Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette strengere underholdskrav med basis i gjennomført høring vedrørende endringer i §§ 19, 24 og 25 i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028, snarest mulig."

Som bakgrunn for forslaget vises det i dokumentet til forslaget om endring av utlendingsforskriften §§ 19, 24 og 25 som regjeringen Bondevik sendte ut på høring i juni 2005 etter en evaluering av ordningen med underholdskrav som ble gjeninnført i 2003.

Bakgrunnen for at forslagsstillerne ønsker en økning av underholdskravet og en presisering av regelverket, er for det første et ønske om en tettere og bedre integreringsprosess for herboende, men også for hele familien etter at gjenforeningen har funnet sted. Det bør være en hovedmålsetting at personer som kommer hit gjennom familieinnvandring enten skal kunne forsørge seg selv, bli forsørget av herboende referanse eller gjennom en kombinasjon av disse. Det er ikke ønskelig at familieinnvandrere skal bli forsørget av det norske samfunnet. I tillegg vil en endring i dette regelverket kunne bidra til bekjempelse av tvangsekteskap og proformaekteskap/partnerskap. Det er kommet signaler fra statsråden om at endringer først vil kunne iverksettes om ca. ett år. Forslagsstillerne mener dette virker underlig all den tid saksbehandlingen og høringen allerede er gjennomført. Forslagsstillerne mener derfor at nødvendige endringer bør gjennomføres raskest mulig.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) arbeider med forslag til ny utlendingslov på bakgrunn av NOU 2004:20 Ny utlendingslov. Det framgår av brev av 22. februar 2006 til komiteen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen at alle sider ved utlendingslovgivningen vil bli behandlet og vurdert i denne forbindelse.

Flertallet er enig med statsråden i at når det gjelder forskriftsendringene vedrørende underholdskravet, som er omhandlet i forslaget, vil det være mest hensiktsmessig at disse vurderes i forbindelse med det pågående arbeidet med ny utlendingslov. Det er viktig at helheten i regelverket og sammenhengen mellom ulike forslag ses på i denne prosessen.

Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at Dokument nr. 8:24 (2005-2006) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, og fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, viser til at bakgrunnen for forslaget om å øke underholdskravet og presisere regelverket, er for det første et ønske om en tettere og bedre integreringsprosess for herboende, men også for hele familien etter at gjenforeningen har funnet sted. Det bør være en hovedmålsetting at personer som kommer hit gjennom familieinnvandring enten skal kunne forsørge seg selv, bli forsørget av herboende referanse eller gjennom en kombinasjon av disse. Disse medlemmer mener at det ikke er ønskelig at familieinnvandrere skal bli forsørget av det norske samfunnet. I tillegg vil en endring i dette regelverket kunne bidra til bekjempelse av tvangsekteskap og proformaekteskap/partnerskap. Det vises i brev fra statsråden til at endringer i underholdskravet bør ses i sammenheng med behandlingen av ny utlendingslov. Disse medlemmer viser til at dette virker noe underlig all den tid saksbehandlingen og høringen for denne endringen allerede er gjennomført og avveininger er foretatt. Disse medlemmer vil påpeke at så lenge forslaget ligger klart, skulle det ikke være nødvendig å vente frem til behandling av ny utlendingslov for å innføre disse helt nødvendige endringene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også i Dokument nr. 8:25 (2005-2006), som er fremmet av representantene fra Fremskrittspartiet, bes om å innføre skjerpede krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening. Disse medlemmer vil derfor fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig iverksette strengere underholdskrav med basis i gjennomført høring vedrørende endringer i § 19, § 24 og § 25 i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Stortinget ber Regjeringen snarest mulig iverksette strengere underholdskrav med basis i gjennomført høring vedrørende endringer i § 19, § 24 og § 25 i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028.

Komiteens tilråding

Komiteenhar ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:24 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Kari Lise Holmberg og Bent Høie om iverksettelse av strengere underholdsbidrag ved familiegjenforening - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 22. februar 2006

Dokument nr. 8:24 (2005-2006) - Forslag fra stortingsrepresentantene Kari lise Holmberg og Bent Høie om iverksettelse av strengere underholdsbidrag ved familiegjenforening

Jeg viser til brev fra Kommunal- og forvaltningskomiteen og Dok. nr. 8:24 (2005-2006) med forslag fra stortingsrepresentantene Kari Lise Holmberg og Bent Høie.

"Stortinget ber Regjeringen iverksette strengere underholdskrav med basis i gjennomført høring vedrørende endringer i §§ 19,24 og 251 utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028, snarest mulig."

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden med forslag til ny utlendingslov med bakgrunn i NOU 2004:20 Ny utlendingslov. Her vil alle sider ved utlendingslovgivningen behandles og vurderes. I en slik prosess er det viktig å se helheten i regelverket og sammenhenger mellom ulike forslag.

Når det gjelder forskriftsendringene vedrørende underholdskravet som har vært på høring, ser jeg det som mest hensiktsmessig at den videre vurdering av disse skjer i forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov. Dette gjelder blant annet spørsmål om underholdskravets størrelse, grunnlag og hvilke grupper som bør omfattes av et underholdskrav. Det er viktig at hele familieinnvandringspolitikken sees på som en helhet, og reglene om underholdskravet er en sentral del av denne politikken. I stedet for å foreta endringer i det eksisterende regelverket ser jeg det derfor som formålstjenlig å avvente den helhetlige vurderingen som vil bli gjort i forbindelse arbeidet med ny utlendingslov.

Jeg finner det på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på enkelthetene i de forslagene som tidligere har vært på høring, og som stortingsrepresentantene Holmberg og Høie viser til.