Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en skjærgårdspark i Østfold fra fylkesgrensen mot Akershus til og med Iddefjorden."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Mette Gundersen og Knut Werner Hansen, fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Leif Frode Onarheim og Inger Lise Aarrestad, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar
Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger,
viser til brev til komiteen fra miljøvernministeren datert
27. april 2004, som er vedlagt. I brevet sies det bl.a.:
"Slik begrepet skjærgårdspark er
utviklet og forstått så langt, benyttes dette
i situasjoner hvor man ønsker servituttavtaler etc for
nye konkrete arealer i et bruksmessig sammenhengende område.
Det som forslås av forslagsstillerne er noe annet og jeg
kan ikke se noe grunnlag for at en eventuell skjærgårdspark
i Østfold skal kunne omfatte "alle ubebygde holmer og skjær,
og det lille som ellers er igjen av ubebygd standsone", slik det
foreslås i Dokument nr. 8:23 (2003-2004).
Poenget
er at allemannsretten og friluftsloven gir allmennheten rett til
fri ferdsel i utmark generelt, og det er bare behov for at det offentlige
har rådighet over utvalgte, spesielt viktige arealer for å kunne
tilrettelegge særskilt for friluftsliv. Om dette viser
jeg ellers til St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg
til høgare livskvalitet og Stortingets behandling av denne."
Komiteen viser også til
brev til komiteen fra miljøvernministeren datert 12. mai
2004. I brevet sies det:
"Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg
om antallet private grunneiere som ligger innenfor forslaget om skjærgårdspark
som er fremsatt i Dokument nr. 8:23 (2003-2004). Jeg antar imidlertid
at det vil måtte dreie seg om et betydelig antall, i det
forslagstillerne peker på at alle ubebygde holmer og skjær,
og det lille som ellers er igjen av ubebygd strandsone, etter hvert
bør inngå. Som nevnt i mitt svar på komiteens
brev av 24. februar i år, er det etter min vurdering bare
utvalgte, spesielt viktige arealer som bør sikres og tilrettelegges særskilt
for friluftsliv.
Som en illustrasjon kan nevnes at
36 privateide områder som Oslofjordens friluftsråd
har kartlagt på Østfoldkysten - med sikte på frivillig
sikring gjennom kjøp eller servituttavtale - har mer enn
86 hjemmelshavere."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Østfoldkysten
omfatter mange biotoper og landskapsformer, og er et område
med ulik geologisk historie og ulik vegetasjon som må ivaretas
på en best mulig måte. Samtidig har også Østfoldkysten
en stor verdi som rekreasjonsområde. Ikke minst gjelder
dette verdifulle kystområder som i dag tilhører
Forsvaret, og som nå skal avhendes. Disse områdene
er blant fylkets flotteste og bør derfor gjøres
tilgjengelig for allmennheten for all fremtid. De resterende uberørte
delene av Østfoldkysten bør også sikres
og tilrettelegges særskilt for friluftsliv.
Disse medlemmer mener det må være
mulig å inngå evigvarende bruksavtaler mellom
grunneierne og kommunen, evt. staten, - såkalte servituttavtaler, som
ivaretar alle parter, og som fører til at det kan etableres
en skjærgårdspark i Østfold - til glede
og nytte for allmennheten. Ved inngåelse av servituttavtaler
er det viktig at kommunen får den nødvendige juridiske bistand
som trengs for å belyse alle sidene ved inngåelsen
av slike avtaler.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i dokument 8:23 (2003-2004).
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Stortinget ber Regjeringen opprette skjærgårdspark i Østfold fra fylkesgrensen mot Akershus til og med Iddefjorden.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:23 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Svein Roald Hansen og Sylvia Brustad om å etablere skjærgårdspark i Østfold - avvises.
Jeg viser til energi- og miljøkomiteens
brev av 24. februar 2004.
I Dokument nr. 8:23 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene
Signe Øye, Svein Roald Hansen og Sylvia Brustad fremsettes
forslag om å etablere skjærgårdspark
i Østfold.
Miljøverndepartementet har valgt skjærgårdsparker som
et forvaltningsgrep hvor et større antall utvalgte områder
sikres og forvaltes helhetlig for friluftsliv. Slik områdeforvaltning
innebærer bl.a. å ivareta rasjonell organisert
drift og tilsyn der det er stor allmenn utfart i skjærgården.
Kommunene og interkommunale friluftsråd utøver
dette gjennom en båtbasert og samordnet skjærgårdstjeneste,
som delvis er finansiert av staten.
Miljøverndepartementet har hittil opprettet skjærgårdsparker
på kysten av Agder og Telemark. Hensikten var i hovedsak å kunne
sikre mange nye friluftsområder ved inngåelse
av likelydende frivillig servituttavtale mellom staten og aktuelle
grunneiere.
Forslagstillerne påpeker som riktig
er, at det i Østfold allerede er sikret betydelige arealer
for allmennheten. Langs Østfoldkysten er situasjonen dermed
en annen, med om lag 280 friluftsområder
som er sikret gjennom erverv eller servituttavtale. Disse har et
samlet omfang på vel 25 000 dekar. Den mest omfattende
skjærgården finner vi i Hvaler, der det er sikret
om lag 13 000 dekar.
Slik begrepet skjærgårdspark
er utviklet og forstått så langt, benyttes dette
i situasjoner hvor man ønsker servituttavtaler etc for
nye konkrete arealer i et bruksmessig sammenhengende område.
Det som foreslås av forslagsstillerne er noe annet og jeg
kan ikke se noe grunnlag for at en eventuell skjærgårdspark
i Østfold skal kunne omfatte "alle
ubebygde holmer og skjær, og det lille som ellers er igjen
av ubebygd standsone", slik det foreslås i Dokument
nr. 8:23 (2003-2004).
Poenget er at allemannsretten og friluftsloven
gir allmennheten rett til fri ferdsel i utmark generelt, og det
er bare behov for at det offentlige har rådighet over utvalgte,
spesielt viktige arealer for å kunne tilrettelegge særskilt
for friluftsliv. Om dette viser jeg ellers til St. meld. nr. 39
(2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet
og Stortingets behandling av denne.
Jeg kan ellers også opplyse at fylkesmannen
i Østfold har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å utarbeide
et konkret forslag til nasjonalpark i Hvalers ytre skjærgård,
med bakgrunn i nasjonalparkplanen, jf St. meld. nr 62 (1991-92),
og med hovedvekt på store marine verneverdier. Ca. 90% av
dette vil være sjøområder, men det inngår
også fastlandsarealer på øyer med naturvern-
og friluftsinteresser. Verneplanarbeidet vil bli tilpasset arbeidet
med sikring og forvaltning av friluftsområder, på tilsvarende
måte som man har tilpasset arbeidet i forholdet mellom
landskapsvern og etablering av skjærgårdspark
i bl.a. Vest-Agder.
Det pågår jevnlig arbeid med
sikring av friluftsområder, og bevilgningene til dette
formålet ble øket med 6 mill. kr i budsjettet
for 2004. Etter min vurdering kan en langs Østfoldkysten
få en utvikling hvor de viktigste aktuelle områdene
etter hvert blir omfattet av sikringstiltak for friluftslivet og
vernevedtak i medhold av naturvernloven, men ikke langs de linjer
forslagstillerne legger opp til, dvs at skjærgårdspark
i Østfold skal kunne omfatte "alle
ubebygde holmer og skjær, og det lille som ellers er igjen
av ubebygd strandsone". Det er en for lite målrettet
angrepsvinkel, og dette vil også kunne skape unødvendige
konflikter med andre interesser i kystsonen.
Det viktigste i denne sammenheng er å skape grunnlag
for en tilstrekkelig samlet og helhetlig forvaltning når
det gjelder bevaring og bruk av kysten og skjærgården.
Hvilket begrep vi da skal benytte om friluftsområdene,
bør modnes gjennom prosessen. For allmennheten er områdenes
naturverdier og bruksmulighet det vesentlige, ikke hvilke forvaltningsbegrep som
velges.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 9. juni 2004
Bror Yngve Rahm
leder |
Øyvind Korsberg
ordfører |