8.4.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

8.4.1.1 Status for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Sammendrag

Regjeringen er av et flertall i sosialkomiteen bedt om å vurdere rammen for statens bidrag til Intensjonsavtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

Intensjonsavtalen ble evaluert høsten 2003, og Regjeringen og partene er enige om å videreføre avtalen ut 2005. Partene har i den forbindelse undertegnet en erklæring om videreføring av IA-avtalen, som inneholder enkelte endringer i forhold til det videre IA-arbeidet. Erklæringen er fulgt opp med lovendringer i folketrygdloven gjennom Ot.prp. nr. 48 (2003-2004). Det vises til denne for en grundig redegjørelse for status for IA-arbeidet og videre oppfølging fra Regjeringens og partenes side. Trygdeetatens arbeidslivssentre arbeider for å gi IA-bedriftene god oppfølging og tilbakemeldinger fra partene og bedriftene på den innsatsen arbeidslivssentrene gjør, er positiv.

Status IA-virksomheter

Pr. 19. april 2004 var 1 31 360 arbeidstakere ansatt i til sammen 6 540 IA-virksomheter. Dette utgjør 54,3 pst. av totalt antall arbeidstakere.

Utviklingen i sykefraværet (sykefravær pr. 4. kvartal 2003)

Sykefraværsstatistikken for 3. og 4. kvartal 2003 viste en fortsatt økning i sykefraværet. Det totale sykefraværet økte fra 7,8 pst. til 8,5 pst. i perioden 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Av den totale veksten på 0,7 prosentpoeng, utgjorde det legemeldte og egenmeldte fraværet hhv. 0,6 og 0,1 prosentpoeng. I 4. kvartal 2003 var veksten i det legemeldte fraværet like stort i IA-virksomheter som ikke IA-virksomheter.

Fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003 har det vært vekst i det samlede sykefraværet i alle næringer med unntak av kraft- og vannforsyning som hadde en liten nedgang. Blant de store næringene er det bare helse- og sosiale tjenester som skiller seg nevneverdig fra gjennomsnittet med en økning på 0,9 prosentpoeng fra 10,2 til 11,1.

Det legemeldte sykefraværet blant kvinner økte fra 9,5 til 10,3 prosent, mens det for menn økte fra 6,5 til 6,9 prosent. Det er lavest vekst blant de yngste, og høyest vekst blant de eldste aldersgruppene. Oslo hadde lavest vekst av fylkene med en vekst på 0,3 prosentpoeng fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Hordaland, Nord-Trøndelag og Finnmark hadde høyest vekst.

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.

Det er utarbeidet nye prognoser for 2004 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (yrkesrettet attføring) og Barne- og familiedepartementet (fødsels- og adopsjonspenger).

For disse områdene anslås stønadsutgiftene til 217,5 mrd. kroner for 2004. Økningen er på 3 165 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. En stor del av økningen skyldes at utgiftene til sykepenger ser ut til å bli om lag 1 450 mill. kroner høyere enn hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Andre områder hvor det er forventet merutgifter er grunnpensjon til uføre, tilleggspensjon til uføre, attføringspenger, fødselspenger, legemidler og refusjon egenbetaling frikort.

Områder hvor utgiftene ser ut til å bli noe lavere enn det er lagt til grunn i saldert budsjett, er rehabiliteringspenger, attføringsstønader og tidsbegrenset uførestønad.

Under inntektspostene er det forventet 220 mill. kroner i mindreinntekt.

I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det imidlertid lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene.

Det foreslås at bevilgningene under folketrygden økes med totalt 3 165 mill. kroner som følge av nye anslag. På enkelte av disse postene fremmes det også forslag om bevilgningsendringer som ikke skyldes nye anslag, jf. nærmere omtale under de enkelte kapitler.

Endringene foreslås fordelt på kapitler i tråd med oppstillingen i tabell 3.6.1 nedenfor.

Tabell 3.6.1 Anslagsendringer i folketrygdens stønadsordninger, eks. dagpenger.

Mill. kroner

Kap.

Post

Betegnelse

Mill. kroner

2543

70

Attføringspenger

450

2543

71

Attføringsstønad

- 240

2530

70

Fødselspenger

275

2711

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

60

2751

70

Legemidler

120

2751

71

Sykepleieartikler

50

2752

70

Refusjon egenbetaling frikort

200

2752

71

Refusjon egenandelstak II

-70

2755

71

Refusjon fysioterapi

20

2650

70

Sykepenger for arbeidstakere

1 450

2652

70

Rehabiliteringspenger

- 300

2655

70

Grunnpensjon uføre

800

2655

71

Tilleggspensjon uføre

600

2655

74

Tidsbegrenset uførestønad

- 250

Sum

Folketrygden

3 165

Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser til merknader under de berørte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev fra sosialministeren til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, datert den 28. april i år, vedrørende endringene i regelverket for rehabiliteringspenger der det står flg.:

"Jeg vil derfor ta initiativ til at virkningen av innstrammingene fra 1. januar 2004 blir evaluert."

Disse medlemmer ser frem til at Stortinget blir orientert om resultatene av evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at partene har forlenget IA-avtalen ut 2005 og har merket seg at antall IA-bedrifter fortsatt øker og omfatter nå 54,3 pst. av alle arbeidstakere. Disse medlemmer vil vise til at det skal være arbeidsplassen som er den sentrale arena i sykefraværsarbeidet. Disse medlemmer vil understreke det ansvar staten har for å følge opp sine forpliktelser i forhold til avtalen bl.a. ved å avsette tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser.

Disse medlemmer vil igjen peke på at det er bekymringsfullt at sykefraværet fortsetter å øke, og vil be Regjeringen om å vurdere nye tiltak som kan stimulere arbeidsgiver til å legge forholdene bedre til rette for arbeidstagerne for å redusere sykefraværet.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen anslår at behovet for attføringsstønad og rehabiliteringspenger er redusert. Disse medlemmer er spørrende til om at dette er et uttrykk for et mindre behov for disse ordningene eller om personer med behov for - og rett til slike stønader - ikke får oppfylt sine rettigheter. Disse medlemmer vil peke på at enkelte grupper som av ulike årsaker ikke lenger har rett til rehabiliteringspenger og ikke er friske nok til yrkesrettet attføring, ikke innvilges uføretrygd fordi attføring ikke er prøvd. Disse medlemmer er bekymret for at dette særlig kan ramme kvinner med slitasjeskader. Disse medlemmer vil peke på at manglende oppfyllelse av slike rettigheter kan gi seg utslag på andre offentlige budsjetter. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) pekte på at reglene for stønad ved rehabiliteringsopplegget må praktiseres med et rimelig skjønn da det vil være situasjoner der det vil være urimelig å forvente at en skal kunne gjennomføre et rehabiliteringsopplegg i løpet av så kort tid. Disse medlemmer vil be departementet evaluere om ordningen med rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring fungerer etter intensjonene og på egnet måte melde tilbake til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den store økningen i sykefraværet fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Disse medlemmer finner dette urovekkende, og er særlig bekymra over at det er langtids sykefravær som øker. Disse medlemmer registrerer at IA-avtalen så langt ikke har gitt de forventa resultater i form av lavere sykefravær og flere yrkeshemma i arbeid, men er likevel glad for at partene i avtalen er blitt enige om å videreføre avtalen ut 2005. Disse medlemmer vil understreke at IA-avtalen forutsetter aktive tiltak både fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden så vel som fra statens side dersom målsettingene i avtalen skal kunne nås. Svært mye tyder på at presset på effektivitet, rasjonalisering og omstilling både i privat og offentlig virksomhet, er den viktigste årsaken til et arbeidsliv som er blitt stadig mer brutalt og ekskluderende.

Disse medlemmer vil påpeke at staten - i tillegg til å være en av partene i avtalen - også er en stor arbeidsgiver, og at staten legger viktige premisser for den andre store arbeidsgiveren i offentlig sektor, nemlig kommunesektoren. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at det er helse- og sosiale tjenester som skiller seg ut med en større økning i legemeldt sykefravær enn andre store næringer. Disse medlemmer mener at en hovedårsak til denne negative utviklinga er at kommunene på grunn av en svært anstrengt økonomi gjennomgående har en for lav bemanning i pleie- og omsorgssektoren. Dette fører til en arbeidssituasjon med høyt arbeidspress og tidspress. En slik arbeidshverdag er en stor fysisk og psykisk belastning på de ansatte og fører til at mange utvikler helseplager med derpå følgende sykemelding. Slik disse medlemmer ser det, har staten derfor et stort ansvar når det gjelder å sørge for en kommuneøkonomi som gir tilstrekkelig rom for et sunt og inkluderende arbeidsliv i kommunesektoren. Også i statens egen virksomhet må staten som arbeidsgiver i større grad enn i dag være seg dette ansvaret bevisst.

Disse medlemmer er opptatt av at det ikke skal ligge finansielle hindre i veien for måloppfyllelse av intensjonene i IA-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er et statlig ansvar å sørge for at det er økonomisk rom for at flere skal kunne fungere i arbeidslivet. Disse medlemmer tar til etterretning at forbruket av tilretteleggingstilskudd første kvartal 2004 er lavt, men vil påpeke at dette kan være et uttrykk for at vilkårene er for strenge, og ikke nødvendigvis gjenspeile det reelle behovet for tilskudd. Dersom det senere i år skulle vise seg at søknader om tilskudd krever mer midler enn budsjettert, vil disse medlemmer be Regjeringen komme til Stortinget med forslag om inndekning.

8.4.1.2 Endring av bevilgningen under post 70

Sammendrag

Bevilgningen for 2004 er på 25 940 mill. kroner. Den er basert på anslag som ble foretatt i august 2003 på bakgrunn av regnskapstall til og med juli samme år.

Samlet sett innebærer utviklingen mot slutten av 2003 og de nye anslagene for 2004 at utgiftsprognosen og bevilgningen for 2004 er satt for lavt på sykepengekapitlet. Reviderte anslag, basert på utviklingen i bl.a. regnskapstall til og med februar 2004, gir grunnlag for å sette opp bevilgningen med 1 450 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. foreslås økt med 1 450 mill. kroner til 27 390 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2650 post 70 med 1 450,0 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets samlede opplegg for bevilgninger i denne innstilling vil føre til økt sysselsetting tilsvarende 4 000 årsverk. Dette vil resultere i reduserte kostnader til dag- og sykepenger samt økte skatte- og avgiftsinntekter.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2650

Sykepenger:

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med

1 405 000 000

fra kr 25 940 000 000 til kr 27 345 000 000"

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det største problemet i Norge i dag er de mange som går sykemeldt, er uføretrygdede og arbeidsledige. Det er et stort problem fordi utgiftene på dette området har vokst radikalt, men det er også et stort problem at mange av dem som ønsker å arbeide, og ønsker å bli friske, ikke blir møtt med den forståelsen og hjelpen de burde få.

Dette medlem mener at det er satt altfor lite søkelys på utbrenthet, hva det kommer av, hvordan det kan motvirkes, og hvordan arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner best kan arbeide med dette problemet.

Dette medlem er svært bekymret for at vi er i en situasjon her i landet der stadig flere og stadig yngre mennesker blir borte fra arbeidsmarkedet.

Dette medlem mener at mange som virkelig er syke har en altfor hard kamp foran seg i systemet, mens andre blir trygdet som en del av en storstilt satsing på å få personer over 50 år ut av bedriften og over på trygd.

Dette medlem mener dette har utviklet seg i eksplosiv fart, og at det er rimelig å anta at arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er observante og orienterte om denne utviklingen.

Dette medlem mener at de senere års politikk kan være en sterk medvirkende årsak til den negative utviklingen som har ført til høy arbeidsledighet, altfor mange sykemeldte og altfor mange på trygd.

Dette medlem mener det har spredt seg et inntrykk av at dette har vært en bevisst strategi hos mange bedrifter, ikke minst bedrifter der stat, fylke og kommune eier bedriften, og i store konsern der staten er stor medeier.

Dette medlem er orientert om at en stor del av det norske næringslivet har satt i verk tiltak, og nærmest presset medarbeidere over 50 år til å slutte, vel vitende om at det er staten som dekker utgiftene ved uførepensjon, sykmelding eller arbeidsledige.

Dette medlem mener dette er en utvikling man på ingen måte har ønsker velkommen, og det er god grunn til å få evaluert om man har gitt signaler fra Stortingets sal som kan tolkes dit hen at ansatte, både offentlig ansatte og ansatte i privat næringsliv skal utsettes for et utilbørlig press for å slutte i arbeidslivet og gå over på trygd for at bedriftene skal øke sin inntjening mens de overlater utgiftene til trygdebudsjettet.

Dette medlem mener å se en rask utvikling, en utvikling som er i fred med å true velferdsstaten og hemme den kreativitet og utvikling vi trenger for å bygge landet enda videre.

Dette medlem kan ikke akseptere at virksomheters budsjettmål blir brukt for å ødelegge arbeidsmiljø og medarbeidere.

Dette medlem kan heller ikke akseptere at omorganiseringer fra statsbedrifter til aksjeselskaper automatisk skal føre til et hardt og ekskluderende arbeidsliv.

Dette medlem mener retten til arbeid er vesentlig i det norske samfunnet. Det bør derfor bevilges 50 mill. kroner til en evaluering av utviklingen i arbeidslivet de siste 10 årene. Dette medlem mener arbeidet må utføres av fagfolk, sosialmedisinere, leger, psykiatere, psykologer, og trygde- og arbeidslivsjurister.

8.4.1.3 Post 73 Tilretteleggingstilskudd

Sammendrag

Tilretteleggingstilskuddet er et av virkemidlene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Etter å ha vært administrert av Aetat 2. halvår 2003, ble ordningen videreført i trygdeetaten fra 1. april 2004. Som følge av erklæringen om videreføringen av IA-avtalen, er ordningen fra 1. januar 2004 forbeholdt IA-virksomheter. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake med en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det vises til proposisjonen for evaluering av ordningen.

Per 31. mars 2004 er det gitt tilsagn på til sammen 15 mill. kroner. Det forholdsvis lave forbruket hittil i år skyldes trolig delvis innføring av ny forskrift for tilretteleggingstilskudd fra 1. januar 2004, og dels at en del fylker har valgt å sentralisere behandlingen av søknadene for å sikre kontroll på utgiftene til tilretteleggingstilskudd. På bakgrunn av evalueringsrapporten vil det blir presisert ovenfor trygdeetaten at det er tiltak som går ut over den plikt arbeidsgiver har til å tilrettelegge etter arbeidsmiljøloven og HMS-forskriften som ordningen er ment å dekke, og som skal prioriteres.

På bakgrunn av utviklingen i gitte tilsagn pr. 31. mars 2004 og de rutiner for oppfølging som er etablert i trygdeetaten, foreslås bevilgningen for 2004 redusert med 15 mill. kroner.

Tilretteleggingstilskuddet utbetales etterskuddsvis, det betyr at det vil bli fattet vedtak i 4. kvartal 2004 som først kommer til utbetaling i 2005. Post 73 har ingen bestemmelse om overføring. Av budsjett- og økonomistyringsmessige hensyn vil det være hensiktsmessig at posten gjøres overførbar.

Det foreslås at stikkordet "kan overføres" blir knyttet til post 73.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2650 post 73 med 15,0 mill. kroner og at posten tilføyes stikkordet "kan overføres".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Tilretteleggingstilskuddet er en av de viktigste faktorene dersom IA-avtalene skal kunne virke. Med bakgrunn i status for utviklingen innenfor sykepengeordningen kan disse medlemmer ikke akseptere en svekkelse av dette virkemidlet. Disse medlemmer er ikke fornøyd med at kun bedrifter som har inngått IA-avtale skal kunne søke om Tilretteleggingstilskudd og mener at skal man lykkes med å få ned sykefraværet må også andre bedrifter gis anledning til å benytte ordningen. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i innstillingen til Ot.prp. nr. 48 (2003-2004) om at også andre virksomheter enn de som har IA-avtale skal kunne motta tilretteleggingstilskudd.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.