Jeg viser til brev av 12. januar fra utenrikskomiteen med
anmodning om den oppsummering som Utenriksdepartementet har utarbeidet
etter giverlandsmøtet i Genève 11. januar.
Vedlagt følger oppsummeringen.
Undervedlegg
Hovedpunkter:
– Sterk
støtte til FN/OCHAs ledende rolle i koordineringen
av den humanitære hjelpen. Denne rollen ble også anerkjent
av USA.
– Bred enighet om at lokalt eierskap
og samarbeid mellom multilaterale organisasjoner vil være
sentralt i gjenoppbyggingen.
– I overkant av 700 mill USD lovet
på givermøtet til FNs appell på 977 mill.
(dvs. 73 prosent). I tillegg ble det gitt informasjon om betydelige
bidrag ut over appellen bl.a. til gjenoppbygging.
– Sterk vektlegging av at fokus
på hjelpearbeidet etter tsunamien ikke må overskygge
de humanitære behov i andre deler av verden, i første
rekke i Afrika.
– Flere land bekreftet at hele
eller en stor del av bidragene ville være i form av tilleggsmidler.
– FN arbeider med et forbedret
sporingssystem for finansielle bidrag, som både skal sikre
at givere følger opp sine løfter og at midlene
kommer frem.
– Vektlegging av at nødhjelp
og bistand må nå alle rammede befolkningsgrupper
også i konfliktområder som Aceh, Sri Lanka og
Somalia. Bekymring for tegn på innstramminger i Aceh.
– Fokus på forebygging
og tidlig varsling jf. Kobe-konferansen.
Over 70 land deltok på givermøtet
i Genève og det var ministerdeltakelse fra de sentrale
rammede land og giverland. Møtet har fått bred
internasjonal pressedekning. Land som normalt ikke tilhører
givergruppen ga tilsagn om finansiell støtte til nødhjelp
og gjenoppbygging etter jordskjelv- og flomkatastrofen, f.eks. Russland,
Kina, Sør-Afrika, Nigeria, Øst-Timor og Nepal. Mange
land bidrar med store in-kind bidrag herunder betydelige militære
ressurser. I tillegg vektla noen giver- og mottakerland muligheten
for gjeldsletteordninger (bl.a. Frankrike og Indonesia). I mange
land hadde frivillige organisasjoners innsamlingsaksjoner gitt rekordstore
beløp.
Jan Egeland sa på pressekonferansen
etter møtet at man så langt hadde fått
løfter om 717 mill. USD av den samlede appell på 977
mill. på møtet. Han regnet med at appellen ville
bli fullfinansiert. I tillegg ble det gitt omfattende løfter
utenom FN-appellen bl.a. til gjenoppbygging.
Utviklingsminister Hilde
Frafjord Johnson presenterte norske bidrag og la særlig
vekt på følgende punkter: (i) behov for tilgang
og balansert bistand til alle de rammede områder herunder
i Aceh, Sri Lanka og Somalia; (ii) behov for effektiv koordinering
og arbeidsdeling; (iii) at bistanden etter tsunamien ikke må tas
fra andre områder, særlig DR Kongo og Sudan/Darfur
(tilleggsmidler); (iv) samt behovet for en mekanisme for å etterprøve
at lovede bidrag blir utbetalt og finansieringen av dem. Hun sa
at Norges humanitære bidrag til FN-appellen vil bli utbetalt
så snart Stortingets godkjenning foreligger, senest tidlig
i neste uke, mens vi vil følge opp med overgangsbistand.
Et stort antall land la vekt på nødvendigheten
av koordinering både i nødhjelpsfasen og på lengre
sikt. FN og OCHA fikk bred anerkjennelse for å ha sikret overordnet
koordinering og lederskap i nødhjelpsfasen. Nødvendigheten
av en glidende overgang mellom nødhjelp, gjenoppbygging
og langsiktig utvikling ble påpekt. FNs stedlige representanter
i de rammede land fungerer også som humanitære
koordinatorer på landnivå. I det langsiktige gjenoppbyggingsarbeidet
var det enighet om at myndighetene i de rammede land må ha en
ledende rolle, i samarbeid med multilaterale organisasjoner. Indonesia
la særlig vekt på samarbeid med Verdensbanken
og Asiabanken.
Egeland og flere ministre advarte mot å la
fattige og konfliktherjede land bl.a. i Afrika lide på grunn
av bidrag til nødhjelp og gjenoppbygging etter tsunamien. DR
Kongo, Sudan/Darfur og Vest-Afrika ble spesielt fremhevet.
Følgende land gjorde det klart at hele eller store deler
av bidragene ville være tilleggsmidler: Norge, USA, Canada,
Australia, Frankrike, Italia, Irland og Nederland. For flere land
gjenstår endelig avklaring av finansieringen.
Egeland viste til at FN er i ferd med å opprette
et nytt internettbasert system for sporing og etterprøving
av finansielle bidrag, i samarbeid med konsulentfirmaet PriceWaterhouseCoopers.
Systemet vil gi mulighet til å følge de ulike
faser av pengestrømmen: løfte om støtte,
tilsagn, utbetaling, prosjektallokering, gjennomføring
og avslutning/revisjon. Flere land støttet dette initiativet,
herunder Norge. Opprettelsen av en slik mekanisme har også stått
sentralt i pressedekningen fra møtet.
Tilgang til alle katastroferammede områder
ble vektlagt av en rekke talere, blant annet OCHA/Egeland, Norge,
Nederland og Sverige. Flere land oppfordret Indonesia og Sri Lanka
til å legge konflikter til side og la gjenoppbyggingen
støtte en fredelig utvikling.
Et stort antall land vektla behovet for å innføre
bedre varslingssystemer og tiltak for å minke sårbarheten
i lokalsamfunnene. Kobe-konferansen vil være en viktig anledning
for oppfølging på dette området.
OCHAs pressemelding:
http://www.reliefweb.int/w/rwb.nsf/UNID/9F2AE191C9B5B1AF85256F860078BC61?OpenDocument
Norges innlegg: http://www.dep.no/ud/engelsk/aktuelt/taler/statsraad_b/032171-090326/dok-bn.html