I proposisjonen blir det gjort framlegg om utbygging og finansiering av vegsambandet rv 64 Bremsnes- Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) i Møre og Romsdal. Atlanterhavstunnelen vil gi fast vegsamband mellom Averøy kommune og Kristiansund og Frei kommunar på Nordmøre ved bygging av ein undersjøisk tunnel under Bremsnesfjorden, samt tilknytingsvegar på Averøya og i Kristiansund.
Atlanterhavstunnelen vil betre kommunikasjonane mellom Averøya og Kristiansund og dermed styrke Kristiansund som regionsenter. Prosjektet omfattar bygging av 3,9 km ny veg i dagen mellom Bremsnes og Øksenvågen på Averøya, ein undersjøisk tunnel på om lag 5,7 km mellom Øksenvågen og Kristiansund og 0,6 km ny veg i Kristiansund. Vegdirektoratet har godkjent at tunnelen blir bygd med 10 pst. stigning og forbikjøringsfelt i stigningane.
Reguleringsplanane for Atlanterhavstunnelen blei vedtekne av kommunestyret i Averøy 8. september 2003 og kommunestyret i Kristiansund 18. juni 2002. Bomstasjonen inngår i reguleringsplanen for den delen av prosjektet som ligg i Averøy kommune.
Kostnadsoverslaget er kvalitetssikra av ein ekstern konsulent i samsvar med prinsippa for styring av statlege investeringar. Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn ei styringsramme på 635 mill. kroner og ei kostnadsramme på 665 mill. kroner. Etablering av bomstasjon inngår i kostnadene for prosjektet.
Samfunnsøkonomisk netto nytte (NN) for prosjektet er rekna til om lag -46 mill. kroner. Netto nytte over totale kostnader (NN/K) er rekna til -0,1, og internrenta er rekna til 6 pst. Dei viktigaste nyttefaktorane er redusert reisetid saman med bortfall av ferjekostnader og ulemper ved å bruke ferje.
Bompengesøknad og lokalpolitisk behandling er nærare omtala i pkt. 3 i proposisjonen.
Dagens ferjesamband er eit utprega lokalsamband. Bygging
av Atlanterhavstunnelen vil føre mykje av persontrafikken
i ferjesambandet over på personbil eller buss. Det er knytt
stor uvisse til trafikkprognosar for bynære ferjeavløysingsprosjekt.
Storleiken på eingongsveksten er vesentleg for finansieringsevna
til prosjektet. Tre ulike fagmiljø har kome fram til ein
eingongsvekst på om lag 70 pst. for kjøretøy
ved bompengetakstar tilsvarande ein auke i ferjetakstane på 30
pst.
På grunnlag av dei gjennomførde
trafikkvurderingane tilrår Statens vegvesen at det blir
lagt til grunn ein eingongsvekst ved trafikkopning på 60
pst. for kjøretøy og 30 pst. for personreiser
i basisalternativet. Det er lagt til grunn ein årsdøgntrafikk
(ÅDT) på om lag 1 100 kjøretøy
ved trafikkopning.
Anleggsarbeida på prosjektet er planlagt å starte sommaren
2006, med fullføring i løpet av 2008. Det er lagt
til grunn finansieringsplan som går fram av tabellen.
Tabell 5.1 Finansieringsplan
Mill.
2005-kroner |
Forskottering - innsparte
ferjetilskot | 52 |
Bompengar - forskotsbompengar* | 8 |
Bompengar - etterskotsbompengar
på prosjektet * | 593 |
Tilskot frå Kristiansund,
Aure og Frei kommunar | 127 |
Ordinære
statlege midlar | 35 |
Sum | 815 |
* I tillegg kjem bompengar til dekking
av innkrevjingskostnader og drift av bompengeselskapet.
Det er lagt til grunn at innsparte statlege
ferjetilskot som følgje av at dagens ferjesamband mellom
Bremsnes og Kristiansund blir lagt ned, skal nyttast til å delfinansiere
Atlanterhavstunnelen.
Bygginga av Atlanterhavstunnelen vil medføre
ein samla auke i dei statlege driftskostnadene
på 17 mill. kroner over ein 15-årsperiode. Det
samla finansieringsbidraget til prosjektet frå innsparte
ferjetilskot blir på 52 mill. kroner når det blir
tatt omsyn til insparte kapitalkostnader i ferjeflåten.
Det er lagt til grunn forskotsinnkrevjing av
bompengar i ferjesambandet Bremsnes-Kristiansund i om lag 2 1/2 år
frå prosjektet er godkjent av Stortinget og fram til trafikkopning.
Etter fullføring av Atlanterhavstunnelen er det lagt til
grunn i underkant av 18 år med etterskotsinnkrevjing av
bompengar i det nye vegsambandet.
Det er venta at bompengeinntektene vil gi eit
samla finansieringsbidrag på om lag 600 mill. kroner. Av dette
kjem om lag 8 mill. kroner frå forskotsinnkrevjinga. I
tillegg kjem bompengar til dekking av innkrevjingskostnader og drift
av bompengeselskapet.
Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet
tilrår at det blir akseptert å leggje til grunn
om lag 18 år med etterskotsinnkrevjing av bompengar for
ferjeavløysingsprosjektet Atlanterhavstunnelen.
I arbeidet med å innføre AutoPASS
er det vurdert som ønskjeleg at passasjerbetaling skal
utgå i alle bomstasjonar.
Det totale inntektstapet utan passasjerbetaling
er rekna til nærare 100 mill. kroner. Fritak vil derfor
medføre at prosjektet ikkje kan finansierast utan vesentlege statlege
midlar sjølv om bompengeperioden er auka i høve
til det normale (15 år).
Vegdirektoratet går inn for at betaling
av bompengar for passasjerar og kollektivtrafikk blir lagt til grunn
i bompengeordninga for Atlanterhavstunnelen.
Averøy, Kristiansund og Frei kommunar
har sagt seg villige til å gå inn med eit tilskot
på til saman 122 mill. 2003-kroner til prosjektet, fordelt
med 28,080 mill. kroner frå Averøy, 88,920 mill.
kroner frå Kristiansund og 5,0 mill. kroner frå Frei.
I samband med kjøp av renteopsjon er 1,7 mill. kroner av
tilskotet nytta til delfinansiering av kostnadane ved kjøpet.
Tilskotet til prosjektet utgjer etter dette 127 mill. 2005-kroner
som er føresett utbetalt i 2006.
Bankar og næringsliv i området
har førebels sagt seg villige til å forskottere
til saman 6,4 mill. kroner gjennom innbetaling av ekstra aksjekapital.
I møte i fylkesutvalet 29. august 2005
gjekk fylkeskommunen inn for å setje av 35 mill. kroner
til prosjektet innafor fylkesfordelt ramme til øvrige riksvegar
i Møre og Romsdal i 2010.
Fylkeskommunen går vidare inn for at
ordninga med betinga refusjon kan nyttast for dette prosjektet med inntil
30 mill. kroner frå den fylkesfordelte investeringsramma
til øvrige riksvegar i Møre og Romsdal i perioden
2010-2013.
Eventuell kostnadsauke skal dekkjast i samsvar
med gjeldande retningslinjer for bompengeprosjekt. I dette prosjektet,
der det berre er føresett 35 mill. kroner av ordinære
statlege midlar, skal lokale styresmakter og/eller bompengeselskapet
dekke 94 pst. av overskridingar opp til kostnadsramma, jf. St.prp.
nr. 67 (2002-2003), og staten 6 pst. Overskridingar ut over kostnadsramma
er staten sitt ansvar og må følgjeleg dekkjast innafor
den fylkesfordelte investeringsramma til øvrige riksvegar
i Møre og Romsdal.
Dersom økonomien i prosjektet blir
betre enn føresett, har Averøy, Kristiansund og
Frei kommunar gått inn for at trafikantane og kommunane
skal godskrivast, slik at bompengeperioden blir redusert og kommunane får
tilbakebetalt delar av tilskotet.
Bompengeselskapet har inngått opsjonsavtale
med ein bank som gjer det mogleg for selskapet å binde lånerenta
for 90 pst. av kostnadene med ei maksimal rente på 5,3
pst. fram til 2025. Dette er lagt til grunn i finansieringsplanen.
For resten av bompengeperioden er det lagt til grunn ei lånerente
på 8 pst.
Opsjonsavtalen som bompengeselskapet har inngått, er
tidsavgrensa til 22. desember 2005. Basisføresetnader som
elles er lagt til grunn for finansieringsanalysen går fram
av pkt. 5-6 i proposisjonen. Økonomien i prosjektet er
svært følsam for endringar i føresetnadene, særleg
endringar i trafikkveksten.
Fylkesutvalet har i møte 29. august
2005 fatta vedtak om fylkeskommunal garanti for eit bompengelån
på inntil 635 mill. kroner. Den fylkeskommunale garantien
må godkjennast av Kommunal- og regionaldepartementet.
Etter at Stortinget har gjort vedtak om utbygging
og finansiering av vegsambandet rv 64 Bremsnes-Kristiansund (Atlanterhavstunnelen),
vil det bli inngått avtale mellom Vegdirektoratet og bompengeselskapet
i tråd med gjeldande standardavtale og dei føresetnadene
som er lagt til grunn i denne proposisjonen.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud, leiaren Per Sandberg og Arne Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl, frå Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, og frå Venstre, Borghild Tenden, registrerer at departementet i denne saka ser innbetaling av aksjekapital som ordinær forskottering, og vidare at ein føresett at aksjonærane aksepterer dette.
Komiteen vil understreke at dette gjeld for prosjektet Atlanterhavstunnelen og kan ikkje utan vidare leggjast til grunn for nye bompengeprosjekt.
Komiteen ber departementet gjere ein gjennomgang av praktisering av retningslinene for bompengefinansiering og ber departementet kome tilbake med ei sak om dette. Spørsmål om forskottering og aksjekapital bør vurderast i denne samanheng.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har elles ingen merknader og sluttar seg til forslaga i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at kvalitetssikringsrapporten for prosjektet påpeker at det er stor usikkerhet i trafikkprognosen knyttet til engangsveksten. Disse medlemmer har merket seg at dette også er påpekt fra departementet. Disse medlemmer peker på at denne usikkerheten kan gi både forhøyet bompengesats og forlenget bompengeperiode.
Disse medlemmer har også merket seg at samfunnsøkonomisk lønnsomhet er oppgitt til - 46 mill. kroner eller - 0,1 basert på 6 pst. internrente. Disse medlemmer har merket seg at 4 pst. ifølge IR-109/2005 fra Finansdepartementet er fastlagt som internrente for statlige investeringer. Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet som svar på spørsmål fra komiteen, har bekreftet at basert på 4 pst. internrente blir samfunnsøkonomisk netto nytte for prosjektet 320 mill. kroner eller + 0,5.
Disse medlemmer har merket seg finansieringsplanen for prosjektet. Av et totalbeløp på 815 mill. kroner dekkes hele 74 pst. av bompenger fra brukerne. Statlig bidrag inklusive innspart ferjetilskudd utgjør bare ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning til utbygging av samferdselsmessig infrastruktur, og som forutsetter at investering og vedlikehold i sin helhet finansieres av det offentlige. Disse medlemmer viser til at bare en del av de store årlige inntektene staten har fra bilrelaterte skatter og avgifter, brukes til investering og vedlikehold av veganlegg. Disse medlemmer viser også til de store årlige merinntekter staten har hatt de siste årene, og fortsatt har, på grunn av vedvarende høy oljepris. Disse medlemmer understreker at disse to forholdene tydelig bekrefter at staten har inntekter som gjør det fullt mulig å bygge ut og vedlikeholde samferdselsstruktur uten å kreve ekstraskatt fra brukerne gjennom finansiering basert på bompengebetaling.
Disse medlemmer understreker også at en av de mest lønnsomme samfunnsøkonomiske investeringer Norge som nasjon kan gjøre, nettopp er investering i egen infrastruktur, og spesielt i et land som Norge innenfor vegsektoren; veger, tunneler og bruer.
Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets forslag og merknader i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
-
"1. Utbygging av vegsambandet rv 64 Bremsnes- Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) gjennomføres som beskrevet i St.prp. nr. 28 (2005-2006).
-
2. Utbyggingen finansieres ved bevilgninger over statsbudsjettet, uten bompenger."
Forslag frå Framstegspartiet
1. Utbygging av vegsambandet
rv 64 Bremsnes- Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) gjennomføres
som beskrevet i St.prp. nr. 28 (2005-2006).
2. Utbyggingen finansieres ved bevilgninger
over statsbudsjettet, uten bompenger.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og foreslår at Stortinget gjer slikt
vedtak:
I
Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet Atlanterhavstunnelen AS får løyve til å ta opp lån til å forskottere bygginga av vegsambandet rv 64 Bremsnes- Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) og til å krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av utbygginga etter vilkåra i St.prp. nr. 28 (2005-2006) og Innst. S. nr. 61 (2005-2006).
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga. Avtalen må vere underskriven før innkrevjinga startar.
Spørsmål 1:
Hva er nytte/kostforholdet (netto nytte
over totale kostnader: NN/K) ved internrente på 4
pst?
Svar:
I St.prp. nr. 28 (2005-2006) er den samfunnsøkonomiske
analysen utført med ei kalkulasjonsrente på 8 pst.
Dette gir ei samfunnsøkonomisk netto nytte (NN) på -
46 mill. kr Netto nytte over totale kostnader (NN/K) er
rekna til - 0,1.
Samferdselsdepartementet forstår spørsmålet
slik at det er kalkulasjonsrenta og ikkje internrenta som skal vere
4 pst. Ved ei kalkulasjonsrente på 4 pst. er samfunnsøkonomisk
netto nytte (NN) rekna til 320 mill. kr Netto nytte over totale
kostnader (NN/K) er rekna til 0,5.
Spørsmål
2:
Hva skjer dersom nedbetaling ikke er fullført
etter bruk av fullmakt til å øke takstene med
inntil 20 pst. ut over prisstigning i forlenget innkrevingsperiode
på 5 år?
Svar:
Seinast eitt år etter opninga av prosjektet
skal Statens vegvesen foreta ei vurdering av økonomien
til bompengeselskapet.
Dersom økonomien til selskapet utviklar
seg svakare enn det som er lagt til grunn i bompengeproposisjonen, skal
følgjande tiltak gjennomførast (i fast rekkefølgje):
1. Bompengetakstane
skal aukast med inntil 20 pst. og innkrevjingsperioden forlengjast
med inntil 5 år.
2. Dersom tiltak under pkt.1 blir vurdert å ikkje
vere tilstrekkeleg, skal betinga refusjon utbetalast så langt
det er nødvendig innafor det beløp fylkeskommunen
har fatta vedtak om, dvs. inntil 30 mill. kr i perioden 2010-2013.
3. Dersom det viser seg at gjelda etter
gjennomføring av desse tiltaka ikkje er nedbetalt når
innkrevjinga avsluttast, skal garantisten, dvs. Møre og
Romsdal fylkeskommune, innfri sine forpliktingar i den grad det
er nødvendig.
Ein eventuell kostnadsauke skal dekkast i samsvar med
gjeldande retningslinjer for bompengeprosjekt. I dette prosjektet
skal lokale styresmakter og/eller bompengeselskapet dekke
94 pst. av overskridingar opp til kostnadsramma, og staten 6 pst.
Overskridingar ut over kostnadsramma er staten sitt ansvar og må dekkast
innafor den fylkesfordelte investeringsramma til øvrige riksvegar
i Møre og Romsdal.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 15. desember 2005
Per Sandberg
leiar |
Svein Gjelseth
ordførar |