På bakgrunn av St.prp. nr. 80 (2000-2001)
og Innst. S. nr. 274 (2000-2001) gav Stortinget 7. juni 2001 Jernbaneverket
fullmakt til å etablere aksjeselskapet BaneTele AS med
virkning fra 1. juli 2001. Formålet med selskapsetableringen
var å realisere de potensielle merverdier som ligger i
kommersiell utnyttelse av overskuddskapasiteten i Jernbaneverkets
føringsvei og fiberkabelnett. Det var således
lagt til grunn at Jernbaneverket skulle opptre både som
eier av BaneTele AS og som eier og forvalter av jernbaneinfrastrukturen.
Jernbaneverket er et forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet,
og således hadde Samferdselsdepartementet en rolle som
både overordnet jernbanemyndighet og overordnet eiermyndighet. Videre
skulle departementet forvalte statens interesser i forbindelse med
statslånet til BaneTele AS.
Riksrevisjonens undersøkelse ble igangsatt
på bakgrunn av Stortingets vedtak av 17. juni 2003, og
Riksrevisjonen har i samsvar med vedtakene undersøkt
1. Samferdselsdepartementets
saksbehandling av statslånet til BaneTele AS med utgangspunkt
i Stortingets vedtak og forutsetninger på etableringstidspunktet
for selskapet og hensynet til statens helhetlige interesser
2. om organisasjonsmodellen som ble valgt
for styringen av Bane Tele AS, tilknytningen til Jernbaneverket
mv. åpnet for uheldige beslutningsprosesser i Bane Tele
AS og i krysningspunktene mellom selskapet og dets eier.
Bakgrunnen for Stortingets vedtak var at kontroll-
og konstitusjonskomiteen 23. januar 2003 mottok en henvendelse fra
tidligere administrerende direktør i BaneTele AS, hvor
det ble "anmodet om at kontroll- og konstitusjonskomiteen iverksatte
granskning av Samferdselsdepartementets behandling av arbeidet med finansieringen
av BaneTele AS og av GSM-R-saken". Kontroll- og konstitusjonskomiteen
behandlet henvendelsen som en egen sak til Stortinget.
I St.prp. nr. 80 (2000-2001) Omdanning av BaneTele til
aksjeselskap og Innst. S. nr. 274 (2000- 2001) ble det lagt sterk
vekt på å skille mellom Jernbaneverkets forvaltningsvirksomhet
og den kommersielle virksomheten i BaneTele AS. Selskapet skulle
være en forretningsmessig og fullt ut konkurranseutsatt
virksomhet som ikke skulle brukes som sektorpolitisk virkemiddel. Samferdselskomiteen
la vekt på at Jernbaneverket skulle beholde kontrollen
over all infrastruktur og forhold som er kritiske for jernbanens
egen virksomhet. Eierskapet i BaneTele AS skulle forvaltes av Jernbaneverket,
og i stortingsframlegget er dette begrunnet med at jernbanens interesser
i konfliktsituasjoner skal prioriteres foran den kommersielle utnyttelsen
av fiberkabelanleggene.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 80
(2000-2001), jf. Innst. S. nr. 274 (2000-2001), ble det bevilget 196
mill. kroner til et statslån til BaneTele AS. Lånet fikk
en løpetid på ett år. Det ble forutsatt
at lånet skulle gis på markedsmessige vilkår,
og det ble lagt opp til at statslånet skulle erstattes
av låneopptak i markedet. Departementet la videre til grunn
at BaneTele AS skulle finansiere sin framtidige virksomhet på vanlige vilkår
i det private kapitalmarkedet.
Riksrevisjonens undersøkelse er i hovedsak
basert på informasjon fra dokumenter innhentet fra Samferdselsdepartementet,
Jernbaneverket og BaneTele AS.
Undersøkelsen viser at forretningsmessige
og forvaltningsmessige beslutninger ble blandet sammen som følge
av at BaneTele AS kjøpte Enitels bredbåndsvirksomhet
i september 2001. De etterfølgende spørsmålene
om totalfinansiering og konvertering av statslånet tydeliggjorde
denne sammenblandingen. BaneTele AS finansierte kjøpet
med 200 mill. kroner ved lån i det private kredittmarkedet
og 100 mill. kroner av egne midler, og administrasjonen i BaneTele
AS gav uttrykk for at denne finansieringen var forsvarlig. Undersøkelsen
viser imidlertid at BaneTele AS ikke kunne innfri statslånet
innenfor de fastsatte tidsfrister uten å måtte
selge vesentlige deler av den fiberkapasiteten som selskapet hadde
rettigheter til etter oppkjøpet. I forbindelse med oppkjøpet
anbefalte administrasjonen i BaneTele AS at styret skulle be departementet om å konvertere
statslånet til egenkapital eller ansvarlig lån.
Gjennom oppkjøpet av Enitels bredbåndsvirksomhet
gjorde BaneTele AS seg i praksis økonomisk avhengig av
at statslånet ble konvertert innenfor den fristen som ble
satt av selskapets private bankforbindelse. Jernbanedirektøren
ble informert både underveis og i etterkant av oppkjøpet,
blant annet om budene som ble lagt inn og hvordan oppkjøpet
skulle finansieres. Ifølge jernbanedirektøren
var oppkjøpet av Enitel ASA så godt at det ikke
kunne være tvil om at en konvertering kunne forsvares.
En konvertering krevde imidlertid behandling i Regjeringen og Stortinget,
og BaneTele AS var avhengig både av behandlingens utfall
og tidsmessige forløp. Således la oppkjøpet
av Enitel grunnlag for de problemene som BaneTele AS senere kom
opp i. Ut fra risikoen for at BaneTele AS verken ville få statslånet
konvertert eller ville klare å innfri statslånet,
er det i undersøkelsen stilt spørsmål
ved om finansieringen var forsvarlig. Undersøkelsen viser
at BaneTele AS ikke hadde fått den nødvendige
godkjenningen fra Samferdselsdepartementet før avtale om
lån i det private kapitalmarkedet ble inngått
5. juni 2002. Selv om lånet var nødvendig for å sikre
videre drift, hadde ikke styret i BaneTele AS fullmakt til å inngå låneavtalen.
Det naturlige for styret burde i denne situasjonen vært å ta
opp saken med eieren for å synliggjøre at det
ikke var grunnlag for videre drift uten en avklaring om finansieringen.
Undersøkelsen viser at Samferdselsdepartementet brukte
lang tid på avklaringer om konvertering av statslånet.
Gjennom sin håndtering av søknaden om konvertering
av statslånet bidrog departementet til at selskapets finansieringssituasjon
var uavklart over lang tid, og dette kan ha forsterket de driftsmessige
problemene i BaneTele AS, som ble utløst av Enitel-oppkjøpet. Undersøkelsen
viser videre at Jernbaneverket ikke hadde den nødvendige
myndighet som eier til å sikre BaneTele AS en helhetlig
finansiering etter beslutningen om oppkjøp av bredbåndsvirksomheten
til Enitel.
I november 2001 besluttet Jernbaneverket at
BaneTele AS skulle ha utbyggings- og operatøransvaret for GSM-R,
og i mars 2002 inngikk BaneTele AS og Jernbaneverket en intensjonsavtale
om levering av GSM-R-infrastruktur og GSM-R-tjenester. Riksrevisjonens undersøkelse
viser imidlertid at utbygging av GSM-R ikke inngår som
en del av virksomhetsområdet til BaneTele AS, og en direkte
tildeling av utbyggingsoppdraget til BaneTele AS synes å være
i strid med anbudslovgivningen. Ut fra forutsetningene i St.prp.
nr. 80 (2000-2001) skulle også et oppdrag om å levere
GSM-R-tjenester eventuelt erverves gjennom konkurranse. Samferdselsdepartementets
beslutning av 28. oktober 2002 om å overføre GSM-R-konsesjonen
fra BaneTele AS til Jernbaneverket, og om at Jernbaneverket deretter
skulle iverksette anbudskonkurranse for både utbyggings-
og operatøransvaret, synes således solid forankret
i Stortingets forutsetninger ved opprettelsen av BaneTele AS.
Undersøkelsen viser at Samferdselsdepartementet ble
kjent med Jernbaneverkets beslutning om direkte tildeling av operatør-
og utbyggingsansvaret til BaneTele AS i et møte 6. desember
2001. Direkte tildeling ble allerede i Jernbaneverkets brev til
Samferdselsdepartementet av 29. juni 2001 beskrevet som en aktuell løsning.
Først 28. oktober 2002 klargjorde Samferdselsdepartementet
de begrensningene som gjaldt i forhold til en direkte tildeling
av GSM-R-oppdragene til BaneTele AS. Før dette hadde departementet
i den skriftlige korrespondansen med Jernbaneverket ingen kritiske
innvendinger til den direkte tildelingen, og så sent som
15. oktober 2002 hadde Jernbaneverket fortsatt en forståelse
av at BaneTele AS skulle ha operatør- og utbyggingsansvaret.
Departementets manglende avklaringer rundt spørsmålet
om direkte tildeling i denne perioden kan dermed ha skapt urealistiske
forventninger i Jernbaneverket og BaneTele AS om selskapets engasjement
i GSM-R-utbyggingen. Undersøkelsen viser at BaneTele AS
hadde bundet opp betydelige ressurser i GSM-R-prosjektet, og Samferdselsdepartementets manglende
avklaringer kan derfor ha forsterket selskapets finansielle problemer,
som ble utløst av Enitel-oppkjøpet.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at to helt sentrale dokumenter for den operative styringen av BaneTele AS
ikke ivaretok forutsetningen om å skille tydelig mellom
Jernbaneverkets forvaltningsoppgaver og selskapets forretningsmessige
drift.
En annen viktig premiss i St.prp. nr. 80 (2000-2001) var
at BaneTele AS skulle eie transmisjonsutstyret i hver ende av fiberkablene.
Undersøkelsen viser at Jernbaneverket og dets teleleverandører
vil være avhengige av tilgang til utstyr som er eid av
BaneTele AS, for å sikre nødvendig kommunikasjon
i togdriften. Med dette avhengighetsforholdet er staten stilt slik
at den enten må garantere for fortsatt drift i BaneTele
AS, eller sikre seg bruksretten til det aktuelle utstyret og om nødvendig
til kyndig personell i BaneTele AS ved stans i selskapets virksomhet.
Dette stiller Bane- Tele AS i en posisjon med betydelige bindinger
til forvaltningen av jernbanedriften.
GSM-R er et sikkerhetskritisk system på linje
med den etablerte togradioen og signal- og sikringsanleggene, og
GSM-R-utbyggingen ble satt på dagsorden for å tilfredsstille
viktige krav til sikkerhetskommunikasjon på jernbanen.
Det tilligger Jernbaneverket å forvalte sikkerhetskritiske
systemer, og det er et sentralt krav at Jernbaneverket har kontroll
over disse systemene. Undersøkelsen viser at Jernbaneverket
planla å plassere eierskapet til deler av GSM-R-systemet
i BaneTele AS, og dette ville være i strid med Stortingets forutsetninger
om at Jernbaneverket skal eie sikkerhetskritisk kommunikasjonsutstyr.
I tillegg til å skulle ivareta sikkerhetsmessige
interesser for jernbanen kan GSM-R også potensielt ha stor kommersiell
interesse. Ut fra forutsetningen om at jernbanens interesser skal
prioriteres foran de kommersielle interessene, vil de viktigste
premissene for en kommersiell utnyttelse av GSM-R blant annet være
at Jernbaneverket skal eie alt sikkerhetskritisk kommunikasjonsutstyr
og BaneTele AS skal ha fortrinnsrett til kommersiell utnyttelse
av overskuddskapasiteten i Jernbaneverkets teleinfrastruktur.
Undersøkelsen viser at Jernbaneverkets
første forslag til forsert utbygging av GSM-R, som ble
levert til Samferdselsdepartementet 23. april 2001, bygde på disse
premissene. Høsten 2001 signaliserte imidlertid Jernbaneverket
at det skulle legges fram et revidert forslag til forsert utbygging,
og derfor ble det første forslaget aldri realitetsbehandlet
i departementet. En raskere avklaring av de prinsipielle spørsmålene
rundt kommersiell utnyttelse av GSM-R kunne ha lagt grunnlag for
et samarbeid mellom Jernbaneverket og BaneTele AS om realisering
av synergier i GSM-R-utbyggingen innenfor forutsetningene i St.prp.
nr. 80 (2000-2001).
Det ble fastsatt at BaneTele AS skal betale
en årlig leie på fire prosent av utbyggingskostnadene
for nye anlegg og av bokført verdi av leieretten til anlegg
som inngår i åpningsbalansen. Videre var det forutsatt
at BaneTele AS ikke skulle betale leie til Jernbaneverket for annet
enn de anleggene som BaneTele AS faktisk leide fra Jernbaneverket.
I Infrastrukturavtalen og Interimsavtalen er det imidlertid fastsatt
regler for leiebetaling som er i strid med de ovennevnte forutsetningene.
Dette omfatter den omsetningsbaserte leien, grunnlaget for beregning
av leien av infrastrukturen, reguleringen av minimumsleie og fastsettelsen
av leiebeløp i Interimsavtalen.
Undersøkelsen viser at organisasjonsmodellen
medførte tette bånd mellom Jernbaneverket og styret
i BaneTele AS. Leder, nestleder og ytterligere ett medlem i styret
hadde sentrale posisjoner i Jernbaneverkets ledergruppe. I undersøkelsen
er det stilt spørsmål ved om denne styresammensetningen
begrenset den reelle muligheten for å styre BaneTele AS
kommersielt og uavhengig av jernbanepolitiske forutsetninger.
Jernbaneverket hadde gjennom den omsetningsbaserte
leien økonomiske interesser av økninger i omfanget
til selskapets virksomhet. Det var blant annet en fordel for Jernbaneverket
at BaneTele AS kjøpte Enitel-boet og kunne få GSM-R-oppdraget
og andre utbyggingsoppdrag, fordi dette medførte økt omsetning
og dermed økte inntekter for Jernbaneverket. Jernbaneverket
hadde således større økonomisk interesse
av at selskapets omsetning økte enn at selskapet gikk med
overskudd. I undersøkelsen er det på denne bakgrunn
stilt spørsmål ved om disse incentivordningene
bidrog til å svekke Jernbaneverkets oppfølging
av rentabiliteten i selskapet.
Undersøkelsen dokumenterer at Jernbaneverket
ikke utarbeidet en egen strategi for forvaltningen av eierinteressene
i BaneTele AS. En slik strategi kunne ha bidratt til å ivareta
målene og forutsetningene for virksomheten. Undersøkelsen
viser videre at Samferdselsdepartementet ikke etablerte noen kontrollrutiner
og ikke utførte noen spesielle kontrollhandlinger for å sikre
at virksomheten ble etablert i samsvar med Stortingets forutsetninger.
På bakgrunn av statslånssaken er det i undersøkelsen
påpekt at organisasjonsmodellen kan ha medført
at BaneTele AS, i et så viktig spørsmål
som finansieringen av selskapet, ikke var underlagt en beslutningsstruktur
på linje med konkurrentene.
Samferdselsdepartementet mener at BaneTele AS" oppkjøp
av bredbåndsvirksomheten fra konkursboet i Enitel ASA i
utgangspunktet og isolert sett må betraktes som en forretningsmessig
beslutning fra selskapets side. Departementet er enig med Riksrevisjonen
i at det kan stilles spørsmål ved om finansieringen
var forsvarlig.
Samferdselsdepartementets forståelse
av den låneavtalen som BaneTele AS hadde med
den private bankforbindelsen, var på dette tidspunktet
at en forlengelse av statslånet var tilstrekkelig for at
BaneTele AS kunne trekke 350 mill. kroner av den avtalte kredittrammen, og
at dette var tilstrekkelig til at BaneTele AS hadde nødvendig
likviditet til videre drift, uten å måtte realisere
eiendeler og verdier. Når det gjelder spørsmålet om
ikke Samferdselsdepartementet burde tatt en mer aktiv rolle i forhold
til søknaden om konvertering av statslånet, framholder
departementet at de i en rekke brev og møter etterspurte
bedre dokumentasjon og argumentasjon. Ifølge departementet
er det vanskelig å se at departementet kunne ha fått
på plass en avklaring på et vesentlig tidligere
tidspunkt enn det som faktisk skjedde, uten at en slik avklaring
kunne ha medført en reduksjon av verdien av statens investerte
kapital i BaneTele AS.
Samferdselsdepartementet hevder at det ikke
er grunnlag for å spekulere i at departementets behandling
av søknadene om konvertering og forlenging av statslånet
var årsaken til at BaneTele AS kom opp i driftsproblemer.
Etter Samferdselsdepartementets vurdering var hovedårsakene
til selskapets problemer knyttet til et generelt sett vanskelig
telemarked og omstillingskostnader i forbindelse med oppkjøpet
av bredbåndsvirksomheten fra konkursboet i Enitel ASA.
Samferdselsdepartementet bemerker at sentrale forhold
ved Jernbaneverkets ulike forslag om å la BaneTele AS stå for
utbygging og drift av GSM-R-systemet først ble klarlagt
i løpet av sommeren/høsten 2002. Ifølge
departementet var imidlertid hovedspørsmålet om
man skulle bygge GSM-R eller ikke, og hvordan utbyggingen eventuelt
skulle finansieres.
Samferdselsdepartementet meddelte i brev til
Jernbaneverket av 28. oktober 2002 at departementet mente at etaten
burde være innehaver av frekvenstillatelsen for GSM-R,
og at oppdrag om utbygging og drift av GSM-R-systemet burde legges
ut på offentlig anbud. Samferdselsdepartementet mener at
det ikke er grunnlag for å hevde at departementet skapte
forventninger om at BaneTele AS skulle få tildelt utbyggings- og
driftsansvaret for GSM-R, da det ikke var tatt endelig stilling
til om eller hvordan GSM-R skulle bygges ut og driftes.
I forhold til prinsippet om at Jernbaneverket
skal eie fiberkablene, mens BaneTele AS skal eie transmisjonsutstyret,
viser departementet til at hovedtenkningen rundt dette ved etableringstidspunktet
var relatert til et skille mellom lang og kort teknisk økonomisk
levetid, og betraktninger i forhold til forventet teknologisk utvikling.
Bakgrunnen for disse betraktningene var at BaneTele AS ville ha
størst interesse av å videreutvikle kapasiteten
og funksjonaliteten i nettet, ettersom nettets kapasitet og funksjonalitet
med god margin dekket Jernbaneverkets behov. Ny funksjonalitet og
kapasitet i nettet ville derfor være begrunnet ut fra kommersielle behov.
Som det framgår av St.prp. nr. 80 (2000-2001), ble det
vurdert at en eventuell konkurs i BaneTele AS ikke ville gi noen
direkte virkninger for driften av selve telenettet. Samferdselsdepartementet
har i ettertid blitt oppmerksom på at denne vurderingen
kan nyanseres og trekkes i tvil.
Samferdselsdepartementet påpeker at
de fleste aksjeselskaper hvor staten eier 100 pst. er avhengige
av beslutninger både i Regjeringen og i Stortinget i saker
som omfatter endringer i kapitalinnskudd og statlige lån.
Ifølge Samferdselsdepartementet må valg
av styringsform for BaneTele AS og nærhet til Jernbaneverket
vurderes ut fra de realitetene som gjaldt på det tidspunktet
valgene ble gjort. Etter oppkjøpet av Enitel framstod selskapet
som en vesentlig bredere fundert virksomhet, og den nære
tilknytningen til Jernbaneverket ble etter hvert av mindre betydning.
Ved etableringen av BaneTele AS forelå det
etter departementets vurdering ingen spesielle forhold som skulle
tilsi at det var behov for sterkere kontroll og overstyring på dette
området enn det som ellers er vanlig gjennom den vanlige
etatsstyringen.
Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles spørsmål
ved departementets håndtering av Jernbaneverkets direkte
tildeling av GSM-R-oppdragene til BaneTele AS. Etter Riksrevisjonens
vurdering kunne den direkte tildelingen håndteres uavhengig
av de øvrige spørsmålene innenfor GSM-R-saken,
og Samferdselsdepartementet burde ha avklart spørsmålet
om den direkte tildelingen på et langt tidligere tidspunkt.
Det synes å være enighet om
at oppkjøpet av bredbåndsvirksomheten til Enitel
medførte at forretningsmessige og forvaltningsmessige beslutninger vedrørende
finansieringen av BaneTele AS grep over i hverandre på en
uheldig måte. Søknaden om konvertering av statslånet
viste at selskapet var avhengig av en rask avklaring om finansieringen
av selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles spørsmål
ved om departementets saksbehandling, som bidro til at selskapets
finansieringssituasjon var uavklart over lang tid, kan ha medvirket
til å forsterke de driftsmessige problemene i BaneTele
AS. Det kan også stilles spørsmål ved
om hensynet til statens helhetlige interesser ble tilstrekkelig
vektlagt.
Samferdselsdepartementet har i brev av 16. mars 2004
blant annet svart:
"(…)
Oppkjøpet av
bredbåndsvirksomheten til Enitel ble vurdert som en forretningsmessig
beslutning som det var opp til ledelsen i selskapet å avgjøre.
(…) Samferdselsdepartementet mener at problemene som oppstod etter
at BaneTele ble etablert som aksjeselskap, kan tilbakeføres
til at selskapet ikke hadde tilstrekkelig langsiktig finansiering
av oppkjøpet av bredbåndsvirksomheten til Enitel.
Som
det fremgår av Samferdselsdepartementets kommentarer, jf.
nevnte brev av 17.02.04, ble det fra Samferdselsdepartementets side
ikke på noe tidspunkt under behandlingen av GSM-R-saken
gitt meldinger som tilsa at BaneTele ville bli tildelt oppdraget
med å bygge ut og drifte det nye GSM-R-systemet uten noen form
for konkurranse. At selskapet bygget ut sin organisasjon for å påta
seg en slik oppgave før det ble tatt endelig beslutning
om hvordan GSM-R skulle bygges ut og finansieres, kan derfor ikke
sies å være forankret i beslutninger fra Samferdselsdepartementets
side.
(…)
Samferdselsdepartementet
mener at selv om det tok noe tid å få på plass
det nødvendige beslutningsgrunnlaget, er det ikke grunnlag
for å mene at departementet med dette skapte forventninger
om at BaneTele AS skulle få tildelt utbyggings- og driftsansvaret
for GSM-R uten noen form for konkurranse.
(…)
Samferdselsdepartementet
mener at søknaden om konverteringen av statslånet,
ikke var godt nok begrunnet og inneholdt tilstrekkelig informasjon
til at Samferdselsdepartementet kunne ta stilling til om det ville være økonomisk
forsvarlig for staten å gå inn med mer egenkapital
i selskapet. Som det fremgår av Samferdselsdepartementets
merknader, måtte det fortas en vurdering av om Samferdselsdepartementet
kunne tilrå å øke risikoeksponeringen
i virksomheten.
(…)
Samferdselsdepartementet
mener å ha håndtert de styringsmessige utfordringer
som oppstod i forhold til BaneTele på en ryddig måte.
Fra Samferdselsdepartementets side var det viktig å ivareta
både statens interesser i selskapet, og som långiver
til selskapet, men samtidig unngå å bruke selskapet
på en slik måte at det kunne hevdes at selskapet
fikk særfordeler i forhold til sine konkurrenter."
Undersøkelsen viser at Samferdselsdepartementet har
behandlet statslånet i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger for lånet. Det var, etter Riksrevisjonens
vurdering, selskapets styre og Jernbaneverket som, gjennom oppkjøpet
av bredbåndsvirksomheten til Enitel ASA, la grunnlag for
at forutsetningene for statslånet ikke kunne
innfris.
Etter Riksrevisjonens vurdering ivaretok imidlertid ikke
Samferdselsdepartementet i tilstrekkelig grad statens helhetlige
interesser i sin behandling av selskapets søknad om konvertering
av statslånet. Ettersom departementet mente at søknaden
om konvertering av statslånet ikke var godt nok begrunnet
og ikke inneholdt tilstrekkelig informasjon, burde Samferdsels-departementet
meget raskt ha klargjort for BaneTele AS hva slags informasjon som
var nødvendig for å kunne gjøre en reell
vurdering av søknaden. I sitt svar gir departementet uttrykk
for at det var departementets oppfatning at en forlengelse av statslånet
var tilstrekkelig til at selskapet hadde nødvendig likviditet
til driften uten å måtte realisere eiendeler.
Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at departementet,
gjennom brev fra BaneTele AS av 23. april 2002, var informert om
at selskapets bankforbindelse hadde satt som betingelse for sitt
lån at statslånet innen utgangen av 2002 skulle
være konvertert til egenkapital eller prioritert etter
bankens lån. Videre framkom det at en hel eller delvis
innfrielse av statslånet falt utenfor formålet
med den tilbudte finansieringen i det private kapitalmarkedet. Da
konverteringsspørsmålet ble lagt fram for Stortinget
25. oktober 2002, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), var
det et uttalt mål fra departementets side at statslånet
til BaneTele AS skulle betales tilbake innen utgangen av 2002. Riksrevisjonen
vil på denne bakgrunn fastholde at departementet, ved å holde
fast på urealistiske alternativer til konvertering, bidro
til at selskapets finansieringssituasjon var uavklart over lang tid,
og at departementets saksbehandling medvirket til å forsterke
de driftsmessige problemene i BaneTele AS.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at den valgte organisasjonsmodellen bygde på krevende forutsetninger,
og at BaneTele AS, Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet i
kritiske forhold ikke klarte å håndtere de styringsmessige
og økonomiske problemene som oppstod, på en tilfredsstillende
måte. Undersøkelsen viser også, etter
Riksrevisjonens vurdering, at Samferdselsdepartementet ikke etablerte
tilstrekkelige kontroll- og oppfølgingsrutiner.
Etter Riksrevisjonens vurdering ble forretningsmessige
og forvaltningsmessige forhold for eksempel blandet gjennom Jernbaneverkets
direkte tildeling av GSM-R-oppdraget til BaneTele AS. Undersøkelsen viser
at BaneTele AS, gjennom den direkte tildelingen, i praksis fikk
status som sektorpolitisk virkemiddel. Riksrevisjonen er enig i
at BaneTele AS måtte drive sin forretningsvirksomhet i
samsvar med forutsetningen om at selskapets virksomhet ikke skulle
få negative konsekvenser for jernbanedriften. Etter Riksrevisjonens
vurdering medfører dette imidlertid ikke at BaneTele AS
skulle ha som oppgave å ivareta jernbanens interesser.
Riksrevisjonen vil derfor fastholde at BaneTele AS skulle være
en fullt ut forretningsmessig virksomhet, og at Jernbaneverkets
direkte tildeling av GSM-R-oppdragene til BaneTele AS var i strid
med anbudsreglene.
Departementets behandling av den direkte tildelingen
kunne etter Riksrevisjonens vurdering gjøres uavhengig
av øvrige spørsmål innenfor GSM-R-saken. Riksrevisjonen
vil fastholde at departementet burde ha grepet inn i forhold til
den direkte tildelingen på et langt tidligere tidspunkt.
Etter Riksrevisjonens vurdering var den valgte organisasjonsmodellen
kompleks, og slik den ble etablert, medførte modellen at
de ulike aktørenes roller ble uklare. Blant annet medførte
de økonomiske og styringsmessige rammevilkårene
som Jernbaneverket gav gjennom Infrastrukturavtalen og styresammensetningen,
at BaneTele AS ikke ble drevet fullt ut etter forretningsmessige
prinsipper.
Som ledd i behandlingen av saken avholdt komiteen 11.
oktober 2004 åpen kontrollhøring. Tema for høringen
var de forhold som framkommer i Riksrevisjonens rapport og i annen
dokumentasjon i saken, herunder Granskingsrapport - Undersøkelser
foretatt på oppdrag fra styreleder i BaneTele AS, utarbeidet
av PriceWaterhouseCoopers.
Følgende deltok på den åpne
kontrollhøringen:
Tidligere samferdselsminister Terje Moe Gustavsen,
Samferdselsminister Torild Skogsholm og bisitter, departementsråd
Per Sanderud.
Jernbanedirektør Steinar Killi.
Tidligere styreleder i BaneTele AS Stein O.
Nes og bisitter, tidligere styremedlem i BaneTele AS Gunnar Markussen.
Styreleder i BaneTele AS Bjørn Kristiansen
og bisitter, administrerende direktør i BaneTele AS Peter
Matthias.
Tidligere administrerende direktør
i BaneTele AS Trygve Tamburstuen.
Referat fra høringen følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Innst. S. nr. 249 (2002-2003) og Riksrevisjonens oppfølgende undersøkelse av Samferdselsdepartementets saksbehandling av statslånet til BaneTele AS og virkninger av valget av organisasjonsmodell for BaneTele AS, jf. Dokument nr. 3:10 (2003-2004). Komiteen har merket seg at undersøkelsen i hovedsak omfatter perioden 1. juli 2001-31. desember 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det ved etableringen av BaneTele AS forelå et uttrykt behov for å skille ut BaneTele AS for å benytte overskuddsfiberoptikken i nettet kommersielt, blant annet som ledd i å etablere en konkurrent til Telenor, samtidig som sikkerhetsbehovene skulle ha forrang ved en eventuell konflikt mellom disse og de rent kommersielle interesser. Disse medlemmer understreker samtidig at omdanningen var nødvendig sett i lys av at den tidligere organisasjonsmodellen i betydelig grad åpnet for uheldige bindinger og rollekonflikter. Etter at BaneTele AS kjøpte seg opp i telebransjen, ved oppkjøpet av Enitels konkursbo, fikk man to tunge statlige aktører i telebransjen. Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig kjerneoppgave å ha store eierandeler i et teleselskap. Dette kan føre til at det oppstår rollekonflikter mellom staten som eier i et teleselskap og staten som regulatør. I denne sammenheng har disse medlemmer merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at den organisasjonsmodellen som ble valgt for BaneTele AS var krevende og kompleks og medførte at de ulike aktørenes roller ble uklare.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at formålet med selskapsetableringen var å realisere potensielle merverdier ved kommersiell utnyttelse av overskuddskapasiteten i Jernbaneverkets føringsvei og fiberkabelnett. Men utgangspunktet var todelt. Viktigst var det at sikkerhetsbehovet ble ivaretatt, dernest at overskuddskapasiteten skulle selges. Flertallet viser til merknad fra samferdselskomiteen i Innst. S nr. 274 (2000-2001) hvor det understrekes at:
"Komiteen ser det som viktig at Jernbaneverket har kontroll over all infrastruktur og tilhøve som er kritisk for jernbanen si eiga verksemd. Alle fiberkablar langs jernbanenettet og kommunikasjonsutstyr som er kritisk for tryggleik, skal eigast av Jernbaneverket."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til at det sies følgende i samme innstilling:
"Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merka seg at staten ved Jernbaneverket skal stå som eineeigar av BaneTeleAS. Flertallet ser dette som ei god løysing på noverende tidspunkt; slik kan ein best sikre at jernbanens interesser går føre dei kommersielle interessene."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i Innst S. nr. 274 (2000-2001) hvor det understrekes at:
"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som fundamentalt med et offentlig eierskap, under politisk styring, til infrastrukturen i Jernbaneverket. Dette medlem viser til Storbritannia hvor det nå må legges ny infrastruktur for kommunikasjon fordi den tidligere ble privatisert.
Dette medlem understreker at grunnen til at denne infrastruktur ble bygd er ikke for å være tradisjonell teleaktør i markedet, men for togframføring og at motivet for den forretningsmessige virksomhet er overskuddskapasitet. Det å miste kontrollen over kommunikasjonsutstyr er å anse som en høgrisikobeslutning."
Disse medlemmer viser videre til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 133 (2003-2004) om å utvikle BaneTele AS som et nasjonalt nettselskap som disponerer et "ende-til-ende"-bredbåndsnett som kan skape reell konkurranse i markedet. Selskapet skal være underlagt offentlig eierskap og kontroll.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at aktivt statlig eierskap kan være et nyttig virkemiddel for å sikre viktige samfunnsmessige interesser. Dette forutsetter klare retningslinjer og ansvarsforhold.
Flertallet har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at den organisasjonsmodellen som ble valgt for BaneTele AS var krevende og kompleks og medførte at de ulike aktørenes roller ble uklare.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at statlig eierskap er særlig viktig for selskaper som eier omfattende og viktig infrastruktur.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og ledelsen i BaneTele AS ikke i tilstrekkelig grad har klart å styre virksomheten i BaneTele AS. Videre har komiteen merket seg at det ble skapt for tette bånd mellom Jernbaneverket og BaneTele AS gjennom styresammensetningen, selskapets eierskap til transmisjonsutstyr og ordningen for betaling av leie for den teleinfrastrukturen som BaneTele AS leier av Jernbaneverket. Komiteen viser til at dette også medførte at Jernbaneverkets roller som eier av BaneTele AS og jernbanepolitisk aktør ble blandet sammen.
Komiteen har merket seg at det i betydelig grad ble vektlagt at omdanningen til aksjeselskap skulle skje på jernbanens premisser. Komiteen viser igjen til at sikkerheten på jernbanen skulle ha forrang foran den kommersielle utnyttelsen av fiberkabelanleggene ved eventuelle konflikter. Komiteen viser i denne sammenheng blant annet til tidligere statsråd Moe Gustavsens uttalelser i den åpne kontrollhøringen 11. oktober 2004 om at dette hele tiden lå til grunn som et grunnleggende premiss for omdanningen, og at dette premisset også lå til grunn for det videre arbeidet i departementet under statsråd Torild Skogsholm.
Komiteen viser til at det i forbindelse med omdanningen ble bevilget et statslån til BaneTele AS på 209 mill. kroner på markedsmessige vilkår og som var forutsatt refinansiert senest et år etter etableringen av BaneTele AS.
Komiteen legger til grunn at departementet skulle ivareta statens interesser i selskapet både som overordnet eiermyndighet og långiver, og deler departementets vurdering av at det var viktig å unngå at selskapet ble brukt på en slik måte at det kunne hevdes at selskapet fikk særfordeler i forhold til sine konkurrenter.
Komiteen viser til at dette lånet var et spørsmål mellom departementet og BaneTele AS, mens spørsmålet om en eventuell utbygging av GSM-R var en sak mellom myndighetene og Jernbaneverket. Komiteen har merket seg at det forelå uenighet mellom departementet og BaneTele AS om premissene for statslånet og en påstått kopling mellom dette og en utbygging av GSM-R i regi av BaneTele AS. Komiteen registrerer at tidligere administrerende direktør i BaneTele AS, Trygve Tamburstuen fastholdt i åpen høring med komiteen at departementet fremsto som uklare på at statslånet skulle tilbakebetales innen den gitte tidsfrist og også i forhold til Tamburstuens, og BaneTele AS" ønske om å koble statslånet og en eventuell GSM-R-utbygging sammen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger imidlertid til grunn at departementets brev av henholdsvis 12. mars og 12. april 2002 etter en vanlig språklig forståelse inneholder klare forbehold om og presiseringer av innbetaling av statslånet, samt en understreking av at en eventuell GSM-R-utbygging forutsatte betydelige politiske prosesser i form av regjerings- og stortingsbehandling av spørsmålet. Flertallet legger til grunn at disse premissene måtte være synbare for både styre og administrasjon i BaneTele AS. Flertallet registrerer at sentrale aktører i henholdsvis BaneTele AS" styre og administrasjon hadde bred politisk og administrativ erfaring.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, finner grunn til å sette spørsmålstegn ved disses manglende økonomiske og politiske realitetssans i denne fasen. Dette flertallet viser i denne sammenheng som en illustrasjon til den interne granskingsrapporten til visse disposisjoner foretatt av tidligere administrerende direktør Tamburstuen. Rapporten omhandler ikke de samme konkrete forhold som Riksrevisjonens rapport, men dette flertallet har merket seg at funnene i denne indikerer at administrasjonen i BaneTele AS i denne perioden hadde betydelige utfordringer knyttet til å opptre på en tillitvekkende måte i forhold til eksempelvis lov om offentlige anskaffelser, habilitetsregler, ansettelsesavtaler og rapporteringsrutiner mv.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at departementet brukte for lang tid på å behandle søknaden om konvertering av statslånet fra BaneTele AS. Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning om at departementet kunne ha agert raskere, men registrerer at Riksrevisjonen lar svaret på spørsmålet om dette har hatt faktisk innvirkning på driftsproblemene stå åpent. Komiteen viser i denne sammenheng til Riksrevisjonens påpekning av at problemene i tilknytning til styring og økonomi i alt overveiende grad ble utløst av at BaneTele AS kjøpte bredbåndsvirksomheten fra konkursboet til Enitel ASA i september 2001 uten å ha tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å fullfinansiere den nye virksomheten. Slik komiteen vurderer det, gjorde BaneTele AS seg avhengig av fremtidige vedtak i Regjeringen og Stortinget. Komiteen registrerer samtidig med interesse at oppkjøpet av Enitel først så sent som den 22. mai 2002 formelt ble brukt som begrunnelse overfor departementet i den pågående prosess om vilkårene for tilbakebetaling av statslånet.
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet mener at det ikke forelå god nok informasjon på at det ville være en god investering for staten å øke sin risikoeksponering ved å gå inn med mer kapital, og at det etter departementets vurdering ikke var mulig å få på plass en avklaring om statslånet tidligere slik saken utviklet seg.
Komiteen viser igjen til at Riksrevisjonen påpeker at departementet kunne ha handlet noe raskere i forhold til søknaden om konvertering av statslånet. Komiteen legger imidlertid til grunn at hensynet til selskapet ble ivaretatt ved at Stortinget ble forelagt og aksepterte at statslånet ble forlenget og senere konvertert til ansvarlig lån slik at selskapet fikk bedre tid til å omstille seg.
Komiteen har spesielt merket seg at BaneTele AS kun var nevnt som et mulig redskap i forbindelse med en eventuell utbygging av GSM-R, men at denne løsningen som på etableringstidspunktet kun innebar en hypotetisk situasjon, ikke nødvendigvis var mer sannsynlig enn noe annet og forutsatte vedtak i både regjering og storting. Komiteen viser i denne sammenheng til at jernbanedirektøren i den åpne høringen medga at man ikke hadde fått noe tilsagn fra departementet om at BaneTele AS skulle forestå GSM-R-utbyggingen på tidspunktet da Jernbaneverket foretok den direkte tildelingen til BaneTele AS. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen påpeker at det tok syv måneder før departementet etterspurte det juridiske grunnlaget for denne direkte tildelingen. Komiteen viser imidlertid til at departementet var orientert om den direkte tildelingen av GSM-R fra Jernbaneverket til BaneTele AS, og at departementet var kjent med at Jernbaneverket bygde sin beslutning på to juridiske utredninger. Komiteen er i likhet med Riksrevisjonen av den oppfatning at departementet kunne ha etterspurt dette noe tidligere all den tid man hadde å gjøre med et lovverk som åpnet for ulike vurderinger i en juridisk gråsone. Komiteen har likevel spesielt merket seg opplysninger gitt i den åpne høringen om at eksempelvis hendelsene på Åsta og Lillestrøm var departementets hovedfokus og at vedtak om utbygging av GSM-R ennå ikke var fattet. Komiteen viser til at tilbakeføringen av frekvenstillatelsen fra BaneTele AS til Jernbaneverket etter Riksrevisjonens mening var godt forankret. Komiteen viser også til at tilbakeføringen ikke fikk økonomiske konsekvenser for selskapet ved at selskapet ved tilbakeføringen av GSM-R ble holdt økonomisk skadesløs.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 3:10 (2003-2004) - Riksrevisjonens undersøkelse om Samferdselsdepartementets og Jernbaneverkets styring av BaneTele AS og departementets saksbehandling av statslånet til selskapet - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 16. november 2004
Ågot Valle
leder |
André Oktay Dahl
ordfører |