7.12.1 Grunnskoleopplæring i institusjoner

Sammendrag

Tilskuddet til grunnskoleinstitusjoner på kap. 221 post 61 på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett ble innlemmet i rammetilskuddet til kommuner i 2004. Det ble lagt opp til at bevilget beløp i 2003 ble fordelt på kommunene etter antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år. Dette innebar at bevilgningen på 35 mill. kroner, som til og med 2003 ble gitt til et fåtall fylkeskommuner og kommuner, skulle fordeles på samtlige kommuner fra 2004. Til grunn for dette opplegget lå at institusjonene og institusjonskommunene skulle motta gjesteelevsoppgjør fra elevenes hjemkommuner.

Det viser seg imidlertid at det er behov for en mer gradvis tilpasning til inntektssystemets kriterier. Storparten av midlene bør i tillegg overføres til fylkeskommunen som ansvarlig instans, jf. opplæringsloven §§ 13-2 og 13-3a. Det legges derfor nå opp til at de berørte kommuner og fylkeskommuner i 2004 vil få tildelt midler med utgangspunkt i bevilget beløp for 2003. Midlene legges inn i overgangsordningen, det vil si at 80 pst. fordeles etter fjorårets fordeling og 20 pst. etter inntektssystemet kriterier.

Endringen innebærer en omfordeling av 32,2 mill. kroner fra kommunene til fylkeskommunene. Beløpet trekkes ut av kap. 571 post 60 og legges inn på kap. 572 post 60. Restbeløpet på 3,5 mill. kroner fordeles til kommunene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under pkt. 7.12.4 og pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.12.2 Elavgiften

Sammendrag

På grunn av fritaket for elavgift for offentlig sektor fra 1. januar 2004 ble rammetilskuddet til kommunesektoren redusert med 420 mill. kroner. Det legges nå opp til at bevilgningen økes med halvårsvirkning for 2. halvår 2004 (210 mill. kroner), siden offentlig sektor igjen skal betale avgift.

Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 168 mill. kroner, og rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med 42 mill. kroner. Midlene fordeles på samme måte som uttrekket ble foretatt i St.prp. nr. 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under pkt. 7.12.4 og pkt. 7.14.6 nedenfor.

7.12.3 Skatteoppkreverfunksjonen

Sammendrag

Det er vedtatt å overføre oppgavene med kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen til staten fra 1. juli 2004. Som følge av denne oppgaveendringen ble kommunene trukket for i alt 18 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004. Helårsvirkningen var beregnet til 36 mill. kroner.

På grunnlag av nye beregninger er helårsvirkningen av oppgaveendringen nå anslått til 29 mill. kroner, dvs. 7 mill. kroner mindre enn anslått i St.prp. nr. 1. Dette innebærer at 3,5 mill. kroner tilbakeføres rammetilskuddet for 2004. I tillegg kompenseres kommunene med 3,5 mill. kroner for at kommunerevisjonen skal sluttføre revisjonen av skatteregnskapene for perioden 1. januar-30. juni 200404 innen 15. august 2004.

På dette grunnlag økes posten med 7 mill. kroner. Skatteetatens budsjett (kap. 1618 post 1) foreslås satt ned med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under pkt. 7.12.4 nedenfor.

7.12.4 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen økes med 142,8 mill. kroner fra 28,506 mrd. kroner til 28,649 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 571 post 60 med i alt 142,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 8.2 i Budsjett-innst. S. II (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gi kommunesektoren størst mulig økonomisk forutsigbarhet, slik at de står godt rustet til å levere gode og kvalitetsmessige tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 64 (2003-2004) hvor det fremkommer at skatteinngangen til kommunesektoren ser ut til å svikte med 1,2 mrd. kroner i 2004. Disse medlemmer viser videre til at kommunesektoren får reduserte kostnader pålydende 500 mill. kroner for 2004, grunnet lavere pris og lønnsvekst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kompensere kommunesektoren med 700 mill. kroner, slik at kommunesektorens økonomiske situasjon ikke sterkt fravirker fra det budsjettopplegget denne sektoren har lagt opp til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen foreta den endelige fordelingen av tilleggsbevilgningen på 700 mill. kroner slik at kommunesektorens økonomiske situasjon ikke blir svekket i forhold til vedtatte budsjetter for 2004."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene har som hovedmål å sikre et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, og god kvalitet og tilgjengelighet til velferd og omsorg for dem som trenger det. Regjeringens budsjettopplegg vil virke i motsatt retning. Disse medlemmer viser til manglende kompensasjon for inntektssvikt, befolkningsvekst gjennom flere år og til den store økningen i egenbetaling for kommunale tjenester. Dette forsterker skeivhetene og øker forskjellene i samfunnet.

Disse medlemmer vil peke på at hovedproblemet er at handlingsrommet er brukt opp av skattelette, og at denne Regjeringen styrer sterkt mot målet om en mindre offentlig sektor. Dette kan illustreres ved Regjeringens egne tall som viser økning i offentlig og privat konsum. Regjeringens opplegg sikter mot at privat konsum skal øke med 4,5 pst. i 2004, mens offentlig konsum kun skal øke med 1,8 pst. Disse medlemmer understreker at dette med all ønskelig tydelighet viser hvorfor kommunene sliter og hvorfor standardgapet mellom offentlig og privat øker, og forskjellene mellom fattig og rik øker.

Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,5 pst. Dette viser at Regjeringen styrer mot svekket velferd og dårligere skole.

Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles og privatiseres. Redusert kvalitet på tjenestetilbudene og dårligere tilgang til offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige, ikke på hva som faktisk er mest fornuftig, hva som gir alle like muligheter, eller på hva som skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet og mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige gode løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I skolene og i barnehagene legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen, og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles. Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet, og den viktigste investeringen i framtida.

Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengig av at det finnes gode tilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritidstilbud. Det vil ramme barn i fattige familier. Dårlig kommuneøkonomi vil også føre til kutt i sosial-hjelpssatsene. Regjeringens smale fattigdomstiltak fanger ikke opp disse problemene.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor, på tross av at behovene for økt innsats på flere områder var sterkt dokumentert og at arbeidsrelatert sykefravær og uføretrygding økte sterkest innenfor disse sektorene. Disse medlemmer mener Regjeringens ensidige fokus på kutt i offentlige utgifter, er en medvirkende årsak både til at sykefravær og uføretrygding øker i kommunesektoren og at en får flere sykemeldte og uføretrygdede igjen for pengene.

Disse medlemmer viser til behov for økning i rammene på 3,5 mrd. kroner årlig bare for å fylle behovene for vedlikehold og opprusting av eiendomsmassen.

Disse medlemmer viser til sterk svekkelse av netto driftsresultat gjelder både kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer kan ikke godta en slik nedbygging av våre velferdstjenester, og øker derfor tilskuddene til kommunene med 1,289,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, derav 1,162,0 mrd. kroner i økte frie midler til kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. En slik endring gjør kommunene svært sårbare for skattesvikt, og bidrar til at forskjellen mellom skattesterke og skattesvake kommuner blir enda større.

Stor arbeidsledighet og svikt i skatteinntektene vil i sum bety at kommunene har fått sine inntekter sterkt redusert i forhold til forutsetningene da de kommunale budsjettene ble lagt.

Anslaget på sektorens skatteinntekter er nedjustert med i alt 3,2 mrd. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i budsjett for 2003 og anslaget ble nedjustert 1 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og videre med 1,25 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2004. Skattesvikt i 2004 anslås til ca. 1,2 mrd. kroner.

For kommunen kompenseres ikke stor skattesvikt, mens Regjeringen velger å bruke mer oljepenger når statens egne utgifter øker og inntektene svikter. Disse medlemmer mener skattesvikt eller økning ikke skal føre til automatisk inndragning eller kompensasjon fra staten, men at stor skattesvikt over flere år må få innvirkning på totalramma.

En større del av kommunenes inntekter lagt på ramma gir bedre styring slik at sluttresultatet ikke avviker så sterkt når forutsetningene endrer seg i løpet av året.

Disse medlemmer vil vise til at på tross av at Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver har vært underfinansiert i mange år, fraskriver de seg ansvar for å delta i opprettingen av underskuddet. Disse medlemmer mener det må lages en plan for å redusere kommunesektorens underskudd og viser til forslag om dette under behandlingen av kommuneøkonomien.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 777 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 919,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har nedskrevet skatteanslaget med 1,2 mrd. kroner. Dette medlem konstaterer at deflatoren er nedjustert med 0,5 mrd. kroner slik at kommunesektorens inntekter blir totalt 0,7 mrd. kroner lavere enn anslått i statsbudsjettet.

Dette medlem vil påpeke at dette kommer på toppen av en betydelig skattesvikt også i 2003. Dette medlem registrerer at det de siste år har vært gjennomgående nedjustering av skatteanslagene. Dette har bidratt til en kraftig reduksjon i kommunesektorens økonomiske handlingsrom.

Dette medlem mener det er nødvendig å kompensere kommunesektoren for sviktende skattesvikt. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 571 post 60 med 560 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene har ikke bare i oppgave å være et instrument for å løse oppgaver som staten delegerer til disse, men også til å løse oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner finner nødvendige for sin velferd og funksjon.

Dette medlem vil derfor legge vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt nødvendige oppgaver, men helst også gi rom for lokale prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er viktig å løse.

Dette medlem har fremmet en rekke forslag om skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må gå ut over kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske rammer. Derfor vil dette medlem foreslå at rammetilskuddene innenfor kommunalsektoren økes minst tilsvarende skattelettelsene.

Dette medlem foreslår å tilføre netto 2 mrd. kroner ekstra til kommunene i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Dette medlem mener at økonomien i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner katastrofalt dårlig. Samtidig blir kommunene avspist med stadig mindre midler fra Stortinget for å løse stadig større oppgaver. Dette presset er en trussel mot det lokale selvstyret, og bryter med en sterk norsk tradisjon om lokalt selvstyre.

Dette medlem mener norsk demokratisk tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal være makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal være realiteter å strides om i kommunene. Det skal være balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette er i langsom avvikling gjennom statlig overstyring. Nå er det som om raseringen skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes lenger bort fra folkelig makt og staten kan desto lettere styre kommunene.

Dette medlem mener at den politikken flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har lagt opp til de siste årene kan oppfattes som et korstog mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv. Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt er mye billigere enn noe annet alternativ.

Dette medlem har inntrykk av at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive. Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget klart å dokumentere at så er tilfelle. Det eneste omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene formerer seg kraftig i et voksende byråkrati.

Dette medlem vil arbeide kraftig mot en slik utvikling. Dette medlem vil selvsagt være med på at kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner sammen til store kommuner ved å stramme inn og skjære kraftig ned på kommunenes skatteinntekter, er dette medlem rett og slett ikke med på.

Dette medlem ser det ikke som sin oppgave å etablere et nytt sjefssjikt rundt om i kommunene med formidable lønninger, og samarbeidsformer som kan utvikles til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige ledere. Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk og politisk katastrofe for de folkevalgte.

Dette medlem vil ikke ha noe "fjerndemokrati", med økende mistro til politikerne og redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.

Dette medlem vil ha en utvikling som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart bevis på dette.

Dette medlem har ingen illusjon om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde uten advarsel og protest.

Dette medlem ønsker derfor at bevilgningene under kap. 571 og kap. 572 økes med følgende:

Rammetilskudd til kommuner:

Rammetilskudd til fylkeskommuner:

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: