7.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Fra 1. mai 2004 ble EU-/EØS-samarbeidet utvidet med 10 nye medlemsland. Som følge av utvidelsen forventes det en vesentlig økning i antallet søknader fra personer som ønsker sesongarbeid. Dette vil være søknader som, pga. tidsaspektet for oppholdet i Norge, krever en hurtig behandling. Dette kommer i tillegg til økningen som kan forventes som følge av utvidelsen. Politiet vil i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) iverksette en "hurtigbehandlingsprosedyre" av søknader i henhold til overgangsreglene. Det er svært viktig at behandlingen av søknader i henhold til overgangsreglene, jf. Besl. O. nr. 67 (2203-2004 og Innst. O. nr. 64 (2003-2004), gjennomføres på en effektiv og smidig måte slik at det ikke oppstår en situasjon med lange saksbehandlingstider. Spesielt viktig er dette i forhold til landbruksnæringen og andre næringer, som er helt avhengig av arbeidskraft fra utlandet for å kunne avvikle sesongen. Utlendingsmyndighetene skal likevel gjennomføre tilstrekkelig forhåndskontroll av reisedokument og arbeidstilbud, herunder lønns- og arbeidsvilkår. Nødvendig opplæring må derfor bli gitt, og søknader om oppholdstillatelse fra arbeidstakere fra de nye medlemslandene skal gis tilstrekkelig prioritet.

UDI vil i perioden 1. mai til 1. september leie inn ekstra personale som skal bistå særlig belastede politidistrikter med opplæring, saksbehandlingsressurser og veiledning. Av disse er det planlagt at de fleste skal være til stede ved de politidistriktene der behovet er størst, og fatte vedtak under politiets myndighet. De øvrige skal fatte hurtige vedtak i tvilssaker i UDI. UDI vil videre gi opplæring til de politidistriktene som forventes å få størst pågang av søknader i henhold til overgangsreglene.

Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 520 post 1 økt med 3,555 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 520 post 1 med 3,555 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med behandlingen av alle former for søknader som ligger innenfor Utlendingsdirektoratets ansvarsområde, går for sakte. Disse medlemmer ønsker derfor å tilføre Utlendingsdirektoratet midler utover Regjeringens forslag, med sikte på ytterligere å styrke direktoratets kapasitet til å behandle saker.

Disse medlemmer viser når det gjelder driften av asylmottak til at denne posten har hatt en særdeles stor økning siden 1998, og at det derfor er påkrevd å lete etter andre løsninger enn kun å øke bevilgningene.

Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å utrede og iverksette alternative løsninger, som tiltak for ytterligere reduksjon av tilstrømningen, nedleggelse av de mottak som er dyrest i drift, sterkere satsing på uttransport og frivillig retur, raskere bosetting i kommuner og eventuelt reduserte ytelser til dem som befinner seg i mottak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

7.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet finner på det nåværende tidspunkt ingen grunn til å justere prognosen for antall asylsøkere på 10 000 personer i 2004, men understreker at prognosene er usikre.

Belegget i mottak er imidlertid høyere enn forutsatt i budsjett for 2004. Dette skyldes bl.a. høyere inngående belegg ved årsskiftet enn tidligere antatt samt endrede prognoser med hensyn til antall personer som flytter ut av mottak.

Bevilgningen på kap. 520 post 21 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på om lag 11 000 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 13 500 personer. Belegget i mottak beror foruten på ankomsttallet, på behandlingstid i asylsaksbehandlingen, på bosetting, på effektuering av avslag, på hvor mange personer som returnerer ved hjelp av International Organization for Migration (IOM) og på hvor mange personer som forlater mottak på egen hånd.

Per 1. januar 2004 var belegget i mottak om lag 700 personer høyere enn forutsatt i budsjettet for 2004. En viktig grunn til at belegget ved årsskiftet var høyere enn forutsatt er at saksbehandlingen for personer fra Somalia, Irak, Afghanistan og Russland (tsjetsjenere), som utgjør store grupper i mottak, har vært stilt i bero.

Videre finner Regjeringen grunn til å endre prognosene for antallet personer ut av mottak. Nedenfor gjøres det nærmere rede for bakgrunnen for dette.

Frivillig retur via IOM og uttransporteringer

I budsjettet for 2004 er det forutsatt at 3 400 personer skal returnere ved hjelp av IOM. Antall returnerte hittil i år ligger betydelig under prognosene forutsatt i budsjettet. Som en følge av at UDI og Politidirektoratet nå samarbeider nært for å få til økte returer via IOM, endres ikke måltallet på 3 400 personer i 2004, men det gjøres en endring i prognosene for når personene reiser. Dette bidrar til økte utgifter i mottak.

I budsjettet for 2004 er det forutsatt at 4 700 personer skal uttransporteres av politiet. Antallet uttransporterte de tre første månedene i 2004 ligger noe under prognosene forutsatt i budsjettet. Som en følge av at Politiets utlendingsenhet kommer i full drift i løpet av sommeren forventes antallet uttransporteringer å øke utover året. Det forventes derfor at måltallet for 2004 vil nås, men prognosene for når personene reiser endres. Dette bidrar til økte utgifter i mottak.

Det er nær sammenheng mellom politiets uttransporteringer og antallet som melder seg til frivillig retur via IOM. Det kan derfor tenkes at det vil skje en økning i antallet reiser med IOM utover året parallelt med en økning i politiets uttransporteringer. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til prognosene for uttransporterte og returer med IOM. Det må videre understrekes at muligheter for uttransportering og retur via IOM er avhengig av hvilke grupper som er i mottak og av forhold i mottakerland.

Bortfall av botilbud i mottak

Som følge av bortfall av mottaksplass for personer med endelig negativt vedtak var det lagt til grunn at i overkant av 1 000 personer ville forlate mottak i februar, da fristen for utreise gikk ut for en stor gruppe. Per utgangen av mars 2004 har imidlertid kun 186 personer forlatt mottaket og 62 personer har søkt IOM om frivillig retur. Dette skyldes bl.a. at det tar lengre tid enn antatt å få personene til å forlate mottaket. Namsmannen må i visse tilfeller stå for utkastelsen og de juridiske sidene er mer kompliserte enn tidligere forutsatt, bl.a. er utkastelse fra mottak ikke eksplisitt hjemlet i lov.

Bosatte fra mottak

Det er i budsjett for 2004 forutsatt at 4 250 personer skal bosettes fra mottak. I årets tre første måneder er det bosatt om lag 100 personer færre per måned enn forutsatt. Prognosen opprettholdes imidlertid likevel, da det erfaringsmessig bosettes flere personer mot slutten av året.

Innsparinger som følge av 48-timersprosedyre

Innsparing i forhold til innføring av en 48-timers prosedyre for behandling av asylsøknader er foreløpig minimal som følge av at denne kategorien asylsøkere er meget liten. Det har i de tre første månedene av 2004 kun vært fattet vedtak i 83 slike saker.

Totalt merbehov

En forventet økning av gjennomsnittlig belegg i mottak i 2004 med 2 500 personer tilsier et behov for en tilleggsbevilgning på posten på 265,3 mill. kroner. UDI har fått overført 72,8 mill. kroner fra 2003. 9 mill. kroner av disse midlene er bundet opp i innkjøp av nytt røntgenapparat. Bevilgningen på kap. 520 post 21 foreslås derfor økt med 201,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 520 post 21 med 201,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har merket seg en rekke utspill fra Regjeringens side, hvor det fremheves at tilstrømningen til Norge er under kontroll. Mot denne bakgrunn og det faktum at tilstrømningen er noe redusert finner disse medlemmer det ikke logisk at driftsutgiftene til statlige mottak skal økes. Hvis problemet er at det mangler kapasitet for å uttransportere asylsøkere som har fått endelig avslag, finner disse medlemmer det mer naturlig at det bevilges mer til den instans som har ansvaret for uttransporteringene, for å øke kapasiteten der.

Når det gjelder driften av asylmottak vil disse medlemmer påpeke at denne posten har hatt en særdeles stor økning siden 1998, og at det derfor er påkrevd å lete etter andre løsninger enn kun å øke bevilgningene. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å utrede og iverksette alternative løsninger, som tiltak for ytterligere reduksjon av tilstrømningen, nedleggelse av de mottak som er dyrest i drift, sterkere satsing på uttransport og frivillig retur, raskere bosetting i kommuner og eventuelt reduserte ytelser til dem som befinner seg i mottak.

Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer merker seg at det settes inn ekstra ressurser i forbindelse med forventet økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-medlemslandene. Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynet også burde fått økt sine bevilgninger i den anledning.

Disse medlemmer er kritisk til måten asylsøkere med endelig avslag settes på gaten. Disse medlemmer er i prinsippet enig i at asylsøkere med endelig avslag ikke skal bli boende på Statens regning i mottak, men mener det er en forutsetning at det finnes en uttransporteringsmulighet for disse og at dette koordineres med Politiets utlendingsenhet. Disse medlemmer vil be Regjeringen understreke overfor kommunene at asylsøkerne med endelig avslag har rett på nødhjelp hvis de henvender seg til sosialkontoret.

Disse medlemmer mener det er behov for å se ressursbruken over kostnader ved å ha asylsøkere med endelig avslag boende i mottak, kostnader ved uttransportering og kostnadene ved uttransporteringsavtalen med IOM sterkere i sammenheng for å sikre best mulig ressursbruk og en human behandling av asylsøkere med endelig avslag.. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette i forslag til statsbudsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen i proposisjonen påpeker at tilbakemeldingene fra mottakene etter at norskopplæringen ble tatt fra asylsøkere er klart negative. Disse medlemmer vil understreke at norskopplæringen både fungerte som aktiviseringstilbud og som påbegynnelse av integreringsprosessen for de som får opphold. Samtidig lettet det driftingen av asylmottaket og bedret samkvem med lokalbefolkning. I tillegg gjør det at asylsøkerbarna fortsatt får norskopplæring at de kommer i en problematisk posisjon som tolker og meglere mellom sine foreldre og norsktalende. Disse medlemmer vil også peke på den sterke nedgangen i antallet antatt grunnløse asylsøkere gjør at andelen blant de som i dag sitter i ordinære mottak som vil få opphold går opp. Det er fullstendig uholdbart at asylsøkere med kompliserte saker kan bli sittende i flere år uten å få norskopplæring, spesielt med tanke på at en del av dem vil få opphold uten å ha lært seg norsk i ventetiden. Disse medlemmer vil vise til at all forskning viser at de som har vært i aktivitet lykkes bedre i en integreringsprosess enn de som er passive. Disse medlemmer vil derfor foreslå at norskopplæring innføres igjen for alle med prosessuell oppholdstillatelse med unntak av de antatt grunnløse asylsøkerne og avsetter 49 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 49 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 250,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 219 (2003-2004) om styringsforhold på utlendingsfeltet hvor flere av de aktuelle temaene er berørt.

Dette medlem viser til at UNHCR har vært kritiske til retur av asylsøkere fra Irak, ut fra situasjonen i landet. Dette medlem merker seg at Regjeringen i svar på spørsmål nr. 12 fra Senterpartiets stortingsgruppe framhever at Norge ikke sender personer til Irak under tvang. Dette medlem vil påstå at den praksis utlendingsmyndighetene har lagt seg på framstår som tvang all den tid asylsøkere med avslag ikke får fornyet sine midlertidige arbeidstillatelser, mister eventuelle stønader til livsopphold og må forlate asylmottakene. Dette medlem mener dette strider mot UNHCRs anbefalinger. Dette medlem viser videre til Senterpartiets merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 21 (2003-2004) Om endring av styringsforholdene på utlendingsfeltet.