Regjeringen angir i meldingen rammer og retning
for forskningen fram til 2010 og legger opp til å styrke norsk
forskning på lengre sikt. Det er fem år siden
forrige forskningsmelding ble behandlet (St.meld. nr. 39 (1998-1999),
jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000)). Regjeringens ambisiøse
mål er å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon.
Dette krever en felles vilje til forskning - fra forskere,
forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter.
Regjeringen går i meldingen inn for
at den samlede forskningsinnsatsen øker til 3 pst. av BNP
innen 2010, hvorav 1 pst. fra det offentlige. Kapitalen i Fondet
for forskning og nyskapning skal økes fra 36 til 50 mrd. kroner
fra januar 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet, fondsavkastningen
iberegnet, vil ifølge meldingen få en realvekst
på 5,8 mrd. kroner fram til 2010.
Regjeringen vil stimulere til økt forskningsinnsats
i næringslivet gjennom en rekke ulike tiltak. Gaver til grunnforskning
på minst 5 mill. kroner fra bedrifter eller privatpersoner
skal utløse en offentlig gaveforsterkning på 25
pst. av beløpet.
Meldingen har tre gjennomgående prioriteringer: internasjonalisering,
grunnforskning og innovasjon. Det legges opp til en generell styrking
av realfaglig og teknologisk forskning, områder som er
i sterk utvikling internasjonalt. Ellers videreføres i
høy grad gjeldende prioriteringer på særlige
tematiske områder og teknologiområder. Regjeringen
vil styrke, men ikke radikalt endre norsk forskning. Norge er avhengig
av en bred kunnskapsbase. Finansiering av framtidige prioriteringer
skal derfor i første rekke komme gjennom vekst, ikke ved
omprioriteringer. Regjeringen legger også opp til at prioriteringene
skal konkretiseres nærmere i dialog med forskningsmiljøer,
samfunns- og næringsliv.
Regjeringen vil prioritere tre strukturelle
områder. Internasjonalisering skal være et gjennomgående
perspektiv i forskningspolitikken, og internasjonal deltakelse skal
vektlegges i kanaliseringen av ressurser til forskning. Grunnforskning
skal fortsatt være en hovedprioritering. I forhold til
tidligere vil det bli lagt større vekt på kvalitet
framfor kapasitetsutbygging. Forskningen innenfor matematisk-naturvitenskapelige
og teknologiske fag skal styrkes. Regjeringen vil satse på forskningsbasert
innovasjon og nyskaping. Prioriteringen vil støtte opp
under omstilling og fornyelse av norsk næringsliv og offentlig
sektor.
Regjeringen foreslår en særskilt
styrking av forskning innenfor de fire tematiske områdene
energi og miljø, mat, hav og helse. De tematiske prioriteringene er
identifisert på bakgrunn av nasjonale fortrinn og behov.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi
og material- og nanoteknologi er teknologiområder i sterk
utvikling med brede anvendelsesområder. Regjeringen vil
styrke satsingen på disse tre teknologiområdene,
som alle er relevante for utvikling av miljøteknologi.
Prioriteringene vil bli sett i lys av behovet
for økt forskning i og for regioner med vekstpotensial
og lite forskningsvirksomhet.
Regjeringen mener internasjonalt forskningssamarbeid
er av grunnleggende betydning for å styrke kvaliteten på og
sikre fornyelse i norsk forskning, og gjøre norske miljøer
i stand til å dra nytte av kunnskap og teknologi utviklet
i utlandet. Internasjonalt samarbeid er også nødvendig
for å dele risikoen og kostnadene ved tunge forskningsinvesteringer.
Regjeringen legger særlig vekt på å delta
mer aktivt i det europeiske forskningsområdet,
styrke det bilaterale forskningssamarbeidet, særlig i forhold
til Nord-Amerika, Japan og Kina, og å utnytte bedre nasjonale
fortrinn for å tiltrekke forskere og forskningsfinansiering
fra utlandet. I tillegg har Norge et ansvar for å bidra
i den globale kunnskapsutviklingen, særlig på områder
som kommer mindre velstående land til gode.
Regjeringen ønsker å styrke
internasjonaliseringen av norsk forskning gjennom en rekke tiltak.
I forhold til forskningssamarbeidet med EU vil Regjeringen iverksette
en bred, strategisk prosess som involverer berørte departementer,
Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og andre sentrale
aktører. Norge skal delta aktivt i planleggingen av EUs
7. rammeprogram for forskning. Spørsmålet
om norsk deltakelse i dette rammeprogrammet vil bli lagt frem for
Stortinget i 2006. Forskningsrådet skal styrke arbeidet
med å få til økt samspill mellom nasjonale
og internasjonale satsinger med sikte på gradvis åpning
av nasjonale programmer. Alle større satsinger bør
vurderes og utformes i forhold til hva som skjer internasjonalt
på det aktuelle området.
Budsjettene til følgeforskning bør
styrkes for at Norge skal få enda mer igjen for medlemskap
i de europeiske forskningsorganisasjonene. Forskningsrådet skal
arbeide for å rekruttere flere nordmenn til de internasjonale
laboratoriene og for å få norsk næringsliv
til å konkurrere om å levere avanserte varer og
tjenester til disse. Svalbard skal videreutvikles som internasjonal forskningsplattform.
Regjeringen vil få utarbeidet en samlet
strategi for bedre utnyttelse av våre komparative nasjonale
fortrinn innenfor områder som energi, miljø og
samfunnsforskning med henblikk på å trekke
flere forskere og studenter til landet. Norge har unike dataserier
innenfor blant annet miljø- og klimaforskning, medisin
og samfunnsvitenskap. Det skal legges til rette for bedret finansiering
av drift, vedlikehold, tilgjengelighet og utnyttelse av slike data
både i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.
Regjeringen vil få evaluert hvordan
ordningen med spesialisttillatelser blir praktisert, og det skal
legges til rette for at utenlandske arbeidstakere og norske arbeidsgivere
utnytter den bedre. En egen ordning skal opprettes for å korte
ned saksbehandlingstiden for familiegjenforening for forskere som
kommer til Norge gjennom UDIs spesialistkvote. Forskningsrådets
arbeid med å etablere et ressurssenter for forskermobilitet,
som er en del av European Network of Mobility Centres, skal styrkes.
Senteret skal tilpasses behovene til forskere både i og
utenfor Europa. Institusjonene bør benytte dette senteret
aktivt til utlysning av stillinger.
Forskning skal integreres tydeligere som virkemiddel
i bistandspolitikken. Det skal etableres flere stipend og utvekslingsordninger
av forskere og doktorgradskandidater som kan fremme gjensidig forskningssamarbeid
som element i både bistandspolitikken og i forskningspolitikken.
Norges sterke posisjon innenfor forskning om sikkerhet, fred, konflikt
og utvikling skal opprettholdes.
Regjeringen ser kvalitet som et avgjørende
krav til all forskning. Kvalitet er viktig for å få tilgang
til og kunne nyttiggjøre seg kunnskap fra utlandet og tiltrekke
internasjonale forskere og forskningssamarbeid. Høy kvalitet
opprettholder dessuten et godt utdanningstilbud og god rekruttering
til forskning. Faglig spissing er nødvendig for å bygge
opp særlig gode forskningsmiljøer. Samtidig
er det viktig å opprettholde en god bredde i forskningssystemet
og bidra til at flere enn de aller beste blir bedre.
Regjeringen vil satse videre på å styrke
kvaliteten i norsk forskning. Ressursene til forskning skal økes med
sikte på å styrke grunnforskningen på bred
front og samtidig gi bedre vilkår til de gode og lovende.
Tildeling av midler til grunnforskning skal i større grad være
basert på konkurranse. Forskningsinstitusjonenes arbeid
med kvalitet skal styrkes. Dette innebærer blant annet
oppfølging av fag- og institusjonsevalueringer og styrket
faglig ledelse på alle nivåer. Fagevalueringer som
vurderingsform skal videreutvikles og tillegges større
vekt ved tildeling av midler.
Regjeringen vil også utvide ordningene
Yngre fremragende forskere (YFF) og Sentre for fremragende forskning
(SFF) fra henholdsvis 2006 og 2007.
Regjeringen peker i meldingen på den
viktige rollen forskning og utvikling spiller for norsk næringsliv
og offentlig sektor. Næringslivets konkurranseevne avhenger
av at bedriftene er i stand til å ta i bruk og videreutvikle
ny kunnskap og nye teknologiske og organisatoriske løsninger.
Et mer kunnskapsbasert næringsliv forutsetter, foruten
forskningsaktivitet i næringslivet selv, en god infrastruktur
av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Gode
forskningsmiljøer er også en forutsetning for
at utenlandske selskaper legger sin forskningsvirksomhet til Norge.
Regjeringen foreslår en rekke tiltak
for å øke forskningsinvesteringene i
næringslivet og få til bedre samspill mellom ulike
forskningsutførende sektorer. Forskningen i næringslivet
skal styrkes gjennom økte bevilgninger til brukerstyrt
forskning til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter samt
ved etablering av en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon.
Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes
gjennom å etablere en ordning for nærings-ph.D.
og gjennom å opprette regionale innovasjonssentre.
Regjeringen vil styrke arbeidet med kommersialisering
av forskningsresultater ved å øke bevilgningene
til FORNY-programmet og gjennom etablererstipend for forskere som
vil kommersialisere ideer. Tiltak for å tiltrekke internasjonale
forsknings- og utviklingsinvesteringer skal utredes. Internasjonaliseringstiltak
for næringslivet skal vurderes med sikte på å styrke
norsk deltakelse i EUs teknologiplattforminitiativ, øke bedriftsdeltakelse
i EUs rammeprogram for forskning og øke støtten
til norsk EUREKA-deltakelse.
Innenfor offentlig sektor spiller forskning
en viktig rolle som grunnlag for politikkutvikling, forvaltning
og tjenesteyting. Regjeringen vil vedlikeholde våre lange tradisjoner
for forskningsbasert forvaltning og politikkutvikling. Viktige reformer
og omstillinger skal systematisk evalueres og utvikling av offentlig
sektor bygge på forskningsbasert kunnskap. Forskning for fornyelse
av offentlig sektor skal styrkes, særlig innenfor temaene
velferd, rett og demokrati, og migrasjon og integrering. Ordningen
med offentlige utviklingskontrakter skal styrkes. Databaser om norske
samfunnsforhold skal videreutvikles, og det skal legges til rette
for å etablere datatilbud som åpner for sammenligninger med
andre land. Forskningsmiljøer og virksomheter skal stimuleres
til å delta aktivt i EUs arbeid med innovasjon i offentlig
sektor.
Regjeringen mener forskning er viktig for å møte nasjonale
og globale samfunnsutfordringer. Departementet bidrar til positive
samfunnsendringer og en forbedring av menneskers livskvalitet. Men
forskningen kan også ha negative effekter eller bli misbrukt.
Det er derfor nødvendig at forskere har en sterk etisk
bevissthet. Profesjonsetikk er avgjørende for å sikre
god vitenskapelig praksis og kvaliteten på forskningsresultatene.
Siden 1990 har Norge hatt tre nasjonale forskningsetiske komiteer
som til sammen dekker alle fagområder. Norges forskningsråd
skal evaluere denne ordningen. Norge møter mange av de
samme forskningsetiske utfordringene som andre land. Det er derfor hensiktsmessig
at de nasjonale forskningsetiske komiteene styrker sitt engasjement
i internasjonalt samarbeid.
Regjeringen tar sikte på å legge
fram for Stortinget et forslag om å lovfeste et helhetlig
forskningsetisk komitésystem, herunder et system for behandling
av uredelighet i forskning. Forskningsinstitusjonene og de nasjonale
komiteene skal fortsette arbeidet med etikkundervisning for studenter,
stipendiater og forskere. Forskningsrådet skal bidra til
den offentlige forskningsdebatten og integrere føre-var-prinsippet
i arbeidet med forskningssatsinger. Det skal utarbeides en mal for
en standardkontrakt for oppdragsforskning som inkluderer en sjekkliste
som vektlegger de forskningsetiske aspektene ved oppdrag.
Regjeringen foreslår å styrke
den allmennrettede forskningsformidlingen gjennom ulike tiltak.
Forskningsformidling til allmennheten er viktig for å heve befolkningens
generelle kunnskapsnivå, stimulere barns og unges vitebegjær
og legge til rette for en åpen samfunnsdebatt og et velfungerende
demokrati.
Regjeringen foreslår at det utvikles
en egen formidlingskomponent i finansieringen av universiteter og høyskoler.
Alle statlig finansierte forskningsinstitusjoner skal utvikle årlige
formidlings- og informasjonsstrategier fra 2006.
Støtten til vitensentrene skal styrkes
betydelig. Forskningsrådet skal utvikle en nasjonal
forsker- og ekspertportal for journalister og redaksjoner, og samarbeide
med nasjonale journalistutdanninger om å øke interessen
for forskning blant studentene, spesielt for naturvitenskap og teknologi.
Forskningsrådet og andre aktører skal samarbeide
om å videreutvikle og samordne nettsteder som formidler
naturvitenskapelig og matematisk kunnskap. Det tas sikte på å inngå nasjonale
avtaler for sentrale fagtidsskrifter for universiteter og høyskoler.
Mulighetene for i større grad å gjøre offentlig
finansiert forskning åpent tilgjengelig skal utredes.
Regjeringen ser dyktige forskere som en grunnleggende
forutsetning for et godt forskningssystem og for forskning av høy
kvalitet. Forholdene må legges til rette for at de mest
talentfulle og best kvalifiserte velger en forskerkarriere; og blir
værende i den. De viktigste utfordringene knyttet til forskerrekruttering
og forskerkarriere synes nå å være: økt
rekruttering til matematikk, naturvitenskap og teknologi, bedre
organisering av forskerutdanning og karriereløp, samt en mer
konkurransedyktig forskerkarriere.
Regjeringens ambisjoner for opptrapping av forskningsinnsatsen
vil øke behovet for rekruttering til forskning.
For å møte utfordringene mener Regjeringen at
det er behov for å sette inn noen generelle tiltak for å få en
bedre organisering av forskerutdanningen og karriereløpet
i universitets- og høyskolesektoren. Videre vil det være
nødvendig å sette inn spissede tiltak mot de fagområdene
der det har oppstått særskilte rekrutteringsproblemer.
Departementet vil vurdere en ordning med ettergivelse
av studielån for studenter som gjennomfører lærerutdanning
som omfatter høyere grads nivå i visse realfag.
Videre vil mer generelle tiltak i studiefinansieringer for å stimulere
til økt rekruttering innenfor realfag og teknologi bli
vurdert. Antall realfagspoeng for elever i videregående
opplæring som tar studieretningsfag i realfag, skal økes.
Institusjonenes basisfinansiering knyttet til utdanninger i matematikk,
naturvitenskap og teknologi skal styrkes. Særskilte tiltak
for å rekruttere leger til medisinsk forskning skal videreføres.
Rekrutteringstiltak innenfor andre helsefag vil bli vurdert nærmere.
Regjeringen vil prioritere fortsatt vekst i stipendiatstillinger
i tråd med tidligere målsettinger, og tar sikte
på å øke antall postdoktorstillinger.
Regjeringen vil etablere en ordning med nasjonale forskerskoler,
der miljøer som kan vise til høy vitenskapelig
kvalitet, kan konkurrere om status som nasjonal forskerskole og økonomiske
midler knyttet til slik status. Regjeringen vil be Norges forskningsråd,
i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet,
om å utarbeide et forslag til en slik ordning.
Departementet tar sikte på å opprette
en ny midlertidig mellomstilling med varighet fra fire til seks år.
Den som innehar stillingen, skal vurderes for fast ansettelse som
professor etter periodens utløp. Opprettelse av den nye
stillingen vil kreve ny hjemmel for åremålstilsetting
i lov om universiteter og høyskoler.
Regjeringen vil styrke ressursgrunnlaget for
norsk forskning. Institusjonene må bruke økte
ressurser dels til å videreutvikle en lokal lønnspolitikk
som gjør at man aktivt bruker lønn for å oppnå ønskede
resultater, dels til å gi forskerne bedre arbeidsvilkår
for øvrig. Regjeringen vil styrke arbeidet for at norske
forskere, særlig de som er i rekrutteringsstillinger, skal
ta forskningsopphold i utlandet. Forskningsrådet
skal iverksette en egen ordning for toppfinansiering av norske stipendiater
som reiser til utlandet gjennom EUs stipender. Ordninger som forenkler
hjemkomsten for norske forskere som har oppholdt seg i utlandet,
skal vurderes.
Departementet vil utrede mulig lovregulering
av enkeltforskeres akademiske frihet. Arbeidet med å integrere
likestillingshensynet på alle nivåer i forskningsadministrasjon,
søknadsbehandling og rapportering skal opprettholdes. Forskningsrådet
og forskningsinstitusjonene skal fortsette arbeidet for å fremme likestilling.
Institusjonene skal arbeide for å øke kvinneandelen
i professor II-stillinger.
Universitetene og høyskolene har et
særlig ansvar for å utføre langsiktig,
grunnleggende forskning og å sørge for at det
norske forskningssystemet opprettholder en god faglig bredde. Bevilgningene
til grunnforskning skal styrkes både direkte til institusjonene
og gjennom Norges forskningsråd. Veksten skal fordeles
på grunnlag av faglige resultater og kvalitet. Regjeringen
vil også bruke finansieringssystemet til å styrke
grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi ved universitetene
og høyskolene. Også forskningen i helseforetakene
skal styrkes.
Regjeringen vil innføre en felles finansieringsmodell for
universiteter og høyskoler. Den konkrete utformingen av
modellen vil bli behandlet i forbindelse med budsjettforslaget for
2006. Den resultatbaserte forskningskomponenten skal inkludere
indikatorer for vitenskapelig publisering, uteksaminerte doktorgradskandidater
og midler fra Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer. Det
skal utvikles en formidlingskomponent som gir incentiver tilpasset
de statlige høyskolenes særskilte formål.
Regjeringen vil videreføre og styrke
forskningsprogrammer og prosjekter rettet mot regionale FoU-miljøer.
Strategiske høyskoleprosjekter skal styrke kvaliteten på og
omfanget av forskningsvirksomheten ved de statlige høyskolene,
mens næringsrettet høyskolesatsing skal øke
samspill og gjensidig kompetanseutvikling mellom statlige høyskoler
og små og mellomstore bedrifter.
Finansieringsmodellen for forskning i helseforetakene
skal evalueres. Forskningsaktiviteten innenfor de medisinske fagområdene
skal sikres ved finansiering både gjennom universitetssystemet
og de regionale helseforetakene.
Regjeringen vil at midlene til disiplinbaserte
frie prosjekter på alle fagfelt i Forskningsrådet
skal styrkes, slik at det er ressurser til å innfri en
større andel av de søknadene som etter strenge
kvalitetskriterier regnes for klart støtteverdige.
Forskningsrådet skal som hovedregel
konsentrere sine tildelinger i større prosjekter, mens
institusjonene har ansvaret for å finansiere mindre prosjekter
utført av egne ansatte. For å stimulere institusjonene
til å prioritere driftsmidler til forskning vil Regjeringen
innføre en ordning der forskere og forskergrupper kan søke
om å få dekket mindre finansieringsbehov relatert
til drift av pågående forskningsprosjekter. Ordningen
er avgrenset til perioden 2006-2010.
Regjeringen vil ta initiativ til at det blir
utarbeidet en nasjonal strategi for å styrke grunnforskningen
i matematikk, naturvitenskap og teknologi.
Regjeringen vil etablere en ordning der gaver
til forskning på minst 5 mill. kroner utløser
et offentlig bidrag tilsvarende 25 pst. av gavebeløpet.
Gaven må gis av privatpersoner eller bedrifter og gå til
et av universitetene, Det Norske Videnskaps-Akademi eller Norges
forskningsråd.
Økte investeringer til vitenskapelig
utstyr skal være en viktig del av styrkingen av den grunnleggende naturvitenskapelige
og teknologiske forskningen. Dagens ordning med utstyrsmidler både
via Forskningsrådet og direkte til institusjonene
gjennom den strategiske forskningsbevilgningen skal opprettholdes. Forskningsrådet
skal vurdere nasjonale behov og i samarbeid med institusjonene utvikle
realistiske strategier for prioritering av investeringer.
Universitetsmuseenes vitenskapelige samlinger
skal gjøres mer tilgjengelige gjennom digitalisering. Et offentlig
utvalg vil vurdere ytterligere tiltak knyttet til forskning, formidling
og forvaltning av samlingene.
Meldingen tar opp endringene i forskningsinstituttenes
rammebetingelser og virkemåte. En gjennomgang av norsk
instituttsektor i forbindelse med meldingen viser at norsk instituttsektor
er stor i internasjonal sammenheng, men ikke av et unikt omfang.
Instituttene leverer generelt forsknings- og utviklingstjenester
av høy kvalitet. Instituttene inngår i nettverk
og allianser med universiteter og høyskoler og bedrifter,
og det er ikke grunn til å tro at de utgjør noe
hinder for samarbeid mellom næringslivet og universitets-
og høyskolesektoren. Det er heller ikke noe som tyder på at næringslivets
kjøp av forskningstjenester fra instituttene fortrenger
egen forskning. Snarere ser det ut til at sektorenes aktiviteter
og kompetanse utfyller hverandre.
Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre
en fortsatt sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv
og offentlig sektor relevant kompetanse og forskning på høyt
internasjonalt nivå. Regjeringen vil legge forholdene til
rette for at samarbeidet mellom universiteter, høyskoler
og forskningsinstitutter blir utviklet videre.
Norges forskningsråds strategiske rolle
overfor instituttsektoren skal tydeliggjøres og styrkes.
Forskningsrådet gis i oppdrag å utarbeide forslag
til nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, herunder
nytt og mer resultatbasert finansieringssystem for basisbevilgninger
til instituttene. Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle
instituttene og miljøinstituttene skal økes for å styrke
den langsiktige kompetanseoppbyggingen og instituttenes internasjonale
konkurranseevne. Finansieringen av de regionale instituttenes og
høyskolenes forskningsvirksomhet skal styrkes og gis en
utforming som stimulerer til samarbeid og regional utvikling.
Norges forskningsråd skal foreta en
gjennomgang av instituttene innenfor det arbeids- og sosialpolitiske området
og området for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Basisbevilgningen
til Norsk utenrikspolitisk institutt og Norsk institutt for forskning
om oppvekst, velferd og aldring skal kanaliseres via Forskningsrådet med
virkning fra 1. januar 2006.
Meldingen peker på Norges forskningsråds
sentrale rolle som rådgiver for myndighetene i forskningspolitiske
spørsmål, som utførende organ og som
møteplass for ulike aktører i forskningssystemet.
Forskningsrådet har nylig blitt omorganisert. I omorganiseringsprosessen
ble det lagt vekt på at Forskningsrådet skal ha
en åpen arbeidsform med aktiv dialog med forskningsmiljøer,
næringsliv, offentlig forvaltning og andre brukere. Virkemidler
og prosedyrer må være tilpasset de ulike brukergruppene.
Forskningsrådet har ansvar for hele
spekteret fra grunnforskning til innovasjon. Dette gir gode muligheter
for koordinering og for å koble sammen grunnforskning
og forskningsbasert nyskaping. Det blir stilt betydelige forventninger
til Forskningsrådet når det gjelder oppfølging
av de forskningspolitiske prioriteringene.
Regjeringen går i meldingen inn for å øke
den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP i 2010.
I tråd med EUs målsettinger skal den offentlige finansieringen
utgjøre 1 pst. av BNP. Næringslivet, utlandet
og andre kilder skal stå for de øvrige 2 pst. Basert
på nåværende BNP-anslag for 2005 og framskrivninger
til 2010 vil denne målsettingen innebære et behov
for realvekst i bevilgningen over statsbudsjettet på ca.
5,8 mrd. kroner.
Veksten over statsbudsjettet skal dels komme
gjennom økte ordinære bevilgninger, dels gjennom
avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping. Regjeringens
forslag om å øke fondskapitalen med 14 mrd. kroner
vil gi en samlet fondskapital på 50 mrd. kroner. Den økte
avkastningen vil bidra til en betydelig styrking i de offentlige
bevilgningene til forskning i 2007. Regjeringen vil komme tilbake
med konkrete bevilgningsforslag i de årlige budsjettene.
Økte statlige bevilgninger skal realisere
de forskningspolitiske prioriteringer som er angitt i
meldingen. EU tar sikte på en betydelig vekst i forskningssamarbeidet.
Det er uklart hva budsjettet for 7. rammeprogram vil bli. Foreløpige
forslag tyder på at det kan dreie seg om en dobling i forhold
til dagens nivå, som i 2005 er ca. 525 mill. kroner. Bilaterale
forskningsavtaler som, i tillegg til Japan, vil bli inngått
med USA og Kina, skal følges opp med konkrete strategier
og bevilgninger.
Ordningen med Yngre fremragende forskere (YFF) vil
bli utvidet fra 2006. Utvidelsen av ordningen med Senter for fremragende
forskning (SFF) og opprettelse av en ny ordning, Senter for forskningsdrevet
innovasjon (SFI), etter samme mønster vil bli utlyst i
2005 og iverksatt i 2007. Begge skal finansieres innenfor avkastningen
fra fondet for forskning og nyskapning.
Meldingen foreslår at det innføres
en felles finansieringsmodell for universiteter og høyskoler.
Den konkrete utformingen av modellen vil bli lagt fram i budsjettforslaget
for 2006.
For å stimulere til økt privat
finansiering av grunnforskning foreslås en ordning der
gaver til forskning på minst 5 mill. kroner uløser
et offentlig bidrag tilsvarende 25 pst. av gavebeløpet.
Det offentlige bidraget vil bli dekket av avkastningen av det økte
kapitalinnskuddet i forskningsfondet i 2005.
Norges forskningsråd er i meldingen
gitt ansvar og en rekke samordnings- og utredningsoppgaver. Blant annet
skal Forskningsrådets strategiske rolle og ansvar overfor
instituttsektoren tydeliggjøres og styrkes.