Gjennom denne meldingen trekker Regjeringen
opp det framtidige grunnlaget for SIVAs virksomhet og SIVAs rolle
i forhold til det øvrige virkemiddelapparat. En slik gjennomgang
ble varslet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003)
Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv,
jf. Innst. S. nr. 283 (2002-2003).
Innovasjonskraften i næringslivet og
det øvrige samfunn vil være viktig for framtidig
vekst og velstand. Regjeringens visjon er at Norge skal være
et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot
og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom
virksomhet. Våre bedrifter skal være internasjonalt
konkurransedyktige. For å oppnå dette må vi
både ha gode generelle rammebetingelser og direkte virkemidler
som utløser økt verdiskaping.
Kommunal- og regionalministeren la våren
2002 fram en redegjørelse for den regional- og distriktspolitikken
Bondevik II-regjeringen vil føre. I denne redegjørelsen
heter det at Regjeringen vil legge til rette for å utløse
mer av det store verdiskapingspotensialet som i dag er uutnyttet
- ikke minst i distrikts-Norge. De verdiene som skapes i næringslivet,
er grunnlaget for velferd, sysselsetting og bosetting i hele landet.
Regjeringen la høsten 2003 fram en
plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, og i februar 2004 ble
prosjektet "Innovasjon 2010 - fra idé til verdi" lansert. Gjennom
en bred tilnærming skal fokus på og arbeidet med
innovasjon intensiveres i årene som kommer. Både
entreprenørskap, nyskaping i eksisterende næringsliv
og kommersialisering av forskningsresultater er viktig i denne sammenhengen.
De direkte virkemidlene skal innrettes i forhold til regionale prioriteringer.
Samtidig skal det næringsrettede virkemiddelapparatet bidra
til økt innovasjon i næringslivet over hele landet.
Virkemidlene skal i hovedsak fokuseres mot forskning og kompetanseheving,
idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen og internasjonalisering.
Regjeringen legger til grunn fire strategier
for sitt arbeid innenfor regional- og distriktspolitikken. Den viktigste
av disse er å bedre rammebetingelsene for økt verdiskaping.
I tillegg ønsker Regjeringen å legge til rette
for utvikling av vekstkraftige regioner i alle deler av landet,
og å innrette den næringsrettede innsatsen mot
innovasjon og nyskaping. Regjeringen går videre inn for økt
desentralisering av virkemidler til regionalt og lokalt nivå.
SIVA er en viktig drivkraft for å identifisere
behov og gjennomføre tiltak som er vesentlig for å oppnå ønsket
regional innovasjon og verdiskaping. Denne meldingen drøfter
SIVAs framtidige rolle og oppgaver innenfor det næringsrettede
og regionalpolitiske virkemiddelapparatet.
Om dagens organisasjon av SIVA - se figur.
SIVA har utviklet seg fra å være
et eiendomsselskap til å bli et selskap med fokus på innovasjon
og utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer. SIVA har
gjennom dette funnet sin egen rolle blant de offentlige virkemiddelaktørene.
SIVA har vært en kreativ initiativtaker, og har gjennom
sin kombinasjon av virkemidler bidratt til å utvikle viktige
miljøer for nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater.
[Bilde:figur 2.1]
SIVAs organisasjonskart pr. februar
Regjeringen mener at SIVAs rolle i virkemiddelapparatet
fortsatt skal være å tilby tilretteleggende eierskap og
nettverk for innovasjon. SIVA skal ikke arbeide direkte med enkeltbedrifter,
men fokusere på utvikling av infrastruktur for bedrifter.
Regjeringen går inn for at SIVA i utgangspunktet skal arbeide
videre med to økonomisk atskilte virksomhetsområder:
eiendom og innovasjon. I tillegg kan SIVA etter behov bli tillagt oppgaver
innenfor sine kjerneområder fra departementene eller utføre
oppgaver for det regionale nivået. Dagens innsats på områdene
eiendom og innovasjon gir synergieffekter som kommer næringslivet
til gode.
Dagens investeringer i såkorn- og ventureselskaper foreslås
avhendet. En begrunnelse for dette er at det ikke har vært
synergier mellom SIVAs engasjement i forhold til såkorn-/ventureselskaper
og øvrig virksomhet, da såkorn-/venturefondene
i liten grad har investert i bedrifter som har tilknytning til SIVAs
eiendomsvirksomhet eller innovasjonstiltak. Det er videre lagt til grunn
at statens engasjement innenfor forvaltning av såkorn og
venturefond bør samles til Innovasjon Norge og Argentum
Fondsinvesteringer AS.
Regjeringen har vurdert om hele eller deler
av SIVAs virksomhet bør overføres til Innovasjon
Norge, og har kommet til at dette ikke er en hensiktsmessig løsning. Innovasjon
Norge driver utstrakt finansiering av enkeltbedrifter, og dette
bør, bl.a. av habilitetsmessige årsaker, ikke
blandes sammen med SIVAs eierskap i ulike typer infrastrukturselskaper.
Brukerne skal kunne komme i kontakt med hele virkemiddelapparatets
tilbud gjennom en helhetlig og nær brukerfront. I St.prp.
nr. 51 (2002-2003) ble det slått fast at denne brukerfronten
skal bestå av Innovasjon Norges kontornettverk samt et
Internett-basert tilbud. Brukerfronten skal bidra til at det blir
etablert et tett operativt samarbeid mellom SIVA, Innovasjon Norge,
Forskningsrådet, fylkeskommunene, regionale høyskoler
og andre regionale offentlige og private miljøer for å stimulere
bedrifters innovasjonsevne. Samarbeidet og brukerfrontens organisering
skal ta utgangspunkt i ulike regioners forutsetninger. Det legges
særlig vekt på at SIVA har et godt og effektivt samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd i grenseflatene
mellom de ulike virkemidlene.
Formålet med SIVA er å bidra
til oppnåelse av Regjeringens regional- og distriktspolitiske
mål, og innenfor denne rammen bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne
og økt verdiskaping over hele landet. Dette skal bl.a.
skje ved å tilrettelegge for næringsvirksomhet
gjennom utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer
i samarbeid med private og offentlige aktører. Med SIVAs
engasjement både i sentrale strøk og i mer næringssvake
områder, må selskapet legge vekt på å overføre
kompetanse og å skape ringvirkninger mellom ulike deler
av landet.
SIVA har i dag eierandeler i en næringspark
i Murmansk. Aktiviteten i Nordvest-Russland skal drives innenfor
de samme krav til lønnsomhet og risiko som virksomheten
i Norge.
Det er behov for å gi SIVA en sterkere
finansiell basis. Dagens gjeldsbyrde er høy i forhold til
den langsiktige kapitalbinding og lave avkastning virksomheten innebærer.
Regjeringen går derfor inn for å tilføre
SIVA egenkapital på 150 mill. kroner over noen år,
til nedbetaling av gjeld. Videre legges det opp til at SIVA nedbetaler
100 mill. kroner av statskasselånet gjennom interne tiltak
i selskapet. Dette vil bidra til å gi SIVA en mer håndterbar
gjeldsbyrde i forhold til inntjeningen. Etter at disse tiltakene
er gjennomført, vil lånerammen bli fastsatt i
størrelsesorden 700 mill. kroner.
SIVA har for lave inntekter i forhold til kostnadsbasen.
Etter gjennomføring av tiltakene som er foreslått
her, må det legges sterk vekt på å drive
SIVAs virksomhet innenfor de økonomiske rammer som til
enhver tid foreligger. Investeringene og kostnadene må ikke
gå utover hva eksterne inntekter, bevilgninger og egenkapitalbasen
tillater. Departementet vil, sammen med SIVA, utarbeide et mål-
og resultatstyringssystem som skal gi et klarere bilde av hvilke
resultater som oppnås og av SIVAs økonomiske stilling.
De foreslåtte endringer i SIVAs virksomhet,
organisering og finansiering vil gi både administrative endringer
og økonomiske kostnader og besparelser.
På den administrative siden vil SIVAs
organisasjonsmodell endres fra dagens struktur med tre virksomhetsområder
samt en egen internasjonal avdeling, til en struktur med to virksomhetsområder:
Eiendom og Innovasjon. De to områdene skal ha separate
budsjetter og regnskaper, og egne krav til finansiering og økonomisk
styring. Inndelingen vil bli lagt til grunn for SIVAs rapportering
til departementet og utvikling av et mål- og resultatstyringssystem.
Organisasjonsendringene vil medføre vedtektsendringer ved
at foretakets formålsparagraf må endres. Formålsparagrafen
er nedfelt i vedtektene. Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.
De foreslåtte endringer vil ha økonomiske
konsekvenser både i form av kostnadsreduksjoner i organisasjonen
og gjennom forslaget om tilføring av egenkapital. SIVA
SF har i dag omtrent 40 årsverk. Avvikling av investeringsaktiviteten
og nedtrapping av den internasjonale aktiviteten vil frigjøre
ressurser i SIVA. Selskapet er allerede inne i en nedbemanningsfase
der det tas sikte på en reduksjon med ca. 10 årsverk
i 2004. Dette vil gi kostnadsreduksjoner i størrelsesorden
3-4 mill. kroner. Det må imidlertid forventes direkte kostnader
relatert til selve nedbemanningsprosessen. Videre vil en forvente økonomiske
gevinster som følge av bedre målstyring og økt
fokus på lønnsomhet.
Regjeringen foreslår at SIVA tilføres
egenkapital på 150 mill. kroner over noen år,
til nedbetaling av gjeld. Videre forutsettes det at SIVA selv nedbetaler
ytterligere 100 mill. kroner av statskasselånet. Reduksjon av
likviditetsbeholdningen og avhending av såkorn-/ventureporteføljen
samt salg av deler av eiendomsmassen kan bidra til dette. Såkorn-/ventureporteføljen
har en bokført verdi på ca. 58 mill. kroner. Statskasselånet vil
etter dette reduseres ned til ca. 700 mill. kroner. Den framtidige
lånerammen vil bli satt til dette nivået. Med denne
finansielle basisen forutsetter departementet at SIVAs virksomhet
skal gå i resultatmessig balanse.
SIVA vil bli videreført som statsforetak.
Dette anses som mer hensiktsmessig for virksomheten enn statsaksjeselskap,
i og med at selskapet er og fortsatt skal være en del av
det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal,
fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen
og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær
Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd
Roger Enoksen, viser til at departementet i St.meld. nr.
46 (2003-2004) SIVAs fremtidige virksomhet nå avklarer SIVAs
rolle i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet. Komiteen ser
positivt på Regjeringens forslag om å videreføre
SIVA som et selvstendig foretak, med vekt på tilretteleggende
eierskap i innovasjonsnettverket.
Komiteen merker seg at denne
meldingen kommer som varslet i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv,
jf. Innst. S. nr. 283 (2002-2003). Komiteen merker
seg også at i lys av endringene i det øvrige virkemiddelapparatet
var det naturlig å foreta en vurdering av SIVAs virksomhet.
Komiteen støtter forslaget
om at SIVAs rolle som statsforetak bør holdes atskilt fra
f.eks. Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. De utfyller
hverandre ved at Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd
i all hovedsak jobber med enkeltprosjekter og bedrifter, mens SIVA
gjennom tilretteleggende eierskap tar utgangspunkt i å utvikle
infrastruktur hvor bedriftene får tilgang til nettverk
og kompetanse. Komiteen er enig i at det av prinsipielle
og praktiske grunner er riktig å holde disse to former
for virkemidler - finansiering av enkeltprosjekter og eierskap i
infrastruktur - adskilt. Komiteen forutsetter at
de ulike aktørene likevel videreutvikler sitt samarbeid,
særlig for å gjøre de forskjellige tiltakene
enklest mulig tilgjengelig for brukerne.
Komiteen ser positivt på at
SIVA får økt fleksibilitet og mulighet til utvikling
av innovasjonsnettverket ved økt innskuddskapital.
Komiteen er enig med departementet
i at SIVA skal ha to hovedsatsningsområder, eiendom og
innovasjon. Komiteen vil understreke at disse to områdene
henger nært sammen, fordi eiendomsinvesteringene gir en
fysisk infrastruktur for innovasjonsvirksomheten og dels også gjør
det mulig å finansiere denne.
Komiteen ser positivt på at
SIVA som viktig strategi har utviklingen av infrastruktur og innovasjonsnettverk
i samarbeid med private aktører, gründere, investorer,
forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner. Komiteen vil
bemerke at en avgjørende faktor for SIVAs suksess er evnen
til å bidra til verdiskaping og sysselsetting i privat
sektor i regionene. Komiteen har merket seg at SIVA
har med seg ca. 1 000 medeiere fordelt på de ca. 70 innovasjonsarenaene som
SIVA deltar i rundt om i landet. Komiteen forutsetter
at SIVA fortsatt skal delta i og videreutvikle sin aktivitet på disse
områdene, som omfatter forsknings- og kunnskapsparker,
næringshager og -parker, inkludert inkubatorer.
Komiteen vil understreke at innenfor
innovasjonsområdet har SIVA en viktig oppgave som en nasjonal nettverksaktør
i å være med å spre kunnskap og FoU-aktivitet
fra sentrale kunnskapsmiljøer til distriktsområder. Komiteen legger
til grunn at SIVA fortsatt skal ha en oppgave som fysisk tilrettelegger
av forsknings- og kunnskapsparker og i innovasjonsselskapene. Komiteen mener
det er viktig at SIVA bruker ressursene slik at det kommer mest
mulig ut av de ressursene som er til disposisjon.
Komiteen mener at den fremtidige
organiseringen til SIVA bør organiseres i to hovedområder
- innovasjon som består av tilretteleggende investeringer
i regionale nyskapings- og innovasjonsselskaper samt tilhørende
utviklingskompetanse og eiendom som består av investeringer
i bygg og annen næringsrettet infrastruktur. Komiteen vil
også understreke at de to områdene Innovasjon
og Eiendom har meget ulike krav til finansiering og økonomisk
styring, og bør budsjetteres, finansieres og styres deretter. Komiteen ønsker
også at det skal være en tydelig økonomisk
styring av virksomhetsområdene som vil gjøre det
så enkelt og oversiktlig som mulig å planlegge
og vurdere SIVAs virksomhet innenfor det enkelte område.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt
på at SIVA deltar i tilrettelegging av infrastruktur også utenfor
landets grenser, hvor dette kan styrke virksomhetene i Norge. Flertallet ser
således positivt på etableringen av næringshagen
i Murmansk. Dette for å styrke det distriktsbaserte næringslivets
muligheter til å styrke sin internasjonale konkurranseevne.
Olje- og gassaktiviteten i Barentsregionen aktualiserer norsk tilstedeværelse
i nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av at vi har et virkemiddelapparat som i
størst mulig grad er samordnet, og at næringslivet
har ei dør å forholde seg til. Det er derfor viktig
at SIVA i sterkere grad blir en viktig del av brukerfronten til
Innovasjon Norge. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at SIVA engasjerer seg i hele landet. Det er derfor viktig
at SIVA ikke velger en dreining mot større bruk av ressursene
i universitetsbyene. Kunnskapsparker, næringsparker og
næringshager må videreutvikles, og det må være
et langsiktig perspektiv i ei slik satsing. Disse medlemmer mener
derfor at SIVA må tilby aktørene vilkår
som tar høyde for dette. SIVA har et engasjement i utlandet. Disse
medlemmer mener dette engasjementet ikke må utvikles
da SIVAs knappe ressurser må prioriteres i Norge. Imidlertid ønsker disse
medlemmer at satsinga i Nordvest-Russland fortsetter, da
vi har et spesielt ansvar og forhold til våre naboer i Øst-Finnmark.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke
på at SIVA i sitt arbeid med å utvikle regionale
verdiskapingsmiljøer og bedriftsklynger har bidratt til å etablere
og utvikle en del såkorn- og ventureselskaper rundt om
i Norge. Flertallet ser på dette som en
naturlig del av det tilretteleggende eierskapet innenfor innovasjonsnettverket
som SIVA har ansvaret for. Flertallet viser til at
SIVA gjennom disse eierandelene har bidratt til å utvikle
eier- og investeringskompetanse på disse områdene,
og mobilisert privat kapital.
Flertallet viser til at SIVA
i dag er medeier i 10 slike selskaper, og at foretaket har investert
ca. 70 mill. kroner i disse selskapene, hvor private og institusjonelle
eiere er i flertall.Flertallet vil
bemerke at SIVA her ikke investerer i enkeltbedrifter, men i innovasjonsselskaper
som tilrettelegger for slike miljøer, og dels i fond med
egne forvaltningsselskaper som foretar investeringene.Flertallet viser til at
andre deler av virkemiddelapparatet heller ikke her erstatter SIVAs rolle
som tilretteleggende eier i utviklingen av de regionale innovasjonsnettverkene.
Flertallet mener det er viktig
at SIVA fortsatt kan delta i miljøer med aktiv kommersialisering
innenfor innovasjonsområdet, og bistå i utviklingen
av slike miljøer innenfor de regionale innovasjonsnettverkene.
Flertallet vil gå inn
for at SIVA viderefører sine eierskap innenfor såkorn
og venture, men ber departementet foreta en nærmere vurdering
av SIVAs fremtidige rolle på disse områdene i
forbindelse med budsjettet for 2006, bl.a. i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til departementets ønske
om å gi SIVA en sterkere finansiell basis ved å tilføre
foretaket økt egenkapital. Disse medlemmer viser
til at meldingen legger opp til å konvertere 150 mill.
kroner av foretakets statskassegjeld til egenkapital, og at forslaget
til statsbudsjett for 2005 innebærer at konverteringen
skal skje over tre år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004 - 2005) foreslår
ytterligere konvertering av statskasselån til egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener Regjeringens forslag til økonomiske
rammer for SIVA ikke gir selskapet den kapitaltilførsel
som er nødvendig for å kunne delta aktivt i næringsutvikling
med den fleksibilitet og reaksjonsevne som næringslivet
forventer. Regjeringens forslag virker særdeles lite gjennomtenkt når
komiteen allerede under behandlingen av St.meld. nr. 46 (2004-2005)
får seg forelagt St.prp. nr. 1 (2004-2005) Tillegg nr.
1 der Regjeringen fremmer forslag om konvertering av ytterligere
90 mill. kroner til egenkapital. Dette understreker at den framlagte
stortingsmelding om SIVA på ingen måte legger
rammer for selskapets virksomhet over tid.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å tilføre SIVA ny egenkapital
med 100 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse
medlemmer slutter seg videre til Regjeringens forslag om å konvertere
til sammen 240 mill. kroner til egenkapital over 3 år,
men går mot Regjeringens forslag om å redusere lånerammen. Disse
medlemmer vil peke på at resultatene av SIVAs virksomhet
har vært positive de senere år. En styrking av
egenkapitalen med til sammen 340 mill. kroner gjennom kapitaltilførsel
og konvertering av lån, samt uendret låneramme,
vil sette selskapet i stand til å være en sentral
aktør i næringsutvikling i årene framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2005 og sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005), der det fremgår at
Arbeiderpartiet mener at omgjøring av statskasselånet
til egenkapital bør tas i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005 og ikke over 3 år slik Regjeringen foreslår.
Videre mener disse medlemmer at
lånerammen fortsatt burde være på 970
mill. kroner slik det nå er vedtektsfestet.
Disse medlemmer mener at SIVAs
investeringsmuligheter begrenses ved Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for kapitaltilførsel til SIVA slik at selskapet
kan fylle sin rolle for norsk næringsliv. Disse
medlemmer er derfor positive til økningen av egenkapitalen
til selskapet, men ønsker ikke at dagens låneramme
reduseres. Det er imidlertid noe uklarhet om det nøyaktige
kapitalbehovet for SIVA, og disse medlemmer vil derfor
be om at Regjeringa kontinuerlig vurderer dette, og kommer til Stortinget
dersom det er behov for det. Det gjelder både egenkapitaltilførsel
og lånerammer. Her vil disse medlemmer peke
på behovet for økt administrasjonstilskudd til
innovasjonsdelen i SIVA.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet
komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 46 (2003-2004) - SIVAs framtidige
virksomhet - vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 16. november 2004
Olav Akselsen
leder |
Michael Momyr
ordfører |