Stortingsmeldingen behandler søknaden
fra Tromsø 2014 AS om å arrangere vinter-OL og
Paralympics i Tromsø i 2014 som Norges Idrettsforbund og
Olympiske komité (NIF) har stilt seg bak.
Dersom Tromsø 2014 AS skal søke
Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) om å få arrangere
vinter-OL i 2014, er det nødvendig at staten stiller visse garantier
både finansielt og på annen måte for
gjennomføringen av arrangementet.
Gjennomgangen viser ifølge departementet
at det er betydelig usikkerhet knyttet til de fremlagte budsjetter for
investeringer, drift og inntekter, planer for innkvartering, sikkerhet,
transport, forventninger om positive ringvirkninger på lengre
sikt m.m. Det er derfor Regjeringens oppfatning at den endelige
kostnaden ved et OL-arrangement i Tromsø, herunder behovet
for statstilskudd og tilskudd av spillemidler, vil kunne bli langt
høyere enn det som er anslått i søknaden
fra Tromsø 2014 AS. På denne bakgrunn konkluderer
meldingen med at det ikke er tilrådelig å foreslå at
det skal gis en statsgaranti for å arrangere vinter-OL
og Paralympics i Tromsø i 2014. Norge har arrangert vinter-OL
ved to anledninger; i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994.
Det er Regjeringens vurdering at den økonomiske belastningen
ved et OL-arrangement i Norge er så omfattende i forhold
til de positive ringvirkninger man kan forvente på noe
lengre sikt, at landet ikke bør påta seg dette
så kort tid etter vinter-OL på Lillehammer i 1994.
Både Lillehammer og Tromsø meldte
i 2003 sin interesse for å søke om å arrangere
OL i 2014. En evalueringsgruppe ble nedsatt av NIF for å vurdere søknadene
fra Lillehammer og Tromsø.
Flertallet i gruppen anbefalte Tromsø som
Norges kandidat til OL i 2014. Et mindretall anbefalte at det ikke
søkes om å arrangere olympiske vinterleker i Norge
i 2014.
På bakgrunn av anbefalingen fra flertallet
i evalueringsgruppen og Tromsøs søknad, vedtok
Idrettsstyret 6. januar 2004 å anbefale at Norge søker
OL i 2014, og at Tromsø blir Norges kandidat som søkerby.
Det må foreligge en rekke garantier
for å bli akseptert av IOC som kandidat til å arrangere
De olympiske leker.
Det fremgår av IOCs krav at det ikke
er tilstrekkelig at staten garanterer for netto kostnader, det vil
si gjenstående kostnader etter at forventede inntekter
er trukket fra. Et tilsagn om garanti må for å tilfredsstille IOCs
krav være en bruttogaranti, hvor staten garanterer for
dekning av alle kostnader som er nødvendige for å gjennomføre
lekene. Ifølge søknaden av 2. mai 2004 vil totalkostnadene
beløpe seg til om lag 15 680 mill. kroner. Det understrekes
at en eventuell statsgaranti ikke kan være beløpsspesifikk
- en tilråding om å stille garanti vil innebære
at staten må garantere for alle kostnader, ikke bare anslagene
som presenteres i søknaden fra Tromsø 2014 AS.
De budsjettmessige vurderingene som lå til
grunn for Idrettsstyrets vedtak av 6. januar bygget på beregningene
gjort av evalueringsgruppen nedsatt av NIF.
Idrettsstyrets vedtak av 6. januar 2004 var
basert på at lekenes totale kostnadsramme var 13 260 mill.
kroner med anslått behov for statlige tilskudd på 6
285 mill. kroner.
I søknaden fra Tromsø 2014
AS av 2. mai 2004 presenteres tre forskjellige budsjetter. Dersom
det "pessimistiske" budsjettalternativet legges til grunn, er den totale
kostnadsrammen for arrangementet 15 680 mill. kroner, med behov
for statlige tilskudd på 9 540 mill. kroner. Den totale
kostnadsrammen er økt med 2 420 mill. kroner og inntektsprognosene
er redusert med 835 mill. kroner. Anslått behov for statlige
tilskudd er dermed økt med 3 255 mill. kroner fra første
til andre gangs behandling i Idrettsstyret.
Departementet viser til at det er knyttet betydelig usikkerhet
til de anslåtte kostnadene. Regjeringen legger det "pessimistiske"
budsjettalternativet til grunn for sin vurdering.
I søknaden av 2. mai 2004 er behovet
for statlige tilskudd anslått til 6 004 mill. kroner. I
tillegg kommer statlige tilskudd som er anslått til 3 536
mill. kroner. Totalt utgjør dette 9 540 mill. kroner i
statlige tilskudd. En eventuell statsgaranti må omfatte
alle kostnader som er nødvendig for å gjennomføre
arrangementet i henhold til forutsetningene. En vurdering av spørsmålet
om det skal tilrås garanti må derfor ta utgangspunkt
i de anslåtte totalkostnader i søknaden. Statsgarantien
kan imidlertid ikke være beløpsspesifikk, avgrenset
til nettoanslagene som presenteres i søknaden fra Tromsø 2014
AS eller Kultur- og kirkedepartementets nettoanslag. Dersom Stortinget
stiller en garanti, vil dette innebære at staten må garantere
for gjennomføringen av arrangementet i henhold til forutsetningene.
Det er stor grad av usikkerhet knyttet til inntektsanslag
for olympiske leker ti år frem i tid. På bakgrunn av
vurderingene av inntektspotensialet for OL i Tromsø, er
Kultur- og kirkedepartementet av den oppfatning at viktige usikkerhetsmomenter
er hensyntatt i søkers inntektsanslag "pessimistisk" alternativ
i rimelig grad.
Departementet vil imidlertid påpeke
at tilskudd av statlige spillemidler ikke kan føres opp
som inntekter og at anslaget for billettinntekter synes høyt.
Dette legges til grunn i den videre fremstillingen
av søknaden at anslaget for totale tilskudd til være
9 955 mill. kroner.
De omfattende endringene i søknaden
fra første til andre vedtak i Idrettsstyret illustrerer
at det er betydelig usikkerhet knyttet til budsjettet som ligger
til grunn for søknaden fra Tromsø 2014 AS. Dette
gjelder spesielt kostnadsanslagene, hvor de største endringene
fra første til andre gangs behandling i Idrettsstyret er
foretatt. Kostnadsanslagene i søknaden av 2. mai 2004 gir etter
departementets vurdering ikke en fullstendig oversikt over totalkostnadene
som må påregnes ved et eventuelt OL i Tromsø i
2014. Følgende momenter er lagt til grunn for denne vurderingen:
– Investeringskostnader
for deltakerlandsbyen er ikke tatt inn i investeringsbudsjettet.
– Investeringskostnadene for idrettsanlegg
anses som underbudsjettert.
– Kostnader til drift og vedlikehold
av infrastruktur er ikke hensyntatt.
– Kostnader for å realisere
forventede effekter av arrangementet av samfunnsmessig betydning
er ikke tilstrekkelig hensyntatt.
– Kostnader til sikkerhet anses
som underbudsjettert.
– Det fremgår ikke av
budsjettet om kostnader til miljøtiltak er tilstrekkelig
hensyntatt.
Et eventuelt OL i Tromsø i 2014 vil
medføre ekstraordinære oppgaver og kostnader for
staten, fylkeskommuner og kommuner.
Behovet for statlige tilskudd i henhold til
søkers kostnadsanslag utgjør 9 955 mill. kroner.
Usikkerheter knyttet til søkers totale kostnadsanslag vil
kunne føre til at behovet for statlige tilskudd øker
ytterligere.
Dersom en søknad fra Tromsø 2014
AS skal fremmes for IOC, er kostnadene ved å utforme endelig søknad
og å fremme Tromsøs kandidatur anslått
til minimum 75 mill. kroner.
Idrettsstyret forutsatte i vedtaket av 27. mai
2004 at det ikke benyttes spillemidler til å finansiere
søknadsprosessen. Regjeringen slutter seg til
dette.
Regjeringen legger videre til grunn at det heller
ikke er aktuelt å fremme forslag om andre statstilskudd
for å finansiere søknadsprosessen.
Kvalitetssikring av store statlige investeringer
ble innført i 2000. Kvalitetssikringen omfatter alle statlige investeringer
med anslått kostnad over 500 mill. kroner.
Kvalitetssikringen settes inn ved fullført
forprosjekt. Det er på dette stadiet i prosjektets fremdrift
at en normalt forelegger prosjektet for Stortinget til prinsippgodkjennelse
og første gangs bevilgning. Hovedformålet er å kvalitetssikre
kostnadsoverslaget og styringsunderlaget for prosjektet.
Et eventuelt OL-prosjekt i Tromsø vil
bli meget omfattende. Prosjektet vil bli komplisert både
teknisk og styringsmessig, og verdien av den eneste tidligere erfaring
en har hatt med noe liknende i moderne tid vil være begrenset
når det har gått over ti år siden Lillehammer-OL.
Prosjektet er i utgangspunktet beheftet med mer enn alminnelig høy
risiko, og gjør det spesielt påkrevet med en nøye
oppfølging i henhold til anerkjente prinsipper for evaluering
og god prosjektstyring, som kravene til kvalitetssikring bygger
på.
Mangelfull informasjon om bakgrunnen for kostnadsanslagene
vanskeliggjør en fullverdig vurdering av søknaden.
Søknaden fra Tromsø 2014 AS med vedlegg tilfredsstiller
ifølge departementet ikke kravene til dokumentasjon i henhold
til kvalitetssikringsregimet.
I søknaden fra Tromsø 2014
AS legges det vekt på at et eventuelt OL-arrangement skal
være noe langt mer enn en idrettsbegivenhet: "OL i Tromsø vil
by på et totalkonsept, der visjon og verdier skal prege
helheten".
Søknaden har seks fokusområder
med målsettinger: idrett, kultur, fred, arktisk natur og
miljø, kompakt arrangement og verdiskaping og utvikling.
Departementet mener det er positivt at søker
har lagt vekt på et helhetlig konsept som forener viktige
samfunnsmessige hensyn i søknaden om å arrangere
olympiske leker. Planene er imidlertid av overordnet karakter og
det er behov for betydelig konkretisering med hensyn til tiltak,
kostnader og finansiering.
Det er to hovedmomenter som må inngå i
vurderingen av idrettsanlegg som må oppføres for å kunne
gjennomføre olympiske leker: kostnader og behovet for anleggene
i etterkant av lekene.
Et OL er i utgangspunktet et idrettsarrangement. Idrettsstyrets
vurderinger er derfor viktige som bakgrunn for den videre behandlingen
av saken, og det er naturlig at planene for oppføring,
finansiering og etterbruk av idrettsanleggene vurderes nøye.
Samtidig er olympiske leker noe langt mer enn et idrettsarrangement
- andre sektorer av stor samfunnsmessig betydning involveres både
i for- og etterkant.
De samlede kostnader for idrettsanleggene er
i søknaden anslått til 1 919 mill. kroner.
Etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering
er det flere usikkerhetsmomenter ved anleggsplanene i søknaden
av 2. mai 2004 som gjør det vanskelig å foreta
en fullverdig vurdering av realismen i søknaden. For alle
anleggene er det lite bakgrunnsinformasjon om hvordan kostnadsrammene
har blitt utarbeidet.
Etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering
er kostnadsanslagene for bygging av idrettsanlegg for lave. Kostnadene
til ombygging vil kunne bli betydelige.
Usikkerheter knyttet til lokalisering av anlegg
vanskeliggjør vurderingen av kostnader. Ugunstige tomteforhold
og miljørelaterte krav kan medføre økte
kostnader.
Det finansielle grunnlaget for den statlige
idrettspolitikken kommer fra overskuddet i Norsk Tipping AS, hvorav
50 pst. fra og med 2005 går til idrettsformål.
Det fremgår at Idrettsstyret er innforstått
med at det vil bli benyttet spillemidler i finansieringen av idrettsanlegg.
Styret legger til grunn 415 mill. kroner (2004-kroner). Idrettsstyret
stiller seg negativt til at det benyttes midler utover dette beløpet.
Kultur- og kirkedepartementet har ikke lagt
til grunn et konkret beløp i sin vurdering av anvendelse
av spillemidler ved et eventuelt OL i Tromsø i 2014. Departementet
har påpekt at anvendelsen av spillemidler minimum bør
ligge på samme relative nivå som ved Lillehammer-OL,
det vil si 22,3 pst. av anleggskostnadene. Etter de budsjettendringer
som har funnet sted fra første til andre gangs behandling
i Idrettsstyret er denne andelen per søknad av 2. mai 2004
steget til om lag 430 mill. kroner. Det fremgår videre
av meldingen at søkers kostnadsanslag for idrettsanleggene
anses som underbudsjettert. Økte anleggskostnader vil føre til
ytterligere bruk av spillemidler utover det nevnte beløp.
Departementet påpeker at anvendelse av spillemidler til
et eventuelt OL i Tromsø vil innebære en tilsvarende
reduksjon av tilskudd til andre idrettsformål. Det vil
være urimelig om bygging og rehabilitering av anlegg i
kommunene skal bære denne kostnaden alene. Idrettsorganisasjonene
må derfor bidra til finansieringen gjennom reduserte tilskudd.
Vurderingen av et eventuelt OL i Tromsø i
et idrettspolitisk perspektiv må inkludere planene for etterbruk
av idrettsanlegg.
Anvendelse av spillemidler er primært
ment å bidra til finansieringen av idrettsanleggene. Hvorvidt
etterbruksplanene for et eventuelt OL i Tromsø er forenlig med
prinsipper og målsettinger for statlig idrettspolitikk
bør spesielt vurderes i forhold til følgende momenter:
1. Behov i forhold til
eksisterende anlegg lokalt, regionalt og nasjonalt.
2. Behov i forhold til planlagt utbygging,
uavhengig av et eventuelt OL i Tromsø.
3. I hvor stor grad de planlagte OL-anleggene
er tenkt videreført som idrettsanlegg, herunder også anleggenes
eierform i etterkant av lekene.
Meldingen gjenomgår enkelte anlegg
i forhold til etterbruksplanene.
Det er Kultur- og kirkedepartementets vurdering
at potensialet i etterbrukssammenheng mht. ankeanlegg er overvurdert
i søknaden, både i idrettslig og kommersiell sammenheng.
Når det f.eks. gjelder hoppanlegg kan
Kultur- og kirkedepartementet ikke se at det er behov for å bygge nok
et stort hoppanlegg i Norge.
Det er videre Kultur- og kirkedepartementets
vurdering at de eksisterende alpinanlegg tilfredsstiller behovet
for konkurranseanlegg på dette nivået i landsdelen.
Kultur- og kirkedepartementet anser det som
lite realistisk at kommersielle selskaper vil ha kapital til å gå inn
med vederlag for å overta anleggene som gjenspeiler investeringene
som blir gjort i forkant av lekene.
Av andre nybygg er medielandsbyen og deltakerlandsbyen
de største og mest krevende prosjektene med tanke på oppføring,
finansiering og etterbruk.
En statlig investering i denne størrelsesorden
bør forutsette klare planer for etterbruken. Det er stor
grad av usikkerhet knyttet til de skisserte planene.
Deltakerlandsbyen er av søker forutsatt
utbygget av private investorer i forkant av lekene og lagt ut for
salg på det private boligmarkedet, for deretter å leies
inn i forbindelse med De olympiske leker. I motsetning til planene
for medielandsbyen, er de nødvendige investeringer ikke
tatt inn i budsjettet. Det fremgår av vedlegg til søknaden
at investeringskostnadene er anslått til 2 500 mill. kroner.
Det er departementets vurdering at kostnadene
til bygging av deltakerlandsby burde vært tatt inn i budsjettet.
Det fremgår av tidligere omtale av statsgarantien at denne
gjelder alle kostnader som er nødvendige for å gjennomføre
arrangementet. På denne bakgrunn må det tas høyde
for investeringskostnadene til deltakerlandsbyen i vurderingen av
om det skal stilles statsgaranti for søknaden. Det foreligger
ikke bakgrunnsmateriale som gjør det mulig å vurdere
de totale kostnadene til deltakerlandsbyen og usikkerheter knyttet
til det foreslåtte konseptet.
Kultur- og kirkedepartementet påpeker
at det er stor grad av usikkerhet knyttet til både kostnader
og etterbruk av anleggene som planlegges oppført til OL
i Tromsø i 2014. Et eventuelt arrangement krever omfattende
investeringer i nybygg og skaper store utfordringer i forhold til
etterbruk. Tromsø 2014 AS har søkt løsninger
i tråd med retningslinjer fra "Olympic Games Study Commission",
med bruk av provisoriske løsninger og ombygging av idrettshaller
i henhold til behov i etterkant av lekene. Løsningene som
presenteres i søknaden er etter departementets vurdering
mindre tilfredsstillende, tatt i betraktning usikkerhetene knyttet
til kostnader og etterbruk.
På bakgrunn av søknaden fra
Tromsø 2014 AS har Miljøverndepartementet vurdert
aspekter knyttet til bærekraftig utvikling og planlegging.
Departementet påpeker at omtalen av bærekraftig
utvikling og miljø er på et svært overordnet
nivå, og at det er et stort behov for å konkretisere
søknaden, for eksempel når det gjelder hvordan
bærekraftig utvikling skal revitaliseres gjennom OL
Miljøverndepartementet støtter
søknadens punkt om miljøsertifisering. Ved å miljøsertifisere
organisasjonen som opprettes for å gjennomføre
arrangementet, bidrar man til å sikre at miljøhensyn
blir ivaretatt i alle ledd i gjennomføringen. Departementet
presiserer at miljøfokuset må opprettholdes også etter
at et eventuelt OL er avsluttet.
Søknaden fra Tromsø 2014 AS
omfatter også Paralympiske leker. I disse lekene er universell
utforming, med tilgjengelighet for alle, en svært viktig
dimensjon. Miljøverndepartementet mener at søknaden
omtaler arbeidet med dette på en god, men overordnet måte.
Utbygging av anlegg, bygg og ny infrastruktur
vil innebære betydelige arealinngrep. Miljøverndepartementet
vil understreke Norges forpliktelser og ansvar for at hele prosjektet
i alle faser er i tråd med internasjonale konvensjoner
som FN-konvensjonen om biologisk mangfold og den europeiske landskapsvernkonvensjonen.
Kultur- og kirkedepartementet er av den oppfatning at
søknaden av 2. mai 2004 er forbedret i forhold til den første
søknaden når det gjelder IOCs formelle krav til 20
000 rom. Flere landbaserte tilbud er synliggjort, og avhengigheten
av skip er redusert. Det er fremdeles store utfordringer knyttet
til det totale innkvarteringskonseptet. Ved å redusere
antall sengeplasser på skip har det blitt en større
utfordring å presentere gode innkvarteringstilbud for andre
besøkende i rimelig avstand fra Tromsø.
Som det går frem av meldingens kapittel
2, er investeringer knyttet til bygging av deltakerlandsbyen ikke inkludert
i budsjettet fra Tromsø 2014 AS, men investeringskostnadene
er estimert til 2 500 mill. kroner i vedlegg til søknaden.
Det foreligger ingen intensjonsavtaler med entreprenører
for bygging av landsbyen. Kultur- og kirkedepartementet legger til
grunn at denne kostnaden burde vært inkludert i søknadens
totalbudsjett, og at den må omfattes av en eventuell statsgaranti.
I søknaden fra Tromsø 2014
AS presenteres det ikke kostnadsbetraktninger for innkvartering
utover et rammebeløp for posten som helhet. Det har av
den grunn ikke vært mulig å vurdere de anslåtte
kostnadene til innkvartering. På bakgrunn av ovenstående
gjennomgang legges det imidlertid til grunn at kostnadsanslagene
for innkvartering er beheftet med stor usikkerhet.
Et eventuelt OL-arrangement vil by på betydelige utfordringer
for og nødvendiggjøre investeringer i vegnettet
i og rundt Tromsø-området og på flyplassene
i Tromsø og Bardufoss. Meldingens kap. 7 er utarbeidet i
samarbeid med og basert på vurderinger fra Samferdselsdepartementet.
På forespørsel fra Tromsø 2014
AS har Statens vegvesen og Avinor AS levert rapporter om transportutfordringer
i forbindelse med et eventuelt OL i Tromsø.
Avinors rapporter tar utgangspunkt i at OL i
1994 medførte en økning på ca. 160 000
terminalpassasjerer for flyplassene Fornebu og Gardermoen.
Til grunn for Avinors beregninger for et eventuelt
OL i Tromsø i 2014 ligger en forventet økning
i ordinær flytrafikk på 40 pst. Samlet antall
OL-reisende anslås til 200 000 terminalpassasjerer.
For at Tromsø og Bardufoss Lufthavn
skal kunne håndtere den trafikken som forventes under et
eventuelt OL i Tromsø i 2014 er det nødvendig
med kapasitetsutvidelse og tilrettelegging ved begge flyplassene.
Avinors beregninger tar ikke eksplisitt hensyn
til besøkende som er innkvartert i flyavstand fra Tromsø. Det
er derfor betydelig tvil om søkers planer om innkvartering
av gjester i flyavstand fra Tromsø vil være gjennomførbare.
Ifølge Avinors beregninger i hovedrapporten
vil nødvendige investeringer beløpe seg til 366-494
mill. kroner. Denne vurderingen forutsetter at Tromsø Lufthavn skal
være hovedflyplass, med noe avlastning fra Bardufoss på kritiske
dager. I tilleggsrapporten er det foretatt vurderinger som baserer
seg på at bruken av Bardufoss Lufthavn økes. Dette
vil føre til kostnadsbesparelser. I tilleggsrapporten anslås
totalkostnadene til 250-300 mill. kroner.
I søknaden fra Tromsø 2014
AS av 2. mai 2004 er det budsjettert med 278 mill. kroner i statlige
investeringer ved flyplassene.
Basert på Avinors vurderinger anslår
Samferdselsdepartementet kostnadene til 435 mill. kroner, fordelt
på 350 mill. kroner til investeringer med antatt etterbruksverdi,
og 85 mill. kroner til investeringer som følge av et OL.
Differansen mellom søkers kostnadsanslag
på 278 mill. kroner og Samferdselsdepartementets anslag
på 435 millioner skyldes i hovedsak at det høyeste
kostnadsanslaget er basert på at Tromsø Lufthavn
tar tyngden av trafikken, mens Bardufoss Lufthavn mer er å betrakte
som avlastningslufthavn ved de største trafikktoppene.
I søknaden fra Tromsø 2014
AS er det budsjettert med investeringskostnader i tråd
med det laveste anslaget fra Avinor, som forutsetter betydelig bruk
av Bardufoss Lufthavn. Det er ikke tatt hensyn til økte driftskostnader.
På denne bakgrunn vurderes kostnads-anslagene
i søknaden til å være for lave.
Rapporten fra Statens vegvesen - Region Nord skisserer
trafikale løsninger knyttet til vegnettet for å møte
de utfordringer et eventuelt OL-arrangement vil innebære.
Foruten å sikre at vegnettet er godt
nok utbygget til å håndtere trafikale utfordringer,
presiserer Vegvesenet behovet for å være forberedt
på uvær og trafikkuhell som kan medføre
ubeleilige forsinkelser i trafikkavviklingen. Det kan bli aktuelt
med økt driftsberedskap ved ekstreme værforhold
og økt trafikkavviklingsberedskap ved trafikkuhell.
Når det gjelder driftsberedskap, påpeker
Vegvesenet at viktige forutsetninger er endret siden Lillehammer-OL.
Statens vegvesen besitter etter 2003 ikke egen produksjonsvirksomhet.
Dette medfører at økt driftsberedskap må bestilles
fra de entreprenørene som har kontrakter med Vegvesenet.
Det utvidete OL-området som er vurdert i rapporten (Alta-Tromsø-Narvik) består
av 7 kontraktsområder.
Disse organisatoriske endringene innebærer
større usikkerhet for kostnader knyttet til økt
driftsberedskap. Slike kostnader er ikke inkludert i Vegvesenets
kostnadsanslag.
Tilfredsstillende trafikkavvikling krever et
opplegg som sikrer at alle stopp i trafikken blir oppdaget og løst hurtigst
mulig. Det er av stor betydning for arrangementet at konkurranser
ikke blir utsatt. For å sikre tilfredsstillende koordinering
av trafikkavviklingen, med de krav det stiller til informasjonsflyt,
er det nødvendig at arbeidet ledes av en trafikksentral.
Kostnader for økt trafikkavviklingsberedskap er ikke inkludert
i Vegvesenets kostnadsanslag.
Statens vegvesen vurderer det samlede investeringsbehovet
innen 2014 til 1 155 mill. kroner, inkludert prosjektene som er
sikret investeringsmidler gjennom Tromsøpakke 2 (95 mill.
kroner). I tillegg kommer nødvendige investeringer i tilfartsparkeringer
på 60 mill. kroner.
Ovennevnte kostnadsoverslag gjelder investeringer som
Vegvesenet betrakter som nødvendige investeringer, forutsatt
et kompakt OL i Tromsø. Det er i tillegg skissert en rekke
mulige tilleggsinvesteringer til om lag 2 500 mill. kroner.
I forbindelse med de ulike arenaene vil det
måtte bygges tilførselsveger, gangveger og parkeringsplasser.
Disse kostnadene inngår ikke i Vegvesenets beregninger
av vegkostnadene, da de forutsettes å inngå i
arenakostnadene. Totalt beregner Vegvesenet disse kostnadene til
230 mill. kroner.
I søknaden fra Tromsø 2014
AS er det satt av 950 mill. kroner i statlige veginvesteringer.
Dette er for lavt i henhold til den gjennomgang og kvalitetssikring
av materialet som Vegdirektoratet senere har foretatt. Kostnader
knyttet til økt driftsberedskap og økt trafikkavviklingsberedskap,
som ikke inngår i Vegvesenets kostnadsbetraktninger, er
ikke hensyntatt i søkers kostnadsbudsjett. Det samme gjelder
for vegkostnader knyttet til OL-arenaene.
Vegdirektoratet kommer frem til at investeringer
for 845 mill. kroner er prosjekter som vil komme uavhengig av OL,
mens investeringene for de resterende 310 mill. kroner er OL-spesifikke.
Det er per dato ikke mulig å klargjøre om prosjektene
som vil komme uavhengig av OL vil bli prioritert innen 2014.
På bakgrunn av gjennomgangen av rapportene
er det departementets vurdering at søkers kostnadsanslag
for forhold av betydning for vegnettet er for lavt.
I søknaden fra Tromsø 2014
AS er det budsjettert med 400 mill. kroner til transport.
Departementet anfører at det ikke gis
tilstrekkelig informasjon i søknaden til å gi
en reell vurdering av kostnadsanslagene tilknyttet kollektivtransporten under
et eventuelt OL i Tromsø.
I ny søknad av 2. mai 2004 har Tromsø 2014
AS fremskyndet avviklingstidspunktet til perioden 21. februar-9.
mars.
Det har vært stor grad av usikkerhet
knyttet til hvorvidt lysforholdene tilfredsstiller kravene til fjernsynsproduksjon
i den planlagte avviklingsperioden.
I brev til Kultur- og kirkedepartementet fra
Norsk rikskringkasting (NRK), datert 16. september 2004, fremgår
det at nødvendige vær- og lysmålinger
ikke er foretatt per dato, og at det i søknaden av 2. mai
2004 ikke presenteres dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere
om lysforholdene ved de aktuelle arenaer tilfredsstiller kravene
til fjernsynsproduksjon.
I perioden 19.-22. oktober 2004 utførte
NRK lysmålinger på de aktuelle utendørsarenaene
på oppdrag fra Tromsø 2014 AS. I brev fra NRK
til Tromsø 2014 AS med kopi til Kultur- og kirkedepartementet
blir det konkludert med at det er tilstrekkelig lys til å gjennomføre
fjernsynsproduksjon i forbindelse med et eventuelt OL i Tromsø.
NRK anbefaler at kontrollmålinger foretas i februar/mars
2005.
På bakgrunn av de ovennevnte opplysninger
synes usikkerhet vedrørende lysforhold redusert. Det er
imidlertid ikke dokumentert at internasjonale særforbund aksepterer
avviklingstidspunktet, noe som kan redusere inntektene fra fjernsynsavtaler.
Å arrangere olympiske leker innebærer
betydelige utfordringer i forhold til sikkerhetsopplegg. Gjennomgangen
av søkers planer for sikkerhet er utarbeidet i samarbeid
med og basert på vurderinger fra Justis- og politidepartementet.
Søkers anslag for kostnader til sikkerhet
er noe oppjustert i forhold til kostnadene under OL på Lillehammer
i 1994.
Troms politidistrikt har gitt en sikkerhetsvurdering
i forbindelse med et eventuelt OL i Tromsø i 2014. Man konkluderer
med at sikkerheten vil være like godt ivaretatt under et
eventuelt OL i Tromsø som på Lillehammer i 1994.
Vurderingen fra Troms politidistrikt inkluderer
ikke kostnadsberegninger.
Den senere tids utvikling på terrorsiden
har imidlertid vist at man også i idrettssammenheng må planlegge for
et betydelig økt sikkerhetsnivå sammenliknet med situasjonen
i 1994. Justis- og politidepartementet regner med at både
planleggingsprosessen og gjennomføringsfasen for sikkerhet
blir klart mer omfattende enn hva tilfellet var for 10 år
siden. Konkret vil det måtte legges ned mer ressurser både
i grensekontroll, vakt- og sikringsoppgaver samt andre sikkerhetsrelaterte
funksjoner enn man gjorde på Lillehammer. Man vil løpende
måtte vurdere om politiet skal investere i nytt materiell
og utstyr over tid eller som en kraftinnsats rett før lekene.
Dette gir grunnlag for usikkerhet omkring behovet for øremerkede
budsjettressurser til sikkerheten under et olympisk arrangement
i Tromsø.
Justis- og politidepartementet regner med at
også avvikling av lekene i Tromsø vil få konsekvenser
for de øvrige deler av landet når det gjelder
avgivelse av ressurser og økte sikkerhetsoppgaver.
Justis- og politidepartementet legger til grunn
at konseptet for planleggingsfasen fra Lillehammer kan anvendes
for planleggingsprosessen forut for Tromsø i 2014. Men
gjennomføringsfasen med både investeringer og
drift vil åpenbart preges av betydelige budsjettbehov.
Departementet bemerker at det er problematisk å foreta
en direkte sammenlikning av kostnader til sikkerhet mellom Lillehammer-OL
i 1994 og et eventuelt arrangement i Tromsø i 2014 ut fra
opplysningene som kommer frem i søknaden. Basert på opplysningene
fra Justis- og politidepartementet er det rimelig å konkludere
med at Tromsø 2014 AS ikke har tatt tilstrekkelig hensyn
til de endrede forutsetninger av sikkerhetsbildet siden 1994. Kostnadsprognosene
for sikkerhetsutfordringer ved et OL i Tromsø i 2014 er beheftet
med betydelig usikkerhet, men det må påregnes
langt større kostnader enn hva som var tilfelle under Lillehammer-OL.
En eventuell søknad fra Tromsø 2014
AS til IOC om å arrangere OL i 2014 betinger en statlig
bruttogaranti og omfattende statlige tilskudd. En vurdering av de samfunnsmessige
og regionale effektene av et eventuelt OL i Tromsø i 2014
er derfor et viktig moment i vurderingen av søknaden fra
Tromsø 2014 AS.
I søknaden av 2. mai 2004 er det i
liten grad informasjon om vurderingen av potensielle effekter av å arrangere
OL i Tromsø i 2014. Det foreligger imidlertid flere bakgrunnsnotater
om ulike typer potensielle effekter som vedlegg til og i form av
ettersendelser til den første søknaden.
Det er store usikkerheter knyttet til å forutsi
effekter av et OL ti år frem i tid. Det er spesielt vanskelig å anslå de
langsiktige virkningene. Rapportene som er utarbeidet for Kommunal-
og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet behandler
forhold som mangler eller er mangelfullt utredet i materialet som
er levert av og for Tromsø 2014 AS, og vurderer prognosene
som legges frem i søknadsmaterialet vedrørende
ringvirkninger av et eventuelt OL i Tromsø.
De analysene som er gjort av effektene av OL
på Lillehammer er først og fremst fra tiden før
og umiddelbart etter avviklingen av arrangementet. Det er i liten
grad foretatt analyser av de langsiktige effektene i forhold til
de omfattende investeringene i en bredere samfunnsøkonomisk
sammenheng. I rapporten fra TØI, "Regionale virkninger
av OL i Tromsø", er tilgjengelig dokumentasjon om effekter
av Lillehammer-OL benyttet som bakgrunnsmateriale. I rapporten oppsummeres
det at det er stor grad av usikkerhet knyttet til de langsiktige
effektene av arrangementet: "Erfaringene fra Lillehammer er usikre,
slik at man ikke kan si at OL der hadde entydig positive effekter
for næringsliv og sysselsetting."
På bakgrunn av søknaden fra
Tromsø 2014 AS utlyste Kommunal- og regionaldepartementet
et utredningsoppdrag om regionale effekter av et eventuelt OL i
Tromsø i 2014. Oppdraget gikk til TØI, som fremla
sin rapport 6. september 2004. Rapporten tar utgangspunkt i de forventede
effekter slik de er presentert av og for Tromsø 2014 AS,
inkludert ettersendte notater. TØI har i tillegg gjort
egne og uavhengige vurderinger av effekter av et eventuelt OL i
Tromsø.
TØI peker på at det er en
rekke faktorer som vil påvirke effektene av et OL i Tromsø,
både negativt og positivt. I rapporten understrekes at
det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene som ligger til
grunn for søknaden fra Tromsø 2014 AS. Det uttales
videre i rapporten at å bruke inntil 10 mrd. statlige kroner
på OL ikke er et spesielt godt tiltak for langsiktig næringsutvikling,
sammenliknet med mange andre tiltak som kunne vært gjennomført
til samme pris.
TØI-rapporten gjennomgår befolknings-
og næringsstrukturen i de to kommunene og fylkene de tilhører,
sammenligner de to kommunene med hverandre og med landet som helhet
og gir en omtale av antatte effekter av Lillehammer-OL. TØI
tar imidlertid forbehold om at hva som var effektene av OL på Lillehammer
er vanskelig å isolere fra effektene av andre, mer generelle,
utviklingstrekk. Derfor vil omtalen av "OL-effekten" måtte
oppfattes mer som antydninger enn som observasjoner av OL-effekten.
På bakgrunn av denne kartleggingen
mener TØI at OL på Lillehammer etter all sannsynlighet
har hatt betydelige lokale og til dels regionale effekter for sysselsetting,
befolkningsutvikling og næringsutvikling i forkant av selve
OL-arrangementet.
Utviklingen i bosetting og sysselsetting for
Oppland samlet har vært vesentlig svakere enn landsgjennomsnittet,
mens utviklingen for Lillehammer har vært noe over landsgjennomsnittet
(vesentlig over når det gjelder sysselsetting). Det synes å være
enighet blant forskere om at lekene i seg selv hadde store
effekter i tiden forut for og under arrangementet. De langsiktige utviklingstrekkene,
både lokalt og nasjonalt, påvirkes imidlertid
i mindre grad av store evenementer enn av strukturelle forhold.
Vurderingene av potensialet for vekst i reiselivseksporten
er et sentralt tema i TØIs vurderinger, spesielt Tromsøs
kvaliteter som turistattraksjon. Utgangspunktet er vurderinger av
vekstpotensialet som anslås til 30 pst. målt i
eksportverdi for landsdelen, samt prognosene om at Nord-Norges andel
av internasjonale overnattinger potensielt kan øke fra
10,1 pst. i 2003 til 20 pst. i 2015. Ut fra egne analyser kommer TØI
frem til at dette er klart optimistiske anslag, og konkluderer som
følger:
"Det er neppe grunn til å betvile at det
foreligger vekstmuligheter. De høyeste vekstoverslagene
synes imidlertid urealistiske. Anslaget på 30 % vekst
i reiselivseksporten synes optimistisk, men representerer kanskje
ikke noen stor overdrivelse, gitt at man kan oppfylle de angitte
forutsetningene om betydelig forbedret produktutvikling, promosjon
og markedsføring. Samtidig må man legge seg på minnet
at vinterlekene på Lillehammer ikke ga forventet vekst
i ettertid (...)."
Selv om vurderingene som er gjort på forespørsel
av Tromsø 2014 AS anses som optimistiske, er det likevel innenfor
reiseliv at TØI anser sjansene for langsiktige effekter
som størst. Dette betinger en satsing som innebærer
store kostnader i forkant av arrangementet, både i forhold
til produktutvikling, promosjon og markedsføring.
Det gis ikke tilfredsstillende informasjon i
søknaden om hvor mye ressurser som kreves for å utløse
det potensialet som søker peker på for reiselivsutvikling. Markedsføringen
av landsdelen som reisemål er bare en av flere forutsetninger
som må være oppfylt for at det potensialet som
beskrives skal utløses. Ifølge notatet "Hvilke
muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet?" vil kostnadene
til markedsføring alene beløpe seg til 500-750
mill. kroner. Det er uklart hvem som skal finansiere et slikt beløp.
Det er imidlertid på det rene at lokale og regionale myndigheter
ikke har anledning til å bruke ressurser i denne størrelsesorden på markedsføring
uten betydelige overføringer fra staten. Mye av ansvaret
vil dermed falle på næringslivet selv eller staten.
Dette medfører økt usikkerhet knyttet til både
statens kostnader og effektene av et eventuelt OL.
TØI peker på at de planlagte
investeringer i bygg og anlegg er av de mest konkrete indikatorene
for å måle virkninger for næringsliv
og sysselsetting. TØI har bedt Entreprenørforeningen
for bygg og anlegg (EBA) i Hålogaland om å anslå hvilken
kapasitet bransjen har i Troms og Tromsø. På bakgrunn
av EBAs vurderinger fastslår TØI at den sterke
konsentrasjonen av investeringer knyttet til OL innebærer,
dersom EBAs vurderinger av kapasiteten er rett, at bransjen ikke
kan ta unna investeringene på egen hånd, selv
om de gjennomføres over fire år.
Søkers forventninger for bygg- og anleggssektoren fremstår
iflg. departementet samlet sett som lite realistiske. Det er ikke
gitt at de fleste kontrakter tilknyttet OL tilfaller Norge generelt
og regionen spesielt. Dette skyldes blant annet den manglende kapasiteten
i næringen, og den manglende muligheten til å tildele
kontrakter til regionale entreprenører uten konkurranse
med nasjonale og internasjonale aktører.
Et eventuelt OL i Tromsø vil binde
opp ressurser både i form av kapital og arbeidskraft. Disse
ressursene har en alternativ bruk som ikke vil bli realisert ved
et eventuelt OL Dersom den økte ressursbruken inntreffer i
en høykonjunktur, vil fortrengningseffektene være større
enn om den inntreffer i en lavkonjunktur. Fortrengningseffektene
vil bli lavere dersom det er muligheter for å importere
arbeidskraft.
Fortrengning av øvrig næringsvirksomhet
kan føre til prisøkninger. Dette kan ha som effekt
at det øvrige næringslivet ikke får tilgang
til ressurser til samme pris som tidligere.
Investeringer i infrastruktur til et eventuelt
OL vil kunne føre til utsettelser for andre og mer lønnsomme prosjekter.
Det kan da oppstå et samfunnsøkonomisk tap som
ikke er medregnet i arrangementets kostnader. Dette er i liten grad
tatt hensyn til i materialet som er utarbeidet av og for Tromsø 2014
AS.
Miljøverndepartementet understreker
at det er stor usikkerhet rundt hvilke miljøvirkninger
et eventuelt OL-arrangement vil få. Dette er blant annet
knyttet til lokalisering av anlegg og transportavvikling.
Miljøverndepartementet vil videre peke
på at dersom søknaden fra Tromsø 2014
AS skal kunne realiseres når det gjelder målet
om å revitalisere bærekraftsbegrepet og bli et
miljøvennlig OL, er det behov for å bruke betydelig
mer ressurser til å sikre en miljømessig forsvarlig
avvikling enn tilfellet var ved OL på Lillehammer. Begrunnelsen
for dette er tredelt; det bør foretas en bedre oppfølging
av miljøtiltak i etterkant av eventuelle leker i Tromsø enn
tilfellet var på Lillehammer, søknaden fra Tromsø 2014
er ambisiøs på miljøsiden og IOCs krav
til integrering av miljø i lekene er mer omfattende nå enn
for ti år siden.
I meldingens kap. 10 er mulige ringvirkninger
av et OL-arrangement i Tromsø i 2014 slik de fremkommer i
søknaden med vedlegg og tilleggsrapporter gjennomgått
med hensyn til befolknings-, sysselsettings- og næringsutvikling,
reiselivsutvikling, bygg- og anleggssektoren samt mulige fortrengningseffekter eller
alternativ bruk av ressursene som ikke blir realisert ved et eventuelt
OL.
Det foreligger ikke omfattende forskning om
langtidseffektene av OL på Lillehammer i 1994. Det er vanskelig å isolere
OL-effekter fra andre årsaksforhold, men det er alminnelig
antatt at ringvirkningene er størst forut for og under
arrangementet. På bakgrunn av forskjeller i befolknings-
og næringsstruktur og den geografiske avstanden til Oslo
er det videre reist spørsmål ved om erfaringene
fra Lillehammer-OL i 1994 er direkte relevante for et arrangement
i Tromsø i 2014.
Gjennomgangen viser iflg. departementet at en
må anta at forventningene om betydelige positive ringvirkninger
av et OL i Tromsø i 2014 er overdrevet. Positive effekter
for reiselivsnæringen forutsetter egen satsing på profilering
og markedsføring som ikke er tilstrekkelig hensyntatt i
OL-søknaden, og det hersker betydelig usikkerhet med hensyn
til muligheten for å lykkes med innovasjon i næringsutvikling
og vekst i sysselsetting som følge av OL.
På denne bakgrunn kan det oppsummeres
at det ikke foreligger regionalpolitiske og næringsmessige
grunner til at staten bør gå inn med ressurser
i det omfang som et OL-arrangement krever.
Når det gjelder miljøprofilen
i arrangementet, slik den er presentert av søker, synes
det som om de budsjetterte kostnadene ikke er tilstrekkelige for å ivareta ambisjonene.
I en totalvurdering av spørsmålet
om det skal stilles statsgaranti for søknaden fra Tromsø 2014
AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics
i 2014, er det fire hovedforhold som er sentrale for Regjeringens
vurdering:
1. Totale kostnader,
herunder usikkerheter ved kostnadsanslag i søknaden.
2. Bruk og prioriteringer av spillemidler.
3. Forventede effekter av arrangementet.
4. Mulighetene for at søknaden
kan nå frem.
I en vurdering av ressursbruken ved å arrangere
OL i Tromsø i 2014 må det tas hensyn til omfanget
av de anslåtte kostnader, usikkerheter knyttet til kostnadsanslagene
og de samfunnsmessige effektene som kan forventes i forhold til
ressursbruken. Eventuelle ressurser til å arrangere OL
må også vurderes i forhold til alternative formål
og behov, ikke minst på kultur- og idrettsområdet.
En eventuell videre søknadsprosess
er anslått til å koste minimum 75 mill. kroner.
Det er derfor nødvendig å vurdere søknadens
kvalitet også i forhold til IOCs krav til byer som søker
om å arrangere olympiske leker.
En eventuell statsgaranti for søknaden
fra Tromsø 2014 AS må omfatte alle kostnader som
er nødvendige for å gjennomføre arrangementet
og kan i forhold til IOC ikke være beløpsspesifikk.
I søknaden anslås totalkostnadene til 15 680 mill.
kroner, med behov for et statlig tilskudd på 9 540 mill.
kroner (ekskl. bruk av spillemidler).
Påviste usikkerheter ved søkers
kostnadsanslag for flere viktige budsjettposter, herunder finansiering
av deltakerlandsby, søkers kostnadsanslag for transport, sikkerhet
og idrettsanlegg innebærer at en endelig statsgaranti vil
kunne bli betydelig høyere enn 15 680 mill. kroner. Også det
"pessimistiske" budsjettanslaget er beheftet med usikkerhet.
Usikkerhet knyttet til forventede effekter på befolkning,
sysselsetting, næringsutvikling og reiselivsutvikling tilsier
at et OL i Tromsø i 2014 ikke forsvarer bruk av statlige
midler i nevnte størrelsesorden.
Et eventuelt OL i Tromsø vil innebære
omfattende bruk av spillemidler til idrettsformål. Det
er lagt til grunn minimum 22,3 pst. av anleggskostnadene, som ut
fra kostnadsanslagene i søknaden tilsvarer om lag 430 mill.
kroner. Påviste mangler ved søkers anslag for investeringskostnader
til idrettsanlegg vil kunne innebære ytterligere bruk av
spillemidler utover det anslåtte beløp. Dette
vil innebære en tilsvarende reduksjon av tilskudd til ordinære
anlegg og andre idrettsformål i hele landet.
De påpekte usikkerheter og svakheter
ved søkers etterbruksplaner for idrettsanleggene bidrar
til Regjeringens vurdering av at OL i Tromsø ikke vil være
et velegnet virkemiddel til å oppfylle sentrale idrettspolitiske
målsettinger.
De olympiske vinterleker er blitt arrangert
i Norge to ganger tidligere, i 1952 og 1994. Vinteridrett står
sterkt i Norge og det er derfor ikke unaturlig at Norge over tid tar
ansvar som vertsnasjon for De olympiske vinterleker og Paralympics.
Tidsspennet mellom Lillehammer-OL og et eventuelt OL i Tromsø er
imidlertid kun 20 år, og Regjeringen anser det ikke som
rimelig at Norge skal ta på seg de store kostnadene et
OL i Tromsø vil innebære så kort tid
etter Lillehammer-OL.
På denne bakgrunn er det Regjeringens
tilråding at det ikke stilles statsgaranti for søknaden
fra Tromsø 2014 AS om å arrangere De olympiske
vinterleker og Paralympics i 2014.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet,
Eli Sollied Øveraas, viser til at Den Internasjonale Olympiske
Komité (IOC) i juli 2007 skal ta stilling til arrangementssted
for De olympiske vinterleker i 2014. Komiteen viser
videre til at flertallet i Norges Idrettsforbund med knapt flertall
har gått inn for at Norge bør søke om å arrangere
De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014 med Tromsø som
søkerby. Dette vedtaket er fattet under forutsetning av
at det gis statsgaranti.
Komiteen konstaterer at søknaden
fra Tromsø 2014 AS skisserer et helhetlig konsept som forener viktige
samfunnsmessige hensyn som bærekraftig utvikling, næringsutvikling
og universell utforming med å arrangere et vinter-OL. Komiteen ser
dette som positivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen mener at kostnadene som beskrevet
i søknaden er underbudsjettert. Flertallet understreker
at ved å stille en statsgaranti, må staten garantere
for bruttobeløpet, som innebærer å garantere
for hele arrangementets gjennom-føring, også eventuelle
kostnader som kan komme til å gå utover det budsjetterte.
Flertallet er av den oppfatning
at eventuelle midler til OL må vurderes i forhold til alternative formål
og behov, ikke minst på kultur- og idrettsområdet. Flertallet er
kjent med at konsekvensen ved å gi statsgaranti vil være
at det blir mindre handlingsrom for andre gode formål de
neste ti årene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at OL i Tromsø har mange
positive effekter. Det legges opp til et spennende arrangement i
et arktisk landskap. Lekene vil foregå innenfor et konsentrert
område, noe som gjør arrangementet svært
publikumsvennlig. OL i Tromsø vil kunne bli et utradisjonelt
og spektakulært arrangement. Disse medlemmer går
inn for at det gis en statsgaranti til OL i Tromsø i 2014. Disse
medlemmer vil også understreke det grundige arbeidet Tromsø 2014
A/S har gjort med søknaden om statsgaranti. Planleggingen
av arrangementet har kommet lenger enn Lillehammer-OL hadde på samme
tid i prosessen. Disse medlemmer mener at Regjeringens
holdning til OL i Tromsø bærer preg av en forutinntatt
holdning om å ikke gi statsgaranti. På en rekke punkter
har Regjeringen andre vurderinger eller synspunkter enn Tromsø 2014.
For eksempel har Regjeringen i sin vurdering lagt vekt på at
søknaden ikke er i henhold til det statlige kvalitetsregimet,
et regime som da Tromsø 2014 leverte sin søknad
til Idrettsstyret 3. mai i 2004, ikke gjaldt for denne type forprosjekter. Disse
medlemmer stiller også spørsmålstegn
ved om søknaden omfattes av kravene et slikt regime stiller.
Et annet eksempel gjelder lufttransport. Det foretas en sammenlikning
mellom Lillehammer og Tromsøs beliggenhet i forhold til
de nærliggende, aktuelle flyplasser. På søkertidspunktet
tok det henholdsvis 3 og 4 timer å reise fra Gardermoen
og Fornebu til Lillehammer. Tromsø har sin flyplass 4 km fra
sentrum, med Bardufoss Lufthavn 2 timer unna. Dette skulle ved en
sammenlikning falle positivt ut for Tromsø, men departementet
vurderer dette motsatt:
"Mens tilreisende som ankom Gardermoen hadde en time
kortere reisetid til OL-arenaene i forhold til Fornebu, vil tilreisende
som ankommer Bardufoss ha om lag to timers lengre reisetid til arenaene
i forhold til Tromsø Lufthavn. Avinor påpeker
at dette vil gjøre Bardufoss Lufthavn relativt lite attraktiv
som lufthavn for de fleste."
Disse medlemmer viser til at
det viktige ikke er avstanden mellom flyplassene, men avstanden
til arenaene som er kortere for begge flyplassene i Tromsø enn
tilfellet var for Lillehammer. Et tredje eksempel er bruk av spillemidler
hvor Regjeringen hevder at disse ikke skal føres på inntektssiden,
til tross for at dette ble gjort når det gjaldt Lillehammer-OL.
Det viser at meldingen bærer preg av en gjennomgående
negativ holdning til Tromsø 2014. Disse medlemmer mener
departementet burde hatt en mye nærmere dialog og kontakt
med Tromsø 2014 og oppklart og avklart ulike problemstillinger
før meldingen ble lagt frem.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har blitt
stilt spørsmålstegn ved om kontakten mellom departementet
og Tromsø 2014 har vært god nok. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til brev fra statsråd
Valgerd Svarstad Haugland datert 7. februar 2005 (vedlegg).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiser at søknaden om et OL i Tromsø 2014
er et visjonært forsøk på å sette
Nord-Norge og kysten på kartet gjennom å arrangere
verdens største vintersportsarrangement. Disse medlemmer ser
at et OL arrangert i Tromsø kunne ha betydd positive ringvirkninger
for reiselivet og næringslivet i landsdelen.
Disse medlemmer ser det er mange
vansker og en stor usikkerhet knyttet til prosjektet. Kostnadene
vil være store, både for staten og andre. Erfaring
tyder på at kostnadene kan bli langt større enn
det som er beregnet mens etterbruk og ringvirkninger av prosjektet
kan være overvurdert. Disse medlemmer mener
ikke at Norge skal avstå fra å arrangere OL, men disse medlemmer mener
det skal stilles strenge krav til å vurdere økonomi,
ringvirkninger og alternativ bruk av midler det koster oss. Usikkerheten
er stor rundt søknaden om et OL i Tromsø i 2014.
Det er i 2014 bare gått 20 år siden sist Norge
arrangerte OL. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn
for en norsk søknad om OL i 2014.
Disse medlemmer har registrert
at Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité er
positive til søknaden, og at de ser på Tromsø som
den beste norske kandidaten. Disse medlemmer er positive til
at et OL dersom det blir arrangert i Norge, skjer i Nord-Norge. Disse
medlemmer ser på Tromsø som en naturlig
kandidat dersom Norge på nytt skal søke om å arrangere
vinter-OL. Disse medlemmer vil med et positivt utgangspunkt
vurdere en søknad ved et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er skuffet over Regjeringens nei til å stille
med den nødvendige statsgarantien for OL-søknaden
fra Tromsø 2014 AS. I tillegg til at et vinter-OL i arktiske
omgivelser i Tromsø ville være en fantastisk idretts-
og folkefest, mener disse medlemmer at et slikt arrangement
vil ha positive samfunnsmessige ringvirkninger som langt overstiger
den kortsiktige utgiften. Disse medlemmer mener et OL
i Tromsø vil være en vitamininnsprøyting
for hele den nordnorske landsdelen og være et løft
for de samiske områdene, kysten og nasjonen.
Disse medlemmer vil peke på at
Tromsøs OL-planer har bred støtte i landsdelen.
Blant annet har de tre nordligste fylkeskommunene, Landsdelsutvalget, Sametinget
samt 22 kommuner i Nord-Norge uttrykt sin støtte. I tillegg
har Tromsø 2014 fått støtte fra kulturlivet
og idretten i landsdelen, samt fra mange private bedrifter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen bruker usikkerhet knyttet til økonomi som sitt
viktigste argument for å avslå søknaden. Disse
medlemmer mener det er opplagt at planene for et arrangement
som ligger ti år fram i tid innebærer usikkerhet. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at dersom Regjeringen hadde ønsket
et nasjonalt løft - for idretten, turismen og for Nord-Norge
- så kunne man bedt om mer betenkningstid og mer dokumentasjon
omkring kostnadene før meldingen ble lagt fram.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil
bemerke at Regjeringen legger til grunn et meget pessimistisk syn
på de samfunnsmessige effektene av et OL i Nord-Norge. Dette
medlem viser til følgende sitat fra Transportøkonomisk
institutts (TØI) rapport om regionale effekter av et eventuelt
OL i Tromsø i 2014 (TØI 726/2004) som
er gjengitt i stortingsmeldingen:
"Vår vurdering er at å bruke inntil
10 milliarder statlige kroner på et OL ikke er et spesielt
godt tiltak for langsiktig næringsutvikling, sammenliknet
med mange andre tiltak som kunne vært gjennomført
til samme pris."
Dette medlem vil påpeke
at Regjeringens nei til Tromsøs OL-planer ikke innebærer
et ja til andre tiltak som kunne gi positive effekter i den nordlige
landsdelen. Dette medlem mener det med denne Regjeringen
er urealistisk å tro på en tilsvarende kraftig
satsing på Nord-Norge som det et OL ville innebære.
Dette medlem viser til at Regjeringen
mener det i 2014 vil ha gått for kort tid siden forrige
gang Norge arrangerte et OL (20 år). Dette medlem deler
ikke Regjeringens syn på dette området.
Dette medlem mener et OL i Tromsø peker
seg ut som et spennende og unikt konsept, og mener dette er godt
synliggjort gjennom søknaden fra Tromsø 2014 AS.
Dersom det ikke blir flertall for å gi
statsgaranti til Tromsøs OL-søknad i denne omgang,
vil dette medlem peke på at Tromsø framstår
som en høyaktuell søkerkandidat til det påfølgende
vinter-OL i 2018.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det må oppføres flere nye idrettsanlegg, samt
en medielandsby og en deltakerlandsby. Flertallet er
positiv til at søker i flere tilfeller planlegger å bruke
provisoriske innretninger i eksisterende haller.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er enig i departementets vurdering av behovet for nye anlegg sett
i forhold til eksisterende anlegg lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette
flertallet har merket seg at Regjeringen anser investeringskostnadene
for idrettsanlegg som underbudsjettert, blant annet på grunn
av omfattende ombyggingskostnader i forbindelse med etterbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at Tromsø 2014 AS har gjort
en god jobb når det gjelder forslag til etterbruk av anleggene.
Det er blant annet avholdt en egen etterbrukskonferanse. Disse
medlemmer viser til at Tromsø 2014 har skissert
flere muligheter for anleggene. Noen beholdes som idrettsanlegg,
andre bygges om. Når det gjelder for eksempel ishaller
finnes det i dag ingen nord for Trondheim. Bygging av slike anlegg
vil derfor dekke dette behovet. Skøytehallen i Tromsø er
planlagt bygget om til en multifunksjonshall som blant annet kan
brukes til ulike kulturarrangement. For den olympisk landsbyen og
mediesenteret er det skissert flere etterbruksmuligheter, for eksempel næringsarealer,
kontorarealer og ny forskningspark som undervisningsinstitusjoner
kan benytte seg av.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, konstaterer
at Tromsø har store utfordringer knyttet til innkvartering,
tatt i betraktning byens begrensede overnattingskapasitet, samt betydelige
avstand til andre større byer med stor overnattingskapasitet. Flertallet viser
til at det estimerte billettsalget i søknaden tilsvarer
ca. 90 000 betalende tilskuere hver dag under lekene. Selv om en
del av disse naturlig nok vil være lokale/fastboende,
vil det likevel være behov for innkvartering av et betydelig antall
ordinære tilskuere utover de akkrediterte, samt andre grupper
som frivillige, leverandører, politi, militære
mv.
Flertallet vil peke på at
tilgangen på overnattingstilbud og avstanden fra arenaene
vil påvirke billettsalget. På tross av bruk av
skip til overnatting, mener flertallet likevel at
Tromsø 2014 AS har vanskeligheter med å synliggjøre
tilstrekkelig innkvarteringskapasitet i rimelig avstand til arenaene.
Samtidig ser et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, positivt
på at Tromsø 2014 AS skisserer løsninger
for innkvartering som ikke medfører større økning
i permanente hotellsenger enn den vekst byen har hatt gjennom de
siste 15 årene. Dette gir større mulighet til å oppnå lønnsom drift
både i forkant og etterkant av 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Tromsø 2014 AS dekker
IOCs formelle krav til innkvartering for de ulike gjestekategoriene. Disse
medlemmer mener at søkerne har presentert et unikt
innkvarteringskonsept med overnatting på cruiseskip, hurtigruteskip
og andre båter. I tillegg kommer hoteller og privat innkvartering.
For at Tromsø og Bardufoss Lufthavn
skal kunne håndtere den trafikken som forventes under et
eventuelt OL i Tromsø 2014, er komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, innforstått
med at det er nødvendig med kapasitetsutvidelser og tilrettelegging
ved begge flyplassene.
Flertallet har merket seg at
søknaden fra Tromsø 2014 AS budsjetterer med investeringskostnader
i tråd med det laveste anslaget fra Avinor. I søknaden
fra Tromsø 2014 AS er det kalkulert med 950 mill. kroner i
statlige veginvesteringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at dette estimatet er for lavt i forhold til den
gjennomgang og kvalitetssikring av materialet som Vegdirektoratet
senere har foretatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds
med at bruk av hurtigbåt kan avlaste vegnettet og begrense
flytrafikken.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at det må påregnes en betydelig økning
i driftskostnader i tillegg til de nødvendige investeringene. Dette
flertallet har merket seg at det ikke er tatt hensyn til økte
driftskostnader i søkers budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er foretatt realistiske anslag
når det gjelder transportinvesteringene gjort av Tromsø 2014
AS. Disse medlemmer vil også understreke
at i tillegg til økte driftskostnader når det
gjelder flyplassene, vil også den økte trafikken
gi økte driftsinntekter til Avinor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, konstaterer
at proposisjonen tar utgangspunkt i søkers "pessimistiske"
kostnadsanslag. Tatt i betraktning at slike komplekse arrangement
gjør det vanskelig å beregne nøyaktige
kostnader, samt milliardsprekken i budsjettet til Lillehammer-OL, gjør
at flertallet anser dette som et fornuftig utgangspunkt.
Flertallet erkjenner at et eventuelt
OL i Tromsø i 2014 vil innebære omfattende investeringer
i idrettsanlegg. Det er lagt til grunn at minimum 22,3 pst. av investeringskostnadene
til idrettsanlegg vil måtte tas fra spillemidlene til idrettsformål.
Dette er den samme relative andelen som ble brukt til Lillehammer-OL.
Flertallet vil peke på at
det primære målet for den statlige idrettspolitikken
er å gi et lokalt tilbud til barn og ungdom gjennom tilskudd
til aktiviteter innenfor den medlemsbaserte idretten og tilskudd
til anleggsutbygging.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at anvendelse av spillemidler til et OL i Tromsø vil
måtte innebære en tilsvarende reduksjon av tilskudd
til anlegg i kommunene og til andre idrettsformål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at dette beløpet skal gis over en 10-årsperiode
og at endringen av tippenøkkelen har ført til
en betydelig økning i bevilgningene til idretten. Dette
gjør at det vil være rom til både å bygge
anlegg i Tromsø og i andre deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til at idretten, ved Norges Idrettsforbund, er innforstått
med at det vil bli benyttet spillemidler i forbindelse med et OL
i Tromsø i omtrent samme utstrekning som under Lillehammer-OL,
der 22,3 pst. av investeringskostnadene til idrettsanlegg ble dekket opp
ved bruk av spillemidler. Dette medlem mener det
er naturlig at idretts-Norge bidrar økonomisk til et slikt
arrangement gjennom bruk av spillemidler. Dette medlem vil
samtidig påpeke faren for at andre anlegg og tiltak innen
idretten vil lide dersom andelen spillemidler blir så høy
som skissert. Dette medlem vil derfor gå inn
for at andelen spillemidler begrenses oppad til 10 pst. av investeringskostnadene knyttet
til idrettsanlegg, og at disse midlene fases inn over flere år.
Dette for å redusere negative konsekvenser for tilskudd
til anlegg i andre kommuner og til andre idrettsformål,
som det medlemsbaserte tilbudet til barn og ungdom.
Dette medlem mener en begrenset
bruk av spillemidler kan forsvares av flere grunner og vil her peke på følgende:
– OL vil
representere et løft for idretts-Norge generelt og for
idretten i Nord-Norge spesielt.
– Planene tilsier at de fleste
anleggene skal kunne huse breddeidrettsformål etter lekene.
– Anleggene som realiseres vil
kunne huse større idretts- og kulturarrangementer.
– Nord-Norge mangler flere av
anleggstypene som skal bygges i forbindelse med vinter-OL. Slike anlegg
vil ha betydning for framtidige rekrutterings- og utviklingsmuligheter
for disse idrettene i regionen. Kun et fåtall ville bli
etablert uten OL.
– Spillemidlene skal fases inn
over en lengre periode. Dermed unngår man at realiseringen
av andre gode anleggsprosjekter må utsettes ett særskilt år.
Dette medlem vil som et konkret
eksempel peke på at det i dag ikke er en eneste ishall
nord for Trondheim, og at vi med et OL i Tromsø ville fått
rustet opp idrettsarenaer og annen infrastruktur i en landsdel som Regjeringen
ellers vier liten oppmerksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at i søknaden fra Tromsø 2014 AS av 2. mai 2004
er de totale kostnadene anslått til 15 680 mill. kroner,
med behov for statlige tilskudd på 9 540 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at mangler og usikkerhetsmomenter ved kostnadsanslagene
tilsier at søknaden ikke gir en fullstendig oversikt over
totalkostnadene ved arrangementet eller behovet for statlige tilskudd
til et eventuelt OL i Tromsø.
Dette flertallet viser til følgende
momenter som er sentrale for denne vurderingen:
– Forventede
tilskudd av spillemidler på 415 mill. kroner er inkludert
i søkers inntektsanslag, men er ikke medregnet i søkers
anslåtte behov for statstilskudd. Det anslåtte
behovet for statstilskudd er dermed reelt sett 415 mill. kroner
høyere enn det som fremgår av søknaden.
– Investeringskostnadene for idrettsanlegg
(1 919 mill. kroner) anses som underbudsjettert, blant annet på grunn
av omfattende ombyggingskostnader i forbindelse med etterbruk.
– Investeringskostnader til deltakerlandsbyen
er ikke tatt inn i budsjettet. Landsbyen er forutsatt bygget ut
av private og leid inn til OL, og det er derfor ført opp
600 mill. kroner under drifts- og leiekostnader. Grunnlaget for
gjennomføringen av dette, for eksempel i form av intensjonsavtaler,
er ikke synliggjort i søknaden. I vedlegg til søknaden
er investeringsbehovet for å realisere landsbyen anslått
til 2 500 mill. kroner.
– Kostnadene til transport ligger
i nedre sjikt i forhold til anbefalingene fra Avinor og Statens Vegvesen
- Region Nord. Det må påregnes en betydelig økning
i driftskostnader i tillegg til de nødvendige investeringene.
Det er ikke tatt hensyn til økte driftskostnader i søkers
budsjett.
– Kostnader til sikkerhet anses
som underbudsjettert. Søkers kostnadsanslag er kun en liten
oppjustering av tilsvarende kostnader under Lillehammer-OL i 1994,
på tross av at trusselbildet har endret seg betydelig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er gjort en god jobb med kostnads-
og inntektsanslagene for prosjektet. Når det gjelder beregninger
av hvor stor statens bidrag skal være, legger disse
medlemmer til grunn det laveste inntektsanslaget og den
høyeste kostnadsberegningen. Ved dette alternativet er
det tatt høyde for endrede kostnader både før,
under og etter selve arrangementet. Statens bidrag vil ligge på anslagsvis
9,955 mrd. kroner, inkludert bruk av spillemidler. Dette er etter disse
medlemmers syn både realistisk og forsvarlig. Sammenliknet
med OL på Lillehammer vil både inntektene og kostnadene
være høyere ved et Tromsø-OL, mens det
netto statlige tilskuddet vil være på omtrent
samme nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at gjennomgangen har vist at den endelige kostnaden ved et
OL-arrangement i Tromsø, herunder behovet for statstilskudd
og tilskudd av spillemidler, vil kunne bli betydelig høyere
enn det som er anslått i søknaden fra Tromsø 2014
AS av 2. mai 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at en eventuell statsgaranti for søknaden
fra Tromsø 2014 AS om å arrangere olympiske leker
vil medføre statlige kostnader som må gå på bekostning
av andre formål av samfunnsmessig betydning. Flertallet vil
understreke at en viktig forutsetning for å gi tilråding
om statsgaranti måtte være at arrangementet fører
til betydelige, langvarige samfunnsmessige gevinster.
Flertallet er av den oppfatning
at gjennomgangen av søkers forventede effekter har vist
at anslagene som presenteres i materialet som er utarbeidet av og
for Tromsø 2014 AS er optimistiske og beheftet med betydelig
usikkerhet. Flertallet vil peke på at til grunn
for anslagene ligger også forutsetninger om betydelig offentlig
og privat ressursbruk i forkant og etterkant av lekene som ikke
er tilstrekkelig tatt hensyn til i søknaden fra Tromsø 2014
AS. Erfaringer fra Lillehammer tilsier dessuten at det bør
utvises nøkternhet med hensyn til forventninger om langvarige
effekter.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil imidlertid peke på det faktum at Tromsø er
større enn Lillehammer, med blant annet både universitet
og høgskole i byen, vil sannsynligvis gjøre det
lettere å absorbere virkningene av et stort arrangement
som OL enn hva som var tilfellet for Lillehammer. At OL kan være
en katalysator for langsiktig vekst vil antagelig også påvirkes
positivt av at Nord-Norge med Tromsø allerede er et populært
reisemål for utenlandske turister.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at et OL i Tromsø vil føre
til mange nye arbeidsplasser og økt verdiskapning, spesielt
langs kysten. Arrangementet tar mål av seg til å bli
en motor i regional utvikling og verdiskapning i nordområdene.
Investeringene som gjøres vil legge forholdene til rette
og gi bedre rammevilkår for næringslivet. Samtidig
settes det fokus på nytenking og innovasjon ved at Universitetet,
høgskoler og forskningsmiljøer trekkes
aktivt med i næringslivssatsingen. Disse medlemmer viser
til at det legges opp til aktiv merkevarebygging og markedsføring
av Norge i utlandet. Dette vil gjøre oss mer attraktivt
for turister og styrke reiselivsnæringa i landsdelen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener et OL i Tromsø vil være
et stort og positivt løft for norsk idrett. Lekene vil føre
til økt profilering og rekruttering til idretten. I tillegg
vil det bli bygd nye anlegg i Nord-Norge, for eksempel ishaller.
Erfaringene fra Lillehammer-OL viser at det store fokuset Lillehammer-OL
fikk bidro til å løfte breddeidretten, som igjen
vil gi flere toppidrettsutøvere. I tillegg vil Paralympics
gi økt fokus og satsing på idrett for funksjonshemmede.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det også er positivt at
det legges opp til en omfattende og mangfoldig satsing på kunst
og kultur både i forkant og under selve lekene. Disse
medlemmer viser til at det blant annet skal utarbeides et
eget fireårig olympisk kulturprogram som teller ned til
OL og 200-årsdagen for Norges grunnlov i 2014. For eksempel
skal kulturprogrammet reflektere de arktiske urfolkenes samarbeid på tvers
av geografiske, kulturelle, etniske og nasjonale grenser. Disse
medlemmer viser også til at fredsperspektivet skal
synliggjøres i forbindelse med lekene. Det tas også sikte
på å etablere et senter for fred og bærekraftig
utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at en eventuell videre søknadsprosess
er anslått til å koste minimum 75 mill. kroner. Flertallet vil
videre peke på at det ikke framkommer av søknaden
av 2. mai 2004 hvordan søknadsprosessen er tenkt finansiert. Flertallet konstaterer
at idrettsstyret i vedtaket av 27. mai 2004 forutsatte at det ikke
skulle benyttes spillemidler til å finansiere søknadsprosessen. Flertallet mener
at det derfor er nødvendig å vurdere søknadens
kvalitet også i forhold til IOCs krav til byer som søker
om å arrangere olympiske leker.
Flertallet viser videre til at
planlagt avviklingstidsrom er 21. februar-9. mars. En utfordring
ved det valgte tidsrommet er at olympiske vinterleker aldri tidligere
har vært arrangert i mars måned. Et eventuelt OL
i Tromsø i nevnte tidsrom vil blant annet kunne kollidere
med nasjonale ishockeysluttspill. Flertallet erkjenner
at det kan være en risiko for reduserte inntekter fra fjernsynsrettigheter
som følge av dette. Flertallet mener imidlertid
at spørsmålet om avviklingstidsrom i første
rekke må vurderes av IOC i forbindelse med behandlingen
av en eventuell søknad fra Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at Tromsø 2014 AS har redegjort
for hvordan den internasjonale søknadsprosessen
skal finansieres. Dette skal ifølge søkeren ha
framkommet i brev av 17. august 2004 til Kulturdepartementet. Det
legges opp til at nasjonalt næringsliv skal bære
disse kostnadene. Telenor har forpliktet seg til 14 mill. kroner
til dette arbeidet.
Disse medlemmer mener at det
tidspunktet for lekene er forsvarlig både ut fra forventede
vær- og lysforhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil
peke på at vinteridrett står sterkt i Norge, og
at det derfor ikke er unaturlig at Norge over tid tar ansvar som
vertsnasjon for vinter-OL og Paralympics. Flertallet anser
det imidlertid ikke som rimelig at et land på Norges størrelse
skal ta på seg de store kostnadene et OL vil innebære
så kort tid etter Lillehammer-OL. Flertallet finner
det heller ikke rimelig at Norge skal påta seg oppgaven
med å arrangere hvert 5. vinter-OL eller annenhver gang
det arrangeres i Europa. Usikkerhet knyttet til effektene på befolkning,
sysselsetting og næringslivsutvikling tilsier
at et OL i Tromsø ikke forsvarer bruken av statlige midler
i denne størrelsesorden. Flertallet vil
likevel understreke at søknaden fra Tromsø 2014
AS beskriver et spektakulært, kompakt OL i eksotiske omgivelser
og mener at Tromsø peker seg ut som en aktuell søkerby
i fremtiden.
Flertallet slutter seg med disse
merknader til Regjeringens forslag om å ikke gi statsgaranti
for søknaden fra Tromsø 2014 AS om å arrangere
De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at det er gjort en god jobb fra søkerens
side med å få fram alle konsekvenser så langt
det lar seg gjøre og har forståelse for at det
10 år i forveien kan være vanskelig å avklare
alle spørsmål. Tromsø 2014 har arbeidet
grundig med planlegging av arrangementet samt budsjettering av kostnader
og inntekter. Disse medlemmer mener et OL i Tromsø i
2014 vil gi et betydelig løft for norsk idrett. Disse
medlemmer er enige med Idrettsstyret som blant annet sier
følgende i vedtak av 27. mai 2004:
"På bakgrunn av et kompakt konsept og et
arktisk særpreg mener Idrettsstyret at Tromsø vil
kunne være en god søker for 2014."
"… vinter-OL
og Paralympics i Tromsø vil kunne bidra til å utvikle
både breddeidretten, toppidretten og idretten for funksjonshemmede
i Norge. Samtidig vil vinter-OL kunne gi en betydelig styrking av
frivilligheten i idrettsbevegelsen og i samfunnet for øvrig. Frivilligheten,
engasjementet og kompetansen i Norges største frivillige
organisasjon vil være idrettens fremste bidrag til OL i
Tromsø. Styret mener at arrangementet også vil
kunne bidra til at Norge opprettholder posisjonen som en av verdens
ledende vinteridrettsnasjoner, og dette er sentrale idrettspolitiske
momenter for å søke vinter-OL i 2014."
Disse medlemmer mener et OL vil
gi betydelige positive samfunnsmessige ringvirkninger for hele landet
og spesielt i Nord-Norge.
Disse medlemmer går
inn for at det stilles statsgaranti for avholdelse av De olympiske
vinterleker og Paralympics i 2014 i Tromsø.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget stiller statsgaranti
i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli
tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014, tilsvarende lekenes
totale kostnader."
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Stortinget stiller statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014, tilsvarende lekenes totale kostnader.
Komiteen viser til sine merknader
og til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 7 (2004-2005) - om det skal stilles
statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014
AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics
i 2014 - vedlegges protokollen.
Det vises til henvendelse av 27. januar i år, vedrørende
komiteens behandling av St.meld. nr 7 Om det
skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra
Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker
og Paralympics i 2014.
I brevet fra komiteen heter det:
"I familie-, kultur- og administrasjonskomiteens høring,
den 19. januar 2005, ble det fra Tromsø 2014 AS lagt vekt
på at kontakten mellom departementet og søker
hadde vært mangelfull i forbindelse med utformingen av
OL-søknaden. Fra Tromsø 2014 AS ble det vist til
at kontakten mellom departement og søker hadde vært
annerledes den gang søknaden om Lillehammer-OL 1994 ble
utformet.
Komiteen ber om departementets vurdering
av dette."
Det er min vurdering at kontakten med Tromsø 2014 AS
har vært tilfredsstillende som grunnlag for Regjeringens
tilråding. Jeg vil begrunne denne vurderingen med en kort
beskrivelse av prosessens forløp.
Både Lillehammer og Tromsø meldte
i 2003 sin interesse for å søke om å arrangere
De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014. Da det kun er Norges Idrettsforbund
og Olympiske Komité (NIF) som formelt kan søke
om å arrangere OL i Norge, nedsatte NIF høsten
2003 en evalueringsgruppe for å vurdere om Norge burde
søke, og i tilfelle hvilken kandidat som burde være
søkerby.
Flertallet i evalueringsgruppen anbefalte Tromsø som
Norges kandidat, og 6. januar 2004 fattet Idrettsstyret vedtak i
tråd med anbefalingen fra evalueringsgruppen. Vedtaket
ble imidlertid fattet under forutsetning av at Tromsø foretok
ytterligere utredninger og forbedret søknaden på enkelte
sentrale punkter.
Ny søknad fra Tromsø 2014
AS ble overlevert til både NIF og Kultur- og kirkedepartementet
3. mai 2004. Saken ble behandlet i Idrettsstyrets møte
27. mai.
Idrettsstyrets endelige vedtak om at Norge burde søke
om OL i Tromsø i 2014 medførte at saken i sin helhet
ble oversendt til Kultur- og kirkedepartementet. En fullstendig
gjennomgang av saken på selvstendig grunnlag, med påfølgende
politisk behandling, var nødvendig fordi en eventuell søknad
fra Norge forutsetter en garanti fra staten for arrangementets totalkostnader
(bruttogaranti).
Fram til saken formelt ble oversendt Kultur-
og kirkedepartementet 16. juni 2004, var prosessen en sak mellom
NIF og Tromsø 2014 AS. I den grad departementet var involvert,
var det primært gjennom kontakt med NIF - som nasjonal
olympisk komité og formell søker ved en eventuell
internasjonal søknadsprosess. Departementet hadde likevel
kontakt med Tromsø 2014 AS ved flere anledninger i denne
fasen. Det kan for eksempel nevnes at jeg var i Tromsø 14.
april 2004, sammen med departementets fagavdeling. Formålet med
besøket var å møte søkerkomiteen
for en orientering om prosjektets utvikling, samt å besiktige
mulige plasseringer av anlegg.
I forbindelse med Regjeringens behandling av
saken, har det naturlig nok vært behov for mer direkte
kommunikasjon med Tromsø 2014 AS. Det har vært
møter både på politisk og administrativt
nivå hvor Tromsø 2014 AS har fått legge
fram sin sak og sine synspunkter. Jeg har selv hatt møter
med søkerkomiteen i Oslo, i tillegg til ovennevnte møte
i Tromsø. Departementet har også gitt Tromsø 2014
AS anledning til å ettersende materiell til søknaden
parallelt med departementets arbeid med stortingsmeldingen. En rekke
oppdateringer og utdypinger er mottatt og vurdert; siste ettersendelse
kom departementet i hende 25. oktober 2004. I tillegg har departementet
ved flere anledninger tatt kontakt med Tromsø 2014 AS for å få ettersendt ytterligere
dokumentasjon.
På grunn av sakens omfattende natur
har flere departementer arbeidet med søknaden fra Tromsø 2014
AS. Både Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Miljøverndepartementet
(MD) har i den forbindelse bestilt eksterne utredninger, om henholdsvis
regionale og miljømessige effekter av et eventuelt OL i
Tromsø i 2014. Disse ble offentliggjort i september 2004,
og det har i etterkant vært kontakt mellom Tromsø 2014
AS og utredere og/eller departement. Som koordinerende departement
har Kultur- og kirkedepartementet vært kjent med den informasjon
som denne kontakten har medført.
Det er på denne bakgrunn jeg anser
kontakten mellom departementet og Tromsø 2014 AS for å ha
vært tilfredsstillende som grunnlag for Regjeringens tilråding.
Komiteen ber også om departementets
vurdering av Tromsø 2014 AS" påstand
om at kontakten mellom departement og søker var annerledes
den gang søknaden om Lillehammer-OL 1994 ble utformet.
Det er vanskelig å foreta en direkte
sammenlikning mellom de to nevnte prosessene. Dette skyldes at kontaktformene
mellom departement og søker vil variere med prosessens
utviklingsløp.
Lillehammer kommune søkte om statsgaranti
for første gang 22. desember 1983 i forbindelse med søknad
om OL i 1992. Prosessen den gang beskrives i St. prp. nr. 85 (1984-85) Om statsgaranti til Lillehammer kommune i forbindelse
med søknad om å bli tildelt arrangementet av olympiske
vinterleker 1992. Denne var sammenliknbar med prosessen i
behandlingen av søknaden fra Tromsø 2014 AS.
Da Lillehammer kommune 12. januar 1987 søkte
om statsgaranti i forbindelse med søknad om OL i 1994, ble
prosessen naturlig nok annerledes. På dette tidspunkt hadde
statsgaranti blitt innvilget to år tidligere, og departementets
arbeid var dermed i mindre grad å forstå som en
ny realitetsbehandling av søknaden. Fra det tidspunkt da
spørsmålet om statsgaranti var avklart, var det
naturlig med større kontakt mellom departement og søker.
Dette gjaldt selvsagt i enda større grad fra det tidspunkt
Lillehammer ble tildelt lekene, 15. september 1988.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 17. februar 2005
Sonja Irene Sjøli
leder |
Ola T. Lånke
ordfører |