette samlokaliseres med Lotteritilsynet i Førde under felles administrasjon, men med faglig uavhengighet. Samlokalisering med Lotteritilsynet vil bidra til å styrke forvaltnings- og tilsynsfunksjonene overfor det frivillige Norge. Lotteritilsynet har et ferdig utbygd administrativt apparat, noe som også bidrar til å holde etablerings- og driftskostnadene på et rimelig nivå.

Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005). For å kunne etablere det nye tilsynet med virkning fra 2005, er det nødvendig å påbegynne etableringsprosessen i inneværende år. Det legges derfor opp til å anvende inntil 1 mill. kroner av bevilgningen for 2004 under kap. 305 Lotteritilsynet post 1 Driftsutgifter, til slike etableringskostnader, jf. omtale under kap. 305.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.23.2 Styrket kamp mot den organiserte kriminaliteten - endring av politiets særorganstruktur

Sammendrag

Politiet står overfor store utfordringer for å kunne forebygge, avdekke og etterforske alvorlig organisert kriminalitet. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) omtalte Justisdepartementet utredningen om organisering av særorganene fra prosjektgruppen som avga sin innstilling sommeren 2003 og høringsuttalelsene til denne utredningen. Justisdepartementet uttalte at det "ser at det er behov for at Politidirektoratet foretar en bredere vurdering enn det som var mandat for prosjektgruppen". Videre ble det gitt noen avklaringer i budsjettproposisjonen for å sikre en tilstrekkelig koordinert innsats mot organisert kriminalitet før endelig struktur fastlegges. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) s. 43 støttet justiskomiteen Justisdepartementets avklaringer i budsjettproposisjonen, og uttalte at det er "viktig at arbeidet mot organisert kriminalitet på sentralt nivå blir avklart så fort som mulig".

En ny prosjektgruppe under ledelse av Politidirektoratet, og i samarbeid med Riksadvokaten, har vurdert hovedtrekkene i en ny organisasjonsløsning for en styrket nasjonal innsats mot alvorlig organisert kriminalitet. Prosjektgruppen avga sin innstilling 15. april 2004. Denne ble etterfulgt av et begrenset høringsmøte.

Justisdepartementet vil på grunnlag av Politidirektoratets anbefalinger om prosjektgruppens innstilling, høringsmøtet og riksadvokatens merknader, legge til grunn følgende hovedtrekk for den nye organisasjonsløsningen:

• 1. ØKOKRIM skal bestå i sin nåværende form. Med utgangspunkt i dagens Kripos skal det utvikles et nytt nasjonalt særorgan, også med ansvar for bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet. Det nye særorganet får navnet Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Særorganet skal kunne åpne etter­forskning innen saksfeltet, men også gi bistand til politidistriktene på dette området utover de bistandsoppgaver Kripos allerede utfører (drap, alvorlige ulykker og branner, seksuelle overgrep mot barn, mv.). Riksadvokatens myndighet til å beslutte sentralisert etterforskning i saker som gjelder flere politidistrikter eller statsadvokatregioner berøres ikke av nyetableringen og fortsetter som før. Det nasjonale bistandsansvar Oslo politidistrikt har for så vidt gjelder etterforskning av narkotikaforbrytelser og etterforskning av mc-kriminalitet, forutsettes overført til særorganet.

• 2. ØKOKRIM og Oslo politidistrikt, som har bygget opp en større seksjon mot organisert kriminalitet, vil fortsatt kunne gi bistand til politidistrikter, direkte eller gjennom ROK (se pkt. 3 og 5).

• 3. Et flertall av politidistriktene vil som følge av politireformen få bredere kompetanse og bli bedre rustet til å etterforske og iretteføre større og kompliserte saker. Dette gjelder ikke minst organisert kriminalitet. Det forutsettes at den nye distriktsstrukturen bidrar til videreutvikling av allerede eksisterende regionale samarbeidsordninger og til økt samarbeid mellom særorganene og politidistriktene.

• 4. Ledelsen i det nye særorganet gis påtalekom­petanse på politimesternivå. Riksadvokaten kan utover særorganets ansvar for organisert kriminalitet også gi ledelsen og politijurister i særorganet påtalemyndighet på andre områder.

• 5. Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) skal bestå. Det nye særorganet skal utføre sine oppgaver gjennom et funksjonelt samarbeid mellom sentralt og lokalt nivå (politidistriktene), med ROK som støttespiller i saker som gjelder organisert kriminalitet. Samarbeidet skal baseres på utnyttelse av lokal kompetanse og effektive, moderne metoder. ROK ledes av en representant fra den høyere påtalemyndighet og har deltakelse fra Politidirektoratet, særorganene og en representant for politidistriktene utenfor Oslo. Denne organiseringen opprettholdes. Sekretariatsfunksjonen for ROK utøves av særorganet. Politidirektoratets rolle som etatsstyrer fastholdes og styrkes forøvrig, jf. Ot.prp. nr. 7 (1999-2000) kap. 6. Politidirektoratet vil ha det overordnede ansvar for å sikre en tilstrekkelig kraft og nødvendig styring av alle politiressurser ved behov.

• 6. Det særlige etterforskningsprosjektet CATCH skal inngå i det nye særorganet. Det nye særorganet skal ha de samme ressurser, herunder spaningsressurser, som CATCH i dag disponerer ved Oslo politidistrikt. Disse skal imidlertid ha daglig tjeneste ved Oslo politidistrikt, men særorganet skal sikres full styring med de avsatte ressurser. Disse ressursene kan brukes i egne saker eller ved bistand til politidistriktene.

• 7. Politidirektoratet vil nøye følge og vurdere behovet for spaningsressurser i innsatsen mot organisert kriminalitet både i politidistriktene og i det nye særorganet, herunder oppbygging av regionale spaningsenheter.

• 8. Politidirektoratet skal i samarbeid med Riksadvokaten utrede organisering og styrking av "undercover"-virksomheten, herunder nasjonal kompetanseenhet. Justisdepartementet vil senere ta stilling til saken.

• 9. Særorganet skal bygge opp den sentrale tekniske kompetanse innen kommunikasjonskontroll og andre tekniske metoder/hjelpemidler. Politiets datakrimsenter skal derfor inngå i særorganet.

• 10. Det skal arbeides videre med sikte på en ytterligere avklaring av rollene for så vidt gjelder grenseoverskridende kriminalitet og internasjonalt politisamarbeid, særlig mellom Politidirektoratet, Kripos og Politiets utlendingsenhet. Politiets utlendingsenhets arbeid med asyl- og utlendingssaker er begrenset til forvaltnings- og kontrolloppgaver, jf. kgl. res. nr. 39 av 21. november 2003.

• 11. Justisdepartementet vil gjennomføre endringer i særorganstrukturen fra og med 2005. En prosjektgruppe under ledelse av Politidirektoratet er i gang med å utrede ansvarsforhold og organisering av bl.a. kriminaltekniske undersøkelser og analyser. Politidirektoratets anbefalinger om disse spørsmål skal foreligge innen 1. september 2004. Det kan derfor bli aktuelt å gjøre endringer i det nye særorganets ansvarsområde i løpet av 2005.

• 12. Justisdepartementet vil vurdere prosjektgruppens forslag om et nasjonalt statsadvokatembete med bl.a. påtaleansvar for saker som legges til særorganet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er forundret over at Regjeringen som en del av behandlingen av revidert statsbudsjett, foreslår større endringer av strukturell betydning.

Disse medlemmer mener at forslaget til ny organisasjonsløsning for en styrket nasjonal innsats mot alvorlig organisert kriminalitet, er så omfattende at den skulle vært forelagt Stortinget til behandling.

6.23.3 Utvik senior

Sammendrag

Fiskefartøyet "Utvik Senior" forliste 17. februar 1978 utenfor Senja i Troms. Forliset ble gransket i 1978-1979. Det ble da konkludert med at fartøyet sannsynligvis hadde grunnstøtt og det var ute av kurs. Etter funn av fartøyets hovedmotor april 2002 nedsatte Justisdepartementet 8. mai 2002 en ny undersøkelseskommisjon under ledelse av tingrettsdommer Brit Ankill. Undersøkelseskommisjonen hadde som mandat å bringe på det rene de faktiske omstendigheter omkring ulykken og årsaken til den. Rapporten ble avlevert til Justisdepartementet 20. april 2004. Kommisjonen konkluderer i sin rapport med at kollisjon med et annet fartøy fremstår som den sannsynlige årsak til forliset. Fartøyet befant seg i det området det var forventet å være i på tidspunktet for forliset, og det var således ikke ute av kurs.

Kommisjonen har opplyst at man ennå ikke har fått svar fra flere utenlandske myndigheter om de skulle være kjent med fartøy som kunne ha befunnet seg i området på forlistidspunktet. Justisdepartementet følger opp dette. Dersom det fremkommer nye opplysninger som følge av dette vil disse bli forelagt kommisjonen.

Justisdepartementet vil gå gjennom den avgitte rapporten og dens konklusjoner. Videre vil man vurdere myndighetenes samlede håndtering av saken og også spørsmålet om eventuelle erstatninger. Deretter vil man komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ser positivt på at arbeidet med å gjennomgå og vurdere rapporten etter den nye granskingskommisjonen etter Utvik senior fortsetter.

Disse medlemmer er fornøyde med at Stortinget får saken tilbake, ikke minst sett i lys av konklusjon fra første granskingskommisjon, myndighetenes håndtering og eventuelle erstatninger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig for de etterlatte etter Utvik Senior-forliset at det i undersøkelseskommisjonen konkluderes med at det framstår som sannsynlig at kollisjon med et fremmed skip er årsaken til forliset.

Disse medlemmer vil videre understreke at det er viktig at Regjeringen følger opp de svar som enda ikke forelligger på henvendelser fra den norske stat til de statene som hadde skip i området på ulykkestidspunktet.

Disse medlemmer vil også understreke at det må finnes fornuftige erstatningsordninger. De etterlatte har nå levd med feilaktige påstander i 26 år og fortjener oppreising og erstatning for de påkjenningene de har vært igjennom. Senterpartiet mener derfor at de må slippe å gå igjennom noen opprivende rettssak for å få den erstatningen de etter disse medlemmers oppfatning har krav på.