Stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm har den 13. mai 2004 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag innen 1. januar 2005, slik at skogeiere som blir utsatt for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom, tilkjennes en erstatning på samme nivå som ved verdiberegning i konsesjonssammenheng."
I begrunnelsen for forslaget vises det til at Landbruksdepartementet reduserte i desember 2002 kapitaliseringsrenten for verdsetting av skog til 4 pst. Formålet med endringen var å tilpasse konsesjonsvilkårene til et endret marked for omsetning av skogareal. Dette har imidlertid ikke gjenspeilet seg slik man burde forvente i tilsvarende verdsetting av skog i de tilfeller staten er kjøper, og der selger ikke har noe alternativ.
Da Landbruksdepartementet endret rentesatsen, innebar det en tilpasning til det samme nivået som staten selv anvender i sine investeringer og ulike beregninger. Denne renten er fastsatt basert på de samme betraktninger som Høyesterett la til grunn da den fastsatte kalkulasjonsrenten til 5 pst. Denne rentefot anvendes fortsatt av Regjeringsadvokaten ved ekspropriasjon og vern etter naturvernloven. Dette betyr i praksis at grunneiere som må avstå areal til staten, vil tape store deler av eiendomsverdien i forhold til et salg i det åpne markedet.
Situasjonen i eiendomsmarkedet etter rentereduksjonen til 4 pst. tyder på at en for høy kalkulasjonsrente over lang tid har motvirket en naturlig utvikling i eiendomsmarkedet. I tiden etter rentejusteringen opplever skogbransjen en markert økning av antallet skogeiere som ønsker å selge. Samtidig har det vist seg uproblematisk å finne kjøpere til mange eiendommer, dette indikerer at myndighetene over lengre tid har undervurdert prisnivået i eiendomsmarkedet for skog.
Forslagsstillerne viser til at markedet nå beregner bruksverdier basert på 4 pst. rente. Sett i lys av at markedsprisen for skogeiendom har endret seg radikalt de siste årene, tilsier det at rentefot ved ekspropriasjon og konsesjonsbehandling bør være avstemt i forhold til hverandre.
Forslagsstillerne mener det er en uheldig utvikling dersom ekspropriasjon av eiendom eller rettigheter medfører at grunneier stilles i en vesentlig dårligere situasjon etter avståelse av ulike naturressurser. Når staten krever 5 pst. lagt til grunn, pålegges skogeieren å bære et tap som ligger i at eiendommen har en faktisk markedsverdi basert på 4 pst. kalkulasjonsrente.
Forslagsstillerne mener det er uakseptabelt at skogeiere må avstå eiendommer til staten ved ekspropriasjon og barskogvern, til et erstatningsbeløp som ligger lavere enn markedsprisen ved salg av skog. Rentefoten ved ekspropriasjon og konsesjonsbehandling bør være like slik at det blir mulig å erverve tilsvarende eiendom for erstatningssummen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til det fremlagte forslaget fra representantene Øystein Hedstrøm,
Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore
A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere
som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom,
tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av
skogeiendommer. Komiteen viser også til
Justisdepartementets brev til komiteen, datert 11. oktober 2004.
Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser behovet for å reise
problemstillingen i forslaget og ønsker å understreke
at ekspropriasjon skal skje til full erstatning, jf. Grunnloven § 105.
På den annen side er disse medlemmer skeptiske
til å gripe inn i domstolenes oppgave ved fastsettelse
av kapitaliseringsrenten.
Disse medlemmer er kjent med
at Biomangfoldlovutvalget skal utrede en styrking av det juridiske grunnlaget
for vernearbeidet etter naturvernloven, herunder også verneformenes
restriksjonsnivå sett i forhold til dagens regler om erstatning
etter naturvernloven. Disse medlemmer mener
det vil være naturlig å se disse spørsmålene
i sammenheng når utvalget har fullført sitt arbeid,
og foreslår at Dokument nr. 8:74 (2003-2004) vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser ingen grunn til å endre
nåværende erstatningsregime for skogeiere. Disse
medlemmermener dagens erstatningsordninger
i stor grad ivaretar hensynet til samfunnet, grunneierne og andre
forhold på en riktig måte. Disse medlemmer mener
dagens ordninger, deriblant ekspropriasjonserstatningsloven §§ 5
og 6, gir grunnlag for å utmåle ekspropriasjonserstatninger som
gir "reell erstatning for grunneierens tap, basert på salgsverdien
eller bruksverdien etter grunneierens eget ønske", slik
uttrykt i departementets brev datert 11. oktober 2004, og ser for øvrig
ingen grunn til å gripe inn i domstolenes oppgave ved fastsettelse
av kapitaliseringsrente. Disse medlemmer foreslår
at Dokument nr. 8:74 (2003-2004) ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uakseptabelt at skogeiere må avstå eiendom
til staten ved ekspropriasjon og barskogvern, til et erstatningsbeløp
som ligger lavere enn markedsprisen ved salg av skog. Når
staten legger til grunn en kalkulasjonsrente på 5 pst.
ved ekspropriasjon har dette sin bakgrunn i en tid da realrenten
var høy. Disse medlemmer er av den oppfattning
at når Landbruksdepartementet nå har redusert kapitaliseringsrentefoten
til 4 pst. for verdsetting av skog så må det samme
nivået legges til grunn der man må avstå skogeiendom
ved ekspropriasjon.
Disse medlemmer mener det er
en uholdbar situasjon at en grunneier som får en skogeiendom
ekspropriert ikke skal få en erstatning som gir muligheter
for å kjøpe en tilsvarende eiendom. Dette vil
være resultatet dersom det skal opereres med forskjellige
kalkulasjonsrenter for ekspropriasjon og annen omsetning av skogeiendom. Disse
medlemmer vil fremheve at denne verdiforskjellen medfører
at grunneier for erstatningsbeløpet ved ekspropriasjon
bare får kjøpt tilbake 80 pst. av det ressursgrunnlaget
vedkommende har måttet avgi. Disse medlemmer vil
fremheve at konsekvensen av dette er at staten tilegner seg store verdier. Disse
medlemmer mener dette er en uholdbar situasjon og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag innen 1. januar 2005, slik at skogeiere
som blir utsatt for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom,
tilkjennes en erstatning på samme nivå som ved
verdiberegning i konsesjonssammenheng."
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Dokument nr. 8:74 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av skogeiendommer - bifalles ikke.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag innen 1. januar 2005, slik at skogeiere som blir utsatt for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom, tilkjennes en erstatning på samme nivå som ved verdiberegning i konsesjonssammenheng.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:74 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av skogeiendommer - vedlegges protokollen.
1. Innledning. Jeg
viser til brev 30. september 2004 hvor departementet er bedt om å uttale
seg om forslaget i dokument 8:74 (2003-2004).
I Dokument nr. 8:74 (2003-2004) fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag innen 1. januar 2005, slik at skogeiere
som blir utsatt for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom,
tilkjennes en erstatning på samme nivå som ved
verdiberegning i konsesjonssammenheng."
Slik jeg forstår forslagets begrunnelse
uttrykker det følgende ønske: Der man ved utmåling
av ekspropriasjonserstatning og erstatning for fredning etter naturvernloven § 20
tar et utgangspunkt i fremtidige inntekter fra eiendommen og neddiskonterer
dem til tidspunktet for inngrepet, bør det nyttes en rentesats
på 4 %. I dag er det en klar hovedregel at det
nyttes en rentesats på 5 % - en objektivisert
kapitaliseringsrente for bruksverdierstatning for skog - mens Høyesterett likevel
helt unntaksvis også har lagt 4 % til grunn, jf. Rt.
1997 side 429. Videre fremgår det av forslagets overskrift,
og av den nærmere begrunnelsens henvisning til prisnivået
i eiendomsmarkedet for skog, at siktemålet er å få tilkjent
erstatninger på samme nivå som ved salg av skogeiendommer.
Reglene som har betydning i forhold til de spørsmål som
tas opp i dokument nr. 8:74 (2003-2004), er særlig ekspropriasjonserstatningsloven §§ 4,
5 og 6. Jeg nevner at NOU 2003: 29 Arealplaner og ekspropriasjonserstatning,
som for tiden er på høring, inneholder forslag
til endringer av §§ 5 og 6 mv.
Utgangspunktet etter ekspropriasjonserstatningsloven § 4
er at verdsettingen skal bli gjort på grunnlag av den verdiberegning
som konkret gir høyest erstatning, enten salgsverdien eller
bruksverdien av eiendommen. I praksis krever eierne av skogeiendommer
normalt bruksverdien lagt til grunn. Det er da spørsmålet
om kapitaliseringsrenten reiser seg, nemlig ved neddiskonteringen
av tapte fremtidige inntekter fra eiendommen til tidspunktet for
inngrepet. Jeg vil i det følgende si noe nærmere
om henholdsvis salgsverdiberegningen og bruksverdiberegningen. Jeg
gir ikke en fullstendig fremstilling av reglene, men tar sikte på å belyse
den problemstilling som forslagsstillerne har reist.
2. Salgsverdiberegningen. Etter
ekspropriasjonserstatningsloven § 5 første ledd
skal erstatningen etter salgsverdi fastsettes på grunnlag
av det som må regnes med at vanlige kjøpere ville
gi for eiendommen ved frivillig salg. Etter andre ledd skal det
legges vekt på hva slags eiendom det gjelder, hvor eiendommen
ligger mv. Det fremgår dessuten at det skal legges vekt
på de prisene som er oppnådd ved omsetning av
andre eiendommer som det er naturlig å sammenlikne med,
og videre på andre forhold som er avgjørende for
salgsverdien av eiendommen.
Forslaget i dokument nr. 8:74 (2003-2004) gjelder skogeiendommer.
Det blir vist til at Landbruksdepartementet ved rundskriv M-7/2002
har slått fast at departementet godtar høyere
priser på skogeiendommer i konsesjonssammenheng. I rundskrivet
står det at "kapitaliseringsrentefoten for skog skal være
4 % ved verdiberegning av skog i konsesjonssammenheng".
Dette innebærer at høyeste lovlige pris ved salg
av skogeiendommer nå er høyere enn før.
Hvis det etter dette faktisk skjer at omsetningsprisene for
skogeiendommer i markedet stiger, vil de nye omsetningsprisene kunne
påberopes når en grunneier krever ekspropriasjonserstatning
fastsatt etter salgsverdien, jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 5.
I tilfelle prisstigningen er knyttet til omsetning av andre eiendommer
som det er naturlig å sammenlikne med, og andre forhold
ved den konkrete eiendommen ikke trekker i en annen retning, vil
endringen i markedet gjøre at også en ekspropriasjonserstatning
etter ekspropriasjonserstatningsloven § 5 vil bli satt
høyere enn før. Etter det Justisdepartementet
kjenner til, har eiere av skogeiendommer ennå ikke fremmet
krav om ekspropriasjonserstatning basert på salgsverdi,
og påberopt seg en slik faktisk høyere markedsverdi,
etter at høyeste lovlige pris i konsesjonssammenheng ble
oppjustert.
Dersom en slik høyere markedsverdi
faktisk er etablert ved salg av skogeiendommer, noe som er forutsatt i
dokument nr. 8:74 (2003-2004), vil dette gi ekspropriasjonserstatninger
fastsatt ut fra det etablerte markedsnivået. Dette forutsetter
imidlertid at grunneierne ved sammenliknbare forhold påberoper
seg salgsverdien lagt til grunn.
Siktemålet ved forslaget i dokument
nr. 8:74 (2003-2004), er etter det jeg forstår nettopp
dette: at ekspropriasjonserstatninger bør svare til det
etablerte markedsnivået, jf. blant annet overskriften i
dokument nr. 8:74 (2003-2004). Hvis salgsverdien for eksproprierte
eiendommer som følge av dette er høyere enn eiendommenes
bruksverdi, antar jeg at det kan være hensiktsmessig for
grunneierne å påberope seg salgsverdien lagt
til grunn ved ekspropriasjonserstat-ningsutmålingen. I
dag er som sagt det vanlige at grunneierne krever bruksverdien lagt
til grunn.
3. Bruksverdiberegningen. Bruksverdiberegningen er
uberørt av hva som er høyeste lovlige omsetningspris
i konsesjonssammenheng. Etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6
første ledd første punktum skal erstatningen etter
bruksverdi fastsettes på grunnlag av avkastningen av eiendommen
ved slik påregnelig utnytting som det reelt er grunnlag
for etter forholdene på stedet. Når den konkrete
utmålingen skjer ved at det finnes frem til årlige
nettotap fremover, som neddiskonteres til tidspunktet for inngrepet,
nyttes den objektiviserte kapitaliseringsrenten som er beskrevet
foran under punkt 1. Det er her tale om en langtidsrentesats som
bør ha en viss stabilitet over tid, uten å påvirkes
av mer kortsiktige og varierende utviklingsforhold for øvrig.
I Rt. 1997 side 429 ble for skogeiendommer med relativt korte avvirkningsperioder
rentesatsen satt til 4 % ut fra hva som ble bedømt
som sannsynlig renteavkastning i de perioder det gjaldt. Rentesatsen
på 5 % er ikke lovregulert, og er lagt til grunn
av Høyesterett ut fra en vurdering av hva som er riktig
nivå for en langtidsrentesats der siktemålet er å tilstå full erstatning.
Det er sett hen til erstatningsutmålingen ved personskadeerstatning,
der samme siktemål gjør seg gjeldende, og der
rentesatsen 5 % også nyttes i tilsvarende sammenheng.
Det blir i dokument nr. 8:74 (2003-2004) vist
til den tekniske beregningsmetoden for å fastslå hvilken høyeste
pris som i konsesjonssammenheng skal anses akseptabel. Jeg vil fremholde
at siktemålet ved ekspropriasjonserstatningsutmåling
etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6 første
ledd første punktum er å finne frem til det erstatningsbeløp
som gir riktig erstatning for tapt bruksverdi. I
realiteten gjør ikke helt de samme hensyn som i den sammenheng
seg gjeldende når man skal fastsette den høyeste
prisen ved frivillig omsetning, som man ut fra samfunnsmessige
hensyn vil akseptere.
Det er sammensatte vurderinger som har ledet
til at en langtids kapitaliseringsrente på 5 % er
lagt til grunn av Høyesterett i personskadeerstatningssaker
og ekspropriasjonserstatningssaker. Dokument nr. 8:74 (2003-2004)
er muligens basert på en oppfatning om at de forhold som
ligger under disse vurderingene, er varig endret på en
måte som på sikt tilsier overgang fra en rentesats
på 5 % til en rentesats på 4 %.
Jeg vil understreke at dette er et spørsmål som
i tilfelle kan prøves for domstolene, i og med at rentesatsen
det her er tale om ikke er lovregulert. Jeg vil tilføye
at spørsmålet gjelder ett av flere elementer i
en mer sammensatt erstatningsutmåling.
4. Min tilrådning. Jeg
vil tilrå at forslaget i dokument nr. 8:74 (2003-2004)
ikke blir tatt til følge. Ekspropriasjonserstatningsloven §§ 5
og 6 gir etter min vurdering grunnlag for å utmåle
ekspropriasjonserstatninger på en måte som gir
reell erstatning for grunneierens tap, basert på salgsverdien
eller bruksverdien etter grunneierens eget ønske.
Oslo, i justiskomiteen, den 10. november 2004
Trond Helleland
leder |
Knut Storberget
ordfører |