Det er en overordnet målsetting for
Regjeringen at alle innbyggerne gis likeverdige tjenester av god
kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle behov. I lys
av denne målsettingen ser Regjeringen at dagens kommunestruktur
på mange måter er lite hensiktsmessig.
Regjeringen mener det er nødvendig
med større og mer robuste kommuner som er faglig bærekraftige
og som evner å fylle sin rolle som velferdsprodusenter
og samfunnsutviklere. En slik utvikling vil også legge
til rette for fortsatt desentralisering av oppgaver til kommunene
og en spredning av makt og ansvar. Alternativet til mer robuste
kommuner kan bli sterkere statlig styring og ansvar, en utvikling
Regjeringen ikke ønsker. Frivillighet skal fortsatt ligge
til grunn for endringer i kommunestrukturen.
Regjeringen er av den oppfatning at interkommunalt samarbeid
ikke kan erstatte en robust og bærekraftig kommunestruktur.
Prinsipielle innvendinger mot interkommunalt samarbeid er først
og fremst knyttet til demokratiunderskudd og oppbygging av et byråkrati som
gir mindre ressurser igjen til den direkte tjenesteytingen. I tillegg
kan det gi svakere kostnadskontroll for den enkelte kommune. Et
omfattende interkommunalt samarbeid vil også kunne bidra
til en fragmentert styringsstruktur med uklar ansvarsplassering
og vanskeliggjøre samordning av tjenester til de mest ressurssvake
brukerne. Det vil imidlertid alltid være et behov for interkommunalt
samarbeid som et tillegg til en robust kommunestruktur.
For å legge til rette for erfaringsoverføring
mellom kommuner og på den måten stimulere til
gode interkommunale samarbeidsmodeller, har Kommunal- og regionaldepartementet
og Kommunenes Sentralforbund laget en database med eksempler på vellykket interkommunalt
samarbeid.
Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes
Sentralforbund (KS) har satt i gang et prosjekt som innebærer
at alle kommunene gjennom regionale prosesser og konsekvensutredninger
skal vurdere endringer i kommunestrukturen. Prosjektet ledes av
KS.
I proposisjonen redegjøres det nærmere
for prosjektet. Målsettingen for prosjektet er et styrket
lokaldemokrati og mer robuste kommuner.
Kommunal- og regionaldepartementet har ønsket å stimulere
til frivillige kommunesammenslutninger gjennom ulike virkemidler
som støtte til konsekvensutredninger, støtte til
informasjon og folkehøringer, eventuelt også støtte
til prosessveiledning. Andre virkemidler er inndelingstilskudd,
delvis kompensasjon av engangskostnader og fritak for enkelte statlige avgifter
i forbindelse med sammenslutningsprosessen, bidrag til finansiering
av bredbånd for å redusere avstandsulemper i den
sammensluttede kommunen og bruk av skjønnsmidler til toppfinansiering
av samferdselsprosjekter som ev. kan realisere en kommunesammenslutning.
Siden Ramnes og Våle sluttet seg sammen
til Re kommune med virkning fra 1. januar 2002, har 17 områder
og 55 kommuner innledet prosesser knyttet til vurdering av kommunesammenslutning.
Målet med prosessene er en endelig kommunestyrebehandling som
munner ut i vedtak om sammenslutning med en eller flere nabokommuner.
I alle sammenslutningsprosessene som er avsluttet har
kommunestyrene valgt å følge det rådet
velgerne har gitt i folkeavstemningene. Dialogen og samspillet mellom
velgerne og den politiske ledelsen blir dermed viktig for beslutningene
som fattes i disse sakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at det i løpet av
en 20-årsperiode fram til midten av 1960-årene skjedde
et kommunalt hamskifte i Norge. Like etter krigen var det 744 kommuner
i Norge. Dette ble redusert til 453 kommuner i 1964. Disse
medlemmer mener at kommunene i dag er i en situasjon som
har mye til felles med situasjonen for 50 år siden, da grunnlaget
for dagens kommunestruktur ble lagt. Bosettingsmønsteret
har forandret seg, og transportmulighetene er betydelig forbedret.
Dagens kommunestruktur står ikke i forhold til den utviklingen
som har skjedd i samfunnet.
Disse medlemmer er kjent med
at i mange deler av landet har menneskene gjennom sine daglige gjøremål
opphevet kommunegrensene, og det er bare når det gjelder
kommunale tjenester og politiske aktiviteter at kommunegrensene
eksisterer. Samtidig har det skjedd store endringer i bosettingsmønsteret.
Byer og tettsteder har vokst sterkt både i folketall og
i utstrekning, mens folketallet i mange bygder har gått
nedover.
Disse medlemmer mener derfor
at det er nødvendig å stimulere til frivillige
kommunesammenslåinger gjennom positive virkemidler, slik
at vi får slagkraftige kommuner som er i stand til å ta
på seg flere oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens overordnede
målsetting om at alle innbyggerne gis likeverdige tjenester
av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle behov.
En viktig utfordring for å nå denne målsettingen
vil etter disse medlemmers vurdering være å sikre
seg kompetent arbeidskraft. Økning i aldersgruppene med
behov for kommunale tjenester og økende forventninger om
bedre og flere tjenester innenfor begrensede økonomiske
rammer, vil være andre utfordringer kommunene må ta
aktivt stilling til. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet
i samarbeid har igangsatt et prosjekt der kommunene får
anledning til å sette kommunestruktur på dagsorden
og vurdere om strukturendringer kan være ett av svarene
på de utfordringene kommunesektoren står overfor. Disse
medlemmer merket seg at KS under høringen ga sin
tilslutning til at eventuelle kommunesammenslutninger skulle baseres på prinsippet
om frivillighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kommunesammenslutninger
må bygge på frivillighet og lokalt initiativ.
Disse medlemmer mener at kommuner
som slår seg sammen, ikke skal få reduserte statlige
rammeoverføringer som følge av sammenslåingen,
og at de skal få delvis kompensasjon for engangskostnader
som er direkte knyttet til sammenslåingsprosessen. Disse medlemmer anser
det også viktig med mer samarbeid og bedre arbeidsdeling
på tvers av kommunegrensene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er åpne
for kommunesammenslåing. En forutsetning for at dette skal
bli vellykket er at det blir akseptert lokalt. En sammenslåing
må bedre både befolkningens deltakelse og påvirkning
og gi bedre drift av kommunen.
Disse medlemmer vil påpeke
at mange små kommuner er velstyrte og har gode tilbud til
innbyggerne og fylte kompetansestillinger. Innbyggerantallet eller
arealet som sådan er ikke er en viktig målestokk for
hvor det kan være riktig å slå sammen
kommuner. En stor kommune i antall innbyggere er ingen garanti for
en velfungerende kommune. Kommunesammenslåinger er heller
ikke noen løsning på problemene for utkantkommuner
med stort areal og få innbyggere og vil ikke gjøre
hverdagen lettere for de som bor der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er store muligheter for innsparinger gjennom kommunesammenslåinger,
og at dagens kommunestruktur med mange små kommuner er
lite formålstjenlig. Disse medlemmer er
positive til kommunesammenslåinger, og ønsker
at sammenslåinger bør initieres av utredninger
betalt av staten. Disse medlemmer mener at avgjørelsen om
kommunesammenslåinger bør kunne gjøres
ved folkeavstemning i de berørte kommunene, men at dette ikke
er nødvendig.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til dei to sentrale debattane i kommune-Noreg for tida, debatten
om finansiering og nivå på offentleg sektor og
debatten om struktur og oppgåvefordeling.
Denne medlemen registrerer at
KS, i samarbeid med Regjeringa, har teke initiativ til drøfting
om kommunestruktur der friviljug samanslåing vert lagt
til grunn. Denne medlemen merkar seg uklåre
signal frå Regjeringa i dette spørsmålet.
Statsministeren har i Stortinget stadfesta støtte til at
prinsippet om friviljugheit ligg i botnen. Kommunalministeren har
i fleire media truga med tvang.
Denne medlemen meiner det er
lite konstruktivt å drøfte endra grenser utan å sjå på oppgåvene
kommunane er sette til å løyse. Hovudpoenget er
korleis ein kan få til ein god skule og ei verdig omsorg
der folk bur. Det er etter denne medlemen sitt syn
manglande midlar og ikkje kommunegrensene som er hinderet
for ei god utvikling i kommunesektoren.
Denne medlemen viser til at det
frå fleire hald vert argumentert med at kommunane er for
små. Det vert gjeve eit bilete av små ubehjelpelege
einskapar som historiske etterlevningar frå ei svunnen
tid.
Denne medlemen vil halde fram
at det finst mange gode argument for å oppretthalde mindre
kommunar. Denne medlemen meiner ynsket om eit minimumstal
på innbyggjarar i kommunane er meiningslaust, ikkje minst
grunna geografiske tilhøve.
Denne medlemen vil understreke
at geografi og avstandar, kort veg mellom tenester og innbyggjarar
er dei viktigaste argumenta imot kommunesamanslåingar.
Denne medlemen vil òg
peike på at fleire undersøkingar viser at innbyggjarane
i mange mindre kommunar er mest nøgde med dei kommunale
tenestene og med nærleiken til dei lokale folkevalde.
Denne medlemen meiner debatten
om kommunesektoren altfor lenge har vore prega av sensasjonelle
oppslag om økonomiske gevinstar ved storstilt samanslåing
av småkommunar.
Denne medlemen meiner det er
eit faktum at om kommunal drift skal effektiviserast, så er
det lite å hente administrativt. Skal kommunane ta ut økonomisk effektivisering
ved samanslåing, vil det krevje ei kraftig strukturomlegging
av tenestetilbodet. Det betyr nedlegging og samanslåing
av skular, barnehagar og eldreinstitusjonar.
Denne medlem ser òg
at Regjeringa brukar mangel på arbeidskraft i framtida
som eit argument for kommunesamanslåing. Denne medlemen vil understreke
at 41 pst. av dei som jobbar i kommunesektoren er deltidstilsette.
Talet har auka frå 32 til 41 pst. på to år.
Mange ønskjer å arbeide meir. Her ligg det etter denne
medlemen sitt syn ein fantastisk ubrukt arbeidskraftsreserve,
som i hovedsak ikkje vert utnytta fordi kommunane ikkje får
tilført midlar i tråd med dei oppgåvene
dei skal løyse.
Denne medlemen vil understreke
at det no er grunnleggjande viktig å styrke lokaldemokratiet. Denne
medlemen held vidare fast ved at Regjeringa medvite legg
eit løp der målet er å presse kommunane
til samanslåing. Dette gir større avstand mellom innbyggjarar
og beslutningstakarar, det medverkar til at grunnvollen i lokaldemokratiet
forvitrar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at interkommunalt
samarbeid og/eller sammenslutning av kommuner kan være
gode stimulanser for å få til en mer hensiktsmessig
organisering i deler av kommunesektoren. For noen kan sammenslutning
med andre kommuner vise seg å være hensiktsmessig.
Likeså kan økt interkommunalt samarbeid for enkelte
kommuner være et viktig grep for å gi innbyggerne
likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset
individuelle behov. Interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger
må bygge på frivillighet og lokalt initiativ.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at interkommunalt samarbeid
ikke kan erstatte en robust og bærekraftig kommunestruktur.
Prinsipielle innvendinger mot interkom-munalt samarbeid er først
og fremst knyttet til demokratiunderskudd og oppbygging av et byråkrati som
gir mindre ressurser igjen til den direkte tjenesteytingen. I tillegg
kan det gi svakere kostnadskontroll for den enkelte kommune. Et
omfattende interkommunalt samarbeid vil også kunne bidra
til en fragmentert styringsstruktur med uklar ansvarsplassering
og vanskeliggjøre samordning av tjenester til de mest ressurssvake
brukerne. Disse medlemmer vil understreke at det
alltid vil være behov for interkommunalt samarbeid som
et tillegg til en robust kommunestruktur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at interkommunalt samarbeid ikke på samme
måte som vanlig kommunal drift blir styrt direkte gjennom
kommunestyret, men blir indirekte styrt av flere kommunestyrer.
Særlig viktig er det å være oppmerksom
på dette når det gjelder kjerneoppgavene, som
det er viktig å ha direkte lokaldemokratisk kontroll og
ansvar for. Dersom en må samarbeide med nabokommunene om
dette, bør en vurdere sammenslåing som et alternativ
som sikrer direkte folkevalgte avgjørende innflytelse over
disse områdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at interkommunalt samarbeid
og/eller sammenslutning av kommuner kan være gode
stimulanser for en mer hensiktsmessig organisering i deler av kommunesektoren. Disse
medlemmer ser positivt på at det gjennom ulike
prosjekter utvikles metoder og modeller for best mulig samarbeid
og eventuelt sammenslåing av kommuner.
Disse medlemmer vil påpeke
at for enkelte kommuner kan sammenslutning med andre kommuner være
hensiktsmessig. Likeså kan økt interkommunalt samarbeid
for enkelte kommuner være et viktig grep for å gi
innbyggerne likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet,
tilpasset individuelle behov.
Disse medlemmer vil understreke
at interkommunalt samarbeid må bygge på frivillighet
og lokalt initiativ.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at styringen med viktige velferdsoppgaver
ikke skal overlates til foretak eller andre organer som ikke er
direkte demokratisk valgt. Disse medlemmer mener
at flere avgjørelser staten, offentlig eide foretak og statlige
AS i dag tar, burde vært tatt av lokale folkevalgte organer
i stedet. Disse medlemmer vil også vise
til behov for å desentralisere makt fra storting og viser
til forslag i forbindelse med behandling av oppgavefordelingsmeldingene
der disse medlemmer blant annet foreslo overføring
av ansvar for blant annet fylkesplanlegging, samferdsel og næringspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo
også forsøk med større regioner med folkevalgt
styring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
verdien av å ha et interkommunalt samarbeid for å lage
formålstjenlige tjenesteprosedyrer, og at samarbeid kan
være et viktig element i å effektivisere kommunal
sektor. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av
at interkommunalt samarbeid i sin ytterste konsekvens kan få sin
motsatte betydning, ved at det blir en byråkratisk tungrodd
ordning som fremstår som en siste barriere for å unngå kommunesammenslåing.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til eigne merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2003-2004)
Kommuneproposisjonen for 2004.
Denne medlemen meiner ei målretta
satsing på interkommunale samarbeidsløysingar
er naudsynt for å løyse dei utfordringane mange
kommunar no har. Denne medlemen viser til at det
i dag er ei mengd interkommunale samarbeidsløysingar rundt
om i kommunane. Mange av desse fungerer heilt utmerkt og medverkar
både til auka effektutnytting, breiare fagmiljø og
ei styrking av tilbodet til innbyggjarane. På den andre
sida er det ei rekkje døme på kommunar som deltar
i interkommunale samarbeidsløysingar utan noka planmessig
overbygging. Denne medlemen meiner at interkommunalt
samarbeid må gjerast planmessig og strategisk. Difor bør
det leggjast betre til rette for å nytte interkommunalt
samarbeid som ein hovudstrategi for å utvikle kommunalt
tenestetilbod og lokaldemokrati.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer at dei parti som ivrar mest
for kommunesamanslåingar, ser interkommunalt samarbeid
som ein hemsko for sitt politiske prosjekt. Då desse
medlemene føreslo ei brei satsing på interkommunalt
samarbeid i Stortinget i fjor vår, stemde Høgre
imot.
Desse medlemene ynskjer ei satsing
på ei tilskotsordning for interkommunalt samarbeid. Desse medlemene viser
til den etablerte ordninga med inndelingstilskotet for kommunar
som er i samanslåingsprosessar. Det er eit like stort behov
for tilskot til å utgreie og implementere interkommunale
samarbeidsløysingar. Dei kommunane som no har kome langt
i slike prosessar, har lagt ned store ressursar både innanfor
eigne organisasjonar og ved kjøp av eksterne tenester.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å etablere
tilskotsordningar for utgreiing og implementering av interkommunale
samarbeidsløysingar."
"Stortinget ber Regjeringa føreta
ein gjennomgang av kommunelova med sikte på å fjerne
hindringar for interkommunalt samarbeid."
Komiteen viser til
at Regjeringen har varslet at barnevernsloven skal endres, slik
at interkommunalt samarbeid hjemles i loven. Komiteen forutsetter
at slike endringer kommer raskt til Stortinget og at det derfor
på sikt vil være uhensiktsmessig med bruk av forsøksloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det foregår forsøk
med interkommunale samarbeid om barnevern.
Flertallet er uenig i at det
ikke er hensiktsmessig med flere slike forsøk og ber Regjeringen
godkjenne flere forsøk etter de samme retningslinjer som
for de forsøkene som allerede er i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det foregår
forsøk med interkommunale samarbeid om barnevern. Disse
medlemmer mener det kan være hensiktsmessig med
flere slike forsøk og ber Regjeringen vurdere flere forsøk
etter de samme retningslinjer som for de forsøkene som
allerede er i gang.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til Innst. S. nr. 259 (2003-2004)
der eit fleirtal på Stortinget ba Regjeringa leggja fram
for Stortinget ein nasjonal offensiv for IKT-basert tenesteutvikling. Fleirtalet vil
understreke kor viktig det er at dette arbeidet blir fylgt opp.