De økonomiske konsekvensene av Pensjonskommisjonens
forslag til modernisert folketrygd er usikre, og bygger på et
sett med forutsetninger. Usikkerheten vil generelt øke
jo lenger fram i tid en gjør beregninger for. Modernisert
folketrygd er imidlertid mer robust mot endrede demografiske forutsetninger
enn dagens system, gjennom innføring av delingstallet.
Forslagene vil ha relativt liten effekt på pensjonsutgiftene
i de første årene etter 2010 sammenliknet med å videreføre
dagens system. På sikt vil forslagene innebære
en gradvis større innsparingseffekt som følge
av innføringen av delingstall og endret indeksering.
Innføringen av delingstall innebærer
en jevnere byrdefordeling mellom generasjonene hvis levealderen øker
over tid. Den enkelte kan motvirke effekten av delingstallet ved å arbeide
noe lenger. Pensjonskommisjonen har anslått at forslaget
isolert sett vil innebære 18 pst. lavere alderspensjon
ved pensjonering ved 67 år i 2050 enn om dagens system
videreføres. For folketrygdens utgifter til alderspensjon
kan delingstallet isolert sett innebære en innsparing på 15
pst. i 2050. Endret indeksering vil berøre alle alderspensjonister fra
2010, og er isolert sett anslått å innebære
en innsparing på 8 pst. i 2050. De samlede virkningene
av delingstall og endret indeksering vil være noe lavere enn
summen av virkningene hver for seg som følge av samspillseffekter.
Endrede opptjeningsregler vil isolert sett bidra til en liten økning
i folketrygdens utgifter sammenliknet med dagens system.
Et siktemål med Pensjonskommisjonens
forslag til modernisert folketrygd er å stimulere til høy
yrkesaktivitet. Dette kommer blant annet til uttrykk i ordningen for
fleksibel pensjon, der pensjonen justeres etter alderen ved uttak,
slik at den blir høyere desto lenger en person er yrkesaktiv.
Det er videre foreslått større grad av proporsjonalitet
mellom inntekt og pensjon og at inntekt i alle år som yrkesaktiv
teller med i pensjonsopptjeningen.
Samlet sett har Pensjonskommisjonen anslått
at forslaget til modernisert folketrygd vil kunne medføre
en reduksjon i utgiftene til alderspensjon i 2050 målt
som andel av BNP for Fastlands-Norge på om lag 20 pst. sammenliknet
med å videreføre dagens system. Innsparingene
kan forklares med økt verdiskaping (6 pst.), færre
alderspensjonister (7 pst.) og lavere gjennomsnittlig pensjon (7
pst.). Anslagene er usikre, og virkningene vil avhenge av hvordan
den enkelte vil tilpasse seg det nye systemet. Pensjonskommisjonen
anslo at pensjonsreformen samlet sett ville gi en bedring av statens
budsjettbalanse på 2-3 pst. av BNP for Fastlands-Norge
på lang sikt. Nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå kan
tyde på at reformen vil bidra til sterkere økning
i sysselsetting og verdiskaping, og dermed økt skattegrunnlag,
sammenliknet med tidligere beregninger. Pensjonsreformen vil i så fall
gi en sterkere bedring av offentlige finanser.
Forslagene fra Pensjonskommisjonen må ses
på bakgrunn av den anslåtte meget sterke veksten
i utgiftene som dagens system innebærer. Selv med de foreslåtte innstrammingene
er pensjonsutgiftene anslått å dobles som andel
av BNP for Fastlands-Norge, og økningen vil fortsatt være
sterkere enn i de fleste andre OECD-land.
Pensjonskommisjonens forslag om fleksibel pensjon i
folketrygden fra 62 år fra 2010 innebærer at personer som
helt eller delvis omfattes av dagens regelverk også kan
velge pensjoneringstidspunkt ut fra individuelle ønsker
og behov. Den årlige pensjonen justeres slik at folketrygdens
utgifter over tid blir om lag upåvirket av pensjoneringstidspunkt.
Den enkeltes pensjon blir høyere jo senere pensjonen tas
ut. Innføringen av fleksibel pensjonering innebærer
at fem nye årskull kan ta ut alderspensjon i folketrygden
fra 2010. Reformen kan dermed øke antall alderspensjonister
i folketrygden i de første årene etter 2010, og
således bidra til noe økte utgifter i folketrygden
i 2010 og de nærmeste etterfølgende årene. Økningen
vil avhenge av hvor mange som velger å ta ut pensjon fra
folketrygden før fylte 67 år. De økte
utgiftene de første årene etter 2010 vil i hovedsak
motsvares av reduserte utgifter til alderspensjon senere.
Utgiftsveksten de første årene
etter 2010 vil avdempes ved at insentivene til å vente
med å ta ut pensjon blir sterkere, og at en del derfor
vil vente med å ta ut pensjon. Utgiftsøkningen
på kort sikt må også ses i sammenheng
med den vurderingen som skal foretas av statens bidrag til AFP-ordningen.
For at trygdeetaten skal kunne håndtere
overgangen til og driften av et nytt pensjonssystem, er det nødvendig
med betydelige forberedelser, herunder tilpasninger i etatens IKT-systemer.
En viktig del av disse forberedelsene er å kartlegge hvor
omfattende endringer i trygdeetatens IKT-systemer som er nødvendige
for å gjennomføre reformen.
På det nåværende
tidspunkt er det ikke mulig å gi et sikkert kostnadsoverslag
for de samlede investeringer knyttet til implementeringen av pensjonsreformen, blant
annet fordi det ikke er tatt endelig stilling til den konkrete utformingen
av pensjonsreformen. Av samme grunn er det heller ikke mulig i dag å angi
hvor lang tid disse forberedelsene vil ta. Erfaringer fra den svenske pensjonsreformen
viser at utviklingen av nye IKT-løsninger for alders- og
uførepensjon kan være svært ressurskrevende
i tid, penger og antall årsverk. Utviklingen av nye IKT-løsninger
i Riksförsäkringsverket i Sverige har til nå kostet
om lag 2 mrd. kroner.
Siden den konkrete utformingen av pensjonsreformen
ikke er klar, har Rikstrygdeverket anslått kostnadene i
forbindelse med gjennomføringen av pensjonsreformen basert
på Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd.
Rikstrygdeverket har på dette grunnlag anslått
disse kostnadene til om lag 1 mrd. kroner. Rikstrygdeverket har
videre utarbeidet en foreløpig plan for arbeidet som indikerer
at forberedelsene vil ta fem år. Rikstrygdeverkets anslag
for kostnader og tidsplan omfatter ikke innføring av en
ny uførepensjonsordning og en obligatorisk supplerende
pensjonsordning. Både tidsplan og beløp er derfor
beheftet med stor usikkerhet.
IKT-utviklingsprosessen i trygdeetaten bør
startes opp så snart som mulig for å sikre at
pensjonsreformen kan iverksettes fra 2010. Ved å sikre
tilstrekkelig tid til prosessen vil en også bidra til å begrense
kostnader og risiko, samtidig som en opprettholder kvalitet og tidsplan.
Iverksettelse av pensjonsreformen fra 2010 forutsetter både
at nye regler er på plass i god tid og at trygdeetaten
får tilstrekkelig tid til de administrative forberedelsene
av reformen.
Regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag til
nødvendige tiltak og tidsplaner for implementering av pensjonsreformen
etter at hovedprinsippene for pensjonsreformen er vedtatt.
Innføring av en obligatorisk supplerende
pensjonsordning i arbeidsforhold i tillegg til folketrygden vil innebære økte
kostnader for foretak som ikke allerede har slike ordninger. Hvor
store disse kostnadene vil bli, vil avhenge av utformingen av ordningen.
Regjeringen vil komme tilbake til dette når den legger
fram et mer detaljert forslag til utformingen av en obligatorisk
supplerende pensjonsordning etter at Stortinget har tatt stilling
til hovedprinsippene for en pensjonsreform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, vil understreke at de økonomiske konsekvensene
av de forslag som foreslås er usikre, og virkningene vil
avhenge av hvordan reglene konkret blir utformet og av hvordan den
enkelte tilpasser seg det nye systemet.
Siktemålet med nye regler er etter flertallets mening
at pensjonssystemet skal stimulere til høy yrkesaktivitet,
trygge finansieringsgrunnlaget for folketrygden og bidra til en
jevnere byrdefordeling mellom generasjonene. Sterkere incentiver
til sen pensjonering og klarere sammenheng mellom innbetalinger og
pensjon vil øke den samlede verdiskapingen fra arbeid i årene
fremover. Flertallet viser til at innføring
av delingstall vil innebære en jevnere byrdefordeling mellom
generasjonene i forhold til at levealderen øker over tid
og også sørge for at utgiftene til alderspensjon
ikke øker selv om levealderen øker. Flertallet viser
videre til at endret indeksering isolert sett vil innebære
en innsparing på rundt 8 pst. i 2050, mens de samlede virkninger
av delingstall og indeksering kan bli noe lavere enn det de er hver
for seg. Flertallet viser til at endrede opptjeningsregler
og innføring av bedre omsorgsopptjening vil føre
til en liten økning i folketrygdens utgifter.
Etter flertallets mening vil
forslagene ha relativt liten effekt på pensjonsutgiftene
de første årene etter innføring sammenlignet
med dagens system.
Flertallet er klar over at innføring
av en obligatorisk supplerende pensjonsordning i arbeidsforhold
i tillegg til folketrygden innebærer økte kostnader
for foretak som ikke allerede har slike ordninger. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med den konkrete
utformingen av reglene. Flertallet viser for øvrig
til sine merknader under kapittel 8.2 som beskriver den supplerende
obligatoriske ordningen nærmere.
Flertallet tar for øvrig
Regjeringens omtale til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine øvrige merknader i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine respektive merknader over.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine merknader til kapittel 3.2 og 6.2 i denne innstillingen.