19.13.1 Anmodningsvedtak nr. 144 (2004-2005) - elektromagnetiske felt fra kraftledninger

Sammendrag

Det vises til følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst S. nr. 9 (2004-2005):

Vedtak nr. 144, 9. desember 2004:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentlinjer enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005".

Ved Helse- og omsorgsdepartementets brev av 22. september 2004 til Statens strålevern ble det fastsatt mandat og nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere gjeldende forvaltningsstrategi om elektromagnetiske felt og helse. Fristen for arbeidsgruppens rapport ble satt til 1. juni 2005. Brevet ble utarbeidet i samråd med Olje- og energidepartementet.

Ut fra arbeidsgruppens omfattende mandat, var det etter Olje- og energidepartementets vurdering ikke forsvarlig å fremskynde den stramme fristen for arbeidsgruppens rapport, som tidligere er fastsatt til 1. juni 2005.

Ved Olje- og energidepartementets brev av 26. juni 2005 (OBS) ble Statens strålevern derfor bedt om å levere en delrapport for Regjeringens første tilbakemelding til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett våren 2005. Brevet ble utarbeidet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. De to departementene ba Statens strålevern som ansvarlig for ledelsen av arbeidsgruppen, og i samråd med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), om følgende redegjørelse, anslag og beskrivelse:

• 1. En oppdatert faglig redegjørelse for fakta og status med hensyn til kunnskap, forskning og risiko på området elektromagnetiske felt og mulige helsevirkninger av disse.

• 2. Et anslag over omfanget av eksisterende boliger der høyspentledninger gir magnetfelt som overstiger det nivået man normalt har i en bolig.

• 3. En faktabasert beskrivelse av ulike relevante tiltak som kan iverksettes.

Statens strålevern har oversendt delrapporten ved brev av 23. mars 2005.

Olje- og energidepartementet viser til redegjørelsen i delrapporten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de spørsmål som er reist om elektromagnetiske felt fra kraftledninger og helse etter at arbeidsgruppen har avgitt sin rapport 1. juni 2005. Det vises til proposisjonen for redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Vedtak nr. 144, 9. desember 2004.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke kom med en slik vurdering i Revidert budsjett våren 2005. Regjeringen anfører som årsak at de har satt en frist 1. juni 2005 for en arbeidsgruppe som skal konkretisere og utdype forvaltningsstrategien vedrørende elektromagnetiske felt fra høyspentledninger. Mandatet og en delrapport fra arbeidsgruppen er gjengitt i St.prp. nr. 65 (2004-2005). Disse medlemmer viser til at arbeidsgruppen skal:

• – Belyse begrepene varsomhetsstrategi/holdning, føre var strategi/holdning og konkretisere hvilke faktorer som bør vektlegges i beslutningsprosessen (feltstørrelser, manglende kunnskap om mulige effekter, engstelse etc.).

• – Gi anbefalinger til lokale myndigheter ved regulering av nye boligområder nær høyspentledninger og transformatorstasjoner.

• – Gi anbefalinger til sentrale myndigheter ved konsesjonsbehandling for nye høyspentledninger/oppgradering av eksisterende nett.

• – Vurdere helsemyndighetenes eventuelle rolle i planarbeidet ved regulering av nye boliger og ved konsesjonsbehandling av nye - og oppgradering av eksisterende anlegg.

Disse medlemmer understreker at Stortingets vedtak også sier: "Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer" og at det ligger i vedtaket at det er mulig at forvaltningsstrategien vedrørende elektromagnetiske felt fra høyspentledninger må endres og at dette heller ikke ligger innenfor gruppens mandat å vurdere. Dens oppdrag er "en konkretisering og utdypning av forvaltningsstrategien". Mandatet til arbeidsgruppen burde derfor ha vært utvidet i tråd med Stortingets vedtak. Siden Regjeringen først vil komme tilbake med saken i statsbudsjettet for 2006 er det naturlig at arbeidsgruppen jobber videre med dette. Disse medlemmer viser også til at det er nødvendig å se på om staten bør gå inn i spleiselag for å få fjernet eksisterende høyspentlinjer i boligfelt (jf. Årumsaken), og for eventuelt bidra med midler slik at utbyggere lettere kan velge jordkabling, ved utskiftning og nybygging av linjenett, og ber Regjeringen foreta en vurdering av dette også i statsbudsjettet for 2006.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidsgruppen også vurderer et nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer og endringer i forvaltningsstrategien vedrørende elektromagnetiske felt fra høyspentledninger."

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 foreta en vurdering av om staten bør gå aktivt inn i spleiselag med utbyggere for å få til jordkabling av høyspentledninger i tilfeller hvor det er usikkerhet og utrygghet omkring strålingsfaren jf. Årrumsaken."

19.13.2 Anmodningsvedtak nr. 145 (2004-2005) - krafttilgang til industrien i Mo i Rana

Sammendrag

Det vises til følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst S. nr. 9 (2004-2005):

Vedtak nr. 145, 9. desember 2004:

"Stortinget ber Regjeringen om å finne overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien innenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette må gjøres før utløp av någjeldende kraftavtaler. Regjeringen bes om å melde tilbake i revidert budsjett om hvilke overgangsløsninger som er valgt. Overgangsløsningene må notifiseres i EØS-systemet".

Regjeringens arbeid med oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 145 har blant annet omfattet møter med Prosessindustriens Landsforening (PIL), Industriforum Nord (en regional interessegruppering), LO-utvalget for prosessindustrien i Nordland, Nordland fylkeskommune og Rana kommune. Innovasjon Norge har hatt møter med bedriftene i Mo i Rana. Regjeringen har foretatt en nøye gjennomgang av de deler av EØS-regelverket som aktualiseres av Stortingets anmodningsvedtak. Dette gjennomgås i i proposisjonens pkt. 3.17.2.2.

Det London-baserte konsulentselskapet CRU Strategies Ltd (CRU) har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet vurdert vilkårene for den kraftintensive industrien og treforedlingsindustrien internasjonalt, med hovedvekt på EØS-området, jf. pkt. 3.17.2.3 i proposisjonen. I pkt. 3.17.2.4 i proposisjonen oppsummeres Regjeringens vurderinger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dette anmodningsvedtaket omhandler seks bedrifter i Mo i Rana, Rio Doce Manganese Norway AS, Fesil Rana Metall KS, Fundia Armeringsstål AS, Mo Industripark AS, Eka Chemicals AS og Rana Gruber AS. Bedriftene har om lag 1 000 ansatte og ytterligere 700 arbeidsplasser er direkte knyttet til driften. Flertallet viser til at Regjeringen kalkulerer med at bortfallet av de langsiktige myndighetsbestemte kraftkontraktene fra 6. april 2005 vil medføre økte kraftkostnader i størrelsesorden 250-350 mill. kroner årlig.

Flertallet mener dette dokumenterer at situasjonen for industrien og arbeidsplassene i Rana kan bli dramatisk dersom myndighetene ikke viser vilje og evne til å finne løsninger.

Flertallet konstaterer at Regjeringen ikke har vist vilje til å følge opp vedtaket om å finne overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien. I en situasjon der det bør letes etter muligheter og egnede virkemidler ser Regjeringen kun begrensninger og hindringer for løsninger.

Flertallet mener det er svært vanskelig for norsk industri å inngå langsiktige kraftkontrakter som holder mål internasjonalt og at dette vekker alvorlig uro og usikkerhet i mange bedrifter og lokalsamfunn. Heller ikke de to siste kontraktene som er inngått i 2005, av henholdsvis Sør-Norge Aluminium og Fesil ASA, markerer noe gjennombrudd i så måte. Det vises til børsmelding fra Fesil ASA sendte ut 25. april 2005:

"Fesil og Statkraft inngår langsiktig industriell samarbeidsavtale Fesil og Statkraft har i dag underskrevet en langsiktig kommersiell kraftkontrakt for metallproduksjon i Mo i Rana. I tillegg skal Statkraft besørge all fysisk leveranse av kraft til Fesil Rana Metall, uavhengig av kontraktsparter.

Vi er tilfreds med å kunne etablere en langsiktig kommersiell kraftkontrakt for metallproduksjon i Mo i Rana i dagens vanskelige kraftmarked. Denne avtalen dekker 1/3 av Fesil’s totale kraftbehov, og gir forutsigbarhet for den delen av kraftbehovet ved Fesil Rana Metall som ikke forventes å bli dekket ved det skisserte kraftregime som nå skal behandles i Stortinget. Det er for vårt selskap avgjørende for fremtiden at et myndighetsbasert kraftregime som sikrer at industriens konkurranseevne etableres så raskt som mulig, og at det etableres overgangsordninger inntil dette er på plass."

Flertallet mener dette bekrefter behovet for overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien og til andre bedrifter som i nær framtid mister myndighetsbestemte kontrakter. Flere av bedriftene har hatt gode produktmarkeder de siste par årene, men prisene i flere av metallmarkedene er allerede på vei ned.

Flertallet mener det er viktig for Norge å videreutvikle en kraftintensiv industri når mange av produksjonsanleggene er lagt nær kraftkildene, slik tilfellet er i Mo i Rana.

Flertallet mener det må vurderes bruk av hjemmelen i Oda protokoll 3 for å åpne for lavere energikostnader til utvalgte bedrifter i begrensede geografiske områder. Så lenge det begrenses klart til utvalgte bedrifter i svært begrensede geografiske områder, antar flertallet at det vil være lettere å få de andre landene med på en slik ordning.

Flertallet viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om etableringen av et eget marked for industrikraft. Flertallet mener det er viktig og nødvendig å få økt krafttilgang og etablering av et auksjonsbasert industrikraftmarked der forsyningssikkerhet inngår som en komponent i avtalene.

Flertallet viser til svar fra Regjeringen der det med henvisning til punktet "Et marked for industrikraft" i St.prp. nr. 65 (2004-2005) anføres at

" det ikke kan utelukkes at det er mulig å utforme ordninger der støtten som industrien får faller helt uten definisjonen av statstøtte i EØS-avtalens ar nr. 61 nr. under forutsetning av at øvrig næringsliv og husholdninger dekker kostnadene ved ordningen."

Flertallet viser til at begrunnelsen for et industrikraftmarked handler om å sikre kraftintensiv langsiktige rammevilkår som vil bidra til en forbedret regional og nasjonal forsyningssikkerhet og økt fleksibilitet i det norske kraftsystemet.

Flertallet mener det derfor vil være viktig å få til overgangordninger som kan gjøre det mulig for Rana-industrien å overleve inntil et nytt kraftregime er på plass, jf. vedtak om et nytt industrikraftmarked. Overgangsordningene må omfatte kontraktsformer som allerede er godkjent i ESA, og som er basert på markedsvilkår.

Flertallet viser til at Regjeringen i Innst. S. nr. 213 mener at en ordning med industrikraftmarked er i strid med EØS-avtalen. Flertallet viser til at Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som frem til 10. juni skal vurdere nettopp et industrikraftmarked sett i lys av EØS-regelverk. Flertallet mener det er underlig at Regjeringen konkluderer før ekspertutvalgets konklusjoner er klare.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar Regjeringens omtale til orientering.

19.13.3 Anmodningsvedtak nr. 360 (2003-2004) - oppdekningsplikten

Sammendrag

Ved behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. 18. mai 2004 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004):

Vedtak nr. 360, 18. mai 2004:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av energiloven, spesielt når det gjelder oppdekningsplikten og forsyningssikkerheten, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer."

Det vises til proposisjonen for redegjørelse for dette.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det trengs en bred gjennomgang og endring av nettleiekostnadene og nettstrukturen for elektrisitet i Norge. Det er stor variasjon mellom de forskjellige nettområdene i Norge med hensyn på forholdet mellom det faste årlige beløpet og det variable leddet. Prisforskjellene på overføringstariffene kan være på flere tusen kroner til privatkundene, flere titusener for småbedrifter og flere hundretusener for større bedrifter. Tilskuddene til utjevning av dette har så langt vært lave og har ikke medført at nettariffene har blitt sammenlignbare. Skal man få en mer rettferdig og forutsigbart nettleiesystem i Norge trengs et nytt reguleringsregime.

Disse medlemmer mener det er en rekke forhold med hensyn på nettstrukturen i Norge som bør gjennomgås. I 2002 varierte det faste årlige beløpet varierte for husholdninger fra 403 kroner til 3 224 kroner. Ethvert fastbeløp gir en høyere gjennomsnittlig kilowattimepris jo lavere det årlige forbruket er. Følgelig vil et høyere fast årlig beløp gi større forskjell på gjennomsnittsprisen når man sammenligner en abonnent med lavt forbruk med en abonnent med høyt forbruk. For to abonnenter som bruker henholdsvis 20 000 kilowattimer og 10 000 kilowattimer årlig vil småforbrukeren ha en gjennomsnittspris som er 2 øre/kilowatt­timer høyere enn storforbrukeren hvis det faste beløpet er 400 kroner. Hvis det faste beløpet er 3 200 kroner derimot, vil småforbrukeren ha en gjennomsnittspris som er hele 16 øre/kilowattime høyere enn storforbrukeren. Hvis man ønsker at gjennomsnittsprisen for en småforbruker skal være så nærme som mulig gjennomsnittsprisen til en storforbruker, må fastbeløpet være lavt. Disse medlemmer ønsker dette. Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:66 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik og Hallgeir H. Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling."

Disse medlemmer påpeker at for den enkelte forbruker vil besparelsen i kroner ved å redusere strømforbruket være større jo lavere det faste årlige beløpet er. Hvis man ønsker å motivere til strømsparing og installering av alternativ oppvarming som ikke bruker elektrisitet, er det fordelaktig med et lavt fast beløp. En forbruker, som for eksempel vil investere i utstyr for alternativ oppvarming som halverer strømforbruket fra 20 000 kilowattimer til 10 000 kilowattimer i året, vil med det laveste faste beløpet (400 kroner) ha hele 1 400 kroner mer årlig til å nedbetale investeringen med sammenlignet med en forbruker med det høyeste faste beløpet (3 200 kroner).

Disse medlemmer mener videre at for å redusere behovet for nyinvesteringer i nettet bør forbrukere stimuleres til å legge om deler av energibruken til andre energibærere enn strøm og dermed redusere både el-forbruket og sitt eget og nettets effektbehov. Dette vil redusere marginalkostnadene i nettet og bør derfor stimuleres til gjennom oppbyggingen av nettariffen. Det er også et viktig prinsipp at de som legger om energibruken skal oppnå en merkbar besparelse på strømregninga. Det er derfor viktig å finne ordninger som ikke fører til at de som bor i små leiligheter får svært høy strømregning på grunn av høy fastavgift. Tilsvarende må de som reduserer effektbehovet sitt få en lavere nettleie. Forbrukere som unngår høyt effektforbruk i perioder med svært høye belastninger av nettet, bør kunne ha et lavere fastledd. Det må derfor innføres en modell for nettleien som er knyttet til det faktiske effektbehovet hos den enkelte abonnent.

Disse medlemmer mener at samtidig som behovet for økt effekt bør reduseres bør investeringene i oppgradering og vedlikehold økes. Dagens inntektsrammeregulering tar i for liten grad høyde for å sikre nyinvesteringer i nettet, nødvendig vedlikehold og beredskap, jf. rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, publisert 1. oktober 2003.

En gjennomgang og endring av nettstrukturen i Norge bør derfor framskaffe et bedre system for å sikre oppgradering vedlikehold og beredskap av nettet.

Disse medlemmer er kjent med at nettariffen for uttak av kraft varierer mellom de ulike nettselskapene. Årsaker til dette er blant annet naturgitte forhold som klima, topografi og bosettingsmønster, samt nettselskapenes kostnader til overliggende nett. Tariffen varierer som følge av dette over hele landet, men det er ikke noe klart mønster i variasjonene. Det er videre til dels meget store lokale variasjoner på grunn av oppdelingen av nettområder og nettselskapers ansvarsområder. Disse er i stor grad historisk betinget og strukturen (eierforhold og nettområde) er ikke nødvendigvis optimal i forhold til en rettferdig kostnadsspredning verken når det gjelder nyinvesteringer, vedlikehold eller effektbelastninger på tilstøtende nett eller sentralnettet. De er heller ikke sammensatt slik at man får en spredning på inntektssiden som tar hensyn til regionale effekter som følge av strukturen i bo- og arbeidsregioner. De regionale nettene bør derfor gjennomgås med hensyn på å foreslå rasjonaliserende og en for forbrukerne mer rettferdig nettselskapsstruktur, uten at det offentlige eierskapet til nettet svekkes.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 å fremme forslag til et nytt regime for nettleiekostnader og nettstruktur for elektrisitet i Norge som bedre ivaretar ENØK-hensyn, oppmuntrer til reduksjon i effektbehov og bedre sikrer oppgradering vedlikehold og beredskap av distribusjonsnettet. Et nytt nettleiesystem må sikre en større likhet i nettleiekostnadene både regionalt og nasjonalt."

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerhet for strøm (Innst. S. nr. 181 (2003-2004)). Stimulering av ENØK og fornybar energiproduksjon vil bidra til både vekst og arbeidsplasser. Målet om 10 TWh ny energi og vannbåren varme innen 2010 krever satsing på ENØK og bærekraftig energi. Investeringsbehovet er 20-25 mrd. kroner. Dette vil også gi flere tusen nye varige arbeidsplasser. Disse medlemmer mener dette arbeidet kan forseres gjennom økt tilskudd til Enova.

Disse medlemmer viser til at Norge har et stort uutløst potensial for en bioenergiindustri og vindkraft. Bioenergi vil generere 400 distriktsarbeidsplasser pr. TWh produksjonskapasitet i en industrialisert verdikjede. Med god tilrettelegging kan det bygges ut 1 TWh hvert år de neste 10 åra. Ved å gjøre grep i revidert budsjett som utløses en 1/2 TWh kan det skapes 200 nye varige arbeidsplasser bare i 2005.

Disse medlemmer mener den viktigste måten vi kan få fart på vind, bioenergi og småskala vannkraft på, er å etablere et pliktig grønt sertifikatmarked hvor produsenter av fornybar energi utsteder sertifikater med den mengde energi de produserer. Energibrukere plikter å kjøpe en viss andel grønne sertifikater for å oppfylle nasjonale mål om produksjon av fornybar elektrisitet og varme. Dette bør innføres allerede i år slik at bransjen får forutsigbare rammebetingelser og kan øke investeringstakten. Staten må også være en pådriver for å få til utvikling av teknologier, systemer og nasjonal kompetanse på miljøvennlig energi.

Disse medlemmer mener energiloven må endres for å inkludere miljøformål, få bedre styring med svingningene i energiprisen og å få kontroll over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:73 (2002-2003) om dette og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en bred gjennomgang av energiloven og i en stortingsmelding foreslå de nødvendige endringer for å inkludere miljøformål i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen. Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften til nye fornybare energibærere, øke mulighetene for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen for private forbrukere og å få kontroll over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst."

19.13.4 Oljedirektoratets mulighetsstudie om CO2 for økt oljeutvinning

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., jf. Innst. S. nr. 35 (2003-2004) uttaler energi- og miljøkomiteen:

"Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med Petroleumsmeldingen ber Regjeringen gjennomføre en studie av potensialet ved bruk av CO2 som trykkstøtte, og er kjent med at Oljedirektoratet som en del av dette, sammen med industrien, gjennomfører en studie som skal foreligge i mars 2005. Komiteen ber Regjeringen legge frem resultatene fra studien i Revidert nasjonalbudsjett for 2005."

Resultatet av studien er gjengitt i proposisjonen. Regjeringen understreker at studien inngår i det arbeidet Olje- og energidepartementet, i samarbeid med andre berørte departementer, gjennomfører for å etterkomme Stortingets anmodningsvedtak om forslag om hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO2 som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel. Regjeringens behandling av dette anmodningsvedtaket vil bli fremlagt i statsbudsjettet for 2006.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at konklusjonen til Oljedirektoratet er at CO2-injeksjon er mulig, men ikke økonomisk lønnsomt for lisensene på sokkelen i dag. Det er meget gledelig at direktoratet slår fast potensialet og at det er realistisk å utløse det. At det ikke er lønnsomt for lisensene i dag er ingen overraskelse. Utfordringen er å nettopp å gjøre det lønnsomt og det krever tiltak og endrede rammebetingelser. Disse medlemmer registrerer med skuffelse at Regjeringen ikke følger opp Stortingets anmodningsvedtak om forslag til hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO2 som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel, med et eneste forslag til tiltak og endrede rammebetingelser. Disse medlemmer påpeker at det er ett år siden Stortinget vedtok å be Regjeringen utrede hvordan CO2 til meroljeproduksjon kan bli mer lønnsomt. Denne rapporten fra OD svarer ikke på det spørsmålet, men viser at det er mulig. Disse medlemmer påpeker at det haster både med hensyn på at tidskritiske muligheter kan forsvinne og fordi en økt utvinningsgrad basert på CO2-injeksjon i Nordsjøen kan gi arbeidsplasser, bedret ressursutnyttelse og store miljøgevinster. Disse medlemmer mener derfor dette bør få en høyere prioritet i norsk petroleumspolitikk og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i sin behandling av anmodningsvedtaket om forslag til hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO2 som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel, som vil bli fremlagt i statsbudsjettet for 2006 vektlegge følgende:

• 1. Gjennomgå lisenssystemet og rammebetingelsene for operatører og deleiere og foreslå en mer offensiv strategi for økt utvinningsgrad for å utnytte ressursene i de feltene som allerede er åpnet.

• 2. Etablere et nasjonalt mål om å realisere CO2-injeksjon av minimum 5 mill. tonn CO2 årlig innen 2008.

• 3. Etablere en sterkere sammenheng mellom tildelingspolitikken og prestasjoner for økt utvinningsgrad.

• 4. Foreslå skatteendringer som eksplisitt fremmer samfunnsøkonomisk lønnsom økt utvinningsgrad og CO2-injeksjon uten at det gis generelle skatteletter og slik at den totale grunnrentebeskatningen blir opprettholdt."

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:39 (2003-2004) hvor det pekes på en rekke tiltak som kan øke utvinningsgraden i eksisterende oljefelt på norsk sokkel, og dermed bidra til bedre ressursforvaltning. I forslaget pekes det på at mange samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer av ulike årsaker ikke blir gjennomført. Ulike tiltak der det offentlige kan bidra til realisering av prosjekter som gir økt utvinningsgrad på eksisterende felt i Nordsjøen, gjennomgås. Særlig er det fokus på tiltak som kan bidra til å redusere klimagassutslippene.

Dette handler først og fremst om fornuftig ressursforvaltning, men vil også bidra til økt aktivitet i oljerelatert næringsliv. Mye handler her om teknologiutvikling, og kan bidra til å gjøre norsk leverandørindustri konkurransedyktig internasjonalt. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 1800 og under kap. 1827 post 50 hvor det framheves at et bredt flertall i Stortinget gjentatte ganger har uttrykt ønske om å få til CO2-injeksjonsprosjekter, og bedt Petoro om å ha spesielt fokus på dette i arbeidet i de ulike lisensene.

Disse medlemmer viser til svar på Spørsmål nr. 54 hvor det står:

"Terskelkostnadene knyttet til å etablere en leveransekjede for CO2-injeksjon er svært høye. Dersom flere oljefelt samarbeider om en leveransekjede, vil kostnadene og prosjektrisikoen for hvert enkelt felt bli redusert. I Oljedirektoratets rapport er Gullfaks og Ekofisk sett i sammenheng. Studien viser at samarbeid mellom disse feltene kun gir et beskjedent bidrag til å øke lønnsomheten. Hovedårsaken er at en eventuell injeksjon i Ekofisk først starter rundt 2020. Næringen selv har inngått et samarbeid for å få vurdert verdikjeden med gasskraft på Tjeldbergodden og injeksjon av CO2 i feltene Draugen og Heidrun."

Disse medlemmer viser videre til svar på Spørsmål nr. 53:

"I et oljefelt hvor CO2-injeksjon vurderes som den optimale utvinningsstrategien for økt utvinning, bør CO2 være tilgjengelig i god tid før feltet planlegger å stenge. Jo tidligere CO2-leveransekjeden er etablert og injeksjonen kan starte, dess større er mulighetene for at prosjektet kan bli lønnsomt."

Disse medlemmer mener at dette viser at behovet for samordning og statlig engasjement i etablering av CO2-infrastruktur kan være en nøkkel til å realisere CO2-injeksjon og ber Regjeringen ta initiativ til dette.