11.1 Sammendrag

11.1.1 Forenkling av statlig regelverk

Som en del av Regjeringens arbeid med modernisering av offentlig sektor har prosjektet Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren vært videreført.

Bakgrunnen for prosjektet var å frembringe en oversikt over regler som ut fra et kommunesynspunkt er spesielt uheldige ved at de hindrer effektiv drift og politisk styring i kommunene.

Retningslinjene for fremtidig statlig regelverk rettet mot kommunesektoren, som Regjeringen vedtok 2. september 2002, blir nå i stor grad benyttet aktivt av departementene og vil være det viktigste hjelpemiddel i det videre arbeidet med nye lover og forskrifter.

Retningslinjene bygger på en grunnleggende forståelse av at når kommunesektoren har fått ansvaret for å løse en oppgave, vil kommunene og fylkeskommunene også være ansvarlig for å finne egnede måter å organisere oppgaveløsningen, delegere etter behov, planlegge tjenesten og ansette tilstrekkelig personell med riktig kompetanse etc.

Regjeringen Bondevik II har fremmet en rekke forenklingsforslag, bl.a.:

• – Det er innført en ordning med kompensasjon for merverdiavgift for å nøytralisere konkurransevridninger.

• – Det er lagt til rette for forenklinger i flere av bestemmelsene i plan- og bygningsloven og ytterligere endringer er under arbeid.

• – Kommunal revisjon vil fra 1. juli 2004 kunne konkurranseutsettes.

• – Det er gjennomført en omfattende overføring av oppgaver til kommunene på landbruks- og miljøområdet.

• – En rekke forskrifter er blitt forenklet og samordnet.

Regjeringen ønsker nå framover å ha fokus på regelverk som er under generell gjennomgang. Det er fem særlig viktige områder i forhold til fremtidig regelforenkling: barnehageregelverket, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, alkoholloven og opplæringsloven.

11.1.2 Opprettelse av rapporteringsregister

I Regjeringens arbeid med modernisering er effektivisering og forenkling av rapportering fra kommunene til staten et sentralt virkemiddel.

En interdepartemental arbeidsgruppe har anbefalt å opprette et register for kommunenes oppgaver. Prosjektgruppen har lagt fram en rapport med vurderinger og anbefalinger vedrørende etablering, drift, bruk og nytte av et sentralt rapporteringsregister som skal inneholde en samlet, oppdatert oversikt over hva som rapporteres fra kommunesektoren til statsforvaltningen. Det vil bli igangsatt et hovedprosjekt med formål å klargjøre nærmere om hjemling og tilpasninger for investeringer og drift av registeret.

11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at forenkling av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren er et viktig tiltak for å bidra til et levende lokalt folkestyre. Statens oppgave må være å gi kommunene handlingsrom slik at de kan finne kostnadseffektive løsninger tilpasset lokale forhold og innbyggernes behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til at dette arbeidet må videreføres, særlig gjennom å ha fokus på regelverk som er under generell gjennomgang. Det er fem spesielt viktige områder i forhold til fremtidig regelforenkling: Barnehageregelverket, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, alkoholloven og opplæringsloven. Disse medlemmer vil også påpeke behovet for regelforenkling overfor næringslivet og at arbeidet med "Et enklere Norge" følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forenkling av statlig regelverk er et viktig bidrag for å kunne gi kommunene større handlingsrom og færre bindinger. I dag er det i mange tilfeller håpløst for kommunene å forholde seg til de ulike instansene som kommer med rundskriv og vedtak som skal følges opp.

Disse medlemmer er på dette grunnlag svært glad for at Regjeringen nå endelig har fulgt opp Fremskrittspartiets forslag fra Innst. S. nr. 259 (2003-2004) om å samordne de pålegg som fremmes overfor kommunene. Disse medlemmer er av den oppfatning at gjennomføringen av et slikt tiltak vil bidra til en mer oversiktlig situasjon for kommunene, noe som Fremskrittspartiet har kjempet for lenge.

Disse medlemmer ønsker en bred gjennomgang av hele dagens lov- og regelverk med sikte på en sterk forenkling. Disse medlemmer vil i denne anledning nevne skatteloven og arbeidsmiljøloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i innstillingene om kommuneøkonomien for henholdsvis 2002 og 2003, der disse medlemmer advarte mot at forskrifter som angir bemanningsnorm og krav til kompetanse, eller som sikrer ansatte og brukeres sikkerhet og miljø skulle oppheves. Det er stor risiko for at en oppheving av normen vil kunne føre til lavere bemanning og lavere krav til kompetanse innen områdene miljø, skole, omsorg og helse. Kompetansekravene er ikke satt for høgt selv om de i noen tilfeller kan være for spesifikke. Fjerning av regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner kan medføre at krav til inneklima, arbeidsmiljø, areal osv. vil bli redusert. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen ikke på noen tilfredsstillende måte har kunnet gjøre nærmere rede for hva slags effekter en fjerning av reglene kan få.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i vedlegg 12 Regelforenkling varsler at det i forbindelse med endringene i folkebibliotekloven er planlagt endringer i forskrift om personale i kommunale folkebibliotek. Det skal bl.a. omfatte en oppdatering av utdanningskravene til fagutdannet biblioteksjef. Disse medlemmer mener at det ikke vil gi et bredere samarbeid på biblioteksektoren, eller et bedre samarbeid, hvis denne forskriftsendringen innebærer f.eks. å fjerne kravet til bibliotekutdanning for biblioteksjef. Disse medlemmer mener at dagens utfordringer i folkebibliotekene i tilfelle må møtes med å bedre utdanningen innenfor bibliotekfagene, dersom det er behov for andre kvalifikasjoner enn dagens krav tilsier, enten det gjelder f.eks. økonomi, ledelse eller data.

Disse medlemmer mener det ikke er ønskelig med avvikling av kravet om bibliotekutdanning for biblioteksjef i folkebibliotekene og mener det er behov for endringer i utdanningen av bibliotekarer for å møte utfordringer i framtiden innefor biblioteksektoren, inkludert videreutdanning for biblioteksjefer.