Til Stortinget
Østfoldkysten har stor verdi som rekreasjonsområde,
men gir også grunnlag for betydelig næringsutøvelse
knyttet til fiske, båtliv, hytter og reiseliv. Østfoldkysten
omfatter mange spesielle biotoper og landskapsformer. Der er utløpet
av Norges lengste elv, der er korallrev, holmer, skjær
og strandsoner med ulik geologisk historie og ulik vegetasjon, der
er store gruntvannsområder, som yrer av liv. I Østfold fins
det også spesielle miljøer og livsformer som er utviklet
der bebyggelse og kystbasert næringsliv møter
kystnaturen.
Disse områdene må bevares både som
naturområde, rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag gjennom
etablering av en skjærgårdspark i Østfold. Skjærgården
i Østfold har variasjonsrike naturforhold, kulturmiljøer
og friluftslivsmuligheter av stor betydning, både lokalt
og i nasjonal sammenheng. Presset på skjærgården
er imidlertid økende; i form av utbygging, forurensning,
forsøpling og naturslitasje m.m. Dette fordrer betydelige
offentlige tiltak og langsiktig planlegging av arealbruken.
Bevaring av kystmiljøet er et viktig element i arbeidet
for å ta vare på kulturhistoriske verdier, det biologiske
mangfoldet og sikre dette for kommende generasjoner. Dette må danne
bakgrunn for statens og kommunenes engasjement med så vel
etablering av skjærgårdsparker som andre miljøverntiltak
i kystsonen. Områder som inngår i skjærgårdsparker må tilrettelegges
av staten og kommunene for å bevare og fremme gode muligheter
for allment miljøvennlig friluftsliv. Samtidig tas det
hensyn til bl.a. tradisjonell primærnæring.
Etablering av en skjærgårdspark innebærer
at et større antall utvalgte områder sikres for
friluftsliv ved inngåelse av likelydende frivillig servituttavtale mellom
staten og den enkelte grunneier. I enkelte tilfeller kan slik sikring
alternativt skje ved frivillig avtale om salg av grunn til staten.
Forhandlinger blir ført etter behov i forhold til den enkelte
grunneier.
I Østfold er allerede betydelige arealer sikret for allmennheten,
i tillegg eier eller disponerer staten svært viktige arealer
som tidligere er blitt brukt til forsvarsformål, eller
som tilhører prestegårder, og som bør
frigis til friluftsformål (Rauøy, Gansrød, Prestegårdsskogen
på Hvaler). Disse arealene til sammen bør utgjøre
kjerneområdet i Skjærgårdsparken. Selv
om de aktuelle arealene ligger noe spredt, kan de likevel forvaltes
samlet. Gradvis bør parken utvides med erverv av nye områder
og flere servituttavtaler med berørte grunneiere, slik
at den etter hvert omfatter alle ubebygde holmer og skjær,
og det lille som ellers er igjen av ubebygd strandsone. Disse områdene
må også sikres gjennom kommuneplaner og fylkesplan,
med sterke og entydige planbestemmelser som effektivt hindrer en
videre nedbygging av verdifulle rekreasjonsområder og verneverdige
naturmiljøer. Ved å ta i bruk alle slike virkemidler
bør det være mulig å sikre de aller fleste
holmer og skjær mellom Nordre Jeløy og svenskegrensen,
og også betydelige områder i Glomma-deltaet og
i bassenget innenfor Hvaler.
Skjærgårdsparken skal være et positivt
tilbud til befolkningen om opplevelser i uberørte kystområder innenfor
landets mest folkerike region. Østfoldkysten har et gunstig
sommerklima og et mangfold av naturperler og menneskeskapte miljøer
som må vernes for å kunne nytes både
av oss som lever nå og av framtidige generasjoner. Til
opplevelsen hører også et rikholdig plante- og
dyreliv. Det er anerkjent at slike opplevelser har stor verdi for
fremme av helse og trivsel.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen opprette en skjærgårdspark
i Østfold fra fylkesgrensen mot Akershus til og med Iddefjorden.
27. januar 2004