Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Vedlegg: Retningslinjer for etterlønn til departementenespolitiske ledelse (Fastsatt av Statsministerens kontor)
Etterlønn tilstås departementenes politiske ledelse etter stortingsvedtak 4. juni 1993, jf. reglement for politisk ledelse § 18.
Stortingsvedtaket av 4. juni 1993 gjengis i det følgende:
"Medlemmer av Regjeringen tilstås etterlønn (regulativmessig lønn) i en måned fra den dag de fratrer, men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns-/næringsinntekt, pensjon eller lignende. Dersom funksjonstiden for vedkommende regjeringsmedlem er mindre enn tolv måneder, avgjør Kongen om det skal tilstås etterlønn og i tilfelle med hvilket beløp.
Statssekretærer og politiske rådgivere kan ved fratreden tilstås hel eller delvis lønn i inntil en måned etter avgjørelse av Kongen i hvert enkelt tilfelle, men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns-/næringsinntekt, pensjon eller lignende."
Kongens myndighet til å tilstå etterlønn til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere er delegert til statsministeren, jf. kgl.res. 16. oktober 1996.
Hensikten med etterlønnsordningen er å sikre inntekt i en begrenset periode for politikere som ikke går over i annet inntektsgivende arbeid.
Politikere som tilstås etterlønn for en måned (basisperiode), beholder retten til denne etterlønnen selv om de opptjener/mottar inntekt i samme måned.
Det kan etter søknad tilstås etterlønn i ytterligere to måneder (tilleggsperiode) for politikere som ikke har arbeids-/næringsinntekt, pensjon eller lignende i tilleggsperioden.
Dersom politikeren likevel mottar inntekt i tilleggsperioden, avkortes etterlønn for denne perioden etter følgende retningslinjer:
– Lønnsinntekt fra hel stilling eller full pensjon fører til at etterlønnen for tilleggsperioden bortfaller i sin helhet.
– Annen inntekt (fra deltidsstilling, delvis pensjon, bierverv, konsulentoppdrag og næringsvirksomhet) avkortes krone for krone i etterlønnen for tilleggsperioden. Ut fra administrative hensyn ses det likevel bort fra inntekt opp til kr 5.000,- (regnet samlet i tilleggsperioden).
Inntekt for arbeid som klart kan tilbakeføres til tilleggsperioden, men som først mottas senere, avregnes på samme måte i etterlønnen for denne perioden slik at for mye utbetalt etterlønn tilbakebetales.
Etterlønn for mer enn 1 måned forutsetter innlevering av egenerklæring om at vedkommende politiker ikke har, eller vet at vedkommende vil få, arbeids-/ næringsinntekt, pensjon eller lignende i tilleggsperioden. For inntekt som skal avkortes i etterlønnen ihht. pkt. 2, oppgis inntektens størrelse og art.
Statsministerens kontor skal straks underrettes dersom det i eller etter etterlønnsperioden oppstår endringer i inntektsforholdene som gjør det nødvendig å avkorte eller tilbakebetale hele eller deler av etterlønnen. Meldeplikten bortfaller for endringer som inntrer senere enn 3 år etter utløpet av etterlønnsperioden.