Regjeringen er av et flertall i sosialkomiteen
bedt om å vurdere rammen for statens bidrag til Intensjonsavtalen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2003-2004).
Intensjonsavtalen ble evaluert høsten
2003, og Regjeringen og partene er enige om å videreføre avtalen
ut 2005. Partene har i den forbindelse undertegnet en erklæring
om videreføring av IA-avtalen, som inneholder enkelte endringer
i forhold til det videre IA-arbeidet. Erklæringen er fulgt
opp med lovendringer i folketrygdloven gjennom Ot.prp. nr. 48 (2003-2004). Det
vises til denne for en grundig redegjørelse for status
for IA-arbeidet og videre oppfølging fra Regjeringens og
partenes side. Trygdeetatens arbeidslivssentre arbeider for å gi
IA-bedriftene god oppfølging og tilbakemeldinger fra partene
og bedriftene på den innsatsen arbeidslivssentrene gjør,
er positiv.
Pr. 19. april 2004 var 1 31 360 arbeidstakere
ansatt i til sammen 6 540 IA-virksomheter. Dette utgjør
54,3 pst. av totalt antall arbeidstakere.
Sykefraværsstatistikken for 3. og 4.
kvartal 2003 viste en fortsatt økning i sykefraværet.
Det totale sykefraværet økte fra 7,8 pst. til
8,5 pst. i perioden 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Av den
totale veksten på 0,7 prosentpoeng, utgjorde det legemeldte
og egenmeldte fraværet hhv. 0,6 og 0,1 prosentpoeng. I
4. kvartal 2003 var veksten i det legemeldte fraværet like
stort i IA-virksomheter som ikke IA-virksomheter.
Fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003 har
det vært vekst i det samlede sykefraværet i alle
næringer med unntak av kraft- og vannforsyning som hadde
en liten nedgang. Blant de store næringene er det bare
helse- og sosiale tjenester som skiller seg nevneverdig fra gjennomsnittet
med en økning på 0,9 prosentpoeng fra 10,2 til
11,1.
Det legemeldte sykefraværet blant kvinner økte
fra 9,5 til 10,3 prosent, mens det for menn økte fra 6,5
til 6,9 prosent. Det er lavest vekst blant de yngste, og høyest
vekst blant de eldste aldersgruppene. Oslo hadde lavest vekst av
fylkene med en vekst på 0,3 prosentpoeng fra 4. kvartal
2002 til 4. kvartal 2003. Hordaland, Nord-Trøndelag og
Finnmark hadde høyest vekst.
Det er utarbeidet nye prognoser for 2004 for
de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under
Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(yrkesrettet attføring) og Barne- og familiedepartementet
(fødsels- og adopsjonspenger).
For disse områdene anslås
stønadsutgiftene til 217,5 mrd. kroner for 2004. Økningen
er på 3 165 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
En stor del av økningen skyldes at utgiftene til sykepenger
ser ut til å bli om lag 1 450 mill. kroner høyere
enn hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Andre områder
hvor det er forventet merutgifter er grunnpensjon til uføre,
tilleggspensjon til uføre, attføringspenger, fødselspenger,
legemidler og refusjon egenbetaling frikort.
Områder hvor utgiftene ser ut til å bli
noe lavere enn det er lagt til grunn i saldert budsjett, er rehabiliteringspenger,
attføringsstønader og tidsbegrenset uførestønad.
Under inntektspostene er det forventet 220 mill.
kroner i mindreinntekt.
I omgrupperingsproposisjonen til høsten
vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under
hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det imidlertid
lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag
som tar for seg alle postene.
Det foreslås at bevilgningene under
folketrygden økes med totalt 3 165 mill. kroner som følge
av nye anslag. På enkelte av disse postene fremmes det
også forslag om bevilgningsendringer som ikke skyldes nye anslag,
jf. nærmere omtale under de enkelte kapitler.
Endringene foreslås fordelt på kapitler
i tråd med oppstillingen i tabell 3.6.1 nedenfor.
Tabell 3.6.1 Anslagsendringer
i folketrygdens stønadsordninger, eks. dagpenger.
Mill. kroner
Kap. | Post | Betegnelse | Mill. kroner |
2543 | 70 | Attføringspenger | 450 |
2543 | 71 | Attføringsstønad | - 240 |
2530 | 70 | Fødselspenger | 275 |
2711 | 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 60 |
2751 | 70 | Legemidler | 120 |
2751 | 71 | Sykepleieartikler | 50 |
2752 | 70 | Refusjon egenbetaling frikort | 200 |
2752 | 71 | Refusjon egenandelstak
II | -70 |
2755 | 71 | Refusjon fysioterapi | 20 |
2650 | 70 | Sykepenger for arbeidstakere | 1 450 |
2652 | 70 | Rehabiliteringspenger | - 300 |
2655 | 70 | Grunnpensjon uføre | 800 |
2655 | 71 | Tilleggspensjon uføre | 600 |
2655 | 74 | Tidsbegrenset
uførestønad | - 250 |
| Sum | Folketrygden | 3 165 |
Det vises også til omtale under de
enkelte kapitler.
Komiteen tar dette
til etterretning, og viser til merknader under de berørte
kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev fra sosialministeren til Fremskrittspartiets stortingsgruppe,
datert den 28. april i år, vedrørende endringene
i regelverket for rehabiliteringspenger der det står flg.:
"Jeg vil derfor ta initiativ til at virkningen av
innstrammingene fra 1. januar 2004 blir evaluert."
Disse medlemmer ser frem til
at Stortinget blir orientert om resultatene av evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er tilfreds med at partene har forlenget
IA-avtalen ut 2005 og har merket seg at antall IA-bedrifter fortsatt øker
og omfatter nå 54,3 pst. av alle arbeidstakere. Disse
medlemmer vil vise til at det skal være arbeidsplassen
som er den sentrale arena i sykefraværsarbeidet. Disse
medlemmer vil understreke det ansvar staten har for å følge
opp sine forpliktelser i forhold til avtalen bl.a. ved å avsette tilstrekkelige økonomiske
og personellmessige ressurser.
Disse medlemmer vil igjen peke
på at det er bekymringsfullt at sykefraværet fortsetter å øke,
og vil be Regjeringen om å vurdere nye tiltak som kan stimulere
arbeidsgiver til å legge forholdene bedre til rette for
arbeidstagerne for å redusere sykefraværet.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen anslår at behovet for attføringsstønad
og rehabiliteringspenger er redusert. Disse medlemmer er
spørrende til om at dette er et uttrykk for et mindre behov for
disse ordningene eller om personer med behov for - og rett til slike
stønader - ikke får oppfylt sine rettigheter. Disse
medlemmer vil peke på at enkelte grupper som av
ulike årsaker ikke lenger har rett til rehabiliteringspenger
og ikke er friske nok til yrkesrettet attføring, ikke innvilges
uføretrygd fordi attføring ikke er prøvd. Disse
medlemmer er bekymret for at dette særlig kan ramme
kvinner med slitasjeskader. Disse medlemmer vil peke
på at manglende oppfyllelse av slike rettigheter kan gi
seg utslag på andre offentlige budsjetter. Disse
medlemmer viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2003-2004) pekte på at reglene for stønad
ved rehabiliteringsopplegget må praktiseres med et rimelig
skjønn da det vil være situasjoner der det vil
være urimelig å forvente at en skal kunne gjennomføre
et rehabiliteringsopplegg i løpet av så kort tid. Disse
medlemmer vil be departementet evaluere om ordningen med
rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring fungerer
etter intensjonene og på egnet måte melde tilbake
til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til den store økningen i
sykefraværet fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Disse
medlemmer finner dette urovekkende, og er særlig
bekymra over at det er langtids sykefravær som øker. Disse
medlemmer registrerer at IA-avtalen så langt ikke
har gitt de forventa resultater i form av lavere sykefravær
og flere yrkeshemma i arbeid, men er likevel glad for at partene i
avtalen er blitt enige om å videreføre avtalen
ut 2005. Disse medlemmer vil understreke at IA-avtalen forutsetter
aktive tiltak både fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden
så vel som fra statens side dersom målsettingene
i avtalen skal kunne nås. Svært mye tyder på at
presset på effektivitet, rasjonalisering og omstilling
både i privat og offentlig virksomhet, er den viktigste årsaken
til et arbeidsliv som er blitt stadig mer brutalt og ekskluderende.
Disse medlemmer vil påpeke
at staten - i tillegg til å være en av partene
i avtalen - også er en stor arbeidsgiver, og at staten
legger viktige premisser for den andre store arbeidsgiveren i offentlig
sektor, nemlig kommunesektoren. Disse medlemmer vil
i den sammenheng peke på at det er helse- og sosiale tjenester
som skiller seg ut med en større økning i legemeldt
sykefravær enn andre store næringer. Disse
medlemmer mener at en hovedårsak til denne negative
utviklinga er at kommunene på grunn av en svært
anstrengt økonomi gjennomgående har en for lav
bemanning i pleie- og omsorgssektoren. Dette fører til
en arbeidssituasjon med høyt arbeidspress og tidspress.
En slik arbeidshverdag er en stor fysisk og psykisk belastning på de
ansatte og fører til at mange utvikler helseplager med
derpå følgende sykemelding. Slik disse
medlemmer ser det, har staten derfor et stort ansvar når
det gjelder å sørge for en kommuneøkonomi
som gir tilstrekkelig rom for et sunt og inkluderende arbeidsliv
i kommunesektoren. Også i statens egen virksomhet må staten
som arbeidsgiver i større grad enn i dag være
seg dette ansvaret bevisst.
Disse medlemmer er opptatt av
at det ikke skal ligge finansielle hindre i veien for måloppfyllelse
av intensjonene i IA-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener
det er et statlig ansvar å sørge for at det er økonomisk
rom for at flere skal kunne fungere i arbeidslivet. Disse
medlemmer tar til etterretning at forbruket av tilretteleggingstilskudd
første kvartal 2004 er lavt, men vil påpeke at
dette kan være et uttrykk for at vilkårene er for
strenge, og ikke nødvendigvis gjenspeile det reelle behovet
for tilskudd. Dersom det senere i år skulle vise seg at
søknader om tilskudd krever mer midler enn budsjettert,
vil disse medlemmer be Regjeringen komme til Stortinget
med forslag om inndekning.
Bevilgningen for 2004 er på 25 940
mill. kroner. Den er basert på anslag som ble foretatt
i august 2003 på bakgrunn av regnskapstall til og med juli
samme år.
Samlet sett innebærer utviklingen mot
slutten av 2003 og de nye anslagene for 2004 at utgiftsprognosen og
bevilgningen for 2004 er satt for lavt på sykepengekapitlet.
Reviderte anslag, basert på utviklingen i bl.a. regnskapstall
til og med februar 2004, gir grunnlag for å sette opp bevilgningen
med 1 450 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 2650 post 70 Sykepenger for
arbeidstakere mv. foreslås økt med 1 450 mill.
kroner til 27 390 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 2650
post 70 med 1 450,0 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets samlede opplegg for bevilgninger i denne innstilling
vil føre til økt sysselsetting tilsvarende 4 000 årsverk.
Dette vil resultere i reduserte kostnader til dag- og sykepenger
samt økte skatte- og avgiftsinntekter.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2650 | | Sykepenger: | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning, forhøyes med | 1 405 000 000 |
| | fra kr 25 940 000 000 til
kr 27 345 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det største problemet i Norge i dag er de mange som går
sykemeldt, er uføretrygdede og arbeidsledige. Det er et
stort problem fordi utgiftene på dette området
har vokst radikalt, men det er også et stort problem at mange
av dem som ønsker å arbeide, og ønsker å bli friske,
ikke blir møtt med den forståelsen og hjelpen
de burde få.
Dette medlem mener at det er
satt altfor lite søkelys på utbrenthet, hva det
kommer av, hvordan det kan motvirkes, og hvordan arbeidstakernes
og arbeidsgivernes organisasjoner best kan arbeide med dette problemet.
Dette medlem er svært
bekymret for at vi er i en situasjon her i landet der stadig flere
og stadig yngre mennesker blir borte fra arbeidsmarkedet.
Dette medlem mener at mange som
virkelig er syke har en altfor hard kamp foran seg i systemet, mens andre
blir trygdet som en del av en storstilt satsing på å få personer
over 50 år ut av bedriften og over på trygd.
Dette medlem mener dette har
utviklet seg i eksplosiv fart, og at det er rimelig å anta
at arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er
observante og orienterte om denne utviklingen.
Dette medlem mener at de senere års
politikk kan være en sterk medvirkende årsak til
den negative utviklingen som har ført til høy
arbeidsledighet, altfor mange sykemeldte og altfor mange på trygd.
Dette medlem mener det har spredt
seg et inntrykk av at dette har vært en bevisst strategi
hos mange bedrifter, ikke minst bedrifter der stat, fylke og kommune
eier bedriften, og i store konsern der staten er stor medeier.
Dette medlem er orientert om
at en stor del av det norske næringslivet har satt i verk
tiltak, og nærmest presset medarbeidere over 50 år
til å slutte, vel vitende om at det er staten som dekker
utgiftene ved uførepensjon, sykmelding eller arbeidsledige.
Dette medlem mener dette er en
utvikling man på ingen måte har ønsker
velkommen, og det er god grunn til å få evaluert
om man har gitt signaler fra Stortingets sal som kan tolkes dit
hen at ansatte, både offentlig ansatte og ansatte i privat
næringsliv skal utsettes for et utilbørlig press
for å slutte i arbeidslivet og gå over på trygd
for at bedriftene skal øke sin inntjening mens de overlater
utgiftene til trygdebudsjettet.
Dette medlem mener å se
en rask utvikling, en utvikling som er i fred med å true
velferdsstaten og hemme den kreativitet og utvikling vi trenger
for å bygge landet enda videre.
Dette medlem kan ikke akseptere
at virksomheters budsjettmål blir brukt for å ødelegge arbeidsmiljø og
medarbeidere.
Dette medlem kan heller ikke
akseptere at omorganiseringer fra statsbedrifter til aksjeselskaper
automatisk skal føre til et hardt og ekskluderende arbeidsliv.
Dette medlem mener retten til
arbeid er vesentlig i det norske samfunnet. Det bør derfor
bevilges 50 mill. kroner til en evaluering av utviklingen i arbeidslivet
de siste 10 årene. Dette medlem mener arbeidet
må utføres av fagfolk, sosialmedisinere, leger,
psykiatere, psykologer, og trygde- og arbeidslivsjurister.
Tilretteleggingstilskuddet er et av virkemidlene
i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Etter å ha
vært administrert av Aetat 2. halvår 2003, ble ordningen
videreført i trygdeetaten fra 1. april 2004. Som følge
av erklæringen om videreføringen av IA-avtalen,
er ordningen fra 1. januar 2004 forbeholdt IA-virksomheter. I St.prp.
nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake
med en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger
i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det vises til proposisjonen for
evaluering av ordningen.
Per 31. mars 2004 er det gitt tilsagn på til
sammen 15 mill. kroner. Det forholdsvis lave forbruket hittil i år skyldes
trolig delvis innføring av ny forskrift for tilretteleggingstilskudd
fra 1. januar 2004, og dels at en del fylker har valgt å sentralisere
behandlingen av søknadene for å sikre kontroll
på utgiftene til tilretteleggingstilskudd. På bakgrunn
av evalueringsrapporten vil det blir presisert ovenfor trygdeetaten
at det er tiltak som går ut over den plikt arbeidsgiver
har til å tilrettelegge etter arbeidsmiljøloven
og HMS-forskriften som ordningen er ment å dekke, og som
skal prioriteres.
På bakgrunn av utviklingen i gitte
tilsagn pr. 31. mars 2004 og de rutiner for oppfølging
som er etablert i trygdeetaten, foreslås bevilgningen for
2004 redusert med 15 mill. kroner.
Tilretteleggingstilskuddet utbetales etterskuddsvis, det
betyr at det vil bli fattet vedtak i 4. kvartal 2004 som først
kommer til utbetaling i 2005. Post 73 har ingen bestemmelse om overføring.
Av budsjett- og økonomistyringsmessige hensyn vil det være
hensiktsmessig at posten gjøres overførbar.
Det foreslås at stikkordet "kan overføres"
blir knyttet til post 73.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap.
2650 post 73 med 15,0 mill. kroner og at posten tilføyes
stikkordet "kan overføres".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Tilretteleggingstilskuddet er en av de viktigste faktorene dersom
IA-avtalene skal kunne virke. Med bakgrunn i status for utviklingen innenfor
sykepengeordningen kan disse medlemmer ikke akseptere
en svekkelse av dette virkemidlet. Disse medlemmer er
ikke fornøyd med at kun bedrifter som har inngått
IA-avtale skal kunne søke om Tilretteleggingstilskudd og
mener at skal man lykkes med å få ned sykefraværet
må også andre bedrifter gis anledning til å benytte
ordningen. Disse medlemmer viser til sine merknader
og forslag i innstillingen til Ot.prp. nr. 48 (2003-2004) om at
også andre virksomheter enn de som har IA-avtale skal kunne
motta tilretteleggingstilskudd.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.